NO151910B - Fremgangsmaate og apparat for toerking av produkter, isaer korn eller stykkformede produkter - Google Patents

Fremgangsmaate og apparat for toerking av produkter, isaer korn eller stykkformede produkter Download PDF

Info

Publication number
NO151910B
NO151910B NO802680A NO802680A NO151910B NO 151910 B NO151910 B NO 151910B NO 802680 A NO802680 A NO 802680A NO 802680 A NO802680 A NO 802680A NO 151910 B NO151910 B NO 151910B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
drying
liquid
devices
contact
product
Prior art date
Application number
NO802680A
Other languages
English (en)
Other versions
NO151910C (no
NO802680L (no
Inventor
Laszlo Szuecs
Andras Horvath
Emod Sigmond
Imre Szabo
Verona Toth
Original Assignee
Energiagazdalkodasi Intezet
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Energiagazdalkodasi Intezet filed Critical Energiagazdalkodasi Intezet
Publication of NO802680L publication Critical patent/NO802680L/no
Publication of NO151910B publication Critical patent/NO151910B/no
Publication of NO151910C publication Critical patent/NO151910C/no

Links

Classifications

    • FMECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F24HEATING; RANGES; VENTILATING
    • F24FAIR-CONDITIONING; AIR-HUMIDIFICATION; VENTILATION; USE OF AIR CURRENTS FOR SCREENING
    • F24F3/00Air-conditioning systems in which conditioned primary air is supplied from one or more central stations to distributing units in the rooms or spaces where it may receive secondary treatment; Apparatus specially designed for such systems
    • F24F3/12Air-conditioning systems in which conditioned primary air is supplied from one or more central stations to distributing units in the rooms or spaces where it may receive secondary treatment; Apparatus specially designed for such systems characterised by the treatment of the air otherwise than by heating and cooling
    • F24F3/14Air-conditioning systems in which conditioned primary air is supplied from one or more central stations to distributing units in the rooms or spaces where it may receive secondary treatment; Apparatus specially designed for such systems characterised by the treatment of the air otherwise than by heating and cooling by humidification; by dehumidification
    • F24F3/1411Air-conditioning systems in which conditioned primary air is supplied from one or more central stations to distributing units in the rooms or spaces where it may receive secondary treatment; Apparatus specially designed for such systems characterised by the treatment of the air otherwise than by heating and cooling by humidification; by dehumidification by absorbing or adsorbing water, e.g. using an hygroscopic desiccant
    • F24F3/1417Air-conditioning systems in which conditioned primary air is supplied from one or more central stations to distributing units in the rooms or spaces where it may receive secondary treatment; Apparatus specially designed for such systems characterised by the treatment of the air otherwise than by heating and cooling by humidification; by dehumidification by absorbing or adsorbing water, e.g. using an hygroscopic desiccant with liquid hygroscopic desiccants
    • FMECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F26DRYING
    • F26BDRYING SOLID MATERIALS OR OBJECTS BY REMOVING LIQUID THEREFROM
    • F26B21/00Arrangements or duct systems, e.g. in combination with pallet boxes, for supplying and controlling air or gases for drying solid materials or objects
    • F26B21/02Circulating air or gases in closed cycles, e.g. wholly within the drying enclosure
    • FMECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F26DRYING
    • F26BDRYING SOLID MATERIALS OR OBJECTS BY REMOVING LIQUID THEREFROM
    • F26B21/00Arrangements or duct systems, e.g. in combination with pallet boxes, for supplying and controlling air or gases for drying solid materials or objects
    • F26B21/06Controlling, e.g. regulating, parameters of gas supply
    • F26B21/08Humidity
    • F26B21/083Humidity by using sorbent or hygroscopic materials, e.g. chemical substances, molecular sieves
    • FMECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F24HEATING; RANGES; VENTILATING
    • F24FAIR-CONDITIONING; AIR-HUMIDIFICATION; VENTILATION; USE OF AIR CURRENTS FOR SCREENING
    • F24F3/00Air-conditioning systems in which conditioned primary air is supplied from one or more central stations to distributing units in the rooms or spaces where it may receive secondary treatment; Apparatus specially designed for such systems
    • F24F3/12Air-conditioning systems in which conditioned primary air is supplied from one or more central stations to distributing units in the rooms or spaces where it may receive secondary treatment; Apparatus specially designed for such systems characterised by the treatment of the air otherwise than by heating and cooling
    • F24F3/14Air-conditioning systems in which conditioned primary air is supplied from one or more central stations to distributing units in the rooms or spaces where it may receive secondary treatment; Apparatus specially designed for such systems characterised by the treatment of the air otherwise than by heating and cooling by humidification; by dehumidification
    • F24F2003/144Air-conditioning systems in which conditioned primary air is supplied from one or more central stations to distributing units in the rooms or spaces where it may receive secondary treatment; Apparatus specially designed for such systems characterised by the treatment of the air otherwise than by heating and cooling by humidification; by dehumidification by dehumidification only

