NO147628B - Fremgangsmaate og anordning for maskinell oppretting av en skaal for emballering av frukt og groennsaker - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og en anordning for maskinell oppretting av en skål for emballering av frukt og grønnsaker, med utgangspunkt i et flatt emne, idet dette emnet oppviser et bunnparti, parallelle sideveggpar for-

bundet med bunnpartiet, to tunger med hver sin sliss og to kantpartier som omgir tungene og går over i sideveggene.

Den maskinelle oppretting av en slik skål medfører vanskelig-heter, fordi den del av kantpartiet som skal føres inn i slissen i tungen ved bevegelse av mekaniske armer har en tendens til å bøyes oppover sammen med tungen, om en linje som er omtrent koaksial med tungens tverretning. Derved er det ikke mulig å danne en dobbeltbue av kantpartiet som omgir tungen og å

føre det kileformede parti dannet av kantpartiet inn i slissen i tungen.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til

en fremgangsmåte og en anordning for oppretting av en skål,

slik som angitt innledningsvis, på en mest mulig enkel og driftssikker måte, ved hjelp av maskinelle midler.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved

at sideveggene først bøyes ut av planet for bunnpartiet, og at deretter kantpartiene ved tungene ved hjelp av to mekaniske armer, under dannelse av dobbeltbuer, i midten formes til kileformede innføringsdeler og skyves inn i slissene i de oppbøyde tunger.

Anordningen i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved

at den omfatter to bevegelige armer og drivanordninger for disse, for innføring av innføringsdelene dannet av kantpartiene av emnet i slissene i tungen, samt en matrise og et stempel for oppretting av sideveggene og tungene, drivorganer for armene, samt drivorganer for å bevirke relativ bevegelse mellom stempel og matrise, idet drivanordningen og drivorganene er slik utformet og/eller styrt at sideveggene først bøyes ut fra planet for bunnpartiet, og at deretter armene tilformer kantpartiene.

Derved kan skålen opprettes på en særlig enkel måte, uten

at det trengs noen komplisert mekanisme for forming av innføringsdelene.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ut fra

et utførelseseksempel vist på de vedføyde tegninger.

Fig. 1 viser skjematisk en anordning i henhold til oppfinnelsen,

for oppretting av skåler.

Fig. 2 viser et flatt emne for en skål, laget av papp eller

kartong.

Fig. 3 viser i perspektiv en opprettet skål, med innførings-deler ført relativt langt inn i slissene i tungene. Fig. 4 viser i perspektiv en opprettet skål med innførings-delene ført en mindre lengde inn i slissene.

Fig. 5 viser et tverrsnitt gjennom en opprettet skål.

Fig. 6 viser, sett ovenfra, en skål under opprettingen.

Ved hjelp av anordningen vist i fig. 1 kan det av flate

emner 4 (fig. 2) dannes skåler for frukt og grønnsaker,

slik som vist i fig. 3 og 4. Ved større eller mindre inn-føringslengde av innføringsdelene i slissene i tungene kan

formen av skålene forandres, med den samme utformning av emnene.

Emnet 4 vist i fig. 2 omfatter et bunnparti 36, fortrinnsvis av firkantet form. Parallelle, strimmelformede sidevegger 38

er, via brettelinjer 37, forbundet med bunnpartiet 36. To tunger 40 grenser til bunnpartiet 36, og henger via brettelinjer 41 ved sin indre begrensning sammen med bunnpartiet 36. Brettelinjene 37 og 41 forløper i rett vinkel med hverandre. De to tungene 40 er adskilt fra kantpartiene 45

som forbinder sideveggene 38, ved en omtrent U-formet sliss 43. Kantpartiene 45 har langs ytterkanten 46 bølger eller sikksakk-form. Bredden av kantpartiene 45 avtar mot lengdeaksen X

for emnet. Langs midten av hver av tungene befinner det seg, parallelt med lengdeaksen X, slisser 47, med bøyelige, strimmelformede fliker 48 anordnet langs begge sider. Både tungene 40 og kantpartiene 45 har brettelinjer 49 i form av inn-

pressede riller, for å lette bøyning av disse deler under oppretting av skålen.

Ved oppretting av skålen ved hjelp av anordningen vist i fig.

1 blir, ved hjelp av to buede mekaniske armer 10, innførings-delene 50 på kantpartiene 45 brettet og skjøvet mer eller mindre langt inn i slissene 47 i tungene, slik at det dannes skåler med mer eller mindre trauform, slik som f.eks. vist henholdsvis i fig. 4 eller 3.

Anordningen vist i fig. 1 omfatter et stempel 1 som kan

beveges opp og ned ved hjelp av staver 3, i føringer i maskinrammen 18.

