NO145697B - Maskin for sammentrykning i lengderetnigen av en bane som er i bevegelse. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en maskin for i lengderetningen å sammentrykke en bane som er i bevegelse, f.eks. for å øke voluminøsiteten eller mykheten i en bane, omfattende to motsatt roterende valser som danner et klemmested til å drive banen frem, og en anordning til å forsinke banen på utløpssiden av klemmestedet og omfattende i det minste et forholdsvis stasjonært forsinkel-seselement anordnet nær en av valsene. I denne forbindelse henvi-ses til den teknikkens stand som fremgår av US patent 1 861 424, 2 263 712, 2 958 608, 3 015 145, 3 015 146, 3 059 313, 2 765 513, 2 765 514, 2 915 109, 3 260 778, 3 426 405, 3 810 280, 3 869 768 og 3 975 806.

En banestruktureringsmaskin av den innledningsvis nevnte art er kjent fra tysk offentl.skrift DE-OS 1 955 196. De norske patentskrifter 112 234 og 115 862 og US patentskrift 3 426 405 taler struktureringsmaskiner omfattende en valse med stasjonære matningsplater. I US patentskrift 2 26 3 712 er det beskrevet en maskin med to valser uten sperreinnretninfer hvor sammentrykning av banen oppnås ved hjelp av en lang passasje.

Utførelsen ifølge det ovenfor nevnte tyske offentl.skrift DE-OS 1 955 196 omfatter en lang forsinkelsespassasje hvori en viss sammentrykning i lengderetningen av banen som føres gjennom passa-sjen oppnås.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en maskin av den innledningsvis nevnte art som frembringer langsgående, sammentrykkende krefter som virker på banen i bevegelse med en saminen-presningsgrad som det ikke har vært mulig å oppnå tidligere hvis finheten og ensartetheten i det ferdige baneprodukt skulle kunne opprettholdes.

Maskinen ifølge oppfinnelsen utmerker seg i det vesentlige ved at begynnelsesdelen av forsinkelseselementet danner en oppdemmende sperre som har en frontflate forløpende på skrå til banens bevegelsesretning og som ved hjelp av holdere er holdt i det vesentlige stabilt i området på utløpssiden av klemmestedet i en avstand fra valsenes senterlinje som er mindre enn 5% av summen av valsenes diameter, hvilken sperre danner med valseflåtene et langsgående kompresjonshulrom med konstant lengde og høyde hvor banen komprimeres og nedstrøms for sperren, <p>g hvor forsinkelseselementet har en begrensende flate anordnet for anlegg med siden av den sammenpressede bane og som forløper nesten mer parallelt med banens bevegelsesretning enn frontflaten.

Denne nye utførelse tilveiebringer et ytterst effektivt hulrom som strekker seg på tvers av banen på utløpssiden av valse-klemmestedet og som tillater meget kort behandlingstid for sammen-trykningsoperasjonen. Drivkraften fra klemmestedet mot den meget nær klemmestedet anordnede oppdemmende sperre gjør det mulig at uvanlig høyt sammenpresningstrykk kan oppnås, og dette skyldes at banen tilbakelegger en kort strekning men behandlingen pågår.

Ved en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen er begrens-ningsflaten ettergivende i retning vinkelrett på banens plan for å tillate ettergivende anlegg med banen etter at denne har passert sperren. Den fremre del av forsinkelseselementet som kommer i be-røring med banen kan være konkav i banens bevegelsesretning.

Forsinkelseselementet kan være utført som en sideveis ettergivende plate som strekker seg i det vesentlige i retning av banens bevegelsesvei og har en fri ende innenfor klemmestedet.

Ved en utførelse av oppfinnelsen er forsinkelseselementet anordnet dreibart om den respektive valses akse for forandring av den relative stilling av forsinkelseselementets begynnelsesparti i forhold til senterlinjen fra en utgangsstilling til en ytterligere atskilt, i det vesentlige stabil driftsstilling.

