NO150198B - Fremgangsmaate for selektiv hydrogenering i gassfase av flerumettede forbindelser - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for røsting av kaffebønner.

Foreliggende oppfinnelse angår en ny fremgangsmåte og et apparat for brenning av kaffe, kaffeerstatning og lignende.

Kaffe er en meget utbredt handels-vare som forbrukes i store mengder hovedsakelig i form av et avkok. Det har således vært foretatt mange undersøkelser i forbindelse med tilberedning av kaffe og kaffeerstatning, særlig på det området som betegnes som kaffebrenning. Imidlertid er egenskapene ved den kokte kaffe i den utstrekning de påvirkes av brenningen eller røstingen fremdeles ikke helt klart for-stått, selv om der har vært foretatt meget tekniske undersøkelser for å fastslå utviklingen av kaffens bitterhet, og dens aromatap under brenningen. Slike for-søksrapporter har blant annet omfattet oppgaver som angikk kaffebrenningens innvirkning på de følgende kaffeegenska-per: farge, samlet innhold av vannopp-løselige faste stoffer, sukker, klorogensyre, bønnenes spesifikke motstand mot knusing etter røsting eller brenning i avhengighet av røstingens slutt-temperatur, svel-ling, bruddstyrken for brente eller røstede kaffebønner og den kjemiske sammenset-ning av forskjellige kaffeavkok.

Av de foregående faktorer ansees vekttapet som følge av fordampning av fuktighet og andre flyktige bestanddeler og ødeleggelsen av organiske stoffer under brenningen sannsynligvis for å være de viktigste. Den grønne kaffe er kjent for å inneholde flyktige stoffer som utgjør en del a-v vekttapet under brenningen, idet de aromatiske flyktige stoffer vanligvis er kjent for å bidra til lukten og aromaen av den kokte kaffe. Det opprinnelige fuktighetsinnhold i grønn kaffe varierer alt etter behandlingsmåten, årstiden og lagrings-betingelsene. Jo større det opprinnelige fuktighetsinnhold er i grønn kaffe, desto større blir vekttapet for en bestemt brenning. Ét vekttap på 16 til 17 pst. for en kaffesort med opprinnelig fuktighetsinnhold på 9 pst. ansees normalt for en vanlig middels kaffebrenning. Ødeleggelsen av organiske stoffer er - vanligvis ansvarlig for omkring 6 til 7 pst. av det totale vekttap og vanlig fuktighetstap utgjør resten av det samlede tap under brenningen.

Hastigheten og temperaturen under brenningen eller røstingen har innflytelse på de resulterende egenskaper ved bøn-nene. Forholdsvis lang røstingstid kan føre til lokalforbrenning, for sterk fordampning av flyktige stoffer fører til tap av smak eller uønsket tørrhet og kan igjen gi uønskede kjemiske reaksjoner. Høstingstiden og temperaturen har også direkte innflytelse på røstingsoperasjonens økonomi og utgjør derfor meget viktige hensyn.

Oppfinnerne har funnet at egenskapene for røstet eller brent kaffe og kaffeer-statninger og hastigheten og økonomien ved røstingen forbedres vesentlig ved hånd-tering av bønnene og kornene under brenningen på en slik måte at de brennes «in-dividuelt» som oppfinnerne har valgt å be-tegne det. Med dette menes at alle bøn-nene utsettes for hovedsakelig de samme betingelser under røstingen som f. eks. ved røsting av bønner eller korn i et enkelt kornet lag eller ved hurtig vendig av mas-sen av bønner i røstesonen. Ved den foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, ifølge hvilken kaffen røstes under hurtig vendig, holdes hver enkelt kaf-febønne i det vesentlige fri for kontakt med andre bønner, mens den utsettes for røste-temperaturer i samsvar med de individuelle egenskaper uavhengig f. eks. av de rela-tive varmeabsorpsjoner og andre avvikende egenskaper for de øvrige bønner som røs-tes eller brennes.

Individuell røsting eller varmebehandling oppnås fortrinnsvis ved at bønnene eller de granulære partikler sirkuleres i en gass med stor hastighet gjennom en primær røstesone, mens i andre utførelses-former ifølge oppfinnelsen bønnene kan bli ført i et lag med i det vesentlige en bønnes tykkelse på et transportbelte gjennom en eller flere varmesoner og i hvert tilfelle med røstesonene fortrinnsvis holdt under trykk. Ved den foretrukne fremgangsmåte føres bønnene eller andre partikler gjennom vekslende soner for primæroppvarming og sekundæroppvarming og lagring. I en primær oppvarmingssone transporterer en oppvarmet røstegass med stor hastighet bønnene eller de granulære partikler til en sekundærsone, hvor de forblir under et opphold i prosessen mens den hurtig tilførte varme til bønnens ytre overflate ledes inn-over mot bønnens eller partiklens senter. Bønnene innføres deretter i en primær oppvarmingssone fra den sekundære sone og cyclusen gjentas så mange ganger som det er nødvendig for å bevirke røstingen eller annen ønsket varmebehandling. Ved opprettelsen av separate soner vil dybden eller mengden av bønner i lageret ikke ha noen virkning på den mengde eller trykket av den gass som er nødvendig for ut-førelse av røstingen, hvilket f. eks. fore-kommer i kjente fluidiserte røsteapparater, hvor gass sirkuleres umiddelbart inn i og gjennom en masse av bønner og der foreligger et trykktap mellom toppen og bunnen av bønnemassen.

Den forholdsvis store hastighet av den gass som går gjennom den primære røste-sone i den foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse og den hastighet, hvormed bønnene eller partiklene innfø-res i gassen er slik at bønnene transporteres enkeltvis gjennom røste- eller oppvarmingssonen snarere enn i en mer eller mindre samlet masse, hvorved der mulig-gjøres en meget mere fullstendig røsting av de individuelle bønner i løpet av kortere tid enn det er påkrevet ved kjente røste-prosesser.

Prinsippene ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes for røstemetoder og apparater ved røsting såvel av enkeltpor-sjoner som ikke-kontinuerlig eller kontinuerlig.

Den ifølge oppfinnelsen anvendte gass er fortrinnsvis luft, selv om der kan anvendes nitrogen, carbondioxyd eller en hvilken som helst annen uvirksom gass, vanndamp, vanndamp blandet med luft, eller vanndamp blandet med en uvirksom gass etter ønske for å variere kvaliteten av det røstede produkt.

For å overveie virkningen av tapet av vekt og aroma under røstingen har en tidligere kjent røstemetode forsøkt å opp-samle de flyktige elementer og tilføre bøn-nene disse når de var avkjølt. Imidlertid utsettes de flyktiggjorte elementer for oxy-dasjon og andre skadelige angrep og kan derfor ikke føres tilbake til deres opprinnelige tilstand, hvilket således skader den resulterende kaffekvalitet.

