NO151081B - Trykkfoelsomt kopieringsark, og beleggssammensetning for fremstilling av slike ark - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører trykkfølsomme karbonfrie kopieringsark

som brukes sammen med trykkfølsomme overføingsark, av den typen hvor det ved pålegning av et trykk overføres en fargeforløper til kopieringsarket som derved fremkaller et synlig bilde. Mer spesielt angår oppfinnelsen trykkfølsomme karbonfrie kopierings-

ark som fremstilles ved varmsmeltesystemet, under dannelse av en beleggssammensetning som inneholder en kromogen forbindelse og hvor belegget bringes til å herde eller stivne ved avkjøling.

I foreliggende beskrivelse skal "kromogen" omfatte kromogene

stoffer som fargefremkallere, fargedannere og lignende som i tillegg kan inneholde fargeinhibitorer etc. Betegnelsen skal omfatte slike stoffer enten de er mikrokapslet, kapslet, disper-

gert eller foreligger i annen form. Betegnelsen CF skal omfatte et.belegg som normalt brukes for kopieringsark. Betegnelsen CB

skal omfatte et belegg som vanligvis påføres på et overførings-

ark.

Karbonfritt papir er i korthet en standard papirtype hvor ved fremstilling baksiden av papirunderlaget belegges med det som kalles CB-belegg, hvilket belegg inneholder én eller flere fargeforløpere, vanligvis i innkapslet eller kapselform. Sam-

tidig belegges forsiden av papirunderlaget under fremstillingen med et CF-belegg som inneholder én eller flere fargeutviklere eller -fremkallere. Både fargeforløperen og fargefremkalleren foreligger i beleggsammensetningene på respektivt baksiden og

forsiden av papiret i fargeløs form. Dette gjelder inntil CB-

og CF-beleggene på naboarkene legges inntil hverandre og til-strekkelig trykk pålegges til å bryte CB-belegget for avgivelse av fargeforløper, f. eks. med skrivemaskin eller håndskrift.

Derved kommer fargeforløperen i kontakt med CF-belegget og rea-

gerer med fargefremkalleren under dannelse av et bilde eller

skrifttegn. Karbonfritt papir har vist seg å være et meget verdsatt billedoverføringsmedium av flere grunner hvorav en grunn er at inntil et CB-belegg anbringes inntil et CF-belegg er både CB- og CF-beleggene i inaktiv tilstand p.g.a. at de reaktive bestanddeler ikke er i kontakt med hverandre. Patent-er angående karbonfritt papir er: US-PS 2 712 507 (1955), US-PS 2 730 456 (1956), US-PS 3 455 721

(1969), US-PS 3 466 184 (1969) og US-PS 3 672 935 (1972).

Et tredjegenerasjonsprodukt som danner en videreutvikling og markedsforbedring og som finnes enkelte steder kan kalles selvkopierende papir. Generelt er selvkopierende papir (self-contained paper) et billeddannende system hvor bare den ene siden av papiret behøver å belegges og det ene belegget inneholder både fargeforløper, generelt i kapselform, og fargefremkaller. Når trykk legges på ved hjelp av skrivemaskin eller et annet skriveinstrument, blir fargeforløperkapselen knust og reagerer med den omgivende fargefremkaller under dannelse av et bilde. Både det karbonfrie overføringssystem og det.selvkopierende systemet har vært gjenstand for utstrakt patentering. Et typisk "selvkopierende" system på grunn av at alle bestanddeler for synliggjøring av et merke ell,er tegn er på et enkelt ark, beskrives i US-PS 2 730 457.

En ulempe ved belagte pa<p>irprodukter som karbonfrie og selvkopierende systemer består i at man må påføre en flytende beleggsammensetning som inneholder fargedannende bestanddeler under fremstillingsprosessen. Ved påføring av slike belegg brukes enkelte ganger flyktige oppløsningsmidler som krever avdamping

i

av oppløsningsoverskuddet for tørking av belegget, hvilket gir flyktige damper. En annen fremgangsmåte for belegning består i å påføre de fargedannende bestanddeler som vandig oppslemming og dette krever at overskuddet av vann fjernes ved tørking.

