NO147043B - Pilotstyrt ventil. - Google Patents

Abstract

Pilotstyrt ventil.

Description

Desinfeksj onsmiddel.

Denne oppfinnelse vedrører desinfeksjonsmidler med omfattende og langvarig virkning som på grunn av sine bekvemme og mangesidige anvendelsesmuligheter eg-ner seg til generell desinfeksjon av sykehus eller legekontorer og behandlingsrom, og dessuten til skoler, barnehager, transport-midler og i det hele tatt steder som tra-fikkeres av publikum. Et særlig anvendel-sesområde er dessuten bekjempelse av smitteoverføring av fotsopp (hudsopp) for eksempel i badeanstalter.

Man har under den utstrakte anvendelse av moderne antibiotiske midler lagt merke til at det i sykeanstalter eller på legekontorer, hvor det ofte arbeides med slike preparater, etterhvert samler seg re-sistente bakteriestammer. Disse byr på en generell inf eksj onsf are, noe som ofte fører til ny smitte av pasienter som nettopp er blitt helbredet fra en armen sykdom, en foreteelse som man kjenner under navnet «hospitalisme».

Bekjempelsen av disse inf eksj onskilder som opptrer nettopp i sykehus og på legekontorer og sykebehandlingssteder, er van-skelig. Det dreier seg nemlig om særlig motstandsdyktige bakteriestammer, som holder seg virulente, til tross for den ekstra renslighet som forekommer på slike steder. Dessuten må de forebyggende forholdsregler være meget omfattende, for at ikke et tilstrekkelig gunstig resultat skal utebli. Slike forholdsregler må ikke inn-skrenke seg bare til selve innredningen eller apparater som har vært benyttet, men må også utstrekkes til gulver, vegger og tak i rommene, møbler, klærne til både personale og de syke, samt tepper, sengetøy, kjøkken-utstyr og liknende, det vil si at man må trekke alle omgivelser inn i bildet. Men hittil har man ikke i ønsket utstrekning hatt til disposisjon egnete preparater, hvori sterkt kimdrepende virkning er kombinert med langvarig veksthemmende virkning.

Riktignok fremtrer det i lys av det store antall kjente kjemiske stoffer med desinfiserende virkning som uten videre mulig å velge ut egnete midler for en del av oppgaven, for eksempel for impregnering av gulvene eller for en behandling av tøyet. Av praktiske årsaker er det imidlertid meget mer fordelaktig med desinfeksjonsmidler som kan brukes samtidig for alle eller ihvertfall de viktigste av de oppgaver som henger sammen med bekjempelsen av hospitalismen. Herunder er det ved siden av en god og varig baktericid virkning meget viktig at de anvendte stoffer tåler å brin-ges sammen med de forskjelligartete ma-terialer som skal behandles, og på deres evne til å hefte ved disses overflater, egenskaper som i og for seg gode og brukbare baktericider ofte ikke har i tilstrekkelig grad. Noe liknende gjelder for bekjempelsen av den. sterkt utbredte smittefare når det gjelder fotsopp (hudsopp) i vaskerom og badeanstalter.

Av disse årsaker har man hittil ikke anvendt og funnet brukbare så altfor mange preparater til å fjerne de nevnte in-feksjonsmuligheter. Ifølge beretninger i Journal of the American Medical Associa-tion, Vol. 169, sider 1549—1556 (1959) har man med et visst hell anvendt preparater som inneholder tinnorganiske forbindelser som en av de aktive komponenter, til å be-kjempe hospitalismen.

