NO147938B

NO147938B - Beholder med lokk og deksel

Info

Publication number: NO147938B
Application number: NO783462A
Authority: NO
Inventors: James Bladwin Swett; Robert H C M Daenen
Original assignee: Dart Ind Inc
Priority date: 1977-11-07
Filing date: 1978-10-12
Publication date: 1983-04-05
Also published as: IT7829474A0; PT68742A; SG29984G; FI68510C; ES245577U; NZ188478A; LU80261A1; KE3434A; ES245577Y; AR220916A1; NO147938C; FI783231A; BR7807079A; FR2407868A1; MX147528A; AU510694B1; IE781845L; SE7811452L; NL7811063A; NL172043B

Description

Nye herdningsmidler for polyepoxyder.

Der er tidligere beskrevet fremgangsmåter til å herde epoxydharpikser i hvilke der som herdningsmidler anvendes adduk-

ter av epoxydharpikser og flerverdige ami-ner (tysk utlegningsskrift nr. 1 006 152). Ifølge tysk utlegningsskrift nr. 1 041 688 anvendes addukter av 1 mol av et monoepoxyd med epoxyd-endegruppe, og mere enn 2 mol av et aromatisk polyamin til herdning av polyepoxyder med en epoxyekvivalens over 1. Gjenstanden for tysk utlegningsskrift nr. 1 117 871 er en fremgangsmåte til herdning av polyepoxyder med addukter av epoxyder og di- eller tri-(aminome-thyl)-benzen, som f. eks. m-xylylendiamin.

Adduktet av poly-amino-amider eller poly-amino-imidazoliner og polyepoxyder er tidligere ikke kjent, da det åpenbart ikke har vært nærliggende eller man ikke har sett noen fordel ved å anvende slike addukter som herdningsmidler for polyepoxyder.

Det har åpenbart dertil bestått en fordom mot å overføre den lenge kjente fremgangsmåte til fremstilling av addukter av epoxyharpikser med et overskudd av ami-noherdningsmiddel til fremstilling av addukter på basis av polyaminoamider eller polyaminoimidazoliner, da polyaminoamidene og polyaminoimidazolene i motsetning til de ovenfor nevnte aminoforbindelser er høyeremolekylære forbindelser og tildels har en temmelig høy viskositet. Det måtte derfor synes uhensiktsmessig å forhøye denne viskositet ytterligere ved addukt-dannelse. I forbindelse med polyaminer ble adduktdannelsen forøvrig foretatt for å nedsette flyktigheten og eliminere giftig-heten av disse stoffer. I forbindelse med polyaminoamidene og polyaminoimidazolene var imidlertid en slik foranledning på ingen måte tilstede da disse forbindelser hverken er flyktige eller giftige.

Ved foreliggende oppfinnelse bortskaf-

fes den ovenfor nevnte fordom, idet der er funnet addukter som har vist seg å være særlig fordelaktige herdningsmidler for polyepoxyder.

Det karakteristiske hovedtrekk ved herdningsmidlene ifølge oppfinnelsen er at de inneholder addukter av polyepoxyder med et overskudd av poly-amino-amider og/eller polyaminoimidazoliner.

Særlig verdifulle addukter får man ifølge oppfinnelsen fra poly-amino-amider og/eller poly-amino-imidazoliner som ba-serer seg på mettede og/eller umettede énverdige naturlig forekommende fettsyrer;

på epoxyderte umettede naturlig forekommende fettsyrer; på polymere, særlig dimere, og sampolymeriserte fettsyrer; på dicarboxylsyrer erholdt ved carboxylering av umettede, énverdige, naturlig forekommende fettsyrer; eller på sådanne polycarboxylsyrer som kan fåes ved addisjon av di- eller tricarboxylsyrer ved disses deriva-

ter, særlig maleinsyreanhydrid, til naturlig forekommende, umettede fettsyrer.

Herdningsmidlene ifølge oppfinnelsen

er oppløselige i de vanlige oppløsningsmid-

ler for lakker og er, når de foreligger i fast tilstand, smeltbare. De kan anvendes på

mange måter. For overtrekksmidler eller lamineringsmaterialer som er fri for eller fattige på oppløsningsmidler, såvel som for sådanne i vann dispergerte stoffer, anvendes herdningsmidlene i flytende tilstand, mens de i oppløsningsmiddelholdige overtrekksmidler fortrinnsvis anvendes i fast tilstand. Faste herdningsmidler ifølge oppfinnelsen kan desuten anvendes i pulver-form og i kombinasjon med faste pulver-formige polyepoxyed som lamineringsmaterialer og klebemidler. Slike blandinger er lagerbestandige og forarbeides under anvendelse av varme.

