NO151032B - Trykkemaskin med innstillingsmotorer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en trykkmaskin, særlig offsettrykkmaskin, .hvor det er anordnet et flertall enkeltvis innkoblbare innstillingsmotorer, særlig for innstilling av fargefilmens tykkelsesprofil, idet hver innstillingsmotor er forbundet med en sender som frembringer elektriske signaler (momentanverdier) karkteristiske for den respektive momentane stilling av innstillingsmotoren.

For å sikre balanse mellom vann og farge på trykkplaten i en offsettrykkmaskin ved forskjellig farge-tetthet, er det kjent å tilføre trykkplaten bare den respektive nødvendige fargemengde, idet man tilfører duktorvalsen som tar opp farge fra fargedoseringskassen, farge gjennom en spalte med innstillbar tykkelse. For dette formål kan anvendes en udelt fargekniv, som dannes av en bøyelig metall-list som deformeres ved hjelp av fargeinnstillingsskruer tilsvarende det ønskede fargefilm-tykkelsesprofil. Nyere maskiner anvender en delt fargekniv, hvilken f.eks. dannes av en rekke på linje med hverandre anordnede eksentrisk dreibart lagrede innstillingssylindre som alt etter sin stilling lar trykkfargen komme frem til duktoren gjennom en mer eller mindre bred spalte. I en slik, med et trykkontroll-anlegg CPC utstyrt kjent maskin tilhørende søkerne blir sendersignalene omdannet til et optisk lysdiodesignal som gjør det mulig for trykkeren å avlese tykkelsen av den respektive spalte på en indikatortavle. For hver innstillingsmotor er anordnet to trykknapper, ved hjelp av hvilke trykkeren kan la innstillingsmotoren løpe fremover eller bakover, til han på anvisningen ser at innstillingsmotoren har nådd den ønskede stilling. Deretter slipper trykkeren den ned-trykkede knapp og stopper dermed innstillingsmotoren.

Innstillingsmotorene er likestrømsmotorer,

hvis dreieretning bestemmes ved retningen av den tilførte spenning. I en utførelse av den ovennevnte kjente maskin er det anordnet trettito innstillingssylindre i en rekke ved siden av hverandre, hvilke forsyner et enkelt fargeverk. Ved en maskin for flerfargetrykk med seks trykkverk er det således nødvendig med 192 innstillingsmotorer, hvis innstilling ved innledningen av trykkprosessen for et nytt manu—

skript krever en betydelig grad av oppmerksomhet hos trykkeren .

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave

å utforme en maskin av den til å begynne med beskrevne art med forholdsvis enkle midler på en slik måte at innstillingsmotorene automatisk oppnår de for disse respektive på forhånd fastlagte optimale stillinger, idet det ikke skal være utelukket at trykkeren kan iaktta disse innstillingsopera-sjoner og på grunn av sin erfaring kan gripe inn i de enkelte tilfeller, hvis dette av en eller annen grunn skulle fore-komme ham nødvendig. Oppfinnelsen skal ikke bare finne anvendelse ved maskinen med de ovenfor beskrevne innstillingssylindre, men for alle trykkmaskiner, hvor det er anordnet

et flertall innstillingsmotorer til betjening av innstillings-elementer.

Den nevnte oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst ved at en elektronisk sammenligner er anordnet, hvilken blir tilført momentanverdiene og dessuten bptimalverdiene for stillingen av de enkelte innstillingsmotorer og hvilken periodisk i rekkefølge med syklisk gjentagelse avleser momentanverdiene, sammenligner hver momentanverdi med den til-hørende optimalverdi og derav ved overskridelse av en på forhånd gitt positiv eller negativ minsteavvikelse frembringer et innstillingssignal for løp fremover eller bakover av den tilhørende innstillingsmotor og i motsatt fall frembringer et innstillingssignal for stillstand av denne innstillingsmotor, at innstillingssignalene tilføres en sjalteinnretning som er slik utformet at den respektive innstillingsmotor drives med et på forhånd bestemt turtall og en dreieretning hen-holdsvis står stille, bestemt av det respektive siste innstillingssignal inntil det neste tilhørende innstillingssignal inntreffer.

I dette tilfellet er tidsintervallet mellom to på hverandre følgende avsøkninger ved den samme sender gjennom sammenligneren så kort at innstillingsmotorens dreievin-kel inklusive dens stoppdistanse som den tilbakelegger etter utkoblingen; høyst lik halvparten av toleransevinkelen, altså den vinkel som den virkelige stilling av motoren kan avvike fra den teoretiske optimale stilling i begge dreieretninger, for at denne avvikelse ennå skal kunne anses som tillatelig for det angjeldende behov. Når denne avfølingshastighet er riktig dimensjonert under hensyntagen til motorens omdreiningstall, vil altså motoren i det tilfelle hvor den ved en avføling av den momentane verdi befinner seg i toleranseområdet, også alltid bli stående i toleranseområdet. Motoren kan derfor ikke løpe ut over toleranseområdet og følgelig oppstår den fordel at en eventuell flerdobbelt omstyring av motorens dreieretning til den har nådd sin optimale stilling, ikke er påkrevet. Videre er det fordelaktig at sammenligneren kan være meget enkelt bygget, fordi den ikke skal måle størrelsen av den avvikelse av motorens momentanstil-ling som foreligger ved hver avføling, fra sin optimale stilling, men bare hvorvidt motoren befinner seg innenfor eller utenfor det beskrevne toleranseområde og det er av denne grunn heller ikke påkrevet å formidle data og å overføre disse, hvilke representerer størrelsen av denne avvikelse, men bare de ovennevnte data, nemlig innstillingssignalene for løp fremover, løp bakover og stillstand. Oppfinnelsen kan også benyttes til innstilling av fuktighetsfilmtykkelse, f.eks. ved hjelp av innstillingssylindre, likeså til innstilling av fargehentingen. Ved maskinen ifølge oppfinnelsen kan også være anordnet en manuell styring slik den er beskrevet til å begynne med. Under innstillingsoperasjonen kan innstillingsmotorer som hører til forskjellige trykkverk, løpe samtidig.

For at utkoblingen av innstillingsmotorene skal kunne foregå med minst mulig forsinkelse blir på en hensiktsmessig måte de av sammenligneren frembragte innstil-lingssignaler straks tilført sjalteinnretningen.

Ved en utførelse av oppfinnelsen er det i sjalteinnretningen for hver innstillingsmotor anordnet en tilhørende elektronisk lagring til å lagre innstillingssig-, naiet. Da innstillingssignalet kan anta tre forskjellige F verdier, vil en flipflop ikke være tilstrekkelig for dette og derfor er det for hvert senere utførelseseksempel anordnet to flipflop for hver lagring.

Sammenligneren kan være respektive umiddelbart forbundet med hver sjalteinnretning som hører til en innstillingsmotor, men ved en utførelse av oppfinnelsen er det imidlertid anordnet at sammenligneren med hvert innstillingssignal frembringer et "adressesignal" som hører til den nettopp avfølte innstillingsmotor, at adressesignalet tilføres en adresse-dekoderingssjalter, som fører innstillingssignalet til den adresserte lagring som hører til den tilsvarende innstillingsmotor. Denne utførelse gjør det spesielt mulig ved det store antall innstillingsmotorer, slik det foreligger ved de ovenfor beskrevne trykkmaskiner, med et forholdsvis lite forbruk av sjalteteknikk.

Til forandring av likestrømmotorers dreiretning er det i og for seg kjent å koble disse i halv eller hel brokobling. I det første tilfelle er den ene klemme for ankeret konstant forbundet med et fast potensial som skal betegnes som masse, og den andre klemme ligger alt etter den ønskede dreieretning på et positivt eller negativt potensial. I tilfellet av en hel brokobling blir de to klemmer for ankeret lagt på respektive forskjellige polariteter og for å for-andre dreieretningen blir polariteten for de to klemmer byt-tet om.

