NO874838L - Maskin for komprimering av en bane i dens lengderetning. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører banebehandling av en art hvorved banen komprimeres i lengderetningen ved å fremdrives ved en klemsone som avgrenses av to adskilte og innbyrdes motsvarende, roterende skiver, og hvor banen bremses av anordninger som er innført i renner mellom skivene.

Innretninger av denne skivedriftstype har vært foreslått for mer enn femti år siden, for fremstilling av kreppede produkter av mer eller mindre uregelmessig, stripet form. US-patentskrift 1.764.676 omtaler parvise fingre som er montert foran ruller og strekker seg inn i spor mellom drivskivene. Det ble hevdet at en bane under fremføring mellom disse fingre ville ombrettes vekselvis i motsatte retninger fra et punkt i kontakt med en finger til et punkt i kontakt med en annen, og deretter sammen-stues i rommet mellom fingrene innen den utgikk fra maskinen. Ifølge nevnte patentskrift ville fingrene beveges fjærende eller svingende mellom en konvergerende stilling og en stort sett parallell stilling.

Det er ikke kjent hvorvidt en slik maskin noen gang ble utnyttet kommersielt. I de senere tiår har ulike skivedrift-metoder for lengderettet komprimering av en bane vært i bruk. US-patentskrift 2.915.109 og 4.090.385 beskriver hvordan en bane kan komprimeres i lengderetningen ved å fremføres over en rulle med perifere ribber og spor som er vekselvis anordnet i rullens lengderetning. Ved hjelp av en flat sko tvinges banen mot rullen slik at ribbene på rullen kan drive banen fremover. Under påvirkning av en sylindrisk kamskive (roterende med lavere periferihastighet enn rullen) eller en fiksert kamskive (med tenner som er innpasset i hovedrullens spor) løftes banen fra hovedrullen og komprimeres samtidig i lengderetningen. I sistnevnte tilfelle blir en bred, fleksibel metallblikkforleng-else av skoen bragt i anlegg mot den motsatte side av banen, i forhold til den baneside som ligger an mot bremsekamskiven, og avgrenser derved, sammen med bremsekamskiven, en innsnevringssone for det mikrokreppede materiale. Se også US-patentskrift 3.260.778.

US-patentskrift 3.390.218 beskriver folding av en bane ved anvendelse av en glatt valse og en andre valse av mindre diameter og med vekselvis anordnede ribber og spor. En tredje, glatt bremsevalse som roterer langsommere, ligger konvergerende an mot den første, glatte valse og tvinger derved banen tilbake mot klemsonen, for opprettelse av folder. En versjon av denne maskin er utstyrt med en tungedel som er montert foran den sporforsynte valse, strekker seg inn i sporene og danner den ene side av det langsgående kompresjonsområde ved klemsonen, foran den tredje valse.

US-patentskrift 1.680.203 beskriver hvordan en bane kreppes ved å passere gjennom klemsonen mellom to drivruller som hver er forsynt med skiver som er anordnet vekselvis med avstandselement-er. Etter å ha tilbakelagt en relativt lang innsnevrings-passasje, bringes banen i anlegg mot valsene som roterer langsommere og derved bevirker at banen sammenstuves og danner foldene i den lange passasje. Denne lange passasjen avgrenses av to grupper av lange og tynne presserdeler hvis fremre ender skråner og er anbragt i mellomrommene mellom skivene på drivval-sen.

Ved en maskin av annen type hvor banen fremdrives ved hjelp av en klemsone som avgrenses av to glatte valser, er to brede og bueformede blader montert bakenfor klemsonen og rett overfor denne, og de danner derved en retarderingskanal hvori banen inntvinges og komprimeres, se US-patentskrift 4.142.278.

Oppfinnelsen omfatter en maskin og en fremgangsmåte for lengderettet komprimering av en bane under innvirkning av drivkrefter som utøves ved en klemsone som avgrenses av to adskilte og innbyrdes motsvarende, roterende skiver og under innvirkning av retarderende krefter fra grupper av bremsetunger som er innført i mellomrommene mellom skivene. Et viktig trekk ved oppfinnelsen er, at i området umiddelbart ved klemsonen er tungegruppenes baneberørende flatepartier anordnet divergerende i banens fremføringsretning, hvorved den lengderetningskomprimerte bane påføres en største tykkelsesinnsnevring i et punkt umiddelbart ved klemsonen i langsgående retning, idet denne største innsnevring oppheves i de motsvarende, fremdeles inneklemte seksjoner bakenfor klemsonen, og idet de divergerende flatepartier fremmer en jevn bevegelse av de motsvarende og møtende, komprimerte baneseksjoner og samtidig tillater overføring av relativt stabile bremsekrefter på tvers gjennom banen, for bremsing av de tilgrensende baneseksjoner i linje med skivene, slik at den lengderettede komprimering både av baneseksjonene i linje med tungene og seksjonene i linje med skivene kan foregå stort sett jevnt.

Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen kjennetegnes ved følgende trekk. Minst det ene og fortrinnsvis begge de innbyrdes overforliggende flatepartier i tungegruppene er konvekst buet i området tett ved klemsonen. Hver av de konvekst buede tunger har en kurveradius av størrelsesorden som radien av den nærmestliggende skive, tungene ihvertfall i den ene gruppe er konstruk-sjonsrnessig opphengt i et punkt bakenfor klemsonen, hvorfra tungene strekker seg fremover med spissene plassert fullstendig i de respektive mellomrom under den fremførte banen. Tungene i begge grupper er montert på den nettopp beskrevne måte. Med utgangspunkt i et felt som er beliggende i vesentlig avstand bakenfor klemsonen og hvori avstanden mellom tungene erøket slik at ihvertfall størstedelen av trykket mot ytterflatene av den behandlede bane er avlastet, avgrenses et langstrakt oppholdskammer hvor sideflatene som ligger an mot banen, blir stort sett parallelle.