De poly-amino-amider og poly-amino-imidazoliner som anvendes i adduktene ifølge oppfinnelsen er i og for seg kjente forbindelser som fremstilles ved kondensasjon av syrebestanddelene med overskudd av polyalkylenpolyaminer, særlig polyethy-lenpolyaminer.

Som syrer egnet ved oppfinnelsens ut-førelse kommer f. eks. i betraktning: pal-mitinsyre, stearinsyre, oljesyre, blaedinsyre, linolsyre, linolensyre, ricinsyre, elaostearin-syre eller blandinger av sådanne syrer. De epoxyderte fettsyrer kan fremstilles på i og for seg kjent måte fra de tilsvarende umettede fettsyrer, blant disse nevnes særlig epoxydert oljesyre. De anvendbare polymere fettsyrer kan fremstilles av én eller flere ganger umettede naturlig forekommende fettsyrer ved termisk eller katalytisk polymerisering eller ved sampolymerisering i nærvær av polymeriserbare forbindelser som styren eller homologe, cyclopentadien og andre forbindelser. Carboxyleringen av umettede fettsyrer er likeledes kjent i og for seg og fører ved anvendelse av oljesyre til en dicarboxylsyre med 19 carbon-atomer i molekylet. Som ytterligere poly-carboxylsyre kommer sådanne i betraktning som lar seg fremstille ved addisjon av di- eller tricarboxylsyrer eller derivater av sådanne, særlig maleinsyreanhydrid, til umettede fettsyrer, særlig oljesyre.

Som polyepoxyder kommer forbindelser i betraktning som inneholder mer enn én epoxydgruppe i molekylet og som kan her-des med poly-amino-amider eller poly-amino-imidazoliner. Her kan nevnes de kjente polyglyzidylethere av aromatiske og alifatiske, flerverdige hydroxylforbindelser som f. eks. resorcinol, pyrocatechol, hydrokinon, bisfenol A, dioxydifenyl, dioxydifenylsulfon, dioxydifenylsulfid, samt glycerol, penta-erythritol, mannitol, sorbitol og trimethyl-olpropan. Særlig egnet er polyepoxyder som fremstilles ved kondensasjon av difenyl-propan og epiklorhydrin, såvel som polyepoxyder på basis av fenol-formaldehyd-kondensater og epiklorhydrin. Stoffer som likeledes er egnet er store antall kjente polyepoxydforbindelser som fremstilles ved epoxydering av alifatiske og/eller cycloali-fatiske polyolefiner.

De polyepoxyder som foran er nevnt som eksempler kan anvendes både for de herdbare kombinasjoner med adduktene ifølge oppfinnelsen og til fremstilling av selve disse addukter. For begge formål kan der anvendes like eller forskjellige polyepoxyder.

Ved fremstilling av adduktene ifølge oppfinnelsen kan mengdeforholdene mellom polyepoxydene på den ene side og poly-amino-amidene og/eller poly-amino-imida-zolinene på den annen side variere innenfor et stort område. Imidlertid ligger mengde-forholdet fortrinnsvis mellom 1/4 og 1/12 epoxyekvivalent pr. amin-ekvivalent. Da amin-komponentene alltid må anvendes i overskudd, inneholder adduktene ikke frie epoxydgrupper.

Fremstillingen av adduktene kan fore-gå ved blanding av de rene bestanddeler, av oppløsninger av disse eller av smelter av disse. Ved blanding av de rene bestanddeler må man sørge for en god fordeling av disse f. eks. ved omrøring og eventuelt for bortledning av varme. Ved fremstillingen av adduktene fra oppløsninger er det fordelaktig å anvende oppvarming til på-skynnelse av reaksjonen.

For oppløsningsmiddelfri laminerings-midler eller overtrekksmidler kommer der i betraktning flytende kombinasjoner som på grunn av deres viskositet tillater opparbeidelse ved hjelp av vanlige fremgangsmåter, eventuelt efter tilsetning av visko-sitetssenkende midler, midler som påskyn-der reaksjonen og midler som gjør stoffene mere lettflytende.

