NO144268B - Vaskemiddel. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer et vaskemiddel med god rengjbrende virkning og som samtidig gir det behandlede materialet et mykt grep og/eller god ledningsevne for statisk elektrisitet.

Innen vaskemiddelsområdet har man lenge etterstrevet å fremstille vaskemidler, som foruten god rengjbringsvirkning også har mykgjbrende og antistatisk effekt. Et stort antall blandinger med - i mange tilfeller vidt forskjellige sammensetninger er fremsatt for å oppnå dette formål. Blandt annet har man foreslått å gi vaskemiddelblandinger, hvis overflateaktive komponent . kan utgjbres av en ikke-ionisk, anionisk eller amfotær forbindelse, mykgjbrende effekt ved tilsetningen av en kvartær ammoniumforbindelse inneholdende fortrinnsvis to lange alkylkjeder, dvs. samme typen av substans som anvendes for mykgjbring i sammenheng med sluttskylling av tekstilmateriale. Andre vanlige tilsetninger for å gi vaskemiddelkomposisjoner mykgjbrende egenskaper er tertiære aminer, amino-oksyder og aminokarboksylsyrer samt karboksylsyrer, der karbok-sylsyregruppen er bundet til et sekundært eller tertiært karbonatom. Felles for disse formuleringers egenskaper er at den enten gir en rengjbrendé effekt kombinert med en dårlig mykgjbrende og antistatisk effekt eller vica versa. De samlede egenskaper blir fblgelig relativt dårlige og oppfyller ikke allmenhetens krav, hvorfor de her beskrevne vaskemiddelkomposisjoner ikke har nådd noen vesentlige kommersiell fremgang.

I DOS 1.954.292 blir en vaskemiddelblanding inneholdende

en kombinasjon av ikke-ioniske, kationiske og anioniske overflateaktive midler beskrevet. For blandingen gjelder at den ikke-ioneaktive komponenten skal bestå av minst 5o% aminoksyd og at den anioniske overflateaktive delen hbyst skal

utgjore 54 mol-% av den nærværende kationiske tekstilmykgjoreren, som er en kvartær ammoniumforbindelse. Ekvivalentforholdet mellom den anioniske og kationiske overflateaktive forbindelsen er således hbyst o,54. Ettersom aminoksyder har en svakt kationisk karakter og tekstilmykgjoreren en utpreget kationisk karakter, kommer vaskemiddelblandingene ifolge denne ansokning til å fungere som en blanding av ikke-ioniske og kationiske overflateaktive forbindelser. Disse blandinger gir en relativ dårlig vaskeeffekt på pigmentsmuss beroende på at de kationiske forbindelsene gir tekstilfibre og pigment en positiv ladning. Derved minskes storrelsen av den negative ladning, som først

og fremst forårsakes av hydroksylioner som absorberes på fibrene. Det er også kjent at adsorpsjonen av kationiske tekstilmykgjorere på bomullscellulose minskes dramatisk hvis ekvivalentforholdet anionaktiv forbindelse/kationaktiv forbindelse er lik eller storre enn 1. For en god mykgjbrende effekt i vaskemiddelkomposisjoner kreves således at ekvivalentforholdet anionaktiv forbindelse/ kationaktiv forbindelse er mindre enn 1. Dette vilkår står i direkte strid med det tidligere angitte vilkåret for god vaskevirkning, som innebærer at det nevnte forholdet skal være likt med eller storre enn 1.

