NO144502B

NO144502B - Apparat for opptegning og/eller gjengivelse av i det minste videoinformasjonssignaler

Info

Publication number: NO144502B
Application number: NO743173A
Authority: NO
Inventors: Nobutoshi Kihara
Original assignee: Sony Corp
Priority date: 1973-09-08
Filing date: 1974-09-04
Publication date: 1981-06-01
Also published as: SE402997B; NL7411985A; US3995316A; DE2442649A1; BE819617A; DE2442649C2; NO743173L; JPS5412209B2; FR2246018B1; AU7271174A; FR2246018A1; DK471074A; ES429842A1; NO144502C; JPS5054313A; CH577726A5; CA1038959A; ZA745023B; GB1475388A; ATA720074A

Description

Oppfinnelsen angår et apparat for opptegning og/

eller gjengivelse av i det minste videoinformasjonssignaler på minst ett fleksibelt opptegningsark, omfattende minst én roterende signalomformerenhet som er bevegelig i en sirkulær bane, styreorganer for føring av minst ett fleksibelt opptegnings-

ark i en bueformet bane som faller sammen med minst en del av den sirkulære bane, og en mekanisme for bevegelse av styreorganene og signalomformerenheten i forhold til hverandre i retninger parallelt med rotasjonsaksen for signalomfbrmerenheten,slik at den sistnevnte avsøker etter hverandre følgende parallelle opptegningsspor på opptegningsarket i den bueformedé

bane, idet det nevnte i det minste ene fleksible opptegningsark er

anordnet i et deksel som hovedsaklig omgir og beskytter opptegningsark i en lagringsstilling.

Kjente apparater for opptegning og/eller gjengivelse

av videosignaler (nedenfor betegnet VTR) anvender opptegningsbånd med et magnetiserbart belegg som er viklet opp på minst en spole og som beveges fra spolen i skruelinjeform om en sirkulær rotasjons-bane for magnetiske omformere slik at disse opptegner og/eller gjen-gir ,videosignaiinformasjon i parallelle opptegningsspor som strekker seg tilnærmet på. tvers av båndet. Spolen eller spolene som båndet er viklet på er uhåndterlige og forholdsvis tunge og derfor uhen-siktsmessige for transport og lagring. Når det er ønskelig å tegne opp eller gjengi signaler på en del av båndet mellom dets ender,

er det nødvendig enten å vikle av eller vikle opp båndet på en spole for å få adgang til den ønskede del av båndet, og slik av-vikling eller oppvikling er tidskrevende. Hvis slik tid skal minskes f.eks. ved hurtig fremover- eller bakoyerspoling,.ble apparatet- uønsket komplisert. De kjente apparater er også ufor-delaktige når det gjelder spesiell drift f.eks. når det gjelder stillestående bilder eller langsom bevegelige bilder.

VTR som anvender magnetbånd som opptegningsmedium som beskrevet ovenfor,nødvendiggjør et meget nøyaktig servosystem for å sikre at omformerne nøyaktig.avsøker opptegningssporene under opptegning og/eller gjengivelse. I det tilfelle magnetbåndene er anbragt i en kassett, kreves det en meget komplisert mekanisme for å trekke båndet ut av kassetten og anbringe båndet rundt den vanlige styretrommel med de roterende omformere. Ved opptegning av videosignaler på magnetbånd er videre massereproduksjon av opptegnings-båndene vanskelig og kostbar.

I U.S.patentskrift nr. 2.915.596 er det foreslått å tegne opp og/eller gjengi informasjon fra et ark av paramagnetisk materiale i et apparat som omfatter et hus som er forsynt med en innover rettet, halvsylindrisk styrekanal i hvilken arket føres inn i retningen av kanalens krumning, slik at en rett sidekant av arket berører et anslag som strekker seg parallelt med lengdeaksen av den halvsylindriske kanal for å styre arket i sin glidebevegelse inne i kanalen parallelt med aksen ved hjelp av en roterende drivrulle som rager inn i kanalen. Roterende magnetiske omformere beveges i en sirkelbane som hovedsaklig faller sammen med krumningen av kanalen for opptegning eller gjengivelse av signaler på arket under en glidebevegelse av arket og.den roterende bevegelse av omformerne kombinert slik at omformerne avsøker innbyrdes atskilte parallelle opptegningsspor på en del av arket. En slik anordning er bare beskrevet for magnetisk opptegning eller gjengivelse av lyd, og hvis overhode bare anvendbart for dette formål. Hvis en slik anordning skal anvendes for opptegning og/eller gjengivelse av videoinformasjon, vil den innbyrdes avstand av de etter hverandre følgende opptegningsspor og følgelig dårlige utnyttelse av arkarealet for opptegning av signalinformasjon resultere i forholdsvis kort bpp-tegnings- og/eller gjengivelsestid for hvert ark. Anordningen er ikke egnet for samtidig opptegning og/eller gjengivelse av både videosignalinformasjon og tilhørendé lydsignalinformasjon. Det er også klart at arkene som anvendes hver for seg som opptegningsmedium i den kjente anordning får sitt paramagnetiske belegg utsatt for ødeleggelse når det ikke er i bruk, særlig etter opptegning, og videre kan slike ark lett krølles når de ikke er i bruk og når de føres inn i anordningen særlig når de har form av den ønskelige . tynne film.

Det har også vært foreslått f.eks. i tyske patent-søknader nr. P 21 43 382.9 og P 21 50 524.8 å tegne opp videosig-nalinf ormas jon på en plateformet opptegningsbærer som normalt har et beskyttelsessjikt eller en kappe og som i opptegnings- og/eller gjengivelsesapparatet fjernes fullstendig fra dekslet og anbringes i driftsstilling hvor platen roterer om sitt sentrum mens den av-søkes av en omformer i et spiralformet spor. En slik anordning er uønsket i og med at det er vanskelig å bringe platen tilbake til den beskyttende kappe ved avsluttet opptegning eller gjengivelse,

og videre ved at det er vanskelig å oppnå de tilstander som er nød-vendige for høykvalitets-opptegning og -gjengivelse av video- og lydsignaler. Videre har en slik anordning uønsket kort tid for opptegning eller gjengivelse av videosignaler.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe

et apparat for opptegning og/eller gjengivelse av i det minste videoinformasjonssignaler på en arkformet opptegningsbærer ved hjelp av roterende omformere.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at en arkdrivinnretning er selektiv drivbar for å bevege hvert ark i forhold til dekslet fra lagringsstilling til bruksstilling i hvilken størstedelen av arket er trukket frem fra dekslet og beveget i en retning hovedsaklig vinkelrett på rotasjonsaksen for omformerenheten til anlegg mot styreorganene, slik at arket føres i den sirkulære bane, mens en liten del av arket forblir i dekslet for å føre arket fra bruksstilling tilbake til lagrings-

stilling.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av kravene 2 tillat .

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser i perspektiv en utførelsesform av en opptegningsbærer ifølge oppfinnelsen, med et enkelt fleksibelt opptegningsark. Fig. 2A og 2B viser i forstørret målestokk en del.av et snitt langs linjen 2-2 på fig. 1 med arket i henholdsvis lagringsstilling og bruksstilling.

Fig. 3 viser i perspektiv opptegningsenheten på

fig. 1 anbragt på en holder, og med strekprikkede linjer er vist arket i driftsstilling hvor størstedelen av arket ligger i en buet bane for opptegning eller gjengivelse av signalinformasjonen på arket.

Fig. 4 viser i forstørret målestokk et snitt langs linjen 4-4 på fig. 3 hvor arket befinner seg i en overførings-stilling fra lagringsstillingen inne i dekslet til en bruksstilling hvor størsteparten av arket er styrt i den bueformede-

bane som vist på fig. 3.

Fig. 5 viser et snitt langs linjen 5-5 på fig. 4,

hvor de roterende omformere samvirker med størsteparten av opptegningsbæreren i dens bueformede bane i styreorganer på en vogn som beveges på tvers i retninger parallelt med rotasjonsaksen for omformerne, hvor vognen befinner seg i startstilling.

Fig. 6 viser det samme som fig. 5, men her er vognen

i endestilling.

Fig. 7 viser i forstørret målestokk et snitt langs linjen 7-7 på fig. 6 med arket i bruksstilling i forhold til de roterende omformere.

Fig. 8 viser et snitt langs linjen 8-8 på fig. 7.

Fig. 9 viser i forstørret målestokk et snitt langs linjen 9-9 på fig. 7 f°r å vise hvorledes arket holdes i trykk-kontakt med signalomformerne. Fig. 10A og 10B viser skjematisk hvorledes arket beveges mellom lagringsstilling og driftsstilling. Fig. 11A og 11B viser i tverrsnitt innretningen for drift av arket frem og tilbake i dekslet. Fig. 12 og 13 viser på samme måte som fig. 11A og 11B en annen utførelse av driften av arket. Fig. 14A til 14F viser skjematisk en del av forskjellige utformninger av dekslet for å muliggjøre angrep av arket ved hjelp av arkdrivinnretningen. Fig. 15A til 15D viser skjematisk lokalisering av opptegningsbæreren i forhold til de roterende omformere. , Fig. l6 viser i perspektiv en mulig utbøyning av opptegningsbæreren når styringen bare skjer langs motstående sidekanter av arket. Fig. 17 viser i perspektiv et ekstra arkstyreorgan for å hindre utbøyning som vist på fig. 16. Fig. 18a og l8B viser skjematisk kanting av opptegningsarket under dets bevegelse i retning parallelt med rotasjonsaksen for omformerne hvis arkstyreorganene på motsatte sider av arket ikke er nøyaktig innbyrdes parallelle. Fig. 19 viser i perspektiv en utførelse av arkstyreorganene for å unngå den ulempe som fremgår av fig. l8A og l8B. Fig. 20 viser et snitt langs linjen 20-20 på fig. 19. Fig. 21 viser et snitt langs linjen 21-21 på fig. 19. Fig. 22 viser i perspektiv en annen utførelse av styreorganene for å hindre den tilstand som er vist på fig. l8A og l8B. Fig. 23 viser et snitt langs linjen 23-23 på fig. 22. Fig. 24A og 24B viser et snitt langs linjen 24-24 på fig. 22 med arkstyreorganene og vognen i startposisjon for bevegelse av opptegningsarket mellom lagringsstilling og driftsstilling, og vognen i en stilling mellom startstillingen og endestillingen under opptegning eller gjengivelse. Fig. 25 viser et sideriss av en del av en annen ut-førelse av arkstyreorganene. Fig. 26 viser i forstørret målestokk en del av arkstyreorganene på fig. 25.

Fig. 27 viser.skjematisk arkstyreorganene på fig. 25

og 26 under drift.

Fig. 28 viser i forstørret, målestokk en foretrukket utførelsesform av befestigelsen av de roterende omformere.

Fig. 29A viser skjematisk hvorledes videoinformasjon

kan opptegnes magnetisk på arket ved en utførelse ifølge oppfinnelsen.

Fig. 29B viser skjematisk posisjonen av signalomformerne for opptegning av videosignal som vist på fig. 29A. Fig. 29C viser skjematisk forholdet mellom videoinngangs-signalene, opptegnede signaler og gjengitte signaler med den teknikk som anvendes for opptegning av videosignalene ifølge oppfinnelsen. Fig. 30 viser skjematisk i perspektiv hvorledes de to signalomformere for videosignal og lydsignal er anordnet i apparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 31 viser i grunnriss en opptegningsenhet ifølge oppfinnelsen hvor dekslet inneholder to opptegningsark. Fig. 32 viser et snitt langs linjen 32-32 på fig. 31.. Fig. 33 viser et snitt langs linjen 33-33 på fig. 32. Fig. 34 viser i perspektiv deler av et apparat ifølge oppfinnelsen for opptegning og/eller gjengivelse av signalinforma-

sjon på opptegningsark som vist på fig. 31 til 33.

Fig. 35 viser i perspektiv en vogn for apparatet på fig. 34 i startposisjon.

Fig. 36 viser et grunnriss av holderen for apparatet

på fig. 34 under bevegelsen av opptegningsenheten til anleggsstilling på holderen.

Fig. 37 viser et snitt gjennom en del av apparatet på fig. 34 f°r å vise bevegelsen av opptegningsarkene. til sine respektive driftsstillinger med adskillelse av ark og styring til de respektive arkstyreorganer. Fig. 38 viser i forstørret målestokk et snitt langs linjen 38-38 på fig. 36. , Fig. 39 viser i forstørret målestokk et snitt, langs linjen 39-39 Pa fig* 34 med en detektor som hindrer opptegning når opptegningsarkene har signalinformasjon opptegnet som angir at opptegning ikke skal slettes.

Fig. 40A til 4OC viser skjematisk forskjellige former

av fjernbare deler anordnet på dekslet for indikering, hvilke fjern-

bare deler på fig. 4QA*. til 40C' er .fjernet, hvilket betyr at informasjon soni er opptegnet ikke skal slettes.. Fig. 41 viser skjematisk og i perspektiv, hvorledes signalomformerne er anordnet i .forhold til to. opptegningsark som vist på fig.. 31 til. 33 f°r a .PPPna forlenget opptegnings- og gjengi velsestid. Fig., 42 viser skjematisk og i perspektiv en opptegningsenhet som inneholder fire.opptegningsark anordnet parvis og i forbindelse med en modifisert arkdrivinnretning slik. at arkene parvis kan velges og beveges fra lagringsstilling til driftsstilling for opptegning eller gjengivelse. Fig. 43 viser på samme måte som fig. 42 med en annen utførelsesform av arkdrivinnretningen hvor arkene kan velges enkelt-vis for overføring fra lagringsstilling til driftsstilling... Fig. 44 viser skjematisk en ytterligere utførelse av oppfinnelsen. Fig. 45a til 45D viser et snitt langs linjen 45-45 Pa fig. 44 som; viser de forskjellige opptegningsark i forhold til .

dekslet.

Fig. 46 viser i perspektiv ekstra arkstyreorganer for

å muliggjøre den dobbelte bueform av arket i apparatet på fig. 34

og 35. Fig..47 viser et snitt langs linjen 47-47 Pa fig» 46. Fig. 48A og 48B viser i perspektiv en foretrukket utførelsesform av styremekanismen for opptegning og/eller gjengivelsesapparatet ifølge oppfinnelsen.

Fig. 49 viser et lengdesnitt i likhet.med fig. 11A

som viser arkdrivinnretningen i apparatet på fig. 48A og 48B.

Fig. 50 viser i forstørret målestokk et snitt langs linjen 50-50 på fig. 48A en innretning for automatisk å returnere vognen til startposisjonen etter avsluttet opptegning eller gjengivelse. Fig. 51 viser et snitt langs linjen 51-51 Pa fig» 5°« Fig. 52 viser i forstørret målestokk et snitt langs linjen 52-52 på fig. 48A. . Fig. 53 viser et snitt langs- linjen 53-53 Pa fig» 52.

Fig. 54 viser i forstørret målestokk et snitt langs linjen 54-54 Pa fig. 4&A en kopling som tillater langsom bevegelse

eller stillstand av gjengivelsen av det opptegnede videosignal.

Fig. 55 viser et blokkskjerna for det elektriske styre-system for apparatet på fig. 48A og 48B. Fig. 56 viser et blokkskjema for opptegnings- og gjengivelseskretsene for apparatet ifølge oppfinnelsen for opptegning og gjengivelse av video- og lydinformasjonssignal. Fig. 57A viser skjematisk i overdreven størrelse opptegningssporene for videosignalene på et opptegningsark ifølge oppfinnelsen..

Fig. 57B tjener til forklaring av måten for opptegning

av videosignalet som vist på fig. 57A.

Fig. 57C tjener til forklaring av gjengivelse av ■' videosignalinformasjon som er opptegnet i sporene som er vist på

fig. 57A.

Fig. 57D viser på samme måte som fig. 57A opptegningsspor for lydinformasjonssignaler opptegnet på det respektive opptegningsark. Fig. 58A til 58D viser skjematisk forskjellige stillinjgér av den automatiske utskyvningsmekanisme i apparatet på fig. 48A og 48B. Fig. 59 viser i sideriss en annen utførelsesform av omformerenheten som anvendes for opptegning og/eller gjengivelse.

Fig. 60 viser et snitt langs linjen 6O-6O på fig. 59.

Fig. 6l viser i sterkt forstørret målestokk hvorledes

hver omformer på fig. 59 °g 60 kan virke for å gjengi signaler som er opptegnet på opptegningsarket.

Som det fremgår av fig. 1, 2A og 2B består opptegningsenheten R av et deksel C og minst et fleksibelt, fjærende opptegningsark S som er bevegelig i forhold til dekslet C mellom en lagringsstilling som vist på fig. 1 og 2A i hvilken arket S er hovedsakelig beskyttet av dekslet C, og en driftsstilling som vist på fig. 2B

hvor størsteparten av arket S er trukket ut fra dekslet C, mens en mindre del av arket forblir inne i dekslet. Når opptegningsarket S

skal forsynes med magnetisk opptegning består arket av et fleksibelt plastmateriale med en tykkelse på 0,3 til 1,3 J1 mea e^ magnetisk belegg av f.eks. CrOg i det tilfelle hvor videoinformasjonssignal skal opptegnes på arket. Hvis arket S skal forsynes med magnetisk opptegning av lydinformasjonssignal, kan det magnetiske belegg bestå

av ^| F^O^. Hvis både "videoinf ormas jonssignal og lydinf ormas jonssignal skal opptegnes på samme ark, forsynes plastfilmen med begge sorter belegg. Med et slikt opptegningsark tegnes lydinformasjonssignalet opp først hvoretter arket oppvarmes slik at lydinformasjons-signalene slettes fra CrOg-belegget og deretter opptegnes videoinf ormas jonssignalet i C rOg-belegget. Når både lydinf ormas jonssigr-nalet og videoinformasjonssignalet skal opptegnes i samme områder på arket, må de gjengitte lyd- og videosignaler skilles fra hverandre ved hjelp av egnede filtere.

Som det fremgår av. fig.•1 er arket S fortrinnsvis rektangulært og dekslet C er også tilnærmet rektangulært og har en åpen ende Q gjennom hvilken arket S er glidbart med motsatte sidekanter løst styrt av motstående sidekanter av dekslet C... Dekslet er fortrinnsvis stivt og kan f.eks., bestå av papp eller lignende og er fortrinnsvis klebet eller festet på annen måte til en forholdsvis . stiv bunnplate P; f.eks. av stivt plastmateriale, og sideveis er dimensjonert slik at motstående sidekanter av platen P rager side-. veis ut over sidekantene ay dekslet C.

For å begrense området av arket C som. er synlig, når arket befinner seg i lagringsstilling, i hvilken arket må. angripes for bevegelse til driftsstilling, er motstående.sidevegger av dekslet C og platen P forsynt med utsparinger A ved den åpne ende .0 av dekslet. Arket S er i lengderetningen dimensjonert slik at i lagringsstilling vil enden E' av arket ved den åpne. ende 0 av dekslet ha en liten avstand fra den åpne ende og vil strekke seg tvers .over utsparingen A mellom endene av denne (fig. 1 og 2A). Som vist på fig. 2B hvor arket befinner.seg i driftsstilling, vil den. bakre ende E" av arket strekke seg tvers over utsparingene. A.mellom.endene av disse av en grunn som skal forklares nærmere nedenfor.