Til fremstilling av dispersjoner anvender man kombinasjoner som efter for-dampning av vann sikrer utflytning av filmen, dette er særlig de flytende kombinasjoner. Fremstillingen av dispersj onene skjer på i og for seg kjent måte ved at man dispergerer harpiks og herdningsmiddel hver for seg hvorpå man blander de erholdte dispersj oner. Det er imidlertid særlig fordelaktig først å blande de to bestanddeler og derefter å dispergere blandingen.

Faste addukter ifølge oppfinnelsen som lar seg pulverisere egner seg særlig til opparbeidelse ved sintring i fluidiserte skikt, i pulversprøyter, elektrostatiske pulver - sprøyter, flammesprøyter og i form av kle-bestoffer som er aktive i varm tilstand. Slike fremgangsmåter er beskrevet i tyske patentskrifter nr. 972 650 og 933 019, samt i tyske utlegningsskrifter nr. 1 005 413 og 1 127 257.

De særlige fordeler ved addukter iføl- 1 ge oppfinnelsen i sammenligning med de rene poly-amino-amider eller poly-amino- 1 imidazoliner ved anvendelse som herdningsmidler for polyepoxyder er unngåelse av overflateforstyrrelser som tilbakevæ-rende klebrighet og smørende overflatelag. Ved anvendelse i oppløsningsmiddelfri overtrekk samt i overtrekk fra dispersj oner er adduktenes dispergerbarhet en fordel som man ikke oppnår ved anvendelse av poly-amino-amider og poly-amino-imidazoliner. Ved opparbeidelse av addukter i fast tilstand samen med faste polyepoxyder fra oppløsninger får man betydelig bedre filmkvaliteter og f. eks. betydelig forkor-tede tørretider og herdningstider, et bedre reaksjonsforløp, bedre mekaniske egenskaper hos den herdede film i sammenligning med de resultater man oppnår ved anvendelse av rene poly-amino-amider eller poly-amino-imidazoliner. Ved hjelp av de nye faste addukter ifølge oppfinnelsen er det også for første gang blitt mulig å anvende poly-amino-amider og poly-amino-imidazoliner sammen med faste polyepoxyder som sinterpulvere, samt å gjøre gjeldende de fordelaktige egenskaper hos poly-amino-amider og poly-amino-imidazoliner ved på-føring av faste overtrekksmidler.

I det følgende beskrives som eksempler noen utførelsesformer for oppfinnelsen.

Eksempel 1.

24 vektsdeler av et polyepoxyd (epoxyverdi 0,52) av bisfenol A og epiklorhydrin som er modifisert med butylglycidylether, blandes med 10 vektsdeler fenol som er smeltet ved oppvarming, hvorpå blandingen tilsettes 7 vektsdeler triethanolamin. I den herved erholdte blanding røres der inn 100 vektsdeler av et poly-amino-imidazolin (amintall 375) fra dimer fettsyre og triethylentetramin. Herved innledes dan-nelsen av addukt og deretter omrøres og kjøles for å unngå overhetning.

Såsnart som temperaturen efter reak-sjonens avslutning er sunket, tilsetter man, hensiktsmessig ved ca. 50° C, 10 deler av en butylert ureaharpiks som går i handelen under betegnelsen «Plastopal EBS». Dette stoff anvendes som middel til å for-bedre fluiditeten. Man får som sluttpro-dukt 151 vektsdeler av en lagerbestandig herdningsmiddelblanding.

Dette produkt kan blandes med 186 vektsdeler av det ovenfor angitte polyepoxyd hvorved man får en umiddelbart bruksferdig oppløsningsmiddelfri lakk.

Overtrekk erholdt med dette materiale viser seg å være fri for feil og gir efter 24 timers herdning ved 20° C og 65 pst. relativ Luftfuktighet en hård, skinnende, ikke kle-oende og ikke smørende overflate.

Eksempel 2.