Foreliggende oppfinnelses oppgave er derimot å frembringe

et vaskemiddel som i tillegg til en god antistatisk virkning

og god mykgjørende virkning likeledes har en god rense og vaskevirkning.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved et vaskemiddel

med mykgjørende og/eller antistatisk virkning som er karakterisert ved at den overflateaktive delen inneholder:

(a) fra 30-90 vekt-% av en overflateaktiv forbindelse med ikke-ionisk natur eller en blanding av forbindelser med ikke-ionisk og amfolytisk (amfotær) natur (b) fra 10-7 0 vekt-% av minst en anionisk overflateaktiv forbindelse med den generelle formel:

hvor R er en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet alifatisk gruppe med 8 til 22 karbonatomer, i en mono, di- eller trialkylsubstituert fenylgruppe med tilsammen 6 til 18 karbonatomer i alkylgruppene, eller en alkyl- cykloalkyl med tilsammen 8 til 22 karbonatomer, (OCnH2n)p betyr en alkylenglykolkjede hvori n er heltallene 2, 3 og/eller 4 og p et tall fra 1 til 10,

betyr et hydrogenatom eller en av de ovenfor under R angitte grupper eller R(°cnH2n^p eller et sa^ derav med et alkalimetall, jordalkalimetall, ammoniumion eller en aminforbindelse og minst en kationisk overflatekativ forbindelse,

idet ekvivalentforholdet mellom den anioniske og den kationiske del er 0,60 til 0,98, fortrinnsvis 0,70 til 0,95.

Fra Britisk patent 1336566 er det riktignok kjent et op<p>vask-maskinmiddel som inneholder en amfotær overflateaktiv forbindelse, en kationisk overflateaktiv forbindelse og en anionisk overflateaktivforbindelse, men ekvivalentforholdet er uten betydning ved det kjente oppvaskmaskin rensemiddel.

I motsetning til dette må ekvivalentforholdet mellom den anioniske og den kationiske delen i vaskemidlene ifølge foreliggende forbindelse være 0,60 til 0,98. Overraskende har man funnet at vaskemidler ved hvilke dette angitte forholdet overholdes viser bedre mykgjørende antistatiske virk-ninger mens renseevnen er omtrent lik med det kjente middels.

Med ekvivalent forstås her en mengde ioner som bærer lad-ningen 1 Faraday. Årsaken til at vaskemiddelkomposisjonene ifølge oppfinnelsen samtidig gir rengjørende og mykgjørende eller alternativ antistatisk effekt er ikke helt kjent. Man kan dog konstatere at mengden kationisk overflateaktive bestanddeler som absorberes på vaskegodset er dobbelt så hoy ved et ekvivalentforhold på o,9 mellom den anionaktive forbindelsen og den kationaktive forbindelsen som ved ekvivalentforholdet 0. Mengden kationaktiv forbindelse er ved sammenligningen konstant. Ved ekvivalentforholdet l,o resp. 1,2 er mengden adsorbert kationisk overflateaktiv forbindelse ca. 25% resp. 0% av den ved ekvivalentforholdet o,9. Ettersom mengden adsobert kationisk overflateaktiv forbindelse er meget hoyt innen det angitte intervallet,

kommer vaskemiddler ifolge oppfinnelsen til å gi tekstilmaterial av cellulosefiber et mykt grep og tekstilmateriale av polyamid-og polyesterfibre god ledningsevne for elektrisitet. Vaske-middelkomposisjonens rengjorende effekt kan for den storste del tilskrives den ikke-ioniske eller amfotære komponenten.