Da opptegningsarket S består av en.tynn fleksibel film, kan endekantene E* og EM av arket,bøyes inn i utsparingene A. i lagringsstilling og driftsstilling. Hvis derfor utsparingene A har rektangulær form dvs. at motstående endekanter strekker seg parallelt med lengderetningen a<y> arket S som vist på fig. 14-A, kan endekantene É' og E"..av arket gripe inn i endekantene av utsparingene A og hindre bevegelsen; av arket S fra lagringsstilling.til driftsstilling og omvendt. Hvis utsparing A utvides, til den åpne ende. 0. av dekslet C som vist på fig. 14-B, vil en hindring av bevegelsen av arket S fra lagringsstilling til driftsstilling unngås, men den bakre ende av utsparingen A kan allikevel hindre den bakre ende E,T av arket slik at bevegelsen av arket fra driftsstilling til lagringsstilling hindres. Følgelig formes utsparingene A. slik at begge endene danner en viss vinkel med tverretningen. av arket S. F.eks. kan utsparingene A gjøres langstrakte i arkets S lengderetning og ha avrundede motstående endepartier som vist på fig.- 14-C» eller utsparingene kan ha sirkulær form som vist på fig. 14D eller ruter-form som vist på fig. 14E eller sekskantform som vist på fig. 14F.

Som vist på fig. 3 til 6 har apparatet-65 ifølge oppfinnelsen for opptegning og/eller gjengivelse av signalinformasjon på arket S en opptegningsenhet R som hovedsakelig består av en holder 66 for å motta og fastholde dekslet G, en arkdrivinnretning 67 som vist på fig. 3 °g 4» velger selektivt bevegelsen av arket S

i forhold til dekslet C fra lagringsstilling til driftsstilling og omvendt, en roterende signalomformerenhet 68 som vist på fig. 5 °g 6 som er bevegelig i en sirkelformet bane om en akse hovedsakelig vinkelrett på retningen av arkets S bevegelse mellom lagringsstilling og driftsstilling, en arkstyreenhét 69 som vist på fig. 4 til 6 som mottar arket S under bevegelsen av dette til driftsstilling og styring av størsteparten av arket i en bueformet bane som hovedsakelig faller sammen med i det minste eh del av den sirkelformede bane

for den roterende signalomformerenhet 68, en bevegélsesinnretning 70 for å bevege holderen 66 og arkstyreenheten 69 som en enhet, og dermed opptegningsenheten R og den roterende signalomformerenhet i forhold til hverandre i en retning parallelt med omformerenhetens rotasjonsakse, slik at omformerne avsøker etter hverandre parallelle

opptegningsspor på størsteparten av arket S i en bueformet bane som er begrenset av styreenheten 69.

Som vist på fig. 3 og 4 kan holderen 66 ganske enkelt omfatte en horisontal plate 71 som er sideveis forskyvbar på styre-skinner " J2 som strekker seg parallelt med omformerenhetens rotasjonsakse og bæres i sine ender av oppstående vegger 73 som vist på fig. 5 °g 6» som er anbragt i avstand fra hverandre på en bunnplate 74' Et styreorgan 75 for opptegningsenheten R strekker seg tvers over den forreste del av platen Jl med nedbøyede flenser 75a som er festet til platen, slik at opptegningsenheten R kan føres inn i retning av pilen f6 på fig. 3 under styreorganet 75 me4 den åpne ende 0 av dekslet C ragende frem foran styreorganet. Når opptegningsenheten R er anbragt på denne måte, vil motstående sidekanter av platen P gli langs den indre flate av flensene 75a f°r sideveis styring av opptegningsenheten R på platen 71» Flensene 75 har innover rettede styretapper 75h i den forreste ende som angriper skuldere Pa på sideveis utragende sideveggdeler av platen P nær den åpne ende 0 av dekslet C (fig. 1) for å styre dekslet C i forhold til platen 71 i lengderetningen. En oppragende kant 77 strekker seg tvers over den bakre ende av platen 71 for' å motta den tilgrensende endekant av platen P når opptegningsenheten R er i anlegg på platen 71 for å holde skulderne Pa i kontakt med tappene 75b«

I anleggsstilling er derfor opptegningsenheten R nøyaktig bestemt

på platen " Jl. For å lette fjerningen av opptegningsenheten "] 0 fra platen 71» er kanten 77 °g den tilgrensende bakre del av platen 71 forsynt med en utsparing 77a i hvilken den bakre del. av dekslet 71 kan gripes og løftes over kanten 77 før uttrekningen, av opptegningsenheten R fra styreorganet 75 i motsatt retning av pilen 76...

Som vist på fig. 4 omfatter arkdrivinnretningen 67 samvirkende ruller 78 og 79 hvis omkrets i det minste består av gummi og har roterbart lagret på aksler 80 og. 8l under den forreste del av platen 71» Den underste rulle 79 s°m kan være drivrullen, strekker seg opp gjennom en egnet utsparing 83 i den forreste del av platen 71 og aksen for akselen 8l ligger i et vertikalplan 82 som ligger i en avstand d^ fra tappene 75h> hovedsakelig lik avstanden dg (fig. 1) i lengderetningen av dekslet C, mellom skulderne Pa og senteret av utsparingen A. Når således dekslet C befinner seg i. anleggsstilling på holderen 66, vil drivrullen 79 strekke seg opp gjennom utsparingen A i platen P og i den underste vegg av dekslet C for angrep med et begrenset område av arket S som er tilgjengelig i utsparingene. Den øvre rulle 78 som kan være en trykkrulle, kan ha mindre diameter enn drivrullen 79 °g dens aksel 80 er fortrinnsvis lagret for begrenset bevegelse i arkets lengderetning mellom en første stilling som er vist med opptrukne linjer på fig. 4 hvor aksen for akselen 80 befinner seg bak vertikalplanet 82 som går gjennom aksen for akselen 8l, og en andre stilling som er antydet med strekprikkede linjer 78' på fig. 4> hvor aksen for akselen 80 befinner seg i en avstand forover fra planet 82. I disse to stillinger av trykkrullen 78 vil denne gripe igjennom utsparingen A på oversiden av dekslet C i anleggsstilling for selektivt angrep med det område av arket S som er tilgjengelig i utsparingen.

Når arkdrivinnretningen 67 skal bringe arket S fra lagringsstilling (fig. 2A) til driftsstilling (fig. 2B), befinner trykkrullen 78 seg i den opptrukne stilling på fig. 4 og angriper gjennom utsparingen A i oversiden av dekslet C den forreste kant av arket som rager ut i utsparingen. Med trykkrullen 78 i denne stilling og drivrullen 79 rotert mot urviseren som vist på fig. 4i samvirker rullene 78 og 79 slik at arket S gripes mellom dem og beveges mot venstre på tegningen dvs. ut av den åpne ende 0 av dekslet C. Rullene 78 og 79 fortsetter sin virksomhet inntil arket S når driftsstillingen som vist på fig. 2B, hvor arkets bakre endekant E" befinner seg midt i utsparingen A dvs. tilnærmet i planet 82 på fig. 4. Når arket S således har nådd sin driftsstilling, har trykkrullen forlatt den bakre endekant E" av arket og kan ikke lenger.trykke dette mot drivrullen 79 slik at bevegelsen av arket opphører.

Når det er ønskelig at arkdrivinnretningen 67 skal returnere arket S fra driftsstilling til lagringsstilling inne i dekslet C på holderen 66, skifter trykkrullen sin stilling til den. som er vist med strekprikkede linjer .78* på fig. 4 °g derved angripes den bakre endekant av arket i utsparingen A i den øvre vegg av dekslet C og drivrullen 79 roteres med urviseren som vist på fig.. 4. Følgelig vil de samvirkende ruller 78 og 79 angripe arket S og bevege dette i retning mot høyre på tegningen med det resultat at arket S beveges i sin lengderetning inn i dekslet C. Når arket S er bragt tilbake til lagringsstilling i dekslet C (fig. 2A) dvs. når den forreste endekant E' av arket strekker seg tvers over midten av utsparingen A, vil trykkrullen 78 i den forreste stilling 78' forlate den forreste endekant av arket S og er ikke lenger i stand til å trykke arket mot drivrullen 79> med det resultat at bevegelsen av arket opphører idet det befinner seg i lagringsstilling.

Som følge av arkets S fleksible og fjærende egenskaper vil dette avbøyes nedover når det mates utover den forreste kant av platen 71 fra lagringsstilling til driftsstilling. Som vist på fig. 4, 5 °S 6 mottar arkstyreenheten 69 arket 70 under bevegelsen til driftsstilling, og kan ha form av en vogn med sidedeler 84a og 84b som er festet til hverandre i parallell innbyrdes avstand ved hjelp av avstandsstenger 85, og er glidbart anordnet på styrestenger 86 som strekker seg mellom opprettstående vegger 73 parallelt med omformerenhetens 68 rotasjonsakse. Vognen og holderen 66 er fortrinnsvis forbundet med hverandre som antydet ved 87 på fig. 4»

for å kunne beveges som en enhet langs styrestengene 72 og 86 mellom en startstilling av enheten 69 (fig. 5) °g en endestilling (fig. 6). Bueformede styreorganer 88a og 88b er montert på sidedelene 84a og 84b og begrenser styrespor 89a og 89b som er åpne i retning av omformerenhetens 68 rotasjonsakse mot hverandre og har hovedsakelig U-fbrm, slik at motsatte ender av hvert styrespor er åpne oppover. Sidedelene 84a og 84b er anbragt i forhold til hverandre, og i forhold til holderen 66 slik at den sideveis avstand mellom de indre flater av sporene 89a og 89b hovedsakelig svarer til bredden av arket S slik at når arket S bøyes ned fra den forreste kant av platéa 71 under bevegelse av arket til driftsstilling, vil motsatte sidekanter av arket S ved den forreste endekant E' føres ned i de oppover åpne

inngangsender 89' av sporene 89a og 89b. Når arket S fortsatt beve-, ges til driftsstilling, vil størsteparten av arket med. motsatte sidekanter gli i de bueformede styrespor 89a og 89b slik at størsteparten av arket anbringes i en bueformet bane. De bueformede spor 89a og 89b er dimensjonert og anordnet slik at de er konsentriske med rotasjonsaksen for omformerenheten 68 slik at arkets bueformede bane hovedsakelig faller sammen med minst en del av omformernes rota-sjonsbane, f.eks. med den nedre halvdel av deres sirkelformede bane.

I foreliggende utførelsesform er omformerenheten 68 faststående i aksial retning i forhold til bunnplaten 74 °g. montert på en forholdsvis smal roterbar trommel 90 med sentrum på en aksel 91 av en elektrisk motor 92 som er fast forbundet med bunnplaten 74» Et par omformere 93 som vist på fig. 7 til 9» f«eks. for magnetisk opptegning og/eller gjengivelse, rager ut fra periferien av trommelen 90 hovedsakelig diametralt på denne og trommelen 90 er aksialt anordnet mellom sidedelene 84a og 84b på vognen 69, slik at den ligger i nærheten av arkstyreorganet 88b i vognens startstilling (fig. 5)

og i nærheten av det andre arkstyreorgan 88a i endestilling av vognen 69 (fig. 6). For å oppnå tilstrekkelig anlegg av hver omformer 93 med den indre flate av arket S i den bueformede bane er det anordnet et arkbæreorgan 94 som fortrinnsvis er festet på bunnplaten 74 Pa stedet for trommelen 90 og med en bredde i retning av trommelens' akse som ikke er større enn trommelens bredde. Arkbæreorganet 94 er forsynt med U-formet bæreflate 95 °g strekker seg over en del av peri-

ferien av trommelen 90 i ©n slik radial avstand fra trommelens periferi at det dannes en klaring mellom dem for løs understøttelse av arket S. Arkbæreflaten 95 har en sentral utsparing 96 som strekker seg i omformernes 93 rotasjonsplan, slik at det presser arket inn i utsparingen 96 mens arket understøttes nøyaktig på motsatte sider av utsparingen 96 på bæreflaten 95 (fig. 9).

Ifølge oppfinnelsen er arket S nøyaktig plassert i driftsstillingen i arkets lengderetning ved hjelp av et stoppeorgan 97 (fig- 7 og 8) som er anbragt på den øvre flate av arkbæreorganet

- 94 på den ene side av trommelen 90 og rager innover og utover arkets bæreflate 95 f°r anlegg mot den forreste endekant E' av arket. Arket S er i lengderetningen dimensjonert slik at når dets forreste endekant E' kommer til anlegg mot stoppeorganet 97 som vist på fig. 4» vil den bakre endekant E" av arket ha forlatt trykkrullen.78 som befinner seg i den stilling som er vist på opptrukne linjer på

fig. 4« Under opptegning eller gjengivelse roterer motoren 92 trommelen 90 med omformerne 93 mot urviseren som vist på fig. 7, slik at trommelens omkrets og omformerne 93 beveges langs arket S

i retning mot den forreste endekant E' som ligger an mot stoppeorganet 97 •

Grunnen til dette er at trommelens store rotasjonshastighet bringer med seg en luftstrøm i rotasjonsretningen inn i

den halvsirkelformede klaring mellom arket S og trommelens periferi. Denne luftstrøm vil som følge av friksjon tvinge arket S i lengderetningen mot stoppeorganet 97 °g som følge av arkets bueform om den nedre halvdel av trommelen 90 og arkets fleksible, fjærende egenskaper, vil friksjonskraften fra luftstrømmen på arket bevirke radialt utover virkende krefter på arket mot bæreflaten 95 som antydet med pilene t på fig. 15A. Da arket S således holdes sikkert mot bæreflaten 95 °g da omformerne 93 avvekslende presses mot arket langs deler av dette som spenner over utsparingen 96 i bæreflaten 95, vil hver omformer utøve et forholdsvis svakt kontakttrykk mot det magnetiserbare sjikt på opptegningsarket S, og dette kontakttrykk vil holdes konstant over hovedsakelig hele den nedre halvdel av trommelen 90 s°m antydet med PU på fig. I5B.

Som vist særlig på fig. 28 har hver omformer 93 en ramme 98 som er justerbar på en bærearm 99 f.eks. ved hjelp av en styrepinne 100 som rager ut fra armen 99 i e^ spor 101 i rammen 98 og en låseskrue 102 som er skrudd inn i et gjenget hull i stangen 99. Rammen 98 har hovedsakelig U-form og en del 103 bærer en tunge 104 fjærende mellom rammens 9$ armer, f.eks. ved hjelp av fjærtråder IO5. Tungen 104 som strekker seg noe utover periferien av trommelen 90 for anlegg mot opptegningsarket S er fjærende understøttet for myk og vibrasjonsfri kontakt med opptegningsbæreren. Da omformeren 93 avsøker det magnetiserbare sjikt på opptegningsbæreren S med forholdsvis myk, konstant kontakttrykk kan det opptegnes og gjengis signaler med høy kvalitet. Som følge av luftputen- som opprettholdes mellom opptegningsbæreren S og omkretsen av trommelen 90 °g videre som følge av det meget myke kontakttrykk av omformeren 93 m°t arket og også en liten bredde av arkbæreorganet 94» blir friksjonsmot-standen mot bevegelsen av arket i forhold til omformerenheten 68 i retning av rotasjonsaksen minsket til et minimum slik at bevegelsen av arket kan skje jevnt under opptegning og gjengivelse. Den ovenfor nevnte luftpute opprettholdes mellom arket og trommelens omkrets og sikrer at enhver vibrasjon av trommelen som følge av stor rotasjonshastighet ikke vil overføres til arket S, slik at.dirring unn-

gås ved opptegning og gjengivelse som følge av slik vibrasjon. Den lille bredde av trommelen 90 gir minimal masse slik at dreiemomentet som er nødvendig fra motoren 92 for rotasjon av trommelen med stor hastighet minskes.

Viktigheten av plasseringen av stoppeorganet 97 for anlegg mot den forreste endekant av opptegningsarket i driftsstilling vil fremgå av fig. 15c hvor stoppeorganet 97 skulle angripe den forreste ende E' av arket, er erstattet med et stoppeorgan 97' som angriper arket S foran trommelen 90 for å bestemme arkets stilling. Med arrangementet på fig. 15c og med den antagelse at trommelen 90 utsettes for meget hurtig rotasjon mot urviseren som vist med pilen, vil luften som trekkes inn mellom arket S og omkretsflaten av trommelen 90 vil friksjon trekke arket S i rotasjonsretningen. Ved å holde arket S fast' foran trommelen 90 vil friksjonsvirkningen av luftstrømmen gi et strekk i arkets lengderetning mellom stoppeorganet 97' og den forreste endekant av arket, med det resultat at arket trekkes radialt innover i retning av pilene v og tvinger arket S

mot omkretsen av trommelen 90. Arket S skilles fra overflaten 95

av arkbæreorganet 94 °g kontakttrykket fra omformerne 93 blir uavhengig av nøyaktigheten av arkbæreflaten 95 i forhold til omkrets-

flaten av trommelen 90. Det skal også bemerkes at arkets trykk mot omkretsflaten 90 er forholdsvis stort ved den begynnende kontakt og blir mindre mot den frie ende E<*> av arket, med det resultat at kontakttrykket for hver omformer 93 mot arket S ikke blir jevnt langs den nedre halvdel av trommelen som antydet ved PU' på fig. I5D. Luftstrømmen mellom arket og trommelen ved den forreste endekant E' av arket vil som antydet med pilene a på fig. 15c forårsake vibra-sjoner. Som følge derav vil kontakten mellom omformerne 93 °g arket S være ustabilt og kvaliteten ved opptegning og gjengivelse minskes. Videre vil levetiden av opptegningsarket og omformerne minske.

Av fig. 5 °g 6 fremgår det at drivinnretningen 70 for den relative bevegelse av arket S i forhold til omformerenheten 68

i retning av rotasjonsaksen kan i store trekk omfatte en eller flere mateskruer 106 som strekker seg parallelt med styrestengene 86, styrt i arkbæreorganet 94 og en av de opprettstående vegger 73, slik at den er roterbar, men fastholdt mot aksial forskyvning, samt en gjenget del 107 på vognen 69, f.eks. på organet 84b av vognen, hvilken gjenget del 107 står i inngrep med mateskruen 106 for forskyvning av vognen 69 i aksial retning av. mateskruen i samsvar med rotasjon av denne. Rotasjon av mateskruen 106 med en forhåndsbestemt liten omdreiningshastighet kan skje ved hjelp av en for-lengelse 108 på akselen av motoren 92 og en utveksling IO9.

Hvis ønskelig kan vognen 69 tvinges til startposisjonen som vist på fig. 5 ved hjelp av fjærer 110, og i det tilfelle vil samvirke mellom mateskruen 106 og den gjengede del 107 anvendes for bevegelse av vognen 69 bare i retning fra startstillingen på fig. 5 tii endestillingen på fig. 6, dvs. under opptegning eller gjengivelse. Når vognen 69 ankommer til endestillingen som vist på fig. 6. 'etter utført opptegning eller gjengivelse, frigjøres den gjengede del 107 fra inngrepet med skruen 106 hvoretter fjærene 110 bevirker en hurtig retur av vognen 69 til startposisjonen.

Det er klart at med vognen 69 i startposisjon vil det faststående arkbæreorgan 94 på stedet for omformerenheten 68 befinne seg nær sidedelen 84b av vognen, dvs. nær den sidekant av arket S som styres i styresporet 89b, slik at størsteparten av arkets bredde ikke er understøttet mellom arkbæreorganet 94 og det bueformede styreorgan 88a som styrer den motsatte side av arket. Hvis størsteparten av arkets bredde ikke er understøttet er det mulig at arket vil bøye seg utover ved den forreste endekant E<*> som vist på fig. 16. For å unngå dette kan en arkstyreplate 111 være glidbart lagret på styrestengene 86 og avstandsstengene 85 mellom sidedelene 84a og 84b av vognen 69 og kan ha form av en hovedsakelig halvsir-kelformet kant 111' (fig. 17) tilnærmet overensstemmende med den buede bane i hvilken størsteparten av opptegningsarket S ligger i driftsstilling. Arkstyreplaten 111 påvirkes av fjærer 112 til en normal stilling som vist på fig. 5 mot et anslag 113 pa bunnplaten 74' Denne normale stilling er valgt hovedsakelig midt mellom sidedelene 84a og 84b av vognen 69 når denne befinner seg i startstilling som vist på fig. 5* Under arkets bevegelse fra lagringsstilling inne i dekslet C til driftsstilling med vognen 69 i startstilling, vil arkstyreplaten 111 understøtte arket tilnærmet midt-veis mellom arkets sidekanter og derved unngås en utbøyning som vist på fig. 16 som ellers kunne bevirke at den ene eller den andre av arkets sidekanter kan tre ut av det tilhørende styrespor 89a eller 89b.