På en avfjæret motholdsplate 5 for en stasjonær bøyematrisé

7 ligger det til å begynne med flate emnet 4. Emnet har en form som fremgår av fig. 2. Motholdsplaten 5 understøttes fra undersiden av fjærer 6 som ligger mot matrisebunnen.

Under bøyematrisen 7 befinner det seg armer 10 lagret sving-

bart på horisontale aksler 11. Disse armer 10 er innrettet til å føres gjennom slisser 8 i en stasjonær plate 9. Svingningen

av armene 10 skjer ved hjelp av bolter 13 som er ledd-forbundet med hver sin arm 10 ved hjelp av ekssentrisk an-bragte stifter 12. Boltene 13 er leddforbuhdet med en felles arm 15 ved hjelp av stifter 14. Fra denne arm 15 rager en styrestang 17 nedover, og styres i føringer i maskin-

rammen 18, for bevegelse opp og ned, samt ligger mot et

ekssenter 26. Ekssenteret 26 kan dreies om en horisontal aksel 28. Mellom den skålformede bøyematrise 7 og armen 15 befinner det seg en trykkfjær 16 som utøver en nedoverrettet kraft på armen 15, slik at styrestangen 17 holdes i kontakt med ékssentret 26. Ekssenteret 26 er slik utformet at det i begynnelsen av sin dreiebevegelse har et parti som er omtrent koaksialt med akselen 28, slik at armene 10 til å begynne med ikke beveger seg, eller bare beveger seg lite. Den slagbevegelse som armen 15 kan utføre ved bevegelse av ekssenteret 26 begrenses av ekssentrisk innstillbart anslag 22. Anslaget 22 kan dreies for hånd, trinnvis om en horisontal aksel 23 . Derved vil armen 15 etter valg komme til anlegg mot en av flatene 24. Alt etter dreiestillingen av dette anslag 22

vil således den maksimale slaglengde for armen 15,og dermed dreievinkelen for armene 10, begrenses. Alt etter dreiestillingen for anslaget kan den nedre ende av styrestangen 17 komme til å heves fra ekssenteret 26.

Bevegelsen av stempelet 1 skjer ved hjelp av et annet ekssenter 34, som kan dreies ved hjelp av en aksel 32. Søylene 3 er nederst forbundet med en forbindelsesdel 30 som ligger mot ekssenteret 34. Når dette ekssenter 34 dreies bort fra den stilling som er vist i fig. 1, senkes stempelet 1, og kommer til anlegg mot emnet 4. Ved fortsatt bevegelse av stempelet 1 nedover senkes motholdsplaten 5 som ligger mot bunnpartiet

36 på emnet 4, hvorved de rundtgående skråflater 20 på bøyematrisen 7 først bøyer de to sideveggene 38 og tungene 40

på skrå oppover i forhold til bunnpartiet 36. Bevegelsen av stempelet 1 og armene 10 er slik avpasset eller styrt i forhold til hverandre at de to sideveggene 38 først brettes om brettelinjene 37 og således i det minste delvis opprettes, før armene 10 hever de to kantpartiene 45 som de to innføringsdelene

50 skal dannes av, og former midtpartiene av kantpartiene til kileform. Grunnen til dette er at det ved et slikt bevegelsesforløp skjer en sideveis avstivning av de bueformede kantpartier 45 på emnet 4, hvilket forhindrer at de to kantpartiene 45 under påvirkning av armene 10 bøyes oppover om en brettelinje som ligger omtrent koaksialt med brette-linjen 41 i tverretning av tungen, hvorved det ikke ville være mulig å føre innføringsdelen 5 inn i slissen 47, fordi innføringsdelen 50 ville befinne seg langt over slissen 47

i tungen. Når imidlertid sideveggene 38 danner en vinkel a med bunnpartiet 36, (fig. 5), dannes ved svingebevegelsen av armene 10 av seg selv og uten ytterligere hjelpemidler en dobbeltbue samt en kileformet innføringsdel 50, slik det fremgår av fig. 6.

I begge sider av stempelet 1 er en sliss 35, som armene 10

og innføringsdelen 50 føres inn i. Derved ligger tungene 40 på den ene side mot skråflatene 2 på stempelet 1 og på den annen side mot skråflatene 20 på bøyematrisen 7. Alt etter innstillingen av anslaget 22 trenger armene 10 mer eller mindre dypt inn i slissene 35 i stempelet 1, slik at det kan dannes skåler med forskjellige former og størrelser. Den bølgeformede eller sikksakkformede ytterkant 46 på innførings-delen 50 ligger mot den øvre ende av slissen i tungen 40,

og bevirker en låsing av innføringsdelen 50 i forhold til tungen 40.

Etter at skålen er fullstendig opprettet, svinges armene 10 tilbake, og skålen kastes ut av anordningen. Fortrinnsvis ;er hele anordningen anbragt på skrå, slik at skålen på grunn av sin egen vekt faller ned på et skråbrett eller liknende.

