NO151745B - 2-(3-fenyl-isoxazol-5-yl)-benzoesyre- og 2(5-fenyl-is-oxazol-3-yl)-benzoesyrederivater og deres anvendelse for ugressbekjempelse og/eller plantevekstregulering - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår nye 2-(3-fenyl-isoxazol-5-yl)-benzoesyre-og 2-(5-fenyl-isoxazol-3-yl)-benzoesyrederiva-ter som har vist seg å være effektive ved bekjempelse av veksten av uønsket vegetasjon. I mindre mengder har forbindelsene vist set å være virksomme til å regulere veksten av ønskelige planter.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan angies ved den kjemiske formel:

hvor A er og B er pyridyl eller

i hvilke delformler n er 0 eller 1 og R er hydrogen, lavere al kyl eller et landbruksmessig godtagbart kation; med det forbehold at B kan være pyridyl bare når n er 0.

Uttrykket "lavere alkyl" er her anvendt for å betegne alkyl-grupper med 1-5 carbonatomer.

Uttrykket "jordbruksmessig godtagbart kation" er anvendt for å betegne de kationer som vanligvis anvendes i jordbruks - preparater for å danne saltet av den frie syre, innbefattende, men ikke begrenset til alkalimetall-, substituert amin- og ammonium-kationer.

Isoxazol-5-yl-benzoatene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved å omsette det passende hydroxamoylklorid med et o-vinylbenzoat under basiske betingelser (som i nærvær av tertiære aminer) for å danne isoxazolin-5-yl-benzoatet som så kan ov.erføres til isoxazol-5-yl-benzoatet enten ved oppvarmning med N-bromsuccinimid eller diklor-dicyanobenzokinon. For å klargjøre det ovenstående angies følgende reaksjonsskjema:

Som det vil sees av fagfolk, fremstilles det passende hydroxamoylklorid i henhold til ovenstående reaksjonsskjema ved omsetning av hydroxylamin med et arylaldehyd i vandig alkohol under dannelse av forbindelse II som så kan kloreres til hydroxamoylkloridet (III).

Arylaldehyder kan fremstilles ved fremgangsmåten ifølge Jolad og Rajagopal, Org. Syn. Coll., Vol. V, side 139 (1973). o-vinylbenzoatet kan fremstilles ved behandling av vinylbenzoesyre med thionylklorid og derpå med en alkohol. o-vinylbenzoesyre kan fremstilles i henhold til følgende Fremstilling av et utgangsmateriale. De derpå følgende eksempler 1 og 2 illustrerer fremstillingen av de nye isoxazol-5-yl-benzoater.

• Fremstilling av et utgangsmateriale, metyl- o- vinylbenzoat

A. Fremstilling av o-vinylbenzoesyre

Natriumsaltet av 2-carboxybenzaldehyd ble fremstilt ved tilsetning av 12 9,6 g (0,60 mol) 25%-ig natriummethoxyd i metha-

noi til en oppløsning av 90 g (0,6 mol) 2-carboxybenzaldehyd i

900 ml methanol, fulgt av inndampning under vakuum til 90°C ved 0,5 torr.

Methylentrifenylfosforan ble fremstilt i en

0,6 05 mol skala i dimethylsulfoxyd fra methyltrifenyl-fosfoniumbromid og dimsylnatrium (dimsylsodium)

som beskrevet i E. J. Corey et al, J. Org. Chem., Vol. 28,

side 1128 (1963). Derpå ble natriumcarboxylatet tilsatt under omrøring under nitrogen. Efter noen få minutter ble oppløsningen inndampet under oljepumpevakuum (45°C maksimal badtemperatur), og vann ble tilsatt til residuet. Blandingen ble filtrert, og til filtratet ble tilsatt 57 ml konsentrert saltsyre under omrøring.

Den dannede blanding ble ekstrahert med ether.

Etheroppløsningen ble ekstrahert

med 5%-ig nat riumhydroxyd. Det vandige skikt ble surgjort med saltsyre og derpå ekstrahert med ether. Etheroppløsningen ble tørret og inndampet under vakuum til 6l g (69%) klebrig faststoff.

