NO147296B - Opphengningsenhet for jernbanevogn. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av et utvekslerlegeme samt legeme utført ifølge oppfinnelsen.

Nærværende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av et vekslerlegeme, for fuktighet og/eller varme, som er sammensatt av ikke metallisk og uorganisk materiale, som direkte eller eventuelt indirekte via avstandsholdere støter mot hverandre på innbyrdes forskjellige steder og danner mellom disse åpne, gjennomgående kanaler. Sjiktene er vanligvis, i det minste hvert annet, korrugert, idet støttestedene utgjøres av korrugeringenes åsrygger. Sjiktene kan ifølge et viktig til-passingsområde for oppfinnelsen utgjøres av folier av fibrøst materiale, slik som til-fellet er med asbest. Et vesentlig tilpas-singsområde for oppfinnelsen er overføring av fuktighet og/eller varme mellom to luft-strømmer. Vekslerlegemet kan herved være utført som en rotor, som beveger seg i en sluttet krets mellom to passasjer, som gjennomstrømmes av begge luftstrømmer.

Et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et vekslerlegeme, i hvilket sjiktene har en høy holdfasthet, særlig i våt tilstand, hvilket senere er aktuelt når vekslerlegemet i bruk kommer i kontakt med væske, som vann. Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et vekslerlegeme med hygroskopiske egenskaper og høy tørkeevne. Begge disse formål kan tilveiebringes vekslerlegemet hver for seg eller i kombinasjon.

Det er kjent å øke væskefastheten ved

å behandle folier av fibrøst materiale med emner som sammen tilveiebringer en uopp-

løselig felling på foliene resp. fibrene av kalciumsilikat. På den annen side anvendes i fuktighetsvekslere hygroskopiske vann-oppløselige salter, fremfor alt litiumforbin-delser. Det har også vært foreslått å an-bringe kiselgel i finfordelt fast form på et vekslerlegemes sjikt.

Ifølge oppfinnelsen gåes det nå slik frem at sjiktene impregneres med en blan-ding, i væskeform av slik type at den danner et gel, som senere går over i en fast substans på sjiktene. Blandingen er av den type som inneholder kisel, slik at utfellin-gen utgjøres av en kiseldioxydsubstans. Hvis sjiktene er av fibrøst materiale, som asbest, som i seg selv har dårlig væske-fasthet, blir denne fullt tilfredsstillende ved impregneringen ifølge oppfinnelsen. Takket være at den faste substans utfelles fra en væske som står i kontakt med fibrene til et gel, blir den fordelt på de fine fibrene i molekylarform og danner derved en homogen armering av den bærende fiber.

Kiseldioxydfellingen på sjiktene er hy-groskopisk opp til en viss varmebehandling, dvs. den får da lignende egenskaper som kiselgel, og kan således til og med alene utgjøre den hygroskopiske bestanddel i et vekslerlegeme for fuktighet eller varme og fuktighet. Ved det særdeles tynne og jevne belegg på fibrene, hvilket også er porøst, slik at det oppnås en meget stor grense-overflate mellom den fuktighetsaktive, faste substans og luften, blir tørkeeffekten i vekslerlegemet høy regnet pr. volum resp. spesifikk vekt. I samme grad som varmebe-handlingen skjer ved øket temperatur, blir kiseldioxydsubstansen mer stabil i sin faste form. Mens en varmebehandling ved lavere temperatur, som 200°C eller under gir kiseldioxyden en reversibel funksjon, slik at den altså i en viss utstrekning kan tilbake-føres til gelform, blir den ved høyere temperatur, som opp til 600—700° stadig mer fri for vann og samtidig stabil i sin kom-posisjon. Det viser seg overraskende nok at et kiseldioxydbelegg som er oppnådd ved en varmebehandling selv over 200°, gir et vekslerlegeme evne til å tørke luft til lavere gjenblivende absolutt og relativt fuk-tighetsinnhold enn hittil har vært mulig ved anvendelse av de beste hygroskopiske salter, som litiumklorid. Denne verdifulle effekt, som særlig ved visse slag av luft-kondisjonering er av avgjørende betydning, tør i det minste tildels bero på at kiseldioxydfellingen skaper gunstigere betingel-ser for saltkrystallenes innleiring i veksler-legemets sjikt resp. disses fibre.

Vekslerlegemet, som kan ha form av en rotor, er fortrinnsvis sammensatt av av-vekslende plane og foldede blad eller folier med noen tiendedels millimeters tykkelse. Avstanden mellom de plane folier er fortrinnsvis ca. 1—2 mm, og helst mindre enn 3 mm. Dette innebærer at middelavstanden mellom sjiktene, dvs. bladpakkens tykkelse dividert med antall sjikt, blir den halve av disse verdier og således helst mindre enn 1,5 mm. Eksempel på en lignende rotor fremgår av patent nr. 92 617.

Foliene kan ha annen form, som hon-ningkakeform. De er ifølge en viktig utfø-relsesform utført av asbest eller annet ikke metallisk, fibrøst eller trådformet materiale.

