NO147918B - 3-eksometylen-cefalosporin-forbindelser til bruk som utgangsmaterialer for fremstilling av desacetoksycefalosporin-antibiotika - Google Patents

Description

Anordning ved fallelås.

Denne oppfinnelse vedrører en anordning ved fallelås hvor en falle med hode og stamme ved hjelp av en fremførings-fjær tvinges mot sin fremskjøvne stilling,

og er innrettet til å kunne tvinges frem til denne stilling ved hjelp av en nøkkel hvis fremføringsfjæren skulle svikte eller møte for stor motstand og til å kunne sperres i den fremskjøvne stilling ved hjelp av nøkkelen, samtidig som låsen har et fallerør innrettet til å oppta et dør-handtak og er forsynt med et ben som er anbragt slik at det, når fallen ikke er sperret, ved nedtrykking av dørhåndtaket kan påvirke et anslag på den ene gren av en toarmet vippevektstang, som derved vipper og bevirker en slik tilbaketrekking av fallen, at døren kan åpnes mens vektstangen ved sperringen av fallen vippes til en stilling, hvor benet ikke kan påvirke armen.

Slike låser, som særlig finner anven-delse til mellomdører, har fått en temme-

lig stor utbredelse, blant annet fordi man sparer en rigel, og fordi hele låsen kan gjøres meget mindre enn en såkalt falle-rigellås.

Ved en lås av den omhandlete art kan dørhåndtaket i fallens sperrete tilstand be-veges fritt opp og ned, uten at fallen herved påvirkes. Denne frigjøring er nødven-dig, fordi man i motsatt fall ville kunne risikere å komme til å ødelegge låsens inn-vendige deler ved kraftig nedtrykning av dørhåndtaket.

Ved de kjente låser av denne art med-fører denne frigjøring imidlertid den

ulempe at man ikke kan oppheve sperringen av fallen hvis dørhåndtaket befinner seg i nedtrykket tilstand, og da man ved opplåsing av dører er tilbøyelig til samtidig eller i forveien å trykke ned dør-håndtaket, vil den nevnte ulempe kunne bli skjebnesvanger i en katastrofesitua-sjon, hvor man ikke kan vente at folk har tid til å tenke seg om, men hvor de bare handler automatisk, og hvor det i et gitt tilfelle kan være livsviktig å få opphevet sperringen av fallen i en fart så at man får mulighet for å kunne lukke døren opp ved hjelp av dørhåndtaket.

Det kan nevnes at det er kjent en lås med en falle som ved hjelp av en nøkkel kan sperres i fremskjøvet stilling og hvor sperringen kan oppheves selv om dørhånd-taket er nedtrykket. Denne lås er imidler-lertid av en annen art enn låsen ifølge den foreliggende oppfinnelse og avviker i konstruksjon meget fra denne, for eksempel blant annet ved at dens falle bare kan føres til fremskjøvet stilling ved hjelp av en fremføringsfjær og hvis denne skulle svikte eller møte for stor motstand kan fallen ikke føres frem og kan i så fall hel-ler ikke sperres.

Formålet med oppfinnelsen er å komme frem til en sådan utforming av en lås av den omhandlete art at det blir mulig å oppheve sperringen for fallen, selv om dørhåndtaket er nedtrykket. Dette er iføl-ge oppfinnelsen oppnådd ved at anslaget består av et fjærbelastet anslagsorgan som er anbragt dreibart på vektstangen eller dennes omdreiningsaksel, slik at dette medtar den angjeldende vektstanggren, når det påvirkes av benet på fallerøret ved nedtrykking av dørhåndtaket, mens anslagsorganet dreier seg i forhold til den nevnte gren mot fjærkraften hvis det påvirkes av benet i den motsatte dreieretning ved en innbyrdes bevegelse mellom armen og benet. Man kan derfor uten videre oppheve sperringen av fallen, selvom dørhånd-taket befinner seg i nedtrykket tilstand, hvorpå døren etterat man har sluppet dør-håndtaket kan åpnes på vanlig måte ved nedtrykking av dette.

For å oppnå en enkel konstruksjon og lett montering av anslagsorganet, kan dette ifølge oppfinnelsen være dreibart anbragt på vippevektstangens akse, rundt hvilken det er anbragt en skruefjær, hvis ene ende ligger an mot et fremspring på vektstanggrenen, mens den annen ende ligger an mot et fremspring som befinner seg på anslagsorganet og som samtidig er innrettet til å ligge an mot vektstanggrenen.

