NO840899L - Gjenisolering av roerskjoeter - Google Patents

Description

Isolering av rørskjøter

Oppfinnelsen vedrører isolering av en skjøt mellom to eller flere isolerte rørledninger, f.eks. fjernvarmeledninger, hvis isolering slutter før skjøten.

Ved installasjon av varmeisolerte rørledninger er

det ofte nødvendig å utforme skjøter mellom rør, f.eks.

skjøter ende-mot-ende for å forene ledninger på linje med hverandre, eller T-skjøter f.eks. når en skal innføre et forgreningsrør. Selve rørskjøtingen utføres vanligvis ved sveising, slaglodding eller lodding, og for å utføre denne operasjonen må varmeisoleringen tas bort fra røret i området ved skjøten siden den nødvendige varmen ellers skulle ødelegge isoleringen opptil skjøtelinja. Etter sveisingen, slagloddingen eller loddingen er det nødvendig å isolere det blottlagte området ved rørskjøten. Dette er nødvendig både for å gjøre varmetapene i systemet minst mulig og for å jevne ut rørledningens profil.

En framgangsmåte som hittil er blitt brukt for å

isolere et slikt blottlagt rørparti er å montere to kappehalvdeler rundt det frie rørpartiet, innføre isolerende skum i kappehalvdelene og dessuten å påføre et sjikt,

f.eks. av polymertape, som tetter mot omgivelsene. Ved hensiktsmessig valg av kappehalver, kan denne framgangs-

måten brukes for å isolere rør av ulike størrelser og ulike former på rørskjøtene. En stor ulempe er imidlertid

at en må anordne en kappehalvdel av ulik størrelse og form for hvert ulikt dimensjonert rør og ulike former på rør-sk jøten. Dette innebærer stort lagerhold. Særlig stort lagerhold kreves, dersom en utformer avgrenete T-skjøter, siden en i dette tilfelle må ta hensyn til to rørdiametre og dessuten til grenrørets vinkel mot hovedrøret. Et annet problem er at kappehalvdelene vanligvis tilvirkes av metall, noe som kan føre til korrosjonsproblem.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å skape en isoleringsteknikk som blandt annet gjør lagerholdet minst mulig.

Ifølge oppfinnelsen kan dette oppnås ved å gå fram slik det er angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Framgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan f.eks. brukes for å isolere en rett skjøt mellom to rør eller en skjøte mellom et grenrør og et hovedrør. Framgangsmåten kan brukes for å isolere en skjøt mellom varmeisolerte stålrør, som har en isolering omfattende et skummateriale og en kappe. Foreliggende oppfinnelse er særlig egnet for isolering av skjøter i fjernvarmeledninger. Slike rør-ledninger kan omfatte et transportrør av stål, som er om-gitt av en isolering omfattende skum og ei polyetylenen-kappe.

Rekkefølgen for trinnene (a-e) kan varieres og to eller flere trinn kan utføres vesentlig samtidig. Som et eksempel kan kapslingen sammenføres på bæreren enten før eller etter at bæreren er plassert rundt det frie rør-partiet, dvs. trinnene b) og c) kan komme før eller etter trinnet a). Som et ytterligere eksempel kan kapslingen, når bæreren er plasssert forut for sammenføringen av kapslingen av dette, sammenføres på rørisoleringen, før, etter eller vesentlig samtidig med at den sammenføres på bæreren.

Med en "sammenførbar" ("recoverable") gjenstand menes en gjenstand, hvis dimensjonsform kan bringes til å endres når den utsettes for hensiktsmessig behandling. Vanligvis sammenføres disse gjenstander mot en opprinnelig form, fra hvilken de er blitt deformert, men slik uttrykket "sammenførbart" brukes her, omfatter det også gjenstander som antar en ny form, selv om de ikke er blitt deformert på forhånd. Gjenstandene kan være sammenførbare ("recoverable"), slik at deres dimensjonsform kan bringes til å endres når den utsettes for varmebehandling.

I sin vanligste form omfatter slike gjenstander en varmekrympbar hylse tilvirket av et polymermateriale som har egenskapen med elastisk eller plastisk hukommelse, slik det er beskrevet i f.eks. US-PS 2.027.962, 3.086.242 og 3.597.372. Slik det er beskrevet f.eks. i US-PS 2.027.962, kan den opprinnelige varmestabile formen bære en overgangs-form i en kontinuerlig prosess, hvor f.eks. et streng-ekstrudert rør utvides mens det er varmt til en dimensjonelt varme-ustabil form, men ved andre utførelses-former deformeres en foredannet, dimensjonelt varmestabil gjenstand til en dimensjonelt varme-ustabil form i et separat trinn.

