NO147440B - Ski med profilert loepeflate, samt fremgangsmaate og innretning for fremstilling av samme - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en ski med en løpeflate som

for oppnåelse av en glidefrasparkeffekt i det minste i delområder er forsynt med et antall sagtannliknende trinnramper, idet trinnkantene er anordnet rettlinjet og i hovedsaken vinkelrett på skiens lengdeakse, idet flere trinnramper med en midlere avstand er anordnet i en rekke over skiens bredde, og to i lengderetningen i avstand fra hverandre følgende tverrekker i tverretningen fortrinnsvis er forskjøvet halve den midlere avstand i forhold til hverandre. Videre angår oppfinnelsen en fremgangsmåte og en innretning for fremstilling av en sådan ski.

For å unngå eller vanskeliggjøre tilbakeglidningen av ski, er det tidligere kjent å forsyne glidesålen eller løpeflaten på ski, særlig på langrennsski, med trinnformede profileringer hvis ene flanke stiger forholdsvis flatt fra skispissen mot skienden, mens den mot skienden vendende flanke faller steilt, fortrinnsvis rettvinklet. Denne sagtannliknende lengdeprofil blir ved belastning inntrykket i snøen og gir en fortanning som har en vesentlig mindre glide-motstand fremover enn bakover. Virkningen må betraktes som optimal når profileringen i bakoverretningen kan overføre en for frasparket i diagonalgang tilstrekkelig tangentialkraft, og en maksimal glide.evne bibeholdes i fremoverretningen. Sådanne stigehjelpemidlérs' funksjon er sterkt av-

hengig av snøsporets beskaffenhet, og ofte gir sådanne stige-hjelpemidler utilfredsstillende fraspark ved harde, tilfrosne spor, mens en mangelfull glideevne kan konstateres ved myke spor. Innenfor visse grenser kan virkningen påvirkes ved en størrelsesendring av den profilerte flate, men imidlertid må også utformingen av profileringen tillegges stor betydning.

Den enkleste form for profilering utgjøres av sagtannliknende, i tverretningen forløpende trinn som har rett kant og over hele trinnbredden oppviser tilnærmet samme dybde. Da sådanne trinn viser en tendens til å skli, blir de ofte anordnet med pilform eller innbyrdes overkryssende. Også utformingen med krummet kant skal medføre en større gang-hvile.

Fra US-PS 3 858 894 er det kjent ski av den innledningsvis angitte type som har en løpeflate hvis ramper er dannet av på hverandre følgende, innbyrdes forskjøvne rekker av konvekse hvelvinger som ikke har noen innskjærings-linje. Videre er det fra FR-PS 808 359 kjent, ved hjelp av pinnefreser hvis akse er skråttstilt noen buegrader i forhold til flatenormalen, å frese halvmåneformede fordypninger i glidesålebelegget, eller ved hjelp av en passende fremstilt pregeplate å innprege negativet til dette mønster. Spesielt ved en rekkemessig anordning av sådanne enkelttrinn med en diameter som bare beløper seg til en brøkdel av skibredden, fremkommer fiskeskjell- eller taksteinliknende mønstre, særlig når på hverandre følgende rekker er innbyrdes forskjøvet (AT-PS 291 063). Sådanne utforminger oppviser blant annet den ulempe at særlig de spissvinklet forløpende innskjæringer av trinnkantene har en tendens til ising slik at frasparkeffekten derved reduseres.

Endelig er det fra DE-OS 2 621 490 kjent å fremstille uregelmessige sliperiller, og fra DE-OS 2 142 271 er det kjent å fremstille bare en eneste fordypning som strekker seg i hovedsaken over hele skibredden.

De krumme frasparkkanter i de kjente mønstre har den ulempe at bare en del av frasparkkraften er orientert i løpsretningen. Som en ulempe ved alle kjente mønstre kan nevnes at ved siden av deres mer eller mindre dårlige fra-sparkegenskaper er også løpsegenskapene ikke tilfredsstil-lende.

Formålet med oppfinnelsen er å sørge for foranstalt-ninger ved hjelp av hvilke de nevnte ulemper unngåes og det inntrer en betydelig forbedring av forholdene fra fraspark til glideevne ved alle snøforhold.