En liten porsjon ble omkrystallisert fra petrolether, hvorved man fikk 1,5 g faststoff med smeltepunkt 89-90°C.

B. Fremstilling av methyl-o-vinylbenzoat

En blanding av 58 >5 g (0,395 mol) o-vinylbenzoesyre og

127,3 9 (1>08 mol) thionylklorid ble oppvarmet på dampbad (sterk gassutvikling) i 40 minutter inntil gassutviklingen stilnet av. Oppløsningen ble inndampet, og 270 ral methanol ble langsomt tilsatt . Blandingen ble holdt ved tilbakeløpstemperatur i 10 minutter og derpå inndampet. Ether ble tilsatt til residuet, og opp-løsningen ble ekstrahert tre ganger med vann. Etherskiktet ble tørret, litt hydrokinon ble tilsatt, og oppløsningen ble destillert, hvorved man fikk 32,2 g (50,5%) væske med kokepunkt 64-78°C

(0,2 torr).

Eksempel 1

Fremstilling av methyl-2-[3-[3-(trifluormethyl)-fenyl]-5-isoxazolyl]-benzoat

En oppløsning av 8,67 g (0,0858 mol) triethylamin i 25 ml ether ble tilsatt dråpevis under omrøring til en oppløsning av 19,19 g (0,0858 mol) m-trifluormethylbenzohydroxamoylklorid og 13,9 g (0,0858 mol) methyl-o-vinylbenzoat i 200 ml ether ved 0-5°C i løpet av 45 minutter. Blandingen ble omrørt i et isbad i 2 timer og derpå ved 20°C i 21 timer, og ble så vasket tre ganger med vann. Etherskiktet ble filtrert for å fjerne litt gelatinøst fast stoff, og filtratet ble tørret (CaSO^) og inndampet under vakuum til 10 torr ved 60°C, hvorved man fikk 29,5 9 (98%) olje, methyl-2-[3-[3-("t rif luormethyl) -f enyl ] -2-isoxazolin-5-yl ] -benzoat.

En oppløsning av 26,74 9 (0,0766 mol) av isoxazolinet fra ovenfor og 13,6 g (0,0766 mol) N-bromsuccinimid i 250 ml carbontetraklorid ble oppvarmet under omrøring og tilbakeløp. En 0,5 9 prøve av benzoylperoxyd ble tilsatt; efter 10-15 minutter var den røde farve av Br2 åpenbar. Efter at reaksjonsblandingen var holdt under tilbakeløp i 1 time, ble ytterligere 0,1 g benzoylperoxyd tilsatt, og oppvarmningen ble fortsatt i ytterligere 1 time. Reaksjonsblandingen fikk lov til å avkjøles og ble filtrert fri for succinimid. Filtratet ble inndampet under vakuum, og den gjenværende olje ble underkastet en kulerørsdestillasjon ved 140-170°C (0,2 torr); et temporært tap av vakuum til 1,2 mm inntrådte når destillasjonskolbetemperaturen nådde l40°C, og en sur lukt kom ut av oljepumpen, hvilket indikerte HBr-utvikling. Destillatet ble underkastet en annen kulerørsdestillasjon, hvorved man fikk 20,01 g 98% rent produkt som en viskøs olje. Krystalli-sasjon av oljen fra ether-hexan ved 0°C ga 13,86 g faststoff med smeltepunkt 46,5-48>5°C.

Analyse beregnet for C^H^F^NO^: C 62,25; H 3,48; N 4,03.

Funnet: C 62,33; H 3,49; N 4,09-Syrer kan fremstilles ved hydrolyse av den passende ester. Salter kan fremstilles ved omsetning av den passende base med den frie syre.

