NO147562B

NO147562B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk virksomme xantinderivater

Info

Publication number: NO147562B
Application number: NO783471A
Authority: NO
Inventors: Sten Haakan Axel Ma Bergstrand; Per Gunnar Kjellin; Carl Goeran August Persson; Lars Magnus Soerenby
Original assignee: Draco Ab
Priority date: 1977-10-14
Filing date: 1978-10-13
Publication date: 1983-01-24
Also published as: CS208756B2; DK453778A; SE416810B; FI783126A; AU4036578A; EP0001735B1; JPS5479296A; SE416810C; NO147562C; DK148260B; ATA714478A; SE7711581L; NZ188566A; IE47884B1; AU521585B2; HK6385A; FI66383B; CA1109470A; DD139855A5; ZA785335B

Abstract

Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk virksomme xantinderivater.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av

nye, farmakologisk aktive forbindelser, som har antiallergisk aktivitet, og de er spesielt verdifulle som anti-astmamidler og kan dessuten brukes ved terapeutisk og profylaktisk behandling av andre allergiske sykdommer.

Med begrepet "allergi" forstås ifolge Dorland's Illustrated Medical Dictionary, 24. utgave, 1967, "en hyper-folsom tilstand som er frembragt ved eksponering overfor et spesielt allergen, og hvor en gjen-eksponering frembringer en endret evne til å reagere". Som eksempel på forskjellige typer allergier kan nevnes astma, hoyfeber og urticaria. Et vanlig trekk ved de fleste typer av allergiske reaksjoner hos mennesker en såkalt antigen-antistoff-reaksjon, som forer til frigjøringen av farmakologisk aktive forbindelser (såkalte mediatorer), f.eks. histamin og SRS-A ( = langsomt reagerende anafylaksestoff). Nevnte mediatorer vil således frembringe en sammentrekning av luftveiene, odem, oket produksjon av slim, kloe etc. Reaksjonsskjemaet ved ét allergisk angrep kan skjematisk illustreres på folgende måte:

Den type av overdrevet reaksjon som er vist ovenfor for organismer som reagerer på allergener eller antigener,

som kan være et fremmed protein eller et annet stoff, kalles en anafylaktisk reaksjon.

Selv om det i det følgende vil bli lagt

vesentlig vekt på en vanlig astma-av den eksogene type. så er dette bare en form for allergi, og det er underforstått at de fordeler man kan oppnå ved hjelp av foreliggende oppfinnelse også kan brukes på andre former for allergi.

Ved vanlig behandling av astma, behandler man de symptomer som opptrer i trinn 4. Spesielt lindres sammentrek-ningen av bronkiene ved at man tilforer stoffer som lindrer bronkiekramper og således utvider bronkiene. En slik behandling vil imidlertid vanligvis bare startes når astmaangrepet er under utvikling eller er i full utvikling. Det er onskelig å kunne ha en profylaktisk fremgangsmåte for behandling som kunne brukes for å hindre selve utbruddet av det allergiske angrepet. Dette kunne oppnås ved at man hemmer frigjoringen av de mediatorer som kommer frem i trinn 3 i det ovennevnte skjema.

Man har kunnet vise at 1,3-dimetylderivatet av

xantin - teofyllin - i noen prover er istand til å hemme anafylaktisk frigjering av histamin, f.eks. i basofile leukosytter og i isolert lungevev.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe xantinderivater som konstant hemmer den allergiske reaksjonen i et doseområde hvor man ikke får frembragt de "klassiske" teofyllin-bivirkninger, f.eks. CNS-effekter og takykardi. Forbindelser med konstant hemmende effekt på den allergiske reaksjon er effektive ved forskjellige tilførsels-måter som profylaktiske antianafylaktiske midler ved behandling av allergier såsom bronkieastma, uten at man får de bivirkninger som ofte opptrer med vanlige kjente teofyllin-preparater som brukes som bronkiespasmolytiske midler.

