NO146092B - Vannjet-innretning for drift og styring av vannfartoeyer, saerlig gruntgaaende saadanne - Google Patents

Abstract

Vannjet-innretning for drift og styring av vannfartøyer, særlig gruntgående sådanne.

Description

Fremgangsmåte ved fremstilling av stabiliserte, vandige formaldehydoppløsninger.

Oppfinnelsen angår fremstilling av vandige formaldehydoppløsninger som er stabile innenfor et stort temperaturområde og som kan brukes hvor ustabiliserte, van-

dige formaldehydoppløsninger anvendes.

Vandige formaldehydoppløsninger blir

med tiden blakke og utskillelsen av polymere forbindelser finner sted.

Dette fenomen foregår relativt sakte >i

et surt eller nøytralt medium, men med høy hastighet i alkalisk medium.

En praktisk effektiv stabilisering av vandige formaldehydoppløsninger har der-

for mening bare ved sure eller nøytrale pH-verdier. Ved alkaliske pH-verdier be-

tyr stabiliseringen i alminnelighet regu-leringen eller nedsettelsen av veksthastig-heten av de polymere produkter.

Formaldehydoppløsninger som kom-

mer fra produksjonsanlegg, er selvom de er avionisert ved hjelp av ionebyttere, svakt sure på grunn av tilstedeværelsen av ma-ursyre og de kan derfor stabiliseres.

Formaldehydoppløsningene inneholder

også i alminnelighet små mengder av uom-dannet methanol (som kommer fra syn-' tesen av formaldehyd fra methanol), når methanolinnholdet er ikke over 1 pst., be:-traktes de i alminnelighet som «methanol-frie».

Ved stabiliseringen av formaldehyd-oppløsninger kan man ikke la ut av betraktning disse lave methanolmengder som alltid er tilstede i oppløsningene og har en

stabiliserende virkning, selvom de er me-

get lave og uten interesse for praktiske formål.

Efter denne betraktning bør det un-derstrekes at de faktorer som regulerer utskillelsen av polymere forbindelser fra de ustabiliserte formaldehydoppløsninger ve-sentlig er: konsentrasjonen av formaldehyd i oppløs-ningen, lagringstemperaturen og lagringstiden.

Innflytelsen av disse faktorer er drøf-

tet i litteraturen, f. eks. Walker i «Form-aldehyde»- Reinhold 1953, tabell 28, side 96 og tabell 31, side 100 angir den temperatur under hvilken polymerene felles fra oppløsningen som en funksjon av form-aldehydkonsentrasjonen av oppløsningene.

Lagringstemperaturen påvirker lagringstiden av oppløsningene som det kan sees av følgende data publisert av Walker (ibidem, side 75) for en 37 pst.-ig form-aldehydoppløsning med et lavt methanol-innhold.

En mere konsentrert oppløsning, f. eks. en 50 pst.-ig oppløsning, kan bare forbli klar i 25 dager hvis den holdes ved 65°C.

Stabiliteten av formaldehydoppløsnin-gene kan modifiseres ved tilsetning av stabilisatorer såsom methanol, urea eller melamin.

Igjen angir Walker (ibidem, side 77) at en 37 pst.-ig formaldehydoppløsning er stabil ved forskjellige temperaturer i 10— 12 dager avhengig av methanolinnholdet.

Det synes derfor at stabiliseringen av formaldehydoppløsninger kan gi seg ut-slag på tre måter: nedsettelse av lagringstemperaturen, økning i konsentrasjonene av formaldehyd i de lagrede oppløsninger,

økning i lagringstiden.

Selvsagt er for hver faktor som betraktes, de andre faktorer konstante.

Da det er alminnelig kjent at en form-aldehydoppløsning med en konsentrasjon C er stabil i en tid t ved en temperatur T, betraktes et materiale som en stabilisator når det påvirker på gunstig måte en av disse faktorer.

De forbindelser som anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse, virker i denne henseende på en forbausende mere effektiv måte enn de kjente stabilisatorer. Den stabiliserende virkning i ovenstående for-stand er i alminnelighet en funksjon av mengden av stabilisator. På den annen side, jo lavere stabilisatormengde som kreves for å få den samme stabiliserende effekt, desto mere effektiv er stabilisatoren, og jo høyere de mengder er som kan tilsettes uten å begrense de mulige anvendelser av oppløsningene, desto mere fordelaktig. Av denne grunn og for forskjellige formål kan såvel de høye som de lave konsentrasjoner av stabilisatorer som kreves ved foreliggende oppfinnelse, være av interesse.