Videre omfatter oppfinnelsen en maskin og en fremgangsmåte, hvorved det anvendes to ruller som er montert side om side og roterer i hver sin retning om to adskilte akser, hvor hver rulle er utstyrt i lengderetningen med segmenter av større og mindre diameter, og hvor de to rullers segmenter av større og mindre diametre er innbyrdes tilpasset for avgrensing av en rekke relativt trange og drivende klemspalter som er anordnet, vekselvis med relativt vide og ikke-drivende mellomrom, langs en klemsone og hvor segmentene av større diameter utøver trykkrefter flate-mot-flate og lengderettede drivkrefter mot de motsvarende baneseksjoner som passerer gjennom klemspaltene, og hvor de baneseksjoner som ikke er direkte drevet, drives indirekte av rullesegmentene av større diameter, som virker gjennom krefter som overføres gjennom banematerialet fra de direkte drevne baneseksjoner til de indirekte drevne baneseksjoner, og hvor en nærliggende bremseinnretning i form av parvise, generelt divergerende tunger som ligger glidbart an mot banen, er plassert for overføring av lengderettede, retarderende krefter (motsatt rettet av de drivende krefter) mot begge yttersider av de indirekte drevne seksjoner umiddelbart etter at de utgår fra klemsonen og derved forårsaker en øyeblikkelig og varig forkortelse av den utløpende bane, hvoretter denne forkortede bane gjennomløper en sone av minsket motstand, hvor de ikke-drivende mellomrom i tilgrensning til banen tillater reorientering av de baneseksjoner som drives indirekte under forkortingen, ved et mindre trykk flate-mot-flate enn ved de drevne baneseksjoner, og hvor de drevne baneseksjoner bremses indirekte av de nærliggende, divergerende tunger som virker gjennom krefter som overføres gjennom banematerialet fra de indirekte drevne baneseksjoner, og derved bevirker at de drevne baneseksjoner påføres sinøyeblik-kelige og regelmessige forkortelse i lengderetningen.

Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen kjennetegnes også ved følgende trekk. Hvert segment av større diameter har en perifer drivflate av mindre bredde enn bredden av mellomrommet mellom den perifere drivflate og den perifere drivflate hos det nærmestliggende segment av større diameter. Bredden av den perifere drivflate utgjør omtrent det halve eller mindre av mellomromsbredden som fortrinnsvis er ca. 2,5 mm mens drivflaten har en bredde av ca. 1,3 mm eller mindre. For å øke friksjonen er de perifere drivflater eksempelvis forsynt med parallelle rifler eller finpartiklet plasmabelegg. Den perifere drivflate for hvert segment av større diameter er sylindrisk og smalere i aksialretning enn segmentets fulle bredde og forsynt på motsatte sider med to jevnt skrånende skulderpartier.

I foretrukne versjoner av oppfinnelsen inngår også følgende trekk. De stasjonære bremsetunger er utkraget og innbefatter hver for seg et frittliggende flateparti som har mindre bredde enn avstanden mellom de motsvarende, innbyrdes nærmestliggende segmenter av større diameter, og som bringes i anlegg mot et flateparti i en av de indirekte drevne baneseksjoner. Hver bremsetunge er innført i et av de ikke-drivende mellomrom i en rulle, og innbefatter et andre flateparti (motsatt beliggende av banekontaktflaten) som er adskilt fra omkretsflaten av det tilknyttede segment av mindre diameter. På hver side av banen danner tungene integrerende, fremre forlengelser av -et sammen-hengende bremseelement som strekker seg tvers over banebredden, idet tungene på hvert element er innført i de ikke-drivende mellomrom i den respektive rulle og de to elementers kontaktflater er adskilt av et mellomrom under drift, for å tillate passering av den indirekte drevne baneseksjon. I visse tilfeller kan de bakre deler av de glidbare kontaktbremsetunger danne føringer hvorigjennom de indirekte drevne baneseksjoner kan passere og som, etter den første divergering, fremdeles er trange slik at kontakt-tungene opprettholder en viss grad av flate-mot-flate trykk mot de reorienterte og komprimerte, indirekte drevne baneseksjoner som passerer gjennom føringene. Ved andre utførel-sesformer fortsetter divergensen, til føringene er tilstrekkelig vide til at trykkreftene som overføres flate-mot-flate til de indirekte drevne baneseksjoner, reduseres til et minimum. Bremsedelene avgrenser korte komprimeringskamre meget nær klemsonen, hvori stort sett all reorientering og komprimering av de indirekte drevne baneseksjoner kan foregå. Under drift fastholdes bremsetungene i stort sett fikserte avstander fra rulleaksenes plan, og forblir stabile under drift. Bremsetungene er relativt stive i retningen perpendikulært mot baneytterflåt-ene . I visse tilfeller avsluttes bremsetungene i plane ende-flater og, ved andre utførelsesformer, i koniske eller avrundede endepartier. Ved viktige utførelsesformer er begge bremseinnretninger understøttet fra baksiden.

Foretrukne versjoner av oppfinnelsen kjennetegnes dessuten ved følgende trekk. Et oppholdskammer med to kammersider er beliggende på klemsonens utgangsside, utenfor den innsnevrings-og divergenspassasje som dannes av bremsetungene. Sidene utsettes for en temperaturdifferanse i oppholdskammerets lengderetning, med de høyeste temperaturer nærmest klemsonen, og sidene som er anordnet med konstant ellerøkende mellomrom, utsettes for uforandret eller minskende trykk i oppholdskammerets lengderetning. Den ene side er integrert med bremseinnretningen, mens den annen innbefatter en plate som er fastgjort til bremseinnretningen .