Forsinkelseselementet kan omfatte to forholdsvis stasjonære forsinkelsesdeler anordnet ved hver sin valse, mellom hvilke forsinkelsesdeler banen skyves inn ved hjelp av drivklemmestedet, og at hver forsinkelsesdel danner en sperre. Denne utførelse kan være slik at forsinkelseselementet omfatter en eneste forholdsvis stasjonær forsinkelsesdel som er holdt nær en av valsene og at for-sinkelsedelen har et parti nedstrøms for begynnelsespartiet som stort sett er tilpasset kurvaturen av valsen som ligger motsatt den nevnte første valse og danner en passasje for banemateriale som behandles og har konkav flate mot materialet.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp av eksempler og under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 er et enderiss av en maskinanordning i samsvar med en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, mens fig. la er et perspektivriss til fig. 1. Fig. 2 og 3 viser i større målestokk anordningens elementer som danner behandlingshulrommet vist henholdsvis under oppstarting pg under gang, mens fig. 4 illustrerer si-tuasjonen i en stilling for materialet mellom de to på fig. 2 og 3 viste stillinger. Fig. 5 er et perspektivriss av et bremseelement ved anordningen og fig. 5a viser en modifikasjon av samme. Fig. 6,7 og 8 er riss som svarer til fig. 2', 4 og. 3 og viser en anordning med et bremseelement utført som en enkelt fjær. Fig. 9 ligner fig. 2, men har en anordning med et enkelt bremseelement, og fig. 10 viser i større målestokk en modifisert utfø-relse av samme. Fig. 11,12 og 13 svarer til fig. 6,7 og 8 og viser en anordning med stive bremseflater, mens fig. 14 ligner fig. 1 og viser en anordning med rettlinjet justering av bremseelementene. Fig. 1 viser en utførelse som er vel egnet til laborato-rieforsøk og/eller til produksjon. En valse 12, som kan ha en diameter på 12,5 cm, er anordnet i et lager 40 som bæres av en fundamentramme 42, mens en valse 10 med tilsvarende diameter er anbragt i et lager 44, som presses ettergivende mot valsen 12 ved hjelp av trykkfjærer 46 som støtter seg mot den øvre plate 48 og holdes på plass ved hjelp av stenger 50 som strekker seg oppover fra fundamentet 42. En innstillbar stopper 52 begrenser valsens 10 bevegelse nedover for dannelse av et startegap mellom valsene. Valsene er av stivt materiale og drives i de med piler viste dreieretninger ved hjelp av ikke viste innretninger.

Bremsearmer 54 og 56 er anordnet svingbare om aksler 10a hhv. 12a ved hver ende av de respektive valser, og på hver av dem er det anbragt en bremseinnretning 29 som skal beskrives nærmere nedenfor. Svingning av de respektive bremsearmer fører til innstilling av bremseinnretningen langsetter valsens omkrets, mens en konstant vinkelinnstilling mellom valsens overflate og innstil-lingsinnretningen opprettholdes.

En dobbeltvirkende luftsylinder 60 er svingbart-anbragt ved 55 på de øvre bremsearmer 54 ved hver ende av anordningen og en forlengelse 61 av stempelstangen er ved 5 7 svingbart forbundet med den nedre bremsearm 56. Stemplets bevegelse utover tvinger bremsearmene 54 og 56 fra hverandre og fører til at den øvre bremseinnretning svinges ut av klemmeinngrepet til den på fig. 1 viste klemmestilling, mens stemplets bevegelse innover (nedover på fig. 1) trekker den øvre bremseinnretning mot arbeidsstillin-gen eller virkestillingen for minimalt arbeidsrom bestemt ved hjelp av stopperen 64. Stopperne for de to stempler er leddet sammen ved hjelp av en kjede 65, som vist på fig. la, for sikring av samme bevegelse under innstillingen. Leddforbindelsen ved hjelp av stenger 61 sikrer at bevegelsen av den ene klemmeinnretning ut av klemmestedet bevirker at den andre klemmeinnretning søker å bevege seg mot klemmestedet.. En innstillbar løftestang. 62, som.er anordnet ettergivende ved hjelp av en fjær 63, hindrer, den nedre bremsearms bevegelse som følge av tyngden, og gjør det således mulig at armen-kan innta en stilling hvor den nedre bremseinnretning 29 er ført dypere inn i klemmestedet enn den øvre bremseinnretning og med en forutbestemt ettergivenhetsgrad.

For oppsetning av maskinen uten materialbanen på plass innstilles valsenes stoppemuttere 52 ved hver ende av valseinnret-ningen for dannelse av startegapet mellom valsene, f.eks. til et gap som er lik en brøkdel av tykkelsen av den spesielle bane som er valgt for behandling. Deretter innstilles mutteren 62a for den innstillbare løftestang 62 for utøvelse av en ettergivende trykkraft eller kompresjonskraft med valgt sammenpresningsgrad som den nedre bremseinnretning 29 utøver under løfting mot tyng-dekraften under sin bevegelse inn i klemmeområdet. Deretter innstilles stopperne 6 4 for oppnåelse av den ønskede minimale avstand mellom de to innretninger, og denne avstand er normalt des-to mindre jo tynnere materialet er og finere behandling det skal foretas. Lufttrykket for sylinderen 60 innstilles så for dannelse av den ettergivende kraft som søker å holde de to bremseinnretninger på den minimale avstand som er innstilt ved hjelp av stopperen 64.

Når anordningen er i drift og luft under trykk tilført sylinderen 60, trekkes armene 54 og 56 sammen og fører den øvre bremseinnretning inn i klemmeområdet, mens den nedre bremseinnretning holdes omtrent i sin opprinnelige stilling. Deretter påvirkes drivvalsene og banen føres mot bremseanordningen hvis detal-jer skal beskrives i det følgende.