For å kunne drive alternativt innstillingsmotorer i halv eller i hel brokobling med en og samme elektroniske kobling er det ved en utførelse av oppfinnelsen anordnet at adresse-dekoderingskoblingen kan kobles om i avhengighet av et til denne tilført driftsmåtesignal som representerer to mulige driftsmåter (halv brokobling, hel brokobling), på en slik måte at ved den ene driftsmåte (halv brokobling) er respektive en adresse bare tilknyttet en lagring og ved den annen driftsmåte (hel brokobling) er en adresse tilknyttet to lagringer, som da lagrer slike signaler, at for løp fremover og bakover av den angjeldende innstillingsmotor forsynes dens ankerklemmer med respektive forskjellige poten-sialer. Vanligvis blir dette drifstmåtesignal en gang fastlagt av produsenten og kan derfor dannes av et fast anlagt potensial. I dette tilfelle er anordningen på hensiktsmessig måte gjort slik at dette drifstsmåtesignal bestemmer adresse-dekoderingskoblingen respektive bare med hensyn til et lite antall utganger av sjalteinnretningen på en bestemt art av dekodering, f.eks. for bare to utganger (her kan alternativt virkeliggjøres to halve brokoblinger eller en hel brokobling), eller for fire utganger (her er alternativt fire halve brokoblinger eller to hele brokoblinger mulig). Det er mulig å drive innstillingsmotorene i en trykkmaskin dels i hel brokobling og dels ihalv brokobling.

Ved en utførelse av oppfinnelsen inneholder sammenligneren en analog komparator for sammenligning av optimalverdiene og momentanverdiene. Ved en annen utførelse inneholder sammenligneren for dette formål en digital komparator. Denne kan hovedsakelig være dannet ved hjelp av en subtraherer.

Ved en utførelse av oppfinnelsen er anordnet

en bremselogisk kobling som når det foreligger innstillingssignal for stillstand, frembringer et styresignal for et tilkoblet effekttrinn med brytere i hel brokobling, hvilket ledende styrer to med samme pol på motor-matespenningskilden forbundne brytere. Derved kan hindres et for langt etterløp av innstillingsmotoren, hvilket dessuten er avhengig av på-virkningsverdier som vanskelig kan beregnes og derfor bare kan beregnes unøyaktig på forhånd, når dette er påkrevet. Denne bremseinnretning kan være omkoblbar i avhengighet av det ovennevnte driftsmåtesignal, slik at, som ved det senere utførelseseksempel er bremseinnretningen bare virksom ved en hel brokobling.

Innstillingsmotorene for en ovenfor beskrevet trykkmaskin må ha en strømstyrke som for hver innstillingsmotor kan være tilnærmet opptil 0,5 A. Hvis man ville la de ovennevnte f.eks. 192 innstillingsmotorer alle starte samtidig, ville det for dette ved den alene aktuelle parallell-kobling kreves en så stor samlet strømstyrke at den for dette formål nødvendige strømleveringsenhet ville være r urasjonelt stor og kostbar, særlig også i betraktning av inn-stillingsmotorenes gangtid på bare få sekunder pr. år. Ved den ovenfor beskrevne kjente trykkmaskin løper vanligvis bare få innstillingsmotorer samtidig.

For å holde den av innstillingsmotorene krevede samlede strømstyrke liten er det derfor ved en utførelse av oppfinnelsen anordnet en styreinnretning bak lagringen, hvilken tilfører den elektriske energi til drift av innstil-5 lingsmotorene etter hverandre respektive bare til en av flere på forhånd bestemte grupper av innstillingsmotorer gjennom en på forhånd fastlagt tidsvarighet.

Dette kan foregå på den måte at ved et på forhånd fastlagt antall, f.eks. åtte innstillingsmotorer av de 10 ovennevnte 192 innstillingsmotorer, stilles drivenergien til disposisjon så lenge til innstillingsoperasjonene er av-sluttet, at deretter de neste åtte innstillingsmotorer mates, osv. Hvis det derimot er ønskelig at mellom betjeningen av

den første innstillingsmotor og den for den siste innstil-15 lingsmotor skal forløpe en kortere tid, enn den som går i det nettopp beskrevne anvendelsestilfelle, er det også mulig, f.eks. å forsyne hver nevnte gruppe på respektive åtte mo-torer i hvert tilfelle med f.eks. 0,5 s lang tid med strøm

og deretter den neste gruppe osv. Det ville også være mulig 20 å gjøre den tid betydelig kortere, i hvilken innstillingsmotorene i en gruppe respektive forsynes med energi, særlig også kortere enn tiden mellom to på hverandre følgende av-følinger for en sender. En slik relativt hurtig avføling av

energiforsyningen kan vise seg hensiktsmessig i det til-

25 feilet hvor for en bestemt trykkmaskin innstillingsmotorene løper for hurtig i forhold til avfølingshastigheten for sammenligneren, slik at det er ønskelig å redusere deres turtall uten samtidig vesentlig å redusere det dreiemoment som på-føres av innstillingsmotorene. Også denne sist beskrevne 3° driftsmåte anses å falle inn under den i hovedkravet beskrevne oppfinnelse, fordi denne arbeidstakt i energiforsyningen ikke påvirker oppfinnelsens pålitelige arbeidsmåte, særlig har fasestillingen av arbeidstakten for energiforsyningen i forhold til avfølingen av momentanverdiene for <35> de enkelte innstillingsmotorer på ingen måte innvirkning på funksjonssikkerheten for maskinen ifølge oppfinnelsen.

Ved en utførelse av oppfinnelsen som særlig kan komme på tale i forbindelse med den nettopp beskrevne styreinnretning, og som i dette tilfelle spesielt kan virke-liggjøres med det nettopp beskrevne valg av forskjellig store turtall på innstillingsmotorene, men ikke nødvendigvis må,

er anordnet at sammenligneren er utformet for å konstatere overskridelsen av flere forskjellige store minsteawikelser av momentanverdiene, og at det er anordnet en omkoblings-anordning som ved innledning av innstillingsoperasjonen lar på forhånd bestemte innstillingsmotorer løpe med et første på forhånd fastlagt omdreiningstall, idet disse innstillingsmotorer stanses når de kommer under en første minsteawikelse, og at omkoblingsanordningen deretter lar disse innstillingsmotorer løpe med et i forhold til det første turtall mindre turtall og sammenligneren kobler om på en i forhold til den første minsteawikelse mindre minsteawikelse. Det foregår i dette tilfelle først en grovinnstilling av innstillingsmotorene med et stort toleranseområde (minsteavikkelse) som tilsvarer det forholdsvis høye omdreiningstall, og deretter kan da på grunn av det reduserte turtall for motorene minste-avvikelsen velges mindre og ved denne fininnstilling kan deretter innstillingsmotorene stilles i den respektive ønskede stilling. Fordelen ligger i dette tilfelle i at særlig ved første gangs innstilling av samtlige innstillingsmotorer i maskinen kan innstillingsoperasjonen gjøres hurtigere sammenlignet med slike utførelser, hvor innstillingsmotorene bare kan løpe med en eneste hastighet. Anordningen kan i enkleste tilfelle være slik at omkoblingen av innstillingsmotorene til redusert turtall først foregår når alle innstillingsmotorer som kan løpe med det beskrevne økte omdreiningstall, er stoppet når de kommer under den første minsteawikelse. Det ville vanligvis være hensiktsmessig å la i det minste alle de innstillingsmotorer som har et forholdsvis stort reguleringsområde, løpe på den beskrevne måte med forskjellige turtall. Anordningen kan hensiktsmessig være slik at ikke alle innstillingsmotorer løper samtidig med det økte omdreiningstall, men f.eks. bare respektive høyst seksten innstillingsmotorer, for at strømopptaket fra en strømleveringskilde forblir begrenset til forholdsvis lave verdier, slik dette allerede er beskrevet ovenfor. Det

reduserte turtall kan bevirkes ved hjelp av den ovenfor beskrevne arbeidstakt.