80 vektsdeler poly-amino-imidazolin som anvendt i eksempel 1 blandes med 19,8 vektsdeler av et polyepoxyd likeledes som anvendt i eksempel 1. Man avventer dempning av reaksjonen hvorpå man under omrøring tilsetter 3,0 vektsdeler iseddik. Det herved erholdte materiale tilsettes 8 vektsdeler av den i eksempel 1 anvendte ureaharpiks, 2 vektsdeler ethylenglycol-monomethylether ( i det følgende betegnet «ethylglycol») 10 vektsdeler av en blanding av aromatiske hydrocarboner som går i handelen under betegnelsen «Shellsol A» og 10 vektsdeler n-butanol. Man får et sta-bilt, lagerbestandig, dispergerbart herdningsmiddel med innarbeidede fluiditets-forbedrende midler. 46 deler av dette herdningsmiddel blandes med 54 deler av et ikke modifisert polyepoxyd eholdt fra bis-fenol A og epiklorhydrin. Blandingen tilsettes 300 vektsdeler vann og under en middels rask om-røring dannes der en stabil, vandig dispersj on hvis brukbarhetsperiode («Topfzeit») er ca. 24 timer.

Et overtrekk fremstillet under anven-delsen av denne to-komponent-dispersjon og som er herdet ved romtemperatur, viser en klar, skinnende og hård overflate som ikke er smørende eller klebende.

Eksempel 3.

160 vektsdeler poly-amino-imidazolin som anvendt i eksempel 1, blandes med 252 vektsdeler av en 50 pst.'s oppløsning av et fast polyepoxyd (fremstillet av bisfenol A og epiklorhydrin) med en epoxyverdi av 0,2 i en blanding av xylen og methylisobutylketon (vektsforhold 1 : 1) og 200 vektsdeler av en blanding av xylen og ethylen-glycol (4 : 1). Man koker blandingen i 1 time under tilbakeløpskj øling eller lar den stå i 8 døgn, hvorved adduktet dannes.

Ved tilsetning av 233,5 vektsdeler av en 50 pst.'s oppløsning av det ovenfor angitte polyepoxyd dannes der en oppløs-ningsmiddelholdig lakk med en anvendbar-hetsperiode («Topfzeit») på 1—2 døgn.

Overtrekk fremstillet med denne lakk, med en lagtykkelse på ca. 30 (x er ikke klebende efter henstand i 2 timer ved 20° C og når sin sluttelige hardhet efter 2—3 døgn.

Lakkens hardhet efter Buchholz er 95 og dens «Erichsen-Tiefung er 9,5 til 10,5 mm.

Eksempel 4.

Man går frem således som angitt i eksempel 1 med unntagelse av at man i stedet for 100 vektsdeler poly-aminoimidazo-lin anvender 100 vektsdeler av et polyaminoamid av dimer fettsyre og en blanding av triethylentetramin og tetraethylenpentamin.

Man får 151 vektsdeler av en lagerbestandig herdningsmiddelblanding som ved behov kan blandes med 168 vektsdeler polyepoxyd, således som angitt i eksempel 1, hvorved man får en oppløsningsmiddelfri lakk. Overtrekk påført med denne lakk viser meget gode egenskaper og har efter 24 timers henstand ved 20°C og 85 pst. relativ luftfuktighet en hård og glatt overflate hvis glans kan forbedres ytterligere ved vaskning med vann.

Eksempel 5.

Man går frem således som angitt i eksempel 2, men i stedet for poly-amino-imidazolin anvender man 80 vektsdeler av et poly-amino-amid av dimer fettsyre og en blanding av triethylentetramin og tetraethylenpentamin.

Eksempel 6.

220 vektsdeler av en 60 pst.'s oppløs-ning av et polyaminoamid av dimer fettsyre og triethylentetramin i en blanding av xylen og ethylglycol (vektforhold 4:1) tilsettes 287 vektsdeler av samme oppløs-ningsmiddelblanding og 98,8 vektsdeler av en 50 pst.'s oppløsning av et fast polyepoxyd (fremstillet av bisfenol A og epiklorhydrin) med epoxyverdi 0,2, i en blanding av xylen og methylisobutylketon (vektforhold 1:1). Man koker blandingen 1 time under tilbakeløpskjøling eller lar den hen-stå i 8 døgn.

100 vektsdeler av den herved erholdte oppløsning av herdningsmiddel blandes med 63,5 vektsdeler av en 50 pst.'s polyep-oxydoppløsning som ovenfor angitt. Man får en lakkoppløsning med en anvendbar periode («Topfzeit») på 1—2 døgn.