Ved utførelsen ifølge fig. 1-4 er hver av bremseinnretningene 29, se fig. 5, utstyrt med en fremre del som danner et opp-stuingselement eller stueelement utført i to deler og som utøver en ettergivende kompenserende virkning. En fjærplate 30 av f jær-stål er bøyd nedover på forsiden og har et frontparti 31 som kon-vergerer mot den nærmeste valse og er anbragt på et bæreknivblad 32 med en frontdel 33 som strekker seg noe på oppstrømssiden av platens 30 frontparti 31. Begge forløper kontinuerlig langs hele bredden av anordningen på samme måte som de tilhørende valser. Fjærplatens frontende 31 er fri, men støttes av bærebladet 32. Platens motsatte ende, dvs. nedstrømsende, er anbragt i en holder

34 festet til bærebladet 32 (fig. 3 og 5).

Fjærplatens 30 frontparti 31 danner en spiss vinkel a med banens bevegelsesretning og vinkelen er større en 20° og mindre enn 60°. Platens 30 kontaktflate 35 som skal berøre banen og befinner seg på nedstrømssiden av frontpartiet 31, danner en vinkel som er mer parallel med banens bevegelsesretning som på fig. 3 er merket med pilen D.

Anordningen virker på følgende måte:

Etter påvirkningen trekker luftsylinderen 60 armene 54,56 sammen for oppnåelse av stillingen på fig. 2. Den fremste, bøye-lige bremseplate 30 bøyer seg da fremover konform med den motsatte valses 10 form unntatt den fremre ende 31 som er bøyd nedover mot valsen 12. Når banen 14 drives fremover ved hjelp av drivvalsene (fig. 2), vil den hindres av stueelementet dannet av fjærplatens fremre ende 31 som i betydelig grad fyller ut klemmeområdet. Denne motstand mot bevegelsen av banematerialet bevirker at en sammenpakket seksjon av materialet strekker seg i bevegelsesretningen til et sted som er betegnet med X på fig. 4, meget nær innved senterlinjen C/L for klemmeområdet. Når dette skjer, vil den nedre bremseinnretning 29 bevege seg mot venstre som følge av de i venstreretningen virkende sammentrykkende krefter fra materialet og vil da nå den på fig. 3 viste stilling og bevirke sam-mentrykkking av fjæren 63. Som følge av forbindelsen mellom bremseelementet som er utstyrt med den svingbare stang 61, vil den øvre bremseinnretning samtidig bevege seg motstrøms, dvs. mot høyre fra den på fig. 2 viste stilling til den på fig. 3 viste stilling. Avhengig av de krefter som er frembragt i materialet kan det ettergivende lufttrykk i sylinderen overvinnes slik at begge innretninger tvinges til å bevege seg til venstre fra den på fig. 3 viste stilling for ytterligere adskillelse av bremseinnretningene. Ettersom den oppstuende kraft som dannes av fjærplaten 30 motvirker passeringen av materialet, opptrer sammenpakning i klemmeområdet, i det ytterst korte passeringsområde som er merket med A på fig. 3 beliggende mellom bremseanordningen og klemme-stedets senterlinje C/L. Lengden av dette passeringsavsnitt er vanligvis ikke mer enn omtrent 5% av summen av diametrene av de to valser og vanligvis mindre enn halvparten av dette. Et åpent mellomrom S (fig. 4) mellom den krumme frontende 31 av fjaerplaten 30 og platens bæreblad 32 gjør det mulig at hver fjærplate 30 kan ettergivende bøyes med sin flate mot flaten av bladet 32 når det er krefter til stede som utøves av den sammenpressede bane og som virker vinkelrett på banen. Den forholdsvis kraftige avbøyning av fjærplatens frontparti hindrer da at fjærplaten flates ut helt. På denne måte kan en oppstuende virkning opprettholdes under driften og i noen tilfelle kan det være ønskelig å redusere frontfla-tens vinkel ved ettergivende nedbøyning av fjærplatens oppstrøms-ende, avhengig av fjærens geometri og materiale og den kraft som utøves.

Ved en annen foretrukken utførelse som er vist på fig. 5a, er en ettergivende pute 39, f.eks. av silikongummi, anordnet slik at den strekker seg over hele bredden av anordningen og er klebet til undersiden av fjærplatens 30 frontparti 31 og opprettholder hellingsvinkelen a for frontpartiet under passeringen av det sammenpressede materiale. Når fjærplaten 30 av den ene eller den andre utførelse søker å bøye seg fra sin ikke påkjente til sin påkjente og mer avflatede stilling, kan platens fremre ende gli fritt mot bevegelsesretningen, mens den fremdeles ligger på bærebladet 32, slik at avbøyningen skal skje lettere. Også bærebla-dets parti på nedstrømssiden tjener til å holde de tilsvarende nedstrømspartier 35 av fjærplaten 30 i ettergivende kontakt med den sammentrykkede bane, slik at tidsavhengige prosesser kan finne sted for herdning av den behandlede bane før den frigjøres under den videre bevegelse nedover. Motstand mot eventuell tendens fra den sammenpressede seksjon må komme over stuestedet og forskyve stedet X hvor sammentrykningen påbegynnes og forsterkes som følge av dette ettergivende anlegg.