Ovennevnte formål oppnås på effektiv måte ved at trinnrampene ved en ski av den innledningsvis angitte type er utformet som fordypninger med flatt stigende kantområder, idet fordypningene med sin fordypede ende er beliggende mellom respektive,tilgrensende fordypninger i de etterfølgende fordypningsrekker.

Den ifølge oppfinnelsen tilveiebrakte fremgangsmåte for fremstilling av den angitte ski, ved hvilken et skjære-verktøy for bearbeidelse av skiens løpeflate forskyves med definerte skrittavstander i løpeflatens tverretning og lengderetning, er kjennetegnet ved at det ut av løpeflaten som skal profileres, i en forskyvning av på hverandre følgende tverr-rekker med en brøkdel av skrittavstanden i tverretningen tas ut separate, i lengdesnitt sagtannformede fordypninger, idet, ved uttagning av en tverrekke av fordypninger, den flate ende av den tilgrensende tverrekke i det minste delvis overskrides .

En innretning for fremstilling av en ski ifølge oppfinnelsen omfatter et for bearbeidelse av skiens løpe-flate anordnet skjæreverktøy som er innrettet til å forskyves med definerte skrittavstander i løpeflatens tverretning og lengderetning, og er kjennetegnet ved at skjæreverktøyet omfatter minst to sett bevegbare kniver, hvilke sett er innbyrdes forskjøvet i forhold til de fordypninger som skal fremstilles i tverretningen.

For det tilfelle at bearbeidelsen foretrekkes med et roterende verktøy, er det fordelaktig at knivsettene er anordnet i en vinkelavstand fra hverandre på en skjærevalse, idet knivene i hvert sett også er innbyrdes vinkelforskjøvet og etter hverandre skjærer et sett fordypninger som er anordnet i overflatens lengderetning.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene som viser utførelseseksempler på mønsterutforminger for profilene og på innretningen for fremstilling av disse, og der fig. 1 viser en utførelsesform av en enkeltstående fordypning sett ovenfra, fig. 2 viser et snitt etter linjen II - II på fig. 1, fig. 3 viser et snitt etter linjen III - III på fig. 1, fig. 4 viser en utførelses-. f orm av en profilering på en skiglideflate, fig. 5 viser et snitt etter linjen V - V på fig. 4, fig. 6 viser tverrprofilen av en profilering som er fremstilt ved preging med et pregestempel ifølge fig. 4 og 5, og fig. 7 og 8 viser ytterligere utforminger av en skjærevalse for fremstillingsmetoden ifølge oppfinnelsen, fig. 10 viser en mønstring ifølge fig. 4 i for-enklet fremstilling, fig. 11 viser skjematisk et med innretningen ifølge oppfinnelsen forsynt anlegg for bearbeidelse av glideflaten på en ski, fig. 12 viser en andre utførelsesform av innretningen i sideriss, fig. 13 viser anordningen av kniven i innretningen ifølge fig. 12 sett ovenfra over en for-enklet mønstring ifølge fig. 10, og fig. 14 viser en modifi-sert utførelsesform av innretningen ifølge fig. 12 i sideriss.

På tegningene betegner 1 den enkelte profilerings-dannende fordypning, hvor formen på fordypningen og på selve profileringen avhenger av skjæreverktøyets form, vinkelav-standen mellom dettes enkelte kniver, matehastigheten av den under skjæreverktøyet fremførte overflate og overlappingsgra-den for de på hverandre følgende fordypningsrekker.

Skjæreverktøyets radius R er avstemt slik at det ved en ønsket snittbredde b oppnås en ønsket trinndybde t. Eksempelvis er det ved en bredde b på 2 0 mm og en ønsket dybde t på 0,3 mm nødvendig med en snittradius på 166,7 mm. Lengden 1 av fordypningen kan avstemmes med dybden t ved endring av skjærevinkelen i forhold til originalflaten. Med rett mantellinje for snittet oppnås eksempelvis en lengde 1 på 10 mm og en dybde t på 0,3 mm ved en skjærevinkel på 1,7°.