Begge metoder lider av større ulemper. Spesielt vil belegning

med oppløsningsmiddel nødvendigvis føre til avgivelse av flykt-

ige damper som skaper både helsefare og brannfare.

Når det brukes et vandig oppløsningssystem, må vannet dampes av, noe som gir store energiutgifter. Tørketrinnet krever videre innviklet og kostbar apparatur for kontinuerlig tørking av et underlag som er belagt med et vandig belegg. Et adskilt, men beslektet problem er disponering av forurenset vann som stammer fra fremstilling og rensing av de vandige beleggsammensetninger. Bruk av varme er ikke bare kostbart, og gjør derved den samlede fremstillingsprosess mer kostbar, men kan også potensielt øde-legge de fargedannende bestanddeler som generelt påføres papirunderlager under fremstillingen. Problemene som man støter på

ved et praktisk belegningstrinn henger generelt sammen med et varmetørketrinn etter beleggoperasjonen.

Mange av de særlige fordeler ved i henhold til foreliggende oppfinnelse skyldes at det brukes en varmsmelteblanding for belegning av papirunderlager i motsetning til belegg som benyttes i henhold til tidligere teknikk som generelt har benyttet vandig belegning eller oppløsningsmiddelbelegning. I forbindelse med foreliggende beskrivelse vil betegnelsen "100% faststoffbelegg" enkelte ganger brukes for å beskrive beleggsoperasjonen og hen-viser til at det brukes en varmsemltende beleggssammensetning,

slik at det tørketrinn som vanligvis brukes for fremstilling av papir og ved belegning, er eliminert.

Det skal bemerkes at punktbelegning av vandige systemer er kjent.

Se f. eks. US-PS 3 914 511, 3 016 308, 3 079 351, 3 672 935 og 3 684 549. Såvidt man vet, har imidlertid ingen av de tidligere kjente kjente varmsmeltebelegg vist seg særlig effektive.

Derfor er det behov for et forbedret varmsmeltesystem for belegning av CF-karbonfritt papir for fremstilling av punktbelagt papir. Fortrinnsvis blir karbonfrie flerarkformularer fremstilt ved en kontinuerlig fremgangsmåte og mere spesielt" en fremgangsmåte som anvender et varmsmeltesystem inneholdende dispergert fargefremkaller.

Som man vil se av det ovenstående vil kontinuerlig fremstilling

av flerark-formularer kreve samtidig belegning, samtidig tørking, samtidig trykking og samtidig sammensetning, liming og ferdig-gjøring av flere papirunderlag. CA-PS 945 443 beskriver at for å gjøres dette bør det foretas en minimal fukting av papirbanen med vann under påføring av emulsjonsbelegget. For dette formål benyttes en emulsjon med høyt faststoffinnhold og det beskrives spesielle tørkere. P.g.a. det innviklede tørketrinnet har denne fremgangsmåten hittil ikke vist seg teknisk økonomisk mul-ig. Mer spesielt omfattet tørketrinnet avdamping av oppløsnings-middel og/eller vann og varmetilførselen muliggjør ikke samtidig eller kontinuerlig fremstilling av flerarkformularer. I tillegg til tørketrinnet som hindrer kontinuerlig fremstilling av flerarkformularer er behovet for oppvarming en alvorlig ulempe siden vandige og andre flytende belegg krever bruk av spesielle og oftest kostbarere papirtyper, og selv disse vil ofte vri seg eller bulke siden vann og andre væsker har tendens til å slå gjennom papirunderlaget. Videre er vandige og enkelte oppløsnings-middel-belegg genrelt uegnet for punktpåføring eller påføring på begrensede områder på en side av et papirark. De egner seg vanligvis bare for påføring på hele overflaten av et ark eller en bane for fremstilling av et kontinuerlig belegg.

Et annet problem som man ofte har støtt på ved forsøk på kontinuerlig fremstilling av flerarkformularer har vært at papirfrem-stilleren må beregne papiret ut fra et styrke- og bestandighets-standpunkt for at papiret skal være egnet for de forskjellige trykke- og bearbeidingsmaskiner. Dette krever at fabrikken må bedømme de belegningsapparaturer som brukes av de formularfrem-stillere som fabrikken leverer til, for at papiret kan egne seg for den apparatur og de fremgangsmåter som er mest krevende.