Overtrekk fremstillet med denne opp-løsning er efter henstand ved 20°C ikke klebende efter 1—2 timer og når sluttelig hårdhet efter 2—3 døgn.

Eksempel 7.

35 vektsdeler av et polyaminoamid av talloljefettsyre og tetraethylenpentamin tilsettes 65 vektsdeler av en 50 pst.'s opp-løsning av et polyepoxyd (fremstillet av bisfenol A og epiklorhydrin) med epoxyverdi 0,2, i xylen og methylisobutylketon

(1:1) og 200 vektsdeler av en blanding av

xylen og ethylglycol (4:1). Den erholdte blanding kokes 1 time under tilbakeløps-kjøling. Av 100 vektsdeler av det herved erholdte addukt og 197,5 vektsdeler av den ovenfor angitte 50 pst.-ige polyepoxydopp-løsning får man en bruksferdig lakk.

Eksempel 8.

35 vektsdeler av et poly-amino-imidazolin fra talloljefettsyre og triethylentetramin, 65 vektsdeler av en 50 pst.'s opp-løsning av et polyepoxyd fremstillet av bis-fenol A og epiklorhydrin og med en epoxyverdi på 0,2 i en blanding av xylen og methylisobutylketon (1:1), samt 85 vektsdeler av en blanding av xylen og ethylglycol (4:1) kokes 1 time under tilbakeløps-kjøling. Når man til 100 vektsdeler av det

herved erholdte addukt tilsetter 197,5 vektsdeler av den ovenfor angitte polyep-oxydoppløsning, får man en bruksferdig lakk.

Eksempel 9.

En blanding av 80 vektsdeler av et po-ly-aminoimidazolin av dimer fettsyre og triethylentetramin, 12 vektsdeler av en alifatisk polyglycidylether (går i handelen under betegnelsen «Epoxin 162»), 2 vektsdeler ethylglycol, 10 vektsdeler av en blanding av aromatiske hydrocarboner (går i handelen under betegnelsen «Shellsol A»), 10 vektsdeler n-butanol og 8 vektsdeler av en butylert ureaharpiks (går i handelen under betegnelsen «Plastopal EBS») holdes under stadig omrøring i kokning inntil gel-dannelse inntreffer. Derpå tilsettes 200 vektsdeler av en blanding av xylen og ethylglycol (4:1) under omrøring. Herved blir massen flytende påny.

Til fremstilling av en bruksferdig lakk tilsetter man til 29,4 vektsdeler av den erholdte oppløsning 75,6 vektsdeler av en 50 pst.'s oppløsning av et polyepoxyd fremstillet av bisfenol A og epiklorhydrin og med en epoxyverdi på 0,2 i xylen og methylisobutylketon (1:1).

Eksempel 10.

25 vektsdeler av et poly-amino-amid av et oljesyremaleinsyreanhydrid-addukt og triethylentetramin oppløses i 25 vektsdeler av en blanding av xylen og ethylglycol (4:1). Den erholdte oppløsning tilsettes 6,6 vektsdeler av en 50 pst.'s oppløsning av et polyepoxyd fremstillet av bisfenol A og epiklorhydrin og med en epoxyverdi på 0,2 i xylen og methylisobutylketon (1:1), samt 38,4 vektsdeler av en blanding av xylen og ethylglycol (4:1). Den erholdte blanding kokes 1 time under tilbakeløpskjøling. 50 vektsdeler av den herved erholdte oppløsning av adduktet tilsettes 65,6 vektsdeler av en 50 pst.'s oppløsning av det ovenfor angitte polyepoxyd, hvorved man får en bruksferdig lakk.

Eksempel 11.

35 vektsdeler av et poly-amino-amid av epoxydert oljesyre og tetraethylenpentamin, 65 vektsdeler av en 50 pst.'s oppløs-ning av et polyepoxyd fremstillet av bis-fenol A og epiklorhydrin og med en epoxyverdi på 0,2 i xylen og methylisobutylketon (1:1), samt 85 vektsdeler av en blanding av xylen og ethylglycol (4:1) oppvarmes til koketemperatur i 1 time under til-bakeløpskjøling. 100 vektsdeler av den herved erholdte oppløsning av adduktet tilsettes 197,5 vektsdeler av den ovenfor angitte 50 pst.-igs polyepoxydoppløsning.

