NO300182B1 - Koblingsanordning for takplater og fremgangsmåte for installasjon av denne - Google Patents

Description

TEKNISK FELT

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt modulformede bygningskonstruksjoner. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen koblingsanordninger for modulformede bygningskonstruksjoner som skal bygges opp av en flerhet av prefabrikerte bygningskomponenter og være spesielt egnet for bruk i land i den tredje verden. Spesielt vedrører oppfinnelsen en ny koblingsanordning i form av en forankringsmontasje for befestigelse av takplate-elementer til en vegg og en tilpasset koblingsanordning i form av en sammenkoblingsanordning for befestigelse av takplate-elementer til hverandre ved takmønet, idet koblingsanordningen er spesielt egnet for bruk i forbindelse med en modulformet bygningskonstruksjon, slik at taket kan bygges opp på forholdsvis kort tid med de enkleste verktøy og uten behov for arbeidere som er kjent med bygningsfaget.

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

Innen bygningsindutrien er det vel kjent at det kan gjen-nomføres betydelige økonomiske besparelser ved å redusere det arbeide som kreves på byggestedet. For å oppnå hensik-ten benyttes det i stor utstrekning prefabrikasjon innen bygningsindustrien, både når det gjelder bygninger for generelle formål og når det gjelder beboelseshus. F.eks. har noen kilder beregnet at det ved så meget som 40% av beboelseshusene som bygges nå blir benyttet prefabrikerte bygningskomponenter. Dessuten var 4,7% av all bygging som ble påbegynt i USA i 1991 beboelseshus fullstendig dannet av moduler, og denne prosent er antatt å ville stige. Det hovedmål man søker å oppnå ved å bygge modulkonstruksjoner er å fremstille så mange som mulig av komponentene av en gitt konstruksjon på et fjerntliggende sted ved en fabrikk, slik at bare forberedelser på stedet og den endelige montering må gjennomføres på det aktuelle sted hvor bygnin-

hvor bygningen skal anbringes.

Man oppnår mange fordeler ved prefabrikasjon. Den mest fremtredende av disse fordeler er den betydelige reduksjon av tid og arbeide som kreves på arbeidsstedet hvor arbeids-omkostningene vanligvis er høyest. I tillegg til reduk-sjonen av tiden som kreves for å sette opp den aktuelle bygning, er det også mulig å spare mer tid. F.eks. redu-serer den reduserte arbeidstid på arbeidsstedet mulighetene for avbrudd på grunn av uvær. Redusert tid på arbeidsstedet kan også redusere muligheten for skader og/eller dødsfall i forbindelse med arbeidet drastisk. Et kontrol-lert fabrikkmiljø føyer seg naturlig til forholdsreglene for å redusere skader og øke sikkerheten.

Videre vil øket ensartethet av konstruksjonskomponentene på grunn av den forbedrede kvalitetskontroll som er mulig i et fabrikkmiljø og også økonomiske fordeler ved masseproduk-sjonsteknikk kunne oppnås ved bruk av prefabrikasjon. Ofte er situasjonen at bruken av standardiserte prefabrikerte konstruksjonskomponenter ikke bare forbedrer ensartetheten av sluttproduktet, men også forenkler vedkommende bygge-prosess. Dette siste trekk gjør det også mulig å bygge kvalitetsbygninger ved hjelp av ukyndig eller minimalt kyndig arbeidskraft. Således vil det totale resultat av prefabrikasjon innen bygningsindustrien omfatte meget forbedret effektivitet, betydelig reduserte omkostninger, lavere ulykkesfrekvens og bedre sikkerhetsdokumentasjon.

Disse fordeler er selvsagt ønskelige ved enhver konstruk-sjonstype, men antas å være spesielt viktige ved produksjon av individuelle boliger, spesielt i økonomisk pressede områder og land i den tredje verden, hvor omkostningene er én av de mest betydelige hindringer å overvinne.

Det finnes mange forskjellige måter å gjennomføre pre-fabrikasjonskonseptet på.

F.eks. viser US-PS nr. 1,998,448 fabrikk-prefabrikasjon av stålramme-plate-enheter med standard dimensjoner som fylles med sementittholdig materiale og monteres så det levnes vertikale spalter mellom tilgrensende vertikale vegger for hjelpeforbindelse, og hvor sideveis tilgrensende plater forbindes ved hjelp av dekkiister eller -plater som er innbyrdes forbundet med platene.

US-PS nr. 2,850,771 viser et prefabrikert byggesystem hvor treplater forbindes med hverandre til vertikale stolper eller søyler hvor de vertikale kanter av veggenes treplater og stolpene har områder med spor og det benyttes kileklos-ser for å forbinde de to med hverandre.

US-PS nr. 3,229,431 viser en annen løsning, hvor en såkalt "rammeløs" modulformet fleretasjes bygning er bygget opp av komplette prefabrikerte moduler som ganske enkelt er satt på et bygningsfundament og festet til dette ved hjelp av forankringsbolter som er festet i fundamentet.

US-PS nr. 3,284,966 er av generell interesse for å vise en prefabrikert bygning som raskt kan settes opp på arbeidsstedet og som kan foldes sammen for transportformål.

US-PS nr. 3,783,563 viser en prefabrikert bygning bygget av plater som er fremstilt av støpt glassfiberarmert plast-materiale, og hvor platene ved sine kanter er forsynt med spor eller ribber som er innrettet til å passe til komple-mentære koblingselementkonstruksjoner.

