NO144488B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk virksomme 8,12-diisoprostansyre-derivater - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til sammenføyning av

deler av termoplastisk materiale.

Foreliggende oppfinnelse angår sammenføyning av deler av termoplastisk materiale, og oppfinnelsen er særlig viktig i for-

bindelse med skjøting av elektriske kabler som er omhyllet av termoplastmateriale og særlig da polyten, men oppfinnelsen er ikke be-

grenset til denne anvendelse.

Det er kjent å skjøte deler av termoplastmateriale ved å

anordne mellom de flater som skal føyes sammen eller innleiret i en av disse flater, en elektrisk varmeanordning som når den tilføres elektrisk strøm, smelter materialet ved de sammenstøtende flater, hvoretter varmeanordningen ved avkjøling av sammenføyningen vil bli helt innleiret i plastmaterialet. Selv om en skjøt eller sammen-

føyning formet på denne måte kan være tilfredsstillende når det gjelder styrke og under mange forhold kan forsterkes av den inn-leirede varmeanordningj har det vist seg at varmeanordningen i plastmaterialet kan føre til uønskede virkninger, særlig ved at den kan føre til en svakhet i skjøten ved gjentatte bøyninger, og videre kan sammenføyningen ofte være en mangelfull sveis hvis man ser bort fra forholdsvis små områder som ligger like ved kanten av1 det parti der varmeanordningen sitter. Denne siste virkning er særlig markert når det gjelder polyten, idet dette termoplastmateriale ikke så lett binder seg til det materiale, vanligvis metall, hvorav varmeanordningen er laget. Av den samme grunn og fordi tilkoplingene til varmeanordningen et eller annet sted må komme til utsiden av skjøten selv om forbindelsene kan skjæres av tett inntil overflaten, får man en tilbøyelighet til at skjøten absorberer fuktighet ved kapillarvirk-ning mellom varmeanordningens overflate og det termoplastmateriale hvori varmeanordninger er innleiret. Hvis man har gjennomsiktig eller gjennomskinnelig termoplastmateriale kan dette vises ved å dyppe skjøten i en farget væske og ved a dyppe skjøten i en farget væske og ved å iaktta den misfarging som finner sted i skjøten.

Ved foreliggende oppfinnelse frembringes en skjøt mellom sammenstøtende flater av to deler av termoplastmaterialet ved at det innlegges en elektrisk varmeanordning i form av en sammenhengende nettverkformet del mellom de to flater, hvoretter materialet smeltes ved de sammenstøtende flater ved hjelp av varmeanordningen med på-følgende uttrekning av varmeanordningen med en bevegelse som agiteres under i det minste den første del av uttrekningen, hvilken agitasjon overføres til det smeltede materiale ved de sammenstøtende flater " for å. føre til en intim binding mellom de to deler ved avkjøling av sammenføyningen etter uttrekning av varmeanordningen. Før sammen-smeltningen kan varme tilføres og trykk utøves for å mykne materialet uten å smelte dette og for å presse flatene i intim kontakt med varmeanordningen.

Med en sammenhengende nettverkformet varmeanordning menes her et varmeelement som har masker, mellomrom eller åpninger gjennom hvilke det smeltede materiale kan passere og som er bygget opp av deler satt sammen eller slik forbundet med hverandre at varmeanordningen kan trekkes ut som et hele, som f.eks. når det gjelder vevet materiale eller strekkmetall eller perforerte plater. Når det gjelder en sammenføyning mellom overlappende periferielle flater slik til-feilet er ved en kabelskjøt som dannes på en måte som skal beskrives mer i detalj i det følgende, vil varmeanordningen fortrinsvis ha form av en ringformet strimmel av metallnetting som er skåret eller formet på skrå slik at den i en viss utstrekning vil være utvidbar,

