NO152175B - Fremgangsmaate for fremstilling av et antioksydantholdig kondensat og anvendelse av kondensatet for beskyttelse av matvarer og kosmetiske produkter mot oksydasjon - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved impregnering av trevirke.

Foreliggende oppfinnelse angår behandling av trevirke som f. eks. skurlast,

finér, kryssfinér og lamelltre med finér av

forskjellige treslag.

Det er fra svensk patent nr. 157 302

kjent å behandle forskjellige slags trevirker

med oppløsninger, dispersjoner eller emul-sjoner av insektiside eller fungiside midler,

hvilke behandlingskomposisjoner tilsettes

mindre mengder av en polyalkylenglykol

eller lavere alkyletere derav. Den indu-strielle anvendelsen av polyalkylenglykoler

på dette vis har imidlertid vært meget begrenset, dels på grunn av disse forbindelsers

høye pris, dels på grunn av at metodikken

ved deres anvending i alminnelighet ikke

kunne tilpasses i industriell skala.

Det har imidlertid nu overraskende

vist seg at man både med god økonomi og

med tidligere uforutsette praktiske fordeler i industriell målestokk, kan anvende

polyalkoholer og derivater derav for behandling av forskjellig slags trevirke, om

man går frem ifølge foreliggende oppfinnelse.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for behandling av trevirke, som f. eks.

skurlast, kryssfinér, lamelltre, med polyalkoholer eller derivater herav hvorved trevirket tilføres en flytende mono- eller polyalkylenglykol eller et derivat herav eller

en blanding av nevnte forbindelser og deretter tørkes, og fremgangsmåten er karakterisert ved at det anvendes et mono- eller

polyalkylenglykol som foreligger i en konsentrasjon på minst 50 pst., fortrinnsvis

90—100 pst.

Hensiktsmessige trevirker for behandling ifølge oppfinnelsen er skurlast av forskjellige slag av forskjellige treslag som f. eks. furu, gran, bjørk, ask, ek, bøk, poppel og edeltre som f. eks. mahogni, oregon, pine, teak etc, samt finér, kryssfinér og lamelltre av nevnte treslag.

Ved behandling av saget trevirke ved tilførsel til trevirkets overflate av små mengder av en utspedd eller konsentrert oppløsning av en polyalkohol fulgt av en tørkning ifølge oppfinnelsen oppnås et be-merkelsesverdig økt materialvolum ved at en slik behandling reduserer vedsubstan-sens krympning under tørkningen. En annen fordelaktig virkning som samtidig oppnås er at sprekkdannelsestendensen under tørkningen minsker kraftig. Årsaken til at en så påtagelig virkning kan oppnås kun gjennom en overflatebehandling av trevirket er ikke fullt utredet, men det kan ha forbindelse med at fuktigheten hos nysaget trevirke forekommer dels bundet i celleveggene og dels fri i cellehulningene. Når trevirket tørker, forsvinner først vannet i cellehulningene (lumen) og derved oppstår det ingen krympning. Når fuktighetsgraden under tørkningsprosessen er gått ned til 25—30 pst. finnes det kun bundet vann igjen, men fibrene er fortsatt mettet med vann — det såkalte fibermettnings-punktet.

