NO128775B - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for mekanisk sammentrykking i lengderetningen av en fremadrykkende lengde av et fleksibelt tekstilmateriale med forutbestemt tykkelse, hvorved materialet, uten at dets tykkelse forandre vesentlig,

mates gjennom en glennomgangspassasje som dannes av en overliggende dekkdels første materialberørende del og et underliggende drivorgan, med en stort sett jevn hastighet ved hjelp av en drivkraft som utøves av drivorganet mot materialet, mens en retardasjonskraft deretter utøves mot materialet for å redusere fremmatingshastigheten og presse materialet sammen i lengd eretningen .

Oppfinnelsen vedrører også en anordning i\>r g jennom f.wiug

av fremgangsmåten.

Det har vært kjent i mange at fremgangsmå te r ;.•.;'!:•• v-m den

som er angitt i US-patentskrift 2.263.712 kan anvendes for krymping av stoffer ved sammentrykking for å unngå problemene som forårsakes av stoffenes krymping når de vaskes eller fuktes under bruk. Det er foreslått mange forskjellige anordninger for å oppnå disse formål. På et senere tidspunkt er det utviklet fremgangs-måter såsom den som er angitt i US-patentskrift 3.260.778 for å forbedre disse kjente produkter og å fremskaffe helt nye produkter, for eksempel såkalt mikrokrepping. Men for å mikrokreppe et stoff anvendes det ifølge nevnte patentskrift tre hoveddeler for å avgrense den passasje som en materiallengde føres gjennom. Disse deler omfatter en dreiende valse, et stasjonært blad på den ene side av passasjen og to overliggende plater eller en overflateanordning som kan være i slepende kontakt med materialet,

på den annen side. En av disse overliggende plater er plassert slik at den kan samvirke med bladet til dannelse av en sammen-løpende passasje og et innsnevringspunkt. Disse deler anvendes for å avgrense en passasje som har et forover divergerende løp over valsen og et forover konvergerende, bremsende løp over pla-tene eller overflateanordningen. Disse passasjer er konstruert og anbrakt slik at stoffet frigjør valsen og presser mot den overliggende plate eller overflateanordning foran bremsedelen. Det angis ifølge nevnte patentskrift at en justering av brems.eflaten for nær opptil matepunktet vil resultere i at materialet kuttes av bremsedelens egg. Selv om dette ifølge patentskriftet kan sees og korrigeres hurtig, utgjør det et stort problem.

For å unngå problemet som angitt ovenfor i forbindelse

med fremstilling av mikrokreppet stoff, fremskaffes det ifølge den foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte og en anordning hvormed man unngår bruken av det stasjonære blad.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at materialet, etter å være ledet inn i et oppsamlingshulrom som er anbrakt i direkte fortsettelse av passasjen og som på i og for seg kjent måte brått bringer materialets tykkelse til å øke, underkastes en retardasjonskraft i nevnte hulrom av en overliggende forlengelse av den første materialberørende del av dekkdelen, idet nevnte forlengelse har høyere friksjonskoeffisient enn den første materialberørende del, hvorved materialet tvinges til å stables og presses sammen i lengderetningen i oppsamlingshulrommet.

Ved å unngå bruken av det ellers benyttete, kjente retarda-sjonsblad, løper man ikke ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen noen risiko med å kutte materialet på grunn av feilaktig blad-innstilling. Videre er det ifølge oppfinnelsen mulig å foreta sammentrykkingen av materialet på et minimum av tid med høy hastighet. Ved materialer som oppviser mangler i form av ujevnheter kan man kompensere for dette ved å benytte en fjærende friksjonsdel,

og det kan benyttes et minimum av toleranser mellom de forskjellige deler i det anvendte apparat.

En anordning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for å presse sammen mekanisk i lengderetningen en fremrykkende lengde av et bøyelig tekstilmateriale med forutbestemt tykkelse, omfatter et drivorgan for fremmating av materialet og en dekkdel anordnet med mellomrom til drivorganet for sammen med dette å danne en gjennomgangspassasje, hvor dekkdelen har en første del, som er i berøring med materialet i passasjen, og presser det fremadrykkende materiale mot drivorganet, hvilken del har en fremre kant og en flate som er atskilt fra drivorganet i en første avstand for i det vesentlige å bibeholde materialets tykkelse. Anordningen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at en annen materialberørende del, som strekker seg fremad forbi kanten av den første materialbærende del, er innrettet til å redusere materialets fremadbevegelse i forhold til drivorganet, idet denne annen del er atskilt fra drivorganet med en avstand, som er større enn den nevnte første avstand, for å tillate en økning av materialets tykkelse, og har et midtparti som danner et oppsamlingshulrom i fortsettelse av passasjen mellom den første del og drivorganet, og den annen del dessuten har en friksjonskoeffisient som er større enn den første dels, hvorved den annen del tvinger materialet til å samles og presses sammen i lengderetningen i oppsamling shulrommet.