Landscapes

  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Mechanical Engineering (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Combustion & Propulsion (AREA)
  • Drying Of Solid Materials (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og et apparat for tørking av produkter, især korn eller stykkformede produkter. Under tørking av slike produkter blir produktene gjennomstrømmet av en tørkegass, hvis fuktighetsinnhold reduseres ved at den bringes i kontakt med et tørke-middel.
Det er kjent løsninger hvor tørkegassen sendes gjennom anordningen som inneholder produktene som skal tørkes ved hjelp av en vifte og hvor tørkegassen kommer i kontakt med produktene, trekker ut deres fuktighetsinnhold og deretter sendes gjennom en gassbehandlingsanordning i hvilken gassen kommer i kontakt med et adsorpsjonsmateriale og avgir sin fuktighet som den tidligere har opptatt. Som adsorpsjonsmateriale er det foreslått faste adsorpsjonsmaterialer (f.eks. geler og karbon) og tørke- (sorpsjons-) væsker (f. eks. vandig oppløsning av etylenglykol eller litiumklorid). Den kontinuerlige tørking av tørkegassen på denne måte gjør det mulig å benytte en lukket gasstrøm. En slik metode samt et slikt apparat er kjent fra US PS 3.257.737 hvor et fast adsorpsjonsmiddel benyttes og fra fransk PS 939.336 hvor det benyttes en tørkevæske.
Ved den kjente løsning hvor det tørkes med en tørkevæske, oppstår en vanskelighet, idet tørkegassen spesifikt kan trekke ut fem til ti ganger mindre fuktighet fra de produkter som skal tørkes enn ved tørking ifølge den vanlige metode, f.eks. ved oppvarming av gassen. Følgelig må det i tørke-apparatet som arbeider med en tørkevæske beveges fem til ti ganger større gassmengder av viftene enn ved bruk av den velkjente fremgangsmåte. Ved passende kjente metoder, og valg av lav gasshastighet, er det mulig å oppnå en lav grad av viftearbeid, men den store gassmengde og den lave hastighet krever gjerne et så stort fronttverrsnitt at det vanske-lig lar seg realisere rent teknisk eller bare kan realiseres med svært store omkostninger. En annen ulempe er at en vifte som kan føre et stort volum ved lavt trykktap har en langt lavere effektivitetsfaktor og er mer kostbar enn en
I
med samme teoretiske kraftinntak(som fører en lavere mengde mot større trykktap.
i
Det har vist seg at ovennevnte ulempe ifølge oppfinnelsen kan elimineres eller reduseres på'en slik måte at tørkegass-strømmen som kommer fra drivanordningen, f.eks. en vifte, tørkes av tørkevæsken og brukes til tørking av de produkter som skal tørkes ikke bare en, men;minst to eller flere ganger.
Oppfinnelsen går således ut på en 'fremgangsmåte for tørking av produkter, omfattende at en tørkegasstrøm bringes til å strømme slik at den passerer forbi det produkt som skal tørkes, at tørkegasstrømmen bringes i kontakt med en tørk-ende væske for fjerning av fuktighet fra gassen, og at den tørkende væske regenereres ved sirlkulering av minst en del av denne gjennom regenereringsinnrjetninger som fjerner fuktighet fra den, kjennetegnet ved at det produkt som skal tørkes anordnes i minst to produktdeler, at strømmen ledes slik at tørkegasstrømmen passerer de minst to produktdeler etter hverandre, og at det tilveiebringes den nevnte kontakt
i hver gang enten før tørkegasstrømmen passerer hver av de minst to produktdeler eller etter at tørkegasstrømmen har passert hver av de nevnte minst to!produktdeler.
i
i
I apparatet ifølge oppfinnelsen driver drivanordningen, f.eks. en vifte, et lavere gassvolum, f.eks. ved dobbelt tørking halvparten så mye gass, men med større trykktap, f.eks. dobbelt trykktap ved dobbelt tørking. Av denne grunn vil på den ene side passeringstverrsnittet, front-risset av apparatet bli mindre og p,å den annen side vil viften og apparatet bli mindre kostbare og følgelig lettere a realisere.
På grunn av den store gassmengde er' det fordelaktig å bruke den nye og økonomiske fremgangsmåte<for gassføring og behandling ifølge oppfinnelsen.
I
Ved kjente metoder ledes gassen gjennom kanaler fra tørke-rommet, hvor tørkegassen bringes i kontakt med de produkter som skal tørkes, til gassbehandleren, hvor den mottatte fuktighet avgis fra gassen ved at denne bringes i kontakt med tørkevæsken. Både kostnaden og strømningsmotstanden av disse kanaler kan gjøre bruken av denne tørkemetode uøkonomisk.
Ved et praktisk utførelseseksempel av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir gasstrømmen ledet mellom tørkevæsken og den hosliggende produktdel uten vesentlig endring av hastighet og med en retningsforandring på mindre enn 45°. Ved et annet utførelseseksempel blir gasstrømmen ledet mellom tørkevæsken og den hosliggende produktdel i det vesentlige uten endring av hastigheten og retningen. Tørkevæske-gassbehandleren og produktet som skal tørkes anbringes nær hverandre og på en slik måte at gasstrømmen under tørkingen utsettes for minst mulig hastighets- og retningsendring.
Ved løsningen ifølge oppfinnelsen er opprettelsen av kontakt mellom gasstrømmen og tørkevæsken gjennomført på en meget fordelaktig måte. Ved de kjente metoder ble tørkevæsken spredt i rommet for kontakt mellom gass og væske ved for-støvning eller spray, hvilket i de fleste tilfelle nødvendig-gjør bruk av drypp-separatorer etter kontakten. Dette vil på den ene side føre til geometriske vanskeligheter når det gjelder den nødvendige anbringelse av gass-kontaktrommet og produktene som skal tørkes nær hverandre og på den annen side medfører en slik løsning et merkbart trykktap. Ved forstøvning eller spray vil jetdyser, små spalter, smale åpninger benyttes, i hvilke tørkevæsken, som vanligvis er sterkt forurenset med støv og smuss fra produktene som skal tørkes, lett kan føre til tilstopping og beleggdannelse.
Disse vanskeligheter, som ved de kjente løsninger ofte har satt realiserbarheten av tørking med tørkevæske i fare, særlig ved produkter med større motstand, f.eks. korn hvor det kreves flere seriekoplede tørke- og gassbehandlings- enheter, kan ifølge oppfinnelsen elimineres på en slik måte at kontakten med tørkevæsken opprettes ved hjelp av minst ett væskelag som er anordnet i gasstrømmens bane. Det er meget hensiktsmessig å opprette:en væskefilm på væskefilmledende elementer for kontakt med væskelaget og å sende gasstrømmen mellom væskefilmlederelementene.
j
Opprettelsen av kontakt mellom tørkevæsken og gassen gjen-nomføres således med væske som strømmer som en film uten å spres ved forstøvning eller spraydannelse. Tørkevæsken transporteres gjennom minst en fialldemning på en skrådd, nedadrettet væskefordelingsflate uten trange spalter, jetdyser eller boringer. Fra væskefordelingsflaten leder
i
væskeledende elementer, f.eks. fibre, plater, mv., væsken som en film inn i den tverrgående gasstrøm.
I den tekniske litteratur og ved praktisk gjennomføring av tørking med en tørkevæske har det utviklet seg en fordom som går ut på at tørking med en tørkevæske er forbeholdt tørking av produktet med lav temperatur!. På grunn av denne fordom blir kondenseringsvarmen som oppstår i tørkevæsketørkere ved regenerering av tørkevæsken, ikke benyttet til økning av tørketemperaturen til den høyest tillatte temperatur, bestemt av egenskapene av de produkter isom skal tørkes, men blir brukt til andre formål, f.eks. ^ytterligere tørking. Ettersom gassenes fuktighetsuttrekningskapasitet avtar med redusert temperatur, vil ovennevnte løsning i mange tilfelle, særlig ved produkter med varmemotstand, f.eks. murstein, gjøre utgiftene ved tørkevæsketørking meget høye, sammenliknet med de tradisjonelle metoder. På grunnlag av denne erkjennelse er det hensiktsmessig å gjennomføre tørkingen ifølge oppfinnelsen med en gass med så høy temperatur som tillatt ut fra egenskapene av de produkter som i skal tørkes. Av denne grunn er det praktisk å varme opp tørkegassen med tørkevæsken under den gjensidige kontakt.
Regenereringen av tørkevæsken kan skje ved fordampning og
i
fordampningsvarmen blir i det minste delvis ledet tilbake
i
til væsken som skal regenereres. Fordampningsvarmen kan benyttes til koking eller oppvarming uten koking av den væske som skal regenereres. Den damp som oppstår under regenerering av tørkevæsken kan kondenseres av den innkommende tørkevæske som skal regenereres. Tørkevæsken som avkjøles under tørkingen kan være umiddelbart hensiktsmessig for dette, men kan også måtte avkjøles ytterligere først.
Det kan også være hensiktsmessig å gjennomføre avkjølingen
av tørkevæsken før regenerering som en funksjon av avkjølingen av væsken under tørkingen på en slik måte at væsken som skal regenereres har en på forhånd fastsatt temperatur.
Tørkemetoden ifølge oppfinnelsen kan også tillempes på en slik måte at produktene som skal tørkes anbringes i flere lag i tørkerommet, hvor produktene tørkes og de tørkede produkter til slutt tas ut av tørkekammeret. Det vil være fordelaktig å la produktene som skal tørkes bringes til å passere gjennom tørkekammeret på en intermitterende eller kontinuerlig måte. Dette kan ifølge oppfinnelsen gjennom-føres på en slik måte at produktene som skal tørkes blir sendt langs en tørkebane hvor gasstrømmen etter tur sendes gjennom minst to tørkeseksjoner.Tørkebanen krysser således tørkegasstrømmen minst to ganger og tørkesonene hører til samme bane. Denne utførelsesform er hensiktsmessig hvis det skal tørkes en mindre produktmengde på en lang bane eller hvis tørkegassen er luft og tørker under betingelser som likner omgivelsene.
Ved tørking av en større produktmengde, f.eks. matkorn, er det ifølge oppfinnelsen hensiktsmessig å transportere langs flere parallelle produktbaner, f.eks. vertikale kanaler. Dette kan gjennomføres på en slik måte ifølge oppfinnelsen