Når tørkningen fortsetter under fiber-mettningspunktet. påvirkes celleveggene og trevirket begynner å krympe. Ved industriell tørkning av trevirket kommer vanligvis fuktighetsgraden i de ytre regioner til å ligge betydelig under fibermettepunktet, mens trevirkets indre regioner har en betydelig høyere fuktighetsgrad. Allerede på et tidlig trinn av tørkningsprosessen kan trevirket på ytterflaten virke bortimot fer-digtørket da fordunstningen fra overflaten hele tiden skjer i et raskere tempo enn væs-kediffusjonen fra vedens indre. Derved forsvinner de ytre' cellers hydratvann, ytterpartiene krymper og de spenninger som da oppstår forårsaker en begynnende sprekkdanning. Hvis imidlertid trevirkets overflater behandles ifølge oppfinnelsen med en polyalkohol i meget høy konsentrasjon, 50 pst. og derover, frigjøres samtidig en del av det i treet bundne vann og dette fordunster deretter betydelig hurti-gere under tørkningsprosessen enn om pro-duktet ikke var blitt behandlet på dette vis. Samtidig forblir ytterpartiene svellte og de spenninger som ellers ville opptre, uteblir og tendensen til sprekkdanning elimineres. Ettersom yttercellenes hydratvann erstattes med polyalkohol eller derivater derav, som virker svellende på celle-vevet og som ikke fordunster under den efterfølgende tørkningsprosess, minskes trevirkets krympningstilbøyeligheter i meget stor grad, først og fremst tangential- og radialkrympningen. Størrelsen av krympningsreduksjonen beror blant annet på tre-virkedimensjonen, forholdet mellom yte og malm i trevirket, trevirkets kvalitet, tørk-ningsmåten, anvendt mengde behandlingsvæske pr. overflateenhet, påføringsmeto-den for behandlingsvæsken samt dennes sammensetning, temperatur og konsentrasjon. Under gunstige forhold er det ved behandling av saget trevirke hittil opp-nådd så stor reduksjon av volumkrympnin-gen som opptil 12 pst. ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Ettersom fordunstningen av vann ved treets normale tørkning skjer fra overflaten, må fuk-tighetsinnholdet i de indre deler passere gjennom cellevevene til det når overflaten og kan gå over til den omgivende atmo-sfære. Foråt det skal kunne oppstå noen bevegelse av vannet i trevirket, må det alltid være tilstede en forskjell mellom fuktighetsgraden eller temperaturen i de forskjellige soner i treet, dvs. foråt tørkning skal kunne skje må alltid overflaten normalt være tørrere enn de indre deler. Ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir det imidlertid mulig å gjennomføre tørkningsprosessen slik at de indre deler av treet tørker først og de ytre deler sist uten

■noen forlengning av tørketiden eller for-andring av tørkeprosessen forøvrig. Dette muliggjør en eliminering eller en kraftig

ireduksjon av sprekkdannelsen endog ved nedtørkning til slike ekstremt lave fuktig-hetsgrader i trevirket, som kan komme på tale ved f. eks. tørkning av trevirket for møbelfremstilling eller andre spesielle an-vendelsesområder. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen medfører endog en minsket tendens for i treet forefinnende kvae å vandre opp til overflaten under tørkningen. Trevirket som behandles ifølge oppfinnelsen fremviser derfor — endog ved tørkning ved høye temperaturer — en hvitere overflate enn ubehandlet trevirke, som er blitt tørket under forøvrig like forhold.