Alle materialer som er istand til å bli trykket sammen i lengderetningen, såsom tekstilmaterialer sammensatt av oellulose-stoffer, proteiner, keratiner og syntetiske stoffer og fremstillet som strikkete, vevde og ikke-vevde stoffer kan bli behandlet på

den forannevnte måte. Ytterligere kommer et tekstilstoffmateriale behandlet på forannevnte måte til å få dets lengde trykket sammen i lengderetningen til en del av dets opprinnelige lengde rned fibr-ene i materialet trykket sammen på en slik måte at garnets bølge-form vil bli nesten usynlig for det blotte øye og vil gi inntrykk av en jevn flate. Slike stoftmaterialer vil også besidde egnete egenskaper med hensyn til elastisitet, voluminøs!tet, grep og

jevnhet.

Disse og andre trekk og fordeler vil gå klart frem av den følgende detaljerte beskrivelse under henvisning til de medfølg-ende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et skjematisk riss av en mekanisk sammentrykk-ingsanordning ifølge oppfinnelsen på stedet. Fig. 2 viser et perspektivriss av en mekanisk sammentrykk-ingsanordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser et snitt gjennom en del av anordningen som er vist i fig. 2. Fig. 4 viser et forstørret tverrsnitt gjennom en del av en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen som i diagram viser forholdet mellom en drivanordning og en dekkdel. Fig. 5 viser et tverrsnitt gjennom en modifisert form av oppfinnelsen. Fig. 6 viser et tverrsnitt gjennom en annen modifisert form av oppfinnelsen.

Idet det først henvises til fig. 1 er en forrådsanordning

6 plasert under en drivanordning såsom en roterbar stålrull 7

for avgivelse av et banemateriale 8 til denne. Banematerialet 8 kan før avgivelsen til rullen 7 være blitt utsatt for andre be-handlinger såsom i tilfelle med tekstilstoffer, forhåndstrekking for å oppnå strekkegenskaper i materialet i bredderetningen, impregnerende behandling med herdete eller ikke herdete harpikser for å gi materialet derav følgende egenskaper såsom permanent press eller krøllfasthet, eller for å gi materialet permanente egenskaper med hensyn til stivhet. Rullen 7, som har en drivflate som kan variere fra å være relativ jevn til å være meget ru alt etter materialet, griper materialet og avgir materialet under dekkdelen 9.

Dekkdelen 9 og rullen 7 samarbeider for å danne en rekke gjennomganger for banematerialet 8, hvori banematerialet først presses mot og drives frem av rullen 7 og deretter utsettes for en forvrengende skjærkraft på den øverste flate av denne, hvilket bringer materialet 8 til å gli i forhold til rullen 7 hvorved materialets 8 fremoverrettete bevegelse i forhold til rullen 7 gjøres langsommere. Dette bevirker en oppsamling av materialet i den fremskutte gjennomgang av dekkdelen 9>som gir en sammentrykking i materialets lengderetning som beskrevet i det følgende. Etter å være trykket sammen i lengderetningen, tas materialet opp gjennom en serie lederuller 10 som er anordnet i avstand fra rullen 7 for å lede materialet frem til en egnet opptaksanordning 11. Opptaksanordningen 11 og lederullene 10 drives med en hastighet som er mindre enn hastigheten for rullen 7 for å fange opp materialet i dets i lengderetningen sammentrykte tilstand, mens det opprettholdes samme grad av sammentrykking i lengderetningen i dette. Avhengig av den ønskete sammentrykking i lengderetningen for materialet innenfor området for sammentrykking i lengderetningen til anordningen, kan hastigheten til lederullene og opptaksanordningen innstilles for å trekke ut eller fjerne noe av sammentrykkingen i materialets lengderetning. Det i lengderetningen sammentrykte banemateriale 8 kan deretter bli underkastet enhver ytterligere behandling som er egnet for dette, for eksempel permanent, stivning av det.