Av denne grunn må det brukes et høyere forhold mellom lange og korte fibre enn nødvendig for de fleste belegg-, trykk-, eller bearbeidingsmaskiner for å oppnå en høy styrke i det ferdige papirprodukt. Dette gjør produktet dyrere idet lange fibre generelt er dyrere enn korte. Det forhold at papirfabrikken nå oftest er adskilt fra fabrikken for fremstilling av formular-

er krever at pa<p>irfremstilleren overberegner sluttproduktet for flere maskiner istedenfor å spesialkonstruere papitproduktet for kjente maskinbetingelser.

Ved å kombinere fremstillings-, trykke og sluttbearbeidings-operasjoner i et enkelt linjesystem oppnås en rekke fordeler.

For det første kan man fremstille papiret med basismasse og med

et lavere forhold mellom lange og korte fibre enn det som er nevnt ovenfor. Dette betyr en prisreduksjon og potensielt en kvalitetsforbedring for sluttproduktet. En annen fordel som kan avledes fra en kombinasjon av fremstilling, trykking og ark-fremstilling er at avfalls- eller resirkulasjonspapir kan-brukes for fremstilling av papiret siden papiret ikke er oversterkt kon-struert. For det tredje og viktigste, kan flere trinn i den vanlige prosess for fremstilling av formularer elimineres helt. Spesielt kan tørketrinn unngås ved å bruke en vannfri og oppløs-ningsmiddelfri beleggblanding og i tillegg kan de tilhørende lagrings- og forsendelsestrinn unngås, hvilket gir et billigere produkt.

Ved å bruke egnede belegningsmetoder, nemlig varmsmeltebelegning

og ved å kombinere de nødvendige fremstillings- og trykketrinn,

kan det gjennomføres punkttrykking og punktbelegning. Begge disse metoder gir vesentlige innsparinger, men kan ikke desto mindre vanskelig anvendes ved påføring av vandige eller oppløs-ningsmiddelholdige belegg eller når fremstilling, trykking og ferdigfremstilling av papiret utføres som separate funksjoner.

En annen fordel ved bruk av varmsmeltesammensetninger og kombi-nasjonen av papirfremstiller, trykker og formularfremstiller er at når muligheten for trykking fulgt av belegning er tilstede,

kan det oppnås vesentlige innsparinger.

I henhold til det ovenfor anførte tilveiebringes det ifølge oppfinnelsen en beleggsammensetning for trykkfølsomme, karbonfrie kopieringsark, med en fargefremkaller av typen sur elektronakseptor, og denne beleggsammensetning-karakteriseres ved at den er bygget opp på basis av et vandig oppløselig varmsmeltebelegg som oppviser et smeltepunkt på 60-140°C og inneholder 40-80 vekt-%

av en smeltbar farvefremkaller samt 60-20 vekt-% voks, harpiks og/eller mykner for modifisering av de reologiske egenskaper.

Fortrinnsvis er farvefremkalleren ivalgt blant novolakker av p-fenylfenol, p-oktylfenol og p.-tert.-butylfenol, sinkmodifisert novolakker av p-fenylfenol, p-oktylfenol og p.-tert.-butyl fenol samt blandinger derav.

Oppfinnelsen tilveiebringer også trykkfølsomme kopieringsark for

et karbonfritt gjennomslagssystem med et substrat påført et sjikt med en farvefremkaller av typen sur elektronakseptor av den ovenfor angitte type, og kopieringsarket karakteriseres ved at sjiktet er bygget opp på basis av et vannuoppløselig varmsmeltebelegg som oppviser et smeltepunkt på 60-140°C og inneholder 40-80 vekt-% av en smeltbar farvefremkaller samt 60-20 vekt-% voks, harpiks og/eller mykner for modifisering av de reologiske egenskaper.

Den kromogene beleggsammensetning ifølge oppfinnelsen er i det vesentlige en vannuoppløselig smeltbar fargefremkaller. I en foretrukket form kan det tilsettes viskositetsmodifiserende stoffer som f. eks. harpikser, vokser og flytende mykningsmidler for å bedre belegningsevnen for sammensetningen i et varmsemltesystem. Farvefremkalleren og det viskositetsforbedrende materiale er fortrinnsvis blandbart eller delvis blandbart i smeltet form slik at separasjon av bestanddelene ikke finner sted under påføringen.