Ved behandling av finér, kryssfinér (plywood) og lamelltre etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen oppnås det like-artede virkninger. Kryssfinér er et trepro-dukt av høy kvalitet, som i sitt foredlede sjikt bibeholder treets naturlige struktur og utseende og har på grunn av dette funnet en mangesidig anvendelse. Råvarene til kryssfinér utgjøres av utvalgt grovt tøm-mer som etter eventuell mykgj øring og kapning vanligvis bearbeides til finér av ønsket tykkelse som kan variere fra 0,5 opptil flere mm. Avhengig av fremstillings-måten skjelner man mellom saget, knivskåret eller skrellet finér. Saget finér fram-stilles fra treblokker ved hjelp av spesial-sager og tykkelsen av denne finér varierer i alminnelighet mellom 1 og 3 mm. Snittet hos dette slag finér utgjøres enten av tangentialsnitt eller et midtsnitt og ved fram-stillingen oppdeles stammen sjiktvis i ønsket tykkelse. Ved framstilling av knivskåret finér må den barkede trestammen (kubben) mykgjøres, hvoretter den skjæres ma-skinelt i sjikt med en tykkelse av 0,5 til 2 mm. Snittet utgjør også ved denne framstillingsmåte et tangentialsnitt eller midtsnitt. Ved skrelling av finér, som er den vanligste framstillingsmåte, anvendes mykgj ort, ferskt trevirke. Kubben avskalles i omfangsretningen utenifra og innad i et kontinuerlig band. Tykkelsen av denne slags finér går vanligvis opp til 1 til 4 mm og den anvendes hovedsakelig for framstilling av kryssfinér og lamelltre. Kryssfinér er bygget opp av et odde antall sjikt av enkelt finér som sammenlimes slik at hvert finérark ligger med sin fiberretning vinkelrett mot det eller de hosliggende ark. På grunn av dette blir krysfinér mindre følsomt for krympning eller svelling enn vanlig tre. Et med kryssfinér beslektet produkt er lamelltre, hvilket skiller seg fra kryssfinér ved at det har et mellomsjikt, oppbygd av staver eller smale bord, som er forsynt med et antall sagkutt. På mellomsjiktet limes kontrafinér på begge sider og dette kan i visse tilfeller forsynes med et ekstra lag av ytterfinér. Fuktighetsgraden i råfinér som kommer direkte fra finérskrellemaski-nen går i alminnelighet opptil 60—120 pst., og i visse tilfeller enda mer. Innen råfiné-ren kan nyttes for sammenlimning til kryssfinér eller lamelltre, må den derfor tørkes. Tørkningen kan enten skje perio-disk i tørkekammeret eller kontinuerlig i rulltørker. Under tørkeprosessen krymper treet, ettersom det opprinnelig inneholder store mengder vann dels i bundet form i celleveggene, dels i fri form i cellehulningene. Når trevirket tørkes forsvinner først det vann som finnes i cellehulningene hvorved det ikke oppstår noen krympning. Først når vannet i celleveggene begynner å for-dunste, inntrer krympningen. Etter tørk-ningen har finéren i alminnelighet en fuktighetsgrad av 4—8 pst., og på grunn av dette finner en betydelig krympning sted, som blandt annet varierer med den opprin-nelige fuktighetsgrad og treslag. Krympningen i stammens lengderetning som er den minste kan gå opp til ca. 0,1—0,3 pst. radialkrympningen til 4—8 pst. og tangentialkrympningen til 5—12 pst. Hvis fuktig-hetsavgivningen fra finéret skjer altfor hurtig eller med forskjellig hastighet i de forskjellige deler av finérplaten, forårsaker volumendringene sterke spenninger, som gjør at finéren slår seg, vrir seg og blir skjev. Herved kan det også framkomme sprekker. Den måte tørkningen blir gjen-nomført på er derfor av stor betydning for finérens kvalitet. Denne gjennomføres vanligvis i kontinuerlig virkende tørkemaski-ner, hvorved finéren transporteres på med-bringere, ruller eller endeløse bånd og mø-ter varm luft i motstrøm. I tørkningens slutt-trinn passerer finéren vanligvis en kjøleseksjon. En bakdel ved den konvensjonelle tørkningsframgangsmåte er at tør-ketiden blir forholdsvis lang og at tørk-ningsanlegget er meget plasskrevende. Årsaken til den lange tørketiden er først og fremst den dårlige varmeoverføringen fra tørkeluften til finéren. Ved en inngående lufttemperatur av 100 til 150°C går tørke-tiden for 1,6 mm tykk finér vanligvis opp til 10—15 minutter og med tykkere finér må det nyttes en vesentlig lengere tørketid. For en 2,6 mm finér går tørketiden således opp til 15—25 minutter. En annen bakdel ved den konvensjonelle tørkeframgangs-måten er at den rå finér må klippes til ark allerede før tørkningen, kvalitetssorteres og legges opp på forskjellige lastpaller før den kan innføres i det kontinuerlige tørk-ningsanlegget. Finéren tørkes altså etter klipningen, hvorved det oppstår vanskelig-heter ved å oppnå konstante arkdimensjo-ner på grunn av variasjoner i krympningen som foranlediges av forholdene mellom yte og malm i finéren. De klipte arkene opp-viser ofte en betydelig skjørhet som forårsaker problemer ved transporten før tørk-ningen. Ovennevnte bakdeler kan minskes eller elimineres ved hjelp av framgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvilken med-fører en betydelig forbedret varmeoverfø-ring mellom behandlingsvæsken og treet, hvorved det oppnås en vesentlig kortere tørketid i tørkekammere eller rulletørker. Ettersom det ofte er tørkningsavdelingen som utgjør flaskehalsen i en finérfabrikk, kan man ved hjelp av framgangsmåten ifølge oppfinnelsen oppnå en betydelig pro-duksj onsøkning. Alternativt kan man senke tørketemperaturen og bibeholde den opp-rinnelige tørketiden, hvorved finéren utset-tes for en mindre skadelig tørkning og det ferdige produkt får en høyere kvalitet.