Under henvisning til fig. 2 er rullen 7 forsynt med en egnet drivanordning 12, såsom en remdrift som driver rullen i den retning som er vist med pilen på den. Avhengig av om materialet er blitt behandlet, vil overflaten av rullen kunne eller ikke kunne være gjort ru for å få den riktige drivkraft, som frembringer behandling av materialet.

Rullen 7 kan også oppvarmes innvendig av enhver egnet anordning til en egnet behandlingstemperatur. Rullen 7 frembringer en jevn temperatur tvers over bredden av materialet som skal behandles og minsker derved ethvert problem med differensiell ut-videlse hos de omliggende varmeekspanderbare komponenter og gjør jevn behandling av et materiale lettere. Rullen 7 frembringer også drivkraften som er nødvendig for å drive materialet inn i gjennomgangene som dannes mellom den og dekkdelen 9.

Dekkdelen 9 er forsynt med en sko-anordning 14 som er montert, dreibar ved hjelp av egnete bærearmer 15 på en stasjonær bæreblokk 16 slik at den dreier seg omkring en akse som er de-finert av dreietapper 17 i bæreblokken 16. Skoanordningen 14 på-virkes av en trykkanordning sammensatt av et flertall luftsylindre 18 montert på bæreblokken 16. Hver luftsylinder 18 har en stempel-stang 19 som presses mot skoanordningen 14 og en reguleringsan-ordning 20 for å variere kraften som utøves på skoanordningen 14 over stempelstangen.

Under henvisning til fig. 3 har skoanordningen 14 en første materialberørende anordning som omfatter en bøyelig stålplate 21 montert på bunnen av denne ved hjelp av en holder 22. Platen 21 strekker seg utover fra skoanordningen på en måte som en utligger over rullen 7 for å danne en første gjennomgang sammen med denne.

Skoanordningen 14 bærer også et par egnete trykkplater 23?

24 i en skråttløpende posisjon, utformet for å utøve trykk på

det fri endeparti av platen 21. Trykkplatene 23, 24, som fortrinnsvis er av stål, er festet til skoanordningen 14 med en egnet klemanordning 25 som er løsbart festet til skoanordningen 14 på enhver egnet måte.

I tillegg har skoanordningen 14 en annen materialberørende anordning 26 som er festet mellom trykkplatene 23, 24 og platen 21 og strekker seg ut fra platen 21 slik at det dannes en annen gjennomgang sammen med drivrullen 7. Den andre materialberørende anordning 26 har en materialberørende flate som er sammensatt av et materiale med en relativt høyere friksjonskoeffisient enn den første materialberørende plate 21. Fleksibiliteten og elastisiteten for anordningen 26 avhenger av typen av materiale som skal behandles og de ønskete resultater. Anordningen 26 er plasért i overlappende kontakt med platen 21 under kanten på trykkplaten 23 med dens frie ende ragende ut over den frie enden til platen 21. Den laveste frie kanten 29 til den nedre trykkplaten 23 kan pla-seres en kort avstand inn fra den vertikale projeksjon av kanten på platen 21 eller i en mer fremskutt posisjon, avhengig av karakteristikkene for anordningen 26 og evnen til å få den til å bøye av mot drivrullen 7 slik det er beskrevet mer fullstendig 1 det etterfølgende.

Virkemåten for utstyret beskrives i det etterfølgende ved hjelp av et eksempel i samband med behandlingen av et 2-stangs, 40 deniers, 13 filaments varpstrikket nylonstoff som var 137 cm bredt og hadde et rendement på 214 g pr. m før behandling.

Jl det utstyr som ble benyttet hadde drivrullen 7 en dia-meter på oa 27 om og dens overflate hadde riflinger 13 fordelt med 50 stykker pr. cm med en vinkel på 53° til rullens omdreinings-retning. lin annen se.rie av tverrsgående riflinger 13' vist i fig. 2 med 50 stykker fordelt pr. cm var lagt på rullen over de andre med en litt grunnere dybde for å forhindre stoffet 8 fra å være tilbøyelig til å bevege seg i de dypere riflingers 13 retning. Overflaten av rullen var overtrukket med krom og hadde en ruhet mellom 180-220 (RMS).