Under bevegelsen av vognen 69 til endestillingen vil sidedelen 84a av vognen støte mot arkstyreplaten 111 og deretter forskyve denne i vognens bevegelsesretning slik at i endestilling av vognen som vist på fig. 6 er arkstyreplaten 111 forskjøvet nær inntil sidedelen 84a av vognen og i nærheten av arkbæreorganet 94'

En utbøyning eller nedbøyning av arket mellom de bueformede arkstyreorganer 88a og 88b er videre fortrinnsvis hindret av en ark-understøttelsesstang 114 som vist på fig. 4» 7 °g 17 °g som strekker seg mellom sidedelene 84a og 84b av vognen 69 parallelt med vognens bevegelsesretning, og denne berører den ytre flate av arket S nær den forreste endekant E' i arkets driftsstilling. Selv om arket S

i sin driftsstilling holdes i de bueformede styreorganer 88a og 88b bare med sine motstående sidekanter for å muliggjøre utnyttelse av hovedsakelig hele bredden av arket for opptegning av signalinformasjon, er arket allikevel godt stabilisert under opptegning og gjengivelse for å sikre at signalene kan opptegnes og gjengis med høy kvalitet.

Av fig. 10A fremgår det at under bevegelsen av arket S fra lagringsstilling til driftsstilling skjer dette i en retning -D-^ som er hovedsakelig vinkelrett på rotasjonsaksen X-^ for drivrullen 79. Hvis rotasjonsaksen X-^ for drivrullen 79 danner en vinkel med aksen X2 som står vinkelrett på planene for styreorganene 88a og 88b, må retningen D-^ av arkets bevegelse danne en lignende vinkel med den ønskede retning D2 parallelt med arkstyreorganene 88a og 88b. Hvis dette skjer under bevegelsen av arket til driftsstilling, vil den ene sidekant av arket f.eks. den venstre sidekant på fig. 10A,

etter hvert beveges dypere inn i det tilhørende styrespor 89a og vil øve et økende press mot den indre flate av sporet. På tilsvarende måte vil den venstre sidekant av arket støte an mot den tilgrensende side av dekslet C med det resultat at friksjonsmot-standen mot bevegelsen av arket vil øke. Ved progressivt økende press av en sidekant av arket mot den tilgrensende side av dekslet C. og mot den indre flate av det tilhørende styrespor 89a eller 89b,

vil etter hvert bevirke krølling av det tynne opptegningsark og dette vil resultere i dårlig opptegning eller gjengivelse.

For å unngå dette er det'ifølge oppfinnelsen sørget

for at arkdrivinnretningen for bevegelse av arket mellom lagringsstilling og driftsstilling er innrettet for intermitterende angrep av arket S. F.eks. som vist på fig. 11A og 11B kan drivrullers 79 aksel 8l være roterbart lagret i den ene ende av en arm 115 som er svingbart lagret ved 116 og som i den andre ende er forsynt med en kamf ølgerulle 117 • En f jaer ll8 er forbundet med armen 115 for å svinge denne med urviseren som vist på fig. 11A og 11B, dvs. i en retning som beveger drivrullen 79 oppover mot trykkrullen 78 og bevege kamfølgerullen 117 til anlegg mot periferien av en radial kam 119 på en roterbar aksel 120. En ikke vist reversibel elektrisk motor driver en aksel 121 med remskiver 122 og 123 som driver remmer 124 og 125 som løper over remskiver 126 og 127 som er festet'på akselen 8l resp. 120. Som følge av forskjellige diametere av remskivene 122 og 126 resp. 123 og 127 vil rotasjon av akselen 121 i en retning eller den andre retning bevirke rotasjon av drivrullen 79 og kamskiven 119 i samme retning med forskjellig hastighet. Kamskiven 119 er forsynt med en radialt opphøyet del 119a som strekker seg over en vesentlig vinkel og som samvirker med kamfølgerullen 117

i en ikke aktiv stilling av arkdrivinnretningen 67 for å holde drivrullen 79 i en nedsenket stilling som vist på fig. 11B i avstand fra trykkrullen 78» f.eks. under bevegelsen av opptegningsenheten R

til og fra anleggsstilling på holderen 66. Kamskiven 119 har videre

en rekke radialt opphøyede kammer ll°/b i innbyrdes avstand over en vesentlig del av den resterende omkrets av kamskiven. Det er klart at når kamskiven 119 inntar den vinkelstilling som er vist på fig. 11A, slik at kamfølgerullen 117 følger en radialt lavere del av kamskiven mellom det opphøyede parti 119a og kammene 119b, vil fjæren ll8 presse drivrullen 79 mo^ trykkrullen 78 med opptegningsarket S mellom seg.

Når arkdrivinnretningen 67 er i drift for å bevege arket S fra lagringsstilling til driftsstilling etter anbringelsen av opptegningsenheten R i anleggsstilling på holderen 66, roterer akselen 121 mot urviseren som vist på fig. 11A og UB slik at drivrullen 79 °g kamskiven 119 roterer i samme retning. Ved begynnelsen kamskivers 119 rotasjon fra startstillingen vil kamfølgerullen 117 beveges fra det opphøyede parti 119a med det resultat at drivrullen 79 beveges oppover mot trykkrullen 78 for bevegelse av arket S. Ved fortsatt rotasjon av kamskiven 119 vil følgerullen 117 periodisk påvirkes av kammene 119b som vist på fig. 11B med det resultat at drivrullen 79 beveges bort fra trykkrullen 78 og fra arket S slik at arkets bevegelse avbrytes. På samme måte vil under tilbake-føringen av arket S fra driftsstilling til lagringsstilling akselen 121 rotere med urviseren som vist på fig. 11A og 11B for rotasjon av drivrullen 79 °g kamskiven 119 i samme retning med det resultat at arket mellom drivrullen 79 °g trykkrullen 78 intermitterende, beveges tilbake til lagringsstilling i dekslet C.

Med en slik anordning av arkdrivinnretningen 67 vil selv om aksen X-^ for drivrullen 79 danner en vinkel med den ønskede akse Xg (fig. 10B) med intermitterende samvirke mellom drivinnretningen og arket hindre en progressiv opphopning av sideveis trykk på en sidekant av arket mot den nærmeste side av dekslet C og mot den indre flate av det respektive styrespor 89a eller 89b. Under hver av drivrullens 79 uvirksomme perioder kan arket fritt orien-tere seg i forhold til det sideveis press på sidekantene mot de tilgrensende sider av dekslet C og mot den indre flate av de respektive styrespor. Følgelig vil arkdrivinnretningen 67 hindre skrukking av arket og frembringelse av ekstra friksjonsmotstand mot bevegelsen av arket mellom lagringsstilling og driftsstilling. Som følge herav kan den innbyrdes avstand mellom de indre flater i styresporene 89a og 89b praktisk talt være lik bredden av arket S slik at nøyaktigheten av arkets lokalisering ved hjelp av styreorganene 88a og 88b under opptegning og gjengivelse økes.

Selv om den viste arkdrivinnretning 67 bare har en drivrulle 79 som beveges vertikalt til inngrep og ut av inngrep med arket S, er det klart at akselen 8l for drivrullen 79 kan være roterbart lagret om en fast akse, mens akselen 80 for trykkrullen 78 kan beveges vertikalt for intermitterende angrep av arket mellom trykkrullen 78 og drivrullen 79 under bevegelsen av arket. Andre arrangementer er også mulig for å bevirke den ønskede intermitterende angrep av arket. F.eks. som vist på fig. 12 kan drivrullen 79'

være eksentrisk anordnet på akselen 8l slik at når akselen roterer vil omkretsen av drivrullen 79' intermitterende presses mot trykkrullen 78' med arket S mellom seg, slik at den ovenfor beskrevne intermitterende bevegelse av arket oppnås mellom lagringsstilling og driftsstilling. Et lignende resultat kan oppnås hvis som vist på fig. 13 drivrullen 79" har en avflatet periferisk del F slik at arket S frigjøres fra drivrullen 79" °g den tilhørende trykkrulle 78" når den avflatede del F av drivrullen vender mot trykkrullen.

Videre er det klart at i stedet for at" drivrullen er eksentrisk eller avflatet kan trykkrullen være utstyrt med disse: trekk.

Da det er noe friksjonsmotstand mot bevegelsen av opptegningsarket S i driftsstillingen i forhold til de roterende omformere i en retning parallelt med omformernes rotasjonsakse vil sidekanten SQ-^ bli presset mot den indre kant av det respektive styrespor 89a under bevegelsen av vognen 69 i retning fra startstillingen til endestillingen som vist på fig. l8A, og den motsatte sidekant Sn av ar>ket S presses mot den indre flate av det tilhørende styrespor 89b under tilbakeføring av vognen 69 fra endestilling til startstilling som vist på fig. 18b. Hvis således den indre flate av styresporene 89a og 89b ikke ligger i plan som er nøyaktig vinkelrett på retningen av vognens bevegelse, eller hvis de motsatte sidekanter av arket S ikke er nøyaktig parallelle med hverandre, så vil arket S i driftsstilling få en kantpåkjenning i forhold til rotasjonsaksen i samsvar med den tverrgående bevegelse av vognen 69 som vist på fig. 18a og 18b. Det er klart at med arket S i driftsstilling og størstedelen av dette styrt i en bueformet bane om minst en del av omformernes sirkulære bane vil den relativt store rotasjonshastighet av omformerne sammen med den forholdsvis langsomme bevegelse av vognen fra startstillingen til endestillingen bevirke at omformerne 93 avsøker parallelle etter hverandre følgende opptegningsspor på tvers av arkets bredde som vist med T^, Tg, T^ ... etc. på fig. 29A, med en helning i forhold til sidekanten av arket med en vinkel a-^ som bestemmer forholdet mellom rotasjonshastigheten for omformerne 93 °g den tverrgående bevegelse av vognen 69. Hvis arket S fritt kan forskyves i forhold til den tverrgående bevegelse av vognen 69 som vist på fig. l8A og l8B, vil mønsteret av opptegningsspor på opptegningsarket forskyves tilsvarende.i forhold til sidekanten av arket med det resultat at den ønskede ombytning av opptegningsenheter R og opptegnings- og/eller gjengivelsesapparater i samsvar med oppfinnelsen ikke kan se med fordel.

For å unngå dette problem og muliggjøre utskiftning

av opptegningsenhetene R og opptegnings- og/eller gjengivelsesapparater ifølge oppfinnelsen, er i det minste en av de bueformede arkstyreorganer 88a og 88b innrettet slik i forhold til sidekanten av arket at det tillater en justering av planet for den indre flate av det respektive styrespor i forhold til retningen av den tverrgående bevegelse av vognen 69 og dermed i forhold til. omformernes rotasjonsakse. F.eks. som vist på fig. 19> 20 og 21 består hver av de bueformede styreorganer 88a og 88b av to hovedsakelig halvsirkelformede deler 128 og 129 av hvilke de sistnevnte har hovedsakelig rektangulært tverrsnitt med den lengste side i radial retning, mens den andre del 129 har L-formet tverrsnitt•med en radialt rettet del 129a og en aksialt rettet flens 129b. Delene 128 og 129 er innbyrdes dimensjonert slik at flensen 129b har radial avstand fra den indre omkretsflate av delen 128 med det resultat at de respektive styrespor 89a og 89b for å oppta sidekantene av arket har veggflater som er begrenset av den indre kantflate av delen 128 og den motstående flate av flensen 129b, mens den indre flate av sporene 89a og 89b er begrenset av endeveggen eller den radiale del 129a av delen 129» Den bueformede del 128 av styreorganene 88a og 88b kan være faststående innbyrdes ved hjelp av avstandsstenger 85 mellom dem, men de plane deler 129a av delene 129 er innstillbare i forhold til delene 128.

For å oppnå denne justering kan hver del 129 ha sin radiale del 129a innstillbart festet på utsiden av den tilhørende del 128 på tre steder i innbyrdes avstand langs styreorganene 88a eller 88b. F.eks. kan hver av disse steder være forsynt med en sentral festeskrue 130a som strekker seg løst gjennom et egnet hull i den radiale del 129a og er skrudd inn i et gjenget hull i delen 128, og justeringsskruer 130b er anordnet på hver sin side av feste-skruen 130a og er skrudd gjennom gjengede hull i delen 129a slik at de ligger an mot den tilgrensende flate av delen 128. Det er klart at ved egnet justering av skruene kan planene for innerveggen eller ytterveggen av sporene 89a og 89b justeres i forhold til hverandre og i forhold til omformernes rotasjonsakse, f.eks. som antydet med strekprikkede linjer på fig. 21. Ved hjelp av slik justering kan kanting eller sideveis forskyvning av opptegningsarket under opptegning eller gjengivelse som beskrevet under henvisning til fig. 18a og l8B elimineres. Videre er det klart at justeringsmuligheten for de bueformede styreorganer 88a og 88b tillater justering av den sideveis avstand mellom den indre flate av styresporene 89a og 89b for tilpasning av apparatet til anvendelse av opptegningsark med forskjellig bredde.

Av fig. 22, 23, 24A og 24B fremgår det en annen ut-førelse av justeringen av de bueformede styreorganer, hvor styreorganet 88a kan bestå av deler 128 og 129 som er justerbare i forhold til hverandre på samme måte som beskrevet under henvisning til fig. 19 til 21, mens det motstående bueformede styreorgan 88'b består av bueformede deler 128<*> og 129' som har samme utførelse som delene 128 og 129, men som er fjærende anordnet i forhold til hverandre. Dette er oppnådd ved et antall i innbyrdes avstand anordnede skruer 130' som er skrudd inn i gjengede hull i den radiale del 129' og som strekker seg fritt gjennom huller i delen 128' slik at de kan forskyves innbyrdes i aksial retning. Videre er det anordnet skruefjærer 131 på skruene 130' mellom skruehodene og delen 128' for å tvinge delen 129' i en retning i forhold til delen 128' for å minske avstanden mellom de indre flater av sporene 89a og 89b. Som vist på fig. 24A er skruehodene anordnet slik at de angripes og forskyves mot fjærkraften av det faststående arkbæreorgan 94 nar vognen 69 befinner seg i startposisjon og derved øker avstanden W-^ mellom de indre flater av sporene 89a og 89b som da er større enn bredden av arket S. Med vognen i startstilling kan derfor arket S beveges mellom lagringsstilling og driftsstilling med minst mulig friksjonsmotstand mot bevegelsen av de motstående sidekanter av arket i sporene 89a og 89b. Når vognen 69 imidlertid beveges bort fra startstillingen under opptegning og gjengivelse, vil som vist på fig. 24-B skruehodene fjernes fra arkbæreorganet 94 slik at fjærene 131 kan tvinge delen 129' i rotasjonsakseretningen i forhold til delen 128' slik at avstanden Wg mellom de indre flater av styresporene 89a og 89b minsker med det resultat at de motstående sidekanter av arket ligger an mot sporets flater.for nøyaktig lokalisering av opptegningsarket under opptegning og gjengivelse. Det er klart at med denne anordning av de bueformede styreorganer 88a og 88<f>b vil orienteringen av arket S under opptegning og gjengivelse være bestemt av justeringen av delen 129 i forhold til delen 128, idet den fjærende del 129' opprettholder anlegget av sidekanten av arket mot den justerte indre flate av sporet 89a.

Fig. 25, 26 og 27 viser en annen anordning av et bueformet styreorgan 88"b for å oppnå hovedsakelig samme virkning som styreorganet 88'b, i det minste under opptegning og. gjengivelse, idet en bueformet del 128" som er vist med strekede linjer på fig. 26 og en bueformet del 129" som er hovedsakelig lik de tidligere beskrevede deler 128 og 129 er fast anordnet i forhold til hverandre ved hjelp av skruer I3O" for mellom seg å danne styresporet 89b. Den radiale del 129" er forsynt med et antall innbyrdes i avstand anordnede fjærende organer I32 som rager gjennom utsparinger 133 i delen 129" f°r a ligge an mot sidekanten Sn av arket S som mottas i sporet 89b som vist på fig. 27• På denne måte kan selv om sidekanten Sg er ujevn, de fjærende organer 132 gi en jevn forskyvning av arket sideveis for å opprettholde et glatt ark i kontakt med sidekanten S ^ av arket mot den indre flate av styresporet 89a begrenset av den radiale del 129a i det respektive bueformede styreorgan 88a.

Med vognen 69 og holderen 66 i startstilling og opptegningsenheten R i anleggsstilling på platen 71 i holderen 66, startes motoren 92 og arkdrivinnretningen starter for å bevege arket S fra lagringsstilling inne i dekslet C til driftsstilling i hvilken størsteparten av arket er styrt i en bueformet bane ved hjelp av styreorganene 88a og 88b rundt en del av omformernes 93 sirkulære bane, idet arket S stoppes med den forreste endekant E' i anlegg mot stoppeorganet 97* Som følge av motorens 92 drift og følgelig rotasjon av mateskruen 106 beveges vognen 69 i en retning parallelt med omformernes rotasjonsakse fra startstilling til endestilling som vist på fig. 6. Som følge av omformernes 93 rotasjonsbevegelse og den tverrgående bevegelse av vognen 69 og holderen 66 vil omformerne avsøke etter hverandre følgende parallelle opptegningsspor på tvers av opptegningsarket. Under avsøkningen av opptegningsarkene sørger ikke viste opptegnings- eller gjengivelseskretser for selektivt valg av omformerne enten for opptegning eller gjengivelse av videosignaler i de avsøkte spor. Når vognen 69 når endestillingen som vist på fig. 6, er opptegningen eller gjengivelsen avsluttet og vognen 69 returneres til start stillingen som vist på fig. 5. Med vognen 69 og holderen 66 returnert til startstillingen vil arkdrivinnretningen 67 igjen tre i aksjon i en retning for å returnere arket S til lagringsstilling inne i dekslet C. Da den bakre endedel av arket S forblir inne i dekslet C under opptegning og gjengivelse vil returneringen av arket til lagringsstilling i dekslet ved slutten av opptegningen eller gjengivelsen bli lettet i høy grad. Sluttelig blir opptegningsenheten R med arket S i lagringsstilling inne i dekslet fjernet fra holderen 66.

Ved opptegning av videosignaler kan man sløyfe annethvert delbilde for å øke varigheten av opptegningen på arket. F.eks. i tilfelle av et videosignal med tredve bilder pr. sekund hvor hvert bilde består av to delbilder, kan motoren 92 rotere omformerenheten 68 med en hastighet på tredve omdreininger pr. sekund, mens hastigheten av den-,tverrgående bevegelse av vognen 69 velges f.eks. slik at utvekslingen 109 eller stigningen av gjengen på mateskruen 106 beveger vognen 69 og dermed arket S et stykke som vist på

fig. 29A lik bredden av spalten i hver omformer 93 under den periode som er nødvendig for en fullstendig omdreining av omformerenheten 68. Med dette forhold mellom rotasjonshastigheten for omformerenheten 68 og den tverrgående bevegelse av vognen 69 overlapper hvert spor f.eks. sporet h-^ som avsøkes av den ene omformer f.eks. 93]_ Pa fig* 29B

ca. halvparten av bredden av sporet hg umiddelbart etter avsøkningen med omformeren 932* Videre blir sporene T-^, Tg, T^ ..... etc. i tur og orden avsøkt av omformeren 93]_ som ligger ved siden av hverandre, dvs. det er ikke noe mellomrom mellom sporene på arket S.