Til tross for den i prinsippet ganske enkle oppfinne1sesmessige anordning kreves det til styring av

f.eks. 256 innstillingsmotorer, for hvilke koblingen på hensiktsmessig måte kan være dimensjonert, en ganske betydelig anvendelse av logiske koblinger for å gjennornsjålte innstillingssignalene til de enkelte innstillingsmotorer.

For i dette tilfellet på den ene side å holde antallet byggeelementer og således antallet av de forbind-elser som må fremstilles på lederplater, og derved følsom-heten overfor feil liten, er ifølge en utførelse av oppfinnelsen anordnet at sjalteinnretningen inneholder minst en integrert kobling som har: effekttrinn for tilkobling av minst to innstillingsmotorer, minst en adresseinngang til adressering av effekttrinnene, minst en datainngang for innstillingssignalene og minst en lagring for hvert effekttrinn til lagring av innstillingssignalene. Fortrinnsvis har den integrerte kobling effekttrinn for tilkobling av i alt fire innstillingsmotorer i halv brokobling eller to innstillingsmotorer i hel brokobling. Denne utførelse lar seg virkelig-gjøre også uten vanskeligheter under hensyntagen til de ved kjente kapslinger for integrerte koblinger foreliggende utvendige tilkoblinger og tapseffekten. Også bare for den integrerte kobling kreves beskyttelse.

Den integrerte kobling er fordelaktig i bi-polar teknikk, f.eks. I 2L eller MOS-teknikk. Disse teknik-

ker gjør det mulig å virkeliggjøre logiske koblinger og effekttrinn på den samme lille halvlederplate.

Ytterligere utførelser av oppfinnelsen karakterisert i kravene frembringer en mulighet for effektiv avbremsing av innstillingsmotorene og en tilpasning av styre-nivået for effekttrinnene til signalnivået som opptrer i den logiske kobling.

Utførelseseksempler på oppfinnelsen skal i det følgende beskrives og forklares under henvisning til tegnin-gene, hvor fig. 1 viser en forenklet skjematisk fremstilling av en trykkmaskin ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser en skjematisk fremstilling av en innstillingsmotor koblet til en innstillingssylinder, fig. 3 er et prinsippkoblingsskjema for hele koblingsanordningen for avføling av momentanverdiene og styringen av innstillingsmotorene, fig. 4 viser det logiske koblingsskjerna for en på fig. 3 anvendt integrert kobling, fig. 5 viser skjematisk tilkoblingen av fire innstillingsmotorer i halv brokobling til en integrert kobling ifølge fig. 4, fig. 6 viser skjematisk tilkoblingen av to innstillingsmotorer i hel brokobling til en integrert kobling ifølge fig. 4, fig. 7 er en hel brokobling, fig. 8 viser et prinsippkoblingsskjerna for en koblingsanordning som har en digital sammenligner til fig. 3. Fig. 1 viser i et delvis brutt sideriss en offsettrykkmaskin 1 med åtte trykkverk, idet fem av trykkver-kene ikke er synlige. I en av de på fig. 1 synlige maskin-deler er enkelte deler av et trykkverk 8 vist. Trykkverket har en platesylinder 2 som bærer trykkplaten og samvirker med en gummiduksylinder 3 som overfører trykkfargen til papir-et som skal forsynes med trykk, hvilket løper gjennom mellom gummiduksylinderen 3 og en mottrykksylinder 4. Av det til-hørende fargeverk er bare synlig fargedoseringskassen 5 med duktoren 6. I det nedre område av fargedoseringskassen 5 befinner seg en delt fargekniv 7 som består av en rekke innstillingssylindre 15 (fig. 2), hvorav hver er forbundet med en innstillingsmotor 9. Trykkverket 8 har dessuten et tilhørende fukteverk 11 som har en vannbeholder 12. Tallrike ytterligere innretninger, særlig valser til transport av trykkfargen og vannet samt transportvalser er for enkelhetens skyld ikke vist. Fig. 2 viser i forenklet utførelse innstil-lingsmekanismen for en av innstillingssylindrene 15 for den delte fargekniv. Den som likestrømsmotor utformede innstillingsmotor 9 driver en aksel 16 som er koblet til et potensiometer 17. Akselen 16 bærer på sin ende en seksjon 18 forsynt med gjenger, på hvilken et innstillingsstykke 19 er ført med gjenger, hvilket over et ledd 20 er forbundet med en med innstillingssylinderen 15 stivt forbundet vektarm 21. Den nedre bunn av fargekassen 5 dannes av en kunststoffolie 22 og alt etter stillingen av en eksentrisk utdreining 14 på innstillingssylinderen 15 blir kunststoffolien 22 trykket

mer eller mindre tett inn mot duktorens 6 ytre flate og derved dannes en mer eller mindre tykk spalte 23, gjennom hvilken fargen kan komme til det nedre område av duktorvalsen. Fargen blir deretter overført ved hjelp av ytterligere valser i fargeverket på ikke nærmere vist måte. Innstillingen av sylinderen 15 foregår således ved hjelp av en forskyvning av innstillingsstykket 19 som følge av en dreiebevegelse av innstillingsmotoren 9. To av de elektriske tilkoblinger på potensiometeret 17 er ført til en spenningskilde, slepekontakten på potensiometeret 17 er ført ut over en tredje ledning. Potensiometeret 17 tillater således elektrisk nøy-aktig måling av den respektive stilling av innstillingssylinderen 15. Til hvert trykkverk i trykkmaskinen 1 hører trettito innstillingssylindre 15, maskinen 1 har derfor til-sammen tohundrefemtiseks innstillingssylindre og det tilsvarende antall innstillingsmotorer 9.

På fig. 3 er bare vist to av de tohundrefemtiseks potensiometere 17. Ved det øvre er den mekaniske betjening ved innstillingsmotorer 9 antydet ved hjelp av en brutt linjeforbindelse. Hvert av potensiometrene 17 som gir en momentanverdi for stillingen av innstillingsmotoren 9 og således innstillingssylinderen 15, har et tilhørende potensiometer 30, hvis spenning over slepekontakten representerer optimalverdién for innstillingsmotorens 9 stilling. Potensiometerets 30 slepekontakt er i enkleste tilfelle manuelt innstillbar. I stedet for et potensiometer 30 kan også anvendes en hvilken som helst annen innstillbar lagring for spenningsverdier, særlig også en digitallagring for digitalverdier av spenningen, etter hvilken er koblet en digital-analog-omformer, ved hvis utgang det frembringes en likespenning tilsvarende den lagrede digitalverdi.