Framgangsmåten ifølge oppfinnelsen tillater endog anvendelse av vesentlig enk-lere apparatur enn ved den vanlige fram-gangsmåte. En av de mest betydelig fordeler ved foreliggende oppfinnelse er dessuten at finéren kan klippes til ark først etterat tørkningen har funnet sted, hvorved det oppnås konstante dimensjoner på arkene. Den eventuelle krympningen har foregått før klipningen. Resultatet fra forskjellige prøver viser at krympningen hos finér minsker betydelig ved anvendelse av framgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Eksempel-vis kan tangentialkrympningen reduseres fra 10—12 pst. ved tidligere kjente metoder og helt ned til 2—6 pst. Tilsvarende høy reduksjon oppnås endog med hensyn til radialkrympningen. Ved en flerskrittsbehand-ling med polyalkohol kan tangentialkrympningen til og med minskes ennu mer. Den oppnådde reduksjon i krympning gir altså en påtagelig økt produksjonskapasitet. U-tørket finér, som behandlet ifølge oppfinnelsen, oppnår dessuten økt holdbarhet og elastisitet samtidig som sprekkdannelsen, som er spesielt til besvær når det gjelder furufinér, praktisk talt blir eliminert, Når det gjelder finér av edeltre fra subtropiske og tropiske land er en høy holdbarhet av spesiell betydning for finérens kvalitet ved den etterfølgende fabrikkmessige anvendelsen. Ytterligere en fordel ved framgangsmåten ifølge oppfinnelsen er at det behandlede trevirket oppnår en viss motstands-kraft mot angrep av mikroorganismer ved behandlingen, slik at det ikke er nødvendig som f. eks. ved den tidligere nevnte behandling med lavkonsentrert polyalkylenglykol å tilsette konserveringsmiddel. Den ifølge oppfinnelsen tilsatte polyalkoholkomponent virker i den ifølge oppfinnelsen anvendte konsentrasjon, tilstrekkelig konserverende i den periode da muligheter for muggdan-nelse foreligger. Selv om den utørkede finér noen gang må lagres ett eller flere døgn innen tørkning skjer, oppstår det normalt ingen angrep av mikroorganismer. På ubehandlet finér derimot som er lagret på tilsvarende vis, har begynnende soppdannel-ser kunnet påvises.

Den ifølge oppfinnelsen anvendte polyalkohol tilhører fortrinnsvis den gruppe som utgjøres av etylenglykol, dietyliengly-kol, polyetylenglykoler av den alminnelige formelen:

propylenglykol, dipropylenglykol og poly-propylenglykoler og også slike derivater av polyalkoholer som polyalkoholetrer, polyalkoholestrer, polyalkoholeterestrer kan med fordel anvendes. Hensiktsmessige polyalkoholetrer er polyalkoholalkyletrer av alifatiske eller aromatiske alkoholer som polyetylenglykolmonometyleter, dietylen-glykolmonoetyleter, dietylenglykolmonobu-tyleter, polyetylenglykolmonooktylfenol-eter, eller tilsvarende dinonylfenoleter. Hensiktsmessige polyalkoholestrer er di-etylenglykolacetat, polyetylenglykolmono-etyleteracetat, etylenglykolmonoacetat, di-etylenglykolmonostearat, polyetylenglykol-2-etylheksanoat. Hensiktsmessige polyalkoholeterestrer er etylenglykolmonoetylen-eteracetat og polyetylenglykolmonoetyleter-oleat. Av polyetylenglykoler og polypropy-lenglykoler er slike med molekylvekter mel-200 og 1000 spesielt hensiktsmessige.