Man har således funnet at xantinforbindelser med formelen:

eller fysiologisk akseptable salter derav, hvor R"^" er metyl, etyl eller n-propyl, R 2 er metyl eller n-propyl og R 3 er:

gir en utpreget antiallergisk effekt. Denne fordelaktige egenskap gjør at forbindelsene med formel (I) kan brukes ved profylaktisk og terapeutisk behandling av forskjellige former for allergi slik som allergisk rhinitis, høyfeber, urticaria, astma osv.

Den foretrukne forbindelse som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse har formelen: 3 Ettersom forbindelser med formel I hvor R har betydningen

vil inneholde et asymmetrisk karbonatom, så omfatter de fremstilte forbindelser også alle mulige optisk aktive former og racemiske blandinger av forbindelsene. De racemiske blan-dringer kan oppløses på vanlig kjent måte, f.eks. med salt-dannelse med en optisk aktiv syre, hvoretter man utfører en fraksjonert utkrystallisering.

Forbindelser med formel I omfatter også farmasøytisk akseptable salter derav med farmasøytisk akseptable baser. Med begrepet "farmasøytisk akseptable salter" forstås salter hvis kationer er relativt ufarlige i dyre- og menneskeorga-nismer når de brukes i terapeutiske doser slik at de fordelaktige farmakologiske egenskaper ved de aktive bestanddeler ikke tilsidesettes på grunn av bivirkninger som kan tilskrives disse kationer. Egnede salter innbefatter alkalimetallsalter, f.eks. natrium- og kalium- samt ammoniumsalter, og salter av aminer som er velkjent for å være farmasøytisk akseptable, f.eks. etylendiamin, kolin, dietanolamin, trietanolamin, oktadecylamin, dietylamin, trietylamin, l-amino-2-propanol, 2-amino-2-(hydroksymetyl) propan-1, 3-diol og 1-(3 , 4-d.ihydroksy-fenyl)-2-isopropylaminoetanol.

Farmasøytisk akseptable salter kan fremstilles ved at man omsetter støkiometriske mengder av en forbindelse med formel (I) og en passende base, dvs. en base som beskrevet ovenfor, f.eks. ved en forhøyet temperatur med eller uten et passende oppløsningsmiddel, fortrinnsvis fulgt av en omkry-stallisering fra et passende oppløsningsmiddel, f.eks. vann, av det dannede salt.

Ved klinisk praksis vil forbindelser med formel I normalt tilføres oralt, rektalt, nasalt, sublingiialt eller ved injeksjon eller ved inhalering i form av et farmasøytisk preparat som inneholder den aktive ingrediens i form av den opprinnelige forbindelse eller i form av et farmasøytisk akseptabelt salt av denne, sammen med et farmasøytisk akseptabelt bærestoff som kan være fast, semifast eller en væske eller i form av en fordøybar kapsel. Vanligvis vil den aktive forbindelse utgjøre fra 0,1 til 99 vekt-% av preparatet, f.eks. mellom 0,5 og 20% for preparater som skal brukes for injeksjon, og mellom 0,1 og 50% for preparater som skal brukes for oral tilførsel.

Forbindelsene med formel (A) fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse ved at man:

a) omsetter en forbindelse med formelen:

hvor R 1 og R 3 har den ovenfor angitte betydning, med en forbindelse med formelen:

hvor R 2 har den ovenfor angitte betydning, og X er -C00H eller -OC-O-CO-R 2, og om nødvendig, underkaster det fremstilte produkt en dehydratisering, eller

b) omsetter en forbindelse med formelen:

hvor R<1> og R^ har den ovenfor angitte betydning, med en forbindelse med formelen 2 1 hvor R har den ovenfor angitte betydning, og X er -CHO

hvor Q"<*>" er hydrogen eller en alkylgruppe med

1-3 karbonatomer, og Q 2 er en alkylgruppe med 1-3 karbonatomer, og deretter underkaster den fremstilte forbindelse en oksydativ ringslutning,

og, om ønsket, omdanner en således erholdt forbindelse til et fysiologisk akseptabelt salt og/eller oppløser de nevnte forbindelser i deres optiske isomerer.