En annen kjent fremgangsmåte er beskrevet i amerikansk patent 2 444 217, hvor den grønne kaffe dehydreres uten tilstede-værelse av luft for å bevirke hurtig frigjø-ring av fuktighet fra bønnene etterfulgt av røsting i en ikke-oxyderende omgivelse med et trykk høyere enn atmosfæren i en lukket røstebeholder. Den innledende sub-atmosfæriske dehydrering av kaffebøn-nene og kunstige aldring ved et vakuum på 635—711 mm og ved 60 til 66°C i nærvær av et fuktighetsabsorberende materiale, fø-rer til en reduksjon på 8 til 10 pst. av bønnenes vekt. De dehydrerte bønner fjernes deretter fra tørkekaret og anbringes i et lukket røstekammer ved 207—210°C i en atmosfære av C02 ved 0,14 kg/cm2 og oppover. Etter de første 10 minutter faller kaf-fetemperaturen til omkring 196°C og vender deretter tilbake til den høyere kam-mertemperatur. Røstingen fullføres i lø-pet av 21 til 22 minutter. Den maksimale røstetemperatur på 210°C er fastlagt for å unngå at bønnene svis. Den forbedrede fremgangsmåte ved røsting ifølge oppfinnelsen omfatter ikke et dehydreringstrinn og ved den foretrukne utførelse resirkuleres bønnene suksessivt i en strøm av røste-gass med forholdsvis stor hastighet til de er røstet i en ønsket grad. Sammenlignet med det nevnte amerikanske patent, hvor røstetiden er omkring 21 til 22 minutter, er røstetiden ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen meget kortere. F. eks. ligger røstetidene ved den foretrukne utførelse ifølge oppfinnelsen i en størrelsesorden på 1,5 til 2,5 minutt med et meget mindre vekttap og en betydelig forbedring av produktet.

Amerikansk patent nr. 2 859 116 be-skriver en røstemeode med et fluidisert lag, hvor det er foreslått å holde bønnene i en suspendert tilstand i gass innført ved bunnen og som går oppover gjennom røste-kammeret. Det angis i patentet at den kon-vensjonelle føring av gass, såsom luft, over og gjennom materiallagene som skal røs-tes ved høye temperaturer, ikke vil opphete bønnene jevnt, at overflatene i et vanlig røstekammer brenner og alvorlig skader de partikler som kommer i kontakt med dem og at den kjente resirkulasjon og gjenopp-varming av den anvendte gasstrøm for røs-tingen er en vesentlig ulempe ved at aromatiske stoffer, hovedsakelig oljer, og andre stoffer som er ført bort med strøm-men av røstingen, når disse gjenoppvarmes danner ubehagelige forurensninger av det materiale som skal røstes. I patentet holdes røstesonens overflater på en temperatur som ikke overstiger røstetemperaturen for å hindre brenning, holder bønnene suspendert i gass og oppvarmer kontinuerlig ny luft før denne føres gjennom røste-sonen.

De forbedrede fremgangsmåter ved røs-ting ifølge foreliggende oppfinnelse avvi-ker fra sistnevnte amerikanske patent og de øvrige kjente fremgangsmåter ved at bønnene røstes i det vesentlige enkeltvis sammenlignet med patentets røsting av bønnene som en masse. Ved den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen bevirkes den hovedsakelige røsting i en oppvarmet strøm av røstegass med stor hastighet, hvori de enkelte bønner beveges hurtig og gjentatt gjennom primære røstesoner og forholdsvis langsomt gjennom en sekun-dær lagrings- og varmeoverføringssone med noen tilfeldig røsting inntil bønnene er hovedsakelig enkeltvis jevnt røstet eller brent. Ved røsting etter patentets fremgangsmåte med den suspenderende gass, vil de lavereliggende bønner som først får kontakt med gassen absorbere mer varme til å begynne med enn de høyereliggende bønner, mens røsting med varmeelemen-ter anbragt i nærheten av bønnemassen vil føre til stedlig overopphetning av bøn-ner i andre områder fordi der ikke er anordnet noen sirkulering av bønnene uten-om virkningen av den forholdsvis passive luftsuspensjon. Ved de forbedrede røste-metoder ifølge foreliggende oppfinnelse

kan også temperaturen for varmekilden i den primære røstesone være vesentlig

høyere enn materialets røstetemperatur

uten å skade dette fordi det beveges hurtig gjennom røstesonen. Ved røsting under styrt trykk kan ifølge oppfinnelsen også utviklingen av flyktige stoffer og vekttap kontrolleres og derved kvaliteten og aromaen av det røstede produkt forbedres, og den anvendte oppvarmede gass kan resirkuleres innen rimelige grenser uten vesentlig skade av produktet og med merkbar økono-misk besparelse av røstevarme.

Det er således et hovedformål med foreliggende oppfinnelse å skaffe nye røs-temetoder og apparater særlig egnet for røsting eller brenning av kaffe, bønner, korn og i det vesentlige jevne, atskilte gra-nulater hvor partiklene opphetes enkeltvis til røstetemperatur og hovedsakelig enkeltvis røstes enten i enkelte porsjoner eller kontinuerlig.

Oppfinnelsen tar også sikte på å skaffe en ny fremgangsmåte og et apparat for røsting av kaffe og lignende hovedsakelig i en gass-strøm med stor hastighet og fortrinnsvis i en oppvarmingssone under trykk, hvorved røsting hvis ønsket kan bevirkes i løpet av en forholdsvis kort tid med forbedret aroma og kvalitet av de røs-tede bønner. Oppfinnelsen tar videre sikte på å skaffe et forbedret apparat og fremgangsmåte for røsting av partikkelformede stoffer i et enkelt lag på en måte som frem-bringer hovedsakelig enkeltvis røstede partikler.

Andre formål går ut på å skaffe nye røsteprosesser under trykk for fremstil-ling av oppblåste eller ekspanderte røstede partikler, såsom kaffebønner, kaffeerstat-ningskorn og lignende, utnyttelse som opp-varmingsmedium f. eks. av uvirksome gasser, damp, luft eller en blanding av disse, hvor en direkte utsettelse for stråleenergi bevirker hovedsakelig jevn oppvarming av bønnene eller partiklene ved at de føres gjennom bestrålingssoner, f. eks. i form av strålingsutsendende vevede metalltråd-belter, og (hvor der kan bevirkes røsting av kaffebønner eller partikler) i 1<*>4 til 3 minutter avhengig av den virksomme temperatur og trykk, hvor de røstede partikler under trykk avkjøles mens de befinner seg i det vesentlige under røstetrykket for å hindre tap av flyktige stoffer på grunn av den latente varme lagret i dem under røs-tingen og hvor trykket kan holdes ved ver-dier fra atmosfærens trykk opp til 0,21 kg/ cm2. eller høyere og for røsting av kaffe fortrinnsvis holdes mellom 0,10 og 0,21 kg/ cni'2 ved temperaturer, i størrelsesorden 177 til 232;°C.

