NO148472B - Traalanordning. - Google Patents

Abstract

En trål for produksjonsmessig fiskefangst med hekktrålere ved dypvanns- og kystfiske omfatter en hovedtrål uten hale, samt en haletrål som. omhyller hovedtrålen i dennes bakre område. Trålene er anordnet på tandem-liknende måte i forhold til hverandre. Hovedtrålen består av ekstremt tynt nettmateriale. Haletrålen er forbundet med hovedtrålens fremrerekkliner. Mellom den bakre ende av hovedtrålen og den omhyllende del av haletrålen består ingen kraftoverførende forbindelse.

Description

Oppfinnelsen angår en trålanordning for anvendelse

på hekktrålere for dypvanns- og kystfiske, omfattende en hovedtrål uten hale og en haletrål som er anordnet bak hovedtrålen for oppsamling av fisk som fanges av hovedtrålen.

Med de kjente slepenot- eller trålanordninger

slepes trålen gjennom en ansamling av fisk, idet man med en størst mulig trålåpning forsøker å gripe eller fange hele stimen. Den av trålåpningen innfangede stim uttrekkes ved medsvømming inne i trålen, fortettes betinget av trålformen og ledes inn i halen. Nettvingene og den største del av buken eller belgen på de kjente tråler består av elementer med liten motstand, såsom nettjagere og meget store masker med firkant- eller sekskantform, eller av kombinasjoner av disse elementer. Den tilsluttende belgdel, såsom trakt,

tunnel og hale, består av nettduk med en maskevidde som av-

tar avsnittsvis eller kontinuerlig i retning mot halen.

Betinget av belastningene på traktdelen ved hiving

på hekktrålere er det i dette område av de kjente trålere nødvendig med nettduk med forholdsvis tykke nettråder. Disse nettråder er ved utelukkende betraktning av de virkende hydrodynamiske krefter overdimensjonert med hensyn til diameter. De forårsaker en høy strømningsmotstand og påvirker derved slepehastigheten. Den nødvendige hastighet av slepingen er avhengig av fiskenes svømmehastighet og deres spesielle oppførsel ved trålen. Ved hjelp av direkte observasjoner under vann og de praktiske fangstresultater med de kjente tråler er det bevist at bare en del av den av trålåpningen innfangede stim ankommer til halen. En ofte betydelig del av fiskene lykkes i å unnslippe gjennom nettvingene. Som følge av den kraftforbrukende medsvømming av de av trålen innfangede fisker taper disse hastighet og faller langsomt tilbake til det kjegleformede trålområde. Den dermed forbundne fortetning av stimen bevirker at fiskene med panikkartede bevegelser forsøker å flykte gjennom nettveggene. Dette lykkes for en del av stimen som fremdeles ikke er falt tilbake til de finmaskede soner av trålen, og særlig for de fisker som kraft-messig fremdeles er i stand til på nytt å svømme fremover ut av trålens traktdel, for på denne måte å unnslippe gjennom de

grovmaskede nettvegger i det bakre belgområde.

Undervannsobservasjoner har vist at fisker som har brutt ut av trålen, utenfor denne utfører bare langsomme bevegelser og i forhold til de forbiglidende tråldeler ikke viser noen merkbare reaksjoner. Med de kjente tråler ble det forsøkt å motvirke fiskenes unnslippelse gjennom nettvingene ved hjelp av en utvidelse og en forlengelse av nett-områdene med de minste maskevidder, dvs. hale- og traktom-fanget ble øket og traktområdet ble forlenget. Ulempen med denne løsning består i at det økede område av finmasket nettduk på grunn av sin høye strømningsmotstand reduserer slepehastigheten.

Det er også blitt foreslått å oppbygge et elektrisk felt i trålen for å hindre unnslippelse av fiskene ved hjelp av skremmevirkninger og bedøvelse (DD-PS 61 670). Denne løsning krever kostbar utrustning for tilveiebringelse av elektrisk energi og videreledning av denne til trålen. Det er videre kjent tilleggsanordninger på tråler i form av finmaskede poser på trålvingene, og også anvendelse av dekk-eller innhyllingshaler og dobbelthaler ved biologiske forsk-ningsarbeider for bestemmelse av en tråls selektivitet.

Disse anordninger er uegnet for et produksjonsmessig fiske.

Det er også tidligere forslått en såkalt taknct som tilleggsanordning på en bunntrål (DE-PS 916 003). I dette tilfelle blir trålens øvre vinger overspent av en andre, bredere vinge. Den under taknoten innkomne fisk skal via en åpning i overvingen igjen ledes tilbake til trålen. Ulempen med denne løsning ligger i den faste forbindelse av taknoten med overvingen. Ved enden av taknoten oppstår en dannelse av lommer i hvilke fisken samler seg og fanges. Deformasjonene av trållegemet fører til nettskader.