Det er anordnet en binærteller 35 med åtte sifre, hvis tellerinngahg mates fra en taktgiver 36 med regel-messige tidsavstander. Ved utgangene 37 fremkommer den respektive tellerstand som binære tall. Det er mulig med tohundrefemtiseks forskjellige tellerstillinger. De binære tall som fremkommer ved utgangene 37, danner en adresse for de enkelte potensiometre 17. Det er anordnet en første dekoderingskobling 38, hvis innganger er forbundet med utgangene 37. Den første dekoderingskobling 38 har tohundrefemtiseks utganger. Til hvert par, som hører til hverandre, av respektive et potensiometer 17 og et potensiometer 30 hører en sjalter 40 som er nøyaktig forbundet med en utgangsled-ning fra den første dekoderingskobling 38. Den på fig. 3 øvre sjalter 40 er forbundet med den utgang fra den første dekoderingskobling 38, som antar et på forhånd fastlagt potensial når telleren 35 viser tellerstillingen 255, den på fig. 3 nederste sjalter 40 er forbundet med den utgang som antar det nevnte potensial når telleren 35 viser tellerstillingen 0. Bare respektive en av utgangene fra den første dekoderingskobling 38 har dette nevnte potensial og dette bevirker en topolet gjennomkobling av sjalteren 40, slik at slepekontakten på det tilhørende potensiometer 17 forbindes med en leder 42 og slepekontakten på det tilhørende potensiometer 30 forbindes med en leder 43. Disse ledere 42 og 43 er forbundet med signalinngangene på en komparatorkobling 44 som inneholder to enkelte komparatorer 45 og 46, hvilke respektive deretter avgir et positivt utgangssignal som representerer den logiske verdi 1 når det signal som tilføres deres inngang som ligger nede på venstre side, er høyere enn det signal som tilføres den inngang som ligger på venstre side oppe. Den spenning som av potensiometerets 30 slepekontakt leveres på lederen 43, hvilken representerer den nøyaktige optimalverdi av dreiestillingen for den tilhørende innstillingsmotor 9, blir over en innstillbar motstand 47, hvis annen ende ligger til positiv spenning, hevet litt, hvorved denne spenningsøkning tilsvarer den tillatelige avvikelse av innstillingsmotorens 9 dreiestilling fra optimalverdien oppover. Denne hevede spenningsverdi blir tilført den øvre inngang på komparatoren 45. Til den nedre inngang på komparatoren 46 tilføres en spenningsverdi som gjennom en innstillbar motstand 48, som sammen med en med jord forbundet motstand 49 danner en spenningsdeler, sammenlignet med den spenningsverdi som er tilført den øvre inngang på komparatoren 45, senket med en verdi som tilsvarer den dob-belte avvikelse av innstillingsmotorens 9 dreiestilling fra optimalverdien. Lederen 42 er forbundet med den nedre inngang på komparatoren 4 5 og den øvre inngang på komparatoren 46. På utgangen fra komparatoren 45 fremkommer derfor et positivt signal når spenningen på lederen 42 er større enn en spenning som tilsvarer optimalverdien av denne spenning med tillegg av den gjennom motstanden 47 innstilte toleranse og på utgangen av komparatoren 46 fremkommer deretter et positivt signal, når spenningen på lederen 42 er lavere enn opti-malspenningen redusert med den tillatte avvikelse fra optimalverdien. I alle andre tilfeller er utgangsspenningene på komparatoren 45 og 46 OV.

De seks utganger på telleren 35 som har høyest verdi, er tilført en annen dekoderingskobling 50 med sekstifire utganger, hvorved respektive bare en av disse utganger antar et lavt potensial i avhengighet av tellerens 35 tellerstand, som tjener som brikkevalgsignal for valg av en av sekstifire integrerte koblinger 52. De to utganger på telleren 35 som har lavest verdi, er tilført to adresseinnganger på hver av de integrerte koblinger 52. Utgangene fra kompa-ratorene 45 og 46 er dessuten respektive over ledere 51 hhv. 53 tilført to datainnganger for hver integrert kobling 52. Hver integrert kobling 52 har fire utganger som tillater tilkobling av fire innstillingsmotorer 9 i halv brokobling eller av to innstillingsmotorer 9 i hel brokobling.

På fig. 4 er vist det logiske koblingsskjerna for den integrerte kobling 52. Den inneholder inverter, OG-ledd, NAND-ledd, NOR-ledd og flipflop, hvilke er vist med kjente symboler, dessuten fire effekttrinn 56 - 59 som respektive er likt utformet. Ved venstre kant av fig. 4 er alle tilkoblinger tegnet inn for driften av de logiske koblinger. En til-bakeføringsinngang R tjener til tilbakeføring av alle flipflop-koblinger ved innkobling av strømtilførselen for de viste elektroniske koblinger, for å sikre definerte utgangstUstan-der. Inngangene AO og A1 tilføres de adressesignaler som le-everes av de to utganger av telleren 35 med laveste verdier. Det er anordnet to negerte brikkevalginnganger CS 1 og CS2;

en av disse innganger er nøyaktig forbundet med en av utgangene av de to dekoderingskoblinger 50, den annen av disse to innganger er lagt på 0 V. Når det opptrer et brikkevalgsignal med lavt potensial (jord) er således betingelsen CS1 = 0 oppfylt og det er mulig å bestemme de adresser som tilføres inngangene A0 og A1. Tilstedeværelsen av to brikkevalginnganger kan ofte forenkle adresseringen. Det er anordnet to ytterligere tilkoblinger (U, GND) for spenningsfor-syning til den logiske kobling. En inngang FZ/RE tjener til en omkobling mellom halv brokobling og hel brokobling. Hvis denne inngang ligger til jord, altså logisk 0, kan fire innstillingsmotorer i halv brokobling tilkobles endetrinnene 56 - 59, ligger inngangen FZ/RE på en positiv spenning på

i eksemplet 5 Volt, kan det til endetrinnparene 56 og 57

på den ene side og 58 og 59 på den annen side respektive tilkobles en innstillingsmotor i hel brokobling.

Datainngangen D+ og D- tilføres de innstil-lingssignaler som fremkommer over lederne 51 og 53, hvilke likeledes kan anta de logiske verdier 0 og 1. To likeberet-tigede innganger P og SP gjør det mulig å sperre endetrinnene 56 - 59 uten å påvirke lagringen, f.eks. for pulsdrift.

Ved høyre kant av fig. 4 er nedentil tegnet

inn tilkoblinger for en positiv og negativ forsyningsspenning for de innstillingsmotorer som skal tilkobles, i ut-førelseseksemplet er disse spenningene fra +15 V og -15 V. Effekttrinnene 56 - 59 har respektive to utganger, idet den respektive øvre kan tilkoble den positive forsyningsspenning på +15 V og en respektive nedre kan tilkoble den negative forsyningsspenning -15 V til en tilkoblet innstillingsmotor etter valg.

Den integrerte kobling 52 inneholder flere funksjonsenheter. Det er anordnet en driftsmåteavhengig adressedekodering 60 som i avhengighet av om den integrerte kobling 52 er koblet på halv brokobling eller hel brokobling hører til en bestemt adresse tilført klemmene A0 og A1 enten nøyaktig et av effekttrinnene 56 - 59 eller et av parene 56, 57 hhv. 58, 59 av effekttrinnene. En datasperring 61 sikrer at av dens to utganger kan bare en av dem anta verdien logisk 1, eller at begge utganger har verdien logisk 0. Data-sperringen 61 frembringer en sikkerhet mot feil i det tilfelle at det av en eller annen grunn samtidig opptrer signalet logisk 1 på lederne 51 og 53. En driftsmåteavhengig datadekodering 62 tilfører dataene, nemlig innstillingssignalene, i avhengighet av om den integrerte kobling 52 er koblet på halv brokobling eller hel brokobling, respektive bare til den lagring som hører til et enkelt effekttrinn eller også til de lagringer som hører til et par effekttrinn 56, 57 hhv. 58, 59. De åtte anordnede flipflop-koblinger 54, 55 er sammenfattet ved hjelp av en med brutte linjer anmerket ramme til en lagringsenhet 63. Respektivé to flipflopkoblinger hører til et endetrinn, hvilket likeledes er vist ved brutte linjer. Hver av flipflop-koblingene 54, 55 har en taktinngang T, en tilbakeføringsinngang R, en datainngang D og en ikke-inverterende og inverterende utgang Q hhv. Q . Flipflopkoblingene 54, 55 er taktstyrt (Latch) og lagrer informasjonen som foreligger i disse ved slutten av taktpulsen. Mens taktpulsen ligger an, følger lagrings-innholdet inngangssignalet.