Eksempel 12.

105 vektsdeler av et poly-amino-imidazolin av dimer fettsyre og triethylentetramin og 39 vektsdeler av en 50 pst.'s opp-løsning av et polyepoxyd fremstillet av fenolformaldehyd-kondensat og epiklorhydrin (som av firmaet Dow bringes i handelen under betegnelsen DEN 438) i en blanding av xylen og methylisobutylketon (1:1), samt 150 vektsdeler av en blanding av xylen og ethylglycol (4:1) og 20 vektsdeler propanol omsettes 1 time ved koketemperatur. 50 vektsdeler av den erholdte oppløsning tilsettes 161 vektsdeler av en 50 pst.'s oppløsning av et polyepoxyd på basis av bisfenol A og epiklorhydrin og med epoxyverdi på 0,2 i xylen/methylisobutylketon (1:1). Man får en bruksferdig klar lakk.

Eksempel 13.

160 vektsdeler av et poly-amino-amid av epoxydert oljesyre og tetraethylenpent-

amin, 38 vektsdeler av diepoxydet av cyc-lohexylmethylcyclohexencarboxylat (går i handelen under betegnelsen «Unox 201»), 4 vektsdeler ethylglycol, 20 vektsdeler av en

blanding av aromatiske hydrocarboner (går i handelen under betegnelsen «Shellsol A») og 20 vektsdeler n-butanol omsettes 3'/2 time ved koketemperatur. Derpå tilsettes 16 vektsdeler av en butylert ureaharpiks

(går i handelen under betegnelsen «Plastopal EBS») og røres inn i blandingen. 45 vektsdeler av den herved er".ioldte appløsning sammen med 55 vektsdeler av st ikke modifisert flytende polyepoxyd fremstillet av bisfenol A og epiklorhydrin ?ir en lakk som er fattig på oppløsnings-midler og som har gode filmdannende sgenskaper.

Eksempel 14.

50 vektsdeler av et poly-amino-imid-izolin av en CIH-dicarboxylsyre som lar seg <t>remstille ved carboxylering av oljesyre, og ;etraethylenpentamin, 15 vektsdeler av et polyepoxyd som er modifisert med butyl-^lycidylether og er fremstillet av bisfenol °i. og epiklorhydrin, 6 vektsdeler av den ovenfor angitte butylerte ureaharpiks, 1 rektsdel ethylglycol, 7 vektsdeler av den )venfor angitte blanding av aromatiske lydrocarboner og 6 vektsdeler n-butanol cokes i 1 time under tilbakeløpskjøling. Til Temstilling av bruksferdige, på oppløs-ringsmidler fattige overtrekksmidler blan-ier man 50 vektsdeler av det herved er-loldte addukt med 79,5 vektsdeler av det

>venfor angitte modifiserte polyepoxyd.

Eksempel 15.

80 vektsdeler av et poly-amino-amid av talloljefettsyre og tetraethylenpentamin, 20 vektsdeler av et med butylglycidylether modifisert polyepoxyd, fremstillet av bis-fenol og epiklorhydrin, 3 vektsdeler iseddik, 2 vektsdeler ethylglycol og 10 vektsdeler av den ovenfor angitte blanding av aromatiske hydrocarboner samt 10 vektsdeler n-butanol omsettes i 1 time ved koketemperatur. Efter avkjøling av blandingen til 60 °C røres der inn i denne 8 vektsdeler av den ovenfor angitte butylerte ureaharpiks.

Man får en dispersj onslakk når man dispergerer 46 vektsdeler av dette produkt sammen med 54 vektsdeler av et ikke modifisert polyepoxyd fremstillet av bisfenol A og epiklorhydrin i vann.

Eksempel 16. 20 vektsdeler av det med butylglycidylether modifiserte polyepoxyd, fremstillet av bisfenol A og epiklorhydrin, 10 vektsdeler fenol, 7 vektsdeler triethanolamin og 100 vektsdeler av et poly-amino-imidazolin av C]()-dicarboxylsyre og tetraethylenpentamin oppvarmes i 1 time til 100°C. Efter avkjøling av blandingen røres der inn i denne 16 vektsdeler av den ovenfor angitte butylerte ureaharpiks. 20 vektsdeler av det herved erholdte addukt tilsettes 35,7 vektsdeler av det ovenfor angitte polyepoxyd, modifisert med butylglycidylether, hvorved man får et overtrekksmiddel som er fritt for oppløsningsmidler.