Eksempel 2

Fremstilling av 2-[3~(3-trifluormethylfenyl)-5-isoxazolyl]-benzoesyre

En oppløsning av 6,20 g methyl-2-[3-(3-trifluormethylfenyl)-5-isoxazolyl]-benzoat, 75 ml eddiksyre og 50 ml konsentrert saltsyre ble holdt under tilbakeløp i 4 timer, avkjølt og helt i 450 ml koldt vann. Det dannede faste stoff ble krystallisert fra aceto-nitril, hvilket ga 3,87 g faststoff med smeltepunkt 176-177°C. Analyse beregnet for C^H-^F^O.^: C 6l,27; H 3,02.

Funnet: C 6l,25; H 3,03.

Isoxazol-3-yl-benzoatene kan fremstilles som følger:

Som det er åpenbart for fagfolk, kan o-formylbenzoater fremstilles ved kjente metoder. Tilsetning av hydroxylamin-hydroklorid i vandig methanol fører til 2-(hydroxyiminomethyl)-benzoater som kan overføres til de passende estere av benzohydroxamoylklorid ved tilsetning av klor i kloroform. Omsetning av de passende estere av benzohydroxamoylklorid med et olefinisk eller acetylenisk benzen fører til enten isoxazolet eller råe isoxazoliner som kan overføres til isoxazoler ved behandling med N-bromsuccinimid eller diklor-dicyanobenzokinon.

Nedenfor illustreres først fremstillingen av et utgangsmateriale og deretter, i eksempler 3-5, fremstillingen av de nye isoxazol-3-yl-benzoater.

Fremstilling av o- methoxycarbonylbenzohydroxamoylklorid

Methyl-o-formylbenzoat ble fremstilt i 81%-ig utbytte fra 2-carboxybenzaldehyd ved fremgangsmåten ifølge Brown og Sargent, Journal Chemical Society, s. 1818 (1969). En oppløsning av 1,64 g (0,010 mol) methyl-o-formylbenzoat og 1,05 g (0,015 mol) hydroxylamin-hydroklorid i 95 ml 30%-ig vandig methanol ble omrørt ved 23°C i 50 minutter og derpå avkjølt i is. Skrapning bevirket krystal-lisasjon av 0,70 g hvitt, fast stoff (smp. 73-74,5°C) som var methyl-2-(hydroxyiminomethyl)-benzoat. Klorgass ble langsomt boblet inn i en oppløsning av 7,87 g (0,0439 mol) methyl-2-(hydroxyiminomethyl)-benzoat i 250 ml kloroform omrørt ved 0°C (is-methanolbad). Der dannet seg en blå farve, og den klare oppløs-ning ble blakket. I løpet av noen få minutter gikk den blå reak-sjonsblanding over til grønn. Efter ca. 20 minutter begynte over-skudd av klorgass å komme gjennom oppløsningen, klortilsetningen ble så stanset, og oppløsningen ble omrørt i et isbad i 1 time inntil den grønne farve hadde bleknet nesten fullstendig. Nitro-gengass ble boblet gjennom oppløsningen for å tillate den å opp-varmes til 20°C i løpet av 30 minutter. Oppløsningen ble inndampet under vannstrålevakuum ved 30 - 40°C. Residuet ble tri-turert med 50 ml ether, og den overstående væske ble dekantert fra litt uoppløselig gummi og ble konsentrert til 7,21 g viskøs olje. Denne forbindelse ble identifisert som o-methoxycarbonylbenzohydroxamoylklorid.

Eksempel 3

Fremstilling av methyl-2-[5-(3-trifluormethyl)-fenyl-3-isoxazolyl]-benzoat

Til en oppløsning av 12,3 9 (0,0714 mol) m-trifluormethyl-styren og 15,6 g (0,073 mol) o-methoxycarbonylbenzohydroxamoylklorid i 200 ml ether omrørt ved 0-5°C ble tilsatt dråpevis en oppløsning av 9,43 9 (0,073 mol) ethyldiisopropylamin i 35 ml ether i løpet av 45 minutter. Blandingen ble omrørt ved 0-5°C i ytterligere 2 timer og derpå ved 20°C i 3 timer. 50 ml ether ble tilsatt, og blandingen ble ekstrahert tre ganger med 200 ml por-sjoner vann. Etherskiktet ble tørret (CaSO^) og inndampet under vakuum til 90°C ved 0,5 torr, hvilket ga 18,4 9 gjenværende olje som ble identifisert som methyl-2-[5~[3-(trifluormethyl)-fenyl]-2-isoxazolin-3-yl]-benzoat.