Forholdet mellom økning i formalde-hydkonsentrasjonen, stabiliséringstiden og stabilisatormengden, mellom lagringstemperaturen og formaldehydkonsentrasjon og mellom' lagringstid og stabilisatorkonsent-rasjon er belyst i eksemplene 22—24.

Ved foreliggende fremgangsmåte fremstilles stabiliserte, vandige formaldehyd-oppløsninger inneholdende over 30 pst. formialdehyd ved at en forbindelse av formelen:

hvor R er et hydrogenatom eller en alkyl-, aryl-, delvis hydrogenert aryl, aralkyl-, N-alkylsubstituert anilinoalkyl- eller guan-aminofenylgruppe, Ri og R2 er hydrogen-atomer eller methylol-, alkyl-, aryl- eller aralkylgrupper og Rs er en hydroxyl- eller en NRi R2 gruppe hvor Ri og R2 er som ovenfor angitt, eller et organisk eller uor-ganisk salt av en slik forbindelse, settes til formaldehydoppløsningene, fortrinnsvis i en mengde av 0,01—5 vektdeler pr. 100 vektdeler ferdig oppløsning.

Foretrukne stabiliseringsmidler er formoguanamin, benzoguanamin, methylol-derivatene av benzoguanamin og de føl-gende:

1) acetoguanamln,

2) N-fenyl-2,4-diamino-l,3,5-triazin3) fenylacetoguanamin I4) tetrahydrobenzoguanamin I 5) miethylanilino-propioguanamiri! 6) ftalodiguanamin I

og methylol-derivatene av disse forbindelser.

Vandige 30—50' pst.'s formaldehydopp-løsninger fremstilt i henhold til oppfinnelsen er stabile innenfor det bemerkelsesverdig store temperaturområde på ca. -=-20 °C til +60°C og har vist seg brukbare uten begrensning for alle de anvendelser hvor de ikke-stabiliserte vandige formaldehyd-oppløsninger vanligvis er egnet. Stabiliser-ingsmidlene har faktisk vært anvendt i mengder mellom 0,01 og 5 véktsdeler pr. 100 deler oppløsning. Den prosentvise mengde avhenger av formaldehydkonsent-rasjonen i oppløsningen og kan varieres i henhold til de spesielle lagrings- eller an-vendelsesforhold det taes sikte på.

De stabiliserte, vandige formaldehyd-oppløsninger kan fremstilles ifølge oppfinnelsen ved at stabiliseringsmidlet tilsettes porsjonsvis eller kontinuerlig til formaldehydoppløsningen, eventuelt slik denne kommer fra produksjonsstedet, og eventuelt oppvarmet og holdt under om-røring i lagringstankene. Alternativt kan stabiliseringsmidlet kontinuerlig tilføres en absorpsjonskolonne i hvilken gassformig formaldehyd absorberes i den mengde vann eller annet oppløsningsmiddel som er nødvendig for en industriell cyklus. Driftsbetingelsene for stabiliseringsproses-sen kan variere innenfor et vidt område av verdier, f. eks. pH-verdier mellom 3 og 5, temperaturer mellom1 20 og 100°C, fortrinnsvis mellom 40 og 70°C, og reaksjons-tider mellom 10 minutter og 10 timer.

Ved å bruke disse betingelser har man kunnet fremstille vandige formaldehyd-oppløsninger som ved lave temperaturer (ca. -h10°C) er stabile i flere døgn og ved høyere temperaturer (ca. +50°C) i flere måneder. Temperaturen -^10°C er tatt som «standard lav temperatur» 1 stabilitets-undersøkelsene. Lagringsundersøkelser ble imidlertid også utført ved lavere temperaturer i forskjellige tidsrom, og meget til-fredsstillende holdbarhet ble funnet for de undersøkte oppløsninger.