Oppfinnelsen har videre til formål å skaffe et nytt røsteapparat og anlegg for utførelse av de nye røstemetoder ifølge oppfinnelsen som fortrinnsvis er satt under trykk og hvor en eller flere gasstrøm-mer med stor hastighet er opprettet i en røstesone, og hvor kaffebønner eller andre partikler som skal røstes, er fordelt i et lag hovedsakelig med en partikkels tykkelse og blir ført gjennom en opphetet røs-tesone på en måte som tilveiebringer jevn røsting. Videre omfatter det nye røste-apparat ifølge oppfinnelsen en anordning for kjøling av et røstet produkt, fortrinnsvis under et trykk som er lik eller nær trykket i røstesonen. Oppfinnelsen tar også sikte på. å skaffe en forbedret fremgangsmåte' og en anordning for oppblåsing, eller ekspandering av innskrumpede, under-trykk røstede kaffebønner, korn og lignende uten vesentlige tap av vekt eller flyktige stoffer.

Andre formål og fordeler vil fremgå for fagfolk av påstandene og av følgende detaljerte beskrivelse av de beste fremgangsmåter for utførelse av oppfinnelsen og eksempler og modifikasjoner av denne under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et skjematisk gjennom-strømningsplan for den foretrukne fremgangsmåte ved røsting av kaffe i samsvar med prinsippene for foreliggende oppfinnelse for varmebehandling av granulære materialer. Fig. 2 er et oppriss sett forfra og delvis i snitt av en foretrukket utførelse av en røstebeholder tatt etter linjen 2—2 på fig. 3. Fig. 3 er et snitt etter linjen 3—3 på fig. 2, Fig. 4 er et perspektivisk riss av røste-beholderens øvre seksjon ifølge fig. 2 sett oppover fra linjen 4—4 på fig. 2. Fig. 5 er et perspektivisk riss av det koniske element og de tilhørende deler montert i den nedre seksjon av røstebehol-deren. vist på fig. 2. Fig. 6 er et oppriss delvis i snitt av den nedre del av en foretrukket utførelse av en røstebeholder vist på fig. 2 og viser detaljer av apparatet beregnet for tøm-ming av det granulære materiale etter varmebehandlingen; Fig. 7A og 7B er perspektiviske riss av et apparat som omfatter en dreibar munnstykkeblokk fortrinnsvis anbragt i den nedre seksjon av røstebeholderen vist på fig. 2. og nærmere avbildet på fig. 6 for tømming av det granulære materiale fra beholderen. Fig. 8 er et planriss; av en dreibar munnstykkeblokk beregnet på- befestigelse i den nedre halvdel av røstebeholderen og utgjør en del av apparatet vist på fig. 7A og 7B. Fig. 9 er et snitt gjennom munnstykkeutstyret vist på fig. 8 etter linjen 9—9. Fig. 10 er en detalj i planriss av en munnstykkeblokk konstruert i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Fig. 11 er en detalj i snitt i større må-lestokk av munnstykkeblokken ifølge fig. 10. Fig. 12. er et oppriss delvis i snitt av en annen røstebeholder konstruert i samsvar med en modifikasjon av foreliggende oppfinnelse. Fig. 13. er et planriss delvis i snitt etter

linjen 13—13 på fig. 12.

Fig. 14 er et oppriss i snitt av en ny utførelse av en agneseparator tatt gjennom midten av denne. Fig. 15 er et planriss av separatoren

ifølge fig. 14.

Fig. 16 er et perspektivisk oppriss delvis i snitt av et nytt apparat for kontinuerlig varmebehandling av granulære materialer, hvilket apparat omfatter visse prinsipper ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 17 er et snitt gj,ennom apparatet vist på fig. 16 etter linjen 17—17 på denne figur. Fig. 18 er et oppriss sett forfra og delvis i snitt av nedre halvdel av en annen kontinuerlig: varmebehandlihgsinnretning for granulære materialer- som utgjør- en utførelsesform' av foreliggende oppfinnelse. Fig. 19> er et tverrsnitt av apparatet

vist på fig. 18 etter linjen 19—19, og

Fig. 20 viser perspektivisk og delvis i snitt en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse beregnet for kontinuerlig varmebehandling av granulære materialer.

Den beste fremgangsmåte ved- røsting av kaffe i samsvar med foreliggende oppfinnelse kan som et eksempel generelt opp-summeres i følgende trinn: (a)' innføring av kaffe i. røsteapparatet, (<b) oppretting

av soner med luft med. forholdsvis stor hastighet oppvarmet til omkring 204 til 215°C i røsteapparatet, hvilken luft sirkulerer og oppvarmer kaffebønnene til røste-temperaturen i disse soner, fortrinnsvis under et trykk på 0,105 til 0,21 kg/cm2

alt etter de ønskede resultater, og (c) av-kjiøling av kaffebønnene under tilnærmet samme' trykk, fortrinnsvis i en annen beholder,, men hvis ønsket i røsteapparatet.

Fig. 1 viser skjematisk et foretrukket system for utførelse' av kafferøstingen iføl-ge oppfinnelsen. På figuren er ventilene antydet ved. bokstaven ¥. Som det fremgår oppbevares kaffen til å begynne med i en kaffépåifyllingsanordning,. hvorfra den gjennom en ventil' leveres til røstebehol-deren. Da. røstebeholderen i samsvar med den foretrukne' utførelse' av røstingen- ifølge' oppfinnelsen vil- befinne seg under trykk,, kan bønnene innføres gjennom en egnet trykklås eller en under trykk stående ma-teventii for opprettholdelse av trykket i. røstebeholderen, men dette er ikke nødven-dig: fordi den første luft som får kontakt meå- en ny forsyning, vil være forholdsvis: kaldere enn den etterfølgende' luft, og på. det tidspunkt hvor gass som er opphetet til røstetemperatur, sirkulerer, kan det ønskede røstetrykk bygges opp. Luft som er' opphetet i en egnet varmeutveksler, gjennom hvilken der sirkuleres varm væske fra en væskeoppvarmlngsanordning, innføres; fortrinnsvis ennskjønt ikke nødvendigvis; under et trykk som opprettholdes av en kompressor, inn gjennom bunnen av røste-beholderen. Varm luft fra røstebeholderen. går gjennom en agnutskiller og en resir-kulasj onskompressor inn i varmluftsyste-met med delvis avtapning som skal beskri-vesi mer fullstendig i det følgende. Som det også- vil bli beskrevet nærmere,, opprettes, der strømmer av oppvarmet luft som går med forholdsvis stor hastighet og kaffe-bønnene sirkuleres og oppvarmes til røste-temperaturer i disse.