Som tidligere angitt er det kjent at ikke-ioniske overflate-aktive forbindelser i kombinasjon med kationiske overflate<-aktive forbindelser gir dårlig vaskeeffekt. Derimot gir en vaskemiddelkomposisjon inneholdende anioniske overflateaktive forbindelser i kombinasjon med ikke-ioniske eller amfotære overflateaktive forbindelser en meget god vaskeeffekt, ettersom de anioniske forbindelsene samvirker med hydroksyionene og oker den negative oppladning og derved repulsjonen mellom smuss og fibre. Det har ifolge oppfinnelsen vist seg at det erholdes en meget god vaskeeffekt med de angitte ekvivalentforhold på o,6o - o, 98,passende o,7o - o,95, fortrinnsvis o,75-o,9o mellom den anioniske og kationiske overflate-aktive forbindelsen, dvs. innen det området hvor man skulle vente seg en relativt dårlig vaskeeffekt. Vaske-forsok viser at når ekvivalentforholdet mellom den anioniske og kationske forbindelsen avtar fra hoye verdier frem til ca. o,6 gir vaskemiddel med stort sett uforandret vaskeeffekt. Når ekvivalentforholdet synker under o,6,avtar derimot vaskeevnen raskt. I visse tilfeller tar man ved et ekvivalentforhold på mellom o,7 - o,95 til og med erholdt vaskeeffekter som er bedre enn de som erholdes med et hoyt innhold av anionisk overflateaktiv forbindelse. Ved å anvende vaskemiddelkomposisjoner inneholdene såvel ikke-ioniske eller amfotære overflateaktive forbindelsen som an- og kationiske overflateaktive forbindelser i definerte mengder, har det således ifolge oppfinnelsen vist seg mulig å erholde en god rengjorende virkning samtidig med mykgjoring og antistatisk effekt.

Den totale mengden overflateaktiv forbindelse utgjor passende ca. 5 - 3o vekt-%, fortrinnsvis 8 - 2o vekt-% av vaskemiddel-blandingen, som kan foreligge i fast form, i flytende form eller i form av en pasta.

Den ikke-ioniske overflateaktive forbindelsen kan ifolge oppfinnelsen utgjores av alle kjente typer med god vaskeeffekt. I fdrste rekke bor fremholdes alkylenokydaddukter av monoalkyl-, fenoler, dialkylfenoler, fettalkoholer, sekundære alkoholer, fettsyrer, fettsyreamider og alkylmerkaptaner samt hydroksyl-holdige alkylsulfider, alkylsulfoksyder og alkylsulfoner,

i hvilke forbindelser det totale antallet karbonatomer i den hydrofobe delen går opp til 8-22 karbonatomer, og polyalkylen-glykolkjeden omfatter 4 - 4o alkylenglykolgrupper. Spesielt foretrukket er de ikke-ioniske forbindelser som omfattes av den generelle formelen

hvor R betegner en alifatisk eller cykloalifatisk gruppe med 8-22, fortrinnsvis 8-14 karbonatomer eller en mono- eller dialkylfenylgruppe med totalt 4 - 24, fortrinnsvis 8-18 karbonatomer i alkylgruppen,

n er et tall 3 eller 4,

p^ er et tall 4 - 4o, fortrinnsvis 5-12, når R er en alifatisk eller cykloalifatisk gruppe, og 6 - 18, når R er en mono- eller dialkylfenylgruppe og

P2 er et helt tall o - 5, fortrinnsvis o - 3.

Spesifikke eksempler på passende ikke-ioniske overflateaktive forbindelser, som omfattes av denne formel er etylenoksydaddukter med decylalkohol, laurylalkohol, myristylalkohol, cetylalkohol, stearylalkohol, eicosylalkohol, oleylalkohol, cyklooktanol, cyklododekanol, cykloheksadekanol, oktylfenol, nonylfenol, dodecylfenol, heksadecylfenol, dibutylfenol, dioktylfenol og dinonylfenol.

Andre passende ikke-ioniske overflateaktive forbindelser er alkylenoksydaddukter av naturlig eller syntetisk avledede karboksylsyrer og alkylmerkaptaner. Disse forbindelser kan anskueliggjøres med den generelle formelen

hvori R og n, p, og p2 har den oven angitte betydning mens A betegner svovel eller gruppen Passende ikke-ioneaktive forbindelser er også alkylamidoalkylen-oksydaddukter, fortrinnsvis med den generelle formelen

hvor R har oven angitte betydning og

n^ og n2 er et tall fra 4-4o.