En kommersiell oppløsning inneholdende 36 vektpst. formaldehyd og 14 pst. methanol er ved -h10°C stabil i bare 4 til 6 dager. Ved forskjellige lagringstempe-raturer ble oppløsningenes holdbarhet un-dersøkt ved observasjoner av oppløsnin-genes utseende og målinger av variasjone-ne i en del av deres egenskaper, som f. eks. viskositeten, tettheten og pH-verdien. En oppløsning anses å være stabil så lenge den forblir klar, fri for bunnfall og andre målte egenskaper fremdeles har verdier som ikke er meget forskjellige fra de opprinnelige. -

De stabiliserte formaldehydoppløsnin-ger som fremstilles ifølge oppfinnelsen kan erholdes ved å anvende enten formaldehyd som kommer direkte fra et synteseanlegg eller oppløsninger med lavt formaldehyd-innhold som skal konsentreres på et sene-re trinn på i og for seg kjent vis.

I det første tilfelle kan stabilisatorene tilsettes i synteseanlegget på gassabsorp-sjonsstadiet eller særskilt til oppløsnin-gene som fåes.

I det annet tilfelle kan det tilsettes enten før eller efter konsentreringen.

I alminnelighet må stabilisatorene for alle typer av oppløsninger være oppløst for å utøve sin virkning. Dette kan gjøres innen et vidt temperaturområde og særlig mellom 20 og 80°C og i løpet av tider som varierer med typén og mengden av anvendt stabilisator.

Tilsetningen av stabilisatorer i form av methylolderivater fremstilt for. seg i fast form eller i oppløsning, kan forenkle oppløsningen.

Som påpekt ovenfor har pH-betingelsene en bemerkelsesverdig innflytelse på stabiliteten av de konsentrerte formalde-hydoppløsninger.

Stabilisatorene som anvendes ved foreliggende oppfinnelse har en effektiv virk-

ning også over et vidt pH-område. Ved sure pH-verdier mellom 3 og 6 har de imidlertid en høyere stabiliserende virkning.

De stabiliserte formaldehydoppløsnin-ger som fremstilles i henhold til oppfinnelsen, kan anvendes istedenfor de van-lige formaldehydoppløsninger og har for-delen av en høyere formaldehydkonsentrasjon.

Oppfinnelsen illustreres av de følgen-de eksempler i hvilke prosentangivelsene er i vektpst. hvor ikke annet er angitt.

Eksempel 1.

2000 g av en 36 pst.'s vandig formalde-hydoppløsning ble påsatt en 3 liters kolbe forsynt med røreverk, termometer og til-bakeløpskjøler. Oppløsningen ble holdt under omrøring ved en pH ca. 3,5 og ble gradvis oppvarmet til 50°C. 1,6 g benzoguan-aminkrystaller ble tilsatt, og de nevnte betingelser ble opprettholdt i 2 timer. Den stabiliserte oppløsning ble helt ut, og. etter måling av viskositeten, tettheten og pH, ble den plasert i en termostatisk celle for bestemmelse av stabiliteten.

36 pst.'s formaldehydoppløsning stabilisert med 0,08 pst. benzoguanamin. Variasjon i tetthet, viskositet og pH étter lagring ved -i-10°C.

Ved temperaturen -=-10°C kan opp-løsningen lagres i flere døgn, ved høyere temperaturer i flere måneder.

Denne formaldehydoppløsning inneholdende benzoguanamin ble anvendt til fremstilling av urinstoff-formaldehyd-, melamin-formaldehyd- og fenolformalde-hyd-harpikser med resultater som for harpikser av ikke-stabiliserte formaldehyd-oppløsninger.

Eksempel 2.

Det i eksempel 1 beskrevne apparat og de der angitte betingelser ble anvendt. 43 pst.'s vandig formaldehydoppløsning- ble direkte tatt fra kommersiell produksjon (alternativt kunne det være fremstilt i et laboratorium ved inndampning av en 36 pst.'s vandig oppløsning). 2000 g av denne 43 pst.'s oppløsning ble oppvarmet til 70°C under omrøring ved en pH på ca. 3,5. 6,0 g benzoguanamin-krystaller ble tilsatt, og betingelsene ble opprettholdt i 3 timer. Den stabiliserte oppløsning ble helt ut, og etter måling av viskositeten, tettheten og pH-verdien ble den plasert i en termostatisk celle for undersøkelse av stabiliteten. Ved ^-10°C var oppløsningen holdbar i flere døgn og ved høyere temperaturer i flere måneder. Oppløsningen ble også med hell anvendt til fremstilling av urinstoff-, melamin- og fenol-formaldehydharpikser.