Det er ved framgangsmåten ifølge oppfinnelsen givetvis også om mulig å anvende blandinger av to eller flere av de ovennevnte forbindelser. Spesielt hensiktsmessig kan det i spesielle tilfeller være å ut-føre behandlingen med to eller flere polyalkoholer eller polyalkoholalkyletrer av forskjellig polymerisasjonsgrad hvor i gjennom man kan kombinere en varmestabili-serende virkning med en overflateaktiv effekt.

Den ifølge fremgangsmåten anvendte flytende polyalkohol må foreligge i konsentrert form for at den ønskede effekt skal oppnås. Utspeing med et organisk oppløsnings- eller utspeingsmiddel eller vann kan imidlertid gjøres for ved behov å oppnå bedre inntrengning i treet og for å stabilisere fibervevet eller å senke kost-nadene ved behandlingen, men konsentra-sjonen av polyalkohol bør aldri ligge under 50 pst. i behandlingsvæsken, fortrinnsvis ved 90—100 pst. Hensiktmessige oppløs-nings- eller utspeingsmidler som kan anvendes på dette vis er foruten vann alifatiske eller aromatiske alkoholer, estrer, etrer og ketoner, petroleumhydrokarboner, klorhydrokarboner og terpener. Den behandlingsvæske som kommer til anvendelse i hvert spesielt tilfelle skal ha for behandlingen hensiktsmessige fysikalske data. Ifall all væsken skal føres vekk fra treet etter behandlingen, er det en fordel om den anvendte behandlingsvæskes kokepunkt er lav. Behandlingsvæsken bør i et slikt tilfelle ha et kokepunkt ved 30—110°C samt et fordampningstrykk på 20—400 mm Hg ved 20°C. Skal behandlingsvæsken helt eller delvis være igjen i fibrene etter av-vanningen, hvilket i visse tilfeller kan være ønskelig, er det en fordel om kokepunktet er høyt og fordampningstrykket lavt eller helst lik null. Behandlingsvæsken bør i dette tilfelle hensiktsmessig ha et kokepunkt på over 200°C ved 760 mm Hg og et fordampningstrykk på 0—25 mm Hg ved 105°C. I det tilfelle en lavtkokende behandlingsvæske anvendes, er det en fordel om denne sammen med vann gir en konstant kokende (azeotropisk) blanding. Ved høyt-kokende behandlingsvæsker er det i visse tilfeller en fordel om væsken er hygrosko-pisk og blandbar med vann i alle forhold, på grunn av at væsken da lettere trenger inn i treet og trenger ut vannet.

Den ved fremgangsmåten anvendte temperatur på behandlingsvæsken kan være 0—100°C ved behandling med lavtkokende behandlingsvæsker, men ved anvendelse av væsker med høyere kokepunk-ter kan det være hensiktsmessig å anvende en temperatur mellom 100—200°C. Det er også selvsagt mulig ved f. eks. behandling av skurlast å påføre behandlingsvæsken ved en temperatur som tilsvarer den aktuelle lufttemperatur. Ved behandling av finér kan arkene hvis det anvendes lavtkokende behandlingsvæske, legges vekk for tørkning uten videre forholdsregler.

Påføringen av polyalkohol eller den polyalkohol inneholdende behandlingsvæske kan skje ved hjelp av forskjellige metoder, f. eks. dypping for hånd eller på mekanisk vei, maskinell sprøytning eller bestrykning eller pålegning ved hjelp av såkalt «ridåmaskin» eller ved hjelp av valser. Den mest hensiktsmessige fremgangsmåte er antageligvis kontinuerlig og automatisk behandling av trevirket eller finéren under transport fra sag eller skrel-leavdelingen til tørkeavdelingen på det vis som er beskrevet ovenfor.

Etter behandling med polyalkohol men før tørkningen kan det i visse tilfeller være ønskelig å føre vekk eventuell igjenværen-de væske ved en avpresning av denne mellom valser.