Ved en foretrukket utførelse er fjærelementene utformet av blåstålplate med 0,075 til 2,55 mm tykkelse bøyd vanligvis med en krumningsradius på mellom 10 og 13 cm og med en forholdsvis brå ombøyning mot vedkommende valse på et sted som ligger 3,1 til 6,4 mm fra fjærelementets oppstrømsende, dvs. frontende.

Denne forklarte monteringsmåte for fjærplatene gjør det mulig at disse samvirker med det kompakte materiale som passerer mellom dem, og samvirker med hverandre og også kan vibrere og bi-dra til reduksjon av friksjonen og sikre jevnere passering av det sammentrykte materiale mellom dem.

Ved sammenligning av fig. 2 og 3 kan det sees at geome-trien av behandlingsrommet er selvregulerbart på enda en måte mellom oppstarting og full drift. Den øvre valse avbøyes ettergivende oppover av den sammentrykte materiale, slik at selvjuste-ringen opphever eventuell tendens til krusning som er forenlig med den kontinuerlige sammenpakning av banen, en bevegelse som avslører at det dannes fluidumtrykklignende kompresjonskrefter.

På den annen side er det av største betydning at valseflatene er stabile og i mange tilfelle at de er helt stive fordi dette trekk fører til at behandlingsrommets kontur holdes stabilt og det forhindres at det sammenpressede materiale kan bringes inn i valsen for å bevege seg sammen med denne i stikker.

Den forklarte utførelse er hensiktsmessig for bruk med meget tynne materialer og materialer som ikke er ettergivende når de er sammenpresset. Den er særlig vel egnet i de tilfelle hvor identisk behandling på begge sider av banen er et meget vik-tig krav. I de tilfelle hvor en slik ensartethet ikke er så vik-tig, kan et av bremseelementene plasseres lengre foran det andre, en anordning som i noen tilfelle er nyttig når meget tynne baner skal behandles.

På fig. 6-8 er det vist en dobbeltbladet bremseanordning. Bare ett av bladene bærer et enkelt fjærelement 30 som, som tilfelle var med fjærelementet på fig. 2, avgrenser behandlingsrommet ved oppstartingen og som også i en viss utstrekning er ettergivende tilpasset formen'av den motsatte valse, som vist på fig.

6. Denne fremre bremseinnretning beveger seg fra oppstartings-stillingen eller igangsetningsstillingen på fig. 6 gjennom midt-stillingen ifølge fig. 7 til normal driftsstilling på fig. 8. Denne utførelse kan benyttes når identisk behandling av begge sider av materialet er av mindre betydning og i tilfelle hvor banematerialet selv har en viss ettergivenhet i sammenpakket tilstand. Det har vist seg at banen i mange tilfelle kan få en akseptabel ensartet behandling på begge sider ved hjelp av denne anordning som krever færre deler enn anordningen ifølge fig. 1-4.

Fig. 9 viser en del av en anordning med to valser og et enkelt bremseelement 70. Dette element er utformet av fjærstål-plate, f.eks. med tykkelse t = 0,25 mm i sin bakre del og med mindre tykkelse, f.eks. t.^ = 0,12 7 mm i sin fremre del som f.eks. kan ha en lengde L på 12,7 mm. Valsene 10 og 12 og bremseelementet 70 strekker seg langs hele bredden av det materialet som skal behandles. Bremseelementet 70 er krummet i lengderetningen gradvis oppover når det er i upåvirket tilstand over hele sitt tynne parti og med mindre krumningsradius ved sin fremre ende 71. Elemen-tet 70 holdes i stilling på fig. 9 med den krumme spissende 71 liggende direkte på valseflaten 12, mens det bakre parti er tilpasset krumningen av den motsatte valse 10. Som ved de tidligere omtalte utførelser er virkningen av bremseelementet å fremstille en sammenpakket seksjon eller søyle av materiale som strekker seg mot høyre fra bremseelementets spiss til et sted som er merket X for på denne måte å danne behandlingsrommet innenfor klemmepartiet som er begrenset av de to valser i bevegelse. Ved den viste ut-førelse drives valsen 12 med en hastighet V^, mens valsen 10 som kommer i anlegg med det sammenpakkede materiale langs en lengde L etter sammenpakning, drives med mindre hastighet V2. I dette tilfelle kan begge valser 10 og 12 være utstyrt med glatt overflate-finish, f.eks. kromplate eller stålplate. Ved utførelsen på fig.