Eksempel 3.

De i eksempel 1 anvendte betingelser ble reprodusert i industriell målestokk: 30 tonn 36 pst.'s vandig' formaldehyd-oppløsning, direkte fra fabrikken, ble plasert i en 35 m« tank og resirkulert ved hjelp av en pumpe ved en pH 3,5 under gradvis oppvarmning til 50°C. 24 kg benzo-guanaminkrystaller ble tilsatt, og de ovenfor nevnte btingelser ble opprettholdt i noen timer.

Den resulterende oppløsning har de samme egenskaper og stabilitet som opp-løsningen i eksempel 2, og ble deretter brukt til fremstilling av urinstoff-, melamin- og fenol-formaldehydharpikser uten modifikasjoner i den konvensjonelle tek-nikk. De erholdte produkt viste analytiske og praktisk-fysiske egenskaper lik dem som man finner hos harpikser erholdt av ikke-stabiliserte 36 pst.'s formaldehydopp-løsninger.

Eksempel 4.

Stabiliseringen av den, vandige form-aldehydoppløsning ble utført i kommersiell målestokk ved at man tilsatte benzoguanamin direkte til formaldehydproduksjons-apparaturen sammen med vannet som brukes i arbeidssyklusen. Driftsbetingelsene og mengden av benzoguanamin var som i eksempel 3. Den stabiliserte oppløsning som erholdtes, er holdbar innenfor et vidt temperaturområde og kan brukes uten begrensning til fremstilling av urinstoff-, melamin- og fenolformaldehydharpikser. En prøve av oppløsningen som ble holdt ved -=-10°C, bibeholdt uforandret sitt utseende og opprinnelige egenskaper i flere døgn. Ved høyere temperaturer (eksempel-vis 50°C) er oppløsningen holdbar i noen måneder. Urinstoff-formaldehyd-, melamin-formaldehyd og fenol-formaldehydharpikser erholdt av denne formaldehyd-oppløsning inneholdende benzoguanamin viste analytiske og praktisk-fysiske egenskaper lik dem man finner hos produkter fremstilt av ikke stabilisert formaldehyd.

Eksempel 5.

2000 g av en 36 pst.'s vandig formalde-hydoppløsning ble påfylt en 3 liters kolbe forsynt med røreverk, termometer og til-bakeløpskjøler og ble oppvarmet til 50°C under omrøring ved en pH på ca. 3,4. 2,65 g N,N'-dimethylolbenzoguanamin ble tilsatt, og betingelsene ble opprettholdt i ca. 16 timer. Oppløsningen ble helt ut, og etter

måling av tettheten, viskositeten og pH ble den plasert i en termostatisk celle for bestemmelse av stabiliteten. Ved ~ 10°C var oppløsningen stabil i 12—15 døgn, og ved høyere temperaturer var den stabil i noen måneder.

Eksempel 6.

Den i eksempel 1 beskrevne apparatur ble anvendt. 2000 g 36 pst.'s vandig form-aldehydoppløsning ble oppvarmet til 70 °C under omrøring ved en pH på ca. 3,4. Der ble tilsatt 3,30 g tetramethylolbenzoguan-amin, og betingelsene ble opprettholdt i ca. 6 timer. Oppløsningen ble helt ut, og etter måling av viskositeten, tettheten og pH ble den plasert i celler for undersøkelse av oppløsningens stabilitet. Ved h-10°C var oppløsningen stabil i 10—15 døgn, og ved høyere temperaturer var den stabil i noen måneder.

Eksempel 7.

Den i eksempel 1 beskrevne apparatur ble artvendt. 2000 g av en 36 pst.'s vandig forinaldehydoppløsning ble oppvarmet til 50°C under omrøring ved en pH på ca. 3,4. Der ble tilsatt 14 g benzoguanamin-krystaller, og betingelsene ble opprettholdt i ca.