Dehydratiseringen kan f.eks. utføres ved å oppvarme reaksjonsblandingen i fravær av et oppløsningsmiddel, eller ved å oppvarme blandingen med alkali eller ved å koke den i et høytkokende oppløsningsmiddel.

Utgangsmaterialet for denne synteseveien kan f.eks. fremstilles som vist i de nedenforstående reaksjoner, hvor radikalene R 1 og R 3 har samme betydning som angitt ovenfor.

For den oksydative ringslutningen kan man bruke en rekke forskjellige midler, f.eks. tionylklorid, S0C12.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1. Fremstilling av 3,7-dihydro-l,8-dimetyl-3-(2-hydroksypropyl)- lH- purin- 2, 6- dion VIII

a) Fremstilling av 6-amino-l-(2-hydroksypropyl)-2,4-(1H, 3H)-EYEit[fi^i2^i22_III

En oppløsning av 328 g (3,9 mol) cyanoeddiksyre og

750 ml eddiksyreanhydrid ble tilsatt 228 g (1,93 mol) 2-hydrok-sypropylurea (I) i porsjoner. Oppløsningen ble rørt ved 60 -

70°C i 1 time. Etter avkjoling ble krystallene frafiltrert og vasket med etanol. Utbytte 308,8 g (II).. Dette produkt ble utrort i 300 ml varmt vann. 245 ml 5N NaOH ble porsjonsvis tilsatt inntil man fikk en basisk reaksjon. Oppløsningen ble så nøytralisert med 2 ml 5N HC1. Etter avkjoling ble de hvite krystallene frafiltrert. Utbytte 106,5 g (III) NMR.

b) Fremstilling av 6-amino-l-(2-hydroksypropyl)-3-metyl-2,4-(lHA_3^)-pyr^midindion_iy

120 ml 5N NaOH (0,6 mol) ble tilsatt 106,5 g (0,58 mol) 6-amino-l-(2-hydroksypropyl)-2,4-(1H, 3H)-pyrimidindion (III) i små porsjoner. Oppløsningen ble rbrt og man tilsatte 67 ml (0,7 mol) dimetylsulfat dråpevis mens temperaturen ble holdt under 40°C. Etter at alt dimetylsulfatet var tilsatt,

ble suspensjonen oppvarmet til 60°C og noytralisert til pH 6. Etter avkjoling ble de hvite krystallene frafiltrert og omkrystallisert fra 100 ml vann. Utbytte 79 g (IV) NMR.

c) Fremstilling av 6-amino-l-(2-hydroksypropyl)-3-metyl-5-nitroso-2=4z (lHi_3H)=gYrilBi^iS^i22_Y 79 g (0,4 mol) 6-amino-l-(2-hydroksypropyl)-3-metyl-2,4-(lH, 3H)-pyrimidindion (IV), opplost i 500 ml etanol ble tilsatt 30 g NaN0£ (0,43 mol) som var opplost i vann, hvoretter man tilsatte 36 ml konsentrert saltsyre. De rode krystallene ble opplost ved koking og natriumkloridet ble frafiltrert.

Det rode filtratet ble brukt for syntese av 5,6-diamino-l-(2-hydroksypropyl)-3-metyl-2,4-(1H, 3H)-pyrimidindion (VI) NMR.

d) Fremstilling av 5,6-diamino-l-(2-hydroksypropyl)-3-metyl-2,4-(lH, 3H)-pyrimidindion VI

Oppløsningen fra syntesen av 6-amino-l-(2-hydroksypro-pyl )-3-metyl-5 -ni tror.?- 2. 4- (1H, 3H)-pyr i mi dindi on ble kf taly-tisk hydrogenert i nærvær av 0,3 Pt02 ved romtemperatur og et trykk på 265 kPa i 30 minutter. Katalysatoren ble frafiltrert og filtratet fordampet til 100 ml. Krystallene ble frafiltrert og utbyttet av 6 3,7 g (VI).

e) Fremstilling av 6-amino-3-(2-hydroksypropyl)-l-metyl-2,4-llH^_3H^-p^rimid^ndion_IV