En blanding av 14,2 g (0,0407 mol) methyl-2-[5~[3-trifluor-methyl )-fenyl]-2-isoxazolin-3-yl]-benzoat, 7,26 g (0,0408 mol) N-bromsuccinimid og 0,3 9 benzoylperoxyd i 150 ml carbontetraklorid ble oppvarmet under tilbakeløp i 4 timer, avkjølt, filtrert og inndampet under vakuum til 14,5 g olje. Kulerørsdestillasjon ga ca. 89% rent produkt ved l58-l6o°C (0,1 torr), som ble omdestillert og ga 9,8 9 (70%) 97% rent produkt ved 148°C (0,1 torr).

Analyse beregnet for C^H^F^Og: C 62,25; H 3,48; N 4,03.

Funnet: C 62,27; H 3 > 50; N 4,09-

Eksempel 4

Fremstilling av methyl- 2- f5-( 2- pyridyl)- 3- isoxazolyl1- benzoat

En oppløsning av 7,38 g (0,0702 mol) 2-vinylpyridin og 9,07 9 (0,0702 mol) ethyldiisopropylamin i 60 ml ether ble tilsatt dråpevis i løpet av 20 minutter til en oppløsning av 15,0 g (0,0702 mol) o-methoxycarbonylbenzohydroxamoylklorid i 200 ml ether omrørt ved 0-5°C. Blandingen ble omrørt ved 0-5°C i ytterligere 2 timer og derpå ved 20°C i 24 timer og ble så vasket to ganger med vandig natriumbicarbonatoppløsning og en gang med vandig natriumklorid-oppløsning. Etherskiktet ble tørret (CaSO^) og analysert ved ir, hvilket viste at noe nitriloxyd var tilbake. Etheroppløsningen ble hensatt i ytterligere 48 timer og ble så inndampet til 90°C

ved 0,15 torr, hvilket ga 14,23 9 viskøs olje, methyl-2-[5-(2-pyridyl)-2-isoxazolin-3~yl]-benzoat.

En blanding av 11,0 g (0,039 mol) methyl -2-[ 5-(2-pyridyl) -2-isoxazolin-3-yl]-benzoat og 9,76 g (0,043 mol) 2,3-diklor-5,6-dicyano-1,4-benzokinon i 200 ml klorbenzen ble holdt under tilbake-løp i 3 timer, blandingen fikk så lov til å avkjøles, ble filtrert og inndampet under vakuum til et residuum på 12,0 g. Residuet ble kromatografert på 400 g silicagel med 20% ether i benzen, hvilket ga 3,8 g (35%) faststoff med smeltepunkt 54-57°C. Omkrystallisa-sjon av en liten prøve ga et faststoff med smeltepunkt 58-60,5°C. Analyse beregnet for <C>16<H>12<N>2°3<:> C <6>8»56; H 4,32; N 9,99-Funnet: C 68,41; H 4,35; N 9,93-

Syrer kan fremstilles ved hydrolyse av den passende ester.

Eksempel §

Fremstilling av 2-[5-[3-(trifluormethyl)-fenyl]-3-isoxazolyl]-benzoesyre

En 9,8 g prøve av methyl-2-[5-[3-(trifluormethyl)-fenyl]-3-isoxazolyl]-benzoat i benzen fikk lov til å stå på en aluminium-kolonne med aktivitet I i 3 dager. Eluering av kolonnen med is-eddik ga 15 g faststoff. Dette faste stoff ble tilsatt til for-tynnet saltsyre, og oppløsningen ble ekstrahert med ether. Fordamp-ning av etheren ga 3,8 9 faststoff som ble omkrystallisert fra vandig ethanol, hvilket ga 3,0 g fast syre, smeltepunkt l65-l67°C. Analyse beregnet for jH^ F ^ NO ^: C 6l,27; H 3,02; N 4,20.