Den relative del av banen som drives kan gjøres liten, for å minske den totale sone som påvirkes av flate-mot-flate kompresjo-nen, der dette er ufordelaktig. Riflingen eller plasmabelegget medvirker til fremdriften. De glatte skulderpartier ved driv- flatene danner en overgangssone som kan forebygge riving av banen. Komprimeringskammeret gir rom for en meget betydelig komprimering og reorientering i begge retninger fra banens plan. Oppholdskammeret kan bibringe den ferdige bane en glatt og kompakt kvalitet, redusere brå utvidelse av den ferdige bane, øke behandlingens varighet og muliggjøre høyere prosesshastigheter.

Ved hjelp av oppfinnelsen kan vidt forskjellige banetyper bibringes nyttige egenskaper, som følge av betydelig og ensartet, flatevis reorientering og komprimering i lengderetningen langs en rekke parallelle, langsgående baneseksjoner. Produktene kjennetegnes generelt ved en meget regelmessig, stripet form. Visse materialer, eksempelvis tykke plater av absorberende fibre, kan komprimeres uten at det oppstår folder eller bølgedannelser i de partier som beveges mellom bremsetungene. Strikkevarer kan ved behandling få et ensartet ribbemønster som er nyttig, f.eks. for varmeundertøy. Ved tynnere og tettere materialer kan det oppnås høyst ensartet mikrokrepping i sonene ved bremsetungene, uten overflatefolder eller -krepping.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Figur 1 viser et sideriss av elementene i en banebehand-lingsmaskin.

Figur 2 viser et riss fra maskinens inngangsside.

Figur 3 viser et skjematisk, isometrisk og gjennomskåret delriss av bremsedelene i maskinen. Figur 4 viser et forstørret riss, sett fra inngangssiden av en representativ del av maskinens klemsone. Figur 5 viser et skjematisk snitt langs linjen 5-5 i figur 4 . Figur 6 viser et isometrisk, skjematisk og noe overdrevet utsnitt av et representativt parti av en bane nær maskinens klemsone. Figur 7 viser et lengdesnitt av oppholdskammeret ifølge figur 1. Figur 8 og 9 viser skjematiske lengdesnitt, langs samme linje 5-5 i figur 4, av andre utførelsesformer.

Det er i figur 1 vist en banebehandlingsanordhing 10, hvor en kontinuerlig bane 12 blir fremført fra en forrådsrull (ikke vist) over en styrerulle 14 til en klemsone 15 mellom to drivruller 16 og 18 som roterer med samme hastighet i hver sin retning (som vist med piler). To divergerende bremseinnretninger 20 og 22, (den ene med en forlengelsesplate 21) er montert på utløpssiden, for å bremse bevegelsen av banen 12 på en måte som nærmere beskrevet i det etterfølgende. Den behandlede bane 40 leveres til en opptakerrull (ikke vist).

Hver av bremseinnretningene 20 og 22 er fastgjort i monter-ingselementer 24 og 26 som i sin tur er opplagret på hver sine holdere 28 og 30 i begge ender av rullene. Hver av holderne 28 og 30 er i den ene ende dreibart opplagret på en aksel henholdsvis 32 og 34 på hver sin rulle 16 og 18, og er i den annen ende understøttet av en bærestang 36 og 38. Stengene 36 og 38 inntar stort sett faste posisjoner under en behandlingsprosess, men stengenes lengder (og dermed de nøyaktige posisjoner av bremseinnretningene 20 og 22 i forhold til klemsonen) kan justeres ved hjelp av en vanlig reguleringsmekanisme (ikke vist). Endene av stengene 36 og 38 er gjenget og demonterbart forbundet med rammen 37 ved hjelp av muttere 39 og 41 slik at stengene, ved å løsne mutterne, kan løsgjøres fra rammen og bremseelementene trekkes bort fra klemsonen, for vedlikehold. Stangen 38 er forbundet med en pneumatisk sylinder 43 som forsynes gjennom en trykkledning 45, for at stangen skal kunne svikte elastisk under belastning, og danne et lengderetnings-fjærende opplegg for bremseinnretningen 22. (Derved muliggjøres selvjustering av bremseinnretningen under starting, når banen 12 er innledningsvis komprimert.)

Som det fremgår av figur 2, drives rullene 16 og 18 med valgt hastighet av en konvensjonell motor med drivmekanisme 42 som er montert på rammen 37. Rullene 16 og 18 er, med parallelle rulleakser, opplagret i en metallramme 46 (likeledes montert på rammen 37). Avstanden mellom de to ruller kan justeres på vanlig måte (ikke vist), men avstanden (og følgelig klemspaltehøyden) holdes generelt konstant under en behandlingsprosess. På hver av rullene 16 og 18 er det utfrest en rekke identiske skiver (segmenter) 50 av større diametere (101,6 mm) som er anordnet vekselvis med en andre gruppe av identiske skiver (segmenter) 52 av noe mindre diameter (82,5 mm) enn skivene 50. Ved klemsonen vil følgelig hver av rullene 16 og 18 fremby en rekke vekselvis anordnede ribber (dannet av de større skivers 50 periferiflate) og spor (dannet, av de mindre skivers 52 perif erif late) . Rullenes 16 og 18 respektive aksialposisjoner er innbyrdes tilpasset slik at ribbene på rullen 16 befinner seg rett overfor ribbene på rullen 18 og sporene i rullen 16 rett overfor sporene i rullen 18 .

For at baner av forskjellige bredder skal kunne ledes inn i klemsonens midtparti, er et par plane plater 54 og 56, beliggende i plan som forløper vinkelrett mot rulleaksene, justerbart montert på en stang 58 som er forbundet med rammen 46. Bredden av åpningen mellom platene 54 og 56 kan derved justeres i motsvarighet til bredden av banen 12. Hver plate 54 og 56 er tilstrekkelig tynn til å kunne gli mellom tilgrensende, store skiver 50 og plassere banen slik at innbyrdes motsvarende ribber befinner seg ved hver kant av banen som behandles.

Rullene 16 og 18 inneholder konvensjonelle, elektriske varmeelementer (ikke vist) som ved regulering kan bibringe rullene en ønsket, jevn temperatur som er tilpasset den spesielle bane som behandles.