at produktene som skal tørkes, sendes langs minst to tørke-baner og at gasstrømmen suksessivt sendes gjennom de respektive tørkeseksjoner av tørkebanen. Dermed oppnås flere tørkebaner som krysser tørkegasstrømmen og tørkesonene hører til forskjellige baner. De to metoder for produktbevegelse kan selvsagt tillempes sammen i en tørker.
I
Det er til syvende og sist tørkevæsken som tørker og om ønsket, varmer opp produktene slik at det blir særlig viktig å oppnå innbyrdes motstrøm.<:>Idet både varmen og fuktigheten transporteres mellom produktene og tørkevæsken av tørkegassen og denne i sin tur vanligvis homogeniseres av drivanordningen, f.eks. viften, ifølge de kjente metoder som mellom produktene og tørkevæsken oppretter en gasstrøm som betraktes som en gasstrøm fra et termodynamisk synspunkt, eller i virkeligheten anbringer jen enkelt gasstrøm, er det umulig å oppnå motstrøm.
I mange tilfelle er det særdeles (fordelaktig å forandre hastigheten av tørking og oppvarming eller endog av temporær gjenavkjøling og gjenfukting under tørkeprosessen. Hvis det finnes en enkelt gasstrøm for tørking i hver tørkesone, kan dette ikke oppnås.
Ifølge oppfinnelsen kan de ovennevnte krav oppfylles i en utførelsesform av tørkemetoden, hvor tørkingen av produktene gjennomføres med minst to tørkegasstrømmer i et antall trinn som svarer til gasstrømmenes på |en slik måte at hver tørke-
i
gasstrøm sendes gjennom tørkesoher som hører til de respektive trinn. Motstrømmen kan hensiktsmessig oppnås på en slik måte at tørkegasstrømmen i de etter hverandre følgende trinn i bevegelsesretningen av produktene som skal tørkes, blir brakt i kontakt med mer og mer aktiv tørkevæske og at tørkevæskens kretsløp i de enkelte trinn er seriekoplet på en slik måte at tørkevæsken som skal regenereres blir ledet bort fra første trinn, sett i bevegelsesretningen av produktene som skal tørkes, og at den regenererte tørkevæske ledes tilbake til siste trinn.
i
l
Gasstrømmene som påføres produktene kan ifølge oppfinnelsen være et helt lukket system, idet dette i mange tilfelle er termodynamisk fordelaktig. Men det finnes tilfelle der tørkegassen er luft og der produktenes egenart krever en tørketemperatur som forutsetter påføring av tørkeluftpara-metere som likner omgivelsens. I slik tilfelle er det ikke spesielt fordelaktig, å ha en lukket tørkeluftstrøm, idet utgående luft kan erstattes utenfra. I andre tilfelle kan lukkede luftstrømmer være mer kostbare enn den energibe-sparelse som de kunne medføre på grunn av vanskeligheter i forbindelse med den geometriske anordning. Det er også mulig å la tørkegasstrømmen sirkulere bare delvis i et lukket kretsløp, idet en del av tørkegassen kontinuerlig må ledes bort og erstattes av fersk gass, slik at gassene som forlater produktene kan fjernes. I atter andre tilfelle kan det være nødvendig å lede noe gass til produktene for behandling av produktene (f.eks. desinfisering, preservering m.v.). Endelig kan det være hensiktsmessig, f.eks. i svært kaldt vær, å varme opp produktene med het røkgass som foreligger som avfall, foruten med tørkevæsken.
Av ovennevnte grunner kan også en utførelse være fordelaktig der de separate gasstrømmer ikke er helt isolert, men forbundet med hverandre og/eller med atmosfære eller med led-ningssystemet som tilfører og transporterer gass gjennom en gassledningsanordning, f.eks. en åpning, som er forsynt med en ventilklaff eller er hensiktsmessig kalibrert.
Det mest generelle anvendelsesområdet for foreliggende oppfinnelse er reduksjon av vanninnholdet i produkter hvor luft benyttes som tørkegass. I slike tilfelle er det meget fordelaktig å benytte vannoppløsning av kalsiumklorid som tørkevæske, fordi den er langt rimeligere enn den mer almin-nelig brukte litiumklorid. Oppfinnelsen er ikke begrenset til reduksjon av vanninnhold alene, men tørkemetoden ifølge oppfinnelsen kan også benyttes for reduksjon eller elimi-nering av f.eks. alkohol-fuktighetsinnhold med bensin som tørkemiddel. I dette tilfellet vil bruken av en lukket gasstrøm være nødvendig.
Oppfinnelsen vedrører videre et apparat for tørking av produkter, omfattende en innretning for å holde på det produkt som skal tørkes, en innretning for tilveiebringelse av kontakt mellom en tørkegasstrøm og en tørkende væske for fjern-
I
ing av fuktighet fra gassen, gasslede- og sirkuleringsinnretninger for å tilveiebringe minst jen tørkegasstrøm som strømmer gjennom holdeinnretningen dg kontaktinnretningen, regenereringsinnretninger for fjerning av fuktighet fra den tørkende væske, og væskesirkulerjingsinnretninger for sirkulering av minst en del av den tørkende væske gjennom nevnte regenereringsinnretning og kontaktinnretning kjennetegnet ved at holdeinnretningen innbefatter minst to tørke-seksjoner, at gassledeinnretningen er anordnet for å bevirke at tørkegasstrømmen strømmer langs en bane gjennom tørke-seksjonene suksessivt og at kontaktinnretningen omfatter minst to kontaktinnretninger med en jav de nevnte minst to kontaktinnretninger plassert enten før hver av tørkesek-sjonene langs nevnte bane for tørkegasstrømmen eller etter hver av de nevnte tørkeseksjoner langs nevnte bane for tørkegasstrømmen.
i
Fordelaktig kan strømningstverrsnittet for hver av de nevnte tørkeseksjoner og strømningstverrsnittet for den hosliggende kontaktinnretning være tilnærmet like.
Ved en foretrukken utførelsesform utgjøres nevnte gassledningsinnretning av en kanal for tørkegasstrømmen og at tørke-seksjonene og nevnte kontaktinnretning er plassert alternerende på etter hverandre følgende måtie i kanalen.
i
Ved en foretrukken utførelsesform danner gassledningsinnretningen en lukket, f.eks. ringformet,<1>kanal for tørkegass-strømmen, og at tørkeseksjonene og nevnte kontaktinnretninger er plassert alternerende i kanalen i det vesentlige i en rett vinkel til aksen for kanalen.
Fordelaktig kan nevnte gassledeinnretning danne en lukket kanal for tørkegasstrømmen og tørkeseksjonene og at kontaktinnretningene er plassert i nevnte kanal i minst to grupper og at hver av gruppene innbefatter tørkeseksjoner og kontaktinnretninger plassert alternerende etter hverandre følgende form.
Fordelaktig kan avstanden mellom hver av tørkeseksjonene
og hosliggende kontaktinnretning være mindre enn den hydrauliske diameter for kanalen for tørkegasstrømmen.
Ved en foretrukken utførelsesform omfatter holdeinnretningene minst en tørkebane for bevegelse av produktet som skal tørkes.
Ved en foretrukken utførelsesform omfatter holdeinnretningene . minst to tørkebaner, og at nevnte minst to tørkeseksjoner er plassert i forskjellige tørkebaner.
Fordelaktig er tørkeseksjonene dannet av produktledeinnretninger med gasspermeable vegger, og at hver av kontaktinnretningene er plassert mellom to produktledeinnretninger.
Ved en foretrukken utførelsesform omfatter apparatet flere tørkemoduler langs nevnte tørkebane, idet hver tørkemodul har sin egen gasslede- og sirkuleringsinnretning, sine egne tørkeseksjoner i nevnte tørkebaner og sine egne kontaktinnretninger plassert mellom nevnte egne tørkeseksjoner.
Fordelaktig kan hver av nevnte tørkemoduler ha sin egen
for tørkende væske beregnet sirkuleringsinnretning for nevnte egne kontaktinnretninger, og at væskesirkuleringsinnretningene for den første og den siste tørkemodul er forbundet til nevnte væskesirkuleringsinnretninger, og at væskesirkuleringsinnretningene til de andre tørkemoduler er forbundet til væskesirkuleringsinnretningene for begge de forutgående og følg-ende tørkemoduler.
Ved en foretrukken utførelsesform er tørkebanene vertikale. Fordelaktig er de vertikale tørkebaner dannet slik at produktet som skal tørkes beveges nedover av tyngdekraften.
Ved en foretrukken utførelsesform har tørkebanene transport-innretninger for bevegelse av det produkt som skal tørkes.
Ved en foreturkken utførelsesform omfatter holdeinnretningene en enkelt meanderformet tørkebané, hvorav deler utgjør nevnte minst to tørkeseksjoner.
Ved en foretrukken utf ørelsesf orjm er nevnte enkle tørkebane dannet av en transportør som beveger seg i tverrmotstrøm eller tverrlikestrøm med tørkegasstrømmen, og at kontaktinnretningene er plassert mellom seksjonene til transportøren, hvilke seksjoner er på tvers av bevegelsesretningen for tørkegasstrømmen.
Fordelaktig kan hver av kontaktinnretningene omfatte innretninger for tilveiebringelse av minst ett lag av tørkende væske.
Fordelaktig kan innretninger for tilveiebringelse av minst ett væskelag innbefatte en innretning for tilveiebringelse av minst en væskefilm.
Ved en foretrukken utførelsesform omfatter væskefilmdannelsesinnretningen en kanal for mottak og holding av innkommende tørkende væske, minst en falldemning for føring av den tørk-ende væske i filmform ut av kanalen, væskefordelingsinnretninger med minst en fordelingsflate forbundet med nevnte minst ene falldemning og vendende nedover, væskefilmledeelementer som er forbundet til ivæskefordelingsflaten, og en væskesamlekanal som er forbundet til væskefilmledeelementene.
i
i
Fordelaktig er nevnte væskefilmledeelementer anordnet i
minst et i det vesentlige vertikalt plan.
Ved en foretrukken utførelsesform omfatter regenereringsinnretningene en flertrinns flashfordamper.
Fordelaktig omfatter regenereringsinnretningene en multieffektfordamper.
I
i
Oppfinnelsen blir i det følgencJe beskrevet nærmere under
i
i
henvisning til noen fordelaktige utførelseseksempler som er vist i tegningen, hvor:
Fig. 1 er et vertikalsnitt tatt etter linjen B-B i fig. 2
av et tørkeapparat med en ramme med rektangulær form, som egner seg til tørking av et jordbruksprodukt, f.eks. korn,