En funksjonsenhet-pulssignalbearbeidning 64 utnytter det inngangssignal som tilføres inngangene P og SP, for i samsvar med disse signaler å sperre effekttrinnene 56 - 59. Denne pulssignalbearbeidning 64 er koblet etter lagringsenheten 63 og bevirker en gjensidig sperring av ut-gangssignalene fra de to flipflopkoblinger 54 og 55 som hører til et sluttrinn. En driftsmåte-avhengig bremselogikk 65 bevirker ved hel brokobling at de par effekttrinn 56, 57 hhv. 58, 59, hvilke ikke tilføres noen styresignaler for løp fremover eller bakover av den respektive tilkoblede innstillingsmotor, at ankerklemmene for innstillingsmotoren ligger på samme potensial, i eksemplet -15 V. Derved er innstillingsmotorens anker kortsluttet og blir derfor meget hurtig avbremset. Når ankeret allerede befinner seg i stillstand, hindres en uønsket dreining av ankeret, f.eks. på grunn av rystelser.

De forbindelsesledd som er koblet etter hvert par flipflop-koblinger 54 og 55, hvilke respektive danner en lagring som nøyaktig hører til et effekttrinn, hvilke forbindelsesledd er en del av pulssignalbearbeidningen 64

og den driftsmåteavhengige bremselogikk 65, er i alle tilfeller utformet like. Disse er tre NAND-ledd 91, 92, 93,

et IKKE-ledd 9 4 og et OG-ledd 95. Utgangen fra IKKE-leddet 94 er respektive forbundet med den øvre inngang av det til-hørende effekttrinn 56 - 59, altså inngangen E1+, E2+ osv. Utgangen fra leddet 9 5 er forbundet med den respektive annen inngang på effekttrinnet. Inngangen til leddet 94 er forbundet med utgangen fra leddet 91. Den ene inngang av leddet 9 5 er forbundet med utgangen av leddet 93, den annen inngang med utgangen av leddet 92. Inngangene til leddet 93 er forbundet med utgangene fra leddene 91 og 92 og med inngangen FZ/RE til den integrerte kobling 52. Inngangene til leddet 91 er på den ene side forbundet med utgangen fra et NOR-ledd 9 6, hvis innganger er forbundet med styreinngangene P og SP til den integrerte kobling 52, de andre innganger

til leddet 91 er forbundet med den ikke-inverterende utgang fra flipflop-koblingen 54 og den inverterende utgang fra f lipf lop-koblingen 55. En inngang til leddet 92 er igjen forbundet med utgangen fra leddet 96, de to andre innganger er forbundet med den inverterende utgang fra flipflop-koblingen 54 og den ikke-inverterende utgang fra flipflop-koblingen 55.

Bremselogikken 65 som dannes ved hjelp av leddene 93, 9 4 og 95, sørger for at ved et lagringsinnhold på flipflop-koblingene 54 og 55 med de logiske verdier 0;O ved halv brokobling ligger over inngangene til de tilhørende effekttrinn 56 - 59 signalene 0;1 og således er de to utganger M+ og M- fra disse effekttrinn koblet ut, mens derimot ved hel brokobling med det samme lagringsinnhold 0;0 . ligger over inngangene til de to til hverandre hørende effekttrinn, f.eks. 56 og 57, over alt den logiske verdi 0, slik at for begge effekttrinn ligger utgangen M- på den negative motorforsyningsspenning, derved er altså en elektrisk bremsing av motoren mulig.

Ved halve brokoblinger er de etterfølgende kombinasjoner av de adressesignaler som tilføres klemmene A1, AO, respektive tilforordnet de deretter angitte effekttrinn: 0;0 til 56, 0;1 til 57, 1;0 til 58, 1; 1 til 59.

Ved hel brokobling er følgende adressesignaler tilført inngangene A1, AO tilforordnet de respektive deretter angitte par effekttrinn: 0;0 til 56 og 57, 1;1 til 58 og 59.

Ved fast ledningsforlegning er derfor bare en enkelt adres-seleder nødvendig.

For de følgende kombinasjoner av innstillings-signaler tilført datainngangene D+ og D- er respektive an-gitt om disse fører til en stillstand av den motor som er tilkoblet det respektive adresserte effekttrinn hhv. det adresserte effekttrinnpar, eller bevirker et fremoverløp eller bakoverløp. Som fremoverløp skal i dette tilfelle være definert den dreieretning på motoren som fremkommer når ved halv brokobling det respektive effekttrinn leverer en positiv spenning til motoren, og ved hel brokobling skal som fremoverløp være definert når det på fig. 4 respektive øvre av de to effekttrinn, hvortil motoren er koblet, til-fører den en positiv spenning. Oppgavene gjelder for hel og halv brokobling.

0;1 for fremoverløp; 1;0 for bakoverløp; 0;0 for stillstand.

Fig. 5 viser forenklet hvordan fire innstillingsmotorer 9 i halv brokobling kan tilkobles en integrert kobling 52. I dette tilfellet er respektive de to utganger av hvert effekttrinn 56, 57, 58, 59 som f.eks. er betegnet ved effekttrinnet 56 med M1+, M1-, forbundet med hverandre

og mellom koblingspunktet og jord er koblet inn en innstillingsmotor 9. De to utganger som hører respektive til et av effekttrinnene 56 - 59, kunne også være forbundet med hverandre innenfor den integrerte kobling 52. De er imidlertid ført ut for at ved behov også skal kunne tilkobles til hver enkelt av utgangene en innstillingsmotor som bare drives i

en dreieretning, eller en annen forbruker. Det er da riktig-nok hensiktsmessig å sørge for at de to utganger kan styres uavhengig av hverandre. Ved anordningen på fig. 5 er logikk-

inngangen FZ/RE lagt til jord, ligger altså til logisk 0.

Ved anordningen på fig. 6 ligger logikkinngan-gen FZ/RE på +5V, denne spenningsverdi fremstiller den logiske verdi 1. De to utganger som hører til et av slutt-trinnene 56 - 59, er igjen forbundet med hverandre og en innstillingsmotor 9 er koblet inn mellom de felles utganger på effekttrinnene 56 og 57, en annen innstillingsmotor 9 er mellom de med hverandre forbundne utganger på effekttrinnet 58 og effekttrinnet 59.

Fig. 7 viser koblingsskjemaet for et utførel-seseksempel på effekttrinn som danner en hel brokobling. Disse effekttrinn kan danne effekttrinnene for den integrerte kobling 52, idet i et enkelt tilfelle forandringer betinget ved den integrerte koblingsteknikk kan være påkrevet. I det følgende antas at de to effekttrinn 56 og 57 i den integrerte kobling ifølge fig. 4 er vist på fig. 7 og det er derfor på fig. 7 også satt inn de samme betegnelser for signalinngangene E1+, E1-, E2+, E2- og utgangene M1+,

M1-, M2+, M2-. Ytterligere tilkoblinger på fig. 7 er til-koblingene for den positive og negative forsyningsspenning for motoren, samt den positive forsyningsspenning for logikken (+5V) og jordtilkoblingen for logikken (GND).

