NO150728B - Fremgangsmaate til fremstilling av treslip - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av treslip i en tresliper med en slipesten, hvorimot treet presser, idet slipesonen tilføres væske, idet det slipes ved temperaturer over 110°C.

Som væske er det tidligere alltid anvendt vann. Vannet tjener som transportmiddel, til avkjøling av stenen og frem-for alt også som oppløsningsmiddel for fiberbindende stoffer. På grunn av friksjonsvarmen kommer det til oppvarminger på stenen som kan føre til lokale forbrenninger. Det tilførte vann bevirker således en avkjøling av stenen. Dessuten utsvømmes de utløste fibre med vannet.

Det har nå vist seg at slipeprosessen forløper spesielt fiberskånende, når det tilsettes vann med høyere temperatur. Ved høyere temperaturer kommer det til en mykning av ligninet, treets bindemiddel. Følgen herav er at fibrene oppløses meget lettere og mindre skadet fra sammensetningen. Det befinner seg i treslipet mindre fiberklumper og meget mindre fiberbunter og splinter. Dessuten øker tydelig treslipets langfiberdel og fasthetsegenskaper. Optimalt ville det være en væsketemperatur i slipesonen på ca.

120°C. Ved denne temperatur mykner ligninet, hvorved det også er nødvendig med en mindre kraftanstrengelse til fremstilling av treslip. Vann koker imidlertid ved atmosfæretrykk allerede ved 100°C. Av denne grunn har man allerede foreslått å utforme sliperhuset trykktett og å

slipe under overtrykk. På denne måte er det mulig f.eks.

ved et overtrykk fra 1-3 bar å oppnå vanntemperatuer fra 120-130°C. Uheldig derved er imidlertid at denne fremgangsmåte nødvendiggjør et betraktelig konstruktivt arbeide, hvorved et slikt anlegg er meget dyrt og omstendelig.

Til grunn for oppfinnelsen ligger derfor den oppgave å tilveiebringe en fremgangsmåte til fremstilling av treslip, hvorved det frembringes en treslip av høy kvalitet,

spesielt en treslip som er fremstilt med mindre midler og

med mindre energi, og har en høy del av langfribre og en høy fasthet.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved at det anvendes en væske, hvis kokepunkt ved atmosfæretrykk ligger over 115°C.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen lar det seg gjøre

på enkel måte å oppnå den ønskede temperaturøkning uten spesielle bygmessige anstrengelser. Derved lar de nevnte ulemper seg fjerne. Spesielt ved en slipeprosess i tempera-turområdet av ligninmykning fremstilles en meget god treslip.

Væsker som oppfyller nevnte forutsetninger finnes i et

stort antall. Hertil lar det seg såvel anvende organiske som også uorganiske væsker eller faste stoffer, som tilsvarende er oppløst i en væske, f.eks. vann. Således kan det f.eks. anvendes en blanding av vann og natriumklorid (koksalt). Alt etter mengden av tilsatt natriumklorid

lar væskens kokepunkt seg velge på forhånd. Likeledes er det ogsmå mulig å anvende høytkokende alkoholer, f.eks. butylalkohol, heptylalkohol eller benzylalkohol, med kokepunkter på 118°C, 176°C resp. 205°C. Likeledes kan det anvendes glycerol (kokepunkt 290°C) eller en blanding av vann og glycerol. Det er også mulig med en oppløsning av natriumsulfit (Na2S02> eller natriumsulfat (Na2S0^) i vann. Det må bare sørges for at det ikke anvendes noen væsker som på uheldig måte påvirker slipeprosessen eller angriper innretningen.

Hvis den anvendte væske anvendes i kretsløp, lar varme-tapet seg holde innen grenser.

Likeledes kan det også ved treslipere som drives under overtrykk, eller hvor vann under overtrykk bringes inn i slipesonen, anvende en væske med tilsvarende høyere kokepunkt. I behovstilfeller kan det derved oppnås en ytter-ligere temperaturøkning.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av betong, som eventuelt er tilsatt luftinnfø-rende stoffer, karakterisert ved at man innblander i betongen 0,05—3 vektprosent, beregnet på vektmengden portland-sement, av et silan med formel ZSi-(OR');1 hvor Z er et substituert hydrokarbonradikal, i hvilket substituenten er bun-

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at man anvender silanet H,NCH2CH2NHCH2CH2CH2Si(OCH3)„. det til silisiumatomet via minst et karbon-atom, og R' representerer et alkylradikal med 1—3 karbonatomer, - CH2CH2OH eller - CHgCHjOR'", hvor R'" er et alifatisk hydrokarbonradikal med 1—3 karbonatomer.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det anvendes et silan hvor Z er klorpropyl, trifluorpro-pyl, diklorfenyl, cyanethyl, N,N-dimethyl-aminopropyl, ^NHCH^Hj.NH,,

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at man anvender silanet H3NCHoCH9NHCH!)CH(CH3)CH2Si-(OCH3);1.