Fyllstoffer kan også tilsettes beleggsammensetningen om ønsket. Bruk av oppløsningsmidler som krever varme for å fjernes under tørking eller herding av beleggsammensetningen, unngås. Imidlertid, kan mindre mengder oppløsningsmiddel tolereres uten behov

i . ■...

for et separat tørketrinn under påfølgende herding eller stiv-

ning. Selv om sammensetningen ifølge oppfinnelsen er egnet for fremstilling av forskjellige produkter, vil det foretrukne bruksområde være kontinuerlig fremstilling av karbonfrie flerark-formularer.

De beste kromogene farvefremkallere er i praksis sure elektron-akseptorer som omfatter fenolforbindelser av typen 2-etylheksyl-gallat, 3,5-di-tert-butylsalicylsyre, fenolharpikser av novolak-typen og metallmodifiserte fenolharpikser som sinksaltet av 3,5-di-tert-butylsalicylsyre og sinkmodifiserte novolakharpikser.

De beste kromogene farvefremkallere er novolakker av p-fenylfe-

nol, p-oktylfenol og p-tert-butylfenol og deres sinkmodifikasjon-

er. Blandinger av disse farvefremkallere kan eventuelt brukes. Harpiksaktige farvefremkallere kan brukes som eneste bestanddel

i varmsmeltebelegg når preparatets viskositet ved belegnings-temperaturen er. lav- nok til at sammensetningen kan påføres eller .... :. v,, trykkes, med den ønskede fremgangsmåte - som forklares- 'nøyere senere, eventuelt etter tilsetning av'viskositetsmpdifiserende stofferv. Fenoliske forbindelser som 2-ety:lheksylgla.t .og. 3, 5-di-terty-- ' butylsalicylsyre har generelt et skarpere smeltepunkt og lavere smelteviskositet. I dette til-fe-lle tilsettes-oftes viskosite.ts-modifiserende stoffer for å øke forbindelsenes viskositet.

Farvefremkallerne kan tilsettes i varmsmeltebelegget i én mengde

på 15 til ca. 100 vekt-% av beleggsammensetningen. Ved 100% tilsetning virker farvefremkalleren som varmsmelte i tillegg til den farvedannende oppgave. Den foretrukne mengde farvefremkall-

er i beleggsammensetningen er ca. 50 til 100%, aller helst ca.

65 til ca. 85%.

De viskositetsforbedrende forbindelser som vanligvis brukes i forbindelse med oppfinnelsen kan omfatte mange typer harpikser, vokser og flytende mykningsmidler. Vanligvis kan disse rheologimodifiserende stoffer være upolare eller polare. Med polare menes at en viss polaritet er karakteristisk for disse stoffer som karakteriseres ved funksjonelle grupper valgt blant karbok-syl-, karbonyl-, hydroksyl-, ester-, amid-, amin- og heterocyk-liske grupper og kombinasjoner av disse. De viskositetsforandrende stoffene kan variere i viskositet fra væsker som monoisopropylbifenyl til lavmolekylære polypropylener. Eksempler på viskositetsendrende forbindelser som kan brukes er polyetylener og polypropylener", polyety-lenglykoler, polystyrener, polyestere, polyakrylater, naturharpikser, modifiserte naturharpikser, polyfenyler, fettsyrederivater, oksazolinvokser, montanvokser, parafinvokser og mikrokrystallinske vokser. De rheologimodifiserende stoffene kan finnes i en mengde på fra 0 til 85 vekt-% av varmsmeltebelegget. Det foretrukne området er fra 0 - 50%

■ - • <!>

og aller helst fra 15 - 35% av beleggsmassen.