Den første materialberørende anordning 21 omfattet en 0,015 mm tykk bøyelig plate av Invarstål. Den andre materialberørende anordning 26, vist i detalj i fig. 4 omfattet en strimmel av sili-oongummi 27 med en gummihardhet på 45 Durometer, festet under en bøyelig stålplate 28. Den frie kanten 29 på trykkplaten 23 var i kontakt med den øvre flate på den bøyelige stålplaten og den elastiske strimmelen av silicongummi 27 på et punkt som Lå ca. 0,25 mm inn fra den vertikale projeksjon av den frie kanten på platen 21. På grunn av sin anordning demper og fordeler gummistrimmelen 27 virkningen av den anvendte trykkkraften meget på samme måte som en støtdemper.

I drift var stoffet 8 plasert på og rundt drivrulleue 7 slik at en tilstrekkelig lengde av materialet var plasert under skoanordningen 14 før skoanordningen ble senket ned i stilling. Skoanordningen ble deretter senket i forhold til rullen 7 sLik

at det krumlinjete plan til den underste flaten til platen 2 I blir bragt til å ligge an mot stoffet 8 og den fremste del av gummi s.trimmeleii 27 hvilte mot stoffet 8 på rullen 7- Lufttrykket i hver av fire sylindere som var jevnt fordelt tversover stoffet var innstillet til å gi en kraft på 324 kg pr. sylinder. Tempera-turen på rullen 7 ble bragt til "i07°C og overflatehastigheten til rullen ble innstilt på 11,4 m pr. minutt. Overflatehastigheten for rullen tilsvarer inngangshastigheten til stoffet hvis en ser bort fra eventuelle lave tap på grunn av friksjonen. Utgangshastigheten til lederullene 10 og oppfangingsrullen 11 ble innstilt til å fange opp stoffet med omtrent 9,1 m pr. minutt for derved å bevirke en 20$ sammentrykking i lengderetningen av materialet. Det skal bemerkes at sammentrykkingeri av stoffet i lengderetningen på opptaksrullen 11 vil være lik eller mindre enn sammentrykkingen i lengderetningen som tildeles materialet av dekkdelen 9 og drivrullen 7.

Det ble observert at med en gang behandlingsprosessen var blitt startet og rullen 7 drev stoffet og opptaksrullen Tanget det opp, bøyde den fremste kanten for anordningen 26 seg br.rt fra rullen avhengig av vinkelen som stoffet ble trukket bort fra delen 27 under. Imidlertid fortsatte gummistrimmeleu 27 å være nedbøyd mot rullen 7 under den normale kraften som ble utviklet av sylinderne 4 sli at gummi strimmelen 27 sammen med rullen/på. et mellomliggende plan av dette dannet et punkt av minimum gjennomgang. Idet rullen 7 og opptaksrullen 11 fortsatte å rotene, ble stoffet drevet frem i gjennomgangen mellom platen 2 1 og rullen i, idet platen 21 presser stoffet mot rullen 7 på grunn av kraften som blir utøvd av sylinderne 4 som virker over trykkplatene :!4

og 23 og bringer stoffet til å drives fremover med stort ne 11 samme overflatehastighet som rullen 7. idet stoffet; forfu-atte fremover fra platen 21, kom det Jun .i den i-pps;imlende grupen daiuu-t

av rullen 7, kantflaten på platen 21 og en mellomliggende del av gummi strimmelen 27 til punktet med minimum gjennomgang med rullen 7 angitt Q i tegningene.

Etter å ha gått inn i den oppsamlende grop, økte stoffet 8 til å begynne med i tykkelse fordi det samtidig ble trykket sammen i lengderetningen fordi de fremste delene av stoffet var blitt utsatt for en forvrengende skjærkraft som bragte fremoverbevegelsen til stoffet til å bli senket. Den forvrengende skjærkraften ble skapt av- drivkraften til rullen 7 på undersiden av stoffet 8 og friksjonstrekk-kraften til gummistrimmelen 27 på oversiden av stoffet motsatt rettet drivkraften. Friksjonstrekk-kraften var tilstrekkelig meget større enn drivkraften til å bevirke en senkn-ing av fremadbevegelsen i forhold til drivrullen 7 slik at stoffet 8 gled med hensyn til rullen 7. Bremsingen av stoffet 8 i forhold til rullen 7 utøvet en lengderettet sammentrykkende kraft på stoffet, utviklet av stoffet som var blitt drevet inn i den oppsamlende grop.