Hver av de to bremseinnretninger 20 og 22 som er vist i figur 3 og 4, er tilvirket av 6,4 mm tykt metallblikk og danner derved en rekke parallelle og jevnt fordelte bremsetunger 70. Hver bremsetunge 70 har en mykt konvekst krummet bremseflate 72 i glidbart anlegg mot en baneside, og en endeflate 73 som er anordnet stort sett perpendikulært mot banens plan. Bredden W4av hver bremsetunge 70 (eksempelvis 2,3 mm) og bredden W3av mellomrommet mellom innbyrdes nærmestliggende bremsetunge 70 (eksempelvis 1,5 mm) er slik tilpasset at rekken av bremsetunger 70 griper inn i rekken av spor langs de motsvarende ruller 16 og

18. Videre har hver bremsetunge 70 en bakside 75, parallell med bremseflaten 72, som under drift er vendt mot (uten å ligge an mot) den perifere ytterflate (85 i figur 4) av den skive av mindre diameter som er tilknyttet angjeldende bremsetunge. Hver av bremseinnretningene 20 og 22 er forbundet med det tilhørende monteringselement henholdsvis 24 og 26 gjennom en plate 74 og 76 og skruer eller nagler 78. Hver bremseinnretning 20 og 22 er valset med en kurveradius av ca. 102 mm i langsgående retning fra ytterenden til monteringselementene 24 og 26, hvorved de to bremseinnretninger buer bort fra hverandre i retning mot de fastmonterte ender. Bremsetungene 70 er relativt stive i den retning som er angitt med piler 77. Forlengelsesplaten 21 (en 0,5 mm tykk nitridherdet stålplate som sammenfaller med bremseinnretningen 20 i rulleakseretningen) er langs én av sine kanter fastsveiset til undersiden av bremseinnretningen 20 i en avstand av ca. 51 mm fra klemsonen. For en gitt behandling av en gitt bane blir den nøyaktige plassering av platen 21 i forhold til klemsonen bestemt ved prøving, idet platen flyttes inn og ut til det beste resultat er oppnådd. Undersiden av platen 21 og oversiden av bremseinnretningen 22 på det tilhørende monteringselement avgrenser et oppholdskammer hvis funksjon er nærmere beskrevet i det etterfølgende.

Som det fremgår av figur 4, har hver bremsetunge 70 en dybde di (eksempelvis 6,4 mm) motsvarende ca. to tredeler av dybden d (eksempelvis 9,5 mm) av det spor hvori den er innført. Hver skive 50 av større diameter er tilvirket med en midtre, perifer drivkrans 80. Totalbredden W av skiven 50 er f.eks. 1,3 mm, bredden Wi av drivkransen 80 er større enn 0,6 mm og noe mindre enn 1,3 mm (eksempelvis 1,1 mm), og totalavstanden W3mellom drivkransene utgjør 2,5 mm - 3,8 mm (eksempelvis 2,8 mm). Drivkransen 80 er sylindrisk, med ytterflaten parallell med akslene 32 og 34 (figur 2) og utstyrt med en fast friksjonsflate som er dannet enten av parallelle riflinger 82 som er fordelt med mellomrom av eksempelvis 32 linjer/cm, eller av et plasmabelegg av meget fine, slipende partikler, f.eks. av volframkarbid. Friksjonsflaten er valgt for å øke drivkraften i klemspalten under nøyaktig opprettholdelse av dennes geometri som danner forsiden av behandlingsrommet og tillater de drevne baneseksjoner å gli mot rulleytterflaten, når banen forkortes i behandlingsrommet. På hver side av drivkransen 80 er det anordnet et mykt konvekst skulderparti henholdsvis 84 og 86 med en ytterkontur som går over i sideflaten 87 på skiven 50 av større diameter. Motsvarende ribber på de sammenpassede ruller 16 og 18 (figur 1 og 2) danner derved (a) en rekke relativt grunne og drivende klemspalter 88 langs en klemsone Nl hvori banen 12 sammenklemmes (komprimeres av flaterettede krefter) og drives av lengderettede krefter mot utgangssiden, og (b) en mellomliggende rekke av relativt dype, ikke-drivende forsenkninger 92 mellom innbyrdes påfølgende, drivende klemspalter. De ikke-drivende forsenkninger 92 gir plass på begge sider av banen 12 for reorientering og komprimering av denne. De divergerende bremseinnretninger 20 og 22 er plassert ved utgangsenden av de ikke-drivende forsenkninger 92, hvor de motvirker bevegelsen av banen 12.

Ifølge figur 5 (som ikke viser den foretrukne forlengelsesplate) foregår behandlingen av banen 12 i en kort, langsgående sone 90 som begynner tilnærmelsesvis ved klemsonen mellom de to ruller (ved forbindelseslinjen mellom midtaksene for de to rulleaksler 32 og 34) og ender i et punkt i kort avstand (dvs. i en avstand som er meget kortere enn radien av noen av rullene 16 og 18) på utgangssiden, litt utenfor det opprinnelige berørings-punkt mellom banen og de divergerende bremsetunger. Behandlingen gjennomføres under innvirkning av drivkreftene som overføres ved de drivende klemspalter og bremsekreftene som overføres mellom drivkreftene til de ikke-drivende forsenkninger, i kombinasjon med formen av de drivende klemspalter, de ikke-drivende forsenkninger og de divergerende bremsetunger, samt plasseringen av bremsetungene i forhold til rullene. På grunn av bremseflåtenes divergerende forløp vil den møtende banen utsettes for den største innsnevringen og den maksimale friksjonsmotstand nær behandlingssonens inngangsende, mens deler av den behandlede bane bakenfor sonen utsettes for mindre motstand. Den møtende banen komprimeres i lengderetningen, fortykkes og forkortes ved begynnelsen av sonen hvor de samlede bremsekrefter er størst, og motstanden i den øvrige del av kanalen vil dempe den suksessive strøm av komprimert banemateriale, med avtagende kraft under den fortsatte banefremføring, hvilket gir sikkerhet for jevn fremfør-ing av banen. Banens stabile fremføringshastighet gir også en stabil tilstand ved punktet for den innledende behandling, slik at hele komprimeringsbehandlingen av de ikke-drevne baneseksjoner kan foregå meget regelmessig. Grunnet denne demping vil bremsekreftene som overføres på tvers gjennom banetykkelsen til de drevne baneseksjoner i flukt med skivene, likeledes opprettholdes ensartet med derav følgende, regelmessig behandling også av disse seksjoner.