Eksempel 17. 10 vektsdeler av en alifatisk polyglycidylether (som går i handelen under betegnelsen «Epoxin 162»), 10 vektsdeler fenol, 7 vektsdeler triethanolamin og 100 vektsdeler av et poly-amino-imidazolin av dimer fettsyre og triethylentetramin omsettes i 1 time ved 100°C. Efter avkjøling av blandingen tilsettes der 16 vektsdeler av den ovenfor angitte butylerte ureaharpiks. Et bruksferdig for oppløsningsmidler fritt overtrekksmiddel fremstilles av 143 vektsdeler av dette produkt og 140 vektsdeler av den ovenfor angitte alifatiske polyglycidylether.

Eksempel 18. 33 vektsdeler av et polyepoxyd fremstillet av bisfenol A og epiklorhydrin og med epoxyverdi 0,2 smeltes ved 125°C hvorpå det under kraftig omrøring blandes med 48 vektsdeler av et polyamino-imidazolin av dimer fettsyre og triethylentetramin. Efter 15 minutter ved 125°C er reaksjonen avsluttet og harpiksen som ved denne temperatur er flytende, går ved avkjø-ling over i fast tilstand og lar seg da for-male. 20 vektsdeler av dette addukt i fin-malt tilstand gir med 54 vektsdeler av det ovenfor angitte finmalte polyepoxyd fremstillet av bisfenol A og epiklorhydrin og med epoxyverdi 0,2 et bruksferdig sinter-pulver. Ved neddykning av en jernstav som er oppvarmet til ca. 200°C i dette sin-terpulver som er fluidisert efter vanlig fluidiseringsteknikk for sintring og på-følgende herdning av overtrekket i y2 time ved 130°C, får man et glatt og hårdt overtrekk som er motstandsdyktig mot kjemi-kalier og oppløsningsmidler.

Eksempel 19.

Sammenlignende forsøk. 80 vektsdeler av et polyaminoimid-izolin av dimer fettsyre og triethylentetr-imin blandes under omrøring med 3 vektsdeler iseddik, 8 vektsdeler av en ureaharpiks (som går i handelen under betegnelsen «Plastopal EBS»), 10 vektsdeler ethy-Lenglyeol-monomethylether og 10 vektsdeler n-butanol blandes under omrøring. Det herved erholdte herdningsmiddel tilsettes 160 vektsdeler av et ikke modifisert polyepoxyd fremstillet av bisfenol A og epiklorhydrin, under omrøring. Den erholdte blanding tilsettes 300 vektsdeler vann og man danner under omrøring med moderat hastighet en dispersj on. Den på denne måte fremstilte dispersj on er så lite stabil at den umiddelbart efter fremstillingen begynner å brytes. Efter 2 timer inn-trer der en fullstendig adskillelse i harpiks og vann. Som følge av den dårlige stabilitet av den på denne måte fremstil-lede dispersj on lar der seg med denne ikke fremstille teknisk brukbare laminater, overtrekksmidler eller lignende.

Claims

1. Herdningsmiddel for polyepoxyder, karakterisert ved at de inneholder addukter av polyepoxyder med et overskudd av poly-amino-amider og/eller poly-amino-imidazoliner.

2. Herdningsmidler ifølge påstand 1, karakterisert ved at poly-amino-amidene og/eller poly-amino-imidazoline-ne er basert på mettede og/eller umettede, énverdige, naturlig forekommende fettsyrer; på epoxyderte umettede naturlig forekommende fettsyrer; på polymere, særlig dimere eller sampolymeriserte fettsyrer; på dicarboxylsyrer som er erholdt ved carboxylering av umettede, énverdige, naturlig forekommende fettsyrer; eller på polycarboxylsyrer som kan erholdes ved addisjon av di- eller tricarboxylsyre eller derivater av sådanne, særlig maleinsyreanhydrid, til naturlig forekommende umettede fettsyrer.

3. Herdningsmidler ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at adduktene inneholder fra 1/4 til 1/12 epoxyekvivalent pr. ekvivalent aminforbindelse.