16 timer. Oppløsningen ble helt ut, og etter

måling av dens tetthet, viskositet og pH ble den plasert 1 en termostatisk celle for bestemmelse av stabiliteten. Ved -^10°C var oppløsningen stabil i 6—8 døgn, og ved høyere temperaturer var den stabil i noen måneder.

Eksempel 8.

Den i eksempel 1 beskrevne apparatur ble anvendt. 2000 g av en 36 pst.'s vandig formaldehydoppløsning ble oppvarmet til 60°C under omrøring ved en pH på ca. 3,4. Der ble tilsatt 2,30 g N,N'-dimethylbenzo-guanamin-krystaller, og betingelsene ble opprettholdt i ca. 10 timer. Oppløsningen ble helt ut, og etter måling av tettheten, viskositeten og pH ble den plasert i en termostatisk celle for bestemmelse av stabiliteten. Ved -=-10°C var oppløsningen stabil i 8—10 døgn, og ved høyere temperatur var den stabil i noen måneder.

Eksempel 9.

Det i eksempel 1 beskrevne apparat ble anvendt. 2000 g 36 pst.'s vandig formalde-hydoppløsning ble oppvarmet til 50 °C under omrøring ved pH 3,3. 2,50 g benzoguan-aminsulfat-krystaller tilsettes, og betingelsene opprettholdes i 16 timer. Oppløsnin-gen ble helt ut, og etter måling av tettheten, viskositeten og pH ble den plasert i en termostatisk celle for bestemmelse av stabiliteten. Ved -=-10°C var oppløsningen stabil i noen dager, og ved høyere temperaturer var den stabil i noen måneder.

Eksempel 10.

Det i eksempel 1 beskrevne apparat ble anvendt. 2000 g av en 36 pst.'s vandig form-aldehydoppløsning ble oppvarmet til 50 °C under omrøring ved en pH på ca. 3,3. 40,0 g acetoguanamin-krystaller tilsettes, og betingelsene opprettholdes i ca. 6 timer. Opp-løsningen ble deretter helt ut, og etter måling av tettheten, viskositeten og pH Me den plasert i en termostatisk celle for bestemmelse av stabiliteten. Ved h-10°C var oppløsningen stabil i 5—8 døgn, og ved høyere temperaturer var den stabil i noen måneder.

Eksempel 11.

Den apparatur og de betingelser som er beskrevet i eksempel 1, ble anvendt. 2000 g av en 36 pst.'s vandig formaldehyd-oppløsning ble oppvarmet til 50°C under omrøring ved en pH på ca. 3,4. 40,0 g N-fenyl-2,4-diamino-l,3,5-triazin-krystaller ble tilsatt, og betingelsene ble opprettholdt i ca. 10 timer. Oppløsningen ble helt ut. og etter måling av tettheten, viskositeten og pH ble den plasert i en termostatisk celle for bestemmelse av stabiliteten. Ved h-10°C var oppløsningen stabil i 5—6 døgn, og ved høyere temperaturer var den stabil i noen måneder.

Eksempel 12.

Den i eksempel 1 beskrevne apparatur ble anvendt. 2000 g av en 36 pst.'s vandig formaldehydoppløsning ble oppvarmet til 60°C under omrøring ved en pH på ca. 3,2. Der ble1 tilsatt 8,0 g fenylacetoguanamin-krystaller, og betingelsene bie opprettholdt i 1 time. Oppløsningen ble helt ut, og etter måling av tettheten, viskositeten og pH ble den plasert i en termostatisk celle for bestemmelse av stabiliteten. Ved -=-10°C var oppløsningen stabil i noen døgn, og ved høyere temperaturer var den stabil i noen måneder.

Eksempel 13.

Den i eksempel 1 beskrevne apparatur ble anvendt. 2000 g av en 36 pst.'s vandig formaldehydoppløsning ble oppvarmet til 50°C under omrøring ved en pH på ca. 3,2. Der ble tilsatt 8,0 g tetrahydrobenzoguanamin, hvorved pH steg til ca. 3,6. Forsøks-betingelsene ble opprettholdt i ca. 16 timer; oppløsningen ble deretter helt ut, og etter måling av dens tetthet, viskositet og pH ble den plasert i en termostatisk celle for bestemmelse av stabiliteten. Ved -^10°C var oppløsningen stabil i 8—10 døgn, og ved høyere temperaturer var den stabil i noen måneder.