Dersom snittets mantellinje, som på fig. 3 danner den skrått stigende rampe 2 av fordypningen, utformes rettlinjet, fremkommer det som innskjæringskontur en hyperbel på fig. 1. Dersom skjæreverktøyet i fordypningens lengderetning slipes konvekst på passende måte, oppstår det en i lengderetningen konkav rampe 2 og innskjæringslinjen nærmer seg en sirkelbueform. Ved konkav slipning av skjæreverktøyet oppstår en altså konveks utforming av rampen 2 i dennes lengderetning, og man kan frembringe trekantede innskjæringsfigurer.

Den oppfinnelsesmessige profilering av flaten består i at ved forskyvning av skjæreverktøyposisjonene i fla-tens lengde- og tverretning med definerte skrittavstander D^

i tverretningen og D^ i lengderetningen og en forskyvning VR av to på hverandre følgende tverrekker med fortrinnsvis halve verdien av D^, blir de enkelte fordypninger brakt til til-skjæring på en slik måte i forhold til hverandre at det oppstår ekstremt stumpvinklede tilskjæringslinjer. Profileringen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til fig. 4.

Fig. 4 viser en profilering som oppnås med følgende

Det fremkommer T-formede tilskjæringslinjer, idet den opprinnelige flate fullstendig forsvinner og.profileringen dannes fullstendig av snittflatene til de enkelte fordypninger. Ved tilsvarende endring av fremgangsmåtedataene er det imidlertid også mulig å tilveiebringe en profilering ved hvilken også rester av den opprinnelige flate forblir synlige. Ved hjelp av profileringen ifølge oppfinnelsen oppstår det i tverretningen enkeltstående, sagtannliknende trinnramper som i tverrprofil stiger i en flat kurve til sin maksimalhøyde og likeledes på nytt faller av flatt. Fig. 5 viser tverrprofilen for profileringen ifølge fig. 4 i snitt V - V. Det fremgår tydelig at trinnene er adskilt fra hverandre ved hjelp av et flatt, sirkelbueformet trau. Tilskjæringslinjene mellom de enkelte trinnramper er flate, på en slik måte at det i disse ikke kan sette seg fast noen snø eller is. I motset-ning til skjæring av enkeltstående fordypninger blir det på denne måte tilveiebrakt trinn som rager opp fra grunnflaten.

Fig. 6 viser tverrprofilen for en profilering som er tilveiebrakt ved preging med et pregestempel ifølge fig. 4 og 5. Selv om profileringen her fremstiller negativet, blir trinnene adskilt fra hverandre ved hjelp av liknende flate fordypninger som tilskjæres ekstremt stumpvinklet. Til forskjell fra fig. 5 stiger trinnene her i en konveks kurve til sin maksimalhøyde.

Fig. 7 viser en profilering som ved ellers like data som på fig. 4 dannes ved hjelp av en svakt konveks mantellinje på skjæreverktøyet. Tilskjæringslinjen for et enkelttrau med den plane flate er her ingen hyperbel, men tilnærmet en sir-kelbue. Derved forløper ikke tilskjæringene parallelt med lengdeaksen, men mot hverandre, slik at det totalt fremkommer en kroneformet mønstring. Fig. 8 viser en profilering som ved ellers like data som på fig. 4 tilveiebringes ved hjelp av en svakt konkav mantellinje på skjæreverktøyet. Tilskjæringslinjen for en vinkelfordypning med den plane flate er derved ingen hyperbel, men tilnærmet trekantformet. Derved forløper tilskjæringslinjene ikke parallelt med lengdeaksen slik som på fig. 4, men i vinkel ut fra hverandre, slik at det fremkommer et mønster som har invers form i forhold til kronemønsteret på fig. 7.