Funnet: C 6l,05; H 3,02; N 4,24.

Analogt med den ovenfor beskrevne metode ble methyl-2-[5-(4-pyridyl)-3-isoxazolyl]-benzoat, smp. 84-85°C, fremstilt. Analyse beregnet for <C_>6<H_>2<N>2°3<:> c <6>8,57; H 4,32.

Funnet: C 68,43; H 4,3<2>.

Som nevnt ovenfor, har forbindelsene ifølge oppfinnelsen vist seg å være virksomme til delvis eller total inhibering av uønsket vegetasjon. Tabell I og II viser resultater av forsøk ut-ført for å bestemme den pre-emergente såvel som den post-emergente herbicide aktivitet av forbindelsene.

Pre-emergens-prøven ble utført som følger:

En god kvalitet toppjord ble anbrakt i aluminiumspanner og trykket sammen til en dybde på 9 til 13 mm fra toppen av pannen. På toppen av jorden ble anbrakt et forutbestemt antall frø eller vegetative skudd av forskjellige plantearter. Jorden som Var nød-vendig for å fylle pannen plant efter såing eller tilsetning av vegetative skudd, ble veiet i en panne. En kjent mengde aktiv bestanddel påført i et oppløsningsmiddel eller som et væt bart pulver ble omhyggelig blandet med jorden og anvendt som et dekklag for fremstilte panner. Efter behandling ble pannene satt i et drivhus hvor de ble vannet nedenfra efter behov for å gi passende fuktighet for spiring og vekst.

Hvor annet ikke er anført, ble plantene iakttatt ca. 4 uker efter såing og behandling, og resultatene ble opptegnet. Tabell I og II nedenfor viser slike resultater. Den herbicide bedømmelse ble fastsatt ved hjelp av en fast skala basert på den prosentvise skade på hver planteart. Bedømmelsene er definert som følger:

Post-emergens-prøvene ble utført som følger:

De aktive bestanddeler ble påført i sprayform på 2 eller

3 uker gamle planter av forskjellige plantearter. Sprayen, en oppløsning eller en vætbar pulversuspensjon inneholdende den passende mengde aktiv bestanddel for å gi de ønskede forsøksbe-tingelser 09 et overflateaktivt middel, påføres på plantene. ■ De behandlede planter anbringes i et drivhus, og hvor annet ikke er anført, ble ca. 4 uker senere virkningene varierende fra delvis til total inhibering, iakttatt og opptegnet. Resultatene er vist i tabell I , hvor indeksen for post-emergent herbicid aktivitet er som følger:

Planteartene anvendt i disse forsøk er betegnet med bokstaver i henhold til følgende skjema:

Forbindelsene ble også prøvet ved å anvende den ovenstående fremgangsmåte på følgende plantearter:

Resultatene er angitt i tabell II.

Ovenstående tabell belyser en side av oppfinnelsen, dvs. anvendelse av forbindelsene ifølge oppfinnelsen for å drepe eller skade uønskede planter, f.eks. ugress. En annen side av oppfinnelsen er imidlertid anvendelsen av forbindelsene for å regulere ønsket plantevekst, særlig tofrøbladede planter som belgplanter, trær og sukkerbeter.

Med regulering av "plantevekst eller utvikling" er her ment modifikasjon av den normale fortløpende utvikling av en behandlet ønskelig plante til den er landbruksmessig utvokst.

Slike modifikasjoner er for det meste lett iakttagbare som forandringer i størrelse, fasong, farve eller tekstur av den behandlede plante eller noen av dens deler. Likeledes er også forandringer i mengden av plantefrukt eller blomster helt åpenbare fra visuell iakttagelse. De ovenstående forandringer kan karakteriseres som en akselerering eller retardering av plantevekst, høyde-reduksjon, blad- eller løvtak-endring, øket forgrening, avslutnings-inhibering, øket blomstring, bladfall, øket rotvekst, øket kulde-motstandsdyktighet og lignende. Skjønt mange av disse modifikasjoner er ønskelige i og for seg, er det oftest deres virkning på det økonomiske resultat som er av størst viktighet. Eksempelvis tillater reduksjon i høyde av planten å dyrke flere planter pr. arealenhet. En mørkning av bladfarven kan være tegn på høyere klorofyllaktivitet som tegn på forbedret fotosyntesehastighet.

