NO144333B - Anordning ved kjettingstopper. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår kjettingstoppere for fastlåsing

av den ved fortøyning eller forankring av et fartøy'benyttede kjetting, såsom kjettingstoppere for avlastning av ankerspillet når fartøyet ligger for anker, eller kjettingstoppere for anven-delse ved fortøyning av et fartøy ved en fortøyningsbøye.

Ved hittil vanlig benyttede kjettingstoppere for anker-kjettinger fastlåses kjettingen ved hjelp av en på tvers av ankerkjettingen nedfellbar, kraftig bom som ved anlegg mot et stående kjettingledd låser fast kjettingen mot en lederull eller én fast kjettingbane. Ettersom bommen da ligger an mot kjettingen i et snitt av. denne, opptar låseforbindelsen kraften i ankerkjettingen i det vesentlige ved enkeltskjærs-forskyvning av leddet. På tross av at bommen er dimensjonert for kjettingens hele bruddlast, medfører dette at den effektive bruddlast som man har å regne med for kjettingen, reduseres til ca. 50 %. Dette faktum er i den senere tid blitt gjort til gjenstand for oppmerksomhet av klassifiseringsselskapene, og i det minste ett av disse godkjenner nå ikke kjettingstoppere av den ovenfor beskrevne type.

Det er derfor i den senere tid fremkommet en kjetting-stopperkonstruksjon som omfatter et arrangement med to samvir-kende låsebommer eller låsebolter som er bevegelige mot hverandre i et plan vinkelrett på kjettingen. I låsestilling ligger boltene an mot et stående kjettingledd på hver sin side av et liggende ledd. Ved denne utførelse oppnås riktignok en to-skjærs belastning av det stående kjettingledd, hvilket medfører at kjettingstopperen klarer å overføre kjettingens Tiele bruddlast til den kjettingstopperbærende tverrkonstruksjon, men da låseboltene da ligger an mot den krumme del av det stående kjettingledd, påvirkes begge bolter av komponenter av trekkraften i kjettingen som forsøker å adskille de to bolter. Låseboltene og det tilhørende låsearrangement må derfor dimensjoneres for å oppta de nevnte trekkraftkomponenter. Da det særlig ved større fartøyer er store krefter som skal opptas, for eksempel krefter av størrelsesorden 1000 tonn ved et 350 000 tonns tank-fartøy, innses det at kraftkomponenter av trekkraften i kjettingen som forsøker å adskille låseboltene, kan bli av vesentlig størrelse. Dette har som resultat at låsebommer eller låsebolter og tilhørende låsearrangement må utføres med kraftige dimensjoner, og derfor blir tunge og besværlige å håndtere.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en kjettingstopper som ved låsing av kjettingen belaster det av låselegemene fastlåste kjettingledd på dobbeltskjærende måte og således muliggjør overføring av kjettingens hele bruddlast til den kjettingstopperunderstøttende bærekonstruksjon, slik at kjet-• tingkraften på enkel og effektiv måte forhindres å påvirke låse-f

legemene med kraftkomponenter som forsøker å åpne låseforbindelsen..

Et ytterligere formål med•oppfinnelsen er å tilveiebringe en ,kjettingstopper som er enkel å fremstille og å håndtere, og som'har upålitelig ' funksjon'.

'Ovennevnte formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved at kjettingstopperen utføres i overensstemmelse med de i kravene angitte, karakteriserende trekk.

Oppfinnelsen ,skal. beskrives nærmere i det følgende, under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et planriss av låsearrangementet ved en foretrukket utførelsesform av kjettingstopperen ifølge' oppfinnelsen, fig. 2, 3 og 4 viser snitt etter henholdsvis linjene A-A, B - B og C-C på fig. 1, fig. 5 viser et planriss av en alternativ utførelsesform av oppfinnelsen, fig. 6 viser et snitt etter linjen D - D på fig. 5 og med låse-legeniet i blokkeringsstilling, og fig. 7 viser samme snitt som på fig. 6, men med låselegemet i "åpen" stilling.