Den tekniske forskjell mellom profileringene ifølge fig. 4, 7 og 8 fremkommer som et resultat av at lengden av de ved belastning i sporet inngripende trinnkanter er forskjel-lig, slik at kantene av to og to fortløpende tverrekker overlapper hverandre mer eller mindre sterkt. Profileringen ifølge fig. 7 viser den minste og ifølge fig. 8 den største overlapping. I sistnevnte tilfelle inntreffer en redusert glidefriks jon på grunn av den flate overgang til trinnkanten. På denne måte er det mulig å styre frasparkeffekten uteluk-kende ved hjelp av krumningen av skjæreverktøyets mantellinje. Profileringen fremstilles på den måte at det først ved overflatens inngangsende under rotasjon av skjæreverktøyet og en fremmatning av profileringsflaten på tvers av akselens rotasjonsakse, uttas en traurekke i fremmatningsretningen. Etter at det i profileringsflaten på tvers av dennes lengderetning er fremstilt en rekke sådanne trau, blir overflaten fremmatet i lengderetningen, dvs. loddrett på den fremstilte traurekke, med en lengde lik trauets lengde med fratrekk av lengden av den ønskede overlapping, hvoretter den neste traurekke fremstilles idet den er forskjøvet for eksempel halve traubredden i forhold til den foregående rekke. Dette forløp gjentas inntil at hele den flate som skal profileres, oppviser et av trauene eller fordypningene dannet mønster i hvilket trauene er skråttstilt i forhold til overflaten og fra denne faller gradvis skrått forover, dvs. i retning mot skispissen frem til en vegg 3 som er sirkelsegmentliknende utformet.

Skjæreverktøyet kan eksempelvis være utført i form av en kniv, en fres eller en borstang.

For etterfølgende forklaring av de enkelte utførel-sesformer av innretningen ifølge oppfinnelsen henvises til det forenklede bilde av mønstringen eller profileringen iføl-ge fig. 10, hvor stegene til de innbyrdes tilgrensende T-mønstre er utvidet så mye at de berører hverandre og dekker benene til de forangående T-mønstre. Ved denne mønstring er tverrekkene av fordypninger i én gruppe betegnet med I og den i forhold til denne forskjøvne gruppe er betegnet med II.

Innretningen ifølge fig. 9 består av en skjærevalse 10 med to sett kniver 11 av hvilke knivene i hvert sett er festet til valsens mantelomkrets ved siden av og noe bak hverandre i en vinkelsektor a hhv. idet de to sektorer ligger diametralt motsatt av hverandre. Sideavstanden mellom til-støtende kniver svarer til skrittavstanden mellom to rekker av i lengderetningen fluktende fordypninger, i det foreliggende tilfelle mellom to rekker I eller II, dvs. avstanden . Herved er knivene i den ene sektor forskjøvet i forhold til knivene i den andre, og graden av forskyvning er i det foreliggende tilfelle VR hhv. Dq/2. I arbeidsstillingen ligger valsen 10 med sin rotasjonsakse 30 i lengderetningen av den flate som skal bearbeides, i det foreliggende tilfelle parallelt med skikanten.

Virkemåten for skjærevalsen 10 kan klargjøres under henvisning til fig. 11. På et spennbord 12 blir for eksempel en langrennsski 13 fastspent ved innvirkning av en kraft Q i bindingsområdet og en respektiv kraft P ved endene. I spenn-bordet 12 er anordnet en åpning 14 i hvilken skiens 13 glideflate ligger avdekket for anvendelse av skjærevalsen 10 som bringes opp til glideflaten slik at det ene knivsett kan be-gynne sitt arbeid ved den ene sidekant av glideflaten. Dersom det" antas at knivsettet i sektoren a påbegynner rekken I fra venstre mot høyre, blir den første fordypning i tverrekken I skåret. Da det i sektoren a er til stede fem kniver, blir fem tverrekker skåret samtidig. Slik det fremgår av fig. 10, uttas bare halve fordypninger ved det første snitt i den langsgående rekke Ia. Ved videredreining av skjærevalsen 10 kommer knivene i sektoren 3 til innvirkning og skjærer den første langsrekke Ila av fordypninger som er forskjøvet i forhold til fordypningene i rekken Ia med lengden VD = D^/2.