Ved framstillingen av gjenstander som er sammenførbare ved varmebehandling, kan polymermaterialet tverrbindes på et vilkårlig stadium i tilvirkningen, noe som vil øke den ønskete dimensjonelle sammenførbarheten. En måte for å tilvirke en gjenstand som kan gjøres sammenførbar ved varmebehandling, omfatter forming av polymermaterialet til den ønskete varmestabile formen, deretter tverrbinding av polymermaterialet, oppvarming av gjenstanden til en temperatur over polymerens krystallinske smeltepunkt eller, for amorfe materialer mykningspunktet, avhengig av hva som er tilfelle, deformering av gjenstanden og kjøling av denne mens den er i den deformerte tilstanden, slik at gjenstandens deformerte tilstand bibeholdes. Ettersom gjenstandens deformerte gjenstand er varme-ustabil, vil tilførsel av varme ved bruk føre til at gjenstanden vender tilbake til sin opprinnelige varmestabile form.

Ved andre gjenstander, f.eks. som beskrevet i GB-PS 1.440.524 holdes et elastomert element, såsom et ytre rørelement, i en strekt tilstand ved hjelp* av et andre element, f.eks. et indre rørelement, som svekkes ved oppvarming og som på den måten tillater ombruk av det

elastomere elementet.

Det har tidligere vært kjent å bruke gjenstander

som kan gjøres sammenførbare i varme i kombinasjon med ei slynge eller en spiral. F.eks. beskriver GB-PS 1.245.119 en byggemåte, hvor et rørformet ledningselement forsegles i en vegg, idet det rørformete ledningselementet omfatter et element som kan gjøres sammenførbart ved varmebehandling og som har evne til å krympe diametralt, samt et

forsterkningsorgan som kan ha form av en spiral eller ei fjør, plassert i et sentralt parti av rørledningen. GB-PS 1.604.379 beskriver en gjenstand som er særlig egnet for bruk ved vern og isolering av elektriske kabler og som omfatter ei varmekrympbar hylse forsynt med ei indre foring av en kontinuerlig metallfolie og som er forsynt med et sentralt forsterkningsorgan som omfatter en eller flere spiraler som kan trykkes sammen i lengderetningen. Ingen av disse referansene gjelder imidlertid isolering av frie rørpartier mellom isolerte rørledninger, slik tilfellet er ved oppfinnelsen, og de kan heller ikke tilpasses i denne sammenhengen.

Et vilkårlig sammenførbart polymermateriale kan brukes for kapslingen. Egnet materialer omfatter polyolefiner, f.eks. polyeten eller polypropen. Formen og konfigurasjonen på kapslingen avhenger av formen på rør-sk jøten. Kapslingen kan ha form av ei rørhylse. En slik kapsling kan brukes når to ledninger skal skjøtes ende mot ende, hvorved kapslingen tres over den ene enden på en av rørledningene før man har utført sveisingen og føres der-

etter tilbake over sveisingen som er utført og kan føres tilbake til riktig stilling.

Alternativt kan kapslingen ha form av ei såkalt omviklingshylse, dvs. ei hylse som vikles rundt røret og deretter holdes i sin omviklede stilling ved at en fester sammen motstående kapper på hylsa. En måte å utføre dette på er å anordne oppragende skinner ved hylsas lengdekanter, hvilke holdes sammen ved hjelp av en kanal slik det er beskrevet i GB-PS 1.155.47 0. En alternativ framgangsmåte er å overlappe omviklingshylsa og påføre en forseglingslapp over overlappingen. Lappen omfatter fortrinnsvis et polymerark belagt med et varmeaktiverbart klebemiddel. Polymerlappen kan omfatte et polyolefinbasert ark, som er dekket med et varmeaktiverbart klebemiddel med høy skjær-styrke, og kan også ha et kontaktklebemiddel for å holde lappen fast under påføringen. Hensiktsmessige slike lapper beskrives i US-PS 3.770.556 og 4.200.676 samt GB-PS 2.056.192. Omviklingshylsa kan med fordel monteres etter at sveisen er dannet.

En foretrukket framgangsmåte brukes med fordel når skjøten som skal isoleres er en skjøt mellom et grenrør og et hovedrør. I dette tilfelle anordnes kapslingens form slik at den hovedsakelig tilsvarer formen på røret ved skjøten og framgangsmåten omfatter: (a) anordning av det spolviklede elementet rundt grenrøret eller rundt hoved-røret og plassering av en ytterligere del av bæreren rundt hovedrøret hhv. grenrøret, (b) plassering av kapslingen rundt røret ved skjøten, (c) og (d) tilbakeføring av kapslingen og (e) anordning av isoleringsmaterialet. Den ytterligere delen av bæreren omfatter fortrinnsvis et omviklingsark.