Luftens temperatur kan styres ved re-gulering av varmeutveksler-væskens ar-bendstemperatur.. En sideledning for varmeutveksleren er anordnet mellom røste-beholderen og; kompressoren for varmluft-resirkulering, slik at luftens temperatur' hvis ønskes kan- hensiktsmessig styres ved: hjelp av andre midler enn ved temperaturen av den oppvarmede væske. Varmeutveksler-væsken i varmeutveksleren er fortrinnsvis en hydrocarbonvæske med høyt, kokepunkt, såsom «Aroclor» 1248 med kokepunkt på omkring 316°C eller andre egnede: væsker med høyt kokepunkt som er istand; tili å. tåle forholdsvis, høye temperaturer' uten nedbrytning såsom oppstil 371 °C eller' høyere.

Etter røstingen tømmes kaffebønnene1 gjennom en egnet ventil til en kjøler som. også fortrinnsvis holdes under det samme; trykk som. røstebeholderen. Luft eller et; annet egnet medium føres gjennom en. kjøleluft-utveksler som- er avkjølt fortrinnsvis ved hjelp av vann. Luften presses, under trykk, inn i og. gjennom kjøleren for varmeutveksling, med kaffen og tas ut ved- toppen: og resirkuleres igjen ved hjelp av en kompressor for resirkuilasjon av kj,ø-leluft. Driften av kjølefasen kan utføres på en hvilken som helst egnet måte fordi dens driftsmåte- ikke er kritisk. Som antydet på fig. 1 er det foretrukket å inklu-dere en, agnutskiller i kjølesystemet i likhet med den utskiller som- er vist i varme-sytemet og, beskrevet, i det følgende i forbindelse med fig. 14- og 15. Imidlertid skal der i det følgende- og, i samsvar med. foreliggende- oppfinnelse beskrives- en særlig god kjølemetode- og et nytt trykkreduk-sjonstrinn under kjølingen.

Det foretrukne røsteapparat for utfø>-relse- av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er vist på, fig: 2. og 3i En røstebeholder består av en sylindrisk vegg 20 som er lukr ket ved en ende- ved hjelp av et lokk 24. med en egnet intaksåpnlng. 24a, gjennom, hvilken bønnene føres; inn- i beholderen, og ved den annen ende av en avrundet bunndel

25 festet til beholderen ved bolter, eller på

annen måte med festeflenser 26 og 27.

Der er' anordnet inntak 28 for oppvarmet

luft på motstående sider av beholderen, mens et uttak 30-- for produktet er anbragt i bunnstykkets sentrale del'.

Langstrakte kanaler 32' er utformet ved hjelp av vertikale skillevegger 36' anbragt i en avstand rundt den innvendige side av

'røsteapparatets vegg 20: Fig. 4', som er et perspektivisk oppriss fra bunnen av kanalene 32, viser den foretrukne utførelse og forholdet mellom skilleveggene 36'. Skilleveggene holdes på plass ved hjelp av klem-mer 37 eller andre egnede innretninger.

Den resterende del av det innvendige rom i sylinderen 20 som ikke omsluttes, av

.skilleveggene 36,. utgj.ør et lagringsrom og en indre varmesone 44 som bønnene til å

begynne med føres inn i og lagres i før oppvarmingen og senere føres tilbake til etter sirkulasjon gjennom kanalene 32, hvori de utsettes for varmluft med stor

hastighet,, for å absorbere den varme som bønnenes overflater har vært utsatt, for og. for å avvente ytterligere sirkulasjpn gj;ennom de vertikale kanaler..

Røsting utføres ved sirkulasjon av

oppvarmet luft i retning oppover gjennom kanalene 32, mens bønnene sirkuleres kon-tilnuerlig gjennom kanalene og lagrings^ sonen 44. En fullstendig, cyclus- vil kreve bare noen. få sekunder på grunn av luftens hastighet i kanalene 32.. Praktisk talt all varme vil bli tilført bønnene i kanalene 32. Etterhvert, som- bønnene vender

tilbake fra kanalene til og samles i sonen 44 og der avventer gjeninnføring i kanalene 32, vil der imidlertid oppstå en pause i den umiddelbare oppvarmingsfase, under hvilken varmen som er tatt opp av bønne-nes overflatelag i kanalene 32, vil bli ledet inn mot bønnenes midtre partier. En slik pause eller hvileperiode hindrer således for sterk opphetning og brenning av bønnenes overflatelag. I bunnen av den innvendige varmesone 44 er der festet et konisk element 50 som tjener som bunn i denne sone. Som det klarest fremgår av fig. 3 og 5 er der i bunnen av røstebeholderen anordnet avbøyningsplater 52 med omvendt V-form for styring av kaffebønnene i sideretningen inn i kanalene 32 etterhvert som disse føres nedover i den midtre lagersone 44, hvilke avbøyningsplater 52 strekker seg fra den øvre overflate av bunnkonusen 50 mellom hvert par kanaler 32 rundt innersiden av røstebeholderens vegg 20 og har nedadskrånende takformede overflater som er rettet mot de til-støtende kanaler 32.

En perforert, kjegleformet plate 53 (fig. 2) festet til bunnen av den sylindriske vegg 20 og forbundet med avløpet 30, be-sørger spredning av strålevirkningen av den gass som innføres umiddelbart gjennom inntakene 28, slik at gassen som går inn i hver av kanalene 32 vil ha i det vesentlige samme hastighet og trykk. For å regulere hastighets- og strømningsmønste-ret for den luft som går inn i kanalene 32 er et munnstykkeutstyr (fig. 5—8) bestå-ende av et antall munnstykkeblokker 54, festet til en ringformet munnstykkering 55 opphengt i bunnkonusen 50 og båret av støtteben 56 som ligger an mot røste-beholderens vegg 20. Under røsteprosessen er munnstykkeringen slik anbragt at hver munnstykkeblokk 54 befinner seg umiddelbart under en kanal 32. Luft som går inn i sistnevnte nedenfra, må derfor pas-sere gjennom en munnstykkeblokk. For tømming av bønnene fra røsteapparatet er ringen 55 beregnet på å dreies etter om-kretsen slik at munnstykkeblokkene befinner seg under de takformede avbøy-ningsplater 52, og kaffebønnene i den indre oppvarmingssone 44 eller i kanalene 32 kan strømme ned på den perforerte plate 53 og gjennom avløpet 30. På fig. 5 er munnstykkeutstyret vist dreid halveis mellom røste- og tømmestillingene. Detaljer av munnstykkeutstyret og dreiemekanis-men for dette er vist på fig. 6, 7A og 7B. En øvre del 58 med avkortet kjegleform ligger an mot og er festet til den underste overflate av bunnkonusen 50, f. eks. ved bolter eller andre egnede midler. Et antall støtteben 56 er festet til den innvendige beholdervegg og er sentralt forbundet med et nav 62. Vertikale, adskilte søyler 66 forbinder en sentral perforert plate 67 i kjeglen 50 med navet 62. En dreibar aksel 70 er lagret i en sentral kjerneseksjon 68 av kjeglen 50 og i navet 62 og bærer en munn-stykkeplate-hjulstjerne med utformning som et vognhjul og vist detaljert på fig. 8 og 9, hvilken består av armer 74 som innbyrdes forbinder hjulkransen 55 og de til denne festede munnstykkeblokker 54 med stjernenavet 82 som med kile er festet til akselen 70. Omdreining av munnstykke-plate-hjulstjernen vil således bevirke for-skyvning av munnstykkeblokkene 54 etter ønske.

