NO148582B - Fremgangsmaate for aa forbedre en tobakkmasse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å forbedre en tobakkmasse. Spesielt angår oppfinnelsen fremstillingen av et tobakkprodukt med øket smak og aroma.

Ved fremstilling av tobakkprodukter som røke-, snus- og skråtobakk er det kjent å øke smaken og aromaen ved anvendelse av forskjellige naturlige og syntetiske tilsetninger som har en ønsket smak eller aroma, eller frembringer en ønsket smak eller aroma når de inntaes. Denne økning betegnes herefter som for-bedring, og produktet som forbedret tobakk.

Det har også allerede vært foreslått å utvinne aromastoffer fra tobakk ved å fermentere deler av tobakksplanten med en alkoholproduserende gjær, føre avgassene fra fermenteringstrinnet gjennom et lag aktivert carbon og desorbere aromastoffene som er blitt absorbert og adsorbert på carbonlaget. Det tidligere for-slag angir ikke noen anvendelse for det således erholdte produkt, men det må med sikkerhet kunne antaes at det kunne anvendes for å forbedre tobakk.

Foreliggende oppfinnelse fremskaffer en fremgangsmåte for

å forbedre en masse av tobakk som omfatter fermentering av en annen tobakkprøve i et vandig medium til hvilket er tilsatt et oppløselig carbohydrat med alkoholproduserende gjær, karakterisert ved at den erholdte væske eller et ekstrakt derav påføres på en annen masse av tobakk for å forbedre denne.

Materialet som brukes, kan være selve den erholdte væske efter passende rensning, eller et ekstrakt fremstilt fra væsken.

Ekstraktet kan fremstilles ved hjelp av en væske-væske-ekstraksjon under anvendelse av et passende oppløsningsmiddel som ikke er blandbart med vann, eller ved hjelp av en strippingkolonne. Det foretrekkes å anvende et sukker som sucrose, glucose eller fructose som carbohydratet. Oppløsningen bringes vanligvis til en styrke av mellom 15 og 25 vekt% sukker. Mengden av tilsatt tobakk er slik at der dannes en oppslemning som kan håndteres med tilgjengelig pumpeutstyr.

Opprinnelsen av sukkeret kan også føre til at ytterligere smaksstoffer overføres til den forbedrede tobakk. Hvis således lønnesukker anvendes, har den fremstilte væske en tydelig lønne-smak. Hvis melasse anvendes, overføres melassesmaken.

Eksempel 1

I en rekke forsøk ble IO kg av hver av en rekke tobakksprøver blandet med 100 1 av en 20% sukkeroppløsning for å danne en oppslemning som var lett å håndtere og pumpe. Til denne oppslemning ble tilsatt 25 g av en tørr gjær blandet med 1 liter vann. Gjær-artene Sacchromyces ceriviceae og Sacchromyces ceriviceae var. Beticus ble prøvet i separate forsøk med lignende resultater.

Fermenteringen ble utført ved værelsetemperatur eller når den temperatur var for lav, ved en temperatur mellom 18 og 25°C.

Da fermenteringen var fullstendig, ble oppslemningen fil-trert for å få den resulterende væske. I noen forsøk ble den resulterende væske sentrifugert for å fjerne alle suspenderte partikler som hadde passert gjennom filteret.

Disse forsøk har vært utført på en rekke tobakksprøver som er virginiatobakk, orientalsk tobakk, burleytobakk, lufttørret tobakk, sigartype tobakk, javanesisk tobakk, fransk tobakk, brasiliansk tobakk og grønn tobakk. I hvert tilfelle uttalte tobakksblandingseksperter at væsken hadde den karakteristiske smak og aroma av den opprinnelige prøve. Når lønnesukker ble anvendt, var de også sikre på at lønnesmaken og aromaen var blitt ekstra-hert .

Mange av disse blandere insisterte på straks å sette fremgangsmåten i produksjon i sine fabrikker. Fremgangsmåten er nu i drift på en rekke steder rundt om i verden idet den erholdte væske, enten efter filtrering eller efter sentrifugering, dusjes på tobakk i tobakksfabrikker.

Eksempel 2

Det kan imidlertid ikke alltid være passende å dusje væsken som sådan på tobakk. Ofte tilsettes tilsetninger til tobakk i meget små mengder som utgjør en brøkdel av en prosent av tobakks - vekten. For denne type operasjon er det ønskelig å fremskaffe aroma- og smaksstoffene i mere konsentrert form. Utbyttet av erholdt væske er vanligvis mellom §0 og 85 volum% av utgangsopp-løsningen, og i stor skala kan dette bli et temmelig stort væske-volum.

I separate forsøk ble den erholdte væske (efter sentrifugering) behandlet med en oppløsning (i dette tilfelle methylen-klorid) ved hjelp av en konvensjonell væske-væskeekstraktor og en konvensjonell strippingkolonne. Den ekstraherte væske ble behandlet i vakuum for å fjerne oppløsningsmidlet ved Zf0°C.

Fra strippingkolonnen var det endelige utbytte av konsentrat mellom 1,0 og 3.O g/l av den erholdte væske, mens væske-væske-ekstraksjon ga mellom 2,0 og 6,0 g /l. Det var også en forskjell i aroma- og smaksstoffprofilen som var merkbar, men den kunne ikke kvantifieres. Med den nuværende teknikkens stand er det umulig å kvantifiere en slik profil, og man må stole på "nesen" til tobakksblandeekspertene.

De således fremstilte ekstrakter har vært anvendt i mengder på mindre enn en brøkdel av en vektprosent for å forbedre sigarettobakk med utmerkede resultater, i henhold til ekspertene.

I noen forsøk har det vist seg at smaks- og aromaprofilen kan forandres ved å regulere den pH ved hvilken ekst raksjonen utføres, men dette kan heller ikke kvantifieres.

Ved å fraksjonere ekstraktet er det også mulig å erholde ytterligere smaks- og aromaprofiler. Fraksjonering har således f.eks. vært utført ved destillasjon og dampdestillasjon.

Med væsken eller ekstraktene eller fraksjoner av ekstraktene ifølge oppfinnelsen er det mulig å frembringe nye smaks- og aromaprofiler i tobakksprodukter. Dessuten er det mulig å duplisere eksisterende profiler uten å gripe til syntetiske smaksstoffer. således kan tobakkssmaker innføres i sigaretter hvor grunntobakken er mangelfull med hensyn til aroma.

Hovedpunktet er at anvendelsen av fremmede eller syntetiske stoffer kan reduseres i stor utstrekning og at blandere nu kan anvende produkter fra tobakksplanten til å erholde et vidt spektrum av smaks- og aromaprofiler.

De ville selvsagt lettes i dette hvis de kunne anvende de små mengder av smaks- og aromastoffer som kan gjenvinnes fra avgassene fra fermenteringsprosessen, men det ville antagelig ikke være verdt umaken og utgiftene å utvinne disse.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for å forbedre en tobakkmasse, ved hvilken tobakk fermenteres i et vandig medium inneholdende et oppløselig carbohydrat °g alkoholproduserende gjær, karakterisert ved at den erholdte væske eller et ekstrakt derav påføres på en annen masse av tobakk for å forbedre denne.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at der som carbohydrat anvendes sucrose, glucose, fructose, eller blandinger derav, eller produkter som inneholder disse.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at sukkeroppløsningen har en styrke på mellom 15 og 2 5 vekt%.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, kara, kterisert ved at der anvendes en gjær av slekten Sacchromyces.