Når røret ved skjøten er generelt T-formet, omfatter en anvendbar kapsling med foretrukket form et rør-formet parti, som danner T-ens stolpe (som eksempelvis kan tres over grenrøret før sveisingen utføres og et omviklingsparti, som dannes av T-ens tverrsteg og kan vikles rundt hovedrørledningen etter at sveisingen er utført.

Størrelsen på kapslingen velges for å passe til røret som skal vernes. Siden kapslingen er sammenførbar, velges den med løs pasning over rørsveisen og den omgivende bæreren, noe som gjør det enkelt å foreta montering. For isolerte rør med en ytterdiameter på 150 mm til 260 mm velges eksempelvis omkretsen på den monterte kapslingen, slik at den forut for sammenføringen er fra 120 til 220 mm større enn omkretsen på bæreren.

Bredden på kapslingen avhenger av i hvilken utstrekning den isolerte kappa er tatt bort på ulike sider av sveisen. Bredden velges slik at kapslingen overlapper isoleringen på begge sider av sveisen.

Isoleringsmaterialet innføres i den sammenfatte kapslingen, for å fylle et hvert tomrom mellom kapslingen og det frie rørpartiet. Isoleringsmaterialet er fortrinns-

vis ei væske som innføres i kapslingen og deretter danner skum på stedet. Polyuretanskum foretrekkes.

Isoleringsmaterialet kan innføres gjennom et hull

på en side av det frie rørpartiet i isoleringskappa. Et luftutløp er fortrinnsvis laget på motsatt side av isoleringskappa eller en hver annen side av skjøten, slik at påført trykk presser isoleringsmaterialet inn i åpningen mellom kapslingen og det frie rørpartiet. Når en bruker en omviklingskapsling eller et partielt omviklingskapsling, og kapslingen holdes i omviklet stilling med en forseglingslapp, f.eks. som beskrevet i US-PS 3.770.556 og 4.200.676

samt i GB-PA 2. 056.192, kan isoleringsmaterialet innføres direkte i kapslingen gjennom et hull i forseglingslappen.

Etter at isoleringsmaterialet er innført dekkes hullet i forseglingslappen eller isoleringskappa eller begge, fortrinnsvis for å verne isoleringsmaterialet mot; fuktighet. Dette oppnås fortrinnsvis ved bruk av et forseglingsorgan som omfatter et polymert bæreark belagt med et klebemiddel, hvormed bærematerialet bindes til forseglingslappen eller kappeisoleringen. Et slikt forseglingsorgan beskrives i patenthaverens GB-PA 2.108.625.

Generelt gjelder at jo høyere skummingstrykk og

den resulterende skumtettheten blir, desto bedre blir isoleringen av rørskjøten. Imidlertid virker et høyt skummingstrykk radialt til å ekspandere kapslingen, noe som kan deformere denne, dersom den mangler forsterkning. Ved en foretrukket utførelsesform anordnes et tetnings-

materiale, såsom et klebemiddel eller et tetningsmiddel (ifølge definisjonen nedenfor) eller en kombinasjon av et klebemiddel og tetningsmiddel mellom kapslingen og bæreren,

og framgangsmåten omfatter binding av kapslingen til bæreren. På grunn av sin form er bæreren

motstandsdyktig mot radiell ekspansjon og hemmer i sin tur ekspansjonen av kapslingen, som er forbundet med en. På

denne måten forsterker bæreren kapslingen, slik at den kan tåle skummingstrykket..

Det aktuelle skummingstrykket i et spesielt til-

felle beror på størrelsen på rørene og den normale arbeids-temperaturen for rørledningene som en allmen indikasjon er typiske skummingstrykk i størrelsesorden 1-2 bar. Når det materialet, såsom et klebemiddel eller et tetningsmiddel, plasseres mellom kapslingen og bæreren, er tetnings-

materialet fortrinnsvis tilstrekkelig sterkt for å motstå

et overtrykk på 2 bar mellom kapslingen og det frie rør-partiet.