og den kan derfor tilpasses tett til den indre av de to flater. Ut-trykket "skåret på skrå" betyr i denne sak at nettingmaterialet skal ha de tråder eller strenger som danner materialet liggende i vinkel på materialets side og endekanter. Agiteringen av varmeanordningen etter smeltningen av ---"terialet ved de sammenstøtende flater bør ha en slags rivjernbevegelse, men behøver ikke være hurtig eller ha stor amplitude. En forsiktig bevegelse frem og tilbake gjentatt et par ganger og med en amplitude som passer til størrelsen av mellom-rommene og mellomliggende partier i varmeanordningen, vil sannsyn-ligvis være tilstrekkelig. Det skal påpekes at denne sammenføynings-måte krever at de deler som skal føyes sammen må ha en betydelig tykkelse normalt på de sammenstøtende flater for at smeltingen av overflaten bare skal være lokal og for at resten av tykkelsen av delene skal kunne bibeholde sin form selv om de mykner.

I tillegg til at man i stor utstrekning unngår de ulemper

man kjenner til fra tidligere fremgangsmåter fører uttrekning av varmeanordningen ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen til den ytterligere fordel at man fjerner oksydasjonsprodukter eller andre forurensninger ved de sammenstøtende flater, særlig da produkter som fremkommer ved oppvarming av termoplastmaterialet til smelte-temperatur.

For tilførsel av den første varme og for utøvelse av utvendig trykk kan det når det gjelder en sammenføyning mellom sammen-støtende sylindriske eller andre omkretsflater, anvendes en kombinert varme- og trykkanordning omfattende et bånd av elastisk materiale som er i stand til å tåle de temperaturer-plastgjenstandene skal varmes opp til, og som sitter på et stykke nettingmateriale skåret eller formet på skrå, hvilket materiale danner varmeelementet. Dette bånd kan vikles rundt sammenføyningen under strekk for derved å ut-øve et jevnt radielt trykk og plaseringen av den nettingformede varmeanordning på båndet kan velges slik at antall viklinger av ^bånd mellom varmeanordning og den ytre flate ved sammenføyningen vil være slik at man mellom dem får en på. forhånd bestemt tykkelse av båndformet materiale og derfor et på forhånd bestemt temperaturfall, slik at for en bestemt temperatur på varmeanordningen vil man få en på forhånd bestemt overflatetemperatur. Det skal påpekes at denne form for varmeanordning i alminnelighet er tilfredsstillende når det gjelder forhold der det kreves utvendig tilførsel av varme og utøvelse av trykk, f.eks. ved sammenføyninger som mer bygger på kjemisk reaksjon enn på smelting. Innleggelsen av noen lag av bånd mellom varmeanordning og den oppvarmede flate hjelper også til med utjevning av varmefordelingen ved overflaten. Den første utvendige varme kan kompletteres av en varmeanordning på utsiden av båndet,

og slike varmeanordninger kan som et alternativ tilføre all den utvendige varme, og man kan da utelate den båndformede varmeanordning og bruke det elastiske bånd bare til utøvelse av trykk.

I stedet for eller i tillegg til utøvelse av trykk ved hjelp av elastiske bånd under strekk tas det også sikte på utøvelse av utvendig trykk ved mekaniske eller pneumatiske anordninger. Denne måte å tilveiebringe trykk på, benyttet uten utøvelse på båndet,

kan være mer hensiktsmessig når det gjelder sammenføyning mellom sammenstøtende sylindriske flater av forholdsvis stor radius(nødvendig f.eks. ved sammenføyning av termoplastbelagte kabler med store diametre) fordi man ellers måtte vikle på lange båndlengder under strekk. Utøvelse av trykk, pneumatisk ved hjelp av en oppumpbar pute eller et rør foretrekkes på grunn av at disse anordninger har en egen evne til å tilpasse seg til uregelmessigheter og størrelses-forskjeller, og også fordi trykket kan reguleres etter ønske og om det ønskes, kan variere under dannelsen av sammenføyningen.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte til sammenføyning av sammenstøtende deler av termoplastisk materiale ved at en elektrisk varmeanordning innlegges mellom delenes mot hverandre vendende flater for oppvarmning av disse til sveisetemperatur, hvoretter varmeanordningen etterhvert trekkes ut under samtidig sammenpressing av flatene, og den er i det vesentlige kjennetegnet ved at det anvendes en varmeanordning som har en sammenhengende, men nettverkliknende form og at denne trekkes ut med en vibrerende bevegelse i det minste under den tidligere del av uttrekningsoperasjonen.