10 som ligner fig. 9, drives valsene 10 og 12 med samme hastighet V2, og bremseelementet 70' har en stripe som strekker seg over

en strekning 1^ med oppruet overflate, f.eks. et plasmabelegg av metallkarbid er påført fjærplaten på denne strekning. Ved denne utførelse kan valsene 10 og 12 også være forsynt med plasmabelegg for sikring av et sterkt grep på materialet. Ved en annen utfø-relse er valsen 12 forsynt med et belegg, mens valsen 10 har glattere overflate. Både fig. 9 og 10 viser bremseelementene under full drift. De strekede linjer på fig. 10 gjengir utgangs-stillingen hvor bremseelementet stort sett utfyller klemmepartiet før materialet er trukket inn i dette i anlegg med bremseelementet.

Ved de forklarte utførelser har bremseanordningen vært kilde til det ettergivende anlegg med det sammenpressede materiale. Ved utførelser som er vist på fig. 11,12 og 13 benyttes visse andre banematerialer, f.eks. bestemte nålfilter som sikrer tilstrekkelig ettergivenhet, slik at materialet selv er kilden til den ettergivende, kompenserende virkning i nærvær av varie-rende kompresjonskrefter.

Ved utførelsen ifølge fig. 11 roterer valsene 10,12 som vist med pilene M og og driver banen 14 mellom motsatte stasjonære bremseelementer 16,19 med faste overflater. Disse elementer ligner med hensyn til konstruksjon bladene 32 og kan være anordnet på en lignende måte på maskinen ifølge fig. 1 eller ifølge fig. 14, som skal beskrives nedenfor. Bremseelementene 16,19 har frontpartier 17,20 som forløper på skrå til banen og som danner oppstuingselementer plassert i området for avtagende divergens mellom valsene utenfor senterlinjen for klemmepartiet mellom valsene for forfra å motvirke fremmatning av banen.

Frontpartiene av bremselementene 16 og 19 på fig. 11-13 forløper på skrå og så er de avrundet fremover mens de sett i bevegelsesretningen går over i plane flater 18,21 som divergerer langsomt fra banens bevegelsesplan. Dette resulterer i at passa-sjen for materialet avtar i dimensjon i en kort konvergerende passasjedel fra dimensjon D^ mellom drivvalsene foran bremseanordningen til en mindre dimensjon mellom bremseelementene 16, 19, for plutselig tilføring av bremsekrefter, hvoretter avstanden utvides for å gjøre gjennomløpet av det behandlede materiale lettere, som forklart ovenfor. Mens bremseelementene under visse forhold kan være stive, foretrekkes det at i det minste det fremre bremseelement 19 er anordnet fritt for å reagere på krefter som utøves av det sammenpressede materiale og for å bevege seg ettergivende mot venstre fra sin opprinnelige stilling ifølge fig. 11, mens det fremre parti 20 kontinuerlig er i klemmeanlegg med valseflaten og påvirkes av en holdekraft frembragt med en fjær som antydet med dobbeltpilen R. For igangsetning av behandlingen plasseres det stumpe parti 20 av bremseelementet 19 i avstand A meget nær senterlinjen for klemmeområdet, se fig. 11, og virkningen begynner ved frontal motstand mot banen av det fremre bremseelement 19 etterfulgt av bevegelsen til stillingen ifølge

fig. 12. På det tidspunkt når det sammenpakkede materiale passerer frontpartiene av begge bremseelementer, øker kreftene i leng-

deretningen tilstrekkelig til å tvinge bremseelementet 19 til den på fig. 13 viste stilling, slik at størrelsen av innløpet mellom elementene justeres selv på en kompenserende måte og hvor valsene skilles fra hverandre som følge av de komprimerende krefter fra behandlingsprosessen.

Man har funnet det ønskelig at den kompenserende bevegelse av bremseelementet 19 er til en viss grad uavhengig av bevegelsen av det andre bremseelement, f.eks. er det i visse tilfelle fordelaktig at begge elementer er montert ettergivende, f.eks. ved hjelp av fjærer som vist på fig. 14 eller ved hjelp av pneu-matiske sylindere. Således kan bremseelementet 16 være anordnet for å innstille seg ved en "bevegelse som er avhengig av fjærin-gen av sin ettergivende montering.

Ved utførelsene ifølge alle figurer er drivvalsene fordelaktig forsynt med slitefaste overflater, f.eks. et ytterlag av krom eller et plasmabelegg av metallkarbid på et stålunderlag. Disse flater kan være glatte eller med valgt ruhet avhengig av de drivkrefter som benyttes og behandlingens natur. Bremseelementene er også av fortrinnsvis hardt, slitefast materiale og i de fleste tilfelle med glatt overflate.