Et tetningsmiddel er et klebemateriale som har en kohesiv styrke av samme størrelsesorden som dets adhesive styrke, hvilket tetningsmiddel brukes for å fylle hullrom og sprekker for å danne en forsegling mot fuktighet, støv og løsningsmidler og andre væsker. Tetningsmaterialene kan være viskøse, vannfaste makromolykylære sammensetninger, som likner newtonske væsker ved at de gir både viskøst og elastisk svar på påkjenning. De oppviser i betydningen ifølge AS-TM 1146 i det minste andre grads kohesiv

blokkering (og fortrinnsvis andre grads adhesiv blokkering også til metaller) ved en temperatur mellom værelses-temperatur og sammensetningens krystallinske smelte- eller glassovergangs-temperatur eller -intervall. Kjent tetningssåmmensetninger omfatter vanligvis blandinger av elastomerer eller blandinger av termoplastiske polymerer eller begge, medregnet "mastikider" og tetningsmidler som aktiveres med varme, som beskrevet i Bullman, Adhesives Age, november 1976, s. 25-28.

Tetningsmaterialene er fortrinnsvis varmeaktiver-

bare, f.eks. et klebemiddel som kan smeltes ved varmetil-førsel. Et slikt tetningsmateriale er særlig egnet for bruk sammen med en kapsling som kan gjenvinnes, ettersom en kan tilpasses for aktivering med varme som påføres for å gjenvinne kapslingen.

Tetningsmaterialet kan anordnes på vilkårlig hensiktsmessig måte mellom kapslingen og bæreren. Eksempelvis kan det anordnes på kapslingen eller på bæreren, f.eks.

som et belegg på kapslingens innside eller på bærerens ytterside.

Klebemiddel eller annet tetningsmateriale anordnes også fortrinnsvis for å tette kapslingen mot den tilbake-skårne isoleringskappa på begge sider av skjøten. Tetningsmaterialet kan anordnes som et belegg på kapslingen. Et slikt belegg er særlig hensiktsmessig for slik bruk, hvor kapslingen omfatter ei rørhylse eller ei omviklingshylse som er tilpasset for å omslutte en rørskjøt som skjer ende-mot-ende. I en særlig foretrukket utførelsesform brukes en belagt kapsling, som beskrevet i patenthaverens GB-PA 2.108.625, idet belegget omfatter et tetningsmiddel (ifølge den definisjonen som er gitt her) og et varmeaktiverbart klebemiddel, idet tetningsmidlet er anordnet som et første område av ei hovedflate på kapslingen og klebemidlet er anordnet som et andre område på denne flata. I dette tilfellet omfatter framgangsmåten fortrinnsvis aktivering av klebemidlet for å danne en hovedsakelig ringformet binding mellom røret og kapslingen. Tetningsmidlet og klebemidlet er fortrinnsvis slik anordnet, at en ring av tetningsmiddel, som danner en bøyelig, vanntett forsegling, er laminert mellom to klebemiddelringer, som danner en andre forsegling og dessuten forhindrer enhver langtgående bevegelse mellom kapslingen og rørledninga. I en fore-

trukket utførelsesform er tetningsmidlet plassert rundt det frie rørpartiet og de to klebemiddelringene er plassert for å tette endene på kapslingen mot de respektive områder på rørkappene på de to sidene av skjøten.

Når kapslingen er T-formet for å dekke en gren-

skjøt, er det ikke hensiktsmessig å belegge hele innsida. I dette tilfelle er det mer hensiktsmessig å istedet belegge yttersida av bæreren for å danne et sjikt av klebemiddel eller tetningsmiddel gjennom kapslingen og bæreren.

Oppfinnelsen omfatter også et sett av deler for å isolere en skjøt mellom en isolert hovedrørledning og et grenrør, som er utformet i samsvar med patentkrav 10.

Ved en annen utførelsesform er det spoleviklete elementet slik anordnet, at det kan plasseres rundt et frilagt parti av hovedrørledninga og den ytterligere delen av bæreren, slik at det kan vikles rundt et frilagt parti av grenrøret.

Fortrinnsvis brukes et varmeaktiverbart tetningsmateriale, særlig fordelaktig et klebemiddel som smelter ved varmetilførsel som belegg for bæreren. Særlig foretrukket er det å gjøre kapslingen gjenvinnbar i varme og at den varmen som påføres for å gjenvinne kapslingen også aktiverer tetningsmaterialet.