En oppløsning av 7 5 ml (1 mol) l-aminopropanol-2 i 200 ml kloroform ble tilsatt 65 ml metylisocyanat. Oppløsning-en ble rdrt under 35°C og så fordampet. Den fargelose oljen av IX ble brukt direkte. Oljen ble tilsatt en opplosning av 170 g cyanoeddiksyre og 400 ml eddiksyreanhydrid. Oppløsning-en ble rort ved 60 - 70°C i 2 timer og så fordampet. Den gule oljen av IX ble opplost i 400 ml varmt vann hvorpå man tilsatte 350 ml 5N NaOH til en basisk reaksjon. Etter koking under tilbakelop i 30 minutter ble blandingen noytralisert og de hvite krystallene frafiltrert. Utbytte 86 g (IV) NMR. f) Fremstilling av 3,7-dihydro-l,8-dimetyl-3-(2-hydroksypro-EYi)li5lEyi:i2l2i6-dion_VIII 16 g (0,075 mol) 5,6-diamino-l-(2-hydroksypropyl)-3-metyl-2', 4-(1H, 3H)-pyrimidindion (VI) ble kokt under tilbakelop i 35 ml eddiksyre i 15 minutter. Den varme opplosningen ble tilsatt 30 ml kloroform og eter ble så langsomt tilsatt. De utfelte krystaller ble frafiltrert og utbyttet var 16 g (VII). Disse krystallene ble kokt under tilbakelop i 40 ml 2N NaOH i 30 minutter og så noytralisert med 18 ml 5N saltsyre. Krystallene ble frafiltrert og omkrystallisert fra 50 ml vann, og dette ga et utbytte på 6,6 g (VIII). NMR.

Reaksjonsskjema:

Eksempel 2. Fremstilling av 3,7-dihydro-3-(2-hydroksypropyl)-8- metyl- l- propyl- lH- purin- 2, 6- dion XIV

a) Fremstilling av 6-amino-l-(2-hydroksypropyl)-3-propyl-2,4-(lHi_3H)-oYrimidindion_XI

En opplbsning av 85 g cyanoeddiksyre og 200 ml eddiksyreanhydrid hie tilsatt 80 g 1-(2-hydroksypropyl)-3-propylurea. Reaksjonsblandingen ble rort i 2 timer ved 60 - 70°C. Den ble så fordampet, og den gjenværende gule oljen (X) ble opplost i 300 ml varmt vann hvorpå 80 ml 10N NaOH

ble tilsatt i porsjoner inntil pH var over 7. Etter avkjoling ble de hvite krystallene frafiltrert. Utbytte 71 g

(XI) NMR.

b) Fremstilling av 6-amino-l-(2-hydroksypropyl)-3-propyl-5-nitroso-2_ 14-_(lH i_3H}-gY ri midindion_XII_

ble utfort sos beskrevet i eksempel lc.

c) Fremstilling av 5,6-diamino-l-(2-hydroksypropyl)-3-propyl-2A^i(lHi_<3H>)=DYrimidindion_XIII

ble utfort som beskrevet i eksempel 1 d.

d) Fremstilling av 3,7-dihydro-3-(2-hydroksypropyl)-8-metyl-l-grop_yl-lH-ourin-2i6-d.ion XIV

Ca. 15 g ,5,6-diamino-l-(2-hydroksypropyl)-3-propyl-2,4-(lH, 3H)-pyrimidindion som en olje ble kokt under tilbakelop i 1 time i 50 ml eddiksyre. Opplosningen ble fordampet, og residuet ble opplost i vann. Aktivt karbon ble tilsatt og frafiltrert. Filtratet ble tilsatt 25 ml 5N NaOH, og opplosningen kokt under tilbakelop i 30 minutter. Saltsyre ble tilsatt inntil man fikk en sur reaksjon, og krystallene ble frafiltrert og omkrystallisert fra 200 ml vann. Utbytte 2,7 g.

NMR.