Ved alle foretrukne utførelser danner bremseelementene i virkeligheten en innløpsåpning som forårsaker en relativt ettergivende hovedbegrensning mot bevegelsen av det påløpende materiale og som på en måte forhindrer oppkutting eller skjæring med bærebladene når de komprimerende krefter bygges opp, og denne innløpsåpning forandrer stilling på en selvjusterende måte når behandlingen kommer igang av seg selv, som forklart slik at det oppnås en ytterst nøyaktig og kontrollerbar behandling.

Mens den svingbare innstilling av bremsearmene ved utfø-relsen ifølge fig. 1 er fordelaktig ved at samme forhold opprettholdes mellom bremseelementenes spisser og valsene over hele be-vegelsesområdet er dog andre anordninger mulig. F.eks. er den nedre bremseinnretning 29 ved utførelsen ifølge fig. 14 anordnet fast (eller på en rettlinjet sleide 90, idet bevegelsen nedstrøms motvirkes ettergivende av den justerbart anordnede trykkfjær 92), mens bremseinnretningens fremre parti tvinges ettergivende til å følge valsens overflatekontur. Den øvre bremseinnretning 29 (som kan om så ønskes være anordnet på en sleide 90a og påvirket av motstandstrykkfjær 92a) er anordnet på en avlang svingearm 94 som tvinges inn i klemmeområdet ved hjelp av en trykkfjær 96.

(Til illustrasjonsformål er den øvre valse vist holdt oppover i en ikke virksom stilling og tykkelsen av bremseelementene er vist overdrevent stor.) Selve bremseelementene kan omfatte en av de utførelser som er beskrevet ovenfor.

Da drivrullene er forholdsvis glatte, vil bladene slites forholdsvis langsomt. I de tilfelle hvor slitasje oppstår, kan bladene skiftes ut på en enkel måte eller det kan foretas justering av bladene på sine støtter for utkompensering for slitasje. Bladene kan være isolert fra sine holdere for å anta maskinens temperatur eller det kan benyttes adskilte opphetere i tilfelle hvor forskjellige temperaturer kunne forårsake problemer. Blad-anordninger kan danne kammere for damp, varmluft eller behand-lingsgass som skal fordeles og de ettergivende blad kan være per-forert slik at de slipper slike gasser eller damper til det materiale som behandles i komprimeringsrommet foran bremseanordningen og også i oppholdspassasjen som følger etter bremseåpningen.

Motstanden som frembringes ved oppstuingselementene eller fjærene i de forskjellige bremseinnretninger tvinger materialet til å bremses ned under sin bevegelse, se fig. 4,7,9,10 og 11. Deretter komprimeres materialet i lengderetningen innenfor den divergerende passasje som er dannet av valsene som er i bevegelse på nedstrømssiden av klemmepartiets senterlinje C/L og bremseanordningen på oppstrømssiden av samme. Således overføres bremse-kreftene i retning oppstrøms gjennom en sammenpakket seksjon eller søyle arbanen mot et sted som er merket med en linje x, hvor grepet fra drivvalsene på materialet først overvinnes. Ubehand-let materiale som kommer frem til stedet x glir i forhold til valsene og sammenpresses i lengderetningen mot den allerede sammenpakkede seksjon, mens denne kontinuerlig presses mot utløpet gjennom det begrensede område dannet av de fremre partier av bremseelementene. Stedet x kan forskyves mot høyre mot senterlinjen når det sammenpakkede^ materiale tvinger valsene fra hverandre fra deres opprinnelige stilling. I hvert tilfelle holdes bremseelementene slik i stilling at stedet x for påbegynnende sammenpakning kontinuerlig forblir på oppstrømssiden av disse, når materialet er begrenset av de gradvis divergerende overflater av valsene som er i bevegelse mens materialet presses sammen i lengderetningen. Hele virkningen på materialet skjer derfor i det vesentlige langs en rett linje langs banens bredde med begge sider av materialet utsatt for forholdsvis like betingelser eller forhold under drivtrinnet og bremsetrinnet og med bare små skyve-krefter eller knusekrefter som virker på banen vinkelrett på den-nes plan.

I anordninger i samsvar med oppfinnelsen er som allerede nevnt strekningen hvor behandlingen virkelig skjer,ganske kort. ved foretrukne utførelser hvor det benyttes drivvalser med f.eks. 12,5 cm diameter er f.eks. avstanden A fra klemmepartiets senterlinje til fronten av bremseanordningen fra 12 til 26 mm for slike materialer som filt, ikke-vevede materialer, vevede materialer og strikkede eller knyttede materialer.