Tetningsmaterialet kan være anordnet for helt

eller delvis å omslutte hver enkelt av kapslingen og tetningsmidlet. Selv om det således er ubekvemt å belegge hele innsida på en kapsling, eksempelvis i form av ei T-formet hylse så er det forholdsvis enkelt og bekvemt å belegge hylseendene. Derfor anordnes fortrinnsvis et tetningsmateriale, såsom et klebemiddel og/eller tetningsmiddel ved endene av kapslingen for å tette den motrør-isoleringen på de to sidene av det frilagte rørpartiet. Det er særlig fordelaktig å bruke en kombinasjon av tetningsmiddel og klebemiddel, idet et tetningsmiddel anordnes på

et første område på ei hovedflate av kapslingen og det varmeaktiverbare klebemiddel på et andre område på flata, hvilket klebemiddel under bruk danner et hovedsakelig ringformet bånd mellom det isolerte røret og kapslinga. Det er særlig fordelaktiv å la

tetningsmiddel/klebemiddel-kombinasjonen omfatte en ring av tetningsmiddel laminert mellom to ringer av klebemiddel,

som beskrevet i det nevnte GB-PA 2.108.625. Tetningsmidlet danner en bøyelig vanntett forsegling og klebemidlet danner en andre tetning og forhindrer store bevegelser mellom hylsa og rørledninga.

Settet av deler omfatter dessuten fortrinnsvis en forseglingslapp, som omfatter ei polymerhylse belagt med

varmeaktiverbart klebemiddel for å holde omviklingen på

plass. Særlig fordelaktig er det at lappen har et hull plassert for å tillate tilførsel av varmeisolerings-

materiale mellom kapslingen og det frie rørpartiet.

Karakteren på bæreren skal nå behandles. Bæreren

eller støtteorganet dannes i det minste delvis av et spoleviklet element. I en utførelsesform, som er særlig egnet

for enkle skjøter, såsom rette skjøter, er det fordelaktig at bæreren dannes vesentlig utelukkende av det spoleviklede elementet. I tilfelle med en grenskjøt kan det brukes to spoleviklete element, et for hovedrørlegdninga og et for grenrøret eller også kan et spoleviklet element omgi f.eks. grenrøret og et plateelement kan anordnes rundt hovedrør-ledninga.

Ved en utførelsesform omfatter det spoleviklete elementet en spiralviklet spole. Ved en annen utførelses-

form omfatter det spoleviklete elementet et korrugert element, hvis ribber eksempelvis kan løpe spiralformet eller ringformet. Det korrugerte elementet kan f.eks. om-

fatte aluminiumfolie, idet tykkelsen på folien og korrugeringene fortrinnsvis er anordnet for å tillate sammentrykking av elementet i lengderetning, enten for å

lette monteringen eller for å oppnå et spoleviklet element

med større radielle dimensjoner. Dette gjør det også mulig

å bøye det spoleviklete elementet rundt en krum eller bøyd skjøt.

Det spoleviklete elementet kan forsynes med en bøyelig veggdekning, f.eks. en veggdekning av papir eller aluminiumfolie. Veggdekningen er fortrinnsvis anordnet for å gjøre det mulig å trykke elementet sammen i lengde-

retning. Når en mengde tetningsmateriale er anordnet mellom kapslingen og bæreren, i en utførelsesform, bekvemt anordnes som et belegg på yttersida av veggdekningen.

Det spoleviklete elementet er fortrinnsvis

bøyelig, idet bøyeutstrekningen og måten eller

fleksibiliteten avhenger av hvordan det spoleviklete elementet plasseres rundt den fri rørskjøten og også av

formen på rørskjøten. Når en bruker et spoleviklet element i form av en spiralviklet spole, så er det fortrinnsvis bøyelig, slik at det kan monteres ved dreining, en f jær-binding i gangen, rundt rørskjøten. Denne monteringsmåten er fordelaktig, siden det muliggjør montering av det spoleviklete elementet etter skjøtingen. Det spoleviklete el?nentet kan, uavhengig av formen istedet eller dessuten være bøyelig, slik at det kan sammentrykkes i lengderetningen og dermed monteres ved at det tres over den ene enden av ett av de rørene som skal sveises og deretter trykkes sammen i lengderetningen for å holdes borte mens skjøtingen utføres. Når det frie rørpartiet ikke er rett, må det spoleviklete elementet være bøyelig, slik at det kan bøyes rundt den krumme eller bøyde skjøten. Når en bruker et spiralviklet element beror bøyeligheten både på materialet som brukes og på avstanden mellom vindingene i spiralen.

Andre kriterier er: det spoleviklete elementet bør være tilstrekkelig sterkt for å støtte den gjenvunne kapslingen. Dersom et klebemiddel eller et annet tetningsmiddel skal brukes for å feste kapslingen til det spoleviklete elementet, slik at det kan tåle et skumnings-trykk, må det spoleviklete elementet være forenelig (kompati^belt) med klebemidlet og kapslingen slik at det oppnås ei god binding. Valget av materialet til det spoleviklete elementet for et spesielt bruksområde vil være åpenbart for fagfolk. Et særlig egnet materiale, som gir god støtte og fleksibilitet er karbonstål.