Reaksjonsskjema:

Eksempel 3. Fremstilling av 3,7-dihydro-l,8-dimetyl-3-fenyl-lH- purin- 2, 6- dion XIX

Til en opplosning av 38 g (0,44 mol) cyanoeddiksyre, 200 ml eddiksyreanhydrid og 200 ml eddiksyre ble tilsatt 60 g l-metyl-3-fenylurea. Oppløsningen ble rbrt ved 90 - 100°C i et par timer. Etter avkjoling ble 65,5 g 1-cyanoaceto-l-metyl-3-fenylurea (XV) frafiltrert. Smeltepunkt 180°C. Stoffet ble opplost i 3 liter kokende etanol og man tilsatte 10 ml 10% sodaopplosning. Etter avkjoling og fil-trering ble filtratet fordampet og krystallene vasket med etanol. Utbytte 46,7 g (XVI) NMR.

b) Fremstilling av 6-amino-3-metyl-5-nitroso-l-fenyl-2,4-li<H>i.SSlzEYEilSidiS^ioS-^YII

46,7 g pyrimidindion (XVI) opplost i 200 ml DMSO ble tilsatt 15 g NaN02 opplost i 25 ml vann. Temperaturen på opplbsningen var 60°C. Deretter tilsatte man 18 ml konsentrert saltsyre, hvorved temperaturen steg til 100°C og reaksjonsblandingen ble dyprod. Etter 30 minutter tilsatte man 1,5 liter mann og krystallene ble frafiltrert og vasket med vann. Utbytte 40,5 g (XVII). NMR.

c) Fremstilling av 5,6-diamino-3-metyl-l-fenyl-2,4-(1H, 3H)-PYrimidindion_XVIII_

40,5 g 6-amino-3-metyl-5-nitroso-l-fenyl-2,4-(1H, 3H)-pyrimidindion (XVII) i 500 ml DMF ble i nærvær av 0,3 g Pt02 katalytisk hydrogenert i 20 minutter ved e t trykk på 200 kPa. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet, katalysatoren

frafiltrert. Etter avkjoling ble krystallene frafiltrert og vasket med DMF og vann. Utbytte 21,4 g (XVIII). NMR.

d) Fremstilling av 3,7-dihydro-l,8-dimetyl-3-fenyl-lH-purin-2,6-dion_XIX

En opplosning av 12,5 g (0,054 mol) 5,6-diamino-3-metyl-l-fenyl-2,4-(1H, 3H)-pyrimidindion i 100 ml eddiksyreanhydrid ble kokt under tilbakelop i 5 timer. Etter avkjoling ble de grå krystallene frafiltrert og omkrystallisert fra 300 ml etanol. Utbytte 4,0 g (XIX). NMR

Reaksjonsskjema:

Eksempel 4. Fremstilling av 3,7-dihydro-l-metyl-3-fenyl-8-propyl- lH- purin- 2, 6- dion

En opplosning av 3 g 5,6-diamino-3-metyl~l-fenyl-2,4-(lH, 3H)-pyrimidindion XVIII i 25 ml smorsyreanhydrid ble kokt under tilbakelop i 16 timer. Etter avkjoling ble de grå krystallene frafiltrert og omkrystallisert fra 100 ml etanol. Utbytte 1,1 g NMR.

Eksempel 5. Fremstilling av 3,7-dihydro-l,8-dimetyl-3-fenyl-lH- purin- 2, 6- dion ( XIX)

a) Fremstilling av 6-amino-5-etylidenamino-3-metyl-l-fenyl-<2_4-_lH_3H__£y>^<idindion_>

4,1 g (17,8 mmol) av 5,6-diamino-3-metyl-l-fenyl-2,4-(1H,3H)-pyrimidindion (XVIII) ble omrørt i 100 ml metanol. 1,Q ml (17,8 mmol) acetaldehyd ble tilsatt hvoretter blandingen ble kokt under tilbakeløp i 3 timer. Etter avkjøling ble krystaller avsuget og vasket med metanol.