Andre eksempler på prefabrikerte konstruksjonskomponenter hvor det er benyttet forskjellige plastmaterialer kan utledes av US-PS nr. 2,918,151, US-PS nr. 3,662,507, US-PS nr. 3,397,496 og US-PS nr. 4,183,185.

De ovennevnte patenter antas å være hovedsakelig representative for teknikkens stand og at denne illustrerer noen forskjellige fremgangsmåter for prefabrikasjon av bygninger ved bruk av forskjellige materialer. Imidlertid oppnår man ikke ved noen av disse tidligere kjente patenter, eller ved annen tidligere kjent teknikk søkeren kjenner til, hverken alene eller i kombinasjon, de formål oppfinnelsen vedrører.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Det er derfor et hovedformål med oppfinnelsen å tilveiebringe en forbedret takkoblingsanordning for en modul formet bygningskonstruksj on.

Et andre formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en takkoblingsanordning som nevnt ovenfor, som kan benyttes til konstruksjonsmessig å forbinde takplate-elementer med en baerevegg og å forbinde takplate-elementer med hverandre ved hjelp av forholdsvis uøvede arbeidere og uten spesial-verktøy .

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en takkoblingsanordning som nevnte ovenfor, som gjør det mulig å sette opp og forbinde takplate-elementer med deres bærekonstruksjon og med hverandre på meget kortere tid enn det har vært mulig hittil.

Enda et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en takkoblingsanordning som kan masseproduseres med forholdsvis moderate omkostninger og som også lett kan transpor-teres til fjerntliggende byggeplasser med moderate omkostninger. ,

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en takkoblingsanordning som gjør det mulig å sette opp takplate-elementer med et meget redusert antall arbeids-relaterte skader og/eller dødsfall enn ved mer tradisjonelle byggemetoder.

Enda et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe takkob-lingsanordninger som angitt ovenfor, hvor mesteparten av konstruksjonskomponentene kan prefabrikeres i et kontrol-lert arbeidsmiljø med derav følgende reduserte skader og øket sikkerhet.

Disse og andre formål med oppfinnelsen så vel som dennes fordeler i forhold til den eksisterende og tidligere kjent teknikk som fremgår av den følgende detaljerte beskrivelse, gjennomføres ved hjelp av midler som beskrevet i det følgende og som vil fremgå av kravene.

Generelt er en koblingsanordning ifølge oppfinnelsens konsept innrettet til å feste én eller flere takplater til en modulformet bygningskonstruksjon. Stort sett omfatter en slik koblingsanordning en horisontalt anbragt basis som er innrettet til å gripe inn med et understøttelseselement som er innlemmet i den modulformede bygning. Et skrånende plateparti understøttes av basisen. Platepartiet er innrettet til å oppta og understøtte en takplate. Et låseorgan fester hver takplate til det skrånende plateparti ved friksjon.

Oppfinnelsen er beskrevet i forbindelse med et utførelses-eksempel på en tak-til-vegg koblingsanordning og et ut-førelseseksempel på en takmøne-koblingsanordning, hvilket skulle være tilstrekkelig til å gi en fullstendig fremstilling av oppfinnelsesgjenstanden. Eksemplene på koblingsanordningen er beskrevet detaljert uten å forsøke å vise alle de forskjellige utførelsesformer og modifikasjoner av oppfinnelsen, som er begrenset ved de vedføyede krav og ikke ved detaljene i beskrivelsen.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. 1 er et vertikalsnitt gjennom en tak-vegg-forbindelse ved bruk av konseptene ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 er et horisontalsnitt, hovedsakelig etter linjen

2 - 2 på fig. 1, sett nedenfra ved et parti av konstruksjonen hvor sammenkoblingen mellom tak og vegg er gjennom-ført,

fig. 3 er et forstørret tverrsnitt, hovedsakelig etter linjen 3 - 3 på fig. 1,

fig. 4 er et perspektivriss av én utførelse av en forankringsdybel som er benyttet som komponent ved tak-vegg-forbindelsen ifølge oppfinnelsen,

fig. 5 er et perspektivriss av en utførelse av en forankringskloss som er benyttet ved tak-vegg-forbindelsen ifølge oppfinnelsen, og

fig. 6 er et vertikalsnitt gjennom et eksempel på en takmønekobling ifølge oppfinnelseskonseptene.

BESKRIVELSE AV ET UTFØRELSESEKSEMPEL

En representativ utførelse av en koblingsanordning for å forbinde et tak med en vegg, hvor trekkene ifølge oppfinnelsen er benyttet, er generelt betegnet med 10 på tegningene. Denne tak-vegg-koblingsanordning 10 vil f.eks. kunne benyttes ved en bygningskonstruksjon som kan tjene som bolig i boligstrøk.

Som spesielt vist på fig. 1 og 2 er komposittkonstruksjonen som utgjør hovedkomponenten av veggene og til og med taket av modulkonstruksjonen, som den foreliggende koblingsanordning-montasje egner seg spesielt for, plate-elementet 11. Det parti av veggen 12 som er vist på fig. 2 er dannet av to i lengderetningen innrettede plate-elementer 11A og 11B som er forbundet ved hjelp av en platekobling 13.