Mekanismen for rotasjon av hjulstjer-nen (fig. 6) består av en aksel 83 lagret i en trykktett pakningsboks 84 i bunndelen 25 av røstebeholderen. Et par dreibare for-bindelsesledd 85 og 86 forbinder innbyrdes

hylsen 87 på en av hjulstjernearmene og

akselen 83, hvorved dreining av akselen f. eks. ved hjelp av betjeningsvektarmen

88, vil bevirke omdreining av hjulstjernearmene 74 og munnstykkeblokkene 54. Hjulstjernearmene 74 stoppes på en effektiv måte ved hjelp av egnede, ubevegelige, innstillbare stoppere (ikke vist) fortrinnsvis festet til det nedre nav 62 eller støtte-benene 56 i enten tømmestilling eller røste-stilling når de dreies frem og tilbake. Således kan hurtig bevegelse av munnstykke-anordningen bevirkes uten at der tas hensyn til stopping av platen.

For drift av røsteanordningen innfø-res f. eks. kaffebønner i den innvendige oppvarmingssone 44 gjennom inntaket 24a i lokket 24. Deretter presses høytrykksluft eller en annen opphetet gass gjennom inntakene 28 og sirkuleres gjennom den perforerte, kjegleformede plate 53 og munn-stykkeblokekne 54 inn i vertikale kanaler 32. Bønnene strømmer mellom bunnen av kanalskilleveggen 36 av kjeglen 50 som vist ved piler på fig. 2 inn i strømmen av hur-tigstrømmende gass hvor bønnene opphetes til røstetemperatur. Utformningen av kjeglen 50 og de skråttstående vegger av de takformede avbøyningsplater 52 er slik at bønnene ledes mot åpningene mellom skilleveggene 36 og kjeglen 50.

Etterhvert som bønnene kommer ut ved kanalens 32 øvre ende, støter de mot en perforert ringformet avbøyningsplate 89 og avbøyes som antydet med piler på fig. 2, inn i den innvendige oppvarmingssone 44 hvor der oppstår en pause i røste-prosessen mens bønnene avventer gjen-innføring i de vertikale kanaler 32. Høy-trykksluften som kommer frem ved toppen av kanalene går delvis inn i en sterk turbulent sone i midten av røsteanordnin-gen over den midtre oppvarmingssone 44 og delvis gjennom perforeringene i avbøy-ningsplaten 89. Det foretrekkes en utfø-relse av avbøyningsplaten med omkring 35 til 40 pst. perforering. Når luften har passert gjennom eller rundt avbøyningsplaten 89, går den ut av røsteanordningen gjennom utløpet 90 til en agnutskiller (vist i detalj nederst på fig. 14 og 15) og føres deretter tilbake direkte gjennom et opp-varmingselement og til inntaksåpningene 28. Flyktige stoffer behøver ikke fjernes eller tilsettes den resirkulerende gass fordi den mengde som tas ut under røstingen under trykk vil være meget liten.

De foretrukne munnstykkeblokker er vist detaljert på fig. 10 og 11. Selv om der kan benyttes mange forskjellige munn-stykkemønstre, størrelser og utførelser, er det foretrukket å konstruere dem slik at kaffebønnene kan transporteres gjennom kanalene 32 med et minimum av lufttil-førsel og med forholdsvis større hastighet av luften enn av bønnene. Luft som beve-ger seg over bønnenes overflater, renser den kalde overflatehinne på bønnene og bevirker en meget effektiv varmeoverfø-ring.

Som vist på fig. 11 er hvert enkelt munnstykke fortrinnsvis 25 mm langt og har et oppad avsmalnende tverrsnitt. Bunnen eller inntaksdiameteren er fortrinnsvis 4,7 mm og forsenket 82° til 6,4 mm i diameter for å unngå en «vena contracta»-virkning av den utstrømmende luft.

Det spesielle munnstykkemønster i hver munnstykkeblokk 54 har vist seg å være særlig virksomt for mottagelse av bønnene etterhvert som de strømmer ned fra den midtre oppvarmingssone 44 og for å lede bønnene opp gjennom kanalene 32 med et minimum av påkrevet luftmengde for å bevirke slik transport.

Temperaturen på overflatene i røste-kanalene 32 som er i kontakt med kaffe-bønnene, er uten betydning fra det syns-punkt som gjelder å bevirke for sterk brenning eller overrøsting av kaffebønnene, fordi bønnene passerer gjennom lagringssonen i løpet av få sekunder. Temperaturen på overflaten av skilleveggene 36 som vender mot den midtre sone 44, er tilnærmet lik kaffebønnenes gjennomsnittlige temperatur.

Optimale røstebetingelser er normalt 1,5 til 3 minutter under et trykk på mellom 10,5 og 21 kg/cm2 eller større og temperaturen i størrelsesorden 177 til 260°C. De mest foretrukne betingelser er en gasstem-peratur på 204 til 216°C, trykk 21 kg/cm2 (enskjønt der kan oppnås gode resultater ved et trykk på 10,5 kg/cm2) og en slik størrelse av kanalene 32 og inntaksåpnin-gen 28 at gass-strømmen deri under de ovenfor nevnte betingelser er omkring 182 m/min. Gassens hastighet, temperatur og trykk kan naturligvis varieres alt etter den ønskede røstehastighet og for kom-pensasjon for variasjoner i typen av bøn-ner eller andre produkter som skal røstes.

Ved sirkulasjon av bønnene fra den midtre lagrings- og oppvarmingssone 44 til kanalene med stor hastighet, vil der forekomme en hurtig gjennomstrømning av bønnene (ca. 6 sekunder pr. cyklus under de ovennevnte foretrukne betingelser) og da størstedelen av røstingen foregår i kanalene 32, vil der oppnås individuell røsting av bønnene og prinsippet med et fluidisert lag hvor gasser ujevnt oppvarmer en masse av mere eller mindre stillestående bønner unngås. Ved fremgangsmåtene med fluidiserte lag er en meget alvorlig ulempe den at det lufttrykk som er nødvendig for å overvinne det statiske trykk av bønnene, vil variere i avhengighet av dybden av bønner i røstebeholderen. Hvis derimot gassen føres gjennom kanaler og bønnene innføres ved bunnen av disse i samsvar med foreliggende oppfinnelse, støter man ikke på noen slik trykkforskjell eller behov for å kompensere denne.

