NO147254B - Fremgangsmaate til fremstilling av drivspeilprosjektil og drivspeilprosjektil fremstilt ifoelge fremgangsmaaten - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til frem-

stilling av et drivspeilprosjektil, særlig et pilprosjektil,

med et prosjektillegeme, et drivspeil av en metallegering,

som har flere segmenter som omslutter prosjektillegemet og er avgrenset fra hverandre ved hjelp av spalter, samt med en på-

støpt plastmantel.

Drivspeilprosjektiler, også kalt underkaliberpro-

sjektiler, benyttes for panserbrytende våpen med ekstrem høy munningshastighet.

Ved et kjent prosjektil av denne art og som er

vist i sveitsisk patent nr. 512.719, er det rundt en prosjektilkjerne anordnet segmentene til et drivspeil, hvilke radialt holdes sammen ved hjelp av et føringsbånd og et tetningsbånd.

For overføring av kreftene i aksial retning er et medtager-

ledd anordnet mellom drivspeil og prosjektilkjerne. Dette medtagerledd består eksempelvis av en ring som er sammensatt av flere ledd og som griper inn både i et spor i prosjektil-

kjernen og også i et spor i drivspeilet.

Ved et slikt prosjektil er de forberedende arbeider

for sprøytestøping av en plasthylse tidskrevende og derfor til hinder for en rasjonell og økonomisk fremstilling av prosjek-

tilet. Således skal segmentene til drivspeilet, prosjektil-

kjernen og medtagerleddene festes sammen, og med en særlig anordning som holder disse deler sammen legges inn i en sprøy-

teform. Det er derfor mulig at enkelte deler uteglemmes under sammensettingen av drivspeil, prosjektilkjerne og medtagerledd,

særlig fordi fuger mellom segmentene til drivspeilet, når det gjelder dette kjente prosjektil, er tettet mot gjennomstrøm-

ning av drivladningsgasser ved hjelp av lister som er lagt inn i spor som er rettet på tvers av prosjektilaksen og skåret inn i segmentene.

Ved et annet prosjektil av denne art, og som er vist

i sveitsisk patent nr. 536.481, rager prosjektillegemet med

sin bakre del inn i en hylseformet ansats til drivspeilet.

I prosjektillegemets bakre del er det .utformet omkretsspor. For å feste drivspeilet til prosjektillegemet griper kammer inn i prosjektillegemets omkretsspor. Disse kammer frembrin-ges ved hjelp av stempler som radialt treffer på den' hylse-formede ansats til drivspeilet og som trykker drivspeilma-terialet på flere steder inn i omkretssporene.

Ved et slikt prosjektil er det for fastgjøring av prosjektillegemet til drivspeilet nødvendig med et særskilt arbeidstrinn. Tilsvarende er det også nødvendig med en anordning for å'frembringe kammene av materialet i ansatsen til drivspeilet. Fordi disse kammer imidlertid kun på noen steder langs omkretsen til prosjektillegemet griper inn i dette, bidrar den største del av omfangssporene ikke noe til overføring av kreftene mellom drivspeil og prosjektillegeme. Det av tungmetall fremstilte prosjektillegeme er ved disse gjennomgående spor gjort unødig lettere, noe som nedsetter prosjektilets effekt.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er å tilveiebringe en enkel fremgangsmåte for fremstilling av et drivspeilprosjektil som er egnet for massefabrikasjon.

Denne oppgave blir løst ved en fremgangsmåte og

et drivspeilprosjektil som er kjennetegnet ved det som frem-går av kravene.

<y>tterligere oppnås dessuten følgende fordeler: Derved at drivforbindelsen mellom drivspeilet og prosjektillegemet fremstilles under støping av drivspeilet, nedsettes kravene til nøyaktigheten til de områder av prosjektillegemet og drivspeilet som danner drivforbindelsen sterkt uten at det derfor kan oppstå aksial bevegelse. Særlig ved et pilprosjektil tillater dette å anordne det sted på prosjektilkjernen på hvilket den skal være drivforbundet med drivspeilet langt fremme.

Drivspeilet og prosjektillegemet danner etter sprøy-ingen et eneste stykke som kan legges inn i plastsprøyte-

stopeformen.

Volumforandringene som etter stopingen oppstår på drivspeilet under dets kjoling forårsaker at dette i kald til-stand fast omslutter prosjektillegemet. Ved pilprosjektiler som avfyres fra rotasjonslop utvirker dette seg som ytterligere en fordel for såvidt som ikke lenger noen radial bevegelse er mulig mellom prosjektillegemet hhv. prosjektilkjernen og drivspeilet, og dermed minskes faren for at det opptrer ubalanse. Dette betyr at prosjektilkjernens belastning med krefter som virker på siden av bevegelsesretningen er mindre. Dette tillater igjen at prosjektilkjernen kan ut-formes tynnere, noe som viser seg ved storre effektivitet av prosjektilet.

Ytterligere en fordel består i at uttagninger

eller inndreininger som skal anordnes for fastgjoring av drivspeilet til prosjektillegemet, ikke utstrekker seg over prosjektillegemets hele omkrets. Disse uttagninger er kun nbdvendige i den grad som de har sitt motstykke i drivspeilet sammen med hvilket de kan danne en formsluttende, klarings-fri forbindelse. Derved unngås unodige uttagninger som minkser prosjektillegemets vekt. Dette bidrar igjen til storre effektivitet av prosjektilet.

I stedet for gjennomgående spor som festesteder

for drivspeilet kan det eksempelvis freses inn i prosjektillegemet urunde profiler (også kalt polygonprofiler). I for-hold til prosjektilkjerner med vanlige uttagninger settes det kritiske omdreiningstall opp ved prosjektilkjerner som er behandlet på denne måte, hvilket er en fordel ved pilprosjektiler som avfyres fra rotasjonslbp.

