NO145284B - Forbrenningsmotor med kjoelevannsgjennomstroemmet sylinderblokk - Google Patents

Description

Dryppfilteranlegg til behandling av avvann, kloakkvann,

gjødselvann og lignende.

Denne oppfinnelse vedrører et dryppfilteranlegg til behandling av avvann, kloakkvann, gjødselvann og lignende.

Vanligvis er et dryppfilter av vanlig eller kjent konstruksjon anordnet midt

over en sump med forholdsvis stort volum, men ikke så stort at væsken vil bli anaero-bisk. Sumpen jevner ut belastningsbølger, idet strømmen til dryppfilteret normalt vil holde seg konstant. En sirkuleringspumpe fører væsken kontinuerlig fra sumpens bunn og gjennom dryppfilteret.

Lindukfiltre, slamtanker, oppsamlings-apparater og lignende kan være anordnet i systemet foran sumpen, og dessuten kan det om ønskelig være anordnet bunnfel-lingstanker og/eller kloreringskammere etter sumpen.

Oppfinnelsen vedrører særlig en ut-førelse som tilfredsstiller kravene til mindre systemer, f. eks. av den art som kan brukes i vaskerier, skoler og lignende, men oppfinnelsen er selvfølgelig ikke begrenset til en slik utførelse.

Man regner med at dryppfiltere vanligvis reduserer en utstrømmende væskes be-hov for biologisk oxygen med omtrent 25 pst. Ved resirkulasjon gjennom filteret kan virkningsgraden økes til omtrent 50 pst. Hvis der forlanges at behovet skal nedsettes i enda høyere grad, er det vanlig praksis å behandle væsken med aktivert slam. Sam-menlignet med dryppfiltersystemer er imid-lertid systemet med aktivert slam meget kostbart i drift samtidig som det ikke kan motstå sjokkbelastninger og krever meget nøyere tilsyn.

En av hovedgrunnene til aktivertslam-systemets større virkningsgrad er lengere oppholdstid som regnes i timer sammenlig-net med minutter i et vanlig dryppfiltersystem. Det nærværende system omfatter trekk fra et dryppfiltersystem samtidig som det anvender oppholdstiden som i et system med aktivert slam. Med passende dimensjonert sump og dryppfilter kan det oppnåes virkningsgrader som er like høye som i et system med aktivert slam.

En aerobisk lagune eller en særlig ut-formet sump kan brukes. For å oppnå den beste virkning kan sumpen baseres på et vanlig nedstrømsklarnings-prinsipp med rå væske og hvor væsken som strømmer ut fra filteret leveres f. eks. til et avløpsrør. Det opprettholdes så kraftig resirkulasjon av rå væske som mulig og den vil være avhengig av den organiske belastning og den reduksjon som ønskes oppnådd. Sumpen er dimensjonert for det totale rå væske volum og den totale oppholdstid som kreves for den ønskede stabilisering.

Dette system vil kunne behandle både store og små volummengder væske. De ver-dier som er variable her, er bare drypp-filtersumpens og resirkulasjonspumpens størrelse. Sumpen vil jevne ut variasjonene i den strømmende mengde samt behovet for biologisk oxygen. Systemet kan gjøres auto-matisk slik at tilsynet begrenses til et minimum. Under visse forhold kan klar-ning av suspenderte faste bestanddeler en-ten før eller etter systemet være nødvendig.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe et dryppfilteranlegg med høy virkningsgrad som omfatter en forholdsvis stor sump som er anordnet under et dryppfilter og kontinuerlig arbeidende innretninger for sirkulasjon av spillvæsken i sumpen gjennom dryppfilteret.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å skaffe et anlegg av den nevnte art hvis egenskaper kan sammenlignes med egen-skapene for et anlegg med aktivert slam, men hvor driftsomkostningene er vesentlig lavere og hvor anlegget opptar vesentlig mindre plass.