Som omtalt i foregående avsnitt og som det vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse, vil et spesielt konstruksjonselement, en komponent eller anordning kunne benyttes på mer enn ett sted. Når det refereres generelt til denne type konstruksjonselement, komponent eller anordning er det benyttet et felles henvisningstall. Når imidlertid ett av konstruksjonselementene, komponentene eller anordningene som er identifisert slik skal identifi-seres individuelt, vil det bli benyttet en bokstavindeks i kombinasjon med det henvisningstall som benyttes for generell identifikasjon av konstruksjonselementet, kompo-nenten eller anordningen. Således er i det minste to plate-elementer generelt betegnet med 11, men de spesifik-ke, individuelle plater er betegnet 11A og 11B i beskrivelse og tegninger. Denne samme indeksregel vil bli benyttet gjennom hele beskrivelsen.

I beskrivelsen av utførelsen vist på fig. 2, har hvert av veggplate-elementene 11 et hovedparti 14. Hovedpartiet 14 har plane, i tverretningen adskilte, hovedsakelig parallelle dekkvegger 15 og 16. En flerhet avstivningsribber, ikke vist, strekker seg fortrinnsvis på tvers mellom dekkveggene 15 og 16. Ribbene er også innbyrdes adskilt i sideretningen og de er orientert hovedsakelig parallelt med sidekantene av hovedpartiet 14, dvs. perpendikulært på dekkveggene 15 og 16.

De langsgående kanter av hovedpartiet 14 er utformet med posisjoneringsskuldre 18 og 19 vist ved de motsatte ender av hver dekkvegg. Som antydet på fig. 2, definerer en posisjoneringsskulder 18A én langsgående kant av dekkveggen 15 av platen 11A, og en tilsvarende posisjoneringsskulder 19A på sideveis avstand definerer én langsgående kant av dekkveggen 16 av platen 11A. Posisjoneringsskuldrene 18A og 19A definerer således én langsgående kant av hovedpartiet 14 av platen 11A så vel som den forskjøvne forbindelse mellom hovedpartiet 14 og forbindelsestungen 2OA som strekker seg i lengderetningen utad fra den vertikale kant av hovedpartiet 14 av platen 11A som defineres av posisjoneringsskuldrene 18A og 19A.

Likeledes definere en posisjoneringsskulder 18B den motsatte kant av dekkveggen 15 av platen 11B, og en tilsvarende, sideveis motstående posisjoneringsskulder 19B definerer den motsatte langsgående kant av dekkveggen 16 av platen 11B. Posisjoneringsskuldrene 18B og 19B er innbyrdes adskilt sideveis og er anbragt motstående posisjoneringsskuldrene 18A og 19A av platen 11A i lengderetningen. Som ved platen 11A, definerer posisjoneringsskuldrene 18B og 19B én langsgående kant av hovedpartiet 14 av platen 11B så vel som den forskjøvne forbindelse mellom hovedpartiet 14 og forbindelsestungen 2OB som strekker seg i lengderetningen utad fra den langsgående kant av hovedpartiet 14 av platen 11B som defineres av posisjoneringsskuldrene 18B og 19B.

Hver forbindelsestunge 20 er forsynt med en i tverretningen orientert lukkevegg 21 som utad i lengderetningen er adskilt fra den langsgående kant av hovedpartiet 14 som defineres av posisjoneringsskuldrene 18 og 19. De tverrgående kanter av lukkeveggen 21 er forbundet med i tverretningen adskilte låsevegger 22 og 23 som strekker seg i lengderetningen. Et vertikalt forløpende låsespor 25 er uttatt i hver forbindelsestunge 20, mellom hver låsevegg 22 og 23 og hovedpartiet 14, slik at låsespor 25A1 og 25A2 ligger parallelt med skuldrene 18A hhv. 19A av platen 11A. Likeledes ligger låsespor 25B2 og 25B2 parallelt med skuldrene 18B og 19B av platen 11B.

Tungeparet 2OA og 2OB vist ved de langsgående kanter av de lineært innrettede plater hhv. 11A og 11B har en tykkelse i tverretningen som er mindre enn tykkelsen i tverretningen av hovedpartiet 14 av hvert plate-element 11.

Spesielt er låseveggene 22 forskjøvet sideveis i forhold til det langsgående og vertikalt orienterte plan som den utadvendende flate 26 av dekkveggen 15 er anordnet i, og låseveggene 23 er forskjøvet sideveis i forhold til det langsgående og vertikalt orienterte plan som den utadvendende flate 28 av dekkveggen 16 er anordnet i. Det er disse forskyvninger sideveis av låseveggene 22 og 23 i forhold til de respektive flater 26 og 28 av de to dekkvegger 15 og 16 som resulterer i at den i tverretningen eller sideveis målte tykkelse av tungene 20 er mindre enn den i tverretningen eller sideveis målte tykkelse av hovedpartiet 14 av hvert plate-element 11A eller 11B. Den funksjonelle hensikt med denne bevisste ulikhet mellom tykkelsen i tverretningen av tungene 20 i forhold til tykkelsen i tverretningen av hovedpartiet 14 av hvert plate-element 11 vil bli fullstendig forklart i det følgende.