fig. 2 er et horisontalsnitt av apparatet som er vist i
fig. 1, tatt etter linjen A-A,
fig. 3 er et vertikalsnitt etter linjen D-D i fig. 4, av
en tørke for et sirkulært apparat for tørking av et
jordbruksprodukt, f.eks. korn,
fig. 4 er et horisontalsnitt av tørken som er vist i fig. 3,
tatt etter linjen C-C,
fig. 5 er et vertikalsnitt etter linjen F-F i fig. 6, av et tørkeapparat for tørking av lærvarer, transportert
på en horisontal transportør,
fig. 6 er et vertikalsnitt av tørken som vist i fig. 5, tatt
etter linjen E-E,
fig. 7 er et koplingsskjema av regenereringsutstyret for en likerettet tørkevæskestrøm som kan benyttes i tørke-apparatet ifølge oppfinnelsen,
fig. 8 er et koplingsskjema for regenereringsutstyr for tørke-væske i motstrøm, som kan benyttes i tørkeapparatet
ifølge oppfinnelsen,
fig. 9 er et koplingsskjema for et flertrinns hurtigregene-reringsapparat for en tørkevæske, som kan benyttes i
tørkeapparatet ifølge oppfinnelsen,
fig. 10 til 12 er koplingsskjema av løsninger for avkjøling av tørkevæsken som skal regenereres, som kan benyttes i forbindelse med regenereringsutstyret som er vist i fig. 7-9.
I figurene er organer med samme eller liknende funksjon betegnet med samme henvisningstall.
Fig. 1 og 2 viser et utførelseseksempel av tørkeapparatet i hvis selvtørken 10 hvor produktene 1 som skal tørkes, f.eks. korn, kontinuerlig beveges nedad under tyngdekraftens på- virkning i vertikale og sett fra produktstrømmen, parallelle tørkebaner 3A, 3B, 3C, 3.D, 3E og 3F. Produktene 1 trer inn i tørkebanene 3A, 3B og 3C gjennom halsene 4A, 4B og 4C og forlater banene gjennom porter 6A, 6B og 6C hvis tverrsnitt kan reguleres ved hjelp av lukkebrganer 7A, 7B og 7C. På denne måten kan også produktenes\1 hastighet i tørkebanene 3A, 3B og 3C bestemmes. Liknende halser og porter hører til tørkebanene 3D, 3E og 3F (ikke vist på fig. 1). De tørkede produkter går ut gjennom portene ''og transporteres til neste teknologiske prosess ved hjelp av ett eller to transportbånd 11.
Tørken 10 består av tørkemoduler 2A, 2B og 2C som er anbrakt ovenfor hverandre, og tørkingen av produktene 1 finner ved det viste eksempel sted i tre trinn, tilordnet de tre tørke-moduler 2A, 2B og 2C. Hver tørkebane omfatter tre tørke-soner, f.eks. omfatter tørkebanen |3A tørkesonen 5AA, 5AB
og 5AC. I hver tørkemodul er det ,anordnet tørkevæskegass-behandlingsanordninger mellom tørkesonene. Hver tørkemodul 2A, 2B og 2C er utstyrt med en egen gassledekanal 37A, 37B, 3 7C en egen anordning for å la tørkegassen strømmme og en egen anordning for sirkulasjon av tørkevæsken. Ettersom tørkemodulene 2A, 2B og 2C er stort sett identiske i sin konstruksjon, skal bare modul 2C beskrives nedenfor, da denne modul kan sees i begge figurer.Modulene 2A og 2B vil bli omtalt i den grad de inneholder deler som adskiller seg fra tørkemodulens 2C deler.
I tørkemodulen 2C er anordningen som skal få tørkegassen til å strømme en vifte 13C, som drives av en elektrisk motor 15C, med en inntaksåpning 12C og en utløpsåpning 14C. Tørkegass-strømmen strømmer avvekslende gjennom tørkesonene og gassbehandlingsanordningene, som er anordnet i to grupper 39C
og 38C på en lagvis måte, og strømmer gjennom åpningen 16C
i pilenes 21C retning. I første gruppe 39C i gasstrømmens retning foreligger en tørkesone 5FC,;en gassbehandlingsanordning 8EC, en tørkesone 3EC, en gassbehandlingsanordning 8DC og en tørkesone 5DC. Til andre gruppe 38C hører tørke-
i
sonen 5CC, gassbehandlingsanordningen 8CC, tørkesonen 5BC, gassbehandlingssonene 8BC, tørkesonen 5AC og gassbehandlingsanordningen 8AC. Strømningstverrsnittene i tørkesonene og gassbehandlingsanordningene er tilnærmet like for gass-strømmen. Det vil sees at tørkesonen 5AC danner en del av tørkebanen 3A, at tørkesonen 5BC utgjør en del av tørke-banen 3B m.v. Den gasstrømmengde som sirkuleres kan reguleres ved regulering av spjeldet 17C, som er anbrakt i åpningen 16C. Produktledeanordningen i hver tørkebane dannes av parallelle, gassgjennomslippelige vegger 9, som sikrer vertikal produktbevegelse og en tilnærmet horisontal strømning av gasstrømmen gjennom produktlaget i pilenes 21C retning. De gassgjennomtrengelige veggene 9 kan bestå av perforerte plater eller trådduk med passende maskestørrelse.
I det viste utførelseseksempel vil produktene som passerer gjennom tørkebanene danne produktlag med tilnærmet lik tyk-kelse, bortsett fra tørkebanene 3C og 3D, hvor produktlaget grovt regnet er halvparten så tykt som i de øvrige baner.
I denne forbindelse er det ingen gassbehandlingsanordning mellom tørkesonene 5DC og 5CC. Fuktigheten som trekkes ut av gasstrømmen i tørkesonene 5DC og 5CC fjernes etter tørke-sone 5CC ved hjelp av gassbehandlingsanordningen 8CC. Under tørking blir fuktigheten som tørkegassen trekker ut av produktene 1 i tørkesonene 5FC, 5EC, 5BC og 5AC fjernet av gassbehandlingsanordningene 8EC, 8DC, 8BC og 8AC, som følger etter de respektive tørkesonene.
Tørkeapparatet ifølge oppfinnelsen kan drives slik at hver tørkemodul har sin egen gasstrøm. I dette tilfellet er dreiespjeldet 18 mellom tørkemodulen 2A og 2B og dreiespjeldet 18' mellom tørkemodulen 2B og 2C lukket. Hvis det, f.eks. ved bruk av luft, er nødvendig å opprette en luftstrømning mellom tørkemodulene, eller hvis hele tørken 10 må være åpent mot atmosfære, kan dette oppnås ved regulering av spjeldene 18 og 18' samt spjeldet 19 som lukker en innløpskanal 20 til tørkemodulen 2C.
Gassbehandlingsanordningene 8AC, 8BC, 8DC, 8EC og 8FC er de samme og i det viste utførelseseksempel oppretter de en tørkevæskefilm. Anordningen som fremkaller væskefilmen omfatter en øvre kanal 31, som mottar den innkommende, aktive tørkevæske, en falldemning 32, jsom opptar og fører tørke-væsken fra kanalen 31 til en nedadrettet væskefordelingsflate 33, væskeledeelementer 34<1>, f.eks. fibre eller strimler, som er festet til væskefordelingsflaten 33, og en nedre kanal 35, som samler opp tørkevæsken som strømmer ned på væskefilmledeelementene 34. Gasstrømmen går på tvers mellom væskefilmledeelementene 34 og kommer i intim kontakt med tørkevæsken. Som følge av denne kontakt vil fuktighetsinnholdet i gasstrømmen reduseres og tørkevæskens fuktighetsinnhold vil øke, dvs. sistnevnte blir fortynnet. Gassbehandlingsanordningene kan anordnes på andre måter enn de viste. Flere mulige utførelsesformer er beskrevet i ungarsk patent-skrift 168.451 og i US-PS 3.857'.911 og 4.009.229.
i
Hver tørkemodul 2A, 2B og 2C har en egen tørkevæskesirkula-sjonsanordning. I tørkemodulen) 2C dannes denne sirkulasjons-anordning av en nedre samleledning 28C som går fra de nedre, væskesamlende kanaler i gassbehandlingsanordningene 8AC, 8BC, 8CC, 8DC og 8EC til en pumpe 2 5C. Pumpen 2 5C drives av den elektriske motor 24C. Sirkulasjonsanordningen omfatter også en øvre fordelingsledning 27C, som leder tørkevæsken fra pumpen 25C, gjennom trykkledningen 26C til øvre kanal 31 for gassbehandlingsanordningene. Foruten sirkulasjonen må det også sikres kontinuerlig regenerering av den fortynnede tørke-væske. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen i den viste utførel-sesform med en enkelt regenereringsanordning 57 på en slik måte at den regenererte, aktive tørkevæske passerer gjennom rørledningen 22 til nederste tørkemodul 2C, f.eks. til nedre kanal 35 av gassbehandlingsanordning 8AC, og den fortynnede tørkevæske går fra øverste tørkemodul 2A, f.eks. fra over-løpet 36, gjennom rørledningen 23 til regenereringsanordningen 57. Tørkevæskesirkulasjonsanordningene for tørke-modulene 2C, 2B og 2A er koplet i serie. Seriekoplingen sikres f.eks. på en slik måte at i en forbindelsesledning 29C er koplet til trykkledningen 26C. Forbindelsesledningen 29C
i
har en innsatt reguleringsventil 30C og forbindelsesledningen 29C leder tørkevæsken til sirkulasjonsanordningen for tørkemodulen 2B, f.eks. til nedre kanal for en av gassbehandlingsanordningene. Forholdet mellom den mengde tørke-væske som sirkuleres i tørkemodulen 2C og den mengde som ledes til tørkemodul 2B, som er anbrakt ovenfor førstnevnte, kan reguleres ved passende innstilling av ventilen 30C.
Den mengde fortynnet tørkevæske som kommer inn i tørke-modulen 2B må reguleres ved innstilling av ventilen 30C slik at væskenivået er konstant i de nedre kanaler 35 for tørke-modul 2C. Mens tørkevæsken beveges fra bunnen og oppover, vil den således bli mer og mer fortynnet, og i øverste tørkemodul 2A-ved'overløpet 36 inneholder væsken allerede den fuktighet - som er trukket ut av produktene 1 i samtlige tørkemoduler. Denne utførelse sikrer en fordelaktig mot-strøm mellom produktene 1 og tørkevæsken, idet de forholds-vis mest tørre produkter 1 i nederste tørkemodul 2C møter den mest aktive tørkevæske via gasstrømmen der. En betin-gelse for gjennomføring av motstrømsprinsippet er at gass-strømmene som sirkuleres i de enkelte tørkemoduler.2A, 2B
og 2C i det minste delvis er innbyrdes adskilt.
Tørken 10 ifølge oppfinnelsen som tørker i flere trinn, kan selvsagt utføres med to eller flere enn tre tørkemoduler,
i motsetning til den viste utførelse, eller det kan ha et annet antall eller en annen form av tørkebanene enn den viste. Tørkemodulen 2B i midten kan utelates eller det kan anordnes flere enheter som er identiske med tørkemodul 2B, mellom første tørkemodul 2A og siste tørkemodul 2C. En stor produksjonsteknisk fordel ved den viste utførelse er at alle tørkemoduler er praktisk talt identiske.Holderne og veggdelene av tørken 10 kan også utføres slik at de hører med til tørkemodulen, slik at hele tørken 10 kan bygges opp ved at prefabrikerte tørkemoduler anbringes og festes over hverandre, hvilket igjen medfører lite monteringsarbeid på stedet.