En tredje hensikt med oppfinnelsen er å skaffe et anlegg av den ovennevnte art med et dryppfilter og en stor sump anordnet under filteret, hvor væsken kontinuerlig resirkuleres mellom filteret og sumpen og hvor sumpen mottar rå væske for utjev-ning av belastningstoppene.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksempler under henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 viser et vertikalt lengdesnitt av en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, fig. 2 et skjematisk ledningsskjema for systemet ifølge fig. 1 og fig. 3, 4 og 5 viser skjemaer for modifikasjoner av utførelsen ifølge fig. 2.

På fig. 1 og 2 er med 11 betegnet et dryppfilter av tårntypen av vanlig eller spesialutførelse. Filteret har et vertikalt, langstrakt, firkantet eller sylindrisk hus 12 av metallplater eller lignende passende materiale som hensiktsmessig er foret ut med et kjemisk motstandsdyktig materiale, såsom polyvinyl. Filterhuset 12 er fylt nesten til sin øvre kant med filterenheter 13 som hver består av flere horisontalt korru-gerte plater 14 av plastmateriale, impreg-nert papir eller metall, som er skilt fra hverandre ved plane plater 15 av lignende materiale, slik at det er dannet et stort antall begrensede vertikale strømnings-kanaler som sammen dekker et meget stort flateområde. På fig. 1 er platene 14 imidler-tid vist korrugert i vertikalretningen, men dette er bare for forklaringens skyld.

Resirkulær væske strømmer gjennom en ledning 16 inn i et innløpskammer 17 i en tank 18 som ved en skjerm 19 er delt i innløpskammeret 17 og et utløpskammer 20. Kammeret 20 har et utløpsrør 21 som fører den resirkulerte væske til et fordelingstrau 22 med en ventilert bunnplate 23. En skvettskjerm eller beskyttelsesskjerm 24 er anordnet ved husets 12 øvre ende og strekker seg rundt husets omkrets.

Dryppfilteret 11 understøttes av en sveiset bjelkeramme 25 som ligger på I-profilbjeiker 26. Bjelkene 26 er lagt over en sumpbeholder 27 av armert betong som her er vist som nesten fullstendig gravet ned i bakken 28.

Kloakkvann eller rått spillvann går inn i sumpbeholderen 27 gjennom et tilløpsrør 29. Røret bøyer av nedover som vist ved 30 og er utført med et dyselignende reduk-sjonskne 31 ved sin nedre ende som er anbragt slik at det frembringes en i omkretsretningen rettet utløpsstrøm som fremkal-ler en omrørende bevegelse. Et rør 32 fører væsken fra sumpens 27 bunn til en eller flere pumper 33 (fig. 2) hvorfra den føres gjennom røret 16 til dryppfilteret 11. Rørets 32 nedre ende er skilt fra sumpbeholderens 27 bunn av et fotstykke 34.

Den delvis klarnede og behandlede væske strømmer over fra sumpbeholderen 27 gjennom et forbindelsesrør 35 som har en nedadrettet forlengelse 36 som er avsluttet med et dyselignende knestykke 37. Det siste er anordnet slik at den utløpende væske frembringer en omrørende bevegelse i omkretsretningen ved bunnen av bunnfellingskammeret 38 av armert betong. Et rør 39 er skilt fra bunnfellingskammerets 38 bunn ved hjelp av et fotstykke 40. En pumpe 41 transporterer slammet eller kon-sentrert spillvann fra bunnfellingskammeret 38 gjennom et rør 42 til sumpbeholderen 27.

Fra bunnfellingskammeret 38 flyter væsken over et rør 43 til et mindre kloreringskammer 44. Røret 43 er avsluttet med et knestykke 45 som frembringer en om-rørende bevegelse i omkretsretningen i kloreringskammeret 44. Kloreringsfluidum sprøytes inn ved hjelp av et hensiktsmessig på tegningene ikke vist apparat i røret 43 gjennom en ledning 46.