Den nøyaktige plassering av bremsetungene i hver av de ikke-drevne forsenkninger 92 i klemsonen vil avhenge av tykkelsen av den bane som behandles og av mikrokreppingensønskede finhets-grad. En tykkere bane vil kreve større avstand mellom de innbyrdes overforliggende bremsetunger, og en kortere avstand vil gi en finere mikrokrepping. Den beste posisjon bestemmes ved forsøk med forskjellige innstillinger for en gitt bane og en ønsket behandling. Innen forkanten av banen innmates i klemsonen, kan avstanden mellom bremsetungenes innbyrdes motvendte kontaktflater reduseres midlertidig. Mellomrommet kan utvides til normal driftsstørrelse (som er større enn klemspalten) ved inndriving av banen i klemsonen, hvorved banen selv vil tvinge bremsetungene fra hverandre under fjærende motvirkning fra den pneumatiske sylinder 43 (figur 1). Når prosessen først igang-settes må avstanden mellom rulleaksene likeledes justeres, (ved hjelp av mutterne 39 og 41 ifølge figur 1) slik at de drivende klemspalter (k, ifølge figur 4) får den riktige høyde. Dette bestemmes generelt, ved å redusere avstanden med banen i stilling, helt til banen bringes i bevegelse, hvoretter finjustering-ene kan foretas.

Under drift, som vist i figur 4, 5 og 6, blir banen 12 drevet fremad gjennom klemsonen og mot utgangssiden, langs en rekke smale og parallelle strimmelpartier (drevne seksjoner) 100. Idet den når klemsonen blir banen 12 komprimert flatevis (perpendikulært mot baneplanet) langs strimmelpartiene 100 i de drivende klemspalter 88. Friksjonsflåtene (f.eks. riflingen 82) på drivkransene 80 griper de komprimerte strimmelpartier og driver dem i retning av pilen 104, som vist i figur 5 og 6, mot utgangssiden. De ikke-drevne baneseksjoner som innføres i de ikke-drivende forsenkninger, vil fortsatt være forholdsvis mindre komprimert flatevis (i retning perpendikulært mot banen), på grunn av den tilgjengelige plass over og under banen i de ikke-drivende kanaler. Idet banen når bremsetungene 70 blir de drevne strimmelpartier 100 fortsatt drevet forover av drivkraften (pilene 104), men de ikke-drevne seksjoner 101 påføres bremsende krefter (pilene 102) i motsatt retning av drivkreftene. Som tidligere nevnt, utøves kreftene 102 grunnet den innbyrdes stilling av bremsetungenes bremseflater og den motsvarende baneside. I overgangssonene 106 mellom de drevne strimmelpartier 100 og de ikke-drevne seksjoner 101 vil banen overføre ihvertfall en del av de drivende krefter indirekte til de ikke-drevne seksjoner som derved reorienteres og komprimeres i de behand-lingsrom 109 som avgrenses av bremsetungene. Under den fortsatte fremdriving blir de ikke-drevne seksjoner komprimert i banens lengderetning og stort sett reorientert.

De ikke-drevne seksjoner danner en rekke av fast komprimerte bølgeformasjoner. Banesidenes ytterpartier hemmes i fremføringen på grunn av friksjonsmotstanden fra bremsetungene, mens innerpar-tiene forskyves fremad grunnet drivkreftene som overføres av de tilgrensende baneseksjoner. Bølgeformasjonene i sonene 101 antar derved en forvridd form som kan betegnes som. "dovne U-er" 108, som vist i figur 6. Det vertikale mellomrom mellom bremsetungene 20 og 22 danner en utløpskanal for de komprimerte bølgeforma-sjoner som derved fremdrives i rekkefølge mellom bremsetungene under innvirkning av drivkraften som overføres fra strimmelpartiene 100.

Grunnet komprimeringen i lengderetningen av de ikke-drevne baneseksjoner blir den behandlede bane 40 relativt kortere enn den ubehandlede bane og forlater utgangssiden med lavere hastighet enn ved inntrekkingen i klemsonen. Det har vist seg at hele banen, såvel de drevne strimmelpartier 100 som de ikke-drevne seksjoner 101 forlater utgangssiden på ensartet måte, med samme hastighet og samme grad av forkortelse. På samme måte som drivkreftene fra de drevne strimmelpartier 100 overføres, gjennom banens overgangsseksjoner 106 som befinner seg under strekkspenning, til de ikke-drevne seksjoner 101, for gjennomføring av komprimeringen av seksjonene 101, vil overgangsseksjonene, under samme strekkspenning, overføre bremsekreftene 102 fra de ikke-drevne seksjoner 101 til de drevne strimmelpartier 100. Når de "dovne U-er" 108 dannes i de ikke-drevne seksjoner, vil komprimeringen og mikrokreppingen av de drevne strimmelpartier også finne sted ved utgangsenden, hvorved det dannes en rekke parallelle og tversgående, komprimerte mikrokreppinger 112 av mindre høyde, som kan helle i den motsatte retning.

