NO146107B - Ekstrudert aluminiumbjelke. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en ekstrudert aluminiumbjelke i ett stykke med likeformet tverrsnitt, omfattende et nedre parti, et øvre parti og et steg mellom det øvre parti og det nedre parti, hvor bjelkens øvre parti i tverrsnitt stort sett har form som en omvendt flosshatt med en bunnvegg, to sidevegger som strekker seg oppad fra bunnveggens endekanter, og to flenser som strekker seg sideveis utad fra hver sin av sideveggenes øvre kant og er kortere enn flensene på det nedre parti, og hvor det nedre parti har en første vegg som er sentralt forbundet med steget og strekker seg hovedsakelig vinkelrett i forhold til dette, et par sidevegger som strekker seg hovedsakelig nedad fra den første vegg, et par flenser som strekker seg sideveis innad fra den nedre kant på hver sin av de nedadrettede sidevegger, slik at den første vegg og de nedadrettede sidevegger samt de innadrettede flenser avgrenser et sentralt, hovedsakelig T-formet, nedad åpent spor, og et par flenser på det nedre parti, hvilke strekker seg sideveis utad fra den nedre kant på hver sin av de nedadrettede sidevegger.

En slik aluminiumbjelke er kjent fra DE-OS 2 255 610 og benyttes i stor utstrekning for flyttbare betongfor-skalingskonstruksjoner.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å for-bedre en slik ekstrudert aluminiumbjelke. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at undersiden på det nedre partis utadrettede flenser er slik utformet at når bjelken stort sett ikke utsettes for noen påkjenning, er undersiden av bjelken som dannes av flensundersidene, konkav fra ende til ende.

Konkaviteten av undersiden av bjelkens nedre flens byr på en rekke fordeler. En av disse fordeler ser man kanskje lettest ved å tenke seg en bjelke hvis nedre flens ikke var konkav, men i stedet konveks. Denne bjelke ville da for det første bli liggende ustøtt og ville kunne rugge noe frem og tilbake. Dertil ville det lett oppstå punkt-belastning på flensens underside og dermed dårlig utnyt-telse av bjelkens styrke.

En annen fordel med den konkave underside er at når bjelken ligger løst, dvs. når den ennå ikke er boltet fast til underlaget eller i anvendelser hvor slik fastbolting ikke benyttes, vil det hovedsakelig være flensenes ende-partier som hviler mot underlaget, slik at bjelken blir liggende støtt selv på noe ujevne underlag. I og med at kantpartiene av flensene hviler mot underlaget, vil bjelken ha en tendens til å "bite seg fast" i underlaget og dermed ikke så lett gli sideveis.

Den konkave flensform byr også på en betydelig ytterligere fordel når bjelken benyttes i en flyttbar forskaling. En slik forskaling må bl.a. av sikkerhetsmessige grunner boltes sammen på en meget forsvarlig måte, og på byggeplassen har man gjerne en egen sikkerhetsinspektør som må påse at forskalingen er riktig satt sammen før den tillates brukt. Den konkave form av bjelkens bunnflens gjør at sikkerhetsinspektøren lett kan forvisse seg om at bjelken er godt fastskrudd til underlaget uten å måtte kontrollere hver enkelt bolt. Når festebolten trekkes godt til, vil nemlig bunnflensen deformere elastisk og rette seg ut slik at det oppstår anlegg mellom flensen og underlaget. Denne elastiske deformasjon av flensen gjør også at man

får en viss forspenning i boltforbindelsen, noe som gjør at bolten ikke så lett vil løsne, og som gir god material-utnyttelse. Dersom bolten ikke er skikkelig tiltrukket,

vil bunnflensen beholde noe av sin konkavitet, og sikker-hetsinspektøren vil se lys eller en glipe mellom undersiden av flensen og underlaget.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av de selvstendige krav og av følgende beskrivelse av det utførelseseksempel som er vist på vedføyede tegninger. Fig. 1 viser perspektivisk en del av en betongforskalingskonstruksjon som benytter bjelker ifølge oppfinnelsen . Fig. 2 viser et snitt gjennom en bjelke ifølge oppfinnelsen .

Fig. 3 viser et snitt i likhet med nedre del av fig.

2, men med bjelken klemt på plass.