Den klorerte væske føres oppover gjennom et rør 47 og ut gjennom siden av kammeret gjennom rørets horisontale forlengelse 48. Et T-stykke 49 forbinder rørene 47 og 48 med hinannen og dessuten med et oppad vendende ventilasjonsrør 50. Et fotstykke 51 av trefottypen eller lignende tjener som avstandsstykke mellom rørets 47 nedre del og kammerets 44 bunn.

En sirkulasjonsledning 52 som styres av en ventil 53, kan være anordnet til å la en hvilken som helst passende mengde av resirkulert væske passere fra sumpbeholderen forbi dryppfilteret og tilbake til sumpbeholderen.

En annen forbiføringsledning 55 som styres av en ventil, kan brukes for resirkulasjon av en hvilken som helst mengde væske fra bunnfellingskammerets 38 bunn tilbake til dryppfilteret 11. Ytterligere ventiler som under ett er betegnet med 56, brukes til å skille pumpene 33 og 41 fra hinannen eller til avstengning av en forbifør-ingsledning.

På fig. 3 føres rå væske inn i sumpbeholderen 58 gjennom et rør 59 og resirkuleres fra sumpens bunn ved hjelp av en pumpe 60 gjennom ledninger 61 og 62 til og gjennom et dryppfilter 63 som har et fordelingskammer 64.

En forbiføringsledning 65 forbinder ledningen 62 nedenfor en ledningsventil 68 med sumpbeholderens 58 topp. Forbifør-ingsstrømmen gjennom ledningen 65 kon-trolleres ved hjelp av en ventil 67 og en ventil 68 i ledningens 62 øvre del.

Væsken som strømmer over fra sumpbeholderen 58 går gjennom et rør 70 inn i et kombinert klarnings- og kloreringskammer 69. Den delvis behandlede væske pumpes fra kammerets 69 bunn av pumpen 60 gjennom en ledning 71 for å resirkuleres gjennom dryppfilteret 63 og/eller sumpbeholderen 58, avhengig av innstillingen av ventilene 67 og 68 og 72 og 73 som bestem-mer resirkulasjonsmengdene fra beholde-ren 58 og kammeret 69. Kloreringsfluidet føres ved hjelp av et passende apparat som ikke er vist, gjennom en ledning 74 og inn i røret 70.

Delene 58, 59, 61, 63, 64, 69 og 70 svarer både med hensyn til utførelse og virkning til delene 27, 30, 32, 12, 22, 44 og 43 i ut-førelsen på fig. 1 og 2.

Ved utførelsen ifølge fig. 4 føres rå væske først inn i et linfilterkammer 75 hvorfra den filtrerte væske føres gjennom en ledning 76 til den første av to innbyrdes forbundne slambeholdere 77 og 78, hvorav den siste også tjener som sumpbeholder og er anordnet under et dryppfilter 79 som også omfatter et fordelingskammer 80.

Slammet fra sumpbeholderens bunn pumpes av pumpen 81 gjennom ledningene 82 og 83 tilbake til dryppfilteret 79 og/eller gj ennom en grenledning 84 med horisontalt utløp med omrørende virkning og derfra inn i den første slambeholders 77 bunn-parti.

Dette resirkulerte slam deles mellom ledningene 83 og 84 ved hjelp av ventiler 85 og 86.

Væske som strømmer over fra slam-eller sumpbeholderen 78 passerer gjennom en ledning 87 og ned til et bunnfordelings-kammer 88. En damlignende skillevegg 89 skiller kammeret 88 fra et tilstøtende kloreringskammer 90 med skjermer 91 som til-veiebringer en horisontal strømningsbane med stadig skiftende retning gjennom kammeret. En hengende membran eller skjerm' 92 av kjemisk motstandsdyktig materiale, f. eks. en passende plastmembran, hindrer skum og slam fra å renne over i kloreringskammeret 90. Gjennom et rør 93 sprøytes et kloreringsfluidum inn i kammeret 90 vel under væskens overflate.