Som det fremgår av figur 7, vil den behandlede bane 114 som videreføres bort fra klemsonen, innføres i et oppholdskammer som avgrenses mellom forlengelsesplaten 21 og bremseinnretningen 22. Forlengelsesplaten 21 er forbundet med bremseinnretningen 20 langs en sveisesøm 240. Forlengelsesplaten 21 buer svakt nedad. Denne krumning som er kombinert med et justerbart lodd 242 og en elastisk kile 244, gir sikkerhet for at oppholdskammeret har stort sett samme dybde M i sin fulle lengde, og at relativt jevnt trykk utøves mot bremseinnretningen 22 i oppholdskammerets lengderetning. Under drift vil en del av den varmen som utvikles i rullene 16 og 18, overføres til bremseinnretningen 22 og platen 21 slik at endene av disse, nær klemsonen, oppnår en ønsket driftstemperatur som er tilstrekkelig til å bevirke at fibrene i den behandlede bane bibeholdes plastisk i viss grad, uten å beskadiges permanent. Temperaturen i oppholdskammeret avtar med avstanden fra klemsonen. Denne minskende temperatur i forening med det svake, jevne trykk som overføres mellom bremseinnretningen 22 og flaten 21, medvirker til herding av den behandlede bane. Som følge derav kan den behandlede banen som forlater oppholdskammeret, være jevn og kompakt, med ønsket grad av permanens, selv når maskinen drives med relativt høy hastighet.

Bremseinnretningen 22 og platen 21 kan strekke seg ut over det punkt hvor monteringselementet 26 er fastgjort, og derved øke oppholdskammerets lengde, for kompensering av ennu større hastigheter og opprettelse av en praktisk utløpskanal for den behandlede banen.

Herdingen i oppholdskammeret minsker tendensen hos behandlet bane av visse typer til momentan, flatevis ekspandering særlig under behandling ved høye hastigheter.

Banen kan være tykk eller tynn, vevet eller uvevet. Tykke, uvevede baner som behandles, blir komprimert både i lengderetning og flatevis, jevnført med den ubehandlede bane.

Når banen består av et relativt tynnere, eksempelvis vevet eller strikket, materiale 210, som vist i figur 8, kan avstanden mellom bremseinnretningene reduseres men må i alle fall fremdeles være tilstrekkelig stor, slik at trykkreftene som overføres til de ikke-drevne baneseksjoner, minskes i motsvarighet til behovet for bremsende krefter mot disse seksjoner. Videre kan oppholdskammeret fjernes. Derved vil de opphøyninger og forsenkninger som først oppstår i banen i de ikke-drevne kanaler, bevares stort sett intakt i den behandlede bane 212. Bremseinnretningenes bremsetunger kan dessuten ende i skråflater 73' som vil redusere friksjonen hvorved riving av banen kan minskes. Endene av bremsetungene kan være plassert på utgangssiden av klemsonen Nl, som vist, i en avstand av eksempelvis 19 mm, hvis rullene har en radius av 51 mm.

Som vist i figur 9, kan bremsetungene 220 alternativt være fastgjort på inngangssiden av klemsonen ved hjelp av en lang, bueformet bæredel 222.

Bredden av de ikke-drivende forsenkninger kan økes ytterligere i forhold til de drivende klemspalte, for ytterligere å redusere den andel av banen som drives direkte, særlig hvis banen har tilstrekkelig breddestyrke til å tåle den triangulære kraftpåvirkning. I andre tilfeller kan de ikke-drivende forsenkninger være trangere enn klemspaltene, eller avstanden mellom bremseinnretningene såvel som bredden av disse kan varieres i sideretningen, alt i avhengighet av arten av materiale som behandles, og deønskede virkninger. Bremseinnretninger av annen konstruksjon kan komme til anvendelse, og bremseinnretninger kan være montert for justering, såvel i vinkelretning som lineært inn og ut samt opp og ned. Rullene kan ha forskjellige diametre og drives med ulike hastigheter, for oppnåelse av samme eller forskjellige overflatehastigheter ved klemsonen. Forsenkningene i den ene rulle kan være dypere enn forsenkningene i den annen rulle. Bremsetungenes kontaktflater kan være forsynt med et friksjonsbelegg, eksempelvis for materialer som er vanskelig å bremse. Trykket mot bremsetungene kan økes, for å øke komprimeringen .

Oppholdskammeret kan anordnes slik at avstanden mellom flatene øker svakt med avstanden fra klemsonen, og/eller slik at trykket mellom flatene avtar svakt med avstanden fra klemsonen.

Det kan tilvirkes tynnere bremsetunger (f.eks. av 0,5 mm herdet stål eller 3,2 mm messing), og bredden av ribbene og sporene kan endres. Bremsetungene kan ligge an mot den perifere ytterflate hos skivene av mindre diameter.

Den ene eller begge av bremseinnretningene 20 og 22 kan være utført elastisk i retning av pilen 77 (figur 3). Én tynn plate av elastisk metall (eksempelvis herdet stål av tykkelse 0,3 - 0,5 mm) utstanses til en form omfattende en rekke tunger av samme lengde, bredde og innbyrdes avstand som tungene 70. Disse elastiske tunger vil overdekke tungene 70, og fastgjøres til bremseinnretningene 20 og 22 med skruer henholdsvis 76 og 78. De elastiske tungene har fortrinnsvis en litt større krumning enn tungene 70, slik at spissene av de elastiske tunger møter oversiden 72 av de stive tunger 70 i en liten vinkel, og derved hindrer banen i a fasthenges på spissene. Den større krumningen øker dessuten de tynne tungers elastisitet. Alternativt kan den ene eller begge bremseinnretningene 20 og 22 være fremstilt i sin helhet av det elastiske metall, i samme dimensjoner som. tidligere beskrevet i tilknytning til figur 3 og 4.

Andre utførelsesformer omfattes av de etterfølgende krav.