I forbindelse med impregnering med polyalkohol kan det være fordelaktig å kombinere denne med en behandling med en oppløsning av et vannoppløselig poly-sakkarid eller et derivat derav på samme eller et derpå følgende tidspunkt. Som eksempel på hensiktsmessige polysakka-rider kan nevnes celluloseetrer som f. eks. etylhydroksyetylcellulose, metylhydroksy-etylcellulose, metylcellulose, hydroksyetylcellulose, karboksymetylcellulose, cellulo-seestrer som f. eks. cellulosesulfat samt sukkerarter eller derivater derav som gly-kose, sucrose, mannitol, sorbitol, melasse, stivelse og dekstrin. Man oppnår da et enda tettere yttersjikt, slik at man ved en etterfølgende overflatebehandling kan oppnå innsparinger i farge eller lakk.

De ifølge oppfinnelsen anvendte be-handlingsmidler virker i en del tilfeller i seg selv nedsettende på overflatespennin-gen hos vannoppløsninger av stoffene, men de kan også kombineres med tilsetninger av kjente overflateaktive, jonaktive eller non-jonaktive stoffer, som f. eks. salter av fettsyrer og organiske eller uorganiske baser, alkylarylsulfonat, alkylsulfat, fettalkohol-sulfonat, polyglykoletrer av alifatiske eller aromatiske alkoholer eller kondensasjons-produkter av alkylenoksyder med fettsyrer som f. eks. tallfettsyre eller laurinsyre.

Til behandlingsvæsken eller separat kan det også tilsettes andre hensiktsmessige tilsetninger som insektisider, fungisi-der eller flammehindrende midler i opp-løsnings, emulsjons eller dispersjonsform.

Oppfinnelsen skal belyses ved følgen-de utførelseseksempel:

Eksempel 1.

To nysagde furuplanker i dimensjon 1" x 6" nedenunder betegnet som A resp. B deles opp hver for seg i åtte like lengder på 350 mm. 7 av disse prøvestykker fra hver planke overflatebehandles ved 30 minut-ters neddypning i forskjellige behandlingsvæsker ifølge nedenstående tabell 1. Væs-keoverskuddet avpresses fra overflaten av prøvestykkene som deretter ovntørkes sammen med ubehandlede prøvestykker fra hver planke. Tørkningen av samtlige prø-vestykker utføres på samme tid og under identisk like forhold ifølge følgende tørke-skjema:

Lengde, bredde og tykkelse måles nøy-aktig for hvert prøvestykke før og etter tørkningen. Differansen i lengdekrymp-ning mellom behandlede og ubehandlede prøvestykker var ubetydelig, mens derimot kunne en betydelig redusert bredde og tykkelseskrympning noteres hos de behandlede prøvestykker sammenlignet med de ubehandlede. Sprekkdannelsen hos samtlige behandlede prøvestykker var ingen eller ubetydelig sammenlignet med den hos de ubehandlede.

Gjennomsnittlig krymping:

Behandlet prøvestykke: 65 cm<3> — 5,3 %

Ubehandlet » 128 » =10,6 %

Reduksjonen av krympningen ved behandlingen = 50 %.

Gjennomsnittlig volumgevinst ved tørkning av behandlede prøvestykker sammenlignet med ubehandlede = 72 . 100 = 6,7 %

1080

Eksempel 3.

10 utørkede kvadratiske furufinérark

med tykkelse på 1,6 mm og en bredde på 1465 mm impregneres ved dypning i 100 pst. polyetylenglykol med molekylvekt 400 ved en temperatur av +20°C. Finérarkenes vekt før impregneringen var i gjennomsnitt 3450 g og etter impregneringen 3690 g. Forbrukt mengde polyetylenglykol utgjorde i gjennomsnitt 240 g pr. ark. Under tørk-ningen redusertes bredden til 1402 mm. Breddekrymipningen ble følgelig 58 mm eller 4,0 pst.

Samtidig med de impregnerte ark ble

det tørket 10 uimpregnerte ark av samme dimensjon og kvalitet. Disse finérarks ekstra bredde utgjorde i gjennomsnitt 1465 mm. Under tørkningen redusertes bredden til 1361 mm. Breddekrympningen ble føl-gelig 104 mm eller 7,1 pst.

Hos de med polyetylenglykol impregnerte finérark ble altså breddekrympnin-

gen (tangentialkrympningen) redusert med 44 pst.