Et karakteristisk trekk ved varmsmeltebelegg i henhold til oppfinnelsen er et smeltepunkt på ca. 60 - 140°C, selv om et foretrukket smeltepunkt er mellom ca.<:>70 og 100°C. I forbindelse med smeltepunktet er det også ønskelig at beleggsammensetningen stivner hurtig etter påføring på underlaget. Mer spesielt er et praktisk smeltepunktområde eller det område hvor béleggsamm-ensetningen stivner til en fast sammensetning, et område på ca. 0,1°C til 15°C. Den foretrukne herdetid er fra ca. 0,5 sekunder til 5 sekunder og aller helst fra 0,5 til 2 sekunder. Mens varmsmeltesammensétninger med et smelteområde på større enn 15°C kan brukes, vil den nødvendige herdetid eller stivnetid for slike sammensetninger kreve spesialapparatur og spesiell hånd-tering og det gjør at slike sammensetninger ikke er ønskelige.

De foretrukne varmsmeltesammensétninger ifølge oppfinnelsen har lav viskositet i smeltet tilstand for å lette påføring på underlaget. Generelt er det ønskelig at varmsmeltesammensetningen har en viskositet på mindre enn 500 centipoise ved en temperatur omtrent 5°C høyere enn smeltemassens smeltepunkt. Det er videre en fordel at varmsmeltesammensetningen ifølge oppfinnelsen har lys farge for å kunne forenes' med det endelige papir- eller plastprodukt. Dette betyr at varmsmelten helst skal være hvit

eller farveløs etter påføring på underlaget.

Fyllstoffer kan tilsettes som matteringsmidler for å redusere glansen for de herdede varmsmeltebelegg og beholde underlagets utseende. Tungt skrivepapir belagt med foreliggende beleggsammensetning og herdet gir således inntrykk av å være et ube-lagt papir. Foretrukne fyllstoffer er kolloidalt utfelt eller røykutfelt silisiumdioksyd.. Typiske silisiumdioksyder som kan brukes er "LoVel 27" (utfelt silisiumdioksyd), "Syloid 72"

(hydrogelsilisiumdioksyd) og "Cab-o-sil" (røykutfelt silisiumdioksyd) . Alle disse silisiumdioksyder gir som kjent en i ut-gangspunktet blåaktig farge med fargeforløpere som krystallfiolett lakton. Imidlertid vil denne fargen hurtig forsvinne ved lagring. Ved bruk av kopieringsark i henhold til foreliggende oppfinnelse vil den fremkalte farge ikke lett forsvinne. Fyll-stoffet vii ved sin store overflate gi øket porøsitet for den herdede harpiksfilm og gi hurtigere og mere fullstendig overfør-ing av en oljeoppløsning av fargeforløpere fra et overførings-ark til kopieringsarket. Mengden av fyllstoff kan være opptil ca. 15% av beleggsammensetningen, fortrinnsvis 1 - 10 vekt-%.

Den kromogene fargefremkaller kan påføres varm på et underlag

som papir eller plastfilm på enhver kjent måte for belegning av papir, f. eks. valsebelegning, bestrykning eller på annen kjent måte innen trykketeknikker, f. eks. plantrykk, etsetrykk eller gummitrykk. Viskositetsegenskapene, særlig beleggsammensetning-ens viskositet, kan innstilles for hvert bruksområde ved egnet valg av type og relativ tilsetning av rheologimodifiserende stoffer. Selv om den benyttede mengde varmsemltesammensetning som på-føres på underlaget kan variere, avhengig av det ønsekde sluttproduktet, vil et praktisk område av belegningsvekter for belegning av papirunderlag med CF-kromogene belegg i henhold til oppfinnelsen variere mellom ca." 0,3 og ."1*2 g/m^ underlag. Belegg-vekter over det foretrukne område vise'r.".ingen vesentlig forbed-ring.

Disse varmsmeltesammensétninger kan herdes eller bringes til å stivne ved kjøling på forskjellig måte. Fortrinnsvis brukes en. kjølevalse i belegningsapparaturen som avkjøler varmsmeltebelegget umiddelbart etter belegning, men det er også vanlig å la beleggsammensetningen avkjøles naturlig. Ettersom beleggsammen-setningens temperatur er vesentlig høyere enn romtemperaturen og på grunn av at beleggtykkelsen oftest er under 50 ym, vil man innse at varmsmeltebelegget avkjøles meget hurtig. Den virkelige eksponerings- eller kjøletid som er nødvendig for at det kromogene belegg skal stivne avhenger av en rekke faktorer som f. eks. beleggvekten, de valgte fargefremkallere og anvendte viskositetsmodifiserende stoffer, kjøleinnretninger, kjøleorgan-enes temperatur.