Hvis låsen er av den art hvor fallen trekkes tilbake ved hjelp av nøkkelkammen, kan låsen forenkles i forhold til kjente låser, hvis man ifølge oppfinnelsen utfører vektstangens annen arm slik at nøkkelkam-men samvirker med denne, og en særlig enkel konstruksjon kan ifølge oppfinnelsen oppnåes ved å utføre låsen slik at den nevnte annen gren på vippevektstangen i sin frie ende er utformet til å kunne samvirke med nøkkelkammen i en frem- og tilbakegående bevegelse, samtidig som den nevnte gren har et fremspring som rager inn i en utsparing som befinner seg i fallestammen, og som har en således utformet skrå flate, at denne, hvis fallen i sin sperrete stilling påvirkes til bevegelse mot sin tilbaketrukne stilling, vil hindre slik bevegelse ved at den kommer i veien for det nevnte fremsprings dreiebevegelse om vippevektstangens omdreiningsaksel, mens den nevnte skrå flate ikke hindrer slik dreiebevegelse, hvis fallen fastholdes i sin fremskjøvne stilling. Ved denne ut-førelse oppnår man forøvrig den meget store ekstra fordel, at i en katastrofesitua-sjon behøver man ikke en gang å reagere således at man etter å ha opphevet fallens sperring slipper dørhåndtaket og deretter betjener dørhåndtaket på vanlig måte. Fallen vil nemlig bli trykket tilbake, selv om man fortsatt skulle holde dør-håndtaket nede, når man bare fortsetter med å dreie på nøkkelen, idet dreieforbindelsen mellom anslagsorganet og vippe-vektstanggrenen medfører at vippevektstangen under påvirkningen av nøkkel-kammen kan fortsette sin dreiebevegelse uten å hindres heri av den kjensgjerning at benet på fallerøret hindrer at anslagsorganet kan følge med i den nevnte bevegelse. Det foregår selvfølgelig bare en fortsettelse av den relative dreining som fant sted mellom vektstanggrenen og anslagsorganet under opphevelse av fallens sperring.

Oppfinnelsen er forklart nærmere i det etterfølgende under henvisning til tegningen, hvori: Fig. 1 viser en lås ifølge oppfinnelsen, hvor fallen er i fremskjøvet stilling, men uten å være sperret. Fig. 2 viser det samme, men med fallen

i sperret tilstand.

Fig. 3 viser låsen i den tilstand som den befinner seg i når fallen er trukket tilbake ved nedtrykking av dørhåndtaket. Fig. 4 viser låsen i den tilstand som den befinner seg i når man mens dør-håndtaket er trykket ned, har foretatt opplåsing, altså opphevet sperringen av fallen. Fig. 5 viser låsen i den tilstand som den befinner seg i når man mens dørhåndtaket er nedtrykket, først har foretatt opplåsing og deretter har trukket fallen tilbake ved hjelp av nøkkelen. Fig. 6 viser et snitt etter linjen VI—VI

i fig. 4.