Under fortsatt henvisning til fig. 2, benyttes platekoblingen 13 for å opprette en konstruksjonsmessig forbindelse mellom de to lineært orienterte plate-elementer 11A og 11B. Typisk har en platekobling 13 et hovedparti 30 med fortrinnsvis kasseformet tverrsnitt. Dvs. hovedpartiet 30 er hult og har en hovedsakelig rettlinjet ytre periferi som definerer en flerhet av ytterflater, som f.eks. de viste fire 31, 32, 33 og 34. Det kasseformede tverrsnitt tilveiebringer utmerket bøyefasthet ved minimalt materialforbruk så vel som utmerket knekkstyrke med et glimrende L/R-forhold.

Hovedpartiet 30 er forsynt med forbindelsesflenser 35 som er anordnet i motsatt forløpende par. Hver flens 35 er forsynt med en forlengelsesarm 3 6 med indre og ytre ender, sett i forhold til hovedpartiet 30 hvorfra hver forlengelsesarm 36 strekker seg. Det indre endeparti av hver forlengelsesarm 36 er integrert med hovedpartiet 30 på en slik måte at hver f orlengelsesarm 36 er perpendikulært orientert i forhold til én tilgrensende flate, men også langsgående innrettet, dvs. ligger i samme plan som en annen flate av hovedpartiet 30.

Som det vil ses av fig. 2, er forlengelsesarmen 36A ikke bare orientert perpendikulært i forhold til ytterflaten 31, men forløper også i samme plan som ytterf laten 34. På samme måte er forlengelsesarmen 3 6B ikke bare orientert perpendikulært i forhold til ytterflaten 31, men forløper også i samme plan som ytterflaten 32. Forlengelsesarmene 3 6A og 36B er således anordnet tverrgående adskilt, innbyrdes parallelt for å danne den første forbindelses-fatning 4OA.

En låsehake 41 strekker seg i tverretningen utad fra det ytre endeparti av hver forlengelsesarm 36. Således er låsehaken 4IA anordnet ved det ytre endeparti av forlengelsesarmen 3 6A, og haken 4 IB ved det ytre endeparti av forlengelsesarmen 36B. De således anordnede haker 4IA og 4IB strekker seg mot hverandre med motstående flater ved den første forbindelses-fatning 40A.

Platekoblingen 13 er også forsynt med et andre par forlengelsesarmer 36C og 36D som strekker seg utad fra hovedpartiet 29 i diametralt motsatt retning i forhold til det første par forlengelsesarmer 3 6A resp. 36B. Forlengelsesarmen 36C er således ikke bare orientert perpendikulært i forhold til ytterflaten 33, men forløper også i samme plan som ytterflaten 34. Likeledes er forlengelsesarmen 36D ikke bare orientert perpendikulært i forhold til ytterflaten 33, men forløper også i samme plan som ytterflaten 32. Forlengelsesarmene 36C og 36D er således anordnet tverrgående adskilt, innbyrdes parallelt for å danne en andre forbindelses-fatning 4OB som strekker seg i lengderetningen utad fra platekoblingen 13 i diametralt motsatt retning av forbindelses-fatningen 4OA.

En låsehake 41C strekker seg også i tverretningen utad fra det ytre edeparti av forlengelsesarmen 36C, og en låsehake 4ID strekker seg i tverretningen utad fra den ytre ende av forlengelsesarmen 36D. Låsehakene 41C og 4ID strekker seg således også mot hverandre med motstående flater på forbin-

delses-fatningen 4OB.

De tidligere omtalte veggplate-elementer 11 og platekoblingene 13 gjør det mulig enten å montere veggen 12 i dens endelige vertikale posisjon, eller å montere den på mark-nivå og deretter reise den opp til dens endelige vertikale posisjon. Begge fremgangsmåter er akseptable, men det vil sannsynligvis være dem som foretrekker den ene fremgangs-måte fremfor den andre.

For å sette opp en vegg 12 på stedet, vil i det minste én arbeider behøve en stige, en oppbygning på pæler eller en form for stillas. I dette tilfelle vil to påfølgende plate-elementer 11A og 11B kunne posisjoneres lineært ved siden av hverandre og arbeideren på stillaset e.l. kunne ta en sammenkoblingsanordning 13 og skyve den vertikalt mellom de lineært sidestilte plate-elementer 11A og 11B, slik at forbindelses-fatningen 40A av platekoblingen 13, som vist på fig. 2, griper virksomt inn med forbindelsestungen 20A av platen 11A og forbindelses-fatningen 4OB av platekoblingen 13 griper virksomt inn med forbindelsestungen 2OB av plate-elementet 11B.

Virksomt inngrep mellom forbindelses-fatningene 40 av platekoblingen 13 og tungene 20 av plate-elementene 11 krever at låsehakene 41 av forbindelses-fatningene 40 er innrettet med låsesporene 25 av hver av forbindelsestungene 20. Faktisk opptas låsehakene 41 glidbart i låsesporene 25. Ved et slikt inngrep er plate-elementene 11A og 11B fullstendig festet til platekoblingen 13 og således til hverandre.