En annen fordel er at produktene som skal tørkes ikke bare kan varmes, men også avkjøles, foruten å tørkes, ved at man bestemmer temperaturen av tørkevæsken som sirkulerer i de enkelte tørkemoduler. Ved tørking av produkter, f.eks. korn, kan det være meget fordelaktig å tørke kornet under oppvarming til høyest mulig temperatur i de øvre tørke-moduler og å avkjøle kornet tilbake til den ønskede temperatur under tørking i den nederste tørkemodul. Avkjølings-funksjonen kan oppnås med en tørkemodul, som har samme grunnleggende konstruksjon som de øvrige moduler. Avkjøling av kornet kan selvsagt også oppnås med tradisjonelt utstyr som blåser inn kald luft, kombinert med tørkemodulene ifølge oppfinnelsen.
Regenereringsanordningen 57 som er vist ved et skjematisk koplingsskjema i fig. 2, reduserer fuktighetsinnholdet i den fortynnede tørkevæske som kontinuerlig ankommer gjennom rørledningen 23, og avgir den regenererte, aktive tørkevæske kontinuerlig gjennom ledning 22. De viste regenereringsanordninger 57 regenererer tørkevæsken ved fordampning og kan med fordel benyttes når tørkevæsken f.eks. er en vandig oppløsning av kalsiumklorid. Ettersom enhetene i regenereringsanordningen 57 er i og for seg kjent i kjemisk indu-stri, er det tilstrekkelig å vise til koplingsskjemaet i figuren.
Den fortynnede væske som kommer inn gjennom rørledning 23, passerer til en klaretank 42 gjennom en varmeveksler 40.
I varmeveksleren 40 blir den innkommende tørkevæske avkjølt. Dette skjer ved at kjølevann trer inn gjennom rørforbin-delsene 41, f.eks. fra en ikke vist kjølekolonne. Denne avkj.øling er viktig i et gitt tilfelle fordi det, som vil bli omtalt i forbindelse med etterfølgende eksempler, er den innkommende, fortynnede tørkevæske som skal kondensere dampen som fordampes fra tørkevæsken ved regenerering senere. For dette formål kan den innkommende, fortynnede tørkevæske ikke være kald nok, ettersom graden av væskens avkjøling i tørken 10 lett kan endres som en funksjon av været og temperaturen av de innkommende produkter som skal tørkes. Av denne grunn er det ifølge oppfinnelsen hensiktsmessig å sørge for hjelpeavkjøling av regulerende art, som sikrer at den fortynnede tørkevæske som trer inn i fordamperen, f.eks. en flertrinns hurtigfordamper 45, alltid har fastsatt temperatur. Enkelte mulige utførelser av denne ekstra avkjøling er vist -i fig. 10-12 og vil bli nærmere omtalt nedenfor.
I klaretanken bunnfelles forurensningen som følger med i tørkevæsken og har sin opprinnelse i produktene som skal tørkes. Det er hensiktsmessig å anordne klaretanken 42 på en slik i. og for seg kjent måte at både den forurensning som felles ut på bunnen og den som flyter på overflaten kan separeres fra væsken. For dette formål er det nødvendig å anordne klaretankens 42 utløpsåpninger mot pumpen 44 under væskeoverflaten.- Klaretanken 42 er forsynt med en drener-ingsventil 43.
Pumpen 44 pumper den .fortynnede tørkevæske til varmeutvin-nende varmevekslere 46, til en varmeveksler 47 som f.eks. varmes opp av damp gjennom rørforbindelser 48 og gjennom en strupeanordning 49 til fordampningskamre 50 i den flertrinns hurtigfordamper 45. I rommet ovenfor fordampningskamrene 50 utnyttes fordampningsvarmen fra tørkevæsken til forvarming av tørkevæsken som skal regenereres. Den aktive tørkevæske 51, som forlater den flertrinns hurtigfordamper pumpes av en pumpe 52 gjennom en ventil 53 og gjennom rørledningen 22 til tørken 10. Hvis det er nødvendig i begynnelsen eller av reguleringshensyn, er det mulig å mate tilbake hele eller en del av kondensert tørkevæske, som er langt varmere enn væsken som kommer inn gjennom ledningen 23, gjennom ledningen 55 ved passende regulering av ventilene 54 og 53. Kondensatet som oppsto i flertrinns hurtigfordamperen 4 5 ledes bort ved hjelp av en pumpe 56.
Fig. 3 og 4 viser et vertikalsnitt, henholdsvis horisontalsnitt av tørken 10 med sirkulært grunnriss. I tørken 10 beveges produktene 1 som skal tørkes ned ovenfra ved hjelp av tyngdekraften. På liknende måte som i utførelsen som er vist i fig. 1 og 2, beveges produktene 1 i tørkebaner 3A... 3G, som er parallelle, sett i produktenes bevegelsesretning og som hver består av flere tørkesoner i overensstemmelse med tørkemodulene 2A, 2b og 2C. Tørkebanen 3A omfatter f.eks. tørkesonene 5AA, 5AB og 5AC. I dette eksempel er tørkesonene og gassbehandlingsanordningene imidlertid, sett fra grunnrisset, anbrakt vekselvis i en ring mellom ytter-veggen 59 og innerveggen 60. I tørkemodulen 2C foreligger f.eks. i samme retning som gasstrømmen som sirkuleres i pilenes 21C retning tørkesonene 5GC, 5FC, 5EC, 5DC, 5CC,
5BC og 5AC og etter hver tørkesone følger en gassbehandlingsanordning 8GC, 8FC, 8DC, 8CC, 8BC henholdsvis 8AC. Gass-strømmen sirkuleres av en vifte 13C som drives av den elektriske motor 15C, og gassmengden kan reguleres ved justering av gitterblenderen 17C. Kanalen 65C som leder gasstrømmen er en ring med rektangulært tverrsnitt, hvor tørkesonene og gassbehandlingsanordningene er radielt anordnet. Produktene 1 som skal tørkes og trer inn ovenfra, passerer gjennom tørkebanene 3A ... 3G som har gassgjennomtrengelige vegger 9, og havner på det roterende bord 61, fra hvilket en fast anbrakt kniv 62 fjerner de tørkede produkter. Produktenes 1 bevegelseshastighet i tørkebanene 3A ... 3G kan reguleres ved regulering av produktfjerningshastigheten, dvs. ved forandring av rotasjonshastigheten av bordet 61. Tørken 10 står på føtter 63.
Tørkevæskesystemet for tørken 10 ifølge fig. 3 og 4, er det samme som vist i fig. 1 og 2. Hver tørkemodul 2A, 2B og 2C er forsynt med en egen væskesirkulasjonsanordning og disse er seriekoplet på en slik måte at tørkevæsken som kommer tilbake fra gassbehandlingsanordningene i det minste delvis havner i væskerommet for neste tørkemodul. Tørkevæske-systemet er koplet til den ikke viste regenererings.anordning via ledning 22 som trer inn i nederste tørkemodul og via ledningen 23 som leder fra øverste tørkemodul, som er tørke-modul 2A i figuren. Regenereringsanordningene kan være som vist i fig. 2 ved henvisningstall 57. Inne i tørken 10 er det motstrøm mellom produktene 1 som skal tørkes og tørke-væsken.
Tørken 10 ifølge fig. 3 og 4 kan også utformes slik at den kan bygges opp på stedet av prefabrikerte tørkemoduler.
Fig. 5 og 6 viser en tørke 68 og en tørkebane 3 som adskiller seg fra de utførelsesformer som er omtalt ovenfor. En basis 71, et tak 72 og vegger 70 og 70' for tørken 68 danner en horisontal kanal 69, som leder tørkegasstrømmen. Tørkegassen er luft fra omgivelsene som suges inn av en vifte 13 som drives av en elektrisk motor 15, som er festet i taket 72, midt i kanalen 69, tilnærmet med lik avstand fra kanalens 69 to ender 66 og 67 og med forbindelse til frisk luft. Luften suges inn .i midten og strømmer mot de to endene 66 og 67 for kanalen 69 og danner to luftstrømmer med motsatt retning som angitt ved pilene 75 og 76. I denne utførelsesform er begge luftstrømmer fullstendig åpne, idet de går ut i omgivelsene ved endene .66 og 67..
I kanalen 69; som danner en tørketunnel, vil produktene som skal tørkes og som fortrinnsvis er stykkformede produkter, beveges .fra venstre mot høyre i en meanderformet tørkebane 3. Tørkebanen 3 har soner som er på tvers av kanalens 69 akse og 180° vendepartier som forbinder de nevnte soner. 1 det viste utførelseseksempel dannes tørkebanen 3 av en kontinuerlig beveget transportør 73, som beveges på tvers og i motstrøm mot første luftstrøm som strømmer mot venstre og på tvers og i medstrøm med andre luftstrøm som strømmer mot høyre. Produktene som skal tørkes, f.eks. lærstykker 74,
er f.eks. festet til rammer på transportøren 73. De soner av transportøren 73 som er på tvers av første og andre luft-strøm og som i figuren danner i det vesentlige en rett vinkel mot dem, danner tørkesonene 5A ... 5G mellom hvilke tørkevæske-gassbehandlingsanordningene 8A ... 8E er anbrakt på en slik måte at hver tørkesone i luftstrømmens retning følges av en gassbehandlingsanordning, bortsett fra ved endene 66 og 67 av kanalen, hvor første og andre luftstrøm etter siste tørkesone 5A, henholdsvis 5G går ut i atmosfæren. Under tørkingen vil første og andre luftstrøm bli våt i respektive tørkesone og tørkes deretter i gassbehandlings-
anordningen for så å bli våt igjen i neste tørkesone,
tørkes i neste gassbehandlingsanordning osv.
Gassbehandlingsanordningene 8A .. 8F er anordnet på samme måte som de som er vist i fig. 1 og 2. I alle går den aktive tørkevæske fra en øvre kanal 31, gjennom en falldemning 32 på en nedadrettet væskefordelingsflate 33 og derfra på væske-filmledeorganer 34. Tørkevæsken som er kommet i intim kontakt med første eller andre gasstrøm og dermed er blitt fortynnet med fuktighet, samles i en nedre kanal 35. Fra kanalene 35 for gassbehandlingsanordningene 8B, 8D og 8F