Slike preparater med tinnorganiske forbindelser har imidlertid fremdeles noen mangler, som særlig er betinget av at de tinnorganiske stoffer ikke løser seg i vann. Man må enten anvende dem i organiske oppløsningsmidler, noe som i mange tilfelle er ugunstig på grunn av disses flyk-tighet, brennbarhet eller endog giftighet, eller man må bruke vandige dispersjoner. Nettopp de tinnorganiske stoffer som er mest aktive som baktericider, nemlig hvori tre organiske grupper er bundet over carbonatomer til et fireverdig tinnatom, hvis fjerde valens er besatt av en organisk eller anorganisk gruppe som ikke er bundet over carbon, er imidlertid oksydasjonsømfindt-lige i findispergert form, og går over i tinn-oksyder som virker mindre godt, hvorved langtidsvirkningen påvirkes eller endog går tapt. Det er funnet at preparater som inneholder tinnorganiske forbindelser sammen med formaldehyd og/eller formaldehydderivater, har overraskende fordeler. Mest gunstig viste seg kombinasjonen av tinnorganiske forbindelser med formaldehyd og heksametylentetramin, og da ikke bare i bakteriologisk henseende — ved hjelp av formaldehyd blir faren for en resistens-dannelse, som selv ved tinnorganiske forbindelser ikke er helt utelukket, med sik-kerhet fjernet, og dessuten er dets aktivi-tet mot virus av stor fordel •— men også med hensyn på anvendelsesteknikken. Vandige dispersjoner av tinnorganiske forbindelser må stabiliseres på vanlig måte med tensider, for å kunne holde seg i lengre tid. Denne stabilisering bevirker imidlertid ofte at det ved behandling av tekstiler, sengetøy eller andre gjenstander av fibermateriale, treverk og liknende er utilstrekkelig med <p>n enkel neddykking eller påsprøyting, fordi de aktive stoffer atter drypper av sammen med overskuddet av vann. Eller også er det fare for at det foregår en giendis-pergering ved senere fukting, og at de1 bak-tericide stoffer atter vaskes av. Dette er fremfor alt høyst uønsket for behandling av gulver, da det jo ikke kommer så meget nn på å holde vaskevannet kimfritt som å onnnå en viss permanentimpregnering av gulvene også ved gjentatt rengjøring.

Det var ikke å vente at kombinasjonen ifølge oppfinnelsen av tinnorganiske bak-tericide stoffer med formaldehyd og/eller formaldehydderivater, hvor det opprinnelig bare ble tatt sikte på å øke aktiviteten for de oksydasjonsømfindtlige organometall-forbindelser ved samtidig å anvende desinfeksjonsmidler med reduserende egenskaper, også ville føre til en betraktelig for-bedring av de tinnorganiske forbindelsers vedhefting til de mest forskjelligartete underlag, og særlig til fibermaterialer, ull, treverk, papir, tekstiler, vegger, bandasjer o.s.v.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et desinfeksjonsmiddel, omfattende en blanding av to typer hver for seg kjente stoffer, og desinfeksjonsmidlet er kjenne-tegnet ved at de aktive stoffer er minst en tinnorganisk forbindelse av den generelle formel SnR^R^R,, hvor R, til R4 betegner like eller forskjellige organiske rester som er bundet til tinnet over carbonatomer, og som opp til maksimum 3 kan være erstattet av organiske eller anorganiske grupper som ikke er bundet over carbonatomer, og formaldehyd og/eller formaldehydderivater, særlig heksametylentetramin, og eventuelt dessuten svoveldioksyd og/eller sulfitter. Oppfinnelsen er ikke begrenset til be-stemte anvendelsesf ormer for desinfeksjonsmidler, selvom den har vist seg som særlig nyttig for dispersjoner og oppløs-ninger.

Antallet av de tinnorganiske forbindelser som kommer i betraktning, er stort, idet omfangsrike undersøkelser har vist at det kan fremstilles nesten vilkårlig mange stoffer med mer eller mindre sterkt utpre-gete biocide virkninger, når man varierer substituentene i forbindelser av den generelle type R,, R,, R:i, R,,Sn, hvor R, til R,

betegner like eller forskjellige organiske

rester som er bundet til tinnet over carbonatomer, for eksempel alkyl-, aryl-, aralkyl-rester, som eventuelt er substituert med ha-logen, hydroksyl, amin eller andre grupper, og som i et molekyl kan være erstattet med opp til maksimalt tre organiske eller anorganiske rester som ikke er bundet over carbon, for eksempel -OH, -O-aryl, -O-alkyl, -N-alkyl, -N-aryl, -N-heterocyklen, -S-alkyl, -S-aryl, -S02-alkyl, -S02-aryl, -NH-SO;,-alkyl, -NHSO,-aryl, carbonsyrerester, klorid, nitrat, fosfat. (Sml. Ingham et al., Chem. Reviews 60, 459—539 (1960), særlig s. 522). Utskiftingen av en tinnorganisk forbindelse med en annen med liknende virkning er følgelig mulig innenfor ram-men av oppfinnelsen. Eksempler på tinnorganiske forbindelser er tri-n-butyltinn-benzoat, -salicylat, dibutyltinnsuccinat, tri-etyltinnlaurat, bis-(trietyltinn)-sulfid, ok-tyltinntriheksoat, tribenzylfenyltinn, tri-etyltinnfenoksyd, triisopropyltinnpenta-

klorfenolat, osv. På grunn av dets gode egenskaper i forbindelse med formaldehyd og heksmetylentetramin inntar tri-n-butyl-tinnbenzoat en særstilling innenfor ram-men av oppfinnelsen.