I henhold til et foretrukket trekk angår oppfinnelsen et karbonfritt flerarksformular. En kontinuerlig underlagsbane påføres et mønster på minst én side. En vannfri og oppløsningsmiddelfri varmsmeltemasse inneholdende kromogent materiale påføres på i det minste en del av den kontinuerlige banens ene side. Den belagte flaten blir derpå bragt til å stivne ved avkjøling. Den kontinuerlige banen med stivnet belegg kombineres med i det minste én annen underlagsbane som på forhånd eller samtidig belegges med varmsmeltemateriale og bringes til stivning ved av-kjøling. Derpå fremstilles et karbonfritt flerarks-kopiformular ved en rekke limings- og ferdigbearbeidingstrinn.

Mest foretrukket fremstilles et flerarksformular kontinuerlig. Her blir en rekke kontinuerlige baner fremført med samme hastighet idet banene fremføres i avstand fra hverandre og i samvirk-ende forhold til hverandre. Helst blir én bane blant nevnte flere kontinuerlige baner påtrykt et mønster og minst et vann-fritt og oppløsningsmiddelfritt varmsmeltebelegg inneholdende kromogent materiale påføres på i .hvert fall en del av minst én av de kontinuerlige baner.. Derpå stivnes varmsmeltematerialet ved avkjøling. De løpende baner limes sammen i riktig forhold og danner et flerarkformular. Etter at de kontinuerlige baner er anbragt i sammenlimt riktig forhold kan de ferdigbearbeides ved ønsket kombinasjon av sammenlegging, oppdeling, stabling, pakking o.l.

Eksempel I - III illustrerer fremstilling av et varmsmelte-CF-belegg- I praksis er farvefremkallerne hovedsakelig novolakharpikser av typen substituert fenolformaldehyd, enten sinkforsaltet, ikke-sinkholdig eller en blanding av sinkforsaltet og ikke-sinkforsaltet harpiks. Varmsmeltevæsken kan bestå av 50-100% av disse harpikser og opp til 85 vekt-% viskositetsmodifiserende bestanddel. Generelt kan disse viskositetsforandrende stoffer være mange forskjellige inerte høytkokende, flytende mykningsmidler eller ikke-krystallinske eller mikrokrystallinske faste stoffer som harpikser og vokser med smeltepunkt under 110°C.

Det stivnede, belagte papir ble prøvet ved å anbringe dets belagte overflater i kontakt med den belagte siden av et papir på-ført gelatinmikrokapsler inneholdende merkingsolje av 180 deler monoisopropylbifenyl, 5,3 deler krystallfiolett lakton, 0,62 deler 3,3-bis-(l-etyl-2-metylindol-3-yl)-ftalid, 1,25 deler 3-N-N-dietylamino-7-(N,N-dibenzylamino)-fluoran og 0,95 deler 2,3-(1'-fenyl-3'-metylpyrazolo)-7-dietylamino-4-spiroftalido-kromen og 122 deler fargeløs petroleum. Disse arkpar ble tegnsatt med elektrisk skrivemaskin hvor man brukte typen "m" i repeterende blokkmønster og bildets intensitet ble målt som forholdet mellom refleksjonen fra tegnsatt område og refleksjonen fra ikke-tegnsatt område (bakgrunn) etter 10 minutter. Således viser de kraf-tige eller mørkere tegn lavere tall og høye tall angir svake eller utviskede bilder. Prøven kalles skrivemaskinintensitet (Type-writer Intensity = T.I.) og kan uttrykkes matematisk som hvor R. er refleksjonen fra tegnsatt område og Rq er refleksjonen fra bakgrunnen (tegnfritt) målt i et Bausch og Lomb opacimet-er.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel I

En blanding av 1.5 deler sinkforsaltet p-oktylfenol-novolakharpiks (4,3% Zn) og 5 vektdeler p-fenylfenolnovolakharpiks ble blandet i et metallbeger og oppvarmet under stadig røring til 120°C.

Den varme væsken ble trukket ut over et papirunderlag med vekt

20 g/m 2 med et varmt avstrykerblad som avsatte 1',8 g/m 2 harpiksblanding på papiret. Det klebefrie belegg hadde en svak glans og svak gul farge og ga en skrivemaskinintensitet på 68 etter ovenstående definisjon.