Det er videre blitt foreslått et fangstredskap som dannes av en fangstsamlende nettpose og av en fangdel som ved hjelp av langsgående liner er forbundet med nettposen og dannes av ett eller flere, bak hverandre og med frie mellomrom anordnede, kjeglestumpformede utspilings- eller spredeelemen-ter (SU-PS 403 386 og 515 501). Mangelen ved denne konstruk-sjon ligger i at den antatte økning av vannets strømnings-hastighet hhv- sugvirkning inne i fangdelen ikke innstiller seg på den ønskede størrelse, og at redskapets fangevne dermed heller ikke påvirkes. Selv med finmasket nettduk er økningen:-av hastigheten ved slutten av en kjeglestumpmantel i umiddelbar nærhet av trålveggen ikke mer enn 5%. Etterslep-ningsstrømningen bak trål-kjeglestumpmantelen, som her beteg-nes som hvirveltrål, betyr ingen skremmende hindringer for fisk og er ikke egnet til på effektiv måte å hindre fiskenes unnslippelse gjennom de mellom spredeelementene tilstede-værende, frie mellomrom.

Det er videre kjent et fangstredskap som skal hindre en unnslippelse av fisken i fremoverretningen, idet det på liknende måte som i kjente ruser er anbrakt flere halser etter hverandre bak en hovedtrål uten hale (NO-PS 10 243). Den egentlige trål og de nevnte halser er her fast forbundet med hverandre, slik at disse er i fast eller kraftoverførende forbindelse med hverandre.

Formålet med oppfinnelsen er å forbedre fangst-effektiviteten til tråler og å redusere materialforbruket for trålbygging, og nærmere bestemt å skaffe en mulighet for gjentatt innfangning av fisk som har unnsluppet foran den finmaskede traktdel av trålen, og under betingelsene med like store trålåpninger og samme slepehastigheter å redusere de for trålbvgging nødvendige mengder av nettduk og tauverk.

Ovennevnte formål oppnås med en trålanordning av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at haletråden er forbundet med hovedtrålens slepeliner og omslutter hovedtrålens bakre område uten kraft-overf ørende forbindelse med hovedtrålen i innhyllingsområdet.

I trålanordningen ifølge oppfinnelsen har hovedtrålen og haletrålen ingen kraftoverførende forbindelse i den innhyllede hhv. innhyllende del. Haletrålen og hovedtrålens endedel overfører derfor ingen trekkrefter på hverandre i slepetilstand, slik at begge tråler både i det innhyllende og i det innhyllede område ikke utøver noen deformerende inn-flytelse på hverandre. Haletrålen opptar fiskene fra hovedtrålen og innfanger dessuten de foran hovedtrålens traktdel unnslippende fisker. Ved tilsvarende dimensjonering av haletrålen overstiger strømningsmotstanden for tandemtrålen som totalkonstruksjon ikke den tilsvarende strømningsmotstand for de kjente tråler.

Anvendelsen av en sådan konstruert trål tillater benyttelse av ekstremt tynt nettmateriale i hovedtrålen,

idet denne ikke har noen hale og kun utøver en ledefunksjon, dvs. leder den innfangede fisk inn i den etterfølgende haletrål. Ved konstant trålåpningsflate kan således nettmaterial-forbruket reduseres.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere

1 forbindelse med et utførelseseksempel under henvisning til tegningen hvis ene figur viser en trålanordning ifølge oppfinnelsen sett ovenfra. Trålanordningen består av en hovedtrål 1 og en haletrål 2. Haletrålen 2 er over liner 3 forbundet med hovedtrålens 1 fremre slepeliner 6. Hovedtrålens 1 bakre område eller traktdel rager inn i haletrålen 2. Haletrålen 2 har en tunnel 4 og en hale 5. Trekkreftene fra haletrålen 2 blir over linene 3 overført til hovedtrålens 1 fremre slepeliner 6 .

Claims (3)

1. Trålanordning for anvendelse på hekktrålere for dypvanns- og kystfiske, omfattende en hovedtrål (1) uten hale og en haletrål (2) som er anordnet bak hovedtrålen (1) for oppsamling av fisk som fanges av hovedtrålen, karakterisert ved at haletrålen (2) er forbundet med hovedtrålens (1) slepeliner (6) og omslutter hovedtrålens bakre område uten kraftoverførende forbindelse med hovedtrålen (1) i innhyllingsområdet.

2. Trålanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at haletrålen (2) er forbundet med hovedtrålens (1) slepeliner (6) ved hjelp av liner (3).

3. Trålanordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hovedtrålen (1) består av ekstremt tynt nettmateriale.