Eksempel 14.

Den i eksempel 1 beskrevne apparatur ble anvendt, 2000 g av en 36 pst.'s vandig formaldehydoppløsning ble oppvarmet til 80°C under omrøring ved en pH på ca. 3,3. Der ble tilsatt 4,0 g methylanilinopropio-guanamin-krystaller, og betingelsene ble opprettholdt i 30 minutter. Oppløsningen ble deretter helt ut, og etter at dens tetthet, viskositet og pH var kontrollert, ble den plasert i en termostatisk celle for bestemmelse av stabiliteten. Ved -=-10°C var oppløsningen stabil i 6—7 døgn, og ved høyere temperaturer var den stabil i noen måneder.

Eksempel 15.

Den i eksempel 1 beskrevne apparatur ble anvendt. 2000 g av en 36 pst.'s vandig formaldehydoppløsning ble oppvarmet til 50°C under omrøring ved en pH på ca. 3,4. Der ble tilsatt 40,0 g fthalo-di-guanamin-krystaliler, og betingelsene bie opprettholdt i ca. 10 timer. Oppløsningen ble helt ut, og etter måling av dens tetthet, viskositet og pH ble den plasert i en termostatisk celle for bestemmelse av stabiliteten. Ved -^10°C var oppløsningen stabil i 4—5 døgn, og ved høyere temperaturer var den stabil, i noen måneder.

Eksempel 16.

Den i eksempel 1 beskrevne apparatur ble anvendt. 2000 g av en 36 pst.'s vandig formaldehydoppløsning ble oppvarmet til 60°C under omrøring ved en pH på ca. 3,3. Der ble tilsatt 10,4 g dimethylolfenylaceto-guanamin-krystaliler, og betingelsene ble opprettholdt i 1 time. Oppløsningen ble helt ut, og etter måling av dens tetthet, viskositet og pH ble den plasert i en termostatisk celle for bestemmelse av stabiliteten. Ved -h10°C var oppløsningen stabil i noen døgn, og ved høyere temperaturer var den stabil i noen' måneder.

Eksempel 17.

Den i eksempel 1 beskrevne apparatur ble anvendt.

2000 g av en 36 pst.'s vandig formalde-hydoppløsning ble oppvarmet til 50°C under omrøring ved en pH på ca. 3,3. Ved denne temperatur ble der tilsatt 40,0 g formoguanamln-krystaller, og betingelsene ble opprettholdt i ca. 6 timer. Oppløsningen ble deretter helt ut, og etter måling av tettheten, viskositeten og pH ble den pla-ser i en termostatisk celle for bestemmelse av stabiliteten.

Ved h-10°C var oppløsningen stabil i 5—8 døgn, og ved høyere temperaturer var den stabil i flere måneder.

Eksempel 18.

1000 g 36 pst.'s vandig formaldehyd-oppløsning med pH 3,5 ble etter tilsetning av 5 g N-ethyl-formoguanamin oppvarmet til 50—55 °C i 4 timer.

Oppløsningen fikk så avkjøle til værelsestemperatur. Oppløsningens pH var etter denne behandling mellom 3,5 og 4.

Når oppløsningen holdtes ved ^10°C i en kjølecelle forble den klar i noen dager og ble deretter svakt blakk uten dannelse

av 5 g N-fenylethylformoguanamin oppvarmet til 50—55°C.

Oppløsningen fikk derefter avkjøle til værelsestemperatur og hadde da en pH mellom 3,5 og 4.

Når oppløsningen' oppbevares ved h-10°C i en kjølecelle forble den klar i noen dager og ble så svakt blakk, men in-tet bunnfall dannes ved en lagringstid opp til 2 uker (ved -h10°C).

Ved temperaturer over 0°C kan opp-løsningen oppbevares i noen måneder.

Eksempel 21.

2000 g 36 pst.'s vandig formaldehyd-oppløsning med pH på 3,3 ble oppvarmet til 50°C. Ved denne temperatur ble 2,5 g benzoguanaminformiat tilsatt og ovenstående temperatur og pH betingelser ble opprettholdt i 16 timer.