Oppfinnelsen vil bli forklart i det følgende under henvis-ning til tegningen som viser dannelse av en sammenføyning mellom polytendekkede kabler med fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 1 på tegningen viser en ende av kabelen gjort ferdig for sammenføyning med en polytenkrave som skal festes til polyten-hylsen på kabelen, og denne krave omslutter en polytenforing som skal festes på en liknende måte,

fig. 2 viser en form for uttrekkbar varmeanordning til smeltning av sammenstøtende flater,

fig. 3 viser en utførelse av en båndformet varmeanordning som allerede er nevnt ovenfor, til utøvelse av det nødvendige utvendige trykk og for tilførsel av varme,

fig. 3a viser et bruddstykke, sett fra siden, av en ende

av båndet,

fig. H viser, i snitt, et bruddstykke av en del av fig. 1 med en modifikasjon for utøvelse av trykk med pneumatiske midler og fig. 5 viser delene på fig. 4 sett fra en ende.

Ved en sammenføyning av to lengder av polytenbelagt kabel skjæres den ytre hylse vekk fra endene, slik at kabelens leder eller ledere blir frilagt. Disse ledere kan hver for seg være isolert med papir eller plastisolasjon som også må fjernes. Etter å ha føyet lederne sammen og etter å ha isolert hver av disse blir en polytenhylse som tidligere satt over kablene nu ført over skjøten og festet til kabelhylsen på en vanntett måte. Da den totale diameter av skjøten av ledere kan være større enn den eller de opprinnelige ledere kan det være nødvendig at denne polytenhylse er tilsvarende større på innsiden enn den ytre diameter av polytenkabelhylsen. I henhold til dette kan reduksjonskraver også av polyten anordnes for hver ende av hylsen, og sammenføyninger frembringes mellom hylsen og kravene og mellom kravene og polytenhylsene på de sammensatte kabellengder.

På fig. 1 som viser en ende av en kabelskjøt idet den annen ende er akkurat maken, betegnes polytenkabelhylsen 1, kabelens ledere med 2, en polyten reduksjonskrave med 3 og en polytenhylse som dekker de sammenskjøtte ledere (ikke vist) med 4.

For sammenføyning av kraven 3 med kabelhylsen 1 legges det inn en ringformet nettverkliknende varmeanordning 5 rundt hylsen og mellom denne og kraven og et oppvarmnings- og trykkbånd 6 settes på under strekk rundt utsiden av kraven. Som vist på fig. 2 kan varmeanordningen 5 ha form av en nettingstrimmel av et eller annet mot-standsmateriale, fortrinsvis rustfritt stål, skåret på skrå og formet til en ring hvis ustrukne diameter er noe mindre enn den ytre diameter av kabelhylsen. Nettingringen vil når den utvider seg peri-ferielt og er satt på hylsen, derfor fast gripe rundt utsiden av denne. Varmeanordningen 5 har tilkoplingsledninger 7 som kan være fastsveisede, fastloddede eller slagloddede metallstrimler, og varmeanordningen har også bærestrimler eller pinner 8. En bærer 9 som fritt omslutter kabelhylsen 1 bærer varmeanordningen 5 ved hjelp av strimlene eller pinnene 8 sammen med ledningene 7, og strimlene eller pinnene 8 er f.eks. bøyet over utsiden av bæreren 9.