I. den .på fig. 1 viste kjettingstopper bæres kjettingen, bestående ,av. liggende...kjettingledd 1. og stående kjettingledd 2, av en glide- og styrebane 3 for kjettingen. • Glide- og styre-banen. 3 begynner ved et på figuren ikke.vist ankerspill' og strekker seg. frem til et på figuren ikke markert ankerklyss gjennom hvilket kjettingen løper. Kjettingens utmatningsretning er på figuren markert med en pil. Glidebanen 3 danner del.s en glide- og styrebane 4 for de liggende kjettingledd 1 og dels en renneformet styrebane 5 for kjettingens stående kjettingledd 2. Kjettingstopperen omfatter to låselegemer 6 og 7 som på figuren er vist i låsende inngrep med et liggende kjettingledd 1 på hver sin side av et vertikalt symmetriplan gjennom kjettingen. Hvert av låselegemene 6 og 7 strekker seg i-et vertikalplan som står vinkelrett på tangenten i anleggspunktet mellom kjettingleddet 1 og låselegemet 6 hhv. 7. Anleggsflåtene mellom kjettingleddet 1 og låselegemene 6 og 7 er utformet som tangentflater til kjettingleddet. Kraften fra kjettingen overføres derved fra det liggende kjettingledd 1 til låselegemene 6 og 7 i en retning som forløper radialt ut mot begge sider av det liggende kjettingledd 1 gjennom det respektive tangeringspunkt med det tilhørende låselegeme 6 hhv. 7. Hvert låselegeme ligger med den side som ven-der bort fra tangeringspunktet med kjettingleddet 1, an mot en fast støtteanordning 8 hhv. 9, idet anleggsflaten mellom låselegeme 6 hhv. 7 og støtteanordning 8 hhv. 9 er orientert i et plan vinkelrett^på den nevnte kraftretning. Støtteanordningen 8 hhv. 9 består av en kraftig plate som ved sveising er forbundet med den kjettingunderstøttende bærekonstruksjon, slik at de fra kjettingen overførte krefter uten å medføre skadelige punktbe-lastninger helt opptas av bærekonstruksjonen.

Slik det fremgår av fig. 1 - 3, er låselegemene 6 hhv.

7 svingbare mellom en på figurene med heltrukne linjer markert

blokkeringsstilling og en med strekprikkede linjer markert ytterstilling for frilegning av glidebanen 3 slik at kjettingen fritt kan bevege seg i dennes lengderetning. Låselegemene er for dette formål forsynt med to par ører 10 hhv. 11 for samvirke med tilhørende ørebeslag 12 hhv. 13 som er fast forbundne med giide-banens 3 underside. Ørene 10 og 11 og ørebeslagene 12 og. 13 er dreibart forbundet med hverandre ved hjelp av aksler 14. Om disse aksler kan således låselegemene 6 hhv. 7 svinges fra blokkeringsstilling til ytterstilling og omvendt. I ytterstillingen hviler låselegemet mot en støtteklakk som dannes av en utragende del av ørebeslaget 12. Låselegemene kan videre sikres i både

blokkeringsstilling og i ytterstilling ved hjelp av en kraftig splint 15 som kan anbringes i hull anordnet i ørene 10 og i til-hørende ørebeslag 12.

Svingningen av låselegemene mellom blokkeringsstilling og ytterstilling tilveiebringes ifølge den viste, foretrukne ut-førelsesform ved hjelp av et par dobbeltvirkende, hydrauliske sylindre 16. Den hydrauliske sylinders stempelstangende er her leddbart forbundet med øreparet 11, og sylinderens ende er leddbart forbundet med et fast underlag, slik som skjematisk vist på fig. 3. Den hydrauliske sylinder 16 tilføres trykkmedium fra et på figuren ikke vist hydraulisk system med tilhørende manøverven-tiler. Fortrinnsvis tilkoples de hydrauliske sylindre 16 via manøverventiler til et for andre formål på fartøyets dekk tilstedeværende hydraulisk system.

Slik som innledningsvis nevnt, er kjettingstopperen ifølge oppfinnelsen beregnet å anvendes for å låse kjettingen'og dermed avlaste ankerspillet når fartøyet ligger for anker.. Etter at ankeret er sluppet ut og tilstrekkelig kjettinglengde er blitt utmatet gjennom ankerklysset, stoppes videre.utmatning av .kjettingen ved hjelp av ankerspillbremsen, .idet det sørges for. at kjettingen inntar en slik stilling i glidebanen at låselegemene kan svinges inn mellom to liggende kjettingledd. Etter borttagning av låsesplintene 15 oppnås innsvingningen av låselegemene til blokkeringsstilling ved aktivering av de hydrauliske sylindre 16 for svingning av låselegemene 6 og 7 om dreieaks-lene 14, fra låse legemenes ytterstilling til blokkeringsstilling, i hvilken stilling låselegemene sikres ved innsetting av splintene 15 i tilhørende hull. Ved å løsne ankerspillbremsen bringes det inntil låselegemene beliggende, liggende kjettingledd i kontakt med låselegemene som derved helt avlaster ankerspillet.

Når ankeret skal.fires, inntrekkes kjettingen ved-hjelp

.av ankerspillet. så mye at låse legemene.avlastes.. Splintenel5 tas . ut hvoretter låseleyeniene svinges.-til sine respektive ytter-s.tillinger ved hjelp av. de hydralis.ke syl..indre; 16..Ankeret-.f ires

■ deretter, på .vanlig mate.,.