går tørkevæsken, f.eks. en vandig oppløsning av kalsiumklorid med 40-50% konsentrasjon, gjennom en felles nedre samleledning 28 til en pumpe 25 som drives av en elektrisk motor 24, som presser tørkevæsken gjennom en øvre fordelingsledning 27 som ikke er vist i figuren, til øvre kanaler 31 for gassbehandlingsanordningene 8B, 8D og 8F, dvs. sirkulerer tørkevæsken i gassbehandlingsanordningene 8B, 8D, 8F. Tørkevæsken som skal regenereres, ledes fra nedre samleledning 28 gjennom ledning 23 til regenereringsanordningen som ikke er vist. Regenereringsanordningene kan være identiske, f.eks. med den som er vist i fig. 2. Den regenererte, aktive tørkevæske kommer inn i øvre fordelingsledning 27, som ikke er vist i figuren, gjennom ledning 22. Et identisk sirkulerings- og regenereringssystem hører til gassbehandlingsanordningene 8A, 8C og 8E som omfatter en nedre samleledning 28' og utgående ledning 23' som er koplet til denne,, en pumpe 25' drevet av en elektrisk motor 24', en øvre fordelingsledning 27' og en innkommende rørlending 22', som er koplet til sistnevnte. Ledningene 23' og 22' er koplet til regenereringsanordningen som ikke er vist i figuren og som kan være identisk med den som er vist i fig. 2. I utførel-sesformen ifølge fig. 5 og 6, foreligger' det således to separate tørkevæskesystemer, men regenereringen kan gjennom-føres med bare en regenereringsanordning. Den temperatur av den aktive tørkevæske som kreves for korrekt oppvarming av produktene som skal tørkes, kan bestemmes i regenereringsanordningen .
I de utførelseseksempler som er vist i fig. 1-5 dannes organene for å holde produktene som skal tørkes av en eller flere tørkebaner som kontinuerlig lar produktene passere. Det vil imidlertid være innlysende at oppfinnelsen ikke er begrenset til kontinuerlig passasje, men at også intermitterende transport kan benyttes, og det er ikke nødvendig å ha produktene som skal tørkes i bevegelse under tørking ifølge oppfinnelsen. Tørkingen kan ifølge oppfinnelsen også gjennomføres slik at produktene som skal tørkes blir anbrakt i tørkerommet i lagvis anordning. Deretter gjennomføres tørkingen ifølge oppfinnelsen og til slutt tas de tørkede produkter ut av tørkerommet.
Fig. 7-9 viser flereffekt-regenereringsanordninger som med fordel kan benyttes i tørkeapparatet ifølge oppfinnelsen. I fig. 7 sees et koplingsskjema, hvor den innkommende, fortynnede tørkevæske først varmes opp og deretter kokes av dampen som er fordampet fra tørkevæsken under fordampning.
Den kjølige, fortynnede væske som eventuelt etter forhånds-avkjøling kommer fra tørken 10 gjennom ledning 23 (f.eks. fig. 3), presses gjennom kondensatoren 81 av pumpen 80,
hvor væsken avkjøler kondensatoren 81. Deretter blir væsken ytterligere oppvarmet i varmevekslerne 82, 83 og 84, hvor den fortynnede væske avkjøler den fordampede væske. Deretter går den oppvarmede, fortynnede væske gjennom rørled-ning 85 til kokekjelen 86 for første trinn 77. I kokekjelen 86 vil fordampe fra væsken som følge av tilført varme utenfra og gå ut gjennom ledning 87. Varmemédiet for kokekjelen
86 trer inn gjennom rørforbindelsen 88 og forlater kjelen gjennom rørforbindelsen 89.Væsken som er inndampet i kjelen 86 passerer gjennom varmeveksleren 84 og strupeanordningen 90 til midttrinnet 78 for fordamperen, dvs. til kokekjel 91. I kjelen 91 blir væsken ytterligere fordampet av dampen som ble produsert i første trinn 77 og som ble tilført gjennom ledning 87. Dampen som produseres her, går ut gjennom ledning 92 til siste trinn 79, hvor væsken som er ytterligere fordampet likeledes ankommer fra kjelen 91 gjennom varme veksleren 83 og strupeanordningen 93. I kjelen 94 vil dampen som kommer gjennom ledningen 92 og dampvæskeblandingen fra kjelen 91, som kommer gjennom strupeanordningen 99 varme opp væsken. Den aktive væske som oppnås i siste trinn 79 fjernes av pumpen 96 gjennom varmeveksleren 82
til ledningsforbindelsen 97, hvor fordamperen er koplet til ledning 22, som går til tørken 10 (f.eks. fig. 3). Dampen som produseres i siste trinn 79 og fjernes gjennom ledning 95 og dampandelen av dampvæskeblandingen som ankommer gjennom strupeanordningen 100, kondenseres av den kjølige, fortynnede væske i kondensatoren 81. Kondensatet som produseres her og de ikke-kondenserte gasser fjernes fra fordamperen av pumpe 98.
I fig. 8 er det vist et koplingsskjema av en motstrømsfor-damper, hvor den innkommende, fortynnede tørkevæske varmes opp av dampen som er fordampet fra væsken under fordampning.
Tørkevæsken som kommer fra tørken 10 gjennom rørledning 23 (f.eks. fig. 6), blir etter eventuell forhåndsavkjøling pres-set inn i kondensatoren 111 av pumpen 110, hvor væsken kondenserer dampen som ble produsert i siste trinn 79 av fordamperen. Deretter avkjøler den fortynnede væsken den aktive væske som forlater fordamperen i varmeveksleren 112 og kommer deretter til kjelen 113 for siste trinn 79. Derfra føres væsken gjennom varmeveksler 115 til kjelen 116 av pumpe 114. Dette er midttrinnet 78 for fordamperen. Fra midttrinnet 78 ledes væsken gjennom varmeveksleren 118 til kjelen 119 før første trinn 77 ved hjelp av pumpen 117. Ved hjelp av tilført varme utenfra blir dampen her fordampet fra den fortynnede væske, som passerer gjennom rørledningen 120 til midttrinnet 78 og sørger for oppvarming av dette. Varmemédiet utenfra kommer gjennom rørforbindelsen 121 og forlater kjelen 119 gjennom rørledningen 123 og gjennom varmevekslerne 118, 115 og 112 og er koplet til rørledning 22, som leder til tørken 10 (f.eks. fig. 6), gjennom rørforbindelsen 124. Dampen som produseres i siste trinn 79 og forlater dette gjennom ledning 126, kondenseres i kondensatoren 111, fra hvilken kondensatet og de ikke-kondenserte gasser fjernes av pumpen 127. Kondensatet som produseres i kjelenes varmedamprom ledes til enhver tid til neste trinn-ved hjelp av strupeanordningen 128 henholdsvis 129.
Fig. 9 viser koplingsskjemaet for en regenereringsanordning hvor den damp som fordampes fra væsken som skal kondenseres bare forvarmer væsken som skal kondenseres, men ikke fordamper denne.
Den kjølige, fortynnede væske som kommer fra tørken 10 gjennom rørledning 23 (f.eks. fig. 1), blir etter eventuell forhåndsavkjøling først ledet gjennom kondensatorene 141,
142 og 143 ved hjelp av pumpen 140. Her blir væsken oppvarmet mens den kondenserer dampen som er produsert i for-damperne 14 9, 151 og 153. Den fortynnede, gradvis oppvarmede væske kommer til varmeveksleren 144, hvor den ved hjelp av tilført varme utenfra, blir ytterligere oppvarmet. Varme-mediet som tilføres utenfra, kommer gjennom rørforbindelsen 145 og fjernes gjennom rørforbindelsen 146. Den fortynnede væske som er varmet opp nesten til metningstemperatur, går gjennom ledning 147 og strupeanordningen 148 til fordamperen 149 for første trinn 77. Strupeanordningen 148 må til enhver tid reguleres slik at trykket av den fortynnede væske mens denne passerer gjennom rekken av kondensatorer alltid er større enn metningstrykket, slik at fordampning ikke skjer noe sted. I fordamperen 149 blir damp fordampet fra væsken uten tilførsel av varme utenfra, dvs. væsken blir mer for-tettet. Dampen som produseres går til kondensatoren 143, hvor den fortynnede væske kondenserer dampen som omtalt ovenfor. Den mer komprimerte væske som produseres i fordamperen 14 9 går til fordamperen 151 for midttrinn 78 gjennom rørledningen 150, hvor det igjen fordampes damp fra den. Deretter kommer væsken til fordamperen 153 for siste trinn
79 gjennom ledning 152, hvor den komprimeres ytterligere.
Den aktive væske ledes til ledning 22 for tørken 10 (f.eks. fig. 1) av pumpen 154.
Kondensatet som produseres i kondensatorene 143 og 142 skal ledes gjennom strupeanordningene 155, henholdsvis 156 til neste trinn, dvs. til kondensator 142, henholdsvis 141. I siste trinn 79 blir vannet som samles i kondensatoren 141
og de ikke-kondenserte gasser fjernet av pumpen 158.
I fig. 7, 8 og 9 som viser forskjellige løsninger som kan benyttes, er det til enhver tid vist et kretsløp som omfatter et første trinn 77, et midttrinn 78 og et siste trinn 79.
Det vil si at fordamperen til enhver tid omfattet tre trinn. Dette er ikke nødvendig til enhver tid. Ved å forandre tallet for midttrinnet kan det også konstrueres en totrinns eller en fler-enn-tretrinns fordamper. Et større antall trinn er fordelaktig med henblikk på økning av energieffekti-viteten .
Siste trinn 79 blir alltid avkjølt av den avkjølte, fortynnede væske som kommer fra tørken, som i mange tilfelle ikke er tilstrekkelig kald til å gjennomføre avkjøling. I slike tilfelle må den fortynnede væske i tillegg avkjøles som omtalt i forbindelse med fig. 2. I fig. 10-12 er det vist tre løsninger for hjelpekjøling av den fortynnede væske. Fig. 10 viser hjelpekjøling hvor den fortynnede væske som kommer fra tørken avkjøles av kjølevann. Det kalde kjølevann som kommer gjennom rørforbindelsen 170 avkjøles den fortynnede væske som kommer gjennom ledning 172 i væske-væske varmeveksleren 171. Gjennom rørforbindelsen 173 trer den avkjølte væske inn i fordamperens kondensatorer, dvs. kondensator 81, 111 eller 141 i fig. 7, 8 eller 9. Den fortynnede væske pumpes av pumpen 174, som kan være pumpen 80, 110 eller 140 i fig. 7, 8 eller 9. Hjelpekjølingen kan reguleres ved at det monteres en ventil 179 i rørledninger for kjølevannet. Fig. 11 viser en hjelpekjøling ved hjelp av en kondensator som er montert separat. Hjelpekjølingen oppnås ved hjelp av hjelpekondensatoren 176 som avkjøles av vann og er koplet til kondensatoren 17 5 på damp- og væskesiden. Kondensatoren 175 er i sin tur avkjølt av den fortynnede væske som kommer gjennom ledning 172. Kjølevannet kommer inn i hjelpekondensatoren 176 gjennom rørforbindelsen 170 og går ut gjennom rørforbindelsen 177. Pumpen 174 svarer f.eks. til pumpe 80, 110 eller 140 i fig. 7, 8 eller 9. Hjelpe-kjølingen kan også her reguleres av ventilen 179.
Fig. 12 viser hjelpekjøling ved hjelp av en kondensator som er montert i samme legeme.Kondensatoren 178, som f.eks. svarer til kondensatoren 81, 111 eller 141 i fig. 7, 8
eller 9, har et damprom, men dens rom på væskesiden er delt i to. I en rørbunt strømmer den fortynnede væske som pumpes av pumpen 174 i ledning 172, i den andre rørbunt strømmer kjølevannet som trer inn gjennom rørforbindelsen 170 og trer ut gjennom rørforbindelsen 177. Hjelpekjølingen kan også her reguleres av ventilen 179.