Koblingsskjemaet for effekttrinnet 57 stemmer helt overens med det for effekttrinn 56, også de tilsvarende byggeelementer er respektive like. En pnp-effekttransistor 70 er med sin emitter tilkoblet den positive motorforsyningsspenning, med sin kollektor til utgangen M1+. En npn-effekttransistor 71 er med sin kollektor tilkoblet utgangen M1- og med sin emitter til den negative pol på motorforsyningsspenningen. Begge kollektor-emitter-strekninger er forbikoblet ved hjelp av respektive en diode 72, som er tilkoblet motsatt polkoblingen for den respektive basis-emitter-diode. Disse dioder 72 tjener til beskyttelse av transistorene 70 og 71. For hver transistor 70, 71 foreligger en forbindelse mellom basistilkoblingen og emitter-tilkoblingen over en motstand 75 hhv. 76 som er like store. Til basis på transistoren 70 er koblet kollektoren for en npn-transistor 78, hvis emitter over en motstand 79 er forbundet med klemmen for jordpotensialet til logikken (GND). Denne klemme er over en spenningskilde 80 forbundet med basis på transistoren 78, hvilken dessuten over en motstand 81 er forbundet med klemmen E1+. Spenningskilden 80 blir i eksemplet dannet av en seriekobling av fire dioder.

Basis for transistoren 71 er forbundet med en pnp-transistor 84, hvis emitter over en motstand 85 er forbundet med klemmen for den positive forsyningsspenning for logikken, hvilken er forbundet med basis for transistoren 84 over en spenningskilde 86 som likeledes er dannet ved en seriekobling av fire dioder. Diodene i spenningskilden 80 og 86 er respektive polet i samme retning som basis-emitter-dioden for den tilhørende transistor. Disse dioder 80 og 8 6 holder i forbindelse med motstandene 81 hhv. 82 basisspenningen for transistorene 78 og 84 også ved forskjellig store verdier av E1+, E1-, når disse f.eks. antar verdier opp til +10V, tilnærmet konstant og bevirker derved en begrensning av basisstrømmen og således en begrensning av tapseffekten for transistorene 78 og 84. Basis for transistoren 8 4 er over en motstand 82 forbundet med klemmen E1-. De signaler som opptrer over inngangsklemmene E1+ og E1-samt E2+ og E2-, som er utgangssignaler fra den driftsmåteavhengige bremselogikk 65, kan verdiene +5 V og Oi V antas å være i forhold til logikkjord. Hvis begge logikkinngangene E1+ og E1- tilføres de samme inngangssignaler med verdi logisk 0, altså O'V, er den på fig. 7 øvre effekttransistor 70 sperret og den nedre effekttransistor 71 for effekttrinnet 56 koblet, forbindelsespunktet mellom utgangene M1+ og M1- ligger derfor på den negative motorforsyningsspenning på -15 V. Blir begge inngangene E1+ og E1- tilført signalet logisk 1, altså en spenning på +5 V, er transistoren 70 koblet og transistoren 71 sperret og forbindelsespunktet for utgangene M1+ og M1- ligger på +15 V.

Hvis en spenning på 0 V tilføres inngangen E1+ og en spenning på +5 V tilføres inngangen E1- er utgangene M1+ og M1- spenningsfri, fordi begge transistorer 70 og 71 er sperret.

Den tilstand at inngangen E1+ får en spenning på +5 V og inngangen E1- får en spenning på 0 V, er ved den viste kobling, hvor de to transistorer 70 og 71 er umiddelbart forbundet med hverandre, utillatelig, fordi i dette tilfelle motorforsyningsspenningen ville være kortsluttet. Denne utillatelige tilstand hindres ved hjelp av den sperring som bevirkes av pulssignalbearbeidingen 64.

For at innstillingsmotoren 9 på fig. 7 skal bli drevet i den ovenfor definerte fremoverretning må signalinngangene E1+ og E1- tilføres spenningene +5 V og signalinngangene E2+ og E2- tilføres spenningene 0 V. For bakover-løp må de nettopp nevnte spenningsverdier byttes om.

For at innstillingsmotoren 9 hurtigst mulig skal stoppes, blir for utkobling av innstillingsmotoren 9 ikke samtlige transistorer 70 og 71 i begge effekttrinn 56 og 57 sperret, men det blir lagt en spenning 0 V på inngangsklemmene E1, E2 for begge effekttrinn 56, slik at på innstillingsmotorens 9 begge ankertilkoblinger som er forbundet med utgangene fra effekttrinnet 56 og 57, ligger den negative forsyningsspenning, og begge disse tilkoblinger til ankeret er altså kortsluttet. Ankerviklingen gir derfor en strøm som deretter når innstillingsmotoren 9 løper i fremoverretning, har den på fig. 7 med henvisningstallet 89 be-tegnede retning. Denne strøm kan gå gjennom kollektor-emitter-strekningen for transistoren 71 fordi denne er ledende styrt over sin basis. Ved en vanlig dimensjonering av basisspenningen for transistoren 71 i de to effekttrinn kunne imidlertid strømmen ikke gå gjennom transistoren 71 for effekttrinnet 57, fordi det ved denne dreier seg om en npn-transistor. Strømmen går i dette tilfelle over den parallelt med denne transistor koblede diode 72. Da en spenning på denne diode på ca. 0,7 V synker til 1 V går det i motoren 9 en ankerstrøm bare så lenge til dens klemmespenning synker under denne nettopp nevnte spenningsverdi, deretter blir motoren ikke mer elektrisk bremset, men bare ved hjelp av de friksjonskrefter, som må overvinnes av denne.

Ifølge oppfinnelsen er imidlertid motstanden

85 ved begge sluttrinn 56 og 57 så liten at transistoren

84 gir en basisstrøm til basis for transistoren 71, hvilken er minst ca. 30 ganger så stor som påkrevet for den vanlige sjaltedrift av transistoren. Derved blir det mulig å drive transistoren 71 også invers, hvorved denne invers drevne transistor bare forårsaker et spenningsfall fra ca. 50 til 100 mV. Innstillingsmotoren 9 blir derfor elektrisk avbremset til en betydelig lavere klemmespenning og kommer derfor betydelig hurtigere til stillstand enn når ankerstrømmen under bremseprosessen inne i effekttrinnet 57 bare kunne gå gjennom dioden 72. Ved den på fig. 7 integnede retning av ankerstrømmen ville det ikke være påkrevet at også transistoren 71 i effekttrinnet 56 blir forsynt med den nevnte høye basisstrøm, men den beskrevne dimensjonering av motstandene 85 gjør det overflødig å koble en høyere basis-spenning til respektive en av transistorene 75 ved behov og forenkler derved koblingen. Det vil forstås at man også kunne gjøre anordningen slik at til bremsing av motoren 9

er begge transistorene 71 sperret og derfor er de to transistorer 70 ledende styrt, disse sistnevnte transistorer måtte da forsynes på den beskrevne måte med den i forhold til normal drift økede basisstrøm. I det beskrevne ut-førelseseksempel er imidlertid motstandene 79 større enn motstandene 85, slik at transistorene 70 bare kunne føre en strøm som går fra emitter til kollektor.

Ved en spesiell innstillingsmotor 9 fremkom

ved bare utkobling av strømforsyningen en utløpstid på

3 sekunder. Hvis denne motor ble drevet i den på fig. 7

viste kobling, hvorved imidlertid transistorene 71 ikke kunne drives inverst, reduserte utløpstiden seg til ca.

0,5 sek. ved bremsing ved hjelp av dioden 72. Ved den på

fig. 7 viste kobling, hvor transistorene 71 på den ovenfor beskrevne måte drives inverst, ble utløpstiden bare 7,5 m/sek.

Ved den på fig. 7 viste kobling er det også fordelaktig at den selv om den sammenlignet med logikkver-dien må koble store positive og negative spenninger, har verdien 0 V på en av sine styreinnganger. Den andre styreinngang får alt etter kobling et positivt eller et negativt potensial til gjennomkobling. I eksemplet er anvendt logikk-verdiene 0 V og +5 V. Denne fordel gjelder også for hvert av de to sluttrinn 56 og 57^alene, hvilke respektive da dan-daner en halv brokobling, når den innstillingsmotor 9 som forbinder begge sluttrinn med hverandre på fig. 7 blir fjer-net. Da kan en innstillingsmotor kobles inn respektive mellom forbindelsespunktet for klemmene M1 + og M1- og et fast potensial, særlig jord. Fordelene ved denne halve brokobling ligger i at til dens koblingsutgang dannet ved hjelp av forbindelsen av klemmene M1+ og M1-, kan kobles en positiv eller negativ spenning etter valg.