Ved å hoppe over annethvert delbilde og anta at inn-gangsvideosignalet har etter, hverandre følgende delbildesignaler lf, <2>f, 3f, 4f, 5f ..... etc, som vist på fig. 2°,C, gjøres bare omformeren 93]_ aktiv under opptegningen slik at bare delbilder med like tall eller ulike tall opptegnes, f.eks. bare lf, 3f 5f • • • etc, i etter hverandre følgende spor T^, Tg, T^ .... etc. som avsøkes av omformeren 93]/ Slike signaler som representerer bare annethvert delbilde opptegnes i etter hverandre følgende spor med det vertikale synkroniseringssignal V og det horisontale synkroniseringssignal H

i til hverandre grensende spor tilpasset hverandre i sideveis retning av arket S, dvs. i en retning på tvers av vognens bevegelse som vist på fig. 29A. På. fig. 29A representerer videre avstanden 1^. en delbildeperiode, mens avstanden lg ved slutten av hvert opptegningsspor representerer en overlappende periode. Da signalene som representerer annethvert delbilde opptegnes på arket S med det horisontale synkroniseringssignal H og det vertikale synkroniseringssignal V i flukt med hverandre i sideveis retning på arket, kan de opptegnede videosignaler gjengis fra arket S uten at det er nødven-dig med noen tilpasning.

Under gjengivelse anvendes begge omformere 93]_ °S 932

og vognen 69 beveges med samme hastighet som ved opptegningen.. Hvis således omformeren 93]_ avsøker etter hverandre følgende spor T^, Tg, T^ .... etc under den halve omdreining av omformerenheten 68 for gjengivelse av delbildesignalene lf, 3f> 5f •••• etc, vil omformeren 932 i den mellomliggende halve omdreining av omformerenheten 68 av-søke til hverandre grensende halvdeler av sporene T-^ og Tg, Tg og T^, T^ og T^ .... etc, for samtidig gjengivelse av delbildesignalene lf og 3f, 3f og 5f .... etc. som vist på fig. 29c. De gjengitte signaler vil derfor gi et jevnt bevegelig videobilde uten noen unaturlig eller rykkende bevegelser som vanligvis er forbundet med det at annethvert delbilde sløyfes. For at det gjengitte videobilde skal inneholde kontinuerlig horisontale synkroniseringssignaler, dvs. horisontale synkroniseringssignaler som ikke endrer fase for til hverandre grensende opptegningsspor, er det nødvendig at omformerne 93]_ °g 932 befinner seg på samme nivå, og at vinkelavstanden mellom omformerne 93-^ og 93g er l80° ± a^> hvor a^ (fig. 29B) er en vinkel som er lik halvparten av en horisontal periode av videosignalet.

Hvis det er ønskelig å oppnå stillestående gjengivelse av opptegnede videosignaler, fortsettes rotasjonen av omformerenheten 68 mens den tverrgående bevegelse av vognen 69 stoppes, med det resultat at omformerne 93j °g 932 avvekslende og gjentatt vil avsøke arket S langs et enkelt spor f.eks. som antydet med strekprikkede linjer på fig. 29A som danner en vinkel med retningen av opptegningssporene. Under gjengivelse av stillestående bilder vil hver omformer 93i °g 932 avsØke forskjellige deler av til hverandre grensende spor f.eks. sporene T o og i tilfelle av en avsøkning langs sporet h^ på fig. 29A. Da de horisontale synkroniseringssignaler i slike til hverandre grensende spor ligger i flukt i sideveis retning på arket S, vil det gjengitte stillestående videosignal ha stabil horisontal synkronisering og følgelig kan det stillestående videobilde gjengis med utmerket kvalitet. Da etter hverandre følgende opptegningsspor på arket ikke har noen mellomrom blir støy som vanligvis stammer fra slike mellomrom i gjengitte stillestående videobilder eliminert.

Ovenfor er bare referert til opptegning og gjengivelse av videosignaler på arket S. Hvis det imidlertid er ønskelig å opptegne lydinformasjonssignal og videoinformasjonssignal samtidig på samme arket, f.eks. ved å forsyne omformerenheten 68 med et ekstra par lydsignalomformere (ikke vist) så kan spalten for disse omformere og spalten for omformerne for opptegning og gjengivelse av videosignalet ha forskjellig asimutvinkel i forhold til rotasjonsplanet for omformerenheten. Alternativt kan som vist på fig. JO oppnås ved anordning av en ekstra signalomformerenhet 68' for lydinformasjonssignal som aksialt ligger i flukt med videosignalomformer-enheten 68. En slik ekstra omformerenhet 68<*> omfatter en trommel 90f i likhet med trommelen 90, utstyrt med diametralt liggende om-formere 93'1 °S 93<*>2* ^år omformerenheten 68' roterer fortrinnsvis med en rotasjonshastighet som er lavere enn for omformerenheten 68

og et enkelt opptegningsark S' beveges i retning parallelt med rotasjonsaksen for omformerne, i samsvar med bevegelsen av vognen 69 mellom startstilling og endestilling, vil omformerne 93i °g 932 avsøke etter hverandre følgende parallelle videdopptegningsspor i en rekke på tvers av delen S'-^ av opptegningsarket, mens omformerne 93*-^ °g 93'2 Pa lignende måte vil avsøke etter hverandre følgende parallelle lydopptegningsspor som strekker seg i en rekke på tvers av en ;annen del..S'2 av arket S'. I. dette tilfelle kan delen S'-^ av arket for opptegning av videoinf ormas jonssignalet ha et belegg av-Cr02<;>,

mens delen S'2 for opptegning av lydinformasjonssignalet har et belegg som består av ^ Fe^ Oy

Det ovenfor beskrevne apparat er beregnet på anvendelse av utskiftbare opptegningsenheter R med et enkelt ark S som normalt befinner seg i et deksel C slik at etter avsluttet opptegning eller gjengivelse bringes arket S tilbake til lagringsstilling inne i dekslet C og opptegningsenheten R byttes ut med en lignende opptegningsenhet på holderen 66 for å fortsette opptegning eller gjengivelse. Som vist på fig. 43 kan apparatet modifiseres ganske enkelt, særlig med hensyn til arkdrivinnretningen slik at det kan anvendes for opptegning og/eller gjengivelse i forbindelse med en opptegningsenhet 100R som omfatter et hovedsakelig rektangulært deksel 100C som er åpent i den ene ende og inneholder et antall hovedsakelig rektangu-lære opptegningsark lOOSj, lOOSg1 100S^ og 100S^ som hver for seg er bevegelige i forhold til dekslet 100C gjennom den åpne ende mellom en lagringsstilling inne i dekslet og en driftsstilling hvor største-parten av det valgte ark er tilgjengelig utenfor dekslet og ved hjelp av styreorganer 88a og 88b kan anbringes i en bueformet bane rundt en del av den sirkulære bevegelsesbane for omformerenheten 68.

For å oppnå den valgte bevegelse av et antall ark mellom lagringsstilling og driftsstiELing er topp og bunnveggen i dekslet 100C forsynt med langstrakte utsparinger 100A som er vist med strekprikket linje på fig. 43» som strekker seg på tvers ved.

den åpne ende av dekslet og arkene lOOS-^ - 100S^ har tunger lOOT-^ - 100T^ som strekker seg i arkets lengderetning fra den forreste.endekant med innbyrdes avstand fra hverandre og tilgjengelig i utsparingene 100A når arkene befinner seg i lagringsstilling.

For denne opptegningsenhet 100R anvendes en arkdrivinnretning 167 som omfatter en trykkrulle 178 og en drivrulle 179

for angrep mellom seg av en tunge lOOT-^ - 100T^ av det valgte ark i lagringsstilling, samt en mekanisme for å forskyve i det minste trykkrullen 178 eller drivrullen 179 i sideveis retning av arkene for valg av den ønskede tunge lOOT-^ - 100T^. Som f.eks. vist på

fig. 43 kan drivrullen 179 være langstrakt slik at den dekker hele området av tungene lOOT-^ - 100T^, mens trykkrullen 178 har eri bredde som er mindre enn bredden av hver tunge og er roterbart lagret på

en brakett 168 som med gjenger står i inngrep med en mateskrue 169.

I samsvar med egnet rotasjon av mateskruen 169 vil braketten 168

og dermed trykkrullen 178 forskyves sideveis f.eks. fra den stilling som er vist med opptrukne linjer på fig. 43 hvor. trykkrullen 178 berører tungen 100T^ til en stilling som antydet med strekprikkede linjer l68<f> hvor trykkrullen berører tungen lOOTg, Trykkrullen 178 har fortrinnsvis en omkretsflate som er avrundet i sideretningen for å lette den sideveis bevegelse fra en tunge til den neste. Etter at den sideveis bevegelse av braketten 168 har forskjøvet trykkrullen I78 for inngrep med en tunge på det valgte ark lOOS-^ - 100S^, starter drivinnretningen 167 som tidligere beskrevet for å bevege det valgte ark fra lagringsstilling til driftsstilling og returnere arket til lagringsstilling etter avsluttet opptegning eller gjengivelse.

Som det fremgår av fig. 43 kan opptegning og gjengivelse skje på arkene lOOSj - 100S^ i tur og orden og uten at opptegningsenheten 100R fjernes fra holderen' 66. Selv om arkdrivinnretningen 167 er vist med en enkel langstrakt drivrulle 179 °g en forholdsvis smal trykkrulle 178 som forskyves aksialt for valg av det ønskede ark, kan drivinnretningen 167 være utført med en smal trykkrulle og en smal drivrulle som beveges aksialt samtidig for valg av tungene lOOT-^ - 100T^ eller med en langstrakt faststående trykkrulle som samvirker med en forholdsvis smal drivrulle som forskyves aksialt for valg av det ønskede ark.

Ved opptegnings- og/eller gjengivelsesapparat for

to eller flere fleksible opptegningsark samtidig i driftsstilling, anvendes en opptegningsenhet 200R som vist på fig. 31 - 33, omfattende et hovedsakelig rektangulært deksel 20.0C med en åpen ende 200-0 som er montert på en plate 200P, og to hovedsakelig rektangulære-fleksible, fjærende opptegningsark 200S-^ og 200S2 som er bevegelige ut gjennom den åpne énde 200-0 av dekslet mellom en lagringsstilling inne i dekslet som vist på fig. 33 °S en driftsstilling som er vist med strekprikkede linjer 2003'-!^ og 200S'2 hvor størsteparten av arkene er tilgjengelige utenfor dekslet, mens en mindre del av arket forblir i dekslet.

I opptegningsenheten 200R har arkene 200S-^ og 200S2 forskjellig bredde som vist på fig. 31 °S 32> hvor bredden av det øverste ark 200S-^ er mindre enn bredden av det nederste ark 200S2

og motsatte sider av dekslet 200C er forsynt med en øvre og en nedre

styrekanal 201 resp. 202, hvor den sideveis avstand mellom de øvre styrekanaler 201 er mindre enn avstanden mellom de nedre styrekanaler 202 som vist på fig. 32, slik at motsatte sidekanter av arkene 2003^ og 200S2 styres løst i kanalene under bevegelsen av arkene mellom lagringsstilling og driftsstilling. Som i tilfelle med opptegningsenheten R er toppveggen og bunnveggen i dekslet 200C og platen 200P for opptegningsenheten 200R forsynt med utsparinger 200A ved den åpne ende av dekslet og arkene 2003-^ og 200S2 er i lengderetningen dimensjonert slik at i lagringsstilling vil arkene med den forreste endekant strekke seg hovedsakelig tvers over midten av utsparingen 202, og i driftsstilling vil den bakre endekant av arkene strekke seg hovedsakelig tvers over midten av utsparingen 200A. Sluttelig er platen 200P i sidekantene forsynt med anleggsskuldere 200Pa ved den åpne ende av dekslet og med trekantede hakk 203 i egnet posisjon på motsatte sider av platen 200P beregnet på å låse opptegningsenheten 200R i anleggsstilling på holderen slik det skal beskrives nærmere nedenfor.

Fig. 34 °g 35 viser et apparat for opptegning og/eller gjengivelse med en opptegningsenhet 200R som anbringes på- en holder 266, idet en arkdrivinnretning 267 selektivt beveger arkene 200S-^

og 200S2 i forhold til dekslet 200C fra lagringsstilling til driftsstilling og omvendt, idet roterende signalomformerenheter 268 og 268' er bevegelige i sine respektive sirkulære baner om akser hovedsakelig vinkelrett på arkenes bevegelsesretning mellom lagringsstilling og driftsstilling, hvilke akser er parallelle og har en innbyrdes avstand, og en skilleinnretning 204 trer i virksomhet ved bevegelse av arkene fra lagringsstilling. for å skille største-parten av arkene fra hverandre, nemlig styreinnretningen 269 på

fig* 35 som styrer arkene under bevegelsen til driftsstilling i respektive bueformede baner som hovedsakelig faller sammen med minst deler av de sirkelformede baner for omformerenhetene 268 og 268', idet en styreinnretning 270 for å bevege holderen 266 og vognen 26$ som en enhet, og dermed opptegningsenheten 200R i forhold til omformerenhetene i en retning parallelt med omformernes rotasjons-akser, slik at omformerne avsøker respektive etter hverandre følgende . spor på størstedelen av arkene 2003-^ og 200S2.

Som det særlig fremgår av fig. 34 °g 3^ k^n holderen 266 for å motta og fastholde opptegningsenheten 200R ganske enkelt bestå av en horisontal plate 271 som er sideveis bevegelig i ret-, ninger parallelt med rotasjonsaksen for omformerenhetene. Styreorganet 275a er rettet oppover fra motsatte sider av platen 271

for å styre motsatte sidekanter av platen 200P av opptegningsenheten 200R under forskyvning av denne til og fra anleggsstilling på platen 27I (fig. 34). Et stoppeorgan 275b rager oppover fra en side av platen 271 ved den forreste ende av platen og samvirker med skulderene 200Pa på hver sin side av platen 200P for å begrense bevegelsen av opptegningsenheten når opptegningsenheten anbringes i anleggsstilling på holderen.

For pålitelig låsing av opptegningsenheten 200R i anleggsstilling er anordnet svingbare låseelementer 205a og 205b på hver sin side av platen 271, nemlig ved 206a og 206b, forsynt med neser i den frie ende som griper inn i hakkene 203 når opptegningsenheten 200R er anbragt i anleggsstilling på platen 271 som vist på fig. 34» En fjær 207 ©r med motsatte ender forbundet med låseelementene 205a og -205b for å tvinge disse i retning mot hverandre med nesene mot sidekanten av platen 200P og dermed holde låseelementene i hakkene 203. For å frigjøre låseelementene 205a og 205b er disse svingbart forbundet med armer 208 resp. 209 hvis andre ender er svingbart forbundet med hverandre og den ene arm 109 er svingbart forbundet med en vinkelarm 112 som i sitt kne er svingbart forbundet med platen 171> idet den andre ende av vinkelarmen 112 svinges mot urviseren som vist på fig. 36 for å svinge låseelementene ut av hakkene på platen 271.

For automatisk å fjerne opptegningsenheten 200R fra anleggsstilling på platen 271 er et forskyvbart organ 215 anordnet under den forreste del av platen 27I grensende- til den side av platen som ligger lengst fra stoppeorganet 275b og skyves i sin lengderetning i forhold til platen 271 f.eks. styrt av tapper 216 på undersiden av platen 271 som griper • gjennom slisser 217 i organet 215 (fig. 38). Den forreste ende av organet 215 har en oppover rettet del 218 som strekker seg over platen 271 og samvirker med skulderen 200Pa på den tilsvarende side av platen 200P i bevegelses-retningen av opptegningsenheten 200R i dennes anleggsstilling på holderen. En fjær 219 strekker seg bakover fra. en ..tapp 219a på organet 215 til en tapp 219b på undersiden av platen 271 for å trekke organet.215 bakover.til den stilling som er vist med.strekede linjer ved 215'• Ved bevegelse av opptegningsenheten 200R forover på platen 271 mot anleggsstilling vil delen 21'8 samvirke med skulderen 200Pa før opptegningsenheten når sin anleggsstilling og deretter når opptegningsenheten er beveget ytterligere fremover til anleggsstillingen vil organet 215 presses forover igjen mot kraften av fjæren 219 f.eks. til den stilling som er vist med opptrukne linjer på fig. 38. Sluttelig når opptegningsenheten 200R når anleggsstillingen mot stoppeorganet 275b trer låseelementene 205a og 205b inn i de respektive hakk 203 for å holde opptegningsenheten i anleggsstilling mot kraften av fjæren 219• Når låseelementene 205a og 205b frigjøres fra hakkene 203 som beskrevet ovenfor, vil fjæren 219 forskyve organet 215 bakover som følge av at delen 218 støter mot den respektive skulder 200Pa og dérved forskyver hele opptegningsenheten 200R fra anleggsstilling til en ikke vist utskjøvet stilling ved hvilken den bakre del av dekslet bak rager utover platen 271 og derved lett kan gripes for å fjernes fra holderen 266.

Arkdrivinnretningen 267 kan.ha en lignende konstruk-sjon som arkdrivinnretningen 67 ved utførelsen på fig. 4» HA og 11B, som vist på fig. 37 med en øvre trykkrulle 267 som er roterbar om en aksel 280 som er anordnet slik at dekslet 2000 i anleggsstilling på platen 27I vil trykkrullen 278 strekke seg gjennom utsparingen 200A på den øvre vegg av dekslet i anlegg mot det øvre ark 2003^ og en drivrulle 279 som er roterbar om en aksel 28l og i sin løftede stilling som vist på fig. 37» strekker seg gjennom.utsparingen 200A

i bunnplaten 200P og angriper det nedre ark 200S-^, slik at begge ark gripes mellom rullene. Når drivrullen 279 roterer mot urviseren som vist på fig. 37» vil begge ark beveges fra lagringsstilling til driftsstilling gjennom den åpne ende av dekslet 200C. Som følge av den fleksible fjæring av arkene vil deres forreste endedeler bøyes nedover slik at arkene etter hvert beveges fra lagringsstilling til driftsstilling.

I det tilfelle at arkene har forskjellig bredde som nevnt, ovenfor, kan en arkskilleinnretning 204 ganske enkelt bestå

av en plate 220 som strekker seg sideveis (fig. 34» 35 °g 37) som strekker seg tvers over den åpne ende av dekslet 200C i opptegnings-enhetens anleggsstilling på holderen over arkenes plan og når disse beveges ut av dekslet. Den endedel av platen 220 s©m ligger lengst

fra den åpne ende av dekslet, har.to i innbyrdes avstand nedbøyede fingrer 221 hvis innbyrdes avstand er tilpasset bredden av det smaleste, øvre ark 200S-^. De nedover bøyede fingrer 221 har en kurveform som er større enn den naturlige nedbøyning av arkene som følge av deres vekt når de beveges ut av dekslet. Det øvre smale ark 200S-L vil derfor fritt passere mellom fingrene 221 og derved få en normal nedbøyning som følge av sin vekt, men det nedre og bredere ark 200S2 vil bøyes ned av fingrene 221 og derved skilles fra arket 2OOS2 som vist på fig. 37» Hvis ønskelig og som vist på fig. 34 og 35 kan skilleinnretningen 204 ha et ekstra sett styrefingrer som strekker seg fra platen 220 i innbyrdes avstand og adskilt fra fingrene 221 for å sikre at den forreste ende av det øvre ark 200Sj ikke vil krølle seg oppover, men styres ut under platen 220.

Som vist på fig. 35 er vognen 269 forbundet med holderen 266 og skilleinnretningen 204 slik som beskrevet for vognen 69, med sidedeler 284a og 284b som er festet til hverandre i innbyrdes avstand og parallelt ved hjelp av avstandsstenger 285 og styrestenger 314 og 314' i forhold til arkene 200S-L og 200S2 på samme måte som styrestengene 114 på fig. 17. Bærestenger 286 anordnes slik at de strekker seg parallelt med rotasjonsaksene for omformerenhetene 268 og 268' gjennom huller i sidedelene 284a og 284b slik at vognen kan beveges mellom sin startstilling og sin endestilling i retninger parallelt med omformernes rotasjonsaksér.