Idet stoffet 8 fortsatte gjennom den oppsamlende grop, under kraften av det fremrykkende materialet bak det, ble dets tykkelse litt redusert i overensstemmelse med profilen av gropen fordi det forble under påvirkning av kraften som ble påtrykt en overside av sylinderne 4 som virket gjennom platen 28 og gummistrimmelen 27. Eventuelle ujevne flekker som var tilstede i stoffet i dette tids-rom forstyrret gummistrimmelen 27 bare for et øyeblikk og lokalt uten å påvirke toleransene i hele apparatet. Stoffet ble trukket ut fra den oppsamlende grop under punktet med minimum gjennomgang. Lederullene 10 ble anordnet i en serie med tre ruller som ble innstilt' på en hastighet lavere enn hastigheten til drivrullen 7, men med en litt høyere hastighet enn utgangshastigheten til det i lengderetningen sammentrykte stoff, slik at de samarbeidet for å trekke ut litt av sammentrykkingen i lengderetningen i stoffet til en ønsket jevn grad av langsrettet sammentrykking innenfor området for apparatet før stoffet ble tatt opp av opptaks-rullen 11.

Stoffet som var sammentrykket i lengderetningen ble etterpå varmebehandlet med en hastighet på ca. 27 m pr. min. i en strekke-ramme med ca. 9 m lengde med en temperatur på ca. 170°C anvendt i ca. 15 sek. En undersøkelse av stoffet viste at det hadde .større voluminøsitet, et bedre grep og større elastisitet, idet de enkelte filamenter i garnet selv oppviste krusninger.

Det viste seg at det ikke var nevneverdig mer slitasje på en elastisk del av gummi enn at en gummi eller en gummierstatning med høy slitasjemotstand eller et elastisk slitebelegg på gummi-delen kan anvendes uten å påvirke prosessen.

Ytterligere, fordi gummi blir benyttet som den andre mat-erialberørende anordningen i eksemplet bedkrevet foran, vil det lett innsees at andre materialer kan settes istedet sålenge som det opprettholdes den riktige friksjons-skjærkraft utøvd på oversiden av materialet i forhold til overflaten av drivrullen. Ytterligere, fordi en del som både er elastisk og bøyelig kan være egnet til å behandle noen materialer, kan det være ønsket å benytte en stivere del for andre anvendelser eller når ulike effek-ter ønskes i materialet som skal behandles.

Ytterligere, ved egnet tilpasning av dimensjonene til den oppsamlete grop kan en grovere krepp oppnås. Når det dreier seg om vevde stoffer, vil dette komme tilsyne som en synlig krepp på overflaten av stoffet.

Selvom dekkdelen som ble beskrevet i det foretrukne eksempel foran, var sammensatt av flere ulike deler, vil det være lett for-ståelig at dekkdelen kan dannes av ett støpestykke sålenge den har de samme karakteristikker som beskrevet foran.

Under henvisning til fig. 5, benytter en alternativ form for behandlingsapparatet en hjelpeanordning for trykktilførsel, såsom en leppebelaster 30 som utøver ekstra trykk på stålplaten 28 og delene 27 på et punkt som er nær punktet for minimum gjennomgang Q. Denne form er funnet å være spesielt anvendelig i sammenheng med sammentrykking i lengderetningen av mindre elastiske materialer såsom vevde stoffer.

Leppebelasteren 30 omfatter, som et eksempel, en egnet trykk-plate 31 montert på klemmen 25 ved hjelp av en egnet konsoll 32 og har en skråttstilt forkant 33»hvis rand støter mot platen 26 på et punkt som ligger i ubetydelig avstand fra trykkplatens 23 frie ende. Leppebelasteren 30 omfatter også en trykkanordning 34 som omfatter en gjenget skrue 35 montert over og i trykkpåvirkende kontakt med trykkplaten 31• Skruen 35 opprettholdes i stilling av en egnet gjenget krage 36 som tillater tilstrekkelig trykk-kraft å bli utviklet på trykkplaten 31•

Leppebelasteren 30 er dimensjonert slik at den strekker seg tversover bredden av materialet som skal behandles og antallet trykkanordninger 34 er utformet slik at de kan innstilles for hånd for å gi en jevn trykkfordeling tversover materialbredden.