Claims (33)

1. Maskin for komprimering av en bane i lengderetningen under innvirkning av drivkrefter i en klemsone som avgrenses av parvise, adskilte og innbyrdes motsvarende, roterende skiver, og under innvirkning av bremsekrefter fra en gruppe bremsetunger som er innført i mellomrommene mellom skivene, karakterisert ved at tungegruppenes baneberø rende flatepartier forløper divergerende i banens fremføringsretning i området nær ved klemsonen, hvorved den lengderetningskomprimerte banen påfø res en største tykkelsesinnsnevring i et punkt umiddelbart ved klemsonen i lengderetningen, og idet denne største innsnevring oppheves i de motsvarende, fremdeles inneklemte baneseksjoner bakenfor klemsonen, og idet de divergerende flatepartier fremmer en jevn bevegelse av de motsvarende og møtende, komprimerte baneseksjoner og samtidig tillater overføring av relativt stabile bremsekrefter på tvers gjennom banen, for bremsing av de tilgrensende baneseksjoner i linje med skivene, slik at den lengderettede komprimering både av baneseksjonene i linje med bremsetungene og seksjonene i linje med skivene kan foregå stort sett jevnt.

2. Maskin i samsvar med krav 1, karakterisert ved at minst én av de innbyrdes overforliggende kontaktflater i gruppene av bremsetunger er konvekst buet i partiet umiddelbart ved klemsonen.

3. Maskin i samsvar med krav 2, karakterisert ved at begge de innbyrdes overforliggende kontaktflater i bremsetungegruppene er konvekst buet i partiet umiddelbart ved klemsonen.

4. Maskin i samsvar med krav 2 eller 3, karakterisert ved at hver av de konvekst buede bremsetunger har en krumningsradius av samme størrelse som radien av de nærmestliggende skiver.

5. Maskin i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at bremsetungene ihvertfall i én av gruppene er konstruksjonsmessig opphengt i et punkt bakenfor klemsonen, hvorfra bremsetungene strekker seg forover med sine spisser plassert fullstendig i de respektive mellomrom under banens fremfø ringsstrekning.

6. Maskin i samsvar med krav 5, karakterisert ved at begge bremsetunger i begge grupper er montert på samme måte som ifølge krav 5.

7. Maskin i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at det, med utgangspunkt i en strekning som er beliggende i betydelig avstand bakenfor klemsonen og hvori avstanden mellom bremsetungene erø ket i forhold til den trangeste innsnevring slik at hoveddelen av det flaterettede trykk mot den behandlede bane er avlastet, er avgrenset et langstrakt oppholdskammer hvor sideflatene som ligger an mot banen, forløper stort sett parallelt.

8. Maskin for behandling av en materialbane karakterisert ved at den omfatter to ruller som er anordnet side om side for rotasjon i hver sin retning om to adskilte akser, hvor hver rulle er utstyrt i lengderetningen med segmenter av større diameter og segmenter av mindre diameter, og hvor de to rullers segmenter av større og mindre diametre er innbyrdes tilpasset for opprettelse av en rekke relativt grunne, drivende klemspalter som veksler med relativt dype, ikke-drivende mellomrom langs en klemsone, og hvor segmentene av større diameter overfører trykkrefter, flate-mot-flate og lengderettede drivkrefter til de motsvarende baneseksjoner som passerer gjennom klemspaltene, idet baneseksjonene som passerer gjennom de ikke-drivende mellomrom, drives indirekte av rullesegmentene av større diameter, som virker gjennom krefter som overfø res gjennom banematerialet fra de direkte drevne baneseksjoner til de indirekte drevne baneseksjoner, og tettplasserte bremseinnretninger i form-av parvise, generelt divergerende bremsetunger som ligger glidbart an mot banen og er anordnet for overføring av lengderettede bremsekrefter til begge sider av de indirekte drevne baneseksjoner straks disse utgår fra klemsonen, hvorved bremsekreftene virker i motsatt retning av drivkreftene og forårsaker momentan og kontinuerlig forkortelse av den utløpende banen som deretter videreføres til en sone som er mindre innsnevret, idet de ikke-drivende mellomrom nærmest banen tillater reorientering av de indirekte drevne baneseksjoner mens disse forkortes, ved et mindre flate-mot-flate trykk enn det flate-mot-flate trykk som utøves mot de drevne baneseksjoner, og idet de drevne baneseksjoner bremses indirekte av de tettplasserte, divergerende bremsetunger som virker gjennom krefter som overfø res gjennom banematerialet fra de indirekte drevne baneseksjoner, hvorved de drevne baneseksjoner påfø res sin momentane og regelmessige forkortelse i lengderetningen.

9. Maskin i samsvar med krav 8, karakterisert ved at hvert segment av større diameter har en perifer drivflate av mindre bredde, målt i rullens aksialretning, enn bredden av mellomrommet mellom den perifere drivflate og den perifere drivflate på det nærmestliggende segment av større diameter.

10. Maskin i samsvar med krav 9, karakterisert ved at den perifere drivflate har en bredde som er mindre eller tilnærmelsesvis lik halve bredden av mellomrommet.

11. Maskin i samsvar med krav 8 eller 9, karakterisert ved at mellomrommene har en bredde av ca. 2,5 mm.

12. Maskin i samsvar med krav 11, karakterisert ved at de perifere drivflater har en bredde som er mindre eller tilnærmelsesvis lik 1,3 mm.

13. Maskin i samsvar med krav 8, karakterisert ved at segmentet av større diameter har en perifer drivflate som er behandlet forø king av friksjonen .

14. Maskin i samsvar med krav 8, karakterisert ved at segmentet av større diameter innbefatter en sylindrisk, perifer drivflate som er smalere i aksialret-ningen enn segmentets fulle aksialbredde, og to skrånende skulderpartier på hver sin side av drivflaten.

15. Maskin i samsvar med krav 14, karakterisert ved at skulderpartiene er glatte og at drivflaten er behandlet, forø king av friksjonen.

16. Maskin i samsvar med krav 13 eller 15, karakterisert ved at det, ved behandlingen for øking av friksjonen, er frembragt riflingslinjer som danner store vinkler med drivflatens bevegelsesretning.

17. Maskin i samsvar med krav 13 eller 15, karakterisert ved at det, ved behandlingen forø king av friksjonen, er påført et plasmabelegg av slipende f inpartikler.