For å anbringe størsteparten av de to ark i bueformede baner som strekker seg hovedsakelig over den nedre halvdel av de sirkulære baner for omformerne når arkene befinner seg i driftsstilling som vist ved 200S-^ og 200S2 på fig. 34> er styreorganer 288a og 288'a anbragt på sidedelene 284a og tilsvarende bueformede styreorganer 288b og 288'b anbragt på sidedelen 284b og danner styrespor 289a, 289'a, 289b og 289'b (fig. 35) som er hovedsakelig U-formede. De bueformede organer 288a og 288b ligger i flukt med hverandre sideveis ved den forreste ende av vognen 269, mens de bueformede styreorganer 288'a og 288'b tilsvarende ligger i flukt med hverandre sideveis ved den bakre del av vognen 269. De bueformede styredeler 288a og 288b og 288'a og 288'b har innbyrdes sideveis avstand som tilsvarer bredden av arkene 2003-^ og 200S2 slik at under bevegelsen av arkene til driftsstilling vil motsatte sidekanter av arket 2003-^ bli glidbart opptatt i de bueformede styrespor 289a og 289b, mens motstående sidekanter av arket 2OOS2 på samme måte opptas glidbart i de bueformede styrespor 289'a og 289'b. De to par bueformede styreorganer 288a, 288b og 288'a og 288'b kan være lik styreorganene 88a, 88b, 88'b og 88"b som beskrevet under henvisning til fig. 19 - 27, slik at det sikres en nøyaktig stilling av hvert ark i driftsstillingen. Som vist på fig. 37 kan de bueformede styreorganer 288a, 288'a være dannet av en bueformet del 229 me& L-formet tverrsnitt i likhet med delen 129 og som er innstillbar i forhold til sidedelen 284a langs en bueformet kant 228 som tilsvarer.delen 128. Fig. 37 viser videre at de oppover pekende åpne ender av styresporene 289a og 289'a som danner inngangsdelene har en innbyrdes avstand i forhold til arkskille-innretningen 204 som gjør at arkene 200Sj og 2OOS2 beveges mot driftsstillingene ved hjelp av arkdrivinnretningen 267 og skilles fra hverandre ved hjelp av skilleinnretningen 204 slik at motsatte sidekanter av den nedover bøyede forreste kant av arkene vil tre inn i styresporene. For å lette denne styring av sidekantene inn i de respektive styrespor er sidedelene 284a og 284b forsynt med en avrundet del 23O som rager opp mellom inngangsdelene av de respektive styrespor.

Et arkbæreorgan 294 svarende til 94 er fast anordnet

i en stilling som svarer til de roterende omformerenheter 268 og 268' og har form av bueformede plater 295 °g 295' f°r a oppnå den ønskede kontakt mellom omformerhodene og de respektive ark i deres driftsstilling. Stoppeorganet 297 °g 297' er anordnet på den forreste og bakre del av arkbæreorganet 294 f°r å begrense anlegget av den forreste kant av de respektive ark i deres respektive driftsstilling 2003^ og 200S'2.

De roterende omformerenheter 268 og 268<*> kan være slik som omformerenheten 68 med hver sin roterbare trommel 29O og 29O'

med diametralt anordnede omformere 2931 293'» Da arkene i driftsstilling strekker seg i motsatte retninger langs styreorganene 288a, 288b og 288'a, 288'b, kan omformerenheten 268 drives direkte av en elektrisk motor 292 med urviseren som vist på fig. 35, mens den andre omformerenhet 268<*> drives mot urviseren ved hjelp av en egnet overføring (ikke vist) som forbinder akselen for motoren 292 med en aksel 3^9 f°r omformerenheten 268'.

Mekanismen 270 for bevegelse av arkskilleinnretningen 204, holderen 266 og vognen 269 som en enhet i forhold til omformerenhetene 268 og 268' mellom startstillingen og endestillingen av vognen, kan omfatte en mateskrue "} 06 som roteres i samsvar med moto-

ren 292 og en gjenget del 3^7 som er montert på et glideorgan 284b på vognen og som griper inn i skruens gjenger. Hvis opptegning og gjengivelse bare skal skje under bevegelse av vognen 269 fra startstillingen til endestillingen, kan den gjengede del 3^7 frigjøres fra mateskruen JOS som beskrevet nedenfor, når vognen 269 inntar sin endestilling hvoretter fjærene J10 som er forbundet med vognen bevirker en hurtig returnering av vognen til startstillingen som vist på fig. 35* Hvis ::imidlertid opptegning og gjengivelse skal skje under bevegelse av vognen 269 fra startstillingen til endestillingen og også under returbevegelsen av vognen fra endestillingen til startstillingen, må den gjengede del 3^7 samvirke med skruen 3O6 etter ankomsten av vognen til endestillingen og returbevegelsen av vognen skjer fortrinnsvis ved reverseringen av rotasjonsretningen for mateskruen JOS.

Som det fremgår av fig. 41 kan opptegning og gjen-

givelse skje under bevegelse av vognen 269 i begge retninger hvis begge omformerenhetene 268 og 268' er innrettet til opptegning og/

eller gjengivelse av videoinformasjonssignaler på de respektive opptegningsark i deres driftsstilling 2003'-^ og 200S'2« I det foregående eksempel ble under opptegningen omformerenheten 268

effektiv under bevegelsen av vognen 269 fra startstillingen til endestillingen for opptegning av videoinformasjonssignal og når vognen nådde endestillingen, ble omformerenheten 268 koplet ut og omformerenheten.268<*> koplet inn under returbevegelsen av vognen til startstillingen, for å fortsette opptegningen av videoinformasjonssignal på opptegningsarket. Omformerenhetene 268 og 268' er på samme måte innkoplet avvekslende under bevegelsen av vognen 269

i motsatte retninger for gjengivelsen. Ved utførelsen på fig. 41

kan det oppnås forholdsvis lang tid for opptegning og gjengivelse av videosignaler på to opptegningsark i samme opptegningsenhet.

I det tilfelle hvor opptegning og gjengivelse skjer

ved bevegelse av vognen 269 i bare en retning dvs. fra startstilling til endestilling av vognen, kan omformerenheten 268 anvendes for opptegning eller gjengivelse av videosignal på vedkommende ark i driftsstillingen 200S'^, mens den andre omformerenhet 268' kan anvendes samtidig for opptegning og gjengivelse av lydsignaler på opptegnings-

arket i driftsstillingen 200S'2. Når opptegningsenheten 200R inneholder to opptegningsark 2003-^ og 200S2 som er beregnet på videosignal resp. lydsignal, er det viktig at opptegningsenheten anbringes på holderen 266 med arket 200S-L over arket 200S2. Det er klart at hvis stillingen av opptegningsenheten 200R på holderen 266 vendes, dvs. hvis det brede ark 200S2 ligger over det smalere ark 2003-^> vil arkskilleinnretningen 204 ikke være i stand til på riktig måte å skille arkene under deres bevegelse til driftsstilling, og begge ark vil styres sammen rundt omformerenheten 268'. For å sikre riktig stilling av opptegningsenheten 200R på holderen 266, er hakket på den ene side av platen 200P som antydet med strekprikkede linjer 203' på fig. Jl, ikke i sideveis flukt med hakket 203 på den andre side av platen 200P og låseelementene 205a og 205b kan også være sideveis ute av flukt med hverandre på platen 271 slik at låseelementene 205a og 205b kan gripe inn i hakkene 203 og 203' for låsing av opptegningsenheten i anleggsstilling bare når opptegningsenheten har riktig stilling på platen 271.

Et slikt apparat med den nedenfor beskrevne modifika-sjon kan også anvendes i forbindelse med en opptegningsenhet 400R som vist på fig. 42 og som hovedsakelig omfatter et hovedsakelig stivt, rektangulært deksel 400C som er åpent i den ene ende og som glidbart inneholder et første par opptegningsark 4003-^ og 400S2 i likhet med de ovenfor beskrevne ark 200S-^ og 200S2 og som også inneholder et andre par opptegningsark ^. OOS^ og 400S^ også i likhet med de tidligere beskrevne ark 200S^ og 200§2. Topp- og bunnveggene for dekslet 400C er forsynt med utsparinger 400A-L og 400A2 i sideveis avstand på motsatte sider av dekslet 400C og trykkrullen 47$

og drivrullen 479 f°r arkdrivinnretningen 4°7 som anvendes i forbindelse med opptegningsenheten /\. 00R er fortrinnsvis forskjøvet fra midten av holderen 266 slik at den samvirker med utsparingen 400A-^ når opptegningsenheten 400R befinner seg i den stilling som er vist på fig. 42, og griper inn i utsparingen ^. OOA^ når opptegningsenheten snus i forhold til stillingen som er vist på fig. 42. Sluttelig er den forreste ende av arkene 400S^ og 400S^ forsynt med utsparinger 400A^ som når arkene befinner seg i lagringsstilling som vist på fig. 42» ligger i utsparingene 400Aj. På samme måte har arkene 400Sj og 400S2 utsparinger ^ 00A^ i den forreste ende som når arkene 400Sjl og 400S2 befinner seg i lagringsstilling ligger i utsparingene

400A2.

Det er klart at ved anordningen som er vist på fig.

42, vil trykkrullen 47^ nar opptegningsenheten 400R befinner seg i den stilling som er vist på fig. 42 > tre igjennom utsparingen /\. 00k-^

i topplaten av dekslet 400C og gjennom utsparingene 400A^ i arket 4OOS2 og 4OOS4 for å angripe arket 4003-^, mens drivrullen 479 gjennom utsparingen 400A^ i bunnveggen av dekslet 400C vil angripe arket 400S2. Når arkdrivinnretningen 4°7 er i drift, vil derfor trykkrullen 478 og drivrullen 479 samvirke for å bevege arkene 400S-L og 400S2 i forhold til dekslet 400C. På den annen side hvis opptegningsenheten 400R snus fra den stilling som er vist på fig. 42,

er det klart at trykkrullen 47$ og drivrullen 479 vil angripe arkene 400S^ og 4OOS4 for å bevege disse i,forhold til dekslet 400C ved drift av arkdrivinnretningen 4^7• Med opptegningsenheten 400R og arkdrivinnretningen 4°7 som vist på fig. 42 kan det ovenfor beskrevne apparat anvendes for opptegning eller gjengivelse av signalinformasjon på enten arkene 4003-^ og 4°OS2 eller arkene ^. OOSj og 400S^..

Hvis det er ønskelig å hindre opptegning når opptegningsarkene i opptegningsenheten 200R som er anbragt på holderen 266 allerede er opptegnet med signalinformasjon som ikke skal slettes, kan dekslet 200C kan det fortrinnsvis på den ene sidekant av platen 200P anordnes en f jernbar del 200P-^ på fig. 40A som når den ikke er til stede som vist på fig. 40A' indikerer at opptegningen på arkene ikke skal slettes, og en detektor 231 (fig. 34 °g 39) er anordnet på holderen 266 for å detektere at delen 200P-^ er fjernet fra opptegningsenheten 200R som er anbragt på holderen iog for å hindre opptegning ved slik detektering.

Den fjernbare del av platen 200P kan ha forskjellig form. Som f.eks. vist på fig. 40A kan den fjernbare del 200P^ ha avlang form og være begrenset av to U-formede spor hvis åpne del vender mot hverandre og hvis frie ender har en liten avstand fra hverandre ved 235» slik at når den f jernbare del 200P-^ fjernes fra resten av platen 200P av plastmateriale, kan den fjernbare del lett rives bort slik at det dannes en åpning 236 som vist på fig. 40A'. Alternativt kan som vist pa fig. 40B den f jernbare del 200P'^ ha form av to mot hverandre vendende L-formede slisser 234<*> hvis ender 235' har en liten avstand fra sidekanten av platen 200P bg fra hverandre, slik at når den fjernbare del rives.bort dannes det en utsparing 236' på den ene sidekant av platen 200P som vist på fig. 40B<*>. Den fjernbare del 200P"1 som vist på fig. 40C kan også ha form av en sideveis utragende flik av platen 200P, idet en sliss 234" strekker seg i flikens lengde med liten avstand 235" ved flikens ender slik at den lett kan rives bort som vist på fig. 40C'.. Detektoren 23I for detektering av manglende f jernbar del 200P^, 200P'-^ eller 200P"1 kan omfatte en lyskilde 232 og en fotocelle 233 som er anbragt over og under platen 271 slik at når opptegningsenheten 200R er anbragt i anleggsstilling på platen 271» vil den fjernbare del av platen 200P bryte lysbanen fra lyskilden 232 til fotocellen 233..

(fig. 34). Hvis imidlertid den f jernbare del 200?-^ ikke er til stede slik at det dannes en åpning 236 som vist på fig. 39» vil lyset fra lyskilden 232 treffe fotocellen 233' som beskrevet nedenfor slik at det hindres at opptegning kan skje.

Hvis opptegning og gjengivelse skal skje under bevegelse av vognen 269 i begge retninger, f.eks. som beskrevet under henvisning, til fig. 41» kan platen 200P av opptegningsenheten 200R ha en f jernbar del 200?-^ på motsatte sidekanter for å indikere at når de ikke er til stede skal signalinformasjon som allerede er opptegnet på de respektive ark 200Sj og 2OOS2 hindres ved-hjelp av to-detektorer 231 som er anordnet for å detektere at de fjernbare deler 200P1 på motsatte sidekanter av platen 200P ikke er til stede. På denne måte vil detektering av at den fjernbare del 200P^ mangler ved hjelp av en av detektorene 231» hindre opptegning ."under bevegelse av vognen 269 i en retning mens detekteringen av at den fjernbare • del mangler ved hjelp av den andre detektor 23I vil hindre at opptegning skjer under bevegelse av vognen 269 i den andre retning.

Ovenfor har opptegningsenhetene ifølge oppfinnelsen

•med to eller flere opptegningsark, hatt opptegningsark av samme lengde. Ved bevegelse av arkene langs forskjellige baner til de respektive driftsstillinger i hvilken signalinformasjon opptegnes eller gjengis på arket, kan lengden av disse baner være forskjellig og derfor kan det være nødvendig at arkene også kan ha forskjellig lengde for å sikre at de bakre endedeler"'av arkene vil forbli inne i dekslet når arkene befinner seg i driftsstilling. F.eks. som vist på fig. 44 °g 45A. har opptegningsenheten 500R tre opptegningsark 5003^» 5OOS2 og 500S^ med forskjellig lengde L-^, L2 resp. som er" løst styrt i et forholdsvis stivt deksel 500C som har en åpen

ende og innrettet slik at i lagringsstilling av arkene er den forreste endekant av arkene i flukt med hverandre og strekker seg tvers over midten av utsparinger 5OOA i dekslet 500C. Når opptegningsenheten 500R anvendes i forbindelse med et apparat for opptegning og/eller gjengivelse, vil alle tre ark bli grepet mellom trykkrullen 78 og drivrullen 79 i den tidligere beskrevne arkdrivinnretning 67 for å bevege de tre ark til sine respektive driftsstillinger inntil arket 500S-L har inntatt driftsstilling og dets bakre endekant beveges ut over trykkrullen 79 som vist på fig. 45^. Deretter vil arkene 5OOS2 og 500S^ i anlegg mellom rullene 78 og 79 fortsette å beveges til sine driftsstillinger inntil arket ^ 005^ har inntatt sin driftsstilling og den bakre ende av arket er beveget ut over trykkrullen 78 som vist på fig. 45C. Sluttelig vil bare arket ^, 00S^ befinne seg mellom rullene 78 °g 79 f°r fortsatt bevegelse til driftsstilling i hvilken den bakre ende av arket ^ >00S^ er beveget ut over trykkrullen 78. Når alle tre ark har inntatt sine respektive driftsstillinger, vil den bakre endekant av arkene alle være i flukt og strekke seg tvers over midten av utsparingene 5OOA. Når trykkrullen 78 forskyves som tidligere beskrevet for å bevirke returnering av arkene til lagringsstilling, vil den bakre endekant av alle arkene til å begynne med befinne seg mellom rullene 78 og 79 °g føre arkene 5OOS2, 500S2 og 500S^ tilbake til de respektive lagringsstillihger.

Når et av opptegningsarkene får sin kurveform snudd under bevegelsen til driftsstilling, f.eks. slik som vist for arket 200S^ på fig. 37» hvor kurveformen har en retning fra skilleinnretningen 204 til de respektive styreorganer 288a og 288b og en motsatt kurveform når arket føres langs styreorganene, vil arkene ha en tendens til å bøye seg oppover mellom styresporene 289a og 289b, særlig på det sted hvor kurveformen snus. Denne tendens vil' øke samtidig som tykkelsen av opptegningsarket minskes. Som vist særlig på fig.' 46 og 47 kan denne tendens overvinnes ved å anordne en krum plate 237 som strekker seg tvers over dette området nær inngangsdelen for de respektive styrespor 289a og 289b. Et fjærende organ 238 rager ut fra den midtre del av platen 237 for a ligge an mot den indre flate av arket 200Sj på det sted hvor arkets kurveform vendes, og det fjærende organ.238 har bøyede armer 239 som berører den indre buede flate av hver av de bueformede styreorganer 288a og 288b ved endestillingene av den tverrgående bevegelse av vognen 269, slik at de ikke vil påvirke eller begrense bevegelsen av vognen mellom startstillingen og endestillingen. Et ekstra styreorgan 24O kan som vist på fig. 46 og 47 anordnes på en faststående brakett 241 og bestå av en bueformet plate 242 som er svingbart lagret på braketten ved hjelp av et hengsel 243 me(i en torsjonsfjær 244 for å svinge platen 242 til driftsstilling som vist med opptrukne linjer på fig. 47 hvor en finger 245 strekker seg fra den øvre ende av platen 242 og ligger an mot arkstyrestangen 314* Utbøyede armer 246 på motsatte sider av platen 242 vil komme til anlegg på den ytre bueflate av styreorganene 288a og 288b ved endestillingene av vognen 269 når platen 242 inntar den stilling som er vist med strekprikkede linjer ved 242<*> på fig. 47» f°r ikke å hindre full bevegelse.av vognen. 269.

Ved en foretrukket driftsmåte for apparatet 265 ifølge oppfinnelsen for. opptegning. og gjengivelse av video- og lydsignaler på opptegningsarkene 200S-^Qg 2OOS2 skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til fig. 57 A til 57°•

Som det fremgår av fig. 57A og 57^ hvor begge arkene 200S^ og 2OOS2 strekker seg rundt omkretsen av trommelene 290 og" 290' over en vinkel på minst l80° og hvor video-omformerne293 beveges med en forhåndsbestemt hastighet i rotasjonsplanet som er . antydet med pilen e på fig. 57 A og hvor lydomformerne 293' beveges med forhåndsbestemt hastighet i rotasjonsplanet som er antydet med pilen f . på fig. 57D> mens begge ark 2003-^ og 2OOS2 beveges. samtidig med samme hastighet på tvers av rotasjonsplanet for omformerne.,, som antydet med pilene d, vil omformerne 293 avvekslende avsøke arket 200S-|_ langs parallelle etter hverandre følgende spor tvers over bredden av arket som vist med T-^, Tp og T^. Slike opptegningsspor heller i forhold til de motstående sidekanter av arket 2003^ med en stigning p-^ som er bestemt av forholdet mellom bevegelseshastigheten av omformerne 293 som antydet med pilen e og den tverrgående bevegelse av arket i omformernes rotasjonsplan som antydet med pilen d. På samme måte vil lydomformerne 293' avvekslende avsøke arket 2OOS2 langs etter hverandre følgende, parallelle opptegningsspor som er anordnet på tvers av arkets bredde som antydet med t-^, tg og t^, hvilke spor har en helning i forhold til de motstående sidekanter av arket 200Sg med en stigning Pg som er bestemt av forholdet mellom rotasjonshastigheten for omformerne 293' som antydet med pilen f og den tverrgående bevegelse av arket 2OOS2 i rotasjonsplanet for omformerne som antydet med pilen d.