For å skjære den andre rekke Ib må skjærevalsen 10 viderekop-les en takt av størrelsesorden lik forskyvningen Vn, hvoretter knivene i sektoren a skjærer fordypningene i langsrekken Ib. Dette hendelsesforløp gjentar seg inntil at skjærevalsen har bearbeidet hele bredden av overflaten, hvoretter skien sammen med spennanordningen ved innvirkning av en kraft C ved hæl-delen fremskyves i lengderetningen A en lengde som er lik lengden av det skårne mønstersett, og det neste mønstersett fremstilles på den beskrevne måte. Således blir mønstersett etter mønstersett skåret, inntil at hele den sone som skal profileres, eller hele skiglideflaten er forsynt med mønster.

Det er selvsagt også mulig å innspenne flere ski ved siden av hverandre og bearbeide disse etter hverandre, idet skjærevalsen i ett arbeidsforløp vandrer trinnvis over glideflatene til alle ski.

De i det etterfølgende beskrevne utførelsesformer av innretningen ifølge oppfinnelsen gjør fremmatningen av skjæreverktøyet på tvers av skiens glideflate unødvendig.

Innretningen ifølge fig. 12 og 13 omfatter pendlende opphengte slagkniver 15. som er anordnet i to innbyrdes forskjøvne rekker og hvis antall svarer til det antall fordypninger som skal fremstilles i hver rekke. For at knivene ikke skal hindre hverandre innbyrdes, er knivene anordnet i en langsgående avstand, slik at de forskjøvne kniver skjærer først den nærmest etterfølgende rekke av de forskjøvne fordypninger. I det foreliggende tilfelle i hvilket, slik fig. 10 viser-, den ene rekke av fordypninger oppviser to fulle og ved kantene en respektiv halv fordypning, og den i forhold til denne forskjøvne rekke oppviser tre fulle fordypninger, er det anordnet syv kniver, og hensiktsmessig fire i én rekke og tre i den andre, idet rekkene ligger i en innbyrdes avstand på 2D^, slik at knivene skjærer den ene rekke I av fordypninger i et tilstøtende rekkepar I, II med den forskjøvne rekke 11 i det etterfølgende rekkepar.

Etter hvert snitt blir skien eller gruppen av ski, dersom flere ved siden av hverandre anordnede ski bearbeides samtidig med et tilsvarende antall kniver, fremskjøvet ett skritt i skiens lengderetning, dvs. i retning av pilen A, i det foreliggende tilfelle et skritt med lengden .

Slagknivene 15 i hver rekke er ved hjelp av en fel-les bjelke 19 forbundet tilnærmet på midten av sin lengde, og de er ved de fra eggene 16 bortvendende ender ved hjelp av respektive skoelementer svingbart lagret om en akse 17, idet begge rekker er tilkoplet til en stempelstang 18 på et stempel 20 som beveges i en hydraulisk eller pneumatisk sylinder 21. For oversiktens skyld er bare knivene ved den ene rekke vist på fig. 12, mens de mellomliggende kniver i den forskjøvne knivrekke er antydet ved sine- akser 17.

Fig. 14 viser en liknende innretning som fig. 12 med den forskjell at slagknivenes 15 skjærebevegelse avledes fra en sjablon 22 som mot kraften fra returfjærer 23 trykker knivene 15 mot overflaten 24 av en ski 25 som skal profileres. Knivene føres i et hus 27 i hvilket den til hver kniv tilord-nede returfjær 23 understøttes mot et sete 28 i huset og en flens 29 på kniven 15. På liknende måte som innretningen ifølge fig. 12 blir huset 27 med knivene 15 drevet ved hjelp av en hydraulisk eller pneumatisk sylinder 21, men imidlertid ikke med henblikk på en svingebevegelse, men en frem- og tilbakegående bevegelse av knivene 15, idet det samtidig avledes en oppadgående og nedadgående bevegelse av knivene i avhengighet av sjablonen 22.

Det er i det foregående snakket om skjæring av pro-filer i en skis glide- eller løpeflate. Det er imidlertid også mulig å skjære ut negativprofiler i en pregeplate ved hvilken profileringene innpreges i den overflate som skal forsynes med mønster.