Ved fortsatt henvisning til fig. 2, vil også den funksjonelle hensikt med at forbindelsestungene 20 har mindre tykkelse i tverretningen enn tykkelsen av hovedpartiet 14 av plate-elementene 1 hvor tungene 20 er anordnet, fremgå. Ved å gjøre forskyvningen i tverretningen mellom hver låsevegg 22 og 23 og den tilhørende dekkvegg 15 eller 16 av plate-elementene 11 lik tykkelsen i tverretningen av forlengelsesarmen 36 av platekoblingen 13, vil flatene 34 resp. 32 av hovedpartiet 30 av platekoblingen 13 bli plassert i plan med overflaten av dekkveggene 15 og 16 av plate-elementene 11. Ved at alle forskyvningene i tverretningen mellom dekkveggene 15 og 16 av plate-elementene 11 og de motsvarende låsevegger 22 og 23 av forbindelsestungene 20 er slik dimensjonert, vil begge sider av veggen 12, som defineres av dekkveggene 15 og 16 av suksessive plate-elementer 11 på tvers av veggens 12 lengde, faktisk være i flukt med hverandre og med de tilhørende flater 34 og 32 av platekoblingene 3 0 som er benyttet for å forbinde plate-elementene 11 innbyrdes.

Plate-elementene 11, så vel som platekoblingene 13 beskrevet ovenfor, så vel som de konstruksjonselementer som vil bli beskrevet i det følgende, vil meget godt kunne bestå av en ektrudert termoplastisk harpiks. Slike harpik-ser er fortrinnsvis armert med fibre, så som glassfiber, og tilveiebringer et materiale som generelt omtales som fiberarmert plast (FRP) . Selv om det er kjent mange forskjellige termoplastiske materialer og fiberarmeringer, består en spesielt egnet FRP av vinylkloridharpikser armert med glassfiber.

Mengden av fiberarmering i et slikt produkt kan ligge innenfor et vidt område fra ca. 5-50 vekt%, basert på den samlede vekt av glassfiber og vinylkloridharpiks, ønskelig fra ca. 10 - 4 0 vekt%, fortrinnsvis ca. 15 - 35 vekt%, og mest foretrukket ca. 30 vekt%. En god beskrivelse av disse produkter og fremgangsmåten for fremstilling av disse fremgår av US-PS nr. 4,53 6,360.

Det vil være klart for fagmannen at gjennomføring av foreliggende oppfinnelse ikke krever at konstruksjonskomponentene består av vinylkloridharpikser armert med glassfiber og oppfinnelsen skal derfor ikke begrenses til dette eller til hva som er vist i US-PS nr. 4,536,360. Således vil konstruksjonskomponentene ikke måtte være fiberarmert eller termoplastiske så lenge de kan fremstil-les i de konfigurasjoner som er beskrevet her.

Som nevnt tidligere, vil kompositt-plate-elementer 11 også kunne utgjøre hovedkomponenten av taket. For å unngå forvirring vil plate-elementene, når de er benyttet som en komponent av selve taket, bli betegnet med henvisnings-tallet 45. Takplate-elementene 45 er, som vist på fig. 1, forbundet med og understøttet av veggen 12, hvis konstruk-sjonsmessige oppbygning er beskrevet ovenfor. Takplate-elementet 45 er også forsynt med motstående dekkvegger 46 og 48, hvor dekkveggen 46 danner ytterflaten 49 av takplaten 45 og dekkveggen 48 danner den flate 50 som vender innad av konstruksjonen som dekkes av takplate-elementene 45.

Av fig. 1 vil det videre fremgå at det er uttatt en åpning 51 i dekkveggen 48 som danner innerflaten 50 av takplate-elementet 45. Åpningen 51 har tilstrekkelige dimensjoner til lett å kunne passere over låsehodet 52 av en forankringsdybel 55, slik det vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor.

Som det vil ses av fig. 1, tjener en endekappe 60 til å bestemme takplate-elementets 45 helningsvinkel i forhold til den vertikalt anordnede vegg 12. Hver endekappe 60 har en horisontal basis 61, og en vertikalt orientert kort vegg 62 er forbundet med basisen 61 omtrent ved den ytre ende av basisen 61. Den vertikalt orienterte lange vegg 63 er på samme måte forbundet ved den indre ende av basisen 61. Forskjellen i vertikal utstrekning av veggene 62 og 63 bestemmer takplate-elementets 45 helningsvinkel, slik det nå skulle være tydelig. Et skrånende plateparti 65 er anordnet på avstand ovenfor basisen 61 og kan være inte-

grert med veggene 62 og 63.

Basisen 61 og det skrånende plateparti 65 er begge forsynt med respektive åpninger 66 og 68. Åpningene 66 og 68 er innrettet og har også tilstrekkelige dimensjoner til å muliggjøre at låsehodet 52 av forankringsdybelen 55 kan passere gjennom dem. Avstivningsvegger 69 og 70 strekker seg hovedsakelig vertikalt mellom basisen 61 og det skrånende plateparti 65, og er fortrinnsvis anordnet parallelt med veggene 62 og 63. Skjønt bare to avstivningsvegger 69 og 70 er vist på tegningene, vil det forstås at det mellom-rom som strekker seg vertikalt mellom åpningene 66 og 68 vil kunne omgis av avstivningsvegger for å gi endekappen 60 ytterligere styrke om nødvendig eller ønskelig.