Utbytte: 3,75 g (82%), NMR 6(DMSO-dg, 2,48), 1,95 (d, 3H), 3,12 (s, 3H), 6,08 (b, 2H), 7,50 (m, 5H), 9,05 (q, 1H).

Fremstilling av 3,7-dihydro-l,8-dimetyl-3-fenyl-lH-purin-2_§id^on__XIX_ . _•.

b) 1 ml tionylklorid ble tilsatt til 260 mg av 6-amino-5-etyliden-3-metyl-l-fenyl-2,4-(1H,3H)-pyrimidindion og opp-løsningen ble tilbakeløpskokt i 10 minutter. Deretter ble

oppløsningen fordampet og dette ga en mørk krystallmasse.

Denne massen inneholdt forbindelsen (XIX) hvilket kunne påvises ved hjelp av to forskjellige TLC-systemer.

TLC

Silisiumdioksydgel 60 ^254

System 1 CHCl3/EtOH/HCOOH = 88/10/2 Rf = 0,51

System 2 CHCl./iPrOH/NH^(25%) = 45/45/10 Rf = 0,77

Farmakologiske prover

Aktiv lunganafylakse hos rotter

Den antianafylaktiske effekten ble provet på aktivt sensitiverte laboratoriedyr.

Den aktive sensitiveringen av dyrene ble oppnådd ved å injisere ovalbumin, et protein. Denne tilforselen gjor dyrene overfølsomme for en senere eksponering for ovalbumin med en bronkiesammentrekning som en konsekvens. Den antianafylaktiske effekten av prbveforbindelsene ble provet in vivo ved å eksponere aktivt sensitiverte dyr for ovalbumin og måle den beskyttende effekten av proveforbindelsen på det intratrakiale trykk.

Immuniseringsmetode

Rotter av Sprague Dawley-rasen på 250 g ble sensi-tivert ved hjelp av 1,0 mg ovalbumin og 200 mg Al(OH)3~

gel suspendert i 1,0 ml fysiologisk saltopplosning. Denne suspensjonen ble tilfort subkutant på 2 steder (0,5 ml på hvert sted) på buksiden. Denne fremgangsmåte ble utfort mens dyrene var lett bedovet med Mebumal. 18 - 26 dogn senere ble dyrene brukt i ovennevnte eksperimenter.

Proyokasj<on>sbehandling

Dyrene ble bedovet ved intraperitonal injeksjon av Mebumal, 50 mg/kg. Trakea ble gjennomhullet med en kanyle,

og dyrene ble ventilert ved hjelp av en pumpe (Braun). Respi-rasjonsfrekvensen var omtrent 80 slag pr. minutt. Det intratrakeale trykk ble målt ved hjelp av en Statham trykkmåler (P23AC). Den normale trykkvariasjonen var 0 - 10 cm K^ 0.

For å hindre'spontan respirasjon var det nbdvendig med curare 0,8 mg/kg. Sammen med respirasjonsmålingene ut-forte man målinger på hjerteslaget og arterieblodtrykket ved hjelp av en Statham trykkmåler forbundet m-)ri crotisarterien.

Blodtrykket, pulshastigheten og det intratrakiale trykket ble registrert ved hjelp av en Grass polygraf. -

Bronkiekonstriksjonen ble indusert ved 5HT, 4-5 injeksjoner i jugularisvenen ved hjelp av en standarddose. Etter dette ble en enkelt dose ovalbumin på 5 mg tilført. Proveforbindelsen ble tilfort 1 minutt for man tilforte nevnte ovalbumindose. På grunn av desensitiveringen mot antigenet (ovalbumin) kunne dette bare utfores én gang med hvert dyr.

Man målte den maksimale okningen av det intratrakiale trykket som skyldtes ovalbumin, og dette ble uttrykt som prosentvis okning av det intratrakeale trykk. Det ble utfort sammenligninger med en gruppe kontrolldyr som ikke var be-handlet med proveforbindelsen, og en gruppe dyr som var be-handlet med forskjellige doser av proveforbindelsen.