Det er klart at hvis videosignaler tilføres omformerne 293 °S lydsignaler tilføres omformerne 293' under avsøkningen av arkene 200S-^ og 200Sg vil videoinformasjonssignal og lydinformasjonssignal bli opptegnet i sporene T-p Tg, T^ .... etc. på arket 200S1, respektivt i sporene t1, tg, t^ .... etc. på arket 200Sg.

Fortrinnsvis har omformerne 293 f°r opptegning og gjengivelse av videosignaler en luftspalte gy med en bredde w som vist på fig. 57 A som er vesentlig større enn stigningen p^, dvs.

at avstanden som arket 200Sg beveges i retning av pilen d under rotasjon av omformerne 293 l80°. Som følge derav har som vist på fig. 57B den ene av omformerne 293 tegnet opp videosignal i et spor Tn med en bredde w, og den andre omformer 293 har opptegnet videosignal i det neste spor Tn+-^ som også har en bredde w, men som overlapper og visker ut en del av det foregående spor Tn slik at det skjer en overlappende opptegning. Følgelig vil etter hverandre følgende spor T-^ Tg og T^ inneholde videoinformasjonssignaler med en effektiv bredde lik stigningen p-^ som er vesentlig mindre enn luftspalten w for omformerne 293* Da det ikke er noe mellomrom, mellom de etter hverandre følgende opptegningsspor T^, Tg .og T„ .... etc. for opptegning av videosignalene, er det klart at utnyttelsen av arket 2003-^ for opptegning av videosignalene er fullstendig.

Rotasjonen av omformerne 293 f°r opptegning og gjengivelse av lydsignaler skjer med mindre hastighet enn for omformerne 293 f°r opptegning og gjengivelse av videosignaler, slik at helningen av lydopptegningssporene t^, tg, t^ .... etc. og stigningen Pg mellom til hverandre grensende spor vil være større, enn helningen og stigningen for videoopptegningssporene. I ethvert tilfelle vil bredden av luftspalten g^ for hver omformer 293' f°r opptegning og gjengivelse av lydsignal være vesentlig mindre enn stignirgen Pg slik at lydsignalsporet som dannes på arket 200Sg har et vesentlig mellomrom som vist på fig. 57^.

Når videosignalet som opptegnes og gjengis svarer til standard fjernsynsbildesignal med 60 delbilder, eller JO bilder pr. sekund, roterer trommelen 29O og omformerne 293 fortrinnsvis med en

hastighet på JO omdreininger pr. sekund, slik at hvert opptegningsspor Tj, Tg, T^ .... etc. vil inneholde videoinformasjonssignal

svarende til et enkelt fjernsynsdelbilde. Omformerne 293 er hovedsakelig diametralt anordnet på trommelen 29O, men med en vinkel som avviker fra l80° som svarer til 0,5H hvor H representerer en horisontal periode i et standard videosignal. Som følge herav er som vist på fig. 57A opptegningsposisjonene H for de horisontale synkroniseringssignaler i etter hverandre følgende spor anordnet på rette linjer som strekker seg parallelt med retningen av luftspalten gy i omformerne 293' Omformerne 293' for opptegning og gjengivelse av lydsignaler kan ligge nøyaktig diametralt altså i l80° avstand på trommelen 290' og roterer med lavere hastighet, f.eks. med en hastighet på fem omdreininger pr. sekund når omformerne 293 roterer med en hastighet på tredve omdreininger pr. sekund.

Ved et foretrukket apparat for opptegning og/eller gjengivelse ifølge oppfinnelsen oppnås signalet som opptegnes av omformerne 293 ve<i anvendelse av videosignal som fasemoduleres på

en egnet bærebølge, mens signalene som er opptegnet ved hjelp av omformerne 293<*> skjer ved vanlig overlagring av et formagnetiseringssignal på lydsignalet. Som vist på fig. 56 tilføres videosignalet inngangsklemmen 601 i en fasemodulator 602 i hvilken videosignalet fasemoduleres med en bærebølge som leveres av en oscillator 603.

Det fasemodulerte signal tilføres over en opptegningskontakt R i opptegnings-gjengivelsesvenderen 604 til omformerne 293.

Oscillatoren 603 som leverer bærebølgen som fasemoduleres med videosignalet er fortrinnsvis synkronisert med omformerne 293 slik at fasen for bærebølgen JQ som skal moduleres som antydet med strekede linjer på fig. 57c, i de etter hverandre følgende spor. <T>n-1' <T>n' <T>n+1 "" 1:i-gSer 1 flukt i retninger parallelt med retningen av luftspaltene gy for omformerne 293» Modulasjonsgraden for fasemoduleringen uttrykt i radianer svarende til faseavvikelsen av den modulerte bærebølge i forhold til umodulert bærebølge, er valgt liten, f.eks. mindre enn 1,0 slik at sidebåndkomponentene av annen og høyere grad blir tilstrekkelig små og kan sees bort fra.

Av fig. 56 fremgår videre.at lydsignalet tilføres inngangsklemmen 605 i en forsterker 606 som er forbundet med et filter 607 som igjen er forbundet med opptegningskontakten R i en opptegnings-gjengivelsesvender 608." "Utgangen fra filteret 607 er tilført et formagnetiseringssignal fra en oscillator 609, og ved opptegning vil. det resulterende signal fra venderen 608 tilføres omformerne 293'•

For å hindre opptegning med apparatet når arkene 200S-^ og 2OOS2 allerede er forsynt med video- og lydsignalopptegning som ikke skal slettes, er det på fig. 56 anordnet et rele 610 som normalt har sluttede kontakter 6l0a og 6l0b mellom fasemodulatoren 602 og venderen 604 og mellom filteret 607 og venderen 608 slik at med venderne 604 og 608 i opptegningsstilling bare slipper gjennom signaler til omformerne 293 °g 293' f°r opptegning på arkene 200S-^ og 2OOS2 bare når releet 610 er avmagnetisert og kontaktene 6l0a og 6l0b befinner seg i normal sluttet tilstand. Kretsen 6ll for magne-tisering av releet 610 er styrt av fotocellen 233 i detektoren 231 slik at releet 610 bare magnetiseres når fotocellen 233 mottar lys fra den tilhørende lyskilde 232 som følge av at den ovenfor beskrevne f jernbare del 200?-^ på fig. 40A mangler på opptegningsenheten 200R. Når releet 610 således er magnetisert, brytes kontaktene 6l0a og 6l0b og opptegningskretsen for video- og lydsignalene er brutt.

For gjengivelse bringes venderne 604 og 608 i gjengi velsesstilling hvor omformerne 293 °g 293' er forbundet med kontaktene P og roterer på samme måte som beskrevet ovenfor for opptegning og arkene 200S-^ og 2OOS2 beveges i en retning parallelt med rotasjonsaksen også på samme måte som ved opptegning. Det gjengitte utgangssignal fra omformerne 293 tilføres via kontakten P i bryteren 604 til forsterkeren 612 og en begrenser 613 til en demodulator 614 som leverer det demodulerte utgangsvideosignal til utgangsklemmen 615. Utgangssignalet fra omformerne 293 tilføres via kontakten P

i venderen 608 til filteret 6l6 og derfra til forsterkeren 617 som leverer lydutgangssignalet på klemmen 6l8.

Da omformerne 293 f°r gjengivelse av de opptegnede signaler har en luftspalte gy med en bredde w som er vesentlig større enn stigningen p-^ eller den effektive bredde av etter hverandre føl-gende opptegningsspor på arket 200S-^, vil hver omformer 293 være i virksomhet under gjengivelsen for avsøkning av mere enn et opptegningsspor f.eks. opptegningssporet TR og deler av de tilgrensende opptegningsspor T ^ og Tn+1 som vist på fig. 57c« Som følge av anvendelsen av fasemodulasjon ved opptegning av videosignalet vil det demodulerte gjengitte signal på utgangsklemmen 615 hovedsakelig være ekvivalent med det sammensatte signal som er et resultat av de opprinnelige videosignaler svarende til sporene T , Tn ^ og

T med et forhåndsbestemt nivåforhold mellom disse svarende til

n+l

omformerens posisjon i forhold til det i opptegnede spor i retning på tvers av sporene med det resultat at ingen interferens oppstår. Selv om omformeren 293 forskyves i forhold til sporet T , f.eks. i retning mot det tilgrensende spor Tn_-^ eller i retning av det andre tilgrensende spor T +-p oppstår ingen interferens som fører til krysstale mellom til hverandre grensende spor og derfor er det ikke nødvendig med et servofølgesystem for gjengivelse med apparatet.

Fig. 4-8A viser et apparat 265 for opptegning eller gjengivelse av videosignalinformasjon ved hjelp av omformerne 293 og samtidig opptegning eller gjengivelse av lydsignalinformasjon ved hjelp av omformérne 293'» idet rotasjonen av omformerne 293' skjer med en vesentlig mindre hastighet enn rotasjonen av omformerne 293 som følge av en remskive 701 Pa den forlengede aksel JOQ på motoren 292, som driver en rem 702 som løper over en remskive 7^3 og som ligger an mot en remskive 704 med større diameter. Remskiven 704 har en aksel 7^5 som bærer et svinghjul 706 og en remskive 7^7 med mindre' diameter. Remskiven 707 driver en rem 708 som løper over en remskive 7^9 med forholdsvis stor diameter som med en settskrue 709a (fig. 54) er festet på en ende av akselen 3O9 f°r omformerenheten 268'. Som følge herav vil omformerenheten 268 rotere med stor hastighet med urviseren som vist på fig. 48A, mens omformerenheten 268' vil rotere med liten hastighet mot urviseren.

For rotasjon av mateskruen 306 for vognen 269 mot høyre som vist på fig. 48A, dvs. i retning fra startstillingen til endestillingen, er det på enden av akselen 309 i nærheten av remskiven 709 anbragt et tannhjul "J10 som kan rotere fritt på akselen, men er hindret i aksialforskyvning, f.eks. ved hjelp av låseringer 710a som vist på fig. 54« Tannhjulet ' JIO står kontinuerlig i inngrep med et tannhjul "Jll som på sin side står i inngrep med et tannhjul 712 som er festet ved enden av mateskruen 306. Tannhjulet 710 er normalt roterbart koplet med akselen 309 ved hjelp av en kopling 713 (fig. 54) som inneholder en koplingsskive 714 Pa den side av remskiven 709 som ligger lengst fra tannhjulet 710 og som har et nav 714a som er glidbart aksialt på akselen 309 ©g er roterbart koplet med denne ved hjelp av en pinne 715 som strekker seg gjennom en aksial sliss ' JlS som strekker seg diametralt gjennom akselen 3^9* Akselen 3^9 har videre en aksial boring 717 som er åpen i enden av akselen og mottar en fjær " Jl8 som er lagt inn mellom den lukkede ende av boringen 717 °g pinnen 715 for å tvinge koplingsskiven 714 til anlegg mot remskiven 709 som vist med opptrukne linjer. En drivpinne 719 strekker seg aksialt fra skiven 714 gjennom en tilsvarende aksial boring 719a i remskiven 709 og er aksialt dimensjonert slik at når skiven 714 er i inngrepsstilling vil den sirkulære bane for den frie ende av drivpinnen 719 strekke seg inn i den sirkulære bevegelsesbane for den frie ende av en drivpinne 720 som strekker seg aksialt fra tannhjulet 710 i retning mot remskiven 709 og hvis radiale avstand fra akselen 309 er hovedsakelig lik den radiale avstand for drivpinnen 719 fra akselen. Når skiven 714 er i koplingsstilling som vist med opptrukne linjer på fig. 54> vil drivpinnen 719 ligge an mot drivpinnen 720 for overføring av akselens 309 rotasjon til tannhjulet 710 i forhåndsbestemt rotasjonsforhold til hverandre. Når koplingsskiven 714 beveges aksialt til utkoplingsstilling som antydet med strekprikkede linjer 714' Pa fig' 54». vil den frie ende av drivpinnen 719 bli trukket tilbake aksialt og frigjøres fra drivpinnen 720, slik at akselen 3O9 kan fortsette å rotere uten å overføre rotasjonsbevegelsen fra akselen 309 fcH tann^ hjulet 710 og dermed uten rotasjon av mateskruen 3O6 f.eks. når det er ønskelig å fortsette rotasjonen av omformerenheten 268 mens vognen forblir i ro, slik som ved gjengivelse av stillestående bilder.

For å frigjøre koplingen 713 er det anordnet en aksel 721 (fig. 54) som er roterbar og aksialt forskyvbar i boringen 717 for med sin indre ende å støte an mot pinnen 715» mens den andre ende av.akselen 721 rager ut gjennom den åpne ende av boringen 717

og er forsynt med navet 722a av en remskive 722. Styremekanismen 723 (fig. 4®A) for valg av gjengivelse av stillestående bilder omfatter en manuell betjeningsarm 724 som er svingbart lagret mellom sine ender ved 725 °g hvis nedre ende er svingbart forbundet ved 726 med et ledd 727 som på sin side er svingbart forbundet ved 728 med en arm 729a av en vinkelarm 729» Vinkelarmen 729 er festet på

en aksel " JJO f°r a svinge i horisontalplanet og har en bladfjær-forlengelse 731 som strekker seg fra den andre arm 729b for å ligge an mot et kulelager 732 (fig. 54) som bæres av navet 722a. Det er klart at når armen 724 forskyves manuelt i retning av pilen 733' Pa fig. 48A, vil vinkelarmen 729 bevege bladfjæren 731 til venstre på fig. 54 slik at det skjer en aksial forskyvning av remskiven 722 og

akselen 721 slik at pinnen 715 forskyver koplingsplaten 714 for å bevege denne.til utkoplingsstilling 714'. Rotasjonen av mateskruen 306 avbrytes da, mens omformerenhetene 268 fortsetter å rotere for gjentatt avsøkning av et valgt spor på opptegningsarket for å gjengi et stillestående videosignal i det valgte spor.

Av fig. 54 fremgår videre at de mot hverandre vendende sider av tannhjulet 710 og remskiven 722 er forsynt med sirkulære baner 734' og 735' av friksjonsmateriale som normalt har en innbyrdes avstand som vist med opptrukne linjer. Når betjeningsarmen 724 betjenes for valg av et stillestående bilde, vil den aksiale forskyvning av remskiven 722 som vist med strekprikkede linjer 722'

på fig. 54 bevirke, friksjonsanlegg mellom banene 735' °g 734' slik at tannhjulet 710 og remskiven 722 er rotasjonskoplet med hverandre. En rem 736 * løper over remskiven 722 og en remskive 737' som er roterbar på et manuelt roterbart hjul 738'• Med frigjort koplings-mekanisme 713 som beskrevet ovenfor kan hjulet 73$' roteres manuelt for rotasjon av -remskiven 722 som ved friksjonsanlegget mellom banene 734' °g 735' også roterer tannhjulet 710 med det resultat at mateskruen 306 roteres for valg av det opptegningsspor som skal gjengis' gjentatt av omformerenheten 268 for å gjengi et langsomt beveget . bilde i etter hverandre følgende opptegningsspor.

Under gjengivelse av et stillestående bilde eller et langsomt bevegelig bilde er det ønskelig at apparatet 265 utkoples når det gjelder gjengivelse av lydsignaler selv om akselen 3^9 f°r omformerenheten 268<*> fortsetter å rotere. I den hensikt ér en bryter 739 som normalt er sluttet lagt inn i lydgjengivelseskretsen f.eks. mellom kontakten P på bryteren 608 og filteret 6l6 (fig. $ 6), slik at signaler bare opptrer på utgangsklemmen 6l8 når bryteren 739 er sluttet, og denne bryter er anbragt overfor vinkelarmen 729 som vist på fig. 4^A slik at ved betjening av betjeningsarmen 724 vil vinkelarmen 729b bryte kontaktene i bryteren 739 når betjeningsarmen 724 er manuelt bragt i stilling for gjengivelse av stillestående eller langsomt bevegelig bilde.

Som det fremgår av fig. 48A, 52 og 53 kan den gjengede del 307 på sidedelen 284b av vognen 269, som samvirker med mateskruen 306 være todelt med et par armer 733A °g 733B som vea aen øvre ende er svingbare om en tapp 734 på sidedelen 284b rett over mateskruen 306, idet de mot hverandre vendende flater av armene 733A og 733B er forsynt med gjengede utsparinger 735A og 735B i det midtre parti som vist på fig. 53> f°r inngrep med gjengene på skruen 306 når armene 733A og 733B er i den stilling som er vist med opptrukne linjer på fig. 52. En ringf jaer 73^ hviler med motsatte ender mot armene 733A og 733B for å tvinge disse mot hverandre til inngrep mot mateskruen 306 for bevegelse av vognen 269 i retning fra startstillingen til endestillingen.

For å frigjøre den gjengede del 3^7 fra mateskruen 306 og stoppe bevegelsen av vognen 269 i retning fra startstilling til endestilling, er det som vist på fig. 4$A anordnet en styre-stang 733 som strekker seg parallelt med vognens bevegelsesretning og som kan dreies om sin lengdeakse. Over en vesentlig del av sin lengde som i det minste tilsvarer det stykke som sidedelen 284b beveger seg mellom start- og endestillingen, er styrestangen 737

på en del 737a forsynt med et hovedsakelig flatt eller rektangulært tverrsnitt som strekker seg mellom de nedre deler av armene 733A og 733B som vist på fig. 52.. Når styrestangen 737 dreies slik at delen 737a med sin lengste akse befinner seg vertikalt som vist med opptrukne linjer på fig. 52» vil armene 733A °g 733B tvinges av fjæren 736 til inngrep med mateskruen 306. Når styrestangen 737 dreies 90° som vist med strekede linjer 737'a på fig. 52, vil armene 733A og 733B bringes til å sprike fra hverandre som vist med strekprikkede linjer på fig. 52, frigjort fra mateskruen 306. Derved vil bevegelsen av vognen 269 fra startstilling til endestilling opphøre og frigi vognen for relativt hurtig returnering til startstillingen f.eks. ved hjelp av en eller flere fjærer 3IO (fig. 4^A) hvis ene ende er forbundet med apparatets bunnplate og hvis andre ende er forbundet med en snor 73^> hvis andre ende er forbundet med vognen 269 ved 739'• Mellom endene av snoren 73$ løper denne rundt en remskive 740 som er festet på en aksel for en dempeskive 741 som er roterbar i et hus 742 som inneholder en viskos væske, for å dempe vognens returbevegelse til startstillingen hår den gjengede del 3^7 frigjøres fra mateskruen JOG som beskrevet ovenfor.

For manuell styring av styrestangen 737 °g dermed retningen av vognens bevegelse omfatter styremekanismen som vist på fig. 48B en manuell betjenbar arm 743 som er svingbart lagret ved den nedre ende 744 °g som er svingbar i retning av pilen 745 <f>°r a starte opptegning eller gjengivelse eller i motsatt retning som antydet med pilen 746 og avslutte opptegning eller gjengivelse, og slik det skal beskrives nedenfor for frigjøring av opptegningsenheten 200R fra anleggsstilling på holderen 266. Armen 743 er svingbart forbundet ved 747 med en ende av en arm 74^ som er svingbart forbundet ved 749 med den øvre ende av en arm 750 som er svingbar om et punkt 751 mellom endene. Den nedre ende av armen 750 har en langstrakt sliss 752 i hvilken det strekker seg en pinne 753 som rager eksentrisk ut fra en skive 754 som er festet på den ene ende av styrestangen 737' Når armen 743 beveges manuelt i retning av pilen 745» VH armene 74$ °g 750 bevege pinnen 753 slik at den ligger i et vertikalt plan gjennom rotasjonsaksen for styrestangen 737 slik at delen 737a av styrestangen inntar den stilling som er vist med opptrukne linjér på fig. 52 for inngrep mellom den gjengede del 307 og mateskruen 306 med det resultat at rotasjon av mateskruen bevirker bevegelse av vognen i retning fra startstillingen til endestillingen. På den annen side når styrearmen 743 svinges manuelt

i retning av pilen 74^ på fig. 4^B vil armene 74^ °g 750 forskyve pinnen 753 slik at denne ligger i et horisontalt plan gjennom aksen for styrestangen 737 idet skiven 754 og styrestangen 737 svinges tilnærmet g0° slik at delen 737a av styrestangen inntar den stilling som er vist med strekprikkede linjer 737'a på fig. 52 hvor den gjengede del 307 er frigjort fra mateskruen 306 slik at returbevegelsen av vognen 269 mot startstillingen skjer ved hjelp av fjæren 310.