Ifølge det foran beskrevne, foretrukne utførelseseksem-pel manøvreres ■låselegemene ved hjelp av hydrauliske sylindre. Det skal imidlertid påpekes at hydraulisk manøvrering ikke er en nødvendig forutsetning for låse legemenes bevegelse mellom blokkeringsstilling og ytterstilling. Oppfinnelsen medfører nemlig at låselegemenes dimensjoner blir. tilstrekkelig moderate til å muliggjøre en rent manuell manøvrering ved hjelp av en hevarm el. 1., dette til tross for at låselegemene skal overføre store krefter .

På fig. 5 - 7 er vist en alternativ utførelsesform av oppfinnelsen. Den vesentlige.forskjell sammenliknet med den foran beskrevne utførelsesform er at låselegemene 17 ifølge den alternative utførelsesform manøvreres mellom blokkeringsstilling (fig. 6) og "åpen"■stilling (fig. 7) ved forskyvning vinkelrett på glidebanen. Låselegemene er i det viste utførelseseksempel sirkulærsylindriske og rager-ut under glidebanen der det kan være anordnet på figurene ikke viste, mekaniske, pneumatiske eller hydrauliske manøveranordninger for forskyvningsbevegelsen. I blokkeringsstilling rager således låselegemene 17 opp ovenfor glidebanen og overfører under anlegg mot et liggende kjettingledd kjettingkraften til støtteanordninger 18 som befinner seg

bak det respektive låselegeme. I nedsenket, dvs. "åpen" stilling, danner låse legemenes ovre overflater en del av glidebanen.

Liksom den foran beskrevne, foretrukne utførelsesform kan utførelsen ifølge fig. 5-7 anvendes for' fastlåsing av den grove ankerkjetting når fartøyet ligger for anker. Fremgangsmå-ten ved anvendelsen blir da analog med den fremgangsmåte som er beskrevet i forbindelse med den foretrukne utførelsesform ifølge, fig. 1 - 4.

Utførelsen ifølge fig. 5-7 er imidlertid særlig velegnet som kjettingstopper ved forankring av fartøyet ved en bøye, for eksempel ved fralandslasting og lossing av fartøyets last eller under avventing av oppankring i en havn. Den kjetting som da anvendes, har nemlig, betydelig- mindre dimensjoner enn ankerkjettingen, hvilket medfører dimensjoner på ankerkjettingen som er særlig velegnet for utførelsen ifølge fig. 5-7. Denne ut-førelse er også særlig velegnet for fremstilling som en stålstøpt standardenhet 20 som fastsveises i passende stilling på fartøyets dekk.

Claims (4)

1. Anordning ved kjettingstopper for fastlåsing av en ved fortøyning eller forankring benyttet kjetting, omfattende en for understøttelse av kjettingens liggende kjettingledd anordnet, med disse parallell, oppad åpen glidebane (3) som tillater ilegging av kjettingen ovenfra og er utformet med et i et på glidebanen vinkelrett symmetriplan til banen forløpende styrespor (5) for kjettingens stående kjettingledd, og to låselegemer (6, 7) som er bevegelige mellom en ytterstilling som tillater kjettingens utmatningsbevegelse på'glidebanen (3), og en blokkeringsstilling med låselegemene (6, 7) i låsende inngrep med et liggende kjettingledd (1), i anlegg mot et buet endeparti av kjettingleddet på hver side av det nevnte symmetriplan, k a r a *k t e r i s e r t ved at hvert låselegeme (6, 7) i blokkeringsstillingen danner en forlengelse frem til det nevnte kjettingledd (1) av et utenfor glidebanen (3) anordnet, kraftig støttelegeme (8, 9) med en hovedsakelig utstrekning i en retning i.det vesentlige vinkelrett på tangenten i kontaktpunktet mellom låselegeme (6, .7) og kjettingledd (1), og at hvert låselegeme (6, 7) i den nevnte ytterstilling befinner seg ute av inngrep med såvel kjettingledd ■(1) som- støttelegeme (8,9).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at låselegemene (6, 7; 17) er bevegelige til og fra.låsende inngrep med kjettingJeddet (1) ved bevegelse av det respektive låselegeme i et plan som er i hovedsaken parallelt med et på glidebanen (3) vinkelrett plan gjennom tangenten til kontaktpunktet mellom kjettingledd (1) og låselegeme (6, 7; 17).

3. : Anordning .ifølge krav 2, . karakterisert ved n-t hvert låselegeme (6, 7) er syingbart anordnet mellom en stilling., utenfor glidebanen (3.) og en blokkerings stilling-' i .inngrep med et på glidebanen. tilstedeværende, liggende kjettingledd (1).

4. Anordning ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at hvert av låselegemene (17) består av en fra en stilling under kjettinglcddets glidebane (3) til inngrepsstilling med det nevnte kjettingledd forskyvbar tapp (17).