Proveforbindelser

De forbindelser som ble provet i rottene var folgende: 3,7-dihydro-l,8-dimetyl-3-fenyl-lH-purin-2,6-dion XIX (med betegnelsen D 4026),

3,7-dihydro-l,8-dimetyl-3-(2-hydroksypropyl)-lH-purin-2,6-dion VIII (med betegnelsen D 4086),

3,7-dihydro-3-(2-hydroksypropyl)-8-metyl-l-propyl-lH-purin-2.6- dion XIV (med betegnelsen D 4122),

3-cyklopentyl-3,7-dihydro-l,8-dimetyl-lH-purin-2,6-dion XXVI (med betegnelsen D 4136),

3.7- dihydro-l-etyl-8-metyl-3-cykloheksylmetyl-lH-purin-2,6-dion XXXIII (med betegnelsen D 4139).

Forbindelsene ble forst opplost i 0,8 ml NaOH (0,5 M) og 9,2 ml fysiologisk saltvann. Denne lageropplosningen med et innhold på 10 mg/ml av den aktive ingrediens, ble ytterligere fortynnet med saltopplosning, hvis- dette var nodvendig. Teofyllin (natriumsaltet) ble provet i to serier. Forbindelsen var opplost i fysiologisk saltopplosning. Resultater: 5 mg intravenbst tilfort ovalbumin frembragte en markert okning av det intratrakeale trykket i de sensitiverte og kunstig ventilerte rotter.

Okningen var langsommere i begynnelsen og hadde lengre varighet enn den som ble frembragt med 5 HT.

Når prøveforbindelsene D 4026, 4086, 4122, 4136 og 4139 ble tilført intravenøst 1 minutt før ovalbumin, så senket

dette økningen av det intratrakeale trykk (tabellene I, II, III, IV on V; . D 4 02 6 viste en doseavhengig hemning av den anafylaktiske bronkiespasmen ved konsentrasjoner på 0,01 - 0,10 mg/kg med en maksimal hemning på ca. 87%. D 4139 viste hemning i konsentrasjoner på 0,01 - 0,10 mg/kg med en maksimal hemning på 68%. D 4122 viste en hemning i konsentrasjonsområdet fra 0,01 - 1,00 mg/kg kroppsvekt med en maksimal hemning på 79%.

Til slutt ble teofylling og dinatriumkromoglikat provet (tabell VI og VII). Teofylling i konsentrasjoner på 0,1 - 2,5 mg/kg viste en delvis og uregelmessig beskyttende effekt av en anafylaktisk bronkiesammentrekning eller konstriksjon i rotter, og dette kunne påvises i to grupper av dyr. Man fant det samme med dinatriumkromoglikat i konsentrasjoner på 0,1 - 5 mg/kg kroppsvekt når dette ble under-sbkt i én gruppe dyr.

Ekstrapolert dose som gav 50% beskyttelse mot de anafylaktiske bronkiespasmen ble beregnet for de undersbkte forbindelser. Det fremgår av resultatene i tabell VIII at forbindelsene D 4026, 4122 og 4139 var de mest virksomme og hadde ED 50-verdier på mindre enn 0,1 mg/kg. De andre prov-ede forbindelsene, nemlig D 4086 og 4139, viste ED 50-verdier på 0,10 - 0,27 mg/kg. Referanseforbindelsene, teofyllin og dinatriumkromoglikat, viste imidlertid en klokkeformet kurve som gjor det umulig å beregne ED 50-verdiene.

Xantinderivatene D 4026, 4086, 4122, 4136 og 4139 viser beskyttende effekt i aktivt sensitiverte rotter mot anafylaktiske bronkiespasmer. De nbdvendige doser var lavere, nemlig i området fra 0,01 - 1,0 mg/kg kroppsvekt. Teofyllin viste ikke en doseavhengig beskyttelse i doseområdet fra 0,010 - 2,5 mg/kg, og det gjorde heller ikke dinatriumkromoglikat i doseområdet fra 0,1 - 5,0 mg/kg.