Røsteanordningens avløp 90 leder luft til en utskiller hvor agner eller suspendert materiale fjernes og gassen oppvarmes på nytt og sirkuleres igjen gjennom røstean-ordningen. Der er ikke behov for noen slags behandling av den resirkulerende gass unn-tatt denne rent fysikalske utskillelse av suspendert materiale. Etter å være røstet i det ønskede grad tømmes kaffebønnene fortrinnsvis inn i et kjølekammer, hvor varmeutvekslingen mellom bønnene og et kjølemedium kan bevirkes på en hvilken som helst egnet måte. F. eks. kan kjøle-luften føres opp gjennom kaffebønnene på en måte som tilsvarer et fluiidisert lag, bønnene kan sirkuleres med stor hastighet slik som i det på fig. 1 viste røstekammer, eller bønnene kan transporteres på et bånd og luften føres over bønnene og den varme luft fjernes ved konveksjon. I ethvert tilfelle utføres avkjølingen fortrinnsvis under et trykk i det vesentlige i røstetrykket. Den viktigste grunn for avkjøling under trykk er å unngå reduksjon av trykket mens bøn-nene fremdeles befinner seg ved eller i nærheten av 'deres maksimale temperatur. For store vekttap vil forekomme som følge av den merkbare varme i bønnene som kan gl den latente varme for fordampning av fuktighet og andre flyktige bestanddeler hvis trykket reduseres for hurtig.

Vanligvis når bønnene er røstet under atmosfæretrykk vil de ekspandere eller blå-ses opp. Bønner som er røstet under trykk vil imidlertid -enskj ønt de beholder en stør-re andel av deres opprinnelige vekt, normalt ikke ekspandere og bli noe hardere og derfor vanskeligere å male. Ifølge oppfinnelsen er der funnet frem til en fremgangsmåte som muliggjør bibeholdelse av bønnenes vekt samtidig som der fremstil-les -en ekspandert eller oppblåst bønne. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at røsteprosessen utføres under trykk som beskrevet ovenfor, men umiddelbart etter eller under røstingen .senkes røste- eller avkjølingstiykket et kort øyeblikk, dvs. i løpet av noen få .millisekunder eller mer, for derved .å bevirke en oppblåsning av bønnene..For at røstebeholderen skal være tilgjengelig for røsting gjennom et størst mulig tidsintervall blir det foretrukket å utføre oppblåsingsoperasjonen etter at .bøn-nene er fjernet fra røstebeholderen ved åpning og stenging av en egnet ventil 1 kjølekammeret.

.Det er klart at der kan foretas forskjellige modifikasjoner ;av apparatet for utførelse av .foreliggende oppfinnelse uten å avvike fra oppfinnelsens grunntanke. Således kan der f. eks. åstedet for et antall kanaler 32 utformes en .kontinuerlig kanal ved at røstebeholderen forsynes med en i] det vesentlige konsentrisk, innvendig, ring-j formet skillevegg 100 som vist på fig. 12 ogi 13, idet -det innvendige rom innenfor skilleveggen tjener som det indre oppvarmings- og lagringsrom eller sone -og rommet mellom røsteapparatets ytre vegg og skilleveggen tjener som kanal for sirkulasjon med stor -hastighet. En øvre bunnkjegle 1434 og ,en nedre avbøyningskjegle 108 regu-lerer retningen av -bønnenes bevegelse i oppvarmingssonen, henholdsvis bevegelsen av inntakslufitem. Munnstykkeutstyret 112 og 'det koniske element 116 er f ortrinnsvis utført i likhet med de ovenfor beskrevne tilsvarende komponenter i .forbindelse medj fig- 2. i

"Hvis ønsket kan skilleveggene 32 på •fig. 2 eller skilleveggen 100 på fig. 12 være utført vertikalt Innstiaiibare i forhold til 'kjeglene 50 eller 104 alt 'etter .utførelsen, slik at bønnenes nitaataanigsihastigliet ifra

lagringsrommet kan innstilles i samsvar med åpningenes størrelse mellom kanal-■skllleveggen og bunnkjeglens øvre overflate.

Da kaffebønnene i den midtre oppvarmingssone er i kontakt med skilleveggenes 36 innvendige overflater kan det være øns-ikelig absolutt å sikre at der ikke forekom-mer noen brenning i lagringssonen, f. eks. i tilfelle av at der røstes en meget fin type bønner eller annet materiale. Dette kan nvis ønskes oppnås ved at kanalskilleveg-genes deler konstrueres hule for å tillate sirkulasjon av en kjøle væske i disse.

Som antydet på fig. 1 føres den varme luft som har passert gjennom røstebehol-ideren, gjennom en agnutskiller. En foretrukket utførelse av denne siste er vist detaljert på fig. 14 og 15. Ledningen 150 er

.forbundet med avløpet 90 på røstebeholde-.ren og fører avløpsgasser og agner tangentialt inn i utsklllerkaret 154. En sterk ledeplate 158 av rustfritt stål er anordnet i ledningen 150 for avbøyning av blandingen

av luft og agner i tangential retning inn

i utskillerkaret 154. Et innvendig separa-torrør 162 strekker seg gjennom karets lokk 164 og skaffer en avløpsåpning 166. Det innvendige separatorrør 162 strekker seg mindre enn halvveis gjennom separa-torkaret 154. Ved bunnen av karet er et av-løp 170 som er forbundet med en separa-torkjegle 174 av polert rustfritt stål. Kjeglen strekker seg fra utskillerkarets bunn til et punkt i nærheten av, men vesentlig under den nedre åpne ende av det innvendige separatorrør 162. Under drift vil luft og agner som tangentialt trer inn i separator-karet, hvirvles ved sentrifugalkraften rundt det innvendige og bevirke at den varme luft trekker inn mot midten og oppover

og ut gjennom det innvendige separatorrør

162 som antydet ved piler på fig. 14. De faste stoffer fortsetter nedover langs se-paratorens eller utskillerens innvendige vegg i en skruelignende bane til de tilslutt tømmes ut gjennom avløpet 170.

En annen utførelsesform av denne oppfinnelse er vist på fig. 16 og 17 og omfatter et apparat og en fremgangsmåte for kontinuerlig røsting av kaffebønner. Systemet for tilførsel av oppvarmet luft eller annen gass og et kjølemedlum til et egnet kjølekar kan være det samme som beskrevet i forbindelse med røstemetoden og apparatet vist på fig. 1 og 2. De foretrukne

arbeidsbetingelser er likeledes de samme,

dvs. trykk omkring 21 kg/cm2 og temperatur på 204 til 216° C.

Ved kontinuerlig røsting av kaffebøn-ner i samsvar med foreliggende oppfinnelse innføres kaffebønnene i et foreløpig lagringsrom og opphetes deretter ved hurtig strømmende varm gass i en vertikal oppvarmingskanal. Istedet for å føre kaffe-bønnene tilbake til det opprinnelige lagringsrom, kan de imidlertid føres inn i et annet lagringsrom kombinert med en kanal for luft med stor hastighet, og dennes cyclus gjentas på denne måte i suksessivt an-ordnede oppvarmings- og lagringsrom inntil røstingen er fullført.