18. Maskin i samsvar med krav 8, karakterisert ved midler for opprettholdelse av en konstant avstand mellom rulleaksene.

19. Maskin i samsvar med krav 8, karakterisert ved at bremseinnretningene omfatter stasjonære, utkragede bremsetunger, hver for seg med et flateparti som bringes i kontakt med en side av én av de indirekte drevne baneseksjoner og hvis utstrekning i rullenes lengderetning er mindre enn avstanden mellom motsvarende, innbyrdes nærmestliggende segmenter av større diameter.

20. Maskin i samsvar med krav 19, karakterisert ved at hver av bremsetungene griper inn i ett av de ikke-drivende mellomrom på én av rullene og innbefatter et andre flateparti som er beliggende rett overfor banekontaktflaten og i avstand fra den perifere ytterflate på segmentet av mindre diameter.

21. Maskin i samsvar med krav 19, karakterisert ved at det på hver side av banen er anordnet bremsetunger som danner integrerende, fremre forlengelser av et respektivt, kontinuerlig element som strekker seg over banebredden, hvor bremsetungene på hvert element er innført i den motsvarende rulles respektive, ikke-drivende mellomrom, og hvor kontaktflatene på de to elementer er beliggende under drift i slik innbyrdes avstand at de indirekte drevne baneseksjoner kan passere mellom kontaktflatene.

22. Maskin i samsvar med krav 21, karakterisert ved at bremsetungene fastholdes under drift i stort sett faste avstander fra aksenes plan.

23. Maskin i samsvar med krav 21, karakterisert ved at bremsetungene er relativt stive i retning perpendikulært mot banesidene.

24. Maskin i samsvar med krav 19, karakterisert ved at bremsetungene er slik montert at de kan gjennomføre en svak og elastisk fjæring i sin lengderetning, når banen først innfø res i maskinen under starting .

25. Maskin i samsvar med krav 19, karakterisert ved at begge grupper av bremsetunger er opplagret på maskinens utgangsside.

26. Maskin i samsvar med krav 8, karakterisert ved midler som danner en glidbar fø ringsstrekning hvorigjennom banen passerer etter å være forkortet og reorientert, og som i fortsettelsen er tilstrekkelig grunn til å overføre en viss grad av flate-mot-flate trykkraft til de reorienterte og komprimerte, indirekte drevne baneseksjoner som passerer gjennom fø ringsstrekningen.

27. Maskin i samsvar med krav 8 eller 21, karakterisert ved midler som danner en glidbar fø ringsstrekning hvorigjennom banen kan passere etter å være forkortet og reorientert, og som er tilstrekkelig dyp til å redusere de flate-mot-flate trykkrefter som utøves mot de indirekte drevne baneseksjoner som passerer gjennom fø ringsstrek-ningen .

28. Maskin i samsvar med krav 8, karakterisert ved et oppholdskammer som tjener for opptakelse av banen og som er beliggende på klemsonens utgangsside utenfor den strekning hvor banen forkortes i lengderetningen og som omfatter to kammersider.

29. Maskin i samsvar med krav 28, karakterisert ved at det langs oppholdskammeret, i retning fra klemsonen, opprettholdes en ensartet ellerø kende avstand mellom kammersidene.

30. Maskin i samsvar med krav 29, karakterisert ved midler for opprettelse av en temperaturforskjell langs oppholdskammersidene, med de høyeste temperaturer nærmest klemsonen.

31. Maskin i samsvar med krav 28, karakterisert ved midler for overføring, i oppholdskammerets lengderetning, av et flate-mot-flate trykk som er konstant eller avtar med avstanden fra klemsonen.

32. Maskin i samsvar med krav 28, karakterisert ved at den ene kammerside danner en forlengelse av en glidbar bremseflate, mens den annen side består av en plate som er fastgjort til et element som fastholder en glidbar bremseflate på den motsatte side av banen.

33. Fremgangsmåte for behandling av en materialbane, karakterisert ved prosesstrinn som omfatter innføring av banen i en klemsone mellom to ruller som er anordnet side om side for rotasjon i hver sin retning om to adskilte akser, hvor hver rulle er utstyrt i sin lengderetning med segmenter av større diameter og segmenter av mindre diameter, og hvor de to rullers segmenter av større og mindre diametre er innbyrdes tilpasset for opprettelse av relativt grunne, drivende klemspalter som veksler med relativt dype, ikke-drivende mellomrom langs en klemsone, overføring, ved hjelp av segmentene av større diameter, av flate-mot-flate trykkrefter og lengderettede drivkrefter til de motsvarende baneseksjoner som passerer gjennom klemspaltene, fremdriving av baneseksjoner i de ikke-drevne mellomrom ved hjelp av rullesegmentene av større diameter, som virker gjennom krefter som overfø res gjennom banematerialet fra de direkte drevne baneseksjoner til de indirekte drevne baneseksjoner, og overføring av bremsekrefter til begge sider av de indirekte drevne baneseksjoner straks disse utgår fra klemsonen, ved hjelp av et par generelt divergerende bremsetunger som ligger glidbart an mot banen, hvorved bremsekreftene virker i motsatt retning av drivkreftene og forårsaker momentan og varig forkortelse av den utgående bane, hvoretter den forkortede banen gjennomløper en divergerende innsnevringssone, hvor de ikke-drivende mellomrom ved banen tillater reorientering og komprimering av de indirekte drevne baneseksjoner ved et flate-mot-flate trykk som er mindre enn det flate-mot-flate trykk som overføres til de drevne baneseksjoner, og hvor de drevne baneseksjoner bremses indirekte av de tettplasserte, divergerende bremsetunger som virker gjennom krefter som overføres gjennom banematerialet fra de indirekte drevne baneseksjoner, hvorved de drevne baneseksjoner påfø res sin momentane, ensartede forkortelse i lengderetningen.