Den gjengede del 307 frigjøres også automatisk fra mateskruen 3O6 når vognen 269 inntar endestilling, for automatisk returnering av vognen til startstillingen. For å oppnå dette er den ende av styrestangen 737 som er lengst fra skiven 754 forsynt med en skive 755 (fig* 4^A og 51) med en eksentrisk pinne 75^ som strekker seg aksialt ut fra skiven. Pinnen 75^ er glidbar i en sliss 757 i en endedel av en arm 75$ hvis andre ende er svingbart lagret om en pinne 759* En fjær 76O strekker seg mellom pinnen 759 og pinnen 75^ ^or a tvinge denne mot den indre ende av det til-hørende spor 757' Som vist på fig. 51 står pinnen 756 i inngrep med den indre ende av slissen 757 i t0 rotasjonsstillinger av skiven 755 i samsvar med den nedre og øvre helningsstilling av armen 75$ og vertikal og horisontal stilling av delen 737a av styrestangen. Når derfor armen 743 manuelt forskyves i retning for valg av opptegning eller gjengivelse, vil skiven 755 °g armen 75^ bringes i den stilling som er vist med opptrukne linjer på fig. 51, mens vinkel-stillingen av armen 75& oppover som antydet med strekprikkede linjer 758' på fig. 51, f.eks. når vognen 269 inntar endestilling, påvirkes for å dreie skiven 755 slik at styredelen av styrestangen inntar den stilling som er vist med strekprikkede linjer 737'a for frigjøring av den gjengede del 307 fra mateskruen 306. Etter forskyvning av armen 75^ til den øvre stilling 758f vil fjæren 76O holde armen i denne stilling inntil styrestangen 737 dreies ved manuell betjening av armen 743*

For svingning av armen 75^ fra den nedre stilling til den øvre stilling 75^' i samsvar med bevegelsen av vognen 269 til endestilling, er det som vist på fig. 50 anordnet en innretning 761 for betjening av armen 75$»°g denne innretning omfatter en vinkelarm 762 som er svingbar om en akse 7^3 °g som har en arm 762a som strekker seg sideveis under armen 75^ og en arm 762b som er forbundet ved hjelp av en pinne og en sliss 764 med en stang 75& som er forskyvbar i sin lengderetning i en styring 766. Når armen 75& er i sin nedre stilling som vist med opptrukne linjer på fig. 51»<y>il den frie ende av stangen 765 rage inn i banen for sidedelen 284b av vognen 269 under den siste del av vognens bevegelse til endestilling. Bevegelsen av sidedelen 254b til den stilling som er vist med strekprikkede linjer 284'b på fig. 50 og som svarer til endestillingen av vognen 269, bevirker en lengdeforskyvning av stangen 7^5 °g en tilsvarende svingning av vinkelarmen 762 til den stilling som er vist med strekprikkede linjer på fig. $ 0, med det resultat at armen 762a løfter armen 75^ til den stilling som er vist med strekprikkede linjer 75^' Pa fig* 51» På denne måte vil den gjengede del 307 frigjøres fra mateskruen 306 og vognen 269

vil automatisk returneres til startstilling som beskrevet ovenfor.

Når den gjengede del 307 er frigjort fra mateskruen 306, vil posisjonen av vognen 269 og dermed arkene 200Sj og 2OOS2

i forhold til omformerne 293 °g 293' i retning av vognens bevegelse bli uavhengig av omformernes rotasjonsposisjon. Det er da fare for at når den gjengede del 307 igjen bringes i inngrep med mateskruen 306, vil omformerne 293 °g 293<*> ikke befinne seg i nøyaktig avsøk-ningsposisjon i forhold til opptegningssporene i hvilken video- og lydsignalene er opptegnet på arkene 200S^ og 200S2. Selv om det anvendes omformere 293 med en spaltebredde w som er vesentlig

større enn bredden av sporene i hvilke videosignalene er opptegnet, og videre at anvendelsen av fasemodulasjon-for opptegning av videosignalene hovedsakelig unngår tidligere problemer når det gjelder gjengivelse av opptegnede videosignaler, er det allikevel nødvendig etter hver gjenopprettelse av inngrep mellom den gjengede del JO"]

og mateskruen J06, at vognen 269 anbringes i en stilling som sikrer riktig avsøkning ved hjelp av omformerne 293 av opptegningssporene i hvilke lydsignalene er opptegnet på arket 200S2« Ifølge oppfinnelsen kan denne nøyaktige avsøkning av lydsignalsporene oppnås ved innbyrdes dimensjonering av tannhjulene f 10, 711 og 712 og ved å gi mateskruen 306 en stigning Pg lik mP^, hvor P^ er stigningen.

P2 for etter hverandre følgende parallelle opptegningsspor på lyd-opptegningsarket 200Sg, og m er et helt tall.

Av fig.- 48B fremgår at akselen 280 som bærer den øvre rulle 278 i arkdrivinnretningen 267 kan bringes i den nedre stilling ved hjelp av armene 267a og 267b av en omvendt U-formet bøyle 767 som er svingbar om en horisontal akse 768,. slik at den øvre rulle 278 kan beveges i likhet med trykkrullen 78 i arkdrivinnretningen 67, f.eks. mellom den stilling som er vist med opptrukne linjer 278 og den stilling som er vist med strekprikkede linjer 278*. på fig. 49» En arm 769 strekker seg sideveis fra bøylen 767 over bøylens svinge-aksel og er med sin frie ende svingbart forbundet med en pinne- og slissforbindelse 770 med armen 748* Som følge av forbindelsen mellom armen 748 og bøylen 767 vil en manuell forskyvning av armen 743 i retning av pilen 745 f°r start av opptegning eller gjengivelse bevirke at bøylen 767 svinges i retning i hvilken rullen 278 inntar den stilling som er vist med opptrukne linjer på fig. 49> dvs. i den stilling ved hvilken arkene 200S-^ og 200Sg i opptegningsenheten 200R i anleggsstilling på holderen 266 kan gripes mellom rullen 278 og 279 ved begynnelsen av arkenes bevegelse fra lagringsstilling inne i dekslet 200C til driftsstilling. På den annen side når armen 743 forskyves manuelt i retning av pilen 746 for å stoppe vognen 269 i retning mot endestillingen og returnering av vognen til startstillingen, vil forbindelsen mellom armen 748 og bøylen 767 bevirke at rullen 278 beveges til den stilling som er vist med strekprikkede linjer 278' på fig. 49> slik at opptegningsarkene 200S-^ og 200Sg bringes i driftsstilling idet de bakre endedeler av arkene kommer til anlegg mellom den øvre og nedre rulle i arkdrivinnretningen 267. Bevegelsen av rullen 278 til den stilling som er vist med strekprikkede linjer 278' på fig. 49» vil også opptre når bevegelsen av vognen 269 mot endestillingen opphører automatisk når den gjengede del 307 frigjøres fra mateskruen 306 som beskrevet ovenfor og vognen 269 frigis for returbevegelse ved hjelp av fjæren J10 til startstillingen. Dreiningen av styrestangen 737 f°r automatisk frigjøring av den gjengede del 3^7 fra mateskruen 306 når vognen når endestillingen, bevirker som beskrevet ovenfor en lignende dreining av skiven 754 (fig. 48B) og en tilsvarende bevegelse av pinnen 753 f°r å svinge armen 750 med urviseren, med det resultat at armen 748 forskyves i lengderetningen i samme retning som ved manuell bevegelse av armen 743 1 retning av pilen 746.

Ved arkdrivinnretningen 267 i apparatet 265 blir både den øvre og nedre rulle 278 resp. 279 roterbart drevet under bevegelsen av opptegningsarkene mellom lagringsstilling og driftsstilling. For rotasjon av rullene 278 og 279 er akselen 280 for rullen 278 forsynt med en remskive 771 over hvilken det løper en elastisk rem 772 som drives av en remskive 773 Pa akselen av en reversibel elektrisk motor 774» idet en strammeskive 775 svinges mot remmen 772 for å holde strammingen av denne når aksen 2&0 forskyves i forhold til den faststående motor 774* Et tannhjul 77^ er festet på akselen 280 og står i inngrep med et tannhjul 777 som er festet på akselen 28l for den nedre rulle 279»

For å oppnå det intermitterende inngrep mellom rullene 278 og 279 og opptegningsarkene under bevegelsen av disse på samme måte som på fig. 11A og 11B, er akselen 28l for rullen 279 lagret i den frie ende av armer 778a og 778b av en hovedsakelig horisontal U-formet bøyle 778 som er svingbar på en faststående aksel 779• Svingningen av bøylen 778 i retning for å løfte rullen 279 mot rullen 278 bevirker inngrep av tannhjulet 777 med tannhjulet 776 for rullen 279. Svingning av bøylen 778 i retning mot den nedre rulle 279 beveger denne bort fra opptegningsarket og avbryter dermed bevegelsen av arket. Svingning av bøylen 778 styres av en arm 78O hvis frie ende har en kamfølgerulle 781 som tvinges i inngrep med omkretsen av en kamskive 782 som er anordnet på en roterbar aksel 783. En fjær 784 er forbundet med bøylen 778 for å tvinge denne til å svinge

i retningen for å løfte rullen 279 °g bevege kamfølgerullen 781

mot kamskiven 782. Kamskiven er vist med et radialt opphøyet parti

...7.82a som- strekker seg over en vesentlig, vinkel i hvilken anlegget mot kamfølgerullen 781 bevirker uvirksom tilstand av arkdrivinnret-.Aningen.J2&j^ .stand;,/ra^rullerr "278,v. y Kamskiven 778 er forsynt :med -en rekke' "radiale :k<a>mm'er. '78<2>b'"'i».innbyrdes-avstand langs' en"vesentlig ;déi av.dén- - resterende , omkrets av kamskiven, slik at når--kamskiven 782 dreies--slik at kamfølgerullen følger disse kammer vil drivrullen. 279 intermitterende løftes og senkes i forhold til.rullen 278 for. inter-■ ' : mitterende bevegelse av arkene som tidligere beskrevet, under henvisning til arkdrivinnretningen 67. For å dreie kamskiven 783 forholdsvis langsomt i en retning eller den annen i forhold' til om-'., dreiningsretningen av dén reversible elektriske motor 774 >• er en: remskive 785 med forholdsvis stor diameter f estet: på akselen.-.783 og om denne løper en elastisk rem 786 som drives av en.,remskive 787.' V. med forholdsvis liten diameter som er festet på akselen 280, pg en-'i strammerulle' 78.8^tr.ykkes_.mo.t.iemmens786 -for - å holde- tilstrekkelig stramming. av denne når åkselen: 28[0:'f orskyves iv' f brnolct! ;tii:jjcam^ skivens aksel 783* '•'''" .... ■■ , .' ' ' - Apparatet~'265.;,er automatisk styrtfslik. at- med...bé.Wv ... '; t jeningsarmen 743 manuelt forskjøvet i retning ^'v' p^ien.-745<l>~<:>;<£o£> V "■ valg .av opptegning eller...g jengivelse-og-vogne^ og en opptegningsenhet 200R i anleggss.t.i'lling- 'KbWerén.\.266'^yi'i; bevirke start av motoren 292 for rotasjon av omformerenheten 268'og ' 268' og for start av vognens-bevegelse 'bort fra startstillingen, samt start av arkdrivinnretningen 267 for. å bevege opptegningsarkene" fra lagringsstilling til driftsstilling 200SY og 200S*2.. Etter returnering av vognen 269 til startstillingen enten som følge av .... manuell forskyvning av betjeningsarmen 743 i retning av pilen 746;. for å frigjøre den gjengede.del 3°7 fra mateskruen-306, eller i. samsvar med automatisk utløsning av den gjengede del 3O7 etter at vognen har nådd sin endestilling som beskrevet ovenfor, og styre-., mekanismen bevirker automatisk drift av arkdrivinnretningen 267 for å returnere opptegningsarkene fra driftsstilling til lagringsstilling inner i 'dekslet 200C, samt automatisk utstøtning av opptegningsenheten 200R fra holderen 266. Fig. 55 viser styrekretsen for motorene 292 og 774 hvor en vekselstrømkilde 789 ligger i serie med to parallelle brytere 790 °g 791» motoren 292 og en ringlikeretter 792 slik at motoren 292 drives med likestrøm når en av bryterne 790 og 791 er sluttet. Bryteren 790 som.normalt er brutt, er som vist på fig. 34 og 36 festet ved holderen 266 slik at når en opptegningsenhet 200R i vognens startstilling anbringes på holderen 266 og skyves forover til anleggsstilling og glideorganet 215 beveges forover,

vil et betjeningsorgan 793 f°r bryteren som rager ut fra glideorganet 215 betjene bryteren 790 slik at denne sluttes. Når holderen 266 beveges med vognen 269 bort fra startstillingen, vil betjeningsorganet 793 bevege seg bort fra bryteren 790 (fig« 48A) slik at bryteren 790 igjen brytes.

Som vist på fig. 48B styres bryteren 791 av kamskiven 794 Pa akselen- 783 som har en fordypning 794a Pa omkretsen. Bryteren 791 er innrettet til å bli sluttet bare når betjeningsorganet 791a griper inn i utsparingen 794a som vist på fig. 48B. Ved alle andre vinkelposisjoner av kamskiven 794 vil bryteren 791 være brutt.

For start av motoren 774 fra ringlikeretteren 792 er det anordnet en bryter 795 som er sluttet bare når vognen 269 befinner seg i startstilling. En reverseringsvender 79& bestemmer omdreiningsretningen av den reversible elektriske motor 774>°g brytere 797 og 798 kopler ut motoren i den retning som bevirker at arkdrivinnretningen 267 beveger opptegningsarkene fra lagringsstilling til driftsstilling, og i den retning som bevirker at arkdrivinnretningen 267 returnerer opptegningsarkene fra driftsstilling til arkstilling. Bryteren 795 som normalt er brutt som vist på fig. 48A er anordnet

i nærheten av sidedelen 284a av vognen 269 i startstilling slik at bryteren 795 bare sluttes av sidedelen 284a når vognen befinner seg i startstilling og brytes igjen når vognen har beveget seg et forhåndsbestemt stykke bort fra startstillingen som vist på fig. 48A. Venderen 79^ betjenes som vist på fig. 48B av et betjeningsorgan 799 på armen 748 for å starte motoren 774 i den retning som er antydet med pilen 800 når armen 748 er forskjøvet i lengderetningen svarende til svingning av armen 743 i retning av pilen 745»°g f°r å vende omdreiningsretningen av motoren 774 i retning av pilen 801 når armen 748 er forskjøvet i motsatt lengderetning svarende til bevegelse av betjeningsarmen 743 i retning av pilen 74&. Bryterne 797 °g 798 er begge styrt av én kamskive 802 på akselen 783* Betjeningsorganene

797a °g 798a ligger an mot omkretsen av kamskiven 802 forskutt ca. 27O<0> og begge brytere er brutt når betjeningsorganene griper inn i en utsparing 802a på omkretsen av kamskiven 802. Med kamskiven 802

i den rotasjonsstilling som er vist på fig. 48B er bryteren 797 brutt, mens bryteren 798 er sluttet i og med at betjeningsorganet 798a hviler på- de'n sirkulære omkrets av kamskiven 802. Remskivene 785 og 787 i samvirke med remmen 786 driver kamakselen 783 fra akselen 280 på sådan måte at flere omdreininger av akselen 280 bevirker at arkdrivinnretningen 767 beveger opptegningsarkene fra lagringsstilling til driftsstilling eller fra driftsstilling tilbake til lagringsstilling ved en omdreining av kamakselen 783 ca. 270°. Under driften av arkdrivinnretningen 267 for å bevege opptegningsarkene fra lagringsstilling til driftsstilling, vil kamakselen 783 rotere i retning av pilen 803 på fig. 48B fra. den stilling som er vist på fig. 58A hvor fordypningene 794a °g 802a befinner seg på toppen av kamskivene 794 °g 802 til den stilling som er vist .med opptrukne linjer på fig. 48B og fig. 58c hvor fordypningene 794a og. 802a befinner seg på en side av kammene. Omvendt vil under driften av arkdrivinnretningen 267 for returnering av opptegningsarkene fra driftsstilling til lagringsstilling, kamakselen 783 rotere i retning av pilen 804 på fig. 48B, slik at kamskivene 794 og 802 roteres fra den stilling som er vist med opptrukne linjer på fig. 48B og fig.

58C til stillinger som er antydet med strekprikkede linjer på fig. 48B og fig. 58A. Det er klart at med kamskivene 794 °g 802 i den stilling som- er vist med strekprikkede linjer på fig. 48B er bryteren 791 brutt, mens bryteren 797 er sluttet og bryteren 798 er brutt.

Når kamskivene 794 og 802 er bragt i den stilling som er vist med opptrukne linjer på fig. 48B, er bryterne 791 og 798 sluttet, mens bryteren 797 er brutt.

Hvis kamakselen 783 befinner seg i den stilling hvor kamskivene 794 °g 802 befinner seg i den stilling som er vist med strekprikkede linjer på fig. 48B, og vognen 269 befinner seg i startstilling slik at bryteren 795 er sluttet, og armen 743 manuelt er bragt i stilling for opptegning eller gjengivelse og opptegningsenheten 200R skyves forover på platen 271 i holderen 266 til anleggsstilling, vil betjeningsorganet 793 slutte bryteren 790* Motoren 292 vil da koples inn. Når strømmen så flyter i ringlikeretteren 792 og venderen 79^ er bragt i reverseringsstilling av betjeningsorganet 799 Pa armen 74-8 > flyter strømmen i retning av pilen 800a på fig. 55 slik at motoren 774 roterer i retning av pilen 800 på

fig. 48B. Som følge herav vil rullene 278 og 279 i arkdrivinnretningen rotere i retninger for å bevege opptegningsarkene fra lagringsstilling til driftsstilling samtidig som kamakselen 783 roterer

i retning av pilen 803, slik at kamskiven 782 bevirker intermitterende drift av rullene 278 og 279 slik som forklart ovenfor. Mateskruen 306 drives av motoren 292 under driften av arkdrivinnretningen 267 .. med en omdreiningshastighet ved hvilken vognen 269 begynner sin

bevegelse fra startstilling tilstrekkelig langsomt i forhold til den tid som er nødvendig for å bevege opptegningsarkene fra lagringsstilling til driftsstilling, slik at bryteren 795 forblir sluttet under driften av arkdrivinnretningen 267.

Driften av arkdrivinnretningen 267 avsluttes når opptegningsarkene er i driftsstilling når kamskivene 794 °g 802 inntar, den stilling som er vist med opptrukne linjer på fig. 48B, dvs. når betjeningsorganet 797a for bryteren 797 griper inn i utsparingen 802a på kamskiven 802 slik at bryteren 797 brytes for utkopling av motoren 774-

Med kamskiven 794 i den stilling som er vist med opptrukne linjer på fig. 48B etter at driften av arkdrivinnretningen 267 for bevegelse av opptegningsarkene til driftsstilling er avsluttet, vil betjeningsorganet 791a for bryteren 791 gripe inn i utsparingen 794a på kamskiven 794» slik at bryteren 791 sluttes for drift av motoren 292 selv om bryteren 790 er brutt som følge av at betjeningsorganet 793 er fjernet fra bryteren 790 når holderen 266 beveges med vognen 269 under bevegelsen av vognen fra startstilling mot endestilling. Motoren 292 fortsetter å rotere omformerenhetene 268 og 268' under opptegning eller gjengivelse og for drift av mateskruen 306.