De to ekssentrene 26 og 34 drives med samme hastighet ved hjelp av tannhjul eller tannremmer. Det er også mulig å anordne begge ekssentrene 26 og 34 på samme aksel og å

drive dem med en felles motor. I stedet for de rettlinjede

brettelinjer 37 mellom bunnpartiet og sideveggene kan det også anordnes dobbelt-brettelinjer 37a i form av et flatt parallellogram, slik det er vist i fig. 2.

Claims (2)

1. stemt er der i det viste eksempel på hver rammeside anordnet en forhøyning 12 som strekker seg langs rammesidens halve lengde og et spor 13 som opptar resten av rammesidens lengde, men antallet av slike for-høyninger og spor kan selvfølgelig også va-rieres. Forhøyningene 12 og sporene 13 er anordnet i en slik rekkefølge og på en slik måte at hver forhøyning vil falle inn i et spor når to rammehalvdeler legges sammen med innsidene vendt mot hinannen, som antydet på fig. 5 og dette uansett om de kvadratiske rammehalvdeler anbringes slik at bildefeltåpningenes lengdeakser faller sammen eller danner en rett vinkel mot hinannen, hvilket er aktuelt når man av en eller annen grunn vil begrense bildeåpningen til en kvadratisk form.

   Forhøyningene og sporene har ved deres samvirke to bestemte oppgaver, nem-lig delvis den oppgave at de alene, dvs. uten hjelp av bindemiddel eller andre sam-menholdende elementer, skal sørge for pålitelig forbindelse av de to rammehalvdeler A, B ved friksjon og på en løsbar måte, når rammen er satt sammen omkring filmbildet 11, dels den oppgave å danne en kontinuerlig labyrinttetning omkring hele det monterte filmbildet for effektivt å hin-dre inntrengen av fuktighet og forurens-ninger. Dessuten tjener naturligvis for-høyningene til å begrense det felt på rammehalvdelens innside, innenfor hvilket filmbildet skal være anbragt, slik at filmbildets korrekte innleggelse lettes og filmbildet hindres i å falle ut av den ferdige «slide».

   Det skal bemerkes at forhøyningene 12 befinner seg såvidt nær rammedelens 1 ytterkanter at plassen innenfor den vesentlig overstiger den plass som kreves av et normalt filmbilde 11. Der fremkommer altså et ganske stort mellomrom mellom filmbildets kanter og forhøyningene. Dette forhold gir en betydelig frihet ved anbrin-gelsen av filmbildet 11 i rammen, slik at filmbildet delvis kan forskyves i bildeåp-ningens lengderetning, delvis forskyves i tverr-retningen og endog dreies noe, f. eks. for såkalt horisont] ustering, innen det fes-tes i stilling ved eventuell inntrykning av flikene eller tungene 9 og tilslutt ved på-

   tegning og fastpresning av den tilsvarende rammehalvdel. Av hensyn til nevnte stil-lings justering er åpningene 8 og flikene 9 slik anbragt at filmbildet 11 kan forskyves i tverr-retningen akkurat passe til at filmbildets ueksponerte og perforerte kant aldri kan tre frem i bildeåpningen. 1. Monteringsramme for diapositiv-filmbilder bestående av to for anbringelse på hver sin side av filmbildet beregnede, konstruktivt identiske, men fortrinnsvis forskjellige fargede rammehalvdeler, som hver omfatter en av plast utført rammedel som danner en innfatning for en beskyttelsesglassplate og hvilke rammehalvdeler er anordnet slik at de i ferdigmontert tilstand løsbart holdes sammen bare ved friksjonsinngrep mellom på de to rammedelers innsider anordnede og innbyrdes samvir-kende fremspring og utsparinger, idet disse er utformet som komplementære forhøy-ninger (12) og spor (13), karakterisert ved at forhøyningene (12) og sporene (13) avvekslende følger umiddelbart etter hverandre i en tett inntil, men innenfor rammedelenes (1) ytterkanter for-løpende rekke som strekker seg rundt hele rammedelens omkrets utenfor glassplatene (3), slik at ved rammehalvdelenes (A, B) sammensetning fåes en kontinuerlig labyrinttetning omkring hele det mellom glassplatene innlagte filmbilde (11).
2. 2. Monteringsramme ifølge påstand 1, hvor rammehalvdelenes ytre form er i det vesentlige kvadratisk mens bildeåpningen er rektangulær, karakterisert ved at forhøyningene (12) og sporene (13) er anordnet på en slik måte at overensstemmelse mellom de to rammehalvdelers (A, B) forhøyninger og spor kan oppnåes uavhen-gig av om lengdeaksene for rammehalvdelenes bildeåpninger (2) faller sammen eller krysser hinannen under en rett vinkel.