Videre kan tallrike andre trau- eller fordypnings-kombinasjoner fremstilles innenfor oppfinnelsens ramme. Således kan det eksempelvis fremstilles mønstre ved hvilke fordypningene i hver rekke er anordnet i avstand fra hverandre og rekkene av sådanne mønstre overlapper hverandre i forskjø-vet anordning, slik at hver fordypning dekker et mellomrom

mellom to innbyrdes tilgrensende fordypninger i den foregåen-

de rekke.

Videre er et mønster mulig ved hvilket fordypningene er anordnet i avstand fra hverandre, men imidlertid ikke er innbyrdes forskjøvet rekkevis, og hvor mellomrommene mellom fordypningene er dekket av en liten fordypning som forbinder de tilstøtende fordypninger i den etterfølgende rekke.

Endelig er det også mulig å anordne to og to rekker av kongruente fordypninger, hvorved dobbeltrekker anordnes forskjøvet i forhold til hverandre i hvilke avstanden mellom to fordypningsender kan være lik halve fordypningsbredden.

Claims (8)

1. Ski med en løpeflate som for oppnåelse av en glidefrasparkeffekt i det minste i delområder er forsynt med et antall sagtannliknende trinnramper, idet trinnkantene er anordnet rettlinjet og i hovedsaken vinkelrett på skiens lengdeakse, idet flere trinnramper med en midlere avstand er anordnet i en rekke over skiens bredde, og to i lengderetningen i avstand på hverandre følgende tverrekker i tverretningen fortrinnsvis er forskjøvet halve den midlere avstand i forhold til hverandre, karakterisert ved at trinnrampene er utformet som fordypninger (1) med flatt stigende kantområder, idet fordypningene med sin fordypede ende er beliggende mellom respektive, tilgrensende fordypninger (1) i de etter-følgende fordypningsrekker.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av en ski ifølge krav 1, ved hvilken et skjæreverktøy for bearbeidelse av skiens løpeflate forskyves med definerte skrittavstander i løpeflatens tverretning og lengderetning, karakterisert ved at det ut av løpeflaten som skal profileres, i en forskyvning av på hverandre følgende tverrekker med en brøkdel av skrittavstanden i tverretningen tas ut separate, i lengdesnitt sagtannformede fordypninger, idet, ved uttagning av en tverrekke av fordypninger, den flate ende av den tilgrensende tverrekke i det minste delvis overskrides.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det ved to på hverandre følgende tverrekker velges en forskyvning som er lik halve skrittavstanden i tverre tningen.

4. Innretning for fremstilling av en ski' ifølge krav 1, omfattende et for bearbeidelse av skiens løpeflate anordnet skjæreverktøy som er innrettet til å forskyves med definerte skrittavstander i løpeflatens tverretning og lengderetning, karakterisert ved at skjæreverktøyet omfatter minst to sett bevegbare kniver (11; 15), hvilke sett er innbyrdes forskjøvet i forhold til de fordypninger (1) som skal fremstilles i tverretningen.

5. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at knivsettene er anordnet i en vinkelavstand fra hverandre på en skjærevalse (10), idet knivene (11) i hvert sett også er innbyrdes vinkelforskjøvet og etter hverandre skjærer et sett fordypninger som er anordnet i overflatens lengderetning .

6. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at knivene (15) er pendlende opphengt og gruppert i sett i et antall som svarer til det antall fordypninger (1) som skal fremstilles i rekkene, idet de på hverandre følgende, innbyrdes forskjøvne knivsett i lengderetningen er fjernet fra hverandre minst to skrittavstander for fordypningsrekkene.

7. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at knivsettene er anordnet i to innbyrdes diametralt mot-stående soner idet knivene (11) i hvert sett fortløpen-de ligger i innbyrdes vinkelavstander og er fjernet fra hverandre en avstand som er lik skrittlengden (DL) for fordypningsrekkene.

8. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at knivene (15) er gruppert i sett i et antall som fortrinnsvis svarer til antall fordypninger (1) som skal fremstilles i rekkene, og er høyderegulerbart ført i et hus (27) og under belastningen av returfjærer (23) trykkes mot en sjablon (22) som regulerer knivenes (15) høydeinnstilling.