Transistor 70: BSV 16-16

Transistor 71: BSX 46-16

Transistor 78: BCY 59/X

Transistor 84: BCY 79/VIII

Dioder 72: 1 N/4003

Motstand 81: 2kOhm

Motstand 82: 6,2 kOhm

Motstander: 75, 76: 82 kOhm

Motstander: 79, 85: 82 kOhm

Spenningskilder 8 0, 86: hver 4 x diode BAW 76

Det antas at ved en trykkmaskin for fargesone-styring er den beskrevne hurtige avbremsing av innstillingsmotorene 9 ikke påkrevet. Disse innstillingsmotorer som tjener til innstilling av fargeskiktets tykkelse, kan derfor tilkobles i halv brokobling. En trykkmaskin for flerfargetrykk har også innstillingsanordninger, ved hjelp av hvilke sikres en passnøyaktig overensstemmelse mellom de enkelte trykk som påføres av forskjellige trykkverk med respektive forskjellig farge. Disse innstillingsanordninger betegnes som registere. Da det her er påkrevet med en meget stor innstillingsnøyaktighet, vil det vanligvis være påkrevet å drive innstillingsmotorene som driver registeret, på den ovenfor beskrevne måte i hel brokobling, for å kunne bremse disse innstillingsmotorer hurtig. Klemmebetegnelsen FZ/RE ble valgt med tanke på begrepene fargesone og register. Innstillingen av registeret blir vanligvis gjort av trykkeren under trykkprosessen, men kan også foregå automatisk.

I utførelseseksemplet utgjør takttiden, dvs. tidsvarigheten som står til disposisjon for oppfatning av momentanverdiene ved hjelp av sammenligneren og videre-føring av innstillingssignalene frem til effekttrinnene, tilnærmet 50/ U. sek. Innstillingsmotorene 9 drives respektive pulsvis over pulsinngangen P, idet strømgjennomgangstiden i motoren i utførelseseksemplet er 30 m/sek og pausen mellom to pulser er 270 m/sek. Forskjellige grupper av innstillingsmotorer blir respektive tidsmessig forskutt i forhold til hverandre forsynt med strømpulser.

Den tid som en innstillingsmotor behøver for å gjennomløpe hele innstillingsområdet, er i utførelseseksemp-let 8 sekunder. Det totale innstillingsområde er delt opp i 256 intervaller som skal kunne innkjøres enkeltvis. Hvert av disse intervaller eller inkrementer har således en lengde på ca. 30 m/sek. I denne tid kan den ovenfor beskrevne elektroniske innretning utføre 600 undersøkelser av momentanverdiene sammen med den tilsvarende overføring av innstillingssignalene. Da den som eksempel ovenfor beskrevne trykkmaskin med åtte trykkverk foruten innstillingsmotorene for fargesoneinnstillingen også trenger ca. 24 ytterligere innstillingsmotorer for registeret, altså i alt 280 innstillingsmotorer, foregår således for hver innstillingsmotor innenfor hvert av dens enkeltvis innkjørbare 256 inkrementer, to under-søkelser. Det fremkommer således en stor sikkerhet mot feil-feller, hvilke kunne opptre ved at en eksaminasjon er for-styrret av en eller annen grunn.

Fig. 8 viser et samlet koblingsskjerna som kan være anordnet i stedet for den på fig. 3 viste koblingsanordning og har en digital sammenligner. Momentanverdiene opp-fattes også her ved hjelp av potensiometere 17, hvorav bare to er vist, og nærmere bestemt et for momentanverdien 1 og et for momentanverdien 256. Også her er igjen anordnet 64 integrerte koblinger 52 som dessuten er betegnet med be-tegnelsene IS 1 (integrert kobling 1) til IS 64. Av disse integrerte koblinger er på fig. 8 bare vist fire.

De analogsignaler som frembringes av potensiometrene 17, for momentanverdiene, blir tilført en analog-multiplexer. En binærteller 135, som viderekobles ved hjelp av en taktgenerator 136, har ni tellertrinn og like mange utganger 141 - 149. De signaler som fremkommer over de åtte utganger 142 - 149 med størst verdi, anvendes som adressesignaler, disse blir bl.a. tilført adresseinngangene for analogmultiplexeren 120. Den momentanverdi som velges ut ved hjelp av den respektive påliggende adresse, blir av analogmultiplexeren 120 tilført en inngang på en analog-digital-omvandler 150, som omvandler dette analoge signal i en bi-nær 8-bit-informasjon, som parallelt tilføres en gruppe innganger 152 på en binærsammenligner 151. Analog-digital-omvandleren 150 får sin startordre til omvandling likeledes fra utgangen 141 med lavest verdi på binærtelleren 135. Da den pulsrekkefølgefrekvens som fremkommer på denne utgang 151, er dobbelt så stor som viderekoblingsfrekvensen for de adresser som fremkommer over utgangene 141 - 149, er sikret at mellom frembringelsen av to på hverandre følgende adresser får analog-digital-omvandleren 150 et startsignal.

En annen gruppe 153 av innganger for binærsammenligneren 151 tilføres digitale optimalverdier fra en digital optimalverdisamler, hvilken likeledes tilføres adressesignalene fra binærtelleren 135 og som respektive gjennomkobler den optimalverdi til binærsammenligneren som hører til den nettopp av analogmultiplexeren 120 gjennom-koblede momentanverdi. De digitale optimalverdier som er til-ført inngangene 156 på optimalverdisamleren 155, kan ved hjelp av en analog-digital-omvandler frembringes av analoge signaler som f.eks. leveres av potensiometere. Disse optimalverdier kan imidlertid også leveres inn ved hjelp av et tastatur eller av en komputer eller av en databærer, på hvilken de er lagret i binærform, til optimalverdisamleren 155.

Binærsammenligneren 151 er en subtraherings-kobling. Den utfører subtraksjonen av de signaler som til-føres inngangene 152, fra de signaler som tilføres inngangene 153 alltid i det øyeblikk hvor en utgang "data ready"

på analog digitalomvandleren 150 avgir et signal til binærsammenligneren 151. Alt etter resultatet av subtraksjonen gir binærsammenligneren 151 da ut til en utgang 160 (når signalet på inngangene 152 var større enn på inngangen 153) eller 161 (i motsatt tilfelle), idet det forutsettes at de to verdier må skille seg fra hverandre med en til å begynne

beskrevet minsteawikelse, eller binærsammenligneren 151

vil ikke gi noe utgangssignal. Utgangene 160 og 161 er forbundet med datainngangene D+ og D- r i den integrerte kobling 52. De to "bits" med lavest verdi for den adresse som fremkommer på analogmultiplexeren, legges over adresseinngangene AO og A1 på de integrerte koblinger 52 og bevirker dermed et forvalg av endetrinnene for de enkelte integrerte koblinger. Selve brikkevalget foretas ved hjelp av en dekodering 165 med fem innganger og 32 utganger og ved hjelp av den adresse-bit som har høyest verdi. For dette er de 64 integrerte koblinger 52 delt inn i to grupper IS1 - IS32 og IS33 - IS64.

Respektive en integrert kobling i hver gruppe får CS 2-signalet fra dekodereren 165. En av gruppene 1-32 hhv.. 33 - 64 blir da utvalgt av adressebiten med høyest verdi, hvilken ved den første gruppe legges direkte på CS 1-inngangene og ved den annen gruppe ved hjelp av et IKKE-ledd 170 blir invertert og lagt på CS 1-innganger. Derved blir nøyaktig valgt ut en av de integrerte koblinger 52. De integrerte koblinger 52 på fig. 8 er de samme som ble beskrevet med henvisning til fig. 4.