Claims (40)

1. Fremgangsmåte for tørking av produkter, omfattende at en tørkegasstrøm bringes til å strømme slik at den passerer forbi det produkt som skal tørkes, at tørkegasstrømmen bringes i kontakt med en tørkende væske for fjerning av fuktighet fra gassen, og at den tørkende væske regenereres ved sirkulering av minst en del av denne gjennom regenereringsinnretninger som fjerner fuktighet fra den,karakterisert vedat det produkt som skal tørkes anordnes i minst to produktdeler, at strømmen ledes slik at tørkegasstrømmen passerer de minst to produktdeler etter hverandre, og at det tilveiebringes den nevnte kontakt hver gang enten før tørkegasstrømmen passerer hver av de minst to produktdeler eller etter at tørkegass-strømmen har passert hver av de nevnte minst to produktdeler.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat tørkegasstrømmen ledes mellom den tørkende væske og den hosliggende produktdel i det vesentlige uten noen forandring i hastighet og med en retningsforandring på mindre enn 45 .
3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert vedat tørkegasstrømmen ledes mellom den tørkende væske og den hosliggende produktdel i det vesentlige uten noen forandring av hastighet og retning.
4. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 1 - 3,karakterisert vedat nevnte kontakt tilveiebringes av minst ett lag av tørkende væske som er plassert i veien for den tørkende gasstrøm.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 4,karakterisert vedat det nevnte minst ene lag av tørkende væske tilveiebringes ved å bevirke at den tørkende væske strømmer på væskefilmledende elementer og at kontakten tilveiebringes ved å bevirke at tørkegasstrømmen passerer mellom nevnte væskefilmledende elementer.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 4 eller 5,karakterisert vedtemperaturen for det produkt som skal tør-kes forandres slik at varme overføres av tørkegasstrømmen mellom laget av tørkende væske og produktet som skal tørkes.
7. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisert vedat temperaturen for produktet som skal tørkes forandres ved oppvarming av den tørkende væske før nevnte kontakt og at deretter tørkegasstrømmen oppvarmes ved nevnte kontakt.
8. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 1 - 7,karakterisert vedat nevnte anordning av produktene tilveiebringes ved å bevege det produkt som skal tørkes langs en tørkebane med minst to tørkeseksjoner som danner nevnte minst to produktdeler, og at strømmen ledes slik at tørkegasstrømmen passerer nevnte minst to tørkeseksjoner av tørkebanen etter hverandre.
9. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 1 - 7,karakterisert vedat nevnte anordning av produktene tilveiebringes ved å bevege produktet som skal tør-kes langs minst to tørkebaner, som hver har minst en tørkesek-sjon, idet hver tørkeseksjon danner en av nevnte minst to produktdeler, og at strømmen ledes slik at tørkegasstrømmen passerer tørkeseksjonene i der forskjellige tørkebaner etter hverandre.
10. Fremgangsmåte ifølge krav 9,karakterisert vedat nevnte minst to tørkebaner er vertikale.
11. Fremgangsmåte ifølge krav 10,karakterisert vedat bevegelsen for det produkt som skal tørkes tilveiebringes langs nevnte minst to vertikale tørkebaner nedover ved hjelp av tyngdekraft:
12. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 8 - 11,karakterisert vedat bevegelsen for produktene som tørkes er kontinuerlig.
13. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 8 - 12,karakterisert vedat tørkingen av produktene gjennomføres med minst to tørkegasstrømmer i minst to tørketrinn hvorved antall tørketrinn tilsvarer antall tørke-gasstrømmer og hver av nevnte tørkebaner har så mange tørke-seksjoner som antall tørketrinn på en slik måte at hver av tørkegasstrømmene passerer tørkeseksjonene til de respektive tørketrinn.
14. Fremgangsmåte ifølge krav 13,karakterisert vedat tørkegasstrømmene som hører til de forskjellige tørketrinn separeres fra hverandre.
15. Fremgangsmåte ifølge krav 13,karakterisert vedat tørkegasstrømmene som hører til hosliggende tørketrinn står i forbindelse med hverandre.
16. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 13-15,karakterisert vedat hver av tørke-gasstrømmene bringes i kontakt med en mer konsentrert tørkende væske enn den tørkende væske som danner kontakt med den tidligere tørkegasstrøm med hensyn til bevegelsesretningen for det produkt som skal tørkes.
17. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 13-16,karakterisert vedat hver av nevnte minst to tørkegasstrømmer sirkuleres i en lukket syklus.
18.Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 1-17,karakterisert vedat det som tørkegass benyttes luft, og at det som tørkende væske benyttes en opp-løsning av kalsiumklorid.
19. Apparat for tørking av produkter, omfattende en innretning for å holde på det produkt som skal tørkes, en innretning for tilveiebringelse av kontakt mellom en tørkegass-strøm og en tørkende væske for fjerning av fuktighet fra gassen, gasslede- og sirkuleringsinnretninger for å tilveiebringe minst en tørkegasstrøm som strømmer gjennom holdeinnretningen og kontaktinnretningen, regenereringsinnretninger for fjerning av fuktighet fra den tørkende væske, og væskesirkuleringsinnretninger for sirkulering av minst en del av den tørkende væske gjennom nevnte regenereringsinnretning og kontaktinnretning,karakterisert vedat holdeinnretningen innbefatter minst to tørkeseksjoner (5AC, ... 5FC; 5A, ... 5G), at gassledeinnretningen (59, 60; 70, 70', 71, 72) er anordnet for å bevirke at tørkegasstrømmen strømmer langs en bane gjennom tørkeseksjonene suksessivt og at kontaktinnretningen omfatter minst to kontaktinnretninger (8AC, ... 8EC; 8A, ..• 8F) med en av nevnte minst to kontaktinnretninger plassert enten før hver av tørkeseksjonene langs nevnte bane for tørkegasstrømmen eller etter hver av nevnte tørkeseksjoner langs nevnte bane for tørkegasstrømmen.
20. Apparat ifølge krav 19,karakterisertved at strømningstverrsnittet for hver av nevnte tørkesek-sjoner (f. eks. 5AC) og strømningstverrsnittet for den hosliggende kontaktinnretning (f. eks. 8AC, 8BC) er tilnærmet lik.
21. Apparat ifølge krav 19 eller 20,karakterisert vedat nevnte gassledningsinnretning utgjøres av en kanal (69) for tørkegasstrømmen og at tørkeseksjonene (5A, ... 5G) og nevnte kontaktinnretning (8A, ... 8F) er plassert alternerende på etter hverandre følgende måte i kanalen.
22. Apparat ifølge krav 19 eller 20,karakterisert vedat gassledningsinnretningen danner en lukket, f. eks. ringformet, kanal (65C) for tørkegasstrømmen, og at tørkeseksjonene (5AC, ... 5GC) og nevnte kontaktinnretninger (8AC, ... 8GC) er plassert alternerende i kanalen i det vesentlige i en rett vinkel til aksen for kanalen.
23. Apparat ifølge krav 19 eller 20,karakterisert vedat nevnte gassledeinnretning danner en lukket kanal (37C) for tørkegasstrømmen og tørkeseksjonene (5AC, ... 5FC) og at kontaktinnretningene (8AC, ... 8EC) er plassert i nevnte kanal i minst to grupper (38C, 39C) og at hver av gruppene innbefatter tørkeseksjoner og kontaktinnretninger plassert alternerende i etter hverandre følgende form.
24. Apparat ifølge krav 21 eller 22,karakterisert vedat avstanden mellom hver av tørkeseksjonene (f. eks. 5B) og hosliggende kontaktinnretning (f. eks. 8A, 8B) er mindre enn den hydrauliske diameter for kanalen (69) for tørkegasstrømmen.
25. Apparat ifølge ett eller flere av kravene 19 - 24,karakterisert vedat holdeinnretningene omfatter minst en tørkebane (3A, ... 3F; 3) for bevegelse av produktet som skal tørkes.
26. Apparat ifølge krav 25,karakterisertved at holdeinnretningene omfatter minst to tørkebaner (3A, ... 3F), og at nevnte minst to tørkeseksjoner (5AC, ... 5FC) er plassert i forskjellige tørkebaner.
27. Apparat ifølge krav 26,karakterisertved at tørkeseksjonene (5AC, ... 5FC) er dannet av produktledeinnretninger med gasspermeable vegger (9), og at hver av kontaktinnretningene (8AC, ... 8EC) er plassert mellom to produktledeinnretninger.
28. Apparat ifølge krav 26 eller 27,karakterisert vedat det omfatter flere tørkemoduler (2A, 2b, 2C) langs nevnte tørkebane (3A, ... 3F), idet hver tørkemodul har sin egen gasslede- og sirkuleringsinnretning, sine egne tørkeseksjoner i nevnte tørkebaner og sine egne kontaktinnretninger plassert mellom nevnte egne tørkeseksjoner.
29. Apparat ifølge krav 28,karakterisertved at hver av nevnte tørkemoduler (f. eks. 2C) har sin egen for tørkende væske beregnet sirkuleringsinnretning (f. eks. 24C, ... 28C) for nevnte egne kontaktinnretninger (f. eks. 8AC, ... 8EC}, og at væskesirkuleringsinnretningene for den første og den siste'tørkemodul (2a, 2C) er forbundet til nevnte væskesirkuleringsinnretninger, og at væskesirkuleringsinnretningene til de andre tørkemoduler (2B) er forbundet til væskesirkuleringsinnretningene for begge de forutgående og følgende tørkemoduler (2A, 2C).
30. Apparat ifølge ett eller flere av kravene 26 - 29,karakterisert vedat tørkebanene (3A, ... 3F) er vertikale.
31. Apparat ifølge krav 30,karakterisertved at de vertikale tørkebaner (3A, ... 3F) er dannet slik at produktet som skal tørkes beveges nedover av tyngdekraften.
32. Apparat ifølge ett eller flere av kravene 26 - 30,karakterisert vedat tørkebanene har transport-innretninger for bevegelse av det produkt som skal tørkes.
33. Apparat ifølge krav 25,karakterisertved at holdeinnretningene omfatter en enkelt meanderformet tørkebane (3), hvorav deler utgjør nevnte minst to tørkesek-sjoner (5A, ... 5G1.
34. Apparat ifølge krav 33,karakterisertved at nevnte enkle tørkebane (3). er dannet av en transportør (73) som beveger seg i tverrmotstrøm eller tverrlikestrøm med tørkegasstrømmen, og at kontaktinnretningene (8A, ... 8F) er plassert mellom seksjonene til transportøren (73), hvilke seksjoner er på tvers av bevegelsesretningen for tørkegass-strømmen.
35. Apparat ifølge ett eller flere av kravene 19 - 34,karakterisert vedat hver av kontaktinnretningene (8AC, ...8EC; 8A, ... 8F] omfatter innretninger for tilveiebringelse av minst ett lag av tørkende væske.
36. Apparat ifølge krav 35,karakterisertved at innretninger for tilveiebringelse av minst ett væskelag innbefatter en innretning for tilveiebringelse av minst en væskefilm.
37. Apparat ifølge krav 36,karakterisertved at væskefilmdannelsesinnretningen omfatter en kanal (31) for mottak og holding av innkommende tørkende væske, minst en falldemning (32) for føring av den tørkende væske i filmform ut av kanalen (31), væskefordelingsinnretninger med minst en fordelingsflate (33) forbundet med nevnte minst ene falldemning (32) og vendende nedover, væskefilmledeelementer (34) som er forbundet til væskefordelingsflaten (33), og en væskesamlekanal (35) som er forbundet til væskefilmledeelementene (34) .
38. Apparat ifølge krav 37,karakterisertved at nevnte væskefilmledeelementer (34) er anordnet i minst et i det vesentlige vertikalt plan.
39. Apparat ifølge ett eller flere av kravene 19 - 38,karakterisert vedat regenereringsinnretningene (57) omfatter en flertrinns flashfordamper (45).
40. Apparat ifølge ett eller flere av kravene 19 -' 38,karakterisert vedat regenereringsinnretningene (57) omfatter en multieffektfordamper.
NO802680A 1979-09-13 1980-09-10 Fremgangsmaate og apparat for toerking av produkter, isaer korn eller stykkformede produkter NO151910C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
HU79EE2693A HU179162B (en) 1979-09-13 1979-09-13 Method and apparatus for drying products particularly corn or lumpy goods