På tegningen betegner 1 en på en låskasse 2 fastgjort stolpe. Denne låskasse er vist uten deksel, så at man kan se låsens forskjellige deler. 3 betegner en falle (tun-ge) som består av fallehode 4 og falle-stamme 5. 6 er et fallerør med en åpning 7 for innsetting av et ikke vist dørhandtak. Dette fallerør 6 har et ben 8 som er innrettet til ved nedtrykking av dørhåndtaket å kunne samvirke således med et anslagsorgan 9, at fallen 3 herved kan trekkes tilbake, når den ikke er sperret i den frem-skjøvne stilling. Anslagsorganet 9 -er dreibart anbragt på en aksel 10 som sitter fast i låskassen 2, og som en vippevektstang 11 likeledes er dreibart anbragt på. Denne vektstang har to grener henholdsvis 12 og 13. Armen 12 har et fremspring 14, som rager oppad i forhold til tegningens plan i fig. 1—5, og som danner anlegg for den ene ende av en skruefjær 15, som er anbragt rundt akselen 10 mellom vektstangen 11 og anslagsorganet 9, mens den nevnte fjærs annen ende ligger an mot et fremspring som befinner seg på anslagsorganet 9 og som rager inn mot tegningens plan i fig. 1—5, samtidig som dette er innrettet slik at det kan ligge an mot grenen 12, idet fjæren 15 søker å dreie anslagsorganet således om akselen 10, at det nevnte fremspring 16 presses mot grenen 12. Vektstanggrenen 13 har et fremspring 17, som rager oppad i forhold til tegningens plan i fig. 1—5 og inn i en åpning 18 i fallestammen 5. Denne åpning har en således beliggende skrå flate 19 at så lenge fallen 3 befinner seg i fremskjøvet stilling, kan vektstanggrenen 13 fritt dreie seg frem og tilbake mellom de stillinger av grenen som er vist i figurene 1 og 2, uten å hindres heri ved at flaten 19 kommer i veien for fremspringet 17 under den om-talte dreiebevegelse av grenen, mens vektstangen 11 ikke fra den stilling som er vist i fig. 2 kan bringes til å dreie seg mot urviserretningen ved å utøve et trykk i retning fra venstre mot høyre i fig. 2 på fallen 3, fordi fallen så vel som vektstangen 11 i så fall vil være hindret i å be-vege seg, fordi den bane som den venstre nederste kant av fremspringet 17 under disse omstendigheter skal følge, kommer til å skjære flaten 19. Fallen 3 er følgelig sperret i denne stilling av vippevekstan-gen 11. 20 betegner en fjær som søker å holde fallen 3 i fremskjøvet stilling, og 21 er en fjær som søker å holde fallerøret 6 i en slik stilling at dørhåndtaket ikke er ned-trykt. 22 er et nøkkelhull, og den frie ende av grenen 13 er utformet slik at den kan samvirke med nøkkelkammen på en nøk-kel som er innstukket i nøkkelhullet 22 i en frem- og tilbakegående bevegelse for den nevnte nøkkel.

I fig. 1 befinner låsen seg i uavsperret, men lukket stilling, idet fallen 3 er i den fremskjøvne stilling uten å være sperret. Hvis man, når låsens deler befinner seg i den tilstand som er vist i fig. 1, trykker det ikke viste dørhåndtak nedad, støter benet 8 på fallerøret 6 mot fremspringet 16 på anslagsorganet 9, hvorved vippevektstangen 11 dreier seg mot urviserretningen, så at fremspringet 17 på grenen 13 trekker fallen 3 tilbake, det vil si i retning fra venstre mot høyre i figuren, til den stillingen som er vist i fig. 3, så at døren kan åpnes. Så snart dørhåndtaket slippes, fører fjæren 21 fallerøret tilbake til den stilling som er vist i fig. 1, samtidig som fjæren 20 fører fallen 3 og vippevektstangen 11 til utgangsstillingen vist i fig. 1.

Når man nå ved hjelp av en nøkkel som er stukket inn i nøkkelhullet 22 fører vektstangen 11 fra den stilling som er vist i fig. 1 til den stilling som er vist i fig. 2, kan fallerøret 6 ved hjelp av det ikke viste dørhåndtak fritt dreies i urviserretningen, uten at benet 8 herved vil komme til å støte mot fremspringet 16 på anslagsorganet 9. Hvis man imidlertid fastholder dørhåndtaket i den nedtrykkete stilling og ved hjelp av nøkkelen vil føre vippe vektstangen 11 tilbake til den stilling som er vist i fig. 1, støter fremspringet 16 mot benet 8, hvilket dog ikke hindrer den øn-skete bevegelse av vippevektstangen 11, da denne siste som nevnt ovenfor er dreibart forbundet med anslagsorganet 9. Låsens forskjellige deler vil heretter komme til å innta de stillinger som er vist i fig. 4. Slipper man heretter dørhåndtaket, vil alle låsens deler komme til å innta de stillinger som er vist i fig. 1, hvoretter låsen og der-med døren kan åpnes på normal måte ved å trykke ned dørhåndtaket, således som nevnt ovenfor i forbindelse med omtalen av fig. 1 og 3.