Skjønt reguleringen av plantevekst i henhold til foreliggende oppfinnelse kan omfatte delvis inhibering av plantevekst, innbefatter den ikke den totale inhibering eller drepning av slike planter. Foreliggende oppfinnelse omfatter anvendelse av en mengde aktiv bestanddel som vil modifisere den normale fortløpende utvikling av den behandlede plante til jordbruksmodenhet. Slike plantevekstregulerende mengder kan variere, ikke bare med det valgte materiale, men også med den modifiserende virkning som ønskes, plantearten og dens utviklingsstadium, plantevekstmediet og enten en permanent eller forbigående virkning ønskes. Det er imidlertid vel innen en fagmanns område å bestemme mengden av aktiv bestanddel som kreves.

Modifikasjon av plantene kan oppnåes ved å påføre den aktive bestanddel på frø, fremspringende frøplanter, røtter, stilker, blad, blomster, frukter og andre plantedeler. Slik påføring kan utføres direkte på plantedelen eller indirekte ved påføring på plantevekstmediet.

Ved anvendelse av isoxazol-5-yl-benzoatene som den aktive bestanddel i et plantevekstregulerende preparat, viste forbind-eisene seg å ha plantevekstregulerende aktivitet når de ble prøvet i henhold til følgende metode.

Soyabønneplanter, varietet Clark 63, ble dyrket i et drivhus eller et vekstkammer til halvt utsprunget énbladet stadium. På dette tidspunkt ble plantene behandlet ved å dyppe plantene i en vandig oppløsning av kjemikaliet, aceton og et overflateaktivt middel. Efter dyrkning av plantene i ca. 2 uker under kjølige betingelser (11-14°C), ble plantene overført til et drivhus og dyrket ved 24°C. Ca. 4 uker efter behandling ble plantene iakttatt og sammenlignet med kontrollplanter som var blitt dyppet i vann inneholdende bare det overflateaktive middel. Resultater er angitt i tabell III.

Forbindelse 3 ble prøvet ytterligere som følger.

Et antall soyabønneplanter, varietet Williams, ble dyrket fra frø i plastpotter i drivhuset i 1 uke på hvilket tidspunkt plantene ble tynnet til 1 plante pr. potte. Når det annet trekoblede blad (3 uker) var fullt utstrukket, ble plantene behandlet med en opp-løsning av den aktive bestanddel i aceton og vann. Vandig "Tween 20" ble anvendt som overflateaktivt middel.

Når det femte trekoblede blad (4 "til 5 uker) var fullt ut-strakt, ble de behandlede planter sammenlignet med de ubehandlede kontrollplanter og iakttagelsene notert. Ved mengdene 2,8> 0,56 og 0,112 kg/ha viste de behandlede planter seg å ha undergått en reduksjon i statur, bladendring, rosettvekst, endret bladtak og inhibering av topputvikling.

Forbindelse 3 ble også prøvet på forskjellige arter av trær. Frøplanter av disse trær ble plantet i potter og anbrakt i drivhus efter at de var utsatt for en kold temperaturomgivelse (4°C) i ca. 2 måneder. Da knoppene sprakk og ny vekst kom til syne, ble stamme og bladverk behandlet med en vandig oppløsning av forbindelse 3» aceton, cyclohexanon og en emulgator. Tabell IV viser de gjorte iakttagelser.

Forbindelse 3 ble opparbeidet som en vandig oppløsning av aceton, cyclohexanon og et emulgeringsmiddel. Sukkerbeteplanter ved det femte til syvende bladstadium ble behandlet med dette preparat ved å væte dets blader. Tabell V viser resultatene av iakttagelsene tatt 28 til 126 dager efter behandling.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen har vist seg å være effektive til å regulere veksten av forskjellige enfrøbladede planter såvel som tofrøbladede. Forbindelse 3 ble prøvet på forskjellige plengress som følger. En blanding av engrapp, rød-svingel og "chewings" Festuca ble plantet i en god kvalitet av toppjord i plastpotter. 7 til 10 dager efter spiring ble plantene behandlet med den aktive bestanddel til hvilken var tilsatt et overflateaktivt middel, ved spraying av plantene inntil de var våte med forskjellige konsentrasjoner. Resultatene er angitt i tabell VI.