Som vist på fig. 16 er et i kammeret avdelt trykk-kar 200 forsynt med et sentralt rør 204. Produktet kan innføres fra en egnet chargeringsanordning (ikke vist) inne i den øvre ende av det sentrale rør 204 gjennom en dreibar ventil 208. Sistnevnte bør fortrinnsvis være slik konstruert at den kan mate granulære produkter inn i trykk-karet 200 som en kontinuerlig strøm uten å forstyrre trykkforskjellen mellom atmosfæren og karets innvendige.

De inntredende kaffebønner kommer frem fra røret 204 gjennom en egnet åpning 212 inn i lagringsrommet som av-grenses ved en skillevegg 236 og den første vertikale oppvarmingskanal 220 med luft med stor hastighet. Bønnene faller ned på en skrå gulvledeplate 224 som leder bøn-nene inn i kanalens inngang 228 på munnstykkeblokken 232. Munnstykkeblokkene og munnstykkene kan ha i det vesentlige samme utførelse som vist på fig. 10 og 11 med unntagelse av at det spesielle mønster av munnstykkene på fig. 10 ikke vil ha de samme fordeler i det kontinuerlige røste-apparat fordi kaffebønnene tilføres umiddelbart fra den ene side mot munnstykkeblokken fra gulvledeplaten 224, snarere enn fra tre sider ved hjelp av de takformede avbøyningsplater som er beskrevet i det foregående.

En skillevegg 236 danner et felles luft-inntaksrom 240 sammen med røstekarets 200 grunne bunnparti. Munnstykkeblokkene 232 kan være perforerte seksjoner av skilleveggen 236 eller blokker med borede hull festet på plass i egnede åpninger i skilleveggen. I bunnen av karet 200 er der anordnet et luftinntak 244 som er beregnet på tilførsel av luft til luftsamlerommet 240 i en tilnærmet horisontal vinkel, slik at luften ikke vil stråle umiddelbart inn i noen spesiell munnstykkeblokk, men vil bli mer eller mindre stabilisert og gå gjennom hver av munnstykkeblokkene 232 med samme eller tilnærmet samme trykk.

Etter at kaffebønnene er kommet inn i den første oppvarmingskanal 220 føres de vertikalt og oppvarmes på den tidligere beskrevne måte i forbindelse med utførelsen vist på fig. 2. Bønnene avbøyes deretter av buede, perforerte ledeplater 248 inn i et sekundært oppvarmings- og lagringskam-mer 252, hvor de oppsamles på en skrå gulvledeplate og føres til den neste oppvarmingskanal 256. Denne cyclus gjentas gjennom oppvarmingskanalene 260, 264 og 268 som er den siste vertikale oppvarmingskanal. Fra oppvarmingskanalen 268 av-bøyes bønnene i retning nedad ved hjelp av en buet ledeplate eller avbøyningsplate 248 inn i et avløpsrom som består av en passende skråttstilt gulvledeplate 272, som leder de røstede bønner inn i en åpning 276 i det sentrale rør 204. Denne åpning 276 befinner seg under det sentrale rørs inn-taksåpning 212 og under en skillevegg (ikke vist) i røret som adskiller inntaket 212 fra åpningen 276. Når bønnene har passert avløpsåpningen 276 inn i den nedre del av det sentrale rør 204, føres de igjen gjennom en roterende ventil 280 som står under trykk, og til et kjøleapparat som kan være en kontinuerlig type i likhet med konstruksjonen på det røsteapparat som er vist på fig. 16 eller en hvilken som helst annen egnet type av kjøleapparater, fortrinnsvis drevet under trykk som beskrevet i det foregående. Den oppvarmede luft som strømmer ut av de vertikale oppvarmings-kammere forlater trykkaret gjennom av-løpet 284. Konstruksjonen eller utførelsen av kjøleapparatet er ikke så viktig som for røsteapparatet, men bør ved kontinuerlig prosess være istand til å kjøle til den nød-vendige temperatur i det minste så hurtig som røsteapparatet kan frembringe det røstede produkt.

Selv om tegningen og beskrivelsen av den kontinuerlige fremgangsmåte spesielt angår røsting av kaffe, vil det være klart at røsteapparatet vist på fig. 16 også kan anvendes for varmebehandling av andre produkter, ved anvendelse av luft eller gass, særlig hvis det er ønskelig med styrte trykkbetingelser.

På fig. 18 og 19 er vist en annen utfø-relse av et røsteapparat for kontinuerlig røsting av kaffe hvor det er mulig å opp-varme lagringsrommet mellom de vertikale oppvarmingskanaler for gass med stor hastighet i tillegg til den oppvarmingsprosess som utføres i disse sistnevnte. Dette bevirkes ved hjelp av perforerte gulvlede-plater 300 i lagringsrommet og ved å slippe inn en styrt eller på forhånd fastlagt mengde gass eller luft i lagringsrommet gjennom luftåpninger 304 i skilleveggen 308. Luftstrømmen reguleres fortrinnsvis ved hjelp av enkle på forhånd innstilte spjeld 312 over hver luftåpning 304. I vir-kelig praksis kan imidlertid den luft som går gjennom åpningene 304, justeres ved anvendelse av individuelle ventilanordnin-

ger med stammer som strekker seg utenfor karet eller en mekanisme i likhet med den som benyttes for åpning av munnstykke-

blokkene i utførelsen på fig. 2.

Fig. 20 viser en ytterligere utførelses-

form av foreliggende oppfinnelse beregnet for kontinuerlig røsting eller annen varmebehandling av granulære produkter og er særlig egnet for fremgangsmåter hvor det ikke er viktig eller ansett ønskelig å røste eller varmebehandle under trykk. Funksjo-

nen er i det vesentlige den samme som ved den utførelse av oppfinnelsen som er vist på

fig. 16 og 17, idet det granulære produkt innføres gjennom en matetrakt til et lagringsrom og deretter opphetes i vekslende vertikale luftkanaler med stor hastighet og lagringsrom.

Som vist på fig. 20 er der anordnet

en matetrakt 350 for innføring av det gra-

nulære materiale i det første lagringsrom 354. En mateventil 358 er anordnet hvis ønsket for å sikre jevn fordeling av det granulære produkt i rommet, men denne ventil er ikke nødvendig når røsteappara-

tet ikke arbeider under trykk høyere enn atmosfærens. Det granulære materiale fal-

ler som antydet på tegningen, ned på en perforert gulvledeplate 362 i rommet 354,

hvilken ledeplate avbøyer materialet i sideretningen over munnstykkeblokker 366.