De mengdeforhold som de tinnorganiske stoffer (a), formaldehyd (b) og formaldehydderivater (c) skal komme til anvendelse i ifølge oppfinnelsen, ligger i om-rådet 1 mol a til 30—40 mol b til 10—16 mol c, men disse grenser behøver ikke å opprettholdes strengt. Det kan i det ene eller annet tilfelle også være nyttig å velge andre blandingsforhold. Et foretrukket forhold er 1 mol a til 37—38 mol b til 14—15 mol c. Konsentrasjonen av tinnorganisk stoff skal i bruksferdige oppløsninger eller dispersjoner være på 0,002—0,02 mol i 5— 10 liter.

De beskrevne kombinasjoner kan anvendes på forskjellige måter til desinfise-ring, for eksempel ved påsprøyting, dykke-impregnering og skuredesinfeksjon. Utover dette er de også for øvrig meget godt brukbare som fungicider eller innsekticider, for eksempel til beskyttelse av organisk mate-riale, særlig treverk, mot råte eller skade-dyrangrep. Når det ved anvendelsen skal arbeides med oppløsningsmidler, kommer vanlige organiske oppløsningsmidler i betraktning, for eksempel alkoholer, estere, ketoner, som eventuelt også kan være blandet med vann. Anvendelse av isopropanol i ren tilstand eller i blanding er gunstig. Oppløsningene kan lett sprøytes ved hjelp av trykkluft eller et av de kjente drivmidler som er vanlige i aerosolteknik-ken. Vil man påføre desinfeksjonsmidler på denne måte på vegger eller gjenstander, må det passes på og tas hensyn til at det ved for fin fordeling hyppig dannes stabile aerosoler, som følgelig bare for en viss del bringer det aktive stoff dit hvor dets nærvær er ønsket. I mange tilfelle vil det være mere praktisk å fremstille dispersj oner, hvori komponentene ifølge oppfinnelsen kommer til anvendelse i fellesskap, ytterligere fordi det allerede er kjent egnete dispergerings-midler for fordeling av organotinn-forbindelser i vandige medier. Det henvises her eksempelvis på den oppstilling som er gitt i amerikansk patent nr. 2 957 785. Nettopp ved dispersjoner viser det seg for øvrig også de fordeler som i særlig utstrekning knytter seg til den ekstra anvendelse iføl-ge oppfinnelsen av formaldehyd og heksametylentetramin. Mens det nemlig er nød-vendig ifølge det kjente patent å spalte dispersj onene ved oppvarming, for å ut-felle organotinnforbindelsene på materia-let som behandles, eller også å tilsette har-piksaktige klebemidler som vedheftings-formidlere, trekker de aktive stoffer ifølge oppfinnelsen godt an på materialoverflaten uten ekstra forholdsregler ved samvirk-ningen av komponentene.

Oppfinnelsen beskrives nærmere i de etterfølgende eksempler.

Eksempel 1.

En stamoppløsning, hvorfra det fåes et desinfeksjonsmiddel ifølge oppfinnelsen ved fortynning med omtrent 6 (for skuredesinfeksjon ved hospitalisme) til 15 (for besprøytningsbruk) liter oppløsningsmiddel elder vann, kan for eksempel ha følgende sammensetning:

Emulgatormengden er alt etter for-tynningen 5—15 g, hvori desinfeksjonsmidlet anvendes.

Oppløsningen inneholder følgelig ved siden, av formaldehyd også svoveldioksyd som ytterligere samtidig desinfiserende og reduserende stoff, hvorved det gjøres bruk av det trekk at heksametylentetramin er istand til å oppta luktfritt større mengder svoveldioksyd. Hvor dette er ønsket, kan oppløsningene og dispersj onene også tilset-tes fargestoffer, parfymeringsmidler og liknende.

Eksempel 2.