Overflatene av bremseelementene på nedstrømssiden av deres frontpartier har en holdefunksjon og er anordnet til å begren-se materialet under en tilstand av delvis avlastning fra den si-de veise sammenpressing, men dog fremdeles i komprimert tilstand. Deres bremsende virkning er mindre, mens tidsavhengig settings-prosess enda kan finne sted. Avhengig av de spesielle prosesser som foregår kan denne passasje eller disse passasjer være oppvar-met eller kjølt ved damp eller behandlet med andre fluidumer som nevnt. Forlengelsen av de bremsende elementer utover tjener og-så som støtter for riktig plassering av de aktive frontpartier.

For pålitelig virkning i de fleste behandlinger bidrar den ettergivende kompenserende virkning til å sikre ensartet gjennomløp og behandling og jevn vedvarende plassering av sammen-presningsstedet innenfor klemmeområdet foran bremseanordningen. Som allerede nevnt, f.eks. i tilfelle av visse nålfilter f.eks. med tykkelse 3,1 til 6,4 mm i ikke komprimert tilstand, vil materialet selv, når det er sammenpresset i lengderetningen, tilveiebringe den nødvendige ettergivenhet for ettergivende sammenpakning eller ekspandering i tykkelsesretningen når trykket øker hhv. faller. I slike tilfelle kan et tvers gjennom stivt system benyttes.

Nedenfor følger eksempler på utforming av komprimerings-rom som brukes i samsvar med oppfinnelsen.

Eksempel I: En bane har en ukomprimert tykkelse på

0,81 mm og en sammenklemt tykkelse på 0,3 mm ved senterlinjen for de fjærbelastede valser som har en diameter på 12,5 cm, når driften foregår normalt. De to bremseelementer som er fremstilt i samsvar med fig. 11-13, omfatter stålplater med tykkelse 1,27 mm med endepartiene hulslipt for tilpasning til valsenes kurvatur, men hvor hvert endeparti er utformet i samsvar med hva som er

vist på fig. 11-13, og hvor G er 0,2 mm og vinkelen a = 55°. Under drift befinner bremseelementenes ender seg henholdsvis

4,06 og 6,35 mm fra klemmepartiets senterlinje C/L. Dimensjonen D^ mellom valseflatene umiddelbart foran bremseanordningen er større enn dimensjonen D2 som er den minste dimensjon mellom bremseelementene .

Eksempel II: I likhet med eksempel I, men med en anordning som vist på fig. 6-8, benyttes det i systemet en krum fjær 30 av blåstål med tykkelse 0,12 7 mm avrundet med en radius på

ca. 10 cm og med en fri spissende beliggende omtrent 1,6 mm fra baksiden av spissen av bladet 32 som den er montert på, som vist på fig. 5. Det krumme fjærelement avbøyes til stillingen på fig.

7 og 8 når driften pågår.

Eksempel III: Ved en utførelse som vist på fig. 2-4 har hvert blad 32 en tykkelse på 0,51 mm og spisspartiet er hulslipt som vist for tilpasning til valsens overflate. Bladet er av bløtt stål. Fjærelementene 30 er av blåstål og har en tykkelse på 0,076 mm og en tydelig avbøyd krummet ende med sterk krumming som begynner på et sted omtrent 4,8 mm fra den frie spiss. Med denne anordning kan elementene ved igangsetning presses inn i klemmepartiet i samsvar med stillingen som vist på fig. 2, slik at de i det vesentlige fyller hele klemmepartiet med metall og sikrer at bevegelsen av selv den tynneste bane vil motvirkes effektivt fra begynnelsen av og at den komprimerende virkning oppnås som beskrevet.

Ved behandling av slike materialer som rundstrikkede baner velges parametrene, som bestemmer den ettergivende kompenserende virkning, slik at valsenes overflater og bremseelementene holdes i intim bærekontakt med sidene av den vare som behandles så at varen understøttes slik at den ikke krymper eller kruser seg under passeringen av anordningen. For behandling av dobbelt-lagmaterialer kan anordningens flater justeres for inngrep på identisk måte på begge sider for sikring av nøyaktig likhet. I slike tilfelle som beskrevet bevirker plasseringen av de forskjellige elementer at materialet, selv under oppstartingen, aldri kan passere forbi frontpartiet av bremseanordningen uten å komprimeres. Materialet begrenses eller omgis av de svakt divergerende harde flater av valsene, mens bremseelementene utøver deres oppstuende motvirkende funksjon for dannelse og opprettholdelse av den komprimerte seksjon eller søyle. Denne komprimerte seksjon har på grunn av sin korthet og tetthet og den foretrukne vinkel mellom denne og bremseinnretningene evnen til å komme over over-gangen mellom de bevegelige og de stasjonære overflater på begge sider av banen uten skadelig opphengning e.l., slik at materialet fortsetter gjennom anordningen under intimt anlegg med og under-støttet på begge sider. Dette sikrer en ytterst fin -behandling uten dannelse av gjennomgående folder eller skadelige krusninger.