En flyttbar form som er hensiktsmessig som betongforskalingskonstruksjon for bygging av gulv, som omtalt ovenfor, er vist på fig. 1 og i sin helhet betegnet med 10. Denne betongforskalingskonstruksjon er en flyttbar form og omfatter et antall fagverk 12, et antall bjelker 14 ifølge oppfinnelsen og et øvre dekk 16. Hvert fagverk omfatter øvre og nedre gurtstaver 18 og 20, vertikale og diagonale fagverksbærere 22 og 24 og tverrstag 26. Den flyttbare form 10 har gripepunkter antydet ved 28 i åpninger eller porter 30 og er tilpasset slik at den kan gripes av en sal med kabler 32 som henger fra kroken 34. Hver ende av et fagverk 12 kan ha et diagonalt organ 24, som vist i høyre ende av et fagverk på fig. 1, eller et vertikalt organ 22, som vist i venstre ende av samme konstruksjon, avhengig av fagverkets lengde og andre utformningshensyn. Det vil i alle tilfelle fremgå at den flyttbare form 10 er en integrert konstruksjon som i dette tilfelle omfatter to i det vesentlige parallelle fagverk 12 med bjelker 14 anordnet tvers over de øvre ender av fagverkene på øvre gurtstaver 18 og med et øvre dekk 16 festet til overkantene av bjelkene 14.

Som det fremgår av fig. 2, er det øvre parti av bjelken 14 utformet som en omvendt flosshatt som er åpen oppad. Dette er generelt antydet ved 52. Partiet omfatter en horisontal bunn 51 og et par i det vesentlige parallelle sidevegger 53 som forløper vertikalt oppad fra bunnen 51. Bjelkens 14 steg 15 forløper mellom øvre parti 52 og basis-partiet 47 langs hele bjelkens 14 lengde, slik at enhver belastning på bjelkens øvre parti 52 overføres til basis-partiet 47 av steget 15 langs hele bjelkens 14 lengde. Steget befinner seg under øvre parti 52.

En bjelke 14 ifølge oppfinnelsen har, som nevnt, et øvre parti 52 i form av en omvendt flosshatt som er åpen oppad. Et par flenser 55 forløper horisontalt utad på toppen av hver sidevegg 53. Vanligvis er flensenes 55 tykkelse større enn vedkommende sideveggs 53, iallfall i overgangen til veggen, som antydet ved 57.

En tretilfarer 50 er vist anordnet i bjelkens 14 øvre parti 52. En passende plate, f.eks. en finérplate, kan festes til tretilfareren 50 ved hjelp av spiker eller skruer. Platen kan danne dekket 16 for en flyttbar form, som nevnt tidligere, eller fasaden for andre betongfor-skalingskonstruks joner .

Undersiden 63 av flensene 62 for bjelken 14 er noe konkav når bjelken ikke er utsatt for påkjenninger. Således vil punktene 65 ved kantene av nedre parti av slissen 48 være høyere enn noen av punktene 67 ved flensens 62 ytterende. Men når mutteren 58 trekkes til på boltskaftet

46 for at» bjelken 14 skal trekkes ned mot øvre flate av organet 4 5 - som kan være et beslag eller et annet konstruksjonsorgan - som bjelken festes til, bringes punktene 65

og hele underflaten 63 av flensen 62 i kontakt med flaten 69, og det sikres derved en meget god forbindelse mellom bjelken og det andre konstruksjonsorgan. Dessuten sikres fullstendig belastningsoverføring over hele kontaktflaten, uten fare for*lokale påkjenninger ut over flytegrensen av materialet i bjelken eller i de øvrige konstruksjonsorganer den er festet til.

Det skal også bemerkes at man ved et langt horisontalt spenn av et element som en vanlig I-bjelke, en tømmertil-farer eller en annen kjent bjelketype for en betongforskalingskonstruksjon må ta hensyn til bjelkenes bærestyrke med henblikk på et modifisert slankhetsforhold, dvs. for-holdet mellom bjelkens lengde og treghetsradius i Y-aksen. Ved en bjelke 14 ifølge oppfinnelsen, hvor den uavhengige, avstivende tilfarer er festet i bjelkens øvre parti og bjelken brukes i en betongforskalingskonstruksjon hvor dekket eller fasaden er festet til den avstivende tilfarer, kan man imidlertid se bort fra det modifiserte slankhetsforhold og gå ut fra full styrke av bjelkematerialet. Det er m.a.o. mulig å utforme en betongforskalingskonstruksjon ved bruk av en bjelke ifølge oppfinnelsen, idet man går ut fra bjelkematerialets flytegrense - vanligvis flytegrensen hos ekstrudert aluminium - uten modifisering eller reduksjon av den antatte flytegrense på grunn av et ugunstig slankhetsforhold.