En sprøyteløsning for behandling av fottøy, strømper, sko og liknende (bekjempelse av fotsopp) som er bruksferdig etter fortynning med 50 til 350 g isopropanol, har ifølge oppfinnelsen følgende sammensetning: 0,06 g tributyltinnbenzoat 0,12 g emulgator (alkylfenylpoly-glykoleter)

0,82 g formaldehydoppløsning (37 vekts-prosent)

0,19 g heksametylentetramin 0,02 g parfymeolje

98,77 g isopropylalkohol

0,02 g benzolsulfinsyre

Istedenfor benzolsulfinsyre kan det med samme resultat også brukes natrium-nitrit i ekvimolær mengde.

For de forsøk som beskrives i det etter-følgende ble stamoppløsningen ifølge eksempel 1 (200 ems) fortynnet med 13,3 1 vann. 1) Ullflanellapper ble dynket med den fortynnete oppløsning og tørket over natten ved 37° C. a) De uvaskete lapper ble den neste mor-gen lagt på en blodagar som var podet med stafylokokker og som det var tilsatt 0,01 g Na2SOs i 10 ml agar for å nøytralisere formalinet. Etter 24 timers dyrking ved 37°C var en tydelig hem-ming synlig rundt ullflanellen. b) Ullflanellappen ble vannet 1 time og bragt i den foran beskrevne form på dyrkingsmediet. Etter 24 timers dyrking var det også ved denne utførelse av forsøket en tydelig hemning synlig. Virkningen var følgelig bibeholdt tross utvanningen. 2) Perlonstrømper ble impregnert i 15 mi-nutter, deretter tørket og eventuelt vasket lunkent med et vaskemiddel etter dettes oppskrift. Forut for vaskingen og etter den før-ste og femte vask ble stykker av strømpene lagt på plate, som på forhånd var podet med Staphylococcus pyog. aureus, trøske (aphthae)og trichofyton. Til dyrkningsme-diet var det tilsatt 0,5 pst. asparagin for avhemming av formaldehydet. For dyrkin-gen av stafylokokkene ble det brukt 10 pro-sentige blodplater, for soppene Griitz-Agar. (Forsøksrekke A). Tilsvarende forsøk ble gjennomført med en formaldehydfri vandig dispersjon som inneholdt 0,03 vekts-prosent tributyltinnbenzoat. (Forsøksrekke B). Forsøksresultatene viser at impregne-ringene som ble foretatt ifølge oppfinnelsen nærvær av formaldehyd oppviste en større vaskebestandighet. 3) I samsvar med «Richtlinien fur die Priifung chemischer Desinfektionsmittel», utgitt av Deutsche Gesellschaft fiir Hy-giene und Mikrobiologie, Stuttgart 1959, L, 1, ble hemningstiteren for en stamoppløs-ning ifølge eksempel 1 bestemt. Den lå i forhold til stafylokokker på ca. 1:25 000, overfor E. coli et fortynningstrinn lavere, dvs. ved ca. 12 500. Ble det innlagt i stam-oppløsningen i løpet av 12 timer en tek- stilduk, sank hemningstiteren for denne oppløsning som følge av at det aktive stoff trakk opp fibrene. I tilknytning hertil var-den overfor stafylokokker bare 1:3200. 4) Overflatedesinfeksjon. Plater av glass,

glaserte fliser, plast-bordbelegg (Aminhar-piks-pressplater) linoleum, høvlet og farge-lakkert treverk ble besprøytet med en opp-løsning, hvori stamoppløsningen ifølge eksempel 1 var fortynnet med vann i volum-

forholdet 1:100. Påleggingsmengden andro til omtrent 35 g oppløsning/m^ overflate. Den kim-hemmende virkning av behandlin-gen ble undersøkt etter to forskjellige me-toder. Både ble overflatene etter impreg-neringen med prøvekimer (stafylokokker) podet, idet man ved avstrykninger etter 24 timer slo fast hvorvidt disse sporer var drept, og stykker av det impregnerte mate-riale ble lagt på podete dyrkingsmedier, for å påvise hemningsvirkningen ved at det dannet seg en voksterfri sone rundt mate-rialet.

Undersøkelsesresultat: Påførte prøve-kimer ble drept på de forbehandlete overflater av den nevnte art. Den forbehandlete overflate bibeholder den kimdrepende virkning lenger enn 28 dager. 5) Lærvarer. Som sprøyteoppløsning ble det anvendt en oppløsning ifølge eksempel 2, fortynnet med 50 g isopropanol. Brukte støvler ble besprøytet til metning, fuktet, pakket lufttett i plastpose og dyrket ved 37° C.