Lengden på det spoleviklete elementet beror på i hvor stor utstrekning isoleringskappa er tatt bort på begge sider av sveisingen. Det spoleviklete elementet ligger fortrinnsvis an mot begge endene av den avskårne isoleringen. Det spoleviklete elementet kan ha en slik lengde, at det passer nøyaktig mellom de avskårne isoleringen, eller også kan det være noe lenger enn denne, slik at det kan holdes sammentrykt. Det spoleviklete elementets radielle utstrekning, i det minste ved enden, der det med fordel ligger an mot den avskårne isoleringen, er fortrinnsvis den samme som den på de avskårne isoleringskappene, slik at skjøten får en slett profil når kapslingen bringes på plass.

En fordel med den foreliggende oppfinnelsen er at et spoleviklet element med en bestemt diameter kan brukes for forskjellige diametre på isolerte rørledninger, siden den radielle utstrekningen i en foretrukket utførelsesform, idet minste ved endene av det spoleviklete elementet, kan økes eller minskes for å tilsvare utstrekningen for den avskårne isoleringen. Dette kan eksempelvis oppnås enkelt og lettvint ved at en snor enden av elementet. Istedet eller i tillegg kan det spoleviklete elementet trykkes sammen eller dras ut i lengderetningen, for på den måten å øke eller minske dets radius. På denne måten reduseres lagerholdet. Det spoleviklete elementet kan holdes disponibelt i lenger lengde enn det som kreves og kappes i ønsket lengde av brukeren.

Den spoleviklete bæreren reduserer derfor fordelaktig lagerholdet sammenlignet med f.eks. bruk av bærere som er formet som kappehalvdeler. Videre er den

spoleviklete bæreren billigere enn slike.

Enkelte utf ørelsesf ormer av oppfinnelsen er nedenfor beskrevet med henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser et sideriss av en skjøt mellom to

eller flere varmeisolerte rør, hvor isoleringen for hvert rør ender for skjøten, som skal omisoleres ifølge oppfinnelsen,

Fig. 2 og 3 viser snitt gjennom rørskjøten i fig.

1 på etterfølgende trinn under omisoleringen ifølge oppfinnelsen, Fig. 4 viser et sideriss av en grenskjøt mellom et isolert hovedrør og et isolert grenrør, hvor isoleringen på hvert rør på hver side av skjøten slutter før skjøten,

Fig. 5 og 6 viser perspektivriss av rørskjøten i

fig. 4 i etterfølgende trinn under omisoleringen ifølge oppfinnelsen,

Fig. 7 viser et snitt gjennom grenrøret i fig. 6,

Fig. 8 viser et perspektivriss som illustrerer

sluttrinnet ved omisolering av skjøten ifølge fig. 4,

Fig. 9 viser et sideriss av en rørsk jøtj der bæreren dannes av en spiral og et omviklingsark, mens Fig. 10a og 10b viser to utførelsesformer av en del av bæreren tilvirket av platematerialet.

I fig. 1 er det vist en rett skjøt mellom to varmeisolerte fjernvarmerør 2. Skjøten er tildannet ved hjelp av en sveisesøm 4. Varmeisoleringen 6 på hver rørende er skåret av, slik at den ender før selve skjøten 4, hvorved ei rørlengde er blitt frilagt for sveising og beskyttelse av isoleringen mot varmeskader under sveisingen.

Fig. 2 og 3 viser suksessive trinn av omisoleringen 8 mellom isoleringsendene i fig. 1. En spiral 10 av karbonstål er viklet rundt det frie rørpartiet 8. Spiralen er bøyelig, slik at den lett kan vikles. Den kappes til i passende lengde, slik at den ved sammen-trykning i lengderetningen mellom den avskårne isoleringen 6 på de to sider av skjøten, ekspanderer radielt til en diameter lik diameteren til diameteren 6. Ei varmekrympbar omviklingshylse eller kapsling 12 vikles rundt spiralen 11, slik at dens motstående kanter overlapper og de overlappende kantene holdes deretter sammen ved hjelp av en (ikke vist) forsegnlingslapp i form av et polymerark med en klebemiddelbærer. Hylsa 12 overlapper rørisoleringen 6 på begge sider av skjøtens 4 omviklingshylse, for å tette hver ende av hylsa mot rørmaterialet. Deretter påføres varme. Dette fører til at hylsa krymper til kontakt med spiralen og aktiverer klebemidlet og tetningsmidlet, som danner en tetning mellom hylsa 12 og rørisoleringene 6. Et "mastisk-belegg" 14 sikrer en bøyelig og vanntett forsegling, og klebemidlet, som aktiveres med varme, danner en andre tetning og forhindrer lange bevegelser mellom hylsa og røret.