Et par monteringsflenser 71 og 72 strekker seg nedad fra basisen 61 og er fortrinnsvis anordnet innrettet med veggene hhv. 62 og 63, samt er innbyrdes adskilt sideveis for å gripe inn med flatene 34 og 32 av hovedpartiet 3 0 av platekoblingen 13 så vel som med ytterf låtene 2 6 og 28 (fig. 2) av dekkveggene 15 og 16 av hvert plate-element 11. Som sådan griper endekappen 60 rundt veggeplatene 11A og 11B, når disse er forbundet ved hjelp av platekoblingen 13, så vel som rundt selve platekoblingen 13.

Ved f orbindelsesstedet mellom hver monteringsf lens 71 og 72 og basisen 61 er det anordnet et inngrepstrinn 73. Når endekappen 60 er opptatt av plate-elementene 11 som danner veggen 12, griper trinnene 73 inn med de oppadrettede kanter 74 og 75 av koblingens 13 vegger 34 og 32 så vel som de oppadrettede kanter 76 og 78 (fig. 4) av de i samme plan beliggende vegger 15 og 16 av veggplate-elementene 11. Trinnene 73 bevirker således nøyaktig plassering av endekappen 60 i forhold til veggen 12 som den opptas av.

En flerhet av utsparinger 79 er utformet i basisen 61. Utsparingene 79 vil, som vist, være anordnet nær inngreps-trinnene 73. Utsparingene 79 tjener til å innrette og posisjonere forankringsdybelen 55, slik det vil bli nærmere forklart nedenfor.

Bruk av én komponent for mange formål forbedrer også modulformkonseptet. Et utmerket eksempel på denne flerbruk er at endekappen 60 ikke bare kan benyttes ved den øvre kant av plate-elementene 11 som danner veggen 12, men også langs den. ytre kant av takplate-elementene 45 som danner taket 45, hvor platepartiet 65 utgjør vannbordet 65A. Åpningene 66 og 68 som opptar låsehodet 52 av forankringsdybelen 55 tjener da som ventilasjonsåpninger til det innvendige hulrom 80 av takplaten 45. I dette tilfelle kan i det minste den ytre åpning 68 være forsynt med en duk 81 eller andre midler for å utelukke at insekter, fugler eller gnagere får adgang. For å tilveiebringe en anordning for å hindre enhver uønsket væske i å akkumulere i hulrommet 80, vil den lange vegg 63 og armeringsveggen 70 kunne forsynes med gjennomgående åpninger 82 resp 83, og en åpning 84 vil kunne gå gjennom basisen 61 og munne ut i utsparingen 79 nær den lange vegg 63.

Forankringsdybelen 55 har hovedsakelig sylindrisk form med et sylindrisk hovedparti 85 hvis øvre ende avsluttes i et låsehode 52 som i det minste har én tverrdimensjon som er større enn en tilsvarende tverrdimensjon av hovedpartiet 85. Som best vist på fig. 5, kan både hovedpartiet 85 og låsehodet 52 være sylindriske.

Forankringsdybelen 55 er forsynt med to posisjoneringsorganer, et vertikalt øvre organ 86 og et nedre organ 88 som sikrer at hovedpartiet 85 er lokalisert sentralt i hulrommet 89 i koblingen 13. Det øvre organ 86 kan ha fire individuelle armer 90 som strekker seg radialt utad fra hovedpartiet 85 og som hver ender i en inngrepshake 91. Armene 90 er fortrinnsvis anordnet med en innbyrdes vinkelavstand på 90° rundt hovedpartiets 85 omkrets, og hver inngrepshake 91 er anordnet i vinkel til aksen av armen 90 hvorfra den rager ut for å gripe inn med én av utsparingene 79 (fig. 1-3) som er utformet i endekappen 60. Inngreps-hakene 91 passer også inn mellom basisen 61 (med utsparing 79) av endekappen 60 og lukkeveggen 21 av den tilhørende tunge 20.

Det nedre organ 88 kan også omfatte fire individuelle armer 92 som strekker seg radialt utad fra hovedpartiet 85 og som ender i en inngrepskile 93. Armene 92 er også fortrinnsvis anordnet med en innbyrdes vinkelavstand på 90° rundt hovedpartiets 85 omkrets. Hver av inngrepskilene 93 opptas innenfor den vinkel som dannes ved krysningen av sidene 31, 32, 33 og 34 som danner hovedpartiet 30 av platekoblingen 13. Det nedre organ 88 er fortrinnsvis anbragt ved hoved-legemets 85 nederste ende. Den vertikale avstand mellom det øvre organ 86 og det nedre organ 88 kan velges slik at man sikrer at det nedre organ 88 i tilstrekkelig grad blir innstøpt i det sementittholdige materiale som innføres i hulrommet 89 av koblingen 13 for å tilveiebringe den ønskede motstand mot at takkonstruksjonen kan løftes av fra bæreveggen 12, og også for å muliggjøre tett pasning mellom endekappen 60 og det øvre organs 86 komponenter. Når disse betingelser er oppfylt, vil den vertikale avstand mellom det øvre organ 86 og låsehodet 52 oppta en forankringskloss 95 (fig. 1 og 5) som er innsatt mellom låsehodet 52 og basisen 61 av endekappen 60 for å forankre takplaten 45 til veggen 12, slik det vil blir beskrevet mer detaljert nedenfor.