Undersøkelsesresultat: Sterk sopput-vikling ved kontrollstøvler, ingen sopput-vikling selv etter tre måneedrs iakttagelser ved forsøksstøvlen.

Sammenlikningsforsøk under anvendelse av fuktete ullflanell- lapper.

Ved disse sammenlikningsforsøk ble det brukt ulliflanell-lapper på ca. 1 cma.

I. Ullflanell-lappene ble impregnert i en time med en 2-prosentig desinfeksjonsmid-deloppløsning ifølge oppfinnelsen, bestå-ende av:

hvoretter det ble tørket i 24 timer ved væ-relsestemperatur (23°C) og deretter bragt på de følgende dyrkingsmedier som var podet med Staph. pyog. aureus for å bestemme den voksehemmende effekt:

a) enkel dyrkningsagar.

b) enkel dyrkningsagar pluss 0,5 pst. asparagin c) enkel dyrkningsagar pluss 0,5 pst. asparagin pluss 0,1 pst. cystein. II. Det samme antall ullflanell-lapper ble lagt i tributyltirrnbenzoatoppløsning av en konsentrasjon som tilsvarte tinninnholdet

for en 2-prosentig desinfeksjonsmiddelopp-løsning ifølge oppfinnelsen.

Opparbeidelsen foregikk slik som an-gitt under I. III. Et ytterligere antall ullflanell-lapper ble innlagt i en formalinoppløsnmg tilsvarende formalininnholdet for den 2-prosent-ige desinfeksjonsmiddeloppløsning ifølge oppfinnelsen.

Forsøkene førte til de følgende størrel-ser for hemningstitrene: I. Desinfeksjonsmiddel ifølge oppfinnelsen a) på enkel dyrkingsagar = 27,6 mm b) på enkel dyrkningsagar pluss 0,5 pst. asparagin — 30,4 mm c) på enkel dyrkingsagar pluss 0,5 pst. asparagin pluss 0,1 pst. cystein

29,8 mm

II. Tributyltinnbenzoat:

a) på enkel dyrkingsagar — 3—4 mm b) på enkel dyrkingsagar pluss 0,5 pst. asparagin = 3—4 mm c) på enkel dyrkingsagar pluss 0,5 pst. asparagin pluss 0,1 pst. cystein =

3—4 mm

III. Formalin.

a) på enkel dyrkingsagar — 17,5 mm b) på enkel dyrkingsagar pluss 0,5 pst. asparagin = 7,5 mm c) på enkel dyrkingsagar pluss 0,5 pst. asparagin pluss 0,1 pst. cystein =

9,6 mm Av denne sammenlikning kan man lett se den potenserte virkning for desinfeksjonsmidlet ifølge oppfinnelsen.

Claims (4)

1. Desinfeksjonsmiddel, omfattende en blanding av to typer hver for seg kjente aktive stoffer, karakterisert ved at de aktive stoffer er minst en tinnorganisk forbindelse av den generelle formel SnR^R^R,, hvor R, til R4 betegner like eller forskjellige organiske rester som er bundet til tinnet over carbonatomer, og som opp til maksimum 3 kan være erstattet av organiske eller anorganiske grupper som ikke er bundet over carbonatomer, og formaldehyd og/eller formaldehydderivater, særlig heksametylentetramin, og eventuelt dessuten svoveldioksyd og/eller sulfitter.

2. Desinfeksjonsmiddel i samsvar med påstand 1, karakterisertvedat tinnorganiske forbindelser (a), formaldehyd (b) og formaldehydderivater (c) foreligger i forholdet 1 mol a til 30—40 mol b til 10— 16 mol c, fortrinnsvis 1 mol a til 37—38 mol b til 14—15 mol c.

3. Desinfeksjonsmiddel i samsvar med påstand 1 eller 2,.karakterisert ved at det som tinnorganisk forbindelse inneholder tri-n-butyl-tinnbenzoat.

4. Desinfeksjonsmiddel i samsvar med påstand 1, 2 eller 3, karakterisert v e d at det som formaldehydderivat inneholder heksametylentetramin, og dessuten inneholder 0,01 til 0,25 mol svoveldioksyd pr. mol heksametylentetramin.