Under henvisning til fig. 6 er det funnet at dersom den andre materialberørende anordning 26 er fremstilt av et materiale såsom Silicon- gummi , vil det ved å rette en hjelpeanordning F for trykkpåvirkning mot den frie kantflaten av denne slik at delen krummes i lengderetningen, dannes en grop 37 mellom punktet for minimum gjennomgang Q og punktet R hvorpå hjelpeanordningen for trykkpåvirkning rettes, hvilket også er et punkt med minimum gjennomgang. Den annen grop som således dannes, er større enn den oppsamlende grop og fordi den ikke hindrer materialet i samme utstrekning som den oppsamlende grop tillater den overlagringen av en krepp av en rynket type på bestemte i lengderetninger sammentrykkete materialer såsom et vevd stoff. Et vevd stoff som er behandlet på denne måten vil ha fordelen av en vesentlig strekkegenskap som ikke finnes hos andre kreppstoff av rynket type.

Det er funnet at ved å utsette materialer for den forannevnte mekaniske behandling at sammentrykkihgen av materialet er bevirket i ønskete grader innenfor et minimum av tid og med en høy utgangshastighet. Behandlingsapparatet er funnet å være effektivt til å minske oppsettingstiden som tidligere var nødvendig i andre apparater, hovedsakelig fordi det i de fleste tilfelle ikke bare er færre deler å holde rede på men også toleransene som skal opprettholdes mellom et antall' innbyrdes adskilte deler er mindre kritisk. 1 virkeligheten er det funnet at det bare er spørsmål om minutter som trenges for å innstille apparatet ifølge oppfinnelsen, fordi den eneste mekaniske innstilling som er nødvendig for riktig drift såsnart delene til anordningen for trykkpåvirkning er satt sammen, er plaseringen av den første materialberørende anordning -i forhold til drivrullen. Ytterligere, når den andre materialberørende anordningen er fremstilt av elastisk friksjons-materiale, såsom gummi, vil graden av ekspansjon i dette på grunn av de høye temperaturer som benyttes ikke være kritisk når det gjelder å påvirke dens avstand fra drivanordningen. Det blir der-for unødvendig å overprøve avstanden mellom drivdelen og den andre materialberørende anordning stadig vekk, med det resultat at ut-gangsmengden av behandlet materiale økes.

Også når den andre materialberørende anordning er gummi,

kan den .førende kanten til den første materialberørende platen være ufullkommen, det vil si at den kan ha hakk eller mindre avvik. T tillegg, hvor et materiale kan ha en ufullkommenhet, såsom en ujevn flekk, vil den iboende elastisiteten for delen 27 kompensere for den lokalt og ikke tillate ufullkommenheten å for-skyve toleransene i apparatet. Følgelig vil ikke noen tid tapes

ved å stanse en maskin for å gjenopprette toleransene som kan ha blitt påvirket av en ufullkommenhet. Ytterligere kan hastigheten for apparatet økes ut over de hittil begrensete hastigheter hos andre apparater uten å påvirke jevnhet i behandling.

Oppfinnelsen frembringer et apparat og en fremgangsmåte for å gi sammentrykking i lengderetningen hos vandrende lengder av materialer på en hurtig og økonomisk måte. Apparatet benytter et minimum av deler i en sammenstilling som eliminerer behovet for retarderingsblad i et romforhold, hvilket tidligere ble antatt å være nødvendig, og oppnår således minst dobbelt virkning. Det vil si at apparatet kan innstilles på et minimum av tid fordi det bare er en eneste relativbevegelse nødvendig for å plasere delene i apparatet i riktig stilling for behandlende drift. Ytterligere kan de pålagte toleranser mellom delene lett iakttas og opprettholdes under driftsforløpet med det resultat at øket utgangsmengde eller driftstid oppnås.

Når oppfinnelsen er blitt beskrevet således, er det ikke tenkt at den skal være avgrenset, idet forskjellige forandringer lett kan gjøres i den. Følgelig forutsettes det at gjenstanden som er beskrevet foran og illustrert i tegningene tolkes i illu-strerende og ikke i begrensende mening.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for mekanisk sammentrykking i lengderetningen av en fremadrykkende lengde av et fleksibelt tekstilmateriale med forutbestemt tykkelse, hvorved materialet, uten at dets tykkelse forandres vesentlig, mates gjennom en gjennomgangspassasje som dannes av en overliggende dekkdels (9) første materialberørende del (21) og et underliggende drivorgan (7), med en stort sett jevn hastighet ved hjelp av en drivkraft som utøves av drivorganet (7) mot materialet, mens en retardasjonskraft deretter utøves mot materialet for å redusere fremmatingshastigheten og presse materialet sammen i lengderetningen,karakterisert vedat materialet (8), etter å være ledet inn i et oppsamlingshulrom som er anbrakt i direkte fortsettelse av passasjen og som på i og for seg kjent måte brått bringer materialets tykkelse til å øke, underkastes en retardasjonskraft i nevnte hulrom av en overliggende forlengelse (27) av den første materialberørende del (2 1) av dekk-