Sammenbindingen av foliene eller bla-dene ved støttepunktene kan foretas ifølge vedtatte metoder og bindemiddel helst av uorganisk type, slik som vannglass. Sammenbindingen kan også, i det minste par-tialt, tilveiebringes ved hjelp av gelet. Hvis legemet er bygget opp av såkalt enkelwell, som vikles i sjikt på hverandre, kan den glatte og den korrugerte bane limes sammen med vannglass eller lignende i enkel-wellmaskinen. De enkelte lag av den sam-mensatte enkelwellen kan siden limes til hverandre ved behandlingen ifølge oppfinnelsen.

Sjiktene kan eventuelt utgjøres av en bærer av keramisk, eventuelt porøst materiale, som oppvarmes til sintertemperatur, slik at det oppnås en fast, sammenhengen-de struktur.

Ifølge oppfinnelsen, her kalt syremetoden, dyppes først sjiktene, som asbest-sjiktene, i vannglass og deretter i en syre som saltsyre eller svovelsyre, hvorved opp-står et gel som et kjemisk reaksjonsprodukt. Rester av syren og øvrige oppløselige reaksjonsprodukter fjernes ved skyling med vann, når gelbelegget på sjiktene tillater dette. Gelet kan utsettes for en partial inntørking før denne utskylling. Den grad-vise inntørking av gelet fortsetter på samme måte som ovenfor beskrevet.

Den armering resp. forsterking, som den fibrøse bærer har, henger sammen med utfellingens klebningsevne til fibrene, hvilken blir bedre jo høyere mengde kisel som inneholdes i utgangsproduktene. Forholdet mellom kisel- og alkalidelene i vannglasset, særlig ved syremetoden, bør derfor være stort, som minst 3:1. Dette innebærer ikke at konsentrasjonen av begge emner nød-vendigvis behøver å være høy, men man kan anvende temmelig utspedd vannglass. Syrekonsentrasjonen bør være så høy at kiseldioxyden ikke inntar kolloidal form i stedenfor å fremtre som gel.

Som fremgår av ovenstående står den utfelte kiseldioxyds oppløselighet i vann i forhold til den grad av reversibilitet i vann-opptagingen som kiselgelet har gitt. En inntørking av gelet ved relativt lave temperaturer øker vannoppløseligheten. En inntørking ved relativt høye temperaturer reduserer vannoppløseligheten og også holdfastheten eller klebningsevnen. Dette innebærer at den utfelte kiseldioxyd blir sprø etter behandling ved høye temperaturer, særlig når alt vannet er blitt drevet av. I den grad den mekaniske holdfasthet for de enkelte sjikt spiller noen rolle, må man altså avveie den øvre grense ved vannbe-handlingen slik at holdfasthetkravet til-godesees.

Vanligvis anvendes natronvannglass selv om kaliumvannglass er tenkelig. Kaliumvannglass gir sammen med svovelsyre som reaksjonsprodukt kaliumsulfat, som til forskjell fra natriumsulfat ikke inneholder noe krystall vann. I den grad man vil unngå formforandring i vekslerlegemet forårsaket av avdrivning av krystallvann hos eventuelt ikke bortskylte reaksjonsprodukter, kan anvendelsen av kaliumvannglass være til fordel.

Slik som fremgår av patent nr. 104 308 inneholder asbestfolier som oftest ikke bare tråder av asbest, men også et sam-menbindingsmiddel for fibrene som er av organisk natur, f. eks. stivelse. Det kan også ved tilpassing av oppfinnelsen være ønske-lig å fjerne disse organiske emner for å eli-minere brannfaren. Ifølge patentet iverk-settes en oksydasjon eller forgassing av de

organiske bindemidler, idet det bør påpas-ses at temperaturen i asbestfibrene ikke

høynes så meget at de avgir sitt krystallvann og dermed taper sin styrke. Ifølge

oppfinnelsen lar en slik behandling seg

gjennomføre uten vanskelighet og samtidig

kan stabiliseringen av kiseldioxydutfellin-gen på fibrene finne sted ved en maksi-mumstemperatur som ligger under den kri-tiske temperatur for asbestfibrene.

I visse tilfelle kan elementene ha form

av sjikt som bygges opp av fine korn av

f. eks. kaolin. Kornene kan helt eller delvis

bindes sammen, da gelet ifølge oppfinnelsen danner sin faste rest.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av

et utvekslerlegeme for fuktighet og/eller varme, hvilket er satt sammen av tynne sjikt av ikke metallisk, uorganisk mate- riale, fortrinnsvis asbest, som hviler mot hverandre på innbyrdes adskilte steder og samtidig danner gjennomgående passasjer, karakterisert ved at sjiktene impregneres med vannglass i væskeform og en syre, som tilsammen danner en gel, som tilveiebringer et fast belegg av kiseldioxyd, som gir sjiktene forbedret holdfasthet også i våt tilstand.

2. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at gelen inndampes til en temperatur, ved hvilken den dannete kiseldioxyd ennu er hygro-skopisk.

3. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at gelen inndampes til en temperatur, ved hvilken den dannete kiseldioxyd går over i stabil form som er inaktiv mot luftfuktigheten.

4. Utvekslerlegeme fremstillet ifølge fremgangsmåten efter tre av de foregående påstander.