Det utvendige varme- og trykkbånd 6 kan ha form av en lengde neopren eller silastomerbånd (se fig. 3) hvorpå det er festet en varmeanordning 10 som er dannet av et stykke skråttkuttet netting av motstandsmetall som også her kan være rustfritt stål. Forbindelses-ledninger 11 stikker forbi kanten av båndet for å muliggjøre til-kopling til varmeanordningen 10 når båndet vikles på utsiden av kraven 3 på den måte som er antydet på fig. 1. Plaseringen av varmeanordningen 10 langs båndet 6 velges slik at ved omvikling av båndet får man flere lag av dette før man kommer til varmeanordningen og dette resulterer i den varmefordeling som er nevnt ovenfor. Lengden av varmeanordningen 10 er valgt slik at ved den diameter der en påføres, omslutter den kraven 3 med en viss overlapning selv om dette ikke er essensielt fordi de mellomliggende viklinger av båndet vil virke slik at man får en jevn varmefordeling på utsiden av kraven 3. Den indre ende av båndet 6 er fortrinsvis avsmalnet som antydet på fig. 3 for å redusere dannelsen av merker på utsiden av kraven 3 av båndets ende når kraven er myk og under trykk.

Por sammenføyningen blir strøm først ført gjennom varmeanordningen 10 for oppvarmning av enden av kraven 3 til en temperatur ved hvilken den er myk, men ikke smeltet, og en temperatur på mellom 60 og 85°C foreslås her som.hensiktsmessig. Det trykk som utøves av båndet 6 presser den myke krave i tett anlegg med varmeanordningen

5 og denne i intim kontakt med utsiden av hylsen 1. Hvis, på grunn av fabrikasjonstoleranser, mellomrommet mellom kraven 3 og hylsen 1 ved sammenføyningen er noe større enn det ideelle (det ideelle er i denne forbindelse tilstrekkelig til å gi plass for tykkelsen av varmeanordningen 5) kan dette ekstra mellomrom utliknes av polyten-båndet (ikke vist) som er viklet over og under varmeanordningen 5

før kraven 3 settes på plass.

Etter denne forhåndsoppvarmning som i et typisk eksempel

kan vare 8 minutter for den temperatur som er angitt føres strøm

gjennom varmeanordningen 5 ved de sammenstøtende flater, noe som fører til at materialet ved disse flater kommer opp på smeltetempe-ratur hvorav typiske eksempler er mellom 150 og l80°C. Etter en tid som er tilstrekkelig lang til at man får den nødvendige smeltning av materialet, men uten for stor gjennomtrengning gjennom kravens tykkelse, en tid som kan ligge på seksti sek. med en varmeanordning som er belastet med omtrent seks watt/cm 2,begynner man å trekke varmeanordningen langs kabelen idet den beveges i vinkel rundt kabelens akse frem og tilbake tilstrekkelig til å agitere det smeltede materiale ved de sammenstøtende flater. Uttrekning av varmeanordningen 5 i stedet for å gjøres i en retning parallelt med kabelens akse, kombineres fortrinsvis med en vinkelbevegelse med jevnt økende aksialbevegelse for å unngå dannelse av striper i sammenføyningen. Når varmeanordningen 5 trekkes ut, sikrer det trykk som utøves av båndet 6 at mellomrom som måtte dannes etter varmeanordningen mellom kraven 3 og hylsen 1 fylles. Etterat varmeanordningen 5 er trukket helt ut, lar man skjøten avkjøles fremdeles under trykk fra båndet 6 og dette blir deretter fjernet. Varmeanordningen 5 kan utvides og kan ganske enkelt skjæres av kabelen og bæreren 9 kan være av en delt utførelse slik at den kan tas av og brukes pånytt.

Med kraven 3 festet til kabelhylsen 1 som beskrevet, kan

den annen hylse H forbindes med kraven på en liknende måte. Hvis dette gjøres ved A er det mulig å åpne skjøten senere ved oppskjæring ved B, hvorved man kan fjerne overskytende materiale ved A ved filing eller avskjæring, og man kan igjen lukke skjøten med en ny smeltet sammenføyning mellom kraven 3 og den nye kortere hylse 4

ved C ved å benytte den fremgangsmåte som allerede er beskrevet. Hvis skjøten mellom lederne ikke er brutt kan en varmeanordning for de sammenstøtende flater utføres delt og benyttes ved at den plaseres rundt kraven 3. Åpning og lukning pånytt av sammenføyningen på den måte som er antydet ovenfor, kan gjentas.