delen, idet nevnte forlengelse (27) har høyere friksjonskoeffisient enn den første materialberørende del (21), hvorved materialet tvinges til å stables og presses sammen i lengderetningen i oppsamling shulrommet .

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1,karakterisert vedat det anvendes et oppsamlingshulrom hvis høyde, regnet i retningen for materialbevegelsen, avtar fra et område like bak kanten av den første materialberørende del (21).

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1 eller 2,karakterisert vedat ytterligere en kraft utøves på enden av den overliggende forlengelse (27) av dekkdelen (9), slik at det frembringes en bøyning av forlengelsen (27) i lengderetningen, slik at det i tillegg til et første delhulrom mellom den første material-berørende del (21) av dekkdelen (9) og et punkt i hulrommet hvor gjennomgangsarealet er redusert, dannes et annet delhulrom mellom nevnte punkt i hulrommet hvor gjennomgangsarealet er redusert og det område hvor den ytterligere kraft utøves, for i det annet hulrom å tillate overlagring av en krepp av rynket type.

4. Anordning for gjennomføring av fremgangsmåten i samsvar med et av kravene 1-3»for å presse sammen mekanisk i lengderetningen en fremrykkende lengde av et bøyelig tekstilmateriale (8) med forutbestemt tykkelse, omfattende et drivorgan (7) for fremmating av materialet og en dekkdel (9) anordnet med mellomrom til drivorganet for sammen med dette å danne en gjennomgangspassasje, hvor dekkdelen har en første del (21), som er i berøring med materialet (8) i passasjen, og presser det fremadrykkende materiale mot drivorganet (7), hvilken del (21) har en fremre kant og en flate som er atskilt fra drivorganet i en første avstand for i det vesentlige å bibeholde materialets tykkelse,karakterisert vedat en annen materialberørende del (26), som strekker seg fremad forbi kanten av den første materialbærende del (21), er innrettet til å redusere materialets fremadbevegelse i forhold til drivorganet, idet denne annen del (26) er atskilt fra drivorganet med en avstand, som er større enn den nevnte første avstand, for å tillate en økning av materialets tykkelse, og har et m:i d tpa r t;i som danner et oppsamlingshulrom i fortsettelse av pa;;;;a;;jen mellom den første del (21) og drivorganet (7), og den urin-n dessuten har en f r.i ks j onskoef f i sient som er større enn den første dels, hvorved den annen del tvinger materialet til å samles og presses sammen i lengderetningen i oppsamlingshulrommet.

5. Anordning i samsvar med krav 4,karakterisertv. e d at et spesielt trykkutøvende organ (30) er anordnet i kontakt med en kantflate på den andre materialberørende del (26), hvilket organ utøver en ekstra trykkraft mot denne del og øker friksjonskraften.

6. Anordning i samsvar med krav 4,karakterisertved at et spesielt trykkutøvende organ (30) er anordnet i kontakt med en kantflate på den annen materialberørende del (26) for å bøye denne del i lengderetningen og danne et første og et annet delhulrom i oppsamlingshulrommet, hvorved en krepping kan overlagres det i lengderetningen sammenpressete materiale.

7. Anordning i samsvar med krav 4, 5 eller 6,karakterisert vedat dekkdelen (9) omfatter et par pressplater (23,24) som er anbrakt i avstand fra den første materialberørende del (21) og som samvirker med denne for å sikre materialberøringen for den annen del (26), idet den annen del omfatter en fjærende friksjonsdel, fortrinnsvis av gummi, som er i partiell berøring med den første del (21) og som er innrettet til å dempe og fordele den mot delen utøvete kraft.

8. Anordning i samsvar med et av kravene 4-7,karakterisert vedat oppsamlingshulrommet, regnet i materialets fremføringsretning, har avtakende høyde fra et område like bak kanten av den første materialberørende del (21).