Eksempel II

Følgende blanding på basis av vektdeler mellom novolakharpikser og bindemiddel ble blandet i en metallbeholder og smeltet i ovn ved 120°C.

i

761 deler p-fenylfenolnovolakharpiks

2284 deler sinkforsaltet p-oktylfenolnovolakharpiks

(4,3% Zn)

471 deler monoisopropylbifenyl

109 deler "Epolene M-85"(polypropylen med lav molvekt)

Den resulterende varme væske ble belagt på papirunderlag med vekt 20 g/m 2i en varmsmelte-påføringsmaskin med gravert valse. Gravyrvalsen var forsynt med 8 linjer/mm i kvadratisk mønster

og ble oppvarmet til 150°C og virket mot en oppvarmet glattevalse. Den flytende harpiksblanding ble påført papirunderlaget med en hastighet på 40 m/min og avga en beleggvekt på 0,71 g/m 2. Skrivemaskinintensiteten var 83.

Eksempel III

En serie varmsmeltebelegg som fargefremkaller ble laget og ut-strøket på papirunderlag som i eksempel I. I alle tilfelle var den påførte beleggvekten minst 4,4 g/m 2. Varmsmeltmassens sammensetning og skrivemaskinintensitetene som ble oppnådd for hvert belagt papir fremgår av tabell I.

I

i

)

5

3

5

Av eksempel I - III vil man se at forskjellige CF-belegg av varm-smeltetypen effektivt kan fremstilles, belegges i flytende varm-smelteform, bringes til å stivne ved avkjøling og sammenføyes med et CB-ark til et karbonfritt.kopieringspar som ved påsetting av trykk gir god overføring og skarpt fremkalte avtrykk. Man kan således bruke varmsmelte-CF-belegg ifølge eksempel I - III for kontinuerlig fremstilling av karbonfrie flerarkformularer, særlig i tilfelle hvor CF-beleggene punktpåføres for besparing.

Det eneste kravet er at varmsmeltebelegningen eller trykkeopera-sjonen (en påtrykningsoperasjon hvor belegget holdes ved en temperatur høyere enn smeltepunktet) følges av et kjøletrinn for å bringe belegget til å stivne. Et slikt system er som nevnt innledningsvis billigere og mindre brysomt, krever mindre gulv-plass og mindre energitilførsel enn systemer som omfatter kost-bare tørkere og/eller innvinningssystemer for oppløsningsmiddel.

j 1

Claims (4)

1. Trykkfølsomt kopieringsark for et karbonfritt gjennomslagssystem med et substrat påført et sjikt med en farvefremkaller av typen sur elektronakseptor, karakterisert ved at sjiktet er bygget opp på basis av et vannuoppløse-lig varmsmeltebelegg som oppviser et smeltepunkt på 60-140°C og inneholder 40-80 vekt-% av en smeltbar farvefremkaller samt 60-20 vekt-% voks, harpiks og/eller mykner for modifisering av de reologiske egenskaper.

2. Trykkfølsomt kopieringsark ifølge krav 1, karakterisert ved at farvefremkalleren er valgt blant novolakker av p-fenylfenol, p-oktylfenol og p-tert.- butylfenol, sink-modif iserte novolakker av p-fenylfenol, p-oktylfenol og p-tert.-butylfenol og blandinger derav.

3. Beleggssammensetning for trykkfølsomme karbonfrie kopieringsark med en farvefremkaller av typen sur elektronakseptor, karakterisert ved at sammensetningen er bygget opp på basis av et vandig oppløselig varmesmeltebelegg som oppviser et smeltepunkt på 60-140°C og inneholder 40-80 vekt-% av en smeltbar farvefremkaller samt 60-20 vekt-% voks, harpiks og/eller mykner for modifisering av de reologiske egenskaper .

4. Beleggssammensetning ifølge krav 3, karakterisert ved at farvefremkalleren er valgt blant novolakker av p-fenylfenol, p-oktylfenol og p-tert.-butylfenol, sinkmodifisert novolakker av p-fenylfenol, p-oktylfenol og p-tert.-butylfenol samt blandinger derav.