Når det gjelder detaljer av koblingen, særlig for fig. 4, som ikke er beskrevet, henvises til figurene.

Claims (19)

1. Trykkmaskin, fortrinnsvis offsettrykkmaskin, hvor et flertall enkeltvis sjaltbare innstillingsmotorer, særlig for innstilling av fargesjiktets tykkelsesprofil, er anordnet, idet hver innstillingsmotor er forbundet med en sender som for den respektive momentaninnstilling av innstillingsmotoren frembringer karakteristiske elektriske signaler (momentanverdier), karakterisert ved at det er anordnet en elektronisk sammenligner (35, 44) som til-føres momentanverdiene og dessuten optimalverdier for stillingen av den enkelte innstillingsmotor (9) og tidsmessig etter hverandre undersøker momentanverdiene periodisk, sammenligner hver momentanverdi resp. med den tilhørende optimalverdi og ut fra dette ved overskridelse av en på forhånd gitt positiv eller negativ minsteawikelse frembringer et innstillingssignal for fremoverløp eller bakoverløp av den tilhørende innstillingsmotor og i motsatt fall frembringer et innstillingssignal for stillstand av denne motor, at innstillingssignalene tilføres en sjalteinnretning (52) som er slik utformet at den respektive innstillingsmotor inntil det neste til motoren hørende innstillingssignal inntreffer drives i den av det respektive siste innstillingssignal bestemte dreieretning med et på forhånd fastlagt omdreiningstall hhv. står stille.

2. Maskin ifølge krav 1, karakterisert ved at i sjalteinnretningen (52) for hver innstillingsmotor (9) er anordnet en til denne hørende elektronisk lagring (54, 55) for lagring av innstillingssignalet.

3. Maskin ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at sammenligneren (35, 44, 135, 151) med hvert innstillingssignal frembringer et adressesignal, hvilket hører til den nettopp eksaminerte innstillingsmotor (9), og at adressesignalet tilføres en adressedekbderingskobling (50, 60, 165) som tilfører innstillingssignalet til den lagring som hører til den tilsvarende innstillingsmotor.

4. Maskin ifølge krav 3, karakterisert ved at adressedekoderingskoblingen (60) kan sjaltes om i avhengighet av et driftsmåtesignal som representerer to mulige driftsmåter (halv brokobling, hel brokobling), på en slik måte at ved den ene driftsmåte (halv brokobling) hører en adresse respektive bare til en lagring og ved den annen driftsmåte (hel brokobling) hører en adresse til to lagringer .

5. Maskin ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at sammenligneren (35, 44) har en analog komparator (45, 46) for sammenligning av optimalverdier og momentanverdier.

6. Maskin ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at sammenligneren (135, 151) har en digital komparator (151) til sammenligning av optimalverdiene og momentanverdiene.

7. Maskin ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det er anordnet en bremse-logikkobling (65) som når der foreligger et innstillingssignal for stillstand frembringer et styresignal for et tilkoblet effekttrinn med brytere i hel brokobling, hvilket ledende styrer to brytere forbundet med samme pol på motor-forsyningens spenningskilde.

8. Maskin ifølge kravene 4 og 7, karakterisert ved at bremselogikkoblingen (6 5) er inn-koblet ved hjelp av driftsmåtesignalet for hel brokobling.

9. Maskin ifølge et av kravene 2-8, karakterisert ved at det er anordnet en styré-innretning etter lagringen (54, 55), som tilfører den elektriske energi til drift av innstillingsmotorene etter hverandre respektive bare til en del av det samlede antall innstillingsmotorer gjennom en på forhånd bestemt tilsvarighet.

10. Maskin ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at sammenligneren er utformet for å konstatere overskridelse av flere forskjellig store minsteavvikelser ved momentanverdiene, og at det er anordnet en omkobleranordning som ved innledningen av en innstillings-operasjon lar på forhånd bestemte innstillingsmotorer løpe med et første på forhånd bestemt omdreiningstall, idet disse innstillingsmotorer stoppes når_de kommer under en første minsteawikelse, og at omkoblingsanordningen deretter lar disse innstillingsmotorer løpe med et omdreiningstall som er mindre enn det første omdreiningstall og sammenligneren kobler om på en i forhold til den første minsteawikelse mindre minsteawikelse.

11. Maskin ifølge et av kravene 1 - 9, karakterisert ved at sjalteinnretningen inneholder minst en integrert kobling (52) som på den samme brikke har minst et effekttrinn for tilkobling av en motor og en styrelogikk til styring av effekttrinnet.

12. Maskin ifølge krav 11, karakterisert ved at den integrerte kobling 52"har: i avhengighet av innstillingssignalene styrbare effekttrinn (56 - 59) for tilkobling av minst to innstillingsmotorer (9), minst en adresseinngang til adressering av effekttrinnene, minst en datainngang for innstillingssignalene og minst en lagring (54, 55) for hvert effekttrinn til lagring av innstillingssignalene .

13. Maskin ifølge krav 12, karakterisert ved at den integrerte kobling (52) har effekttrinn for tilkobling av i alt fire innstillingsmotorer (9).

14. Maskin ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den har et effekttrinn for en innstillingsmotor, idet effekttrinnet har fire transistorer i hel brokobling, hvis kollektor-emitter-strekninger på den ene side er forbundet med polene på en forsynings-spenningskilde og på den annen side med klemme for innstillingsmotorens anker, og at basisk lemmene på to transistorer som er forbundet med den samme pol på forsyningsspenningskilden i det minste under avbremsing av motoren forsynes med en basisstrøm som muliggjør en invers drift av transistoren.

15. Maskin ifølge krav 14, kar ak teri sert ved at transistorene anordnet for invers drift til gjennomkobling i normal drift for fremoverløp og bakoverløp av innstillingsmotoren er tilført en basisstrøm, hvis stør- reise er lik basisstrømmen for invers drift.

16. Maskin ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den har et effekttrinn for en innstillingsmotor, hvilket har to styrbare sjaltere (70, 71) som etter valg kobler gjennom en i forhold til referanse-potensialet positiv eller negativ forsyningsspenning til en koblingsutgang eller begge er sperret.

17. Maskin ifølge krav 16, karakterisert ved at for styring av sjalterne (70, 71) er anordnet to transistorer (78, 84), at emitteren på den ene transistor (78) ligger over et første fast potensial og basis på denne transistor kan tilføres en i forhold til samme positiv spenning som styresignal, og emitteren på den annen transistor (84) ligger over et i forhold til det første potensial positivt annet fast potensial og basis på den annen transistor (84) kan tilføres en i forhold til det annet potensial negativ spenning som styresignal.

18. Maskin ifølge krav 17, karakterisert ved at til den positive pol på en forsynings-spenningskilde for innstillingsmotoren (9) er tilkoblet emitteren for en pnp-transistor (70), hvis basis er forbundet med kollektoren på en npn-transistor (78), hvis basis er koblet til en første styreinngang og hvis emitter er koblet til en klemme for et første fast potensial, at emitteren på en npn-transistor (71) er forbundet med den negative pol på forsyningsspenningskilden for innstillingsmotoren, at basis er forbundet med kollektoren på en pnp-transistor (84), hvis basis er koblet til en annen styreinngang og hvis emitter er koblet til en klemme på et annet fast potensial, og at kollektorene på pnp-transistoren (70) og på npn-transistoren (71) danner utgangene fra effekttrinnet .

19. Maskin ifølge krav 17 eller 18, karakterisert ved at som styresignaler er anordnet spenninger med verdien av det første og annet faste potensial.