Impregnerte og uimpregnerte finérark ifølge eksemplet anvendes som ytterfinér ved fremstilling av 12 mm plywood. Den plywood hvor ytterfinéren var impregnert med polyetylenglykol hadde en bedre dimensjonsstabilitet og en betydelig mindre tendens til overflatesprekker sammenlignet med den plywood der ytterfinéren ikke var impregnert.

Eksempel 4.

Nyskrellet furufinér i størrelsen 1000 x 1000 x 1,6 mm ble impregnert ved dypning i 100 pst. polyetylenglykol ved en temperatur av +75°C. Ved impregneringen ble det anvendt polyetylenglykol av følgende molekylvekter: 200-400-600-1000-1500 og 4000. Impregneringstiden gikk opp til 1 minutt og derved tok finérarkene i gjennomsnitt opp 21 pst. polyetylenglykol be-regnet på finérens tørrvekt. Under forøvrig like betingelser ble det utført tørkeprøver på tilsvarende finér som ikke var impregnert med polyetylenglykol (O-prøvestykke). Resultatene fremgår av tabell III og IV.

Eksempel 5.

Nyskrelte furu- resp. bjerkefinér med dimensjon 305 x 1000 x 1,6 mm ble impregnert ved neddypning i 1 minutt i en 50 pst. vannoppløsning av etylenglykol. Deretter ble finéren tørket til en fuktighetsgrad av 6 pst. Følgende serier av finérark av samme kvalitet ble tørket samtidig og under like betingelser samt sammenlignet i krympningshenseende.

A. Impregnert ved 50 pst. etylenglykol ved en temperatur på 27°C.

B. Impregnert ved 50 pst. etylenglykol ved en temperatur på 75°C. C. Ikke impregnerte sammenligningsark.

Resultatene fremgår av tabell V.

Eksempel 6.

Nyskrellede ark av furu- resp. bjerkefinér av dimensjonen 305 x 1000 x 1,6 mm ble impregnert ved neddypning i 1 minutt i en 50 pst.-ig vannoppløsning av etylen-glykolmonoetyleter (etyldiglykol). Deretter ble arkene tørket til en fuktighetsgrad av ca. 6 pst. Følgende serier av finérark av samme kvalitet ble tørket samtidig og under like betingelser for deretter å bli sammenlignet med hensyn til krympning. A. 50 pst. etyldiglykol ved temperatur 27°C. B. 50 pst. etyldiglykol ved temperatur 75°C. C. Ikke impregnert sammenligningsark.

Resultatene fremgår av tabell VI.

Eksempel 7.

Nyskrellet bjerkefinér i størrelsen 305 x 1000 x 1,6 mm ble impregnert ved dypning enten i 100 pst.-ig polyetylenglykol med molekylvekt 400 (MODO-PEG 400 fra Mo och Domsjo AB) eller i vannoppløsning av samme polyetylenglykol med forskjellige konsentrasjoner eller også i rent vann. Sammenligningsprøver uten behandling i noen impregneringsvæsker ble også utført. Impregneringstiden var i samtlige tilfelle begrenset til 5 minutter. Deretter ble samtlige ark tørket under like forhold.

Resultatene fremgår av tabell VII.

Eksempel 8.

Nyskrelt bjerkefinér i størrelse 305 x 1000 x 1,6 mm ble impregnert ved dypning ved en temperatur av 100°C i 100 pst.-ig polyetylenglykol med molekylvekt 400 (MODO-PEG fra Mo och Domsjo AB). Ved dette utførelseseksemplet ble impregneringstiden variert fra 1 minutt opptil 5 minutter. Som det fremgår av tabell VIII er impregneringstidens lengde innen denne ramme uten større betydning for krympningsreduksjonen når 100 pst.-ig polyetylenglykol 400 anvendes som impreg-neringsvæske ved 100°C.

Eksempel 9.