Luft som stråler i retning oppover fra munnstykkene i munnstykkeblokkene 366,

fører det granulære materiale oppover til det avbøyes av en perforert metallhette-

ledeplate 370 inn i det neste lagringsrom og cyclusen gjentas så mange ganger som der foreligger vertikale oppvarmingskanaler,

alt etter driftstemperatur, trykk og det ma-

teriale som behandles og graden av oppvarming som er ønskelig.

Etter å være avbøyet inn i det siste lagringsrom for enden av apparatet, tøm-

mes det granulære materiale gjennom en tømmeventil 374 og avløpet 378.

Den varme luft for oppvarming av det granulære materiale tilføres fortrinnsvis ved hjelp av en vifte 382 med en egnet lufteåpning 386 styrt av et spjeld 390 for å kunne regulere mengden av frisk luft,

hvis noen slik er ønskelig i oppvarmings-

luften. En egnet oppvarmingsanordning 394 er anordnet for å varme luften og var-meluftkanalen 396 fører luften til et sam-lekammer 400 som strekker seg i oppvar-mingsapparatets fulle lengde. Åpninger 404

som er anordnet under hver gulvledeplate 362 og regulert ved hjelp av forskyvbare spjeld 408, slipper luft inn til undersiden av

hver perforert gulvledeplate 362 for fore-

løpig oppvarming av det granulære mate-

riale i lagringsrommet hvis dette er øns-

ket. Dette bevirker en vesentlig øking av oppvarmingseffekten i den etterfølgende luftkanal med stor hastighet. Samlerom-

met 400 står også i forbindelse med munn-stykkeblokkenes 366 underside og tilfører den oppvarmede gass som sendes som en stråle oppover ved hjelp av munnstykkene inn i de vertikale oppvarmingskanaler.

Det på fig. 20 viste apparat kan ved atmosfærisk trykk, foruten å være egnet for tørking eller på annen måte oppvar-

ming av materialer, såsom hvete, mais eller andre granulære produkter som forut-

setter styrt oppvarming.

Ved tørking av mais, hvete og lignende

vil den prinsipielle oppvarmingsprosess være den samme med unntagelse av at den oppvarmede lufttilførsel for oppvarming av produktet vil bli resirkulert gjennom en avløpskanal 412 til viftens 382 inntaksside som vist, under hvilken sirkulasjon en viss prosent av fuktig luft vil bli tømt ut og ved en tilsvarende mengde frisk luft ført inn i systemet for å vedlikeholde et fast fuktighetsinnhold i den luft som benyttes for tørking. Den oppvarmede luft som trenger opp til produktmassen i gjennomgangs-lagringsrommet, vil ytterligere bidra til tørking, enskjønt det meste av varmen vil bli overført til de enkelte granulære par-

tikler under den hurtige gjennomstrømning av de vertikale oppvarmingskanaler. Opp-varmingsgraden kan være tilstrekkelig stor til at partiklenes overflate vil bli oppvar-

met med en meget større hastighet enn varmen kunne ledes inn i senter av de en-

kelte partikler. Transportkanalenes høyde og oppvarmingsluftens temperatur kan innstilles slik at der ikke vil oppstå noen overflateskader fra overopphetning. Mens produktet befinner seg i en gjennom-gangs-lagringssone vil varmen få en an-

ledning til å utjevne seg og strømme inn mot partiklenes senter. Fordelen ved pau-

sen i bevegelsen av produktet i lagrings-rommene er at varmen vil strømme fra overflaten til senter av hver partikkel og mer varme kan tilføres produktet i var-mekanalene med en meget større hastig-

het enn varmen kunne vært ledet til par-

tiklenes senter.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte ved jevn røsting av kaffebønner ved suspensjon i en oppvar-

met gass, karakterisert ved at bøn-nene som skal røstes, føres i kontinuerlig bevegelse gjennom en bane, hvori de av-vekslende føres oppover gjennom en røste-sone i en oppad beveget strøm av den varme røstegass for oppvarmning av bønnene og deretter føres nedad for en hvileperiode med lengere varighet enn oppvarmnings-perioden, hvorved den bønnene i oppvarm-ningsperioden meddelte varme ledes inn-over i bønnene ved at de føres ut av strøm-men av røstegass i den utstrekning som skal til for at de kan føres nedad ved tyng-dekraft, idet oppvarmnings- og hvileperi-odene utgjør en røstesyklus, at bønnene resirkuleres kontinuerlig gjennom denne røs-tesyklus til de er ferdig røstet og at røste-gassen er den eneste varmekilde.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at bønnene oppvarmes under hvileperioden i røstesyklusen ved at der føres en oppvarmet gass gjennom dem.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at det på bønnene herskende trykk frigis et øyeblikk etter at disse er i det minste delvis røstet eller etter at de er fullstendig røstet og før de er avkjølt for å bevirke den ekspandering og derved lette malingen av bønnene.

4. Fremgangsmåte ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at bønnene vekselvis føres inn i et antall på hverandre følgende oppvarmnings- og hvilesoner.

5. Apparat for røsting av kaffebønner omfattende et røstekar med en eller flere vertikale røstekanaler (32) og et inntak for bønnene, karakterisert ved en eller flere munnstykkeblokker (54) ved karets bunn kommuniserende med røsteka-nalen (32) eller kanalene og med en under trykk stående kilde for røstegass.

6. Apparat ifølge påstand 5, karakterisert ved at der foreligger en fler-het røstekanaler (32) og ved perforerte le deplater (89) over kanalenes (32) topp og omvendt V-formede avbøyningsplater (52) ved karets bunn mellom nevnte kanaler (32) og under deres nedre ender.

7. Apparat ifølge en av påstandene 5 eller 6, karakterisert ved en kjegleformet bunn (50) i apparatet og ved en omvendt kjegleformet luftreflektor (53) i nærheten av den kjegleformede bunn.

8. Apparat ifølge påstand 5, karakterisert ved et antall røstekanaler (32) og oppad skrånende ledeplater (52) i rom-mene mellom kanalene med ledeplatenes nedre ender i en avstand under kanalenes nedre ender.

9. Apparat ifølge påstand 5, karakterisert ved et antall røstekanaler anordnet i en rekke ved siden av hverandre med innbyrdes avstand.

10. Apparat ifølge påstand 5, karakterisert ved et gulv i karet under kanalene, luftåpninger (404) i gulvarealene mellom kanalene og innstillbare spjeld (408) i åpningene for styring av gass-strømmen.

11. Apparat ifølge hvilken som helst av påstandene 5—7, karakterisert ved at munnstykkeblokkene (54) er festet på en dreibar ring (55).

12. Apparat ifølge hvilken som helst av påstandene 5—7, karakterisert ved inntak (30) for røstegass i bunnen av trykkaret og ved et omvendt avkortet kjegleformet element (53) for spredning av luftstråling ved trykkarets nedre ende under munnstykkeblokkene (54) og anordnet mellom, disse og luftinntakene.