Oppløsningen ble holdt i en termostatisk celle ved -=-10°C.

Oppløsningen var stabil i 3—4 dager ved denne temperatur. Ved høyere temperaturer er den stabil i noen måneder.

Eksempel 22.

Henholdsvis 0,5, 1, 2,5, 10, 20 og 25 g benzo-guamin,

ble tilsatt til 6 prøver som hver besto av 1000 g vandig formaldehydoppløsning med et CH20-innhold på henholdsvis 35, 40, 45, 50, 55 og 60 pst. og et methanolinnhold på ikke over 1 pst.

Oppløsningen ble oppvarmet i 2 timer ved 55—65°C inntil benzoguanamlnet var fullstendig oppløst.

Oppløsningene ble så avkjølt til værel-setemperatur (16—22°C) og ble iakttatt for å se om1 de ble blakket og en felning dannet.

Resultatene er angitt i tabellen neden-for.

Eksempel 23.

En serie av ustabiliserte vandige form-aldehydoppløsninger med økende konsentrasjoner fra 15 til 50 pst. (og et methanol-innhold på ikke over 1 pst.) ble holdt i termiostatiske celler ved økende temperaT turer fra -=-15 til 35°C i 15 dager og holdt under kontroll for å se om de ble blakket og en felning dannet.

For hver lagringstemperatur ble således den maksimale formaldehydkonsentrasjon som gjør det mulig å opprettholde klare oppløsninger i ovennevnte tidsperiode (15 dager), bestemt.

Prøven ble gjentatt under anvendelse av formaldehydoppløsninger stabilisert med 0,2—0,4 pst. lauroguanamin og med en formaldehydkonsentrasjon fra 30 til 65 pst.

(med et methanolinnhold på ikke over 1 pst.).

Stabiliseringen ble utført som følger: 2,4 g lauroguanamin

ble satt til prøver på 1000 g oppløsning.

Oppløsningen ble oppvarmet inntil stabilisatoren var oppløst. Oppløsningene ble så holdt i de termostatiske celler ved forskjellige temperaturer.

Resultatene fremgår av følgende tabell:

Eksempel 24.

0,5, 1, 2 og 2,5 g lauro-guanamin ble tilsatt til 4 prøver som hver inneholdt 1000 g 50 pst.-ig vandig formaldehydoppløsning

(med methanol-innhold på ikke over 1 pst.)

som derpå ble oppvarmet til 50—60 °C i 2 timer.

Oppløsningene ble så holdt ved 16 og 33°C idet det ble iaktatt hvor lenge de forble klare og fri for felninger.

Resultatene fremgår av følgende tabell:

Eksempel 25.

5 g heptylguanamin av formelen

ble tilsatt til 1000 g 50 pst.-ig formaldehyd-oppløsning, som ble erholdt direkte fra syntesekolonnen og holdt ved 50—60°C.

Oppløsningen ble holdt ved 50—55°C i 2 timer og derefter var pH-verdien 3.

Oppløsningen ble avkjølt til 16°C. Ved denne temperatur holdt seg klar i minst 7 dager mens den ved 33°C forble klar i mere enn en måned.

Eksempel 26.

5 g nonylguanamin med formelen

ble tilsatt til 1000 g 56 pst.-ig formalde-hydoppløsning erholdt ved konsentrasjon av en 36 pst.-ig formaldehydoppløsning ved 50—60°C under et trykk på 50 mm Hg.

Oppløsningen ble så oppvarmet til 55 °C i 2 timer og oppløsningens pH ble bestemt til 3,2.

Oppløsningen1 ble så avkjølt til 22°C og ved denne temperatur ble dens oppfør-sel som funksjon av tiden iakttatt. Den forble klar i minst 7 dager ved denne temperatur og i lengre tider ved høyere temperaturer (f. eks. ved 33°C i mere enn 15 dager.

Eksempel 27.

1 g lauro-guanamin med formelen

ble satt til 1000 g 50 pst.-ig formaldehyd-oppløsning erholdt direkte fra syntesekolonnen og holdt ved 55°C.

Blandingen ble oppvarmet til 55°C i 2

timer og pH toestemt til 3,1.