Oppfinnelsen skal i det folgende nærmere forklares ved hjelp av et utfb'relseseksempel som er fremstilt på teg-ningene, som viser: Fig. 1 et lengdesnitt gjennom et pilprosjektil ifolge linjen I-l i fig. 2;

fig. 2 et tverrsnitt gjennom det samme prosjektil ifolge linjen II-II i fig. 1;

fig. 3 et lengdesnitt, vist forenklet, gjennom en stopeform for et drivspeil;

fig... A .et .lengdesnitt, -vist forenklet gjennom en:. \ stopeform-for en plasthylse..... ;.' r

Ifolge fig. 1 er et drivspeil eller pilprosjektil

som er fremstilt etter fremgangsmåten i henhold til opp-

finnelsen oppbygget på fblgende måte:

En prosjektilkjerne eller et prosjektillegeme 1

er omgitt av et drivspeil 2 og en plasthylse 3» Fremme bærer plasthylsen 3 en kappe 7. Bakover rager prosjektilet inn i en patronhylsé 4. Som fig. 2 viser er drivspeilet 2

delt opp i flere segmenter 2a. Disse forbindes innbyrdes ved begge ender via holdeorganer som er utformet som ringer 5 (fig. l). Prosjektilkjernen 1 har som holdeorganer eksem-

pelvis uttagninger 6 i hvilke drivspeilet 2 griper inn via som kammer 6a utformede holdeorganer på drivspeilet, for overforing av de mellom drivspeilet 2 og prosjektilkjernen 1 opptredende krefter. Fig. 2 viser at drivspeilet 2 er omgitt av hylsen 3 som i sin omkrets har tallrike uttagninger 8 som skal bidra til vektreduksjonen. Disse uttagninger 8 er for-

delt slik at det dannes minst et til antallet segmenter 2a i drivspeilet 2 svarende antall bruddsteder 10.

• Fremstillingsfremgangsmåten ifolge oppfinnelsen om-fatter i det vesentlige folgende trinn: Forst fremstilles på i og for seg kjent måte en

prosjektilkjerne 1.

Et andre trinn gjelder fremstillingen av driv-

speilet 2. Til behoves ifolge fig. 3 en flerdelt stopeform 11. Denne er utformet slik at den som kjerne kan oppta prosjektilkjernen 1. Den består av et antall segmenter svarende til antallet segmenter 2a i drivspeilet 2. Hvert av disse segmenter i støpeformen 11 er på' i og for seg kjent måte for-

synt med en skyver 17. Disse skyvere 17 skyves ved lukket stopeform 11 radialt mot prosjektilkjernen 1, hvorved spaltene 9 oppstår, under stopingen (fig. 2). Det må under innleggingen

av prosjektilkjernen 1 i stopeformen 11 påses at ikke noen av uttagningene 6 kommer til å ligge under berøringsflaten for skyvérne 17. For stoping av drivspeilet 2 sproytes flytende me.tallegering via en åpning 12 (fig. 3) inn i et hulrom.1'3. Derved stopes også uttagningene 6 og ringene 5.

Etter kjøling kan drivspeilet 2 med prosjektilkjernen 1 tas ut av støpeformen 11 som ett stykke.

I ytterligere et trinn fremstilles plasthylsen 3.. Til dette kan enheten bestående av prosjektilkjernen 1 og drivspeilet 2 igjen som kjerne legges inn i en andre støpe-form 14 (fig. 4). Denne består likeledes av et til antall segmenter 2a i drivspeilet 2 svarende antall segmenter, hvilke likeledes på kjent måte har skyvere 18 for dannelse av minst en del av uttagningene 8. Ytterligere skyvere 19 er anordnet aksialt innskyvbare ved hvert segment i støpeformen 14. En åpning 15 forbinder et hulrom 16 som skal støpes, eksempelvis med et sprøytestøpningsapparat. Under støpingen tettes spaltene 9 mellom de enkelte segmenter 2a i drivspeilet 2 ved hjelp av plasthylsen 3. Etter den påfølgende avkjøling av hylsen 3 uttas fra støpeformen 14 igjen en enhet, bestående av prosjektilkjernen 1, drivspeilet 2 og plasthylsen 3. Ringene 5 kan nu deles opp eller dreies av for å sikre en bedre løsgjøring av drivpseilsegmentene 2a under uttreden fra løpet, og kappen 7 og styrevinger kan mon-teres i tilslutning.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et drivspeilprosjektil, særlig et pilprosjektil, med et prosjektillegeme (1), et drivspeil (2) av en metallegering, som har flere segmenter (2a) som omslutter prosjektillegemet (1) og er avgrenset fra hverandre ved hjelp av spalter (9), samt med en påstøpt plastmantel (3),karakterisert ved at drivspeilet (2) støpes i en første støpeform (11) direkte på prosjektillegemet (1), at det derved fremstilles holdemidler (5, 6a) og at det i en andre støpeform (14) påstøpes plastmantelen (3) på i og for seg kjent måte på prosjektillegemet (1) og drivspeilet (2) .

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det i den første støpeform (11) fremstilles ringer (5) samt kammer (6a) som holdemidler.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at ringene (5) løsgjøres etter påstøpingen av plastmantelen (3).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at spaltene (9) fylles ved påstøping av plastmantelen (3) .

5. Drivspeilprosjektil fremstilt etter fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at det på prosjektillegemet (1) er anordnet utsparinger (6) og på drivspeilet (2) er anordnet formsluttende og klaringsfritt inn-gripende kammer (6a).