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO802680L NO802680L (no) 1981-03-16
NO151910B true NO151910B (no) 1985-03-18
NO151910C NO151910C (no) 1985-06-26

Family

ID=10995868

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO802680A NO151910C (no) 1979-09-13 1980-09-10 Fremgangsmaate og apparat for toerking av produkter, isaer korn eller stykkformede produkter

Country Status (25)

Country Link
US (1) US4367595A (no)
EP (1) EP0026074B1 (no)
JP (1) JPS5649873A (no)
AR (1) AR223548A1 (no)
AT (1) ATE11177T1 (no)
AU (1) AU541605B2 (no)
BG (1) BG45390A3 (no)
BR (1) BR8005850A (no)
CA (1) CA1155293A (no)
CS (1) CS251759B2 (no)
DE (1) DE3069936D1 (no)
DK (1) DK157378C (no)
ES (1) ES495023A0 (no)
FI (1) FI74138C (no)
GR (1) GR70287B (no)
HU (1) HU179162B (no)
IL (1) IL60952A (no)
IN (1) IN152975B (no)
MX (1) MX151119A (no)
NO (1) NO151910C (no)
PL (1) PL131668B1 (no)
PT (1) PT71798B (no)
RO (1) RO81200A (no)
SU (1) SU1327799A3 (no)
YU (1) YU46500B (no)

Families Citing this family (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
NL1020603C2 (nl) * 2002-05-15 2003-11-18 Tno Werkwijze voor het drogen van een product met behulp van een regeneratief adsorbens.
WO2005062831A2 (en) * 2003-12-21 2005-07-14 Albers Walter F Migro-cycle energy transfer systems and methods
RU2734395C1 (ru) * 2019-11-18 2020-10-15 Яхя Алиевич Дибиров Гелиосушильный комплекс

Family Cites Families (19)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US2017027A (en) * 1931-08-19 1935-10-08 Henry O Forrest Method of air conditioning
US2249625A (en) * 1939-07-26 1941-07-15 Dow Chemical Co Apparatus for drying
FR939336A (fr) * 1943-06-08 1948-11-10 Cie Belge Des Freins Westingho Procédé et installation de séchage adiabatique
US2557204A (en) * 1947-06-17 1951-06-19 Allan S Richardson Concentrating hygroscopic solution
FR1031415A (fr) * 1951-01-25 1953-06-23 Neu Sa Séchoir à air chaud pour le blé et autres graines y compris les graines oléagineuses
US3094574A (en) * 1958-10-20 1963-06-18 Nat Tank Co Gas dehydrator
GB1024835A (en) * 1961-10-11 1966-04-06 Andre Gabriel Margittai A process and apparatus for low-temperature dehydration
GB969061A (en) * 1962-01-08 1964-09-09 Satchwell Controls Ltd Improvements in or relating to the measurement of heat
US3348601A (en) * 1964-12-21 1967-10-24 Combustion Eng Means for reconcentrating liquid absorbent
CA931070A (en) * 1968-10-24 1973-07-31 A. Hodgson Robert Gas dehydration process
US3738016A (en) * 1970-08-20 1973-06-12 Seymour C Yater Sequential drying system
BE767730R (fr) * 1970-11-06 1971-10-18 Fabelta Sa Procede et appareillage pour la mise en contact de fluides et le transfert de matiere et de chaleur entre
CH580263A5 (no) * 1973-12-18 1976-09-30 Pretema Ag
CH569248A5 (no) * 1974-01-17 1975-11-14 Energiagazdalkodasi Intezet
CH558925A (de) * 1974-01-17 1975-02-14 Energiagazdalkodasi Intezet Vorrichtung zur waerme- und stoffuebertragung zwischen fluessigkeiten und gasen.
JPS5147653A (en) * 1974-10-21 1976-04-23 Kucho Kogyo Kk Teionkansohohoto sonosochi
JPS5436661A (en) * 1977-07-07 1979-03-17 Seibu Giken Kk Plant growing*drying apparatus employing solar heat
US4189848A (en) * 1977-08-04 1980-02-26 The United States Of America As Represented By The Department Of Energy Energy-efficient regenerative liquid desiccant drying process
HU179156B (en) * 1978-11-28 1982-08-28 Energiagazdalkodasi Intezet Process and apparatus for desiccating ware with closed gas stream and sorptive liquide

Also Published As

Publication number Publication date
MX151119A (es) 1984-10-03
FI74138B (fi) 1987-08-31
PL226747A1 (no) 1981-08-07
ATE11177T1 (de) 1985-01-15
GR70287B (no) 1982-09-03
PT71798B (en) 1981-06-29
AU6236480A (en) 1981-03-19
EP0026074B1 (en) 1985-01-09
RO81200A (ro) 1983-02-01
DK390180A (da) 1981-03-14
NO151910C (no) 1985-06-26
IL60952A (en) 1984-01-31
YU233580A (en) 1983-12-31
AU541605B2 (en) 1985-01-10
AR223548A1 (es) 1981-08-31
NO802680L (no) 1981-03-16
DE3069936D1 (en) 1985-02-21
IN152975B (no) 1984-05-12
FI74138C (fi) 1987-12-10
RO81200B (ro) 1983-01-30
EP0026074A1 (en) 1981-04-01
HU179162B (en) 1982-08-28
ES8105465A1 (es) 1981-06-01
CS613280A2 (en) 1985-09-17
DK157378C (da) 1990-05-21
ES495023A0 (es) 1981-06-01
DK157378B (da) 1989-12-27
PL131668B1 (en) 1984-12-31
YU46500B (sh) 1993-11-16
PT71798A (en) 1980-10-01
US4367595A (en) 1983-01-11
FI802856A (fi) 1981-03-14
CA1155293A (en) 1983-10-18
JPS5649873A (en) 1981-05-06
SU1327799A3 (ru) 1987-07-30
CS251759B2 (en) 1987-08-13
BR8005850A (pt) 1981-03-24
BG45390A3 (no) 1989-05-15

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US4023949A (en) Evaporative refrigeration system
US6138470A (en) Portable liquid desiccant dehumidifier
US20030051367A1 (en) Conditioning apparatus
US4963231A (en) Method for evaporation of liquids
KR20160143806A (ko) 액체 제습제를 이용하는 스테이지식 프로세스를 이용한 공기조화 방법
AU2014304532B2 (en) Device for extracting water from atmospheric air
US4756797A (en) Multiple effect evaporator with an evaporative condenser as a liquid evaporation effect
US3322648A (en) Modular multiple-effect falling-film evaporator
CN107042022A (zh) 一种亚重力场强化多级蒸发系统
CA3030589C (en) A low-temperature distillation facility
IE801521L (en) Evaporator-drying unit installation.
US4307519A (en) Method and apparatus for drying products with a closed gas stream and a desiccant liquid
US11035581B1 (en) Integrated desalination and air conditioning system
NO151910B (no) Fremgangsmaate og apparat for toerking av produkter, isaer korn eller stykkformede produkter
US4864830A (en) Air conditioning process and apparatus
US5020588A (en) Method and apparatus for simultaneous heat and mass transfer utilizing a plurality of gas streams
CN206027114U (zh) 加湿除湿系统
FI67758C (fi) Foerfarande och anordning foer torkning av produkter med en slten gasstroem och en torkvaetska
CN207062127U (zh) 一种高效热泵污泥干化设备
CN106166394B (zh) 加湿除湿系统及应用其的蒸馏方法
CN105783344B (zh) 利用太阳能热源的空气除湿降温预处理蒸发式冷凝器
JPS6223233B2 (no)
CN105413213A (zh) 一种溶液组分分离方法及系统
JPS6146201A (ja) 蒸気再圧縮式蒸発装置