Ved bruk av flenser 55 på bjelkene 14 oppnås en meget større flate for overføring av reaksjonskrefter fra dekket eller fasaden for en betongforskalingskonstruksjon til bjelken, sammenlignet med hva som er tilfellet ved en bjelke uten flenser. Dertil kommer at det avstøttede plate-spenn mellom bjelkene blir noe redusert. Når flensen 55 har større tykkelse enn bjelkens sidevegg 53, som tilfellet er ved bjelkene 14 ifølge oppfinnelsen, realiseres også et større treghetsmoment fordi det foreligger en større masse ekstrudert aluminium i størst mulig avstand fra bjelkens nøytrale akse. En bjelke med tykkere flenser kan således ha i det vesentlige samme treghetsmoment som en høyere bjelke hvis flenser ikke er tykkere enn sideveggene av øvre bjelkeparti.

Det er nevnt at tre er det materiale som brukes som uavhengig avstivende tilfarer 50. Det er et viktig trekk ved oppfinnelsen at den avstivende tilfarer 50 har egenskaper som gjør at den kan holde spiker eller skruer (eller andre inndrivbare festeorganer) på plass, liksom tilstrekkelig strekkraft og en tilstrekkelig høy flytegrense, slik at den motstår bjelkenedbøyning og gjør det mulig å skifte forskalingsplater som nevnt ovenfor. Plast-teknologien kan imidlertid føre til utvikling av andre materialer enn tre med i det vesentlige samme egenskaper med henblikk på de nevnte formål. Slike materialer kan omfatte støpbare materialer, som en glass- eller fiber-forsterket epoksy og andre fyllstoffer eller plastomere på harpiksbasis, liksom meget tett uretanskum som skummes opp på plass, eller ekstrudert uretan eller vinyl.

Claims (4)

1. Ekstrudert aluminiumbjelke i ett stykke med likeformet tverrsnitt, omfattende et nedre parti (47), et øvre parti (52) og et steg (15) mellom det øvre parti og det nedre parti, hvor bjelkens øvre parti (52) i tverrsnitt stort sett har form som en omvendt flosshatt med en bunnvegg (51), to sidevegger (53) som strekker seg oppad fra bunnveggens endekanter, og to flenser (55) som strekker seg sideveis utad fra hver sin av sideveggenes (53) øvre kant og er kortere enn flensene (62) på det nedre parti, og hvor det nedre parti (47) har en første vegg som er sentralt forbundet med steget (15) og strekker seg hovedsakelig vinkelrett i forhold til dette, et par sidevegger som strekker seg hovedsakelig nedad fra den første vegg, et par flenser (65) som strekker seg sideveis innad fra den nedre kant på hver sin av de nedadrettede sidevegger, slik at den første vegg og de nedadrettede sidevegger samt de innadrettede flenser (65) avgrenser et sentralt, hovedsakelig T-formet, nedad åpent spor (48), og et par flenser (62) på det nedre parti, hvilke strekker seg sideveis utad fra den nedre kant på hver sin av de nedadrettede sidevegger,karakterisert vedat undersiden på det nedre partis utadrettede flenser (62) er slik utformet at når bjelken stort sett ikke utsettes for noen påkjenning, er undersiden av bjelken som dannes av flensundersidene konkav fra ende til ende (67, 67).

2. Bjelke ifølge krav 1,karakterisertved at det øvre partis (52) utadrettede flenser (55) har større tykkelse enn sideveggene (53).

3. Bjelke ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat et avstivningsorgan (50) er festet i den kanal som begrenses av det øvre parti (52).

4. Bjelke ifølge krav 3,karakterisertved at avstivningsorganet (50) består av en trelist som utfyller kanalen.