Hvis man imidlertid, når låsens forskjellige deler inntar de stillinger som er vist i fig. 4, fortsatt holder dørhåndtaket trykket ned, kan man åpne låsen og der-med døren bare ved å dreie nøkkelen ennu en gang rundt. Låsens forskjellige deler vil deretter komme til å innta de stillinger som er vist i fig. 5. I denne figur er nøk-kelen inntegnet, og nøkkelkammen er be-tegnet med 23. Det vil sees av figuren, at selv om fremspringet 16 stadig ligger an mot benet 8, har dreieforbindelsen mellom vektstangen 11 og anslagsorganet 9 bevir-ket at nøkkelkammen 23 likevel har kun-net videreføre dreiebevegelsen for vektstangen og derved trekke fallen 3 tilbake til den stilling hvori døren kan åpnes. Enn videre vil det bemerkes av fig. 5, at så snart man holder opp med å trykke på vektstanggrenen 13 med nøkkelkammen, vil fjæren 20 føre fallen 3 tilbake til den stilling som er vist i fig. 4, og når man før eller etter dette tidspunkt også har sluppet dørhåndtaket, er alle låsens deler atter tilbake i de stillinger som er vist i fig. 1.

I fig. 6 ser man litt tydeligere anbringelsen av fremspringet 16 på anslagsorganet 9 samt anbringelsen av forskjellige andre av låsens deler, for eksempel fjæren 15 samt fremspringet 17 som befinner seg på vektstanggrenen 13.

Claims (4)

1. Anordning ved fallelås hvor en falle med hode og stamme ved hjelp av en frem-føringsfjær tvinges mot sin fremskjøvne stilling og er innrettet til å kunne tvinges frem til denne stilling ved hjelp av en nøkkel hvis fremføringsfjæren skulle svikte eller møte motstand og til å kunne sperres

i den fremskjøvne stilling ved hjelp av nøk-kelen, samtidig som låsen har et fallerør innrettet til å oppta et dørhåndtak og er forsynt med et ben, som er anbragt slik at det, når fallen ikke er sperret, ved nedtrykking av dørhåndtaket kan påvirke et anslag på den ene gren av en toarmet vippevektstang, som derved vipper og be-, virker en slik tilbaketrekking av fallen at når døren kan åpnes, mens vektstangen ved sperringen av fallen vippes til en stilling, hvor benet ikke kan påvirke armen, karakterisert ved at anslaget be-, står av et fjærbelastet anslagsorgan anbragt dreibart på vektstangen eller dennes omdreiningsaksel, slik at dette medtar den angjeldende vektstanggren, når det påvirkes av benet på fallerøret ved nedtrykking av dørhåndtaket, mens anslagsorganet dreier seg i forhold til den nevnte gren mot fjærkraften, hvis det påvirkes av benet i den motsatte dreieretning ved en innbyrdes bevegelse mellom armen og benet.

2. Anordning ved fallelås i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at anslagsorganet (9) er anbragt dreibart på vippevektstangens aksel (10) rundt hvilken det er anbragt en skruefjær (15), hvis ene ende ligger an mot et fremspring (14) på vektstanggrenen (12) mens dens annen ende ligger an mot et fremspring (16) som befinner seg på anslagsorganet og som

samtidig er innrettet til å kunne ligge an mot vektstanggrenen (12).

3. Anordning ved fallelås i samsvar med påstand 1 og av den art, hvor fallen trekkes tilbake ved hjelp av nøkkelkam-men, karakterisert ved at vektstangens annen gren (13) er således innrettet, at en nøkkelkam samvirker direkte med denne.

4. Anordning ved fallelås i samsvar med påstand 3, karakterisert ved at den nevnte annen gren (13) på vippevektstangen (11) er utformet således i sin frie ende at den kan samvirke med nøk-kelkammen i en frem- og tilbakegående bevegelse, samtidig som den nevnte gren har et fremspring (17) som rager inn i en utsparing (18) som befinner seg i fallestammen (5) og som har en således utformet skrå flate (19), at denne, hvis fallen (3) i sin sperrete stilling påvirkes til bevegelse mot sin tilbaketrukne stilling, vil hindre slik bevegelse ved at den kommer i veien for det nevnte fremsprings (17) dreiebevegelse om vippevektstangens omdreiningsaksel (10), mens den nevnte skrå flate (19) ikke hindrer slik dreiebevegelse, hvis fallen (3) fastholdes i sin fremskjøvne stilling.