Furufinér av dimensjonen 305 x 1000 x 1,6 mm anvendt som ytterfinér til lamelltre med tykkelse av 1,6 mm ble impregnert ved dypning i en blanding av polyetylenglykol med molekylvekt 400 (MODO-PEG 400) og polyetylenglykol med molekylvekt 1500 (MODO-PEG 1500). Impregneringen ble utført ved dypning i 1 minutt ved 75°C. Den mengde polyetylenglykol som ble opp-tatt i trefibrene varierte kun ubetydelig fra det ene til det andre prøvestykket. Tørkningen ble utført ved 100°C i 5 timer og samtidig med de impregnerte finérarkene ble finérark av samme kvalitet som ikke var impregnert tørket under identisk like forhold.

Resultatene fremgår av tabell IX.

Lamelltre som tilvirkes av ifølge eksemplet impregnert ytterfinér viser en øket

dimensjonsstabilitet og minsket tendens til sprekkdannelse enn lamelltre som blir tilvirket av tilsvarende ubehandlede sam-menligningsprøver.

Eksempel 10.

Nyskrelte furufinér ble impregnert ved en temperatur på 50°C med en 50 pst.-ig vannoppløsning av polyetylenglykol med molekylvekt 400 (MODO-PEG 400) hvori det inngikk: A. 1 pst. hydroksyetylcellulose (Cellosize WP-09 fremstilt av Union Carbide

Corp.).

B. 1 pst. etyl-hydroksyetylcellulose (Mo-docell E 20 fremstilt av Mo och Domsjo AB).

Som resultat ble det konstatert at

nærvær av 1 pst. celluloseeter i impreg-neringsvæsken ikke påvirket den krymp-ningsreduksjon som impregneringen med polyalkohol tilveiebrakte. Som en forbedret effekt ble det iakttatt en forbedret lim-overføring og en sammenklistring av de sprekker som normalt kan oppstå ved skrelling av furufinér.

Eksempel 11.

Ark av furufinér ble behandlet ved en

dypning i 80 pst.-ig vannoppløsning av polyetylenglykol 400 ved 10°C i 4 minutter. Overskudd av behandlingsvæsken ble avpresset, hvoretter arket ble ettertørket

i tørkeskap ved 110°C sammen med ark av samme kubbe, som ikke var behandlet med polyetylenglykol. Den tid som trengtes for at fuktighetskvotienten hos ikke behandlede ark skulle gå ned til 5 pst. utgjorde 22 minutter, mens den hos behand-

lede ark utgjorde 6 minutter. Den målte breddekrympning var 42 pst. mindre hos de behandlede ark enn ved de ubehand-

lede. De behandlede ark hadde i motset-

ning til de ubehandlede en meget jevn overflate uten tendens til kasting.

Eksempel 12.

Ark av furufinér ble neddyppet i en smelte av polyetylenglykol 1000 ved en temperatur på 125°C og i en tid på 5 minutter. Ved tørkning i kontinuerlig luft-tørker i henhold til tradisjonelle metoder skulle tørketiden ha vært ca. 15 minutter. Efter behandlingen ble overskuddet av polyetylenglykol presset av mellom valser og derefter ble finéren limt med karbamid-harpikslim som overflatefinér i 12 mm 5-lags-kryssfinér (5 x 2,6 mm;). Efter over-flatepussing ble overflaten behandlet med polyuretanlakk. Plywood fremstillet av denne overflatefinér hadde betydelig høye-

re kvalitet og dimensjonsstabilitet enn tilsvarende ikke polyetylenglykolbehand-

lede, på grunn av at fiberreisningen i over-flatefinéren ikke kunne forekomme. Over-flatefinéret er nemlig allerede svellet og kan ikke som ubehandlet finér oppta resp.

avgi fuktighet da det normale fuktighets-innhold i finéren er utbyttet med polyetylenglykol.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for behandling av trevirke, som f. eks. skurlast, kryssfinér, lamelltre, med polyalkoholer eller derivater herav hvorved trevirket tilføres en flytende mono- eller polyalkylenglykol eller et derivat herav eller en blanding av nevn

   te forbindelser og deretter tørkes, karakterisert ved at det anvendes et mono-eller polyalkylenglykol som foreligger i en konsentrasjon på minst 50 pst., fortrinnsvis 90—100 pst.