Flytende polyuretan helles deretter inn i rommet mellom den påkrympete kapslingen og det frilagte rørpartiet 8 gjennom en kanal 20 utformet i rørisoleringen 6 på en side av skjøten 4. En kanal 22 for luftutløp er utformet i rørisoleringen 6 på den andre sida av skjøten 4 og det

flytende polyuretanet innføres ved at det trykkes inn

gjennom kanalen 20. Det flytende polyuretanet danner skum på stedet for å isolere skjøten. Fig. 3 illustrerer den ferdige isolerte skjøten.

I fig. 4 er det vist et grenrør 30 som skal kobles til et hovedrør 32. Varmeisoleringen 34 på grenrøret hhv. 36 på hovedrøret er skåret av, slik at den slutter foran sveiseområdet.

Fig. 5-8 viser ulike stadier i omisoleringen av skjøten i følge fig. 4.

I fig. 5 er den første spiral 38 av karbonstål plassert over grenrøret 30 og en T-formet kapsling 40

plassert over spiralen 38. Kapslingen 40 omfatter et rør-formet parti 42 som passer over spiralen 38, og et omviklingsparti 44. En sveisesøm er utført mellom grenrøret 30 og hovedrøret 32. Under sveisingen må kapslingen 40 holdes borte fra sveiseområdet for å unngå varmeskader. Eksempelvis kan kapslingen 40 trekkes ut over varmeisoleringen 34 på røret 30 under sveisingen.

I fig. 6 er en andre spiral 46 av karbonstål viklet rundt hovedrørledningen 32. Bæreren dannes derfor helt av spiralene. Spiralen er bøyelig, slik at den kan dannes ved omvikling. Kapslingen 40 er også ført tilbake

over skjøten og dens dekkparti 44 er viklet rundt den andre spiralen 46. Dekkpartiet 44 holdes i sin omviklete stilling ved hjelp av en forseglingslapp 48 på tilsvarende måte som beskrevet foran. Endene 50 på kapslingen 40 overlapper rørisoleringen 34, 36 på hver side av skjøten og har også

et indre belegg av en ring av "mastisk" 52 laminert mellom to ringer av klebemiddel 54 som smeltes med varme. Varme tilføres og bringer kapslingen 40 til å krympe og mastiksen og klebemidlet til å flyte for å lukke og forsegle sveiseområdet.

Polyuretanvæske som danner skum på stedet innføres deretter i rommet i kapslingen 40. Denne væske kan innføres langs kanaler i rørisoleringen på en side av skjøten slik det er beskrevet foran. Alternativt, eller i tillegg, kan isoleringsmaterialet innføres direkte i kapslingen gjennom et hull 56 i forseglingslappen. Etter at polyuretanvæske er skummet, plugges hullet 56 fortrinnsvis igjen for å be-

skytte isoleringsskummet mot fuktighet. En (ikke vist) lukkeanordning som omfatter et polymert bæreark og et klebemiddelbelegg, kan brukes.

Fig. 7 viser et snitt langs grenrøret 30 i fig.

6. I dette tilfellet danner grenrøret en vinkel på ca 45° utenfor hovedrøret 32. Spiralen 38, som er bøyelig, til-

passer seg til bøyen samtidig som den opprettholder en jevn profil, som kapslingen 40 krymper mot. Dette illustrerer en av fordelene ved oppfinnelsen, nemlig at den kan tilpasses til bøyninger av ulike vinkler på rørene.

Fig. 8 viser den ferdige, omisolerte skjøten.

Fig. 9 viser en bærer i to deler, omfattende en

spiral 38 og ei plate 58. Plata 58 er forsynt med ei åpning 60 for grenrøret 34, som omgis av en flens for inngrep med spolen 38. Når ei slik plate brukes, foretrekkes det at den brukes rundt hovedrørledninga og at det brukes en spiral rundt grenrøret, selv om plassringen for de to komponentene kan byttes om.

Plata 58 kan være tilvirket av et vilkårlig

materiale tilstrekkelig styrke og plastmaterialer som polyeten og polypropylen samt metall foretrekkes. Plata 58

kan i seg selv omfatte to eller flere deler for at den skal kunne monteres etter at rørene er skjøtt. To eller flere slike deler kan ved behov låses sammen med vilkårlige egnete organer eller forsynes med gjenger eller være forbundet med hverandre på annen måte. To av de mange mulighetene er vist i fig. 10a og 10b.