For behandling av løst formede lag av baner, såsom filter-baner, kan drivvalsene gripe banen bare med en kraft som er tilstrekkelig til å tvinge materialet fremover uten unødig krusning av banen i tykkelsesretningen. I et slikt tilfelle kan anordningens overflater avspennes til en stilling som sikrer en nødven-dig krepping av materialet for reorientering av fibrene som ønskelig, mens den opprinnelige sammenpresning fortsetter foran bremseinnretningen som beskrevet.

Et trekk ved oppfinnelsen angår det forhold at for meget fin behandling særlig av materialer som er vanskelige å behandle, er stillingene for oppstarting og for selve driften ikke identis-ke. Oppfinnelsen angår en selvjusterende anordning som sikrer den nødvendige geometri under de forskjellige trinn av operasjo-nen .

Claims (8)

1. Maskin for i lengderetningen å sammentrykke en bane som er i bevegelse, f.eks. for å øke voluminøsiteten eller mykheten i en bane, omfattende to motsatt roterende valser (10,12,fig.1,3,9,

12 osv.) som danner et klemmested til å drive banen frem, og en anordning til å forsinke banen på utløpssiden av klemmestedet og omfattende i det minste et forholdsvis stasjonært forsinkelsesele-ment (30, fig. 3; 70,fig.9; 18,19,fig. 12 osv.) anordnet nær en av valsene, karakterisert ved at begynnelsesdelen av forsinkelseselementet danner en oppdemmende sperre (31,fig.3; 71, fig. 9; 17 og 20,fig.12) som har en frontflate forløpende på skrå til banens bevegelsesretning og som ved hjelp av holdere (60,61, fig. 1) er holdt i det vesentlige stabilt i området på utløpssiden av klemmestedet i en avstand fra valsenes senterlinje (C/L, fig.3,

10,13) som er mindre enn 5% av summen av valsenes (10,12) diameter, hvilken sperre danner med valseflatene et langsgående kompresjonshulrom med konstant lengde (A,fig.3 og 11) og høyde hvor banen komprimeres (ved X,fig.4,8,9,13) og nedstrøms for sperren, og hvor forsinkelseselementet har en begrensende flate (35,fig.3; L,fig. 9; 18,21,fig.12) anordnet for anlegg med siden av den sammenpressede bane og som forløper nesten mer parallelt med banens bevegelsesretning enn frontflaten.

2. Maskin ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte begrensningsflate er ettergivende i retning vinkelrett på banens plan for å tillate ettergivende anlegg med banen etter at denne har passert sperren.

3. Maskin ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at begynnelsesdelen av forsinkelseselementet (31,fig.3; 71, fig. 9) som danner sperren, er konkav i banens bevegelsesretning.

4. Maskin ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at forsinkelseselementet er en sideveis ettergivende plate (fig. 5) som strekker seg i det vesentlige i retning av banens bevegelsesvei og har en fri ende innenfor klemmestedet.

5. Maskin ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at forsinkelseselementet er dreibart om den respektive valses akse for forandring av den relative stilling av forsinkelseselementets begynnelsesparti i forhold til senterlinjen fra en utgangsstilling (fig. 2, eller som vist med streket linje på fig. 10) til en ytterligere adskilt, i det vesentlige stabil driftsstilling (fig. 3,eller som vist med heltrukket linje på fig,10).

6. Maskin ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at forsinkelseselementet omfatter to forholdsvis stasjonære forsinkelsesdeler (fig. 1,IA,2,3,4,7,8,11-14) anordnet ved hver sin valse, mellom hvilke forsinkelsesdeler banen skyves inn ved hjelp av drivklemmestedet, og at hver forsinkelsesdel danner en sperre (fig. 1,3,4,11-13).

7. Maskin ifølge krav 6, karakterisert ved at forsinkelsesdelene er bevegelige fra en første stilling, hvor en forsinkelsesdel som danner nevnte sperre, har sin fremre kant umiddelbart ved senterlinjen for valsene og den andre forsinkelsesdel er i større avstand fra nevnte senterlinje, til en annen i det vesentlige stabil driftsstilling, hvor den nevnte avstand for forsinkelsesdelene er i det vesentlige lik.

8. Maskin ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at forsinkelseselementet omfatter en eneste forholdsvis stasjonær forsinkelsesdel (70,fig.9;70<1>,fig. 10) som er holdt nær en av valsene (12,fig.9,10), og at forsinkelsesdelen har et parti (L, f ig. 9 ; L-^, f ig. 10) nedstrøms for begynnelsespartiet som stort sett er tilpasset kurvaturen av valsen (10,fig.9,10) som ligger motsatt den nevnte første valse (12) og danner en passasje for banemateriale som behandles og har konkav flate mot materialet.