Ved å kjøle oppløsningen til 16°C og iaktta dens oppførsel ved denne temperatur, ble det funnet at den forble klar i minst 7 dager.

Ved 30°C forble den uforandret i minst 40 dager.

Eksempel 28.

20 g lauro-guanamin ble tilsatt til 1000 g 60 pst.-ig formaldehydoppløsning erholdt ved konsentrasjon av en 36 pst.-ig form-aldehydoppløsning ved 50—60 °C under et trykk på 50 mm Hg, og holdt ved 70°C. Oppløsningen ble oppvarmet til 60°C 1 minst 4 timer og pH bestemt til 3.

Oppløsningen ble avkjølt og holdt ved

22 °C mens dens oppførsel med tiden ble

iakttatt. Ved denne temperatur forble den klar i minst 7 dager mens ved høyere temperatur forble den: klar i lengre tid (f. eks. ved 33°C i mere enn 15 dager).

Eksempel 29.

20 g lauro-guanamin ble tilsatt til 1000 g 68 pst.-ig vandig formaldehydoppløs-ning erholdt ved konsentrasjon av en 36 pst.-ig formaldehydoppløsning ved ca. 60 °C under et trykk på 50 mm Hg og holdt ved 80°C.

Oppløsningen ble holdt ved 80°C i ca.

2 timer og ble derpå avkjølt og holdt ved

40°C under iakttagelse av dens oppførsel med tiden.

Ved denne temperatur forble den konsentrerte oppløsning klar i minst 1 dag, ved høyere temperaturer forble den klar i lengre tider (minst ved 55°C i minst 15 dager).

Eksempel 30.

50 g lauro-guanamin ble tilsatt til 1000 g 75 pst.-ig vandig formaldehydoppløsning (med et methanolinnhold på ikke over 1 pst.) nettopp fremstilt ved konsentrasjon av en 37 pst.-ig formaldehydoppløsning ved 80—90 °C under et trykk på 60 mm Hg.

Oppløsningen ble holdt ved 90°C i minst en time og fikk så avkjøle og ble holdt ved 50°C under iakttagelse av dens oppførsel med tiden.

Ved denne temperatur forble den konsentrerte oppløsning klar i minst 12 timer.

Eksempel 31. 10 g lauro-guanamin ble tilsatt til 1000 g 37 pst.-ig vandig formaldehydoppløsning (med et methanolinnhold på ikke over 1 pst.) og oppløsningen ble oppvarmet til 50—60°C inntil stabilisatoren var oppløst.

Oppløsningens pH var 3,2. Den således fremstilte oppløsning forble klar ved -=-10°C i minst 15 dager og ved 22°C i minst 60 dager.

Eksempel 32.

1,1, 1,2 og 1,45 g mono-, di- og tetra-methylol-lauroguanamin ble tilsatt til tre 1000 g prøver av 50 pst.-ig formaldehyd-oppløsninger (med et methanolinnhold på ikke over 1 pst.) erholdt direkte fra syn-tesen og holdt ved 55°C. (Den kjemiske sammensetning av de således fremstilte N-methylolderivater er basert på de støkio-metriske forhold mellom formaldehyd og lauroguanamin).

Oppløsningen av methylolderivatene er lettere enn i tilfelle av lauroguanamin.

De således fremstilte oppløsninger ble holdt i en termostatisk celle ved +16°C og ved +22°C. De forble klare og frie for felning i minst henholdsvis 15 og 30 dager.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av stabiliserte, vandige formaldehydoppløs-ninger inneholdende over 30 pst, formaldehyd, karakterisert ved at en forbindelse av formelen: hvor R er et hydrogenatom eller en alkyl-, aryl-, delvis hydrogenert aryl-, aralkyl-, N-alkylsubstituert anilinoalkyl- eller guan-aminofenylgruppe, Ri og R2 er hydrogen-atomer eller methylol-, alkyl-, aryl- eller aralkylgrupper og Rs er en hydroxyl- eller en -NRiR2 gruppe hvor Ri og R2 er som ovenfor angitt, eller et organisk eller uor-ganisk salt av en slik forbindelse, settes til formaldehydoppløsningene.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at forbindelsen tilsettes i en mengde av 0,01—5 vektdeler pr. 100 vektdeler ferdig oppløsning.