Sammenligningsforsøk

Nedenfor angis resultater av forsøk der to forbindelser ifølge BRD off.skrift nr. 2.713.389 sammenlignes med to forbindelser fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse. Den ene av forbindelsene fra den tyske publikasjon selges kommersielt og den må således ansees for å være den foretrukne forbindelse i publi-kasjonen: 1,8-dimetyl-3-(2-metyl-l-butyl)-xantin (D 4160). De aktuelle forsøkene tar også opp forbindelsen 1,8-dimetyl-3-(n-propyl)-xantin (D 4201) fra den tyske publikasjon. De to forbindelsene fra denne tyske publikasjon sammenlignes med 1,8-dimetyl-3-fenyl-xantin (D 4026) og 1,8-dimetyl-3-(2-hydroksy-propyl ) -xantin (D 4086) fra foreliggende oppfinnelse.

Samtlige fire forbindelser ble testet ifølge den metode som er beskrevet ovenfor.

Ved sammenligningen mellom forbindelsen D 4026 fremstilt ifølge oppfinnelsen og den foretrukne forbindelse D 4160 ifølge BRD off.skrift. 2.713.389, ble følgende resultater oppnådd :

hvor C = økningen i trakealtrykk hos kontrolldyrene og T = trakealtrykket hos de behandlede dyr.

Fra den ovenfor angitte tabell IX fremgår det at

D 4160 har klart negative effekter på hjerterytmen. Sammenlignes de forbindelsene ved ekvipotente doser (f.eks. dosen 0,1 mg/kg for D 4Q26, som gir 87% bronkiekonstriksjon med dosen 10 mg/kg for D 416Q, som gir 90% bronkiekonstriksjon), ser man at forbindelsen fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse har ubetydelig effekt på hjerterytmen, mens forbindelse D 4160 øker hjerterytmen fra i middel 363 slag/min. til 463 slag/min.

En lignende sammenligning har blitt foretatt mellom forbindelsen D 4086 fremstilt ifølge oppfinnelsen og den mest nærliggende forbindelsen (D 4201) ifølge nevnte tyske publikasjon .

Ved denne sammenligning ble følgende resultater oppnådd:

Ved sammenligning av ekvipotente doser av forbindelsene, fremgår det ved en sammenligning mellom f.eks. 0,5 mg/kg av D 4086 (som gir 97% inhibering) med 5 mg/kg av D 4201 (som gir 89% inhibering), at forbindelsen fremstilt ifølge oppfinnelsen stort sett ikke påvirker hjerterytmen, mens derimot forbindelsen ifølge den tyske publikasjon gir en kraftig økning av hjerterytmen .

Det er derfor klart at forbindelsene som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse har overraskende gode egenskaper sammenlignet med de i BRD off.skrift 2.713.389.

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutiske xantinforbindelser med formelen: eller fysiologisk akseptable salter derav, hvor R"*" er metyl, etyl eller n-propyl, R 2 er metyl eller n-propyl og R <3>er: karakterisert ved at man a) omsetter en forbindelse med formelen: hvor R 1 og R 3 har den ovenfor angitte betydning, med en forbindelse med formelen: hvor R 2 har den ovenfor angitte betydning, og X er -COOH eller -OC-O-CO-R 2, og om nødvendig, underkaster det fremstilte produkt en dehydratisering, eller b) omsetter en forbindelse med formelen: 1 3 hvor R og R har den ovenfor angitte betydning, med en forbindelse med formelen 2 1 hvor R har den ovenfor angitte betydning, og X er -CHO hvor Q er hydrogen eller en alkylgruppe med 1-3 karbonatomer, og Q 2er en alkylgruppe med 1-3 karbonatomer, og deretter underkaster den fremstilte forbindelse en oksydativ ringslutning, og, om ønsket, omdanner en således erholdt forbindelse til et fysiologisk akseptabelt salt og/eller oppløser de nevnte forbindelser i deres optiske isomerer.

2. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1, for fremstilling av forbindelsen med formelen: eller et fysiologisk akseptabelt salt derav, karakterisert ved at det anvendes de til-svarende utgangsmaterialer ifølge alternativ a) eller b).