Ved sammenføyning mellom kraven 3 og kabelhylsen 1 kan varmeanordningen 5 også trekkes ut i den motsatte retning, nemlig gjennom kraven 3» Dette vil redusere oppblussing som ellers ville finne sted ved kabelenden av kraven.

Under bestemte forhold, f.eks. når det gjelder små kabler eller når pasningen mellom krave og kabelhylse er ideell, kan man utelate utvendige'oppvarmningsanordninger, og forvarmingen og mykning av materiale kan fås ved hjelp av varmeanordningen som ligger mellom de sammenstøtende flater, idet denne da tilføres redusert strøm under en begynnelsesperiode.

Ved skjøting av gjenstander som har større diameter på den

måte som er beskrevet i forbindelse med fig. 1, vil kravet til opp-

vikling av det nu nødvendigvis lange bånd 6 under strekk bli ufor-

holdsmessig komplisert, swrlig på grunn av at det er ønskelig å holde strekket i det vesentlige konstant. Som en modifikasjon av fremgangs-

måten kan båndet 6 med varmeanordningen 10 vikles på uten at særlig strekk og trykk kan utøves utvendig på annen måte, idet båndet da virker som en trykkoverførende anordning. På fig. 4 og 5 som viser en slik modifikasjon blir et lukket pneumatisk rør 12 med hovedsake-

lig rektangulært tverrsnitt og laget av bøyelig materiale som f.eks.

gummi eller neopren, lagt rundt utsiden av det påviklede bånd 6 og hindres fra å bevege seg ut eller i sideretningen ved hjelp av holde-

deler 13 som settes på. Holdedelene 13 er vist med hovedsakelig U-

formet tverrsnitt koplet sammen som en rekke" ledd. En spesiell ut-

førelse for denne leddforbindelse er vist på fig. 5, men andre måter kan man også lett komme frem til. Det pneumatiske rør 12 som kan tilføres pneumatisk trykk gjennom en innløpsåpning lk er av en slik lengde at rørets ender overlapper hverandre som antydet ved 12',

hvorved man sikrer at trykket utøves rundt hele omkretsen. Hvor stor overlapningen er er av mindre betydning (fordi det samme trykk vil fremkomme ved overlapningen som ved de deler der man ikke har over-

lapning), og det er derfor mulig å benytte et rør 12 av en bestemt lengde for skjøter med forskjellige diametre. Det trykk som tilføres røret 12 virker gjennom det påviklede bånd 6 slik at de sammenstøt-

ende flater av de deler som skal føyes sammen (delene 3 og 5) på

den måte som er beskrevet ovenfor, presses i intim kontakt med varmeanordningen 5 liggende mellom dem.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til sammenføyning av sammenstøtende deler av termoplastisk materiale ved at en elektrisk varmeanordning innlegges mellom delenes mot hverandre vendende flater for oppvarming av disse til sveisetemperatur, hvoretter varmeanordningen etterhvert trekkes ut under samtidig sammenpresning av flatene, karakterisert v e d at det anvendes en varmeanordning som har en sammenhengende, men nettverkliknende form og at denne trekkes ut med en vibrerende bevegelse i det minste under den tidlige del av uttrekningsoperasjonen.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, til sammenføyning av sammenstøtende deler med. overlappende sirkulærsylindriske flater, karakterisert ved at uttrekningen av varmeanordningen foregår ved en sammensatt dreie- og aksialbevegelse.

3. Anordning til utførelse av den fremgangsmåte som er angitt i krav' 2, omfattende den elektriske varmeanordning som har åpen nettvexkliknende f&rm, og er beregnet på å bli innlagt mellom sammenstøtende flater på to sammenstøtende sylindriske deler som overlapper hverandre, karakterisert ved at varmeanordningen omfatter nettingmateriale i form av en omløpende strimmel hvori trådene eller strengene som danner nettingen, strekker seg skrått i forhold til strimmelens lengderetning.