Forbindelse 3 ble påført på 4 uker gammel "Bluebell" ris i en mengde på 250 ppm. Sammenlignet med kontrollen ble statur-reduksjon og rotskuddskytning bemerket både 3 uker og 7 uker efter behandling.

Forbindelse 3 ble også påført på 4 uker gammel korndurra i en mengde på 250 ppm. Resultatene er angitt i tabell VII.

Tabell VIII nedenfor viser observasjoner gjort når forbindelse 3 ble påført på Larber bygg.

Tabell IX viser iakttagelser gjort når forbindelse 3 ble påført på Cheyenne-hvete.

Ovenstående data illustrerer at forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan anvendes som et herbicid eller et plantevekstregulerings-middel for regulering av enfrøbladede eller tofrøbladede planter.

Sammenligningsf orsøk.

Det ble foretatt en sammenligning av virkningen av én av

de nye forbindelser, methyl-2- [ 3- _3- (trifluormethyl)-fenyl]-5-isoxazolyl]-benzoat betegnet Forbindelse A, med virkningen av en forbindelse 2-[3-fenyl-5-isoxazolyl|-benzoesyre, betegnet Forbindelse B, som er kjent fra belgisk'patentskrift nr. 837 454. Sammenligningen ble foretatt på følgende måte:

Soyabønneplanter av varietet Clark 63 ble dyrket i et vekstkammer ved en temperatur på 25-27°C. Åtte dager etter utplantingen (stadiet hvor de enbladede blad er halvt utviklet) ble plantene behandlet med den aktive bestanddel i den valgte konsentrasjon ved at plantene ble dyppet ned i en vandig oppløsning av den aktive bestanddel, aceton, cyclohexanon og emulgeringsmiddel L. (Emulsi- fier L.). Fire planter ble behandlet for hver påføringsmengde. Åtte planter som ikke ble behandlet med den aktive bestanddel, tjente som kontroll. Det ble foretatt iakttagelser og notert resultater 11 dager etter behandlingen. Plantens høyde er lengden av hovedstengelen fra frøbladleddet til det øverste skudd. Resultatene av iakttagelsene er oppført i de følgende tabeller:

U = en knopp utviklet seg ved énbladleddet.

Tabell X viser at Forbindelse A var effektiv med hensyn til å redusere staturen når den ble påført i en mengde av 1,0 ppm. Forbindelse B var ikke effektiv med hensyn til å redusere staturen når den ble påført i en mengde av 10,0 ppm. Bare i den største påførte mengde på 50 ppm oppviste Forbindelse B en slik virkning.

Tabell XI viser at aksillære knopper utviklet seg når Forbindelse A ble påført i en mengde av 0,5 ppm. Påføring av Forbindelse B på to planter i en mengde av 10,0 ppm avstedkom in-gen utvikling av aksillære knopper. De øvrige to planter utviklet en knopp ved denne påførte mengde.

Tabell XII viser at påføring av Forbindelse A i en mengde av 0,5 ppm frembragte en virkning som bare kunne oppnås med Forbindelse B når denne ble påført i en mengde av 50 ppm.

Ved anvendelse av de nye forbindelser som ugressbekjempel-sesmidler er det ønskelig at påføringsmengder over 2,24 kg/ha anvendes. Ved anvendelse for å regulere veksten av ønskede planter, foretrekkes mengder under 5,6 kg/ha, særlig 0,056 til 3,36 kg/ha.