Når vognen 269 har nådd endestilling eller når vognens bevegelse mot endestillingen er avbrutt ved hjelp av den manuelle betjeningsarm 743 i retning av pilen 746, slik at styrestangen 737 dreies for å frigjøre den gjengede del 307 fra mateskruen 306 slik at vognen returnerer til startstilling som beskrevet ovenfor samtidig som venderen 767 bringes i reverseringsstilling. Når vognen 269 derfor returnerer til startstillingen, sluttes bryterne 79O og 795

ved hjelp av betjeningsorganet 793 °g sidedelen 284a slik at strømmen

flyter til motoren 794 i retning av strømveien 801a på fig. 55 dvs« fra ringlikeretteren igjennom bryteren 795, venderen 79^ i rever-sert stilling, den sluttede bryter 798, motoren 774, venderen 796 tilbake til ringlikeretteren. Ved returnering av vognen 269 til startstillingen, startes motoren 774 automatisk i retning av pilen 801 på fig. 48B, slik at arkdrivinnretningen 267 startes for returnering av opptegningsarkene fra driftsstilling til lagringsstilling inne i dekslet 200C av opptegningsenheten på holderen 266. Under • denne drift av arkdrivinnretningen 267 dreies kamakselen 783 i . retning av pilen 804 på fig. 48B og driften av motoren 774 fortsetter inntil kamskiven 802 vender tilbake til den stilling som er vist med strekprikkede linjer hvor betjeningsorganet 798a for bryteren 798 trer inn i utsparingen 802a og bryter bryteren 798 og derved stopper motoren 774 med opptegningsarkene i lagringsstilling.

Som nevnt ovenfor er apparatet 265 fortrinnsvis utstyrt med en automatisk utskyvningsinnretning 805 for opptegningsenheten 200R på holderen 266 for automatisk.å fjerne denne fra. anleggsstilling ved returnering av opptegningsarkene i lagringsstilling ved avsluttet opptegning eller gjengivelse. Som vist på fig. 48B vil den automatiske utskyvningsinnretning 805 ha en vinkelarm 806 som er svingbar om en aksel 807 med en hovedsakelig horisontal arm 806a med en kamfølgerulle 808 som ligger an på kamskiven 7941 og en hovedsakelig vertikal arm 806b. En fjær 809 påvirker vinkelarmen 806 for å

tvinge denne i en retning hvor kamfølgerullen 808 ligger an mot kamskiven 794 > og enden av den oppragende arm 806b ved hjelp av en pinne-og slissforbindelse 810 er forbundet med den ene enden av et ledd 8ll som er horisontalt glidbar i en styring 812. Den andre ende av leddet 8ll er svingbart forbundet ved 813 med en leddforlengelse 814 som ender i en krok 815 med en hellende ytre flate 8l6. En del 817 av forlengelsen 814 er ved hjelp av en fjær 8l8 forbundet med leddet 8ll slik at forlengelsen 814 svinger nedover i forhold til leddet 8ll. Et fast stoppeorgan 819 samvirker med armen 817. for å styre svingningen av forlengelsen 814 under innvirkning av fjæren 8l8. Et betjeningsorgan 820 for frigjøring av låseelementene 205a og 205b er

svingbart på en faststående aksel 821 med to i innbyrdes avstand oppragende armer 520a og 520b. Armen 820a har en pinne 822 som strekker seg ut sideveis for samvirke med kroken 815 på forlengelsen 814, mens armen 820b strekker seg oppover bak armen 212a av vinkelarmen 212,

slik at den beveges forover mot armen 212a for å svinge vinkelarmen 212 i en retning som bevirker frigjøring av låseelementene 205a og 205b. Et stoppeorgan 823 er anordnet for å begrense svingebevegelsen bakover av betjeningsorganet 820.

Av fig. 58A fremgår at utgangsstillingen for den automatiske utskyvningsinnretning 805 dvs. før driften av arkdrivinnretningen 267 for bevegelse av arkene fra lagringsstilling til driftsstilling er begynt, vil kamfølgerullen 808 tre inn i utsparingen 794a på kamskiven 794 f°r a svinge vinkelarmen 806 mot urviseren og derved forskyve leddet 8ll forover, slik at armen 817 ligger an mot stoppeorganet 819 og forlengelsen 814 svinges oppover for å løfte kroken 815 over pinnen 822. Under begynnelsen av driften av arkdrivinnretningen 267 for å bevege opptegningsarkene fra lagringsstilling til driftsstilling som beskrevet ovenfor, vil rotasjon av kamskiven 794 bevirke en relativ bevegelse av kamfølgerullen 808 ut av fordypn-ingen 794a som vist på fig. 5&B, og vinkelarmen 806 vil svinge med urviseren og bevirke en bevegelse bakover av leddet 8ll og forlengelsen 814. Når armen 817 beveges bakover bort fra stoppeorganet 819, vil' fjæren 8l8 svinge forlengelsen 814 nedover, men den hellende.flate 8l6 på kroken 815 ligger an på pinnen 822 når betjeningsorganet 820 hviler på stoppeorganet 823. Ved avslutningen av driften av arkdrivinnretningen 267 for bevegelse av opptegningsarkene til driftsstilling, vil således kamfølgerullen 808 ligge an på omkretsen av kamskiven 794 °g leddet 8ll og forlengelsen 814 forskyves bakover med kroken 815 i anlegg mot pinnen 822 som vist på fig. 58C. Den automatiske utskyvningsinnretning 805 forblir i den stilling som er vist på fig. ^ QC under opptegning eller gjengivelse og under returnering av vognen 269 til startstilling etter avsluttet opptegning eller gjengivelse. Elementene i den automatiske utskyvningsinnretning 805 fortsetter å forbli i den stilling som er vist på fig. 58c under den ovenfor beskrevne drift av arkdrivinnretningen 267 for returnering av opptegningsarkene fra driftsstilling til lagringsstilling i dekslet i den respektive opptegningsenhet 200R. Nær avslutningen av driften av arkdrivinnretningen 267 vil rotasjon av kamskiven 794 igjen tillate at kamfølgerullen 808 trer inn i fordypningen 794a« Når dette skjer, vil vinkelarmen 806 svinge mot urviseren som vist på fig. ^ >QD med det resultat at leddet 8ll med forlengelsen 814 forskyves forover som følge av inngrep mellom kroken.815 og pinnen 822, og betjeningsorganet 820 svinges forover. Dette bevirker at armen 820b påvirker vinkelarmen 212a for å svinge vinkelarmen 212 i retning for frigjøring av låseelementene 205a fra hakkene 103, hvoretter fjæren 219 skyver opptegningsenheten 200R ut dvs. bakover fra anleggsstilling på platen 2^ 1. Etter utskyvningen av opptegningsenheten vil kamfølgerullen 808 igjen tre inn i fordypningen 794a som vist på fig. 5&A med det resultat at leddet 8ll med forlengelsen 814 forskyves ytterligere forover.og stoppeorganet 819 virker på armen 817 slik at forlengelsen 814 svinges oppover og derved frigjør kroken 815 fra pinnen 822. Etter denne frigjøring vil fjæren 207 (fig. 4^A) igjen svinge låseelementene 205a og 205b mot hverandre med det.resultat at vinkelarmen 212 svinger i den retning i hvilken armen 212a beveges bakover for å returnere betjeningsorganet 820 til.den stilling som er vist på fig. 5^A mot stoppeorganet 823.

I beskrivelsen ovenfor er det gjentatte ganger angitt opptegning og gjengivelse av videosignaler, hvilket, naturligvis omfatter sort/hvitt-signaler så vel . som fargesignaler, men det er klart at det også kan omfatte andre typer signaler i forbindelse med katodestrålerør eller lignende for gjengivelse av stillestående og bevegelige bilder.

Det skal videre bemerkes at mens magnetisk opptegning og gjengivelse av signaler er å foretrekke, kan apparatet ifølge oppfinnelsen anvendes for opptegning og gjengivelse ved andre opp-tegningsmetoder. F.eks. kan det i stedet for hver av de .magnetiske opptegningsark 2003-^ og 200S2 anvendes et opptegningsark 800S (fig. 59» 60 og 6l) av plastmateriale som f.eks. polyvinylklorid eller polyetylen med en tykkelse på ca. 0,5 til 1 u og som på lignende' måte styres i en bueformet bane om en del av en sirkelformet rota-sjonsbane for en omformerenhet 868 med et arkbæreorgan 294 slik som i apparatet 265. Video- eller lydsignaler opptegnes på arket 800S i en rekke parallelle opptegningsspor TR som strekker seg tvers over bredden av arket med en liten vinkel til motstående sidekanter av arket hvor den opptegnede signalinformasjon har form av en bølgeform SL i overflaten som vist.på fig. 6l. Omformerenheten 868 omfatter en roterbar trommel 89O og et par avsøkningsorganer 893 som har en vinkelavstand på -trommeloverf laten på l80° ± 0,5H hvor H er den horisontale periode for det opptegnede videosignal. Ved denne ut-førelse kan hvert avsøkningsorgan 893 være et piezo-elektrisk ele-ment 894 som er montert på et fjærende organ 895 °g som har en dia-mantstift 896 som rager ut over omkretsen av trommelen 89O for å ligge an i opptegningssporene TR. Omformerne 893 kan være forbundet med opptegnings- eller gjengivelseskretser ved hjelp av en slepe-ring 897 på trommelen 89O som vist på fig. 59. Under opptegning eller gjengivelse roteres omformerenheten med forholdsvis stor hastighet mens arket 800S og omformerenheten 868 beveges langsomt i forhold til hverandre i retning av rotasjonsaksen, slik at omformerne 893 avvekslende avsøker opptegningssporene TR for elektro-mekanisk opptegning eller gjengivelse av signalinformasjon SL. Som følge av tilstedeværelsen av arkbæreorganet 294 vil luftstrømmen mellom dette og trommelen 89O og trykket av stiften 896 mot opptegningsarket 800S være ca. 0,2 til 0,5 gram under gjengivelsen og danne en meget stabil kontakt for stiften mot opptegningsbæreren for høykvalitetsgjengivelse av den opptegnede signalinformasjon.

Apparatet 265 ifølge oppfinnelsen kan også anvendes for elektro-optisk opptegning og gjengivelse av video- og lydsignaler, f.eks. hvor etter hverandre følgende opptegningsspor på opptegningsmediet har variasjoner enten når det gjelder refleksjon av lys eller passering av lys. Oppfinnelsen kan videre anvendes for elektro-statisk kapasitiv opptegning og gjengivelse av video- og lydsignaler, f.eks. i et apparat hvor hvert opptegningsark har en basis av vinyl belagt med aluminium eller kopper og et dielektrisk belegg f.eks. av polystyren på aluminium- eller kopperbelegget, og i dette tilfelle 'kan video- eller lydsignaler opptegnes som variasjoner i kapasiteten langs etter hverandre følgende opptegningsspor. Ved gjengivelse av slike video- eller lydsignaler kan variasjonen i kapasitet mellom en elektrode i avsøkningsorganet beveges langs opptegningssporene og aluminium- eller kopperbelegget på opptegningsmediet vil da frembringe et utgangssignal svarende til det opprinnelige video- eller lydsignal under opptegningen. Selv om det som ovenfor beskrevet under henvisning til fig. 57A til 57^ er a foretrekke og opptegne videosignalet som et fasemodulert signal uten avstand mellom til hverandre grensende opptegningsspor for å øke utnyttelsen av opptegningsmediet uten å oppnå interferens mellom signalet som gjengis fra til hverandre grensende spor og uten å anvende et sporservosystem under gjengivelsen, kan oppfinnelsen også anvendes i et apparat hvor videosignalet er opptegnet som frekvens-modulert signal.

Claims

1. Apparat for opptegning og/eller gjengivelse av i det minste videoinformasjonssignaler på minst ett fleksibelt opptegningsark, omfattende minst én roterende signalomformeren-

het som er bevegelig i en sirkulær bane, styreorganer for føring av minst ett fleksibelt opptegningsark i en bueformet bane som faller sammen med minst en del av den sirkulære bane, og en mekanisme for bevegelse av styreorganene og signalomformerenheten i forhold til hverandre i retninger parallelt med rotasjonsaksen for signalomformerenheten, slik at den sistnevnte avsøker etter hverandre følgende parallelle opptegningsspor på opptegningsarket i den bueformede bane, idet det nevnte i det minste ene fleksible opptegningsark. er anordnet i et*deksel som hovedsaklig omgir og beskytter opptegningsark i en lagringsstilling, karakterisert ved at en arkdrivinnretning (67;67 ' ;67";167;267;467;) er selektiv drivbar for å bevege hvert ark i forhold til dekslet fra lagringsstilling til bruksstilling i hvilken størstedelen av arket er trukket frem fra dekslet og beveget i en retning hovedsakelig vinkelrett på rotasjonsaksen for omformerenheten (68;68,68';268,268';868) til anlegg mot styreorganene (88a,88b; 88a,88'b;88a,88"b;288a,288b,288'a,288'b), slik at arket føres i den sirkulære bane, mens en liten del av arket forblir i dekslet, for å føre arket fra bruksstilling tilbake til lagringsstilling.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert v e d at arkdrivinnretningen (67;67'; 67";167;267;467) er innrettet for intermitterende avbrudd av arkets bevegelse i forhold til dekslet.

3. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at arkdrivinnretningen omfatter en første og andre rulle (78,79;178,179;278,279;478,479) mellom hvilke hvert ark ligger an ved sin bevegelse mellom lagringsstilling og bruksstilling som følge av rotasjon av i det minste en av rullene, og for intermitterende avbrutt bevegelse av arket er anordnet en mekanisme (119; 782) for å bevege minst én av rullene avvekslende til og ut av inngrep med arket under driften av arkdrivinnretningen.

4. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at arkdrivinnretningen (67') omfatter en roterende arkdrivrulle (79') og en trykkrulle (78') som ligger an mot arket under arkets bevegelse mellom lagringsstilling og bruksstilling, og for intermitterende avbrudd av arkets bevegelse er akselen (81') for drivrullen (79') eksentrisk i forhold til omkretsen av drivrullen, slik at drivrullen intermitterende føres mot og fra trykkrullen.

5. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at arkdrivinnretningen (67") omfatter en roterende arkdrivrulle (79") og en trykkrulle (78"), og for intermitterende avbrudd av arkets bevegelse, er omkretsen av drivrullen forsynt med et flatt overflateparti (F).

6. Apparat ifølge krav 1, hvor dekselet består av en kappe med en åpen ende og minst én utsparing ved den åpne ende, gjennom hvilken en begrenset del av et lagret ark er frilagt, karakterisert ved at arkdrivinnretningen (67, 267) omfatter første og andre ruller (78,79,278,279) som gjennom utsparingen (A,20GA) kommer til inngrep med hvert ark som ligger mellom rullene, en bøyle (767) for første rulle (78,278) som bevirker at rullen kan føres i arkets lengderetning mellom en første stilling i hvilken arket er i lagringsstilling, hvor rullen er foran den tilgrensende ende av arket som strekker seg over utsparingen, og en andre stilling i hvilken arket befinner seg i bruksstilling, hvor den første rulle er bak den tilgrensende ende av arket som strekker seg over utsparingen, og en anordning (743,748,769) for forflyttning av den første rulle fra den første til den andre stilling for forflyttning av arket fra lagringsstilling til bruksstilling og forflyttning av den første rulle fra den andre til den første stilling for å bringe arket tilbake til lagringsstilling.

7. Apparat ifølge krav 1, omfattende et andre fleksibelt ark med opptegnet signalinformasjon og innrettet til å beveges uavhengig av det første ark i forhold til. dekselet mellom lagringsstilling og bruksstilling, karakterisert ved at arkdrivinnretningen (167,467) er innrettet til å velge det ene eller det andre ark for forflyttning av dette.

8. Apparat ifølge krav 7, hvor dekselet består av en kappe med en åpen ende og en første og en andre utsparing ved den åpne ende og på motsatte sider av kappens langsgående midtlinje, karakterisert ved at arkdrivinnretningen (467) omfatter en roterbar arkdrivrulle (479) og en klemrulle (478) som rager inn over den første utsparing (400A^) når dekselet befinner seg i en stilling hvor rullene ligger i inngrep på hver sin side av minst ett valgt ark (400S^,40OS2), og som rager inn over den andre utsparing (400A2) når dekselet er vendt om sin langsgående midtlinje, slik at rullene ligger i inngrep på hver sin side av minst ett annet valgt ark (4003^, 400S4) (fig. 42).

9. Apparat ifølge krav 7, hvor dekselet består av en kappe med en åpen ende og hvor hvert ark har sideveis i avstand fra hverandre anordnede endefliker som er frilagte ved den åpne ende når arket befinner seg i lagringsstilling, karakterisert ved at arkdrivinnretningen omfatter en roterbar arkdrivrulle^ (179) og en klemrulle (178) for valgfritt inngrep med flikene (lOOT^-lOOT^ når arket befinner seg i lagringsstilling, og en mekanisme (168,169) for forflyttning av minst én av rullene i arkets tverretning for å bestemme hvilke fliker som skal få inngrep meliom rullene (fig. 43). ■

10. Apparat ifølge'krav 1, omfattende et andre fleksibelt ark med opptegnet signalinformasjon som er bevegelig i forhold til dekselet mellom en lagringsstilling og en bruksstilling, og som ligger tett ovenpå eller under andre ark i arkenes lagringsstilling, karakterisert ved at arkdrivinnretningen er innrettet til i aktiv stilling å forflytte det første og andre ark samtidig mellom lagringsstilling og bruksstilling, og at det er anordnet en arkskilleinnretning (204) som etter forflyttning av arkene fra lagringsstillingen, skiller størstedelen av arkene fra hverandre, og retter et ark mot styreorganer (288a,288b) og det andre ark mot andre styreorganer (288'a,288'b), hvilke styreorganer bringer arkene i hver sin bueformet bane som faller sammen med i det minste deler av de sirkulære baner for to omformerenheter.

11. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at arkskilleinnretningen omfatter en plate (220) som strekker seg fra dekselets åpne ende (200-0) når omformerenheten holdes i stilling av en holder (266), og som omfatter sideveis atskilte, nedover bøyede forlengelser (221) som begrenser en åpning (222) mellom seg og tvers over platen, like bred som det øverste ark (200S^) slik at dette kan bevege seg gjennom åpningen, mens det nedre ark (2OOS2) bøyes ytterligere av de nedover bøyede forlengelser på motstående sider av åpningen for å skille det øverste ark fra det nedre ark.

12. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at arkdrivinnretningen (267) omfatter en manuelt be-tjent styreinnretning (796) for valg av drivinnretningens driv-retning, og en innretning (795) for aktivisering av arkdrivinnretningen i samsvar med anbringelsen av dekselet (200C) i en holder (266) med en vogn (269) i startstilling.

13. Apparat ifølge krav 12, karakterisert ved en innretning (805) for fjerning av dekslet (200C) fra holderen (266) etter retur av arket fra driftsstilling til lagringsstilling i dekslet.

14. Apparat ifølge krav 1, hvor dekselet omfatter en kappe med en åpen ende,- karakterisert ved at arkdrivinnretningen omfatter en holder (-266) for dekselet med et bord (271) som dekselet kan gli langs i sin lengderetning til og fra en ladestilling, en fjær (219) som ettergivende motvirker dekselets glidning til ladestillingen, sperrehaker (205a,205b) som normalt befinner seg i inngrep med dekselet for å fastholde dette i ladestillingen, idet sperrehakene derved motvirker fjærkraften, og en utkaster (805) som frigjør sperrehakene fra dekselet når arket vender tilbake til lagringsstilling, slik at fjæren kan forflytte dekselet bort fra ladestilling.