Delen 58 i fig. 10a plasseres over grenrøret 34 og

de to kappehalvdelene føres sammen rundt hovedrørledninga slik det er vist med piler.

To sylindriske deler er vist i fig. 10b. De to

delene er plassert på hovedrørledninga, en på hver side av skjøten. De føres sammen i pilenes retning, slik at utsparinga 60 blir liggende rundt grenrøret. De to ideene kan kombineres, slik at hver del 58 i fig. 10b er av omviklingstypen.

Claims (10)

1. Framgangsmåte for isolering av en skjøt mellom varmeisolerte rør, hvis isolering slutter foran skjøten, karakterisert ved at en; a) plasserer en bærer med det frie rørpartiet, som i det minste delvis dannes av et spoleviklet element, b) plassere en sammenførbar kapsling rundt bæreren, slik at kapslingen når bæreren er plassert rundt røret, kan gripe rundt isoleringen på en eller begge sider av det frilagte rørpartiet, c) trekker kapslingen sammen til inngrep med bæreren d) trekker kapslingen til inngrep med isoleringen på en eller begge sider av det fri rørpartiet, samt e) anordner et varmeisolert materiale mellom den sammentrukne kapslingen og det fri rørparti.

2. Framgangmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at en dessuten anordner et tetningsmateriale mellom kapslingen og bæreren og bringer kapslingen i hefteforbindelse med bæreren.

3. Framgangsmåte i samsvar med krav 2, k a r a k terisert ved at tetningsmaterialet dannes som et belegg på kapslingen og/eller på bæreren.

4. Framgangsmåte i samsvar med krav 2 eller 3, karakter! sert ved at kapslingen kan føres sammen i varme og at tetningsmaterialet eller tetningsmidlet er varmeaktiverbart, samt at trinnet (c) og eller (d) omfatter oppvarming av kapslingen for å utføre sammen-trekking og aktivering av tetningsmaterialet.

5. Framgangsmåte i samsvar med'et av kravene 1-4, karakterisert ved at isoleringsmaterialet er ei væske, som skummer når den befinner seg mellom kapslingen og det fri rørpartiet.

6. Framgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at kapslingen omfatter ei dekkhylse og at en videre holder den sammentrukne hylsa i sin omviklete form ved hjelp av en lukkelapp som omfatter et polymerark belagt med et varmeaktiverbart klebemiddel, og at trinnet (e) omfatter innføring av isoleringsmateriale gjennom et hull i denne lappen.

7. Framgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-6, hvor skjøten er en skjøt mellom et grenrør og et hovedrør, hvor formen på kapslingen hovedsaklig tilsvarer rørformen ved skjøten, karakterisert ved at en: a) plasserer det spiralviklete elementet rundt grenrøret eller rundt hovedrøret og plasserer en ytterligere del av bæreren rundt hovedrøret hhv. rundt grenrøret, b) plasserer kapslingen rundt røret ved skjøten, c) og d) trekker sammen kapslingen, samt e) tilfører isoleringsmaterialet.

8. Framgangsmåte i samsvar med krav 7, hvor røret ved skjøten er generellt T-formet, karakterisert ved at det brukes en kapsling som omfatter et rørformet parti, som danner stolpen i en T, og et omviklingsparti, som danner T-ens tverrsteg, og at trinnet b) omfatter omvikling av omviklingspartiet rundt hovedrøret og festing i denne stillingen.

9. Framgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-8, karakterisert ved at en dessuten trykker det spiralviklete elementet sammen i lengderetningen mellom isoleringene på de forskjellige sider av rørpartiet, for på den måten å ekspandere det spiralviklete elementet radielt.

10. Sett av deler for isolering av en skjøt mellom et isolert hovedrør og et grenrør, hvis isolering ender foran skjøten, karakterisert ved at den omfatter: a) en bærer som omfatter et spiralviklet element som kan plasseres rundt et frilagt parti av grenrøret og en ytterligere del som kan vikles rundt det frie partiet av hovedrøret og b) en sammentrekkbar kapsling, som har et første rørformet parti for å dekke det spiralviklete elementet for et andre omviklingsparti for å dekke den ytterligere delen av bæreren, idet bæreren på ei ytterflate er belagt med et tetningsmateriale, slik at det kan bringes til å hefte til kapslingen, idet settet fortrinnsvis omfatter en forseglingslapp som omfatter ei polymerhylse belagt med et varmeaktiverbart klebemiddel for å holde omviklingspartiet i den omviklete stillingen, idet denne lappen er forsynt med et hull som tillater innføring av varmeisolerende materiale mellom kapslingen og det fri rørpartiet.