Forankringsklossen 95 er hovedsakelig kileformet med trapesformet vertikalt tverrsnitt, som best vist på fig. 1. Tre sider av dette trapesformede tverrsnitt, dvs. sidene 98, 99 og 100, står perpendikulært på hverandre, mens den gjenværende side 101 skråner i en vinkel lik takplatens 45 helningsvinkel a. Forankringsklossen 95 er forsynt med en sentral sliss 102 som er åpen mot siden 100. Sideveggene 103A og 103B av slissen 102 er forsynt med vertikale ribber 104 som kan gripe låsende inn med ribber 96 av hovedpartiet 85 av forankringsdybelen 55.

Som det lett vil forstås, vil låsehodet 52 og en strekning av hovedpartiet 85 strekke seg oppad gjennom åpningen 51 i platepartiet 65, når forankringsdybelen 55 er festet i koblingen 13, slik at en åpning 51 i dekkveggen 48 av takplaten 45 kan opptas over låsehodet 52. Når innerflaten 50 av dekkveggen 48 således deretter griper inn med platepartiet 65, vil en forankringskloss 95 bli installert i hulrommet 80 av takplaten 45 (endekappen 60 er ennå ikke anbragt på takplaten 45) . En arbeider behøver bare å anbringe slissen 102 innrettet med det stykke av hovedpartiet 85 som strekker seg inn i takplatens 45 hulrom 80 og deretter kile forankringsklossen 95 inn mellom låsehodet 52 og platepartiet 65. Samvirket mellom ribbene 96 av forankringsdybelens 55 hovedlegeme 85 og forankringsklossens 95 ribber 104 vedlikeholder forankringsklossens 95 kilevirkning og sikrer derved takplaten 45 til veggen 12. Endekappen 60 kan da anbringes på takplaten 45. Som vist på fig. 1, kan endekappen 60 anbringes ved å feste monteringsf lensene 71 og 72 rundt for å gripe inn med dekkveggene 46 og 48 av takplaten 45. Endekappen 60 kan fastholdes ved hjelp av et klebemiddel eller andre festemidler.

En mønekoblingsanordning innrettet til å forbinde takplatene 45 er generelt betegnet med 110 på fig. 6. Møne-koblingsanordningen 110 kan omfatte en mønebjelke 112. Mønebjelken 112 har på samme måte som veggplate-elementene 10 et hovedparti 114 med i tverretningen adskilte, hovedsakelig parallelle dekkvegger 115 og 116, idet i det minste den øvre kant av dekkveggene 115 og 116 avsluttes med posisjoneringsskuldre 118 resp. 119, som definerer den forskjøvne forbindelse mellom hovedpartiet 114 av møne-bjelken 112 og tungen 120.

Tungen 120 er også forsynt med en i tverretningen orientert lukkevegg 121 som er anbragt på avstand vertikalt ovenfor de i lengderetningen forløpende låsevegger 122 og 123. I lengderetningen forløpende låsespor 125 er utspart i forbindelsestungen 120, mellom hver låsevegg 122 og 123 og reaksjonsskuldrene 118 og 119.

Tungen 120 kan også ha en tykkelse i tverretningen som er mindre enn tykkelsen i tverretningen av hovedpartiet 114. Denne forskyvning vil kunne gjennomføres på samme måte som forskyvningen er gjennomført ved veggplate-elementene 11, som beskrevet tidligere.

Det er anordnet en mønekappe 130 som griper samvirkende inn med tungen 120 av mønebjelken 112. Mønekappen 130 er forsynt med et par i sideretningen adskilte festeorganer 126 som kan ha trapesf ormet tverrsnitt, som vist. Det sentrale parti av én av de parallelle sider 128, fortrinnsvis den lengste, av hvert trapes er forbundet ved hjelp av et horisontalt steg i form av en basis 129. Basisen eller steget 129 dekker tungens 120 lukkevegg 121, og en i lengderetningen forløpende låsehake 130 rager utad fra den ene parallelle side av hvert festeorgan 126 for å opptas i hvert låsespor 125. De parallelle sider 128A og 128B tjener således til å omslutte mønebjelkens 112 tunge 120.

En øvre vegg, eller platevegg 131 som forløper fra festeor-ganet 12 6 skråner med takplatens 45 helningsvinkel a, mens den andre parallelle vegg 132 så vel som den utadvendende sidevegg 133 begge kan anordnes slik brukeren finner det mest estetisk. Ved den viste representative utførelse er sideveggen 133 anordnet med samme helningsvinkel a som plateveggen 131. Som vist kan plateveggen 131 være forsynt med en forlengelse 131A som strekker seg forbi den ene parallelle side 128 av hvert festeorgan 126.

Fjærklemmer 135 kan benyttes for å feste takplatene 45 til forlengelsen 131A av hvert festeorgan 12 6, og en møneven-tilasjonskanal 140, som vel kjent innen faget, kan benyttes for å dekke spalten mellom takplatene ved toppen av taket. Møneventilasjonskanalen 140 utgjør ingen del av oppfinnelsen.

Det turde nå være tydelig at foreliggende oppfinnelse ikke bare viser at en takforankring hvor konseptene ifølge oppfinnelsen er benyttet tilveiebringer en anordning ved hvis hjelp et tak kan festes til en vegg ved hjelp av masseproduserte konstruksjonskomponenter ved bruk av uøvede arbeidere uten spesielverktøy. Ved bruk av oppfinnelseskonseptene kan taket monteres og festes på plass på langt kortere tid enn dette arbeide ville kunne gjennomføres på med tradisjonelle komponenter og fagarbeidere. Det turde også være klart at de andre formål med oppfinnelsen også er oppfylt.

