NO151435B - Fryse- eller kjoeleanlegg - Google Patents

Abstract

Et fryse- eller kjøleanlegg har et apparat (1) med et fordamperrom (16). Apparatet er ved sin nedre ende forbundet med henholdsvis et materr (22) for flytende k-jølemiddel og et sugerør (39) for utsugning av kjølemiddeldamper. Begge disse rør står i forbindelse med en beholder (38) slik at flytende kjølemiddel fra apparatet (1) kan strømme til beholderen (38) gjennom begge rør (22 og 39). Ved oppvarming av apparatet som følge av avvaskning av yttersiden av dettes fordamperrom vil det bare fremkomme moderate trykkstigninger i apparatet som følge av at dette ved stansing av kjøle-prosessen tømmes for flytende kjølemiddel og under den resterende del av avvaskningen bare vil inneholde. overhetet kjølemiddeldamp.

Description

Skjøt- eller forbindelseslenk.

Foreliggende oppfinnelse angår en skjøt- eller forbindelseslenk for kjettinger av den art som består av to bøyleformede parter hvor de grenender som står overfor hverandre er forbundet ved hjelp av en mutter som er gjenget inn på grenendene.

I slike lenker kan mutterforbindelsen være utført i likhet med en strekkfiskforbindel-se, med motsatt rettede gjenger på de to grener som støter sammen, slik at mutteren trekker de to grenender mot hverandre, eller de grenender som skal forbindes er forsynt med gjenger med samme stigningsretning, slik at mutterne kan skrus direkte av fra den ene og inn på den annen gren. I det første tilfelle har forbin-delsene lett for å skru seg opp under vibrasjoner eller vekslende kraftretning, da de kraftkomponenter som virker tangenti-alt langs gjengeretningen i begge ender av mutteren har samme retning. Det er derfor nødvendig å sikre mutteren på en ellep annen måte. I det annet tilfelle vil det lett forekomme at gjengeinngrepene mellom grenendene og mutterne ikke blir like, med derav følgende svikt i styrken av lenken som helhet; slike forbindelser har imidler-tid den store fordel at mutteren vil være naturlig sikret selv under vibrasjoner eller vekslende kraftretning, idet de tan-gentiale kraftkomponenter her er like, men motsatt rettet.

Foreliggende oppfinnelse angår en lenk av den sistnevnte art, hvor grenene er parvis fprbundet ved hjelp av en skrueforbindelse med samme stigningsretning for gjengene på de bøylegrener som inngår i samme par hvor disse ulemper ikke foreligger og hvor det samtidig er oppnådd ut-merkede styrkeegenskaper idet lenken i henhold til oppfinnelsen er satt sammen av to bøyleformede deler som er utformet med innbyrdes forskjellige krumningsradier.

På grunn av den «pæreform» lenken således har vil det sikres jevnt fordelte gjengeinngrep, da en skjevhet i den ene lenkside vil hindre sammenkobling i den annen. Når jevne inngrep er oppnådd, vil dette forhold lett kunne sikres opprett-holdt. I denne hensikt kan en bøylegren, innenfor det gjengede parti ha et parti som er dreiet ned til kjernediameteren for gjengene og med en sådan lengde at det gjengede parti og det neddreide parti til-sammen er minst lik lengden av den til-hørende mutter. I sammensatt tilstand foreligger det da i en bøylegren et parti med nedsatt diameter, hvor det lett kan an-bringes en sperreinnretning.

Hvis en lenk av foreliggende art, hvor de to bøyler har forskjellig krumningsradius, utsettes for strekkbelastning i lenkens lengderetning, vil spenningsfordelingen i lenkbøylene bli ujevn, med en maksimal strekkspenning nær endene av den bøyle som har størst krumningsradius, altså på et sted hvor bøylens materialtverrsnitt er nedsatt ved at grenendene er gjenget. Ved meget store strekkbelastninger er det følgelig fare for deformering og tilslutt brudd nettopp på disse steder. I henhold til et videre trekk ved foreliggende oppfinnelse, er dette farlige sted forlagt til et parti av grenen hvor materialtverrsnittet er gunstigere enn ved enden av gjengene, nemlig ved at hver av grenene av den bøy-leformede del som har størst krumningsradius, på den side som vender innover i bøylen og nær den gjengede del av grenen er forsynt med en uttagning. På grunn av denne uttagning vil den nøytrale linje i grunntverrsnittet forskyves utover mot ut-siden av bøylen og det oppnås en helt' ve-sentlig stigning i bruddfastheten.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til vedføyede tegninger. Fig. 1 viser en utførelsesform for en lenk i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser forholdene ved feilaktig sammensetning av lenken. Fig. 3 viser en lenk i likhet med den som er vist i fig. 1, med inntegnet spen-ningsdiagram. Fig. 4 viser en lenk i likhet med den som er vist i fig. 1, men hvor den ene bøyle er utformet slik at spenningsfordelingen blir forbedret.