Når passende tidspunkt og påføringsmengde av aktiv bestanddel skal velges, vil det forståes at mengden vil avhenge av den ønskede respons, påføringsmåte, plantevarietet, jordbeting-elser og forskjellige andre faktorer som er kjent for fagfolk. Skjønt en mengde av 0,056 til 5,6 kg/ha foretrekkes, kan større mengder opptil 56 kg/ha anvendes, avhengig av de ovennevnte faktorer. Dessuten vil det innsees at enkelt- eller flerpåføringer kan anvendes for å få den ønskede respons.

Den aktive bestanddel kan an-

vendes alene eller i kombinasjon med andre pesticider eller et materiale betegnet i faget som et adjuvans i enten væske- eller fast form. For å fremstille slike preparater blandes den aktive bestanddel med et adjuvans innbefattende fortynningsmidler, ekstendere, bærere og kondisjoneringsmidler for å få preparater i form av findelte partikkelformige faste stoffer, granuler, pellets, vætbare pulvere, støv, oppløsninger eller vandige dispersjoner eller emulsjoner. Den aktive bestanddel kan således anvendes med et adjuvans som et findelt partikkelformig fast stoff, et flytende organisk oppløsningsmiddel, vann, et fuktemiddel, dispergerings-middel eller emulgeringsmiddel eller en hvilken som helst egnet kombinasjon av disse.

Eksempel på findelte faste bærer og ekstendere som er nyttige i plantevekstregulerende preparater ifølge oppfinnelsen, innbefatter talkum, leirer, pimpsten, siliciumoxyd, diatoméjord, kvarts, Fuller-jord, svovel, pulverisert kork, pulverisert tre, valnøttmel, kritt, tobakkstøv, trekull og lignende. Typiske flytende fortynningsmidler innbefatter Stoddard-oppløsningsmiddel, aceton, alkoholer, glycoler, ethylacetat , benzen og lignende.

De plantevekstregulerende preparater , særlig

væsker og væt bare pulvere, inneholder vanligvis ett eller flere overflateaktive midler i mengder tilstrekkelig til å gjøre et gitt preparat lett dispergerbart i vann eller i olje. Uttrykket "overflateaktivt middel" er anvendt for å innbefatte vætemidler, dispergeringsmidler, suspenderingsmidler og emulgeringsmidler. Slike overflateaktive midler er velkjente, og der henvises til

U.S. patent nr. 2 547 724, spalte 3 og 4, for detaljerte eksempler på disse.

I alminnelighet påføres de aktive bestanddeler i form av et preparat inneholdende ett eller flere adjuvansia som bidrar til påføringen av en jevn fordeling av den aktive bestanddel. Påfør-ingen av flytende og partikkelformige faste preparater av den aktive bestanddel kan utføres ved konvensjonelle metoder under anvendelse f.eks. av spredere, pulverdustere, bom- og håndsprayere og spraydustere. Preparatet kan også påføres fra fly som et støv eller en spray.

Preparatet inneholder i alminnelighet fra 1 til 99 deler aktiv bestanddel, 1 til 5 0 deler overflateaktivt middel og 4 til 94 deler oppløsningsmidler, alle deler angitt i vekt beregnet på totalvekten av preparatet.

Claims (6)

1. 2-(3-fenyl-isoxazol-5-yl)-benzoesyre-og 2-(5-fenyl-is-oxazol-3-yl)-benzoesyrederivater med herbicide og plantevekstregulerende egenskaper, karakterisert ved at de har formelen: hvor A er og B er pyridyl eller i hvilke delformler n er 0 eller 1 og R er hydrogen, lavere alkyl eller et landbruksmessig godtagbart kation; med det forbehold at B kan være pyridyl bare når n er 0.

2. Derivater ifølge krav 1, karakterisert ved atnerl.

3. Derivat ifølge krav 1, karakterisert ved at det er methyl-2-[3-[3-(tri-fluormethyl)-fenyl]-5-isoxazolyl]-benzoat.

4. Derivater ifølge krav 1, karakterisert ved atnerO.

5. Derivater ifølge krav 4, karakterisert ved at B er trifluormethylfenyl.

6. Anvendelse av et derivat ifølge et av kravene 1-5 for ugressbekjempelse og/eller plantevekstregulering.