Claims (9)

1 . Koblingsanordning for å feste en hul rettlinjet takplate (45) til et hult rettlinjet veggelement, karakterisert ved at den omfatter en kappe (60) forsynt med en basis (61) for anlegg mot toppen av et hult rettlinjet veggelement (11) og nedadrettete flenser (71,72) for å gripe rundt de motstående flater av et slikt veggelement (11), hvor kappen (60) er forsynt med et skrånende plateparti (65) for å understøtte et hult rettlinjet takelement (45), idet basisen (61) og det skrånende plateparti (65) er forsynt med innrettede gjennomgående åpninger (66,68), en forankringsdybel (55) med lokali-seringsanordninger (86) for inngrep med veggene av et hult veggelement (11) som kappen (60) er innrettet til å ligge an mot, hvor forankringsdybelen (55) er innrettet til å monteres slik at den strekker seg oppad gjennom åpningene (66,68) i basisen og det skrånende plateparti inn i det indre av et hult takelement (45) for å avstøttes, og nedad inn i et hult veggelement (11) som kappen (60) er innrettet til å ligge an mot, idet forankringsdybelen (55) er forsynt med stoppanordninger (52) ved sin øvre ende, og et todelt kileorgan (95) for glidende kileinngrep under forankringsdybelens stoppanordninger (52) for å klemme fast et hult takelement (45) til det skrånende plateparti (65) av endekappen (60).

2. Koblingsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den er forsynt med anordninger for å motstå bevegelse av kileorganet (95) ut av kileklemposi-s jon.

3. Koblingsanordning ifølge krav 2, karakterisert ved at forankringsdybelens lokaliseringsanord-ning (86) er forsynt med midler (91) for å understøtte denne på den øvre kant av det hule veggelement (11).

4. Koblingsanordning ifølge krav 3, karakterisert ved at forankringsdybelen (55) er forsynt med en rekke (88) sideveis utragende organer (92) for anbringelse i et hult veggelement (11), nedenfor dettes topp.

5. Montasje for å feste én eller flere hule takplater (45) til i det minste én vegg (12) av en modulf ormet bygningskonstruksjon, karakterisert ved at den omfatter en flerhet av hule rettlinjede veggplate-elementer (11) som er lineært innbyrdes forbundet ved hjelp av en hul rettlinjet platekobling (13) for å danne en vegg (12) av den modulformede bygningskonstruksjon, en forankringsdybel (55) som opptas i det indre av platekoblingen (13) , en endekappe (60) med et basisparti (61) som hviler på den øvre kant av plate-elementene (11) og platekoblingen (15), i det minste ett hult rettlinjet takplate-element (45) som er forsynt med et sentralt hulrom (80) som begrenses av motstående hovedsakelig plane dekkvegger (46,48) og er tilgjengelig fra i det minste én ende av takplaten (45) og gjennom et åpning (51) som går gjennom én av dekkveggene, hvilken endekappe (60) også er forsynt med et skrånende plateparti (65) mot hvilket i det minste én takplate (45) avstøttes, organer for å sikre forankringsdybelen (55) mot bevegelse i forhold til platekoblingens (13) hulrom som forankringsdybelen (55) er opptatt i, idet forankringsdybelen (55) strekker seg oppad gjennom endekappen (60) og er forsynt med stopporganer (52) som er anbragt ovenfor platepartiet (65) av endekappen (60) og opptas gjennom åpningen (51) i takplaten (45), et todelt kileorgan (95) som er kilt inn mellom stopporganene (52) og den dekkvegg (48) av takplaten (45) som åpningen (51) går gjennom, for å klemme fast takplate-elementet (45) til endekappens (60) plateparti (65).

6. Montasje ifølge krav 5, karakterisert ved at forankringsdybelanordningen (55) omfatter øvre og nedre posisjoneringsorganer (86,88), hvor de øvre organer (86) samvirker med det indre hulrom av den platekobling (13) kappen (60) er anbragt på, og det nedre organ (86) utgjør en anordning ved hvis hjelp forankringsdybelanordningen (55) festes til platekoblingen (13).

7. Montasje ifølge krav 6, karakterisert ved at det øvre posisjoneringsorgan (86) av forankringsdybelen (55) videre omfatter i det minste ett par motstående, individuelle armer (90) som strekker seg utad fra hovedpartiet og som hver ender i en inngrepshake (91), hvilke inngrepshaker (91) er innført mellom endekappen (60) og i det minste koblingen (13) for å posisjonere forankringsdybelen (55) nøyaktig.

8. Montasje ifølge krav 7, karakterisert ved at det nedre posisjoneringsorgan (88) av forankringsdybelen (55) videre omfatter i det minste ett par motstående, individuelle armer (92) som strekker seg utad fra hovedpartiet og som hver ender i en kile (93) som er innrettet til å gripe inn med veggplatekoblingen (13) for å bevirke ytterligere nøyaktig posisjonering av forankringsdybelen (55) i koblingen (13).

9. Montasje ifølge krav 8, karakterisert ved at et sementittholdig materiale er innført i det indre hulrom av veggplatekoblingen (13) for å innkapsle det nedre posisjoneringsorgan (88) og derved feste forankringsanord-ningen (55) i platekoblingen (13).