Som vist på tegningene omfatter lenken to bøyleformede deler 1 og 2, med innbyrdes forskjellige krumningsradier, således at delen 1 vil fremtre tilnærmet V-formet, mens delen 2 har tilnærmet U-form og hele lenken vil bli pæreformet. De fire ender 3, 4, 5 og 6 av bøylegrenen er forsynt med gjenger som har samme stigningsretning på de grenender som ligger i samme akseretning, og endene 3 og 4, hhv. 5 og 6 er parvis forbundet ved hjelp av hver sin mutter 7 hhv. 8. Lengdene av de gjengede partier 3, 4 og 5 er alle tilnærmet lik den halve lengde av vedkommende mutter, mens det gjengede parti 6 fortsettes av et parti 9 som er dreiet ned til kjernediameteren for det gjengede parti, slik som vist i fig. 1. Summen av lengdene av partiene 6 og 9 er minst lik lengden av den tilhørende mutter 8, slik at denne kan skrus helt inn på grenen 6 når grenene 5 og 6 skal settes sammen.

Når lenken skal settes sammen, skrus først mutteren 7 inn på grenenden 4 med den halve mutterlengde. Deretter skrus mutteren 8 inn på grenenden 6 med hele mutterlengden. Deretter skrus grenenden 3 inn i mutteren 7 helt til den møter grenenden 4. Nå kan bøylen 2 svinges slik at grenenden 5 kommer rett overfor grenenden 6, og mutteren 8 skrus ut fra enden 6 og inn på enden 5, idet halve mutterlengden holdes innskrudd på hver av de to ender.

Som vist i fig. 2, vil bøylene ikke kunne settes sammen hvis mutteren 7 ikke er ført korrekt, like meget inn på hver av grenendene 3 og 4, idet da senterlinjene for grenene 5 og 6, selv om de er parallelle, er forskjøvet i forhold til hverandre. Pære-formen av lenken sikrer således mot feilaktig sammensetning.

I fig. 3 er det vist grafisk hvorledes strekkspenningene fordeler seg i de to bøy-ler når den ferdige lenk utsettes for en strekkbelastning P. På det bredeste parti av lenken, altså i delen 2, opptrer det inn-vendig maksimal strekkspenning på stedet A, altså på et sted hvor grentverrsnittet er forminsket på grunn av oppgjengingen. Kjernediameteren for de gjengede partier 3 og 5 definerer altså belastningstverrsnit-tene.

Hvis belastningen P øker, vil lenken som følge av den alminnelige deformering bli smalere og dermed lengre, men defor-masjonsgraden vil alltid være størst inn-vendig i delen 2 på stedene A, hvor tverrsnittet er nedsatt på grunn av gjengene, dessuten farligst på grunn av kerbvirk-ningen der.

Etter hvert som P øker, vil deforma-sjonsgraden på stedene A øke inntil materialets deformasjonsevne, dvs. flytegrense, overskrides og brudd inntrer nettopp på stedene A. Stedene B ved den annen ende av hver av mutterne 7 og 8 er mindre på-kjent, fordi lenken er bredere ved A og det er derfor ingen fare for brudd ved B før lenken ved den alminnelige deformasjon er blitt like smal ved A som ved B. Da blir forholdene like. Under alle omstendigheter vil dog materialets deformasjonsevne først overskrides og brudd derved inntre på stedene A med nedsatt tverrsnitt og kerb-virkning.

For å unngå denne fare og øke lenkens bruddstyrke er lenkdeleh 2 i henhold til oppfinnelsen utformet slik som vist i fig. 4, hvor det er frembragt et kunstig, nytt de-formasjonssted ved siden av A, nemlig ved C. På innsiden av grenene 3 og 5 og like ved avslutningen av de gjengede partier på disse ender, er grenene forsynt med hver sin uttagning 10 med bueformet bunn. En slik tverrsnittnedsettelse på dette sted for-årsaker at materialdeformasjon med sti-gende belastning, i stedet for å være kon-sentrert ved enden av gjengene og kerb-virkning på stedet A, vil bli overført til stedene C hvor formen av tverrsnittet er langt gunstigere' enn ved den forholdsvis skarpe gjengebunn ved enden av gjengene, idet uttagningen vil bevirke en forskyvning utover av den nøytrale linje, hvorved det farligste sted ved enden av gjengene, nemlig på innsiden av lenken vil bli liggende i større avstand fra den nøytrale linje enn når ingen uttagning foreligger (fig. 3). Det vil på denne måten oppnås en helt ve-sentlig økning av lenkens bruddstyrke,

en økning som kan gå opp i 40—50 pst.

eller mer ved en sådan størrelse av uttag-ningene 10 at materialtverrsnittet reduse-res med ca. 22 pst.

Claims (3)

1. Skjøt eller forbindelses-lenk for kjettinger, sammensatt av to bøyleformede deler hvis grener er parvis forbundet ved hjelp av en skrueforbindelse, karakterisert ved at de bøyleformede deler (1, 2) er utformet med innbyrdes forskjellige krumningsradier.

2. Lenk som angitt i påstand 1, ka rakterisert ved at en bøylegren (1), innenfor det gjengede parti har et parti (9) som er dreiet ned til kjernediameteren for gjengene og med en sådan lengde at det gjengede parti og det neddreiede parti til-sammen er minst lik lengden av den til-hørende mutter (8).

3. Lenk som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at hver av grenene av den bøyleformede del (2) som har størst krumningsradius, på den side som vender innover i bøylen og nær den gjengede del av grenen er forsynt med en uttagning (10).