Væsken som strømmer over fra kammeret 90 renner gjennom en med ventiler utstyrt ledning 94 til et utløpskammer 95 som tømmes gjennom en utløpsledning 96.

Ifølge fig. 5 ligger en sump 97 under et dryppfilter 98 med et fordelingstrau 99. Direkte under filteret 98 finnes et utløpsrør 100 inn i hvilket tømmes både den rå væske og den filtrerte væske, den første gjennom en ledning 101, nemlig for rask og grundig tilsetning av luft til den innstrømmende rå væske. Slammet fra sumpens 97 bunn resirkuleres gjennom ledninger 102 og 103 til dryppfilteret 98 ved hjelp av en pumpe 104.

Den mengde væske som resirkuleres, styres ved hjelp av ventiler 105 og 106 som henholdsvis er anordnet i ledningen 103 og en ledning 107 for utløp av det stabiliserte avfallsmateriale. En indre overløpsring 108 oppsamler den overstrømmende væske fra sumpen 97 som da bortføres gjennom en ledning 109.

Claims (8)

1. Dryppfilteranlegg for behandling av avvann, spillvann, kloakkvann og lignende, hvor væsken fra dryppfilteret tømmes i toppartiet av en sump som er anordnet umiddelbart under dryppfilteret og er utstyrt med innløpsinnretninger og overløps-innretninger, karakterisert ved at overløpsinnretningene (35—37, 70, 87) er forbundet med et behandlingskammer (38, 69, 88) som er utstyrt med innretninger (16, 33, 41, 42, 71, 60, 62, 65, 81—86) for selektiv resirkulering av væsker fra kammerets nedre parti til dryppfilteret (11, 63, 79) og til sumpen (27, 58, 78).

2. Anlegg ifølge påstand 1, karakterisert ved at behandlingskammeret (69) er et kloreringskammer som er utstyrt med innretninger (74) for innsprøytning av kloreringsfluidum i kammeret (fig. 3).

3. Anlegg ifølge påstand 1, karakterisert ved at behandlingskammeret (38, 78) er et bunnfellingskammer utstyrt med en overløpsinnretning (43, 89) som er forbundet med et kloreringskammer (44, 90) med innretninger (46, 93) for innsprøyt-ning av kloreringsfluidum i overløpsinnret-ningen (fig. 2 og 4).

4. Anlegg ifølge påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at i det minste en av overløpsinnretningene (35, 36; 43; 70; 87) er utstyrt med et dyseformet ut-løpsparti (37, 45) som er anbragt slik at det frembringer en horisontal strøm som er rettet i omkretsretningen og skaper en om-rørende bevegelse.

5. Anlegg ifølge påstand 2 eller 3, karakterisert ved at innretningene (46; 74) for innsprøytning av kloreringsfluidet er direkte forbundet med overløps-innretningene (43; 70) for mere effektiv omrøring.

6. Anlegg ifølge påstand 3, karakterisert ved at kloreringskammeret (90) er adskilt fra behandlingskammeret (88) ved en damlignende skillevegg (89), hvor en nedhengende platemembran eller skjerm (92) hindrer skum og slam fra å gå over skilleveggen og inn i kloreringskammeret.

7. Anlegg ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at i det minste en slamtank (77) er anordnet mellom sumpen (78) og tilførsels-kilden (75, 76) for avvannet, hvor en grenledning (84) er forbundet med resirkuler-ingsinnretningene (83) slik at resirkula-sjonsvæske tømmes horisontalt i slamtan-ken ved tankens bunn for omrøring av slammet.

8. Anlegg ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved et vertikalt anordnet transportrør (100) i sumpens (97) øvre parti som strekker seg ovenfor og nedenfor sumpens nor-male væskenivå, innretninger (101) for inn-føring av avfallsvann, kloakk eller lignende i sumpen og dryppfilteret (98, 99) som begge tømmes inn i transportrørets (100) øvre ende.