Ytterligere en gruppe ikke-ioniske overflateaktive forbindelser som er anvendbare i denne sammenheng er de såkalte blokk-polymerene. Disse er oppbygd som én blokk bestående av addisjonspolymerer av etylenoksyd, propylenoksyd og eventuelt butylenoksyd. Molvekten av propylenoksyd- alternativt butylenoksyddelen eller -delene bor her ligge innen intervallet looo-4ooo, mens polyetylenoksyddelen eller -delene har en molvekt på ca. 5oo - 2ooo.

Hvis det onskes,kan de ikke-ioniske overflateaktive forbindelser helt eller delvis erstattes med amfolytiske, iblandt nevnt zwitter-ioniske, overflateaktive forbindelser med gode rengjorende egenskaper. Spesielt passende har blandinger mellom ikke-ioniske og amfolytiske forbindelser i vektsforholdet 1:5 til 5:1 vist seg å være.

Foretrukne amfolytiske forbindelser er slike som inneholder

et kvartært nitrogenatom. Eksempel på slike foreninger er forbindelser av betain- og sulfobetaintype av de generelle formlene

I disse formler betegner R^, R_ og R^ en alkylgruppe med 1-22 karbonatomer, en alkylfenylgruppe i hvilken alkyldelen har fra 1-18 karbonatomer , og

R^ er en bivalent hydrokarbongruppe med 1 - 22 karbonatomer, passende med 1-8 karbonatomer i den karbonkjede som forbinder nitrogenet med karboksyl- eller sulfonsyregruppene, og fortrinnsvis ikke mer enn 3 karbonatomer i denne kjede.

En annen amfolytisk forbindelse inneholdende kvartært nitrogen med meget gode egenskaper er den av den generelle formelen

hvori R betegner en alifatisk eller cykloalifatisk gruppe med 6-22 karbonatomer eller en aromatisk gruppe substituert med en eller flere alkylgrupper med totalt 4-18 karbonatomer i alkylgruppene,

R^ og uavhengig av hverandre betegner alkylgrupper med 1-3 karbonater,

p^, p2 og p^ uavhengig av hverandre er 2, 3 eller 4,

nl' n2°^ n3 uavhengig av hverandre er hele tall fra

o - lo, hvorved summen av n^, og n^ dog ikke bor overstige lo, og

q er et helt tall 1, 2 eller 3.

Aktuelle forbindelser har god vannoppløslighet og rengjorende effekt som særpreg. Spesielt gode egenskaper oppviser de forbindelser hvori nitrogenatomer og karboksygrupper er bundet til samme karbonatom, og fortrinnsvis betegner q hel-tallet 1. Videre foretrekkes generelt forbindelser hvori p^, p2 og p^ betegner tallet 2 eller hvori n^, n2 og n^ betegner tallet 0. Verdifulle forbindelser innen denne gruppen er beskrevet i det belgiske patentskriftet 8o7.895.

Andre anvendbare amfolytiske overflateaktive forbindelser er slike som inneholder et sekundært eller tertiært nitrogenatom. Eksempler på slike forbindelser er monoalkylaminomono-karboksylsyrer, monoalkylaminodikarboksylsyrer og dialkyl-aminomonokarboksylsyrer med folgende generelle formler

I disse formler betegner R en alkylgruppe med lo-22 karbonatomer, eller en alkylfenylgruppe i hvilken alkylgruppen 1-18 karbonatomer,

R^ og R2 betegner bivalente hydrokarbongrupper med 1-8 karbonatomer,

R^ betegner en alkylgruppe med 1-12 karbonatomer,

eller et salt derav med en alkalimetall-, jordalkalimetall-, ammonium- eller aminforbindelse. Vanlige forekommende forbindelser innen disse grupper er dodecylamineddiksyre, cetylaminoeddiksyre, oleylaminoeddiksyre, dodecyliminodieddiksyre, cetyliminodieddik-syre, N-metyl-N-dodecylaminoeddiksyre, N-metyl-N-cetylaminoeddiksyre, N-metyl-N-oktylaminoeddiksyre, N,N-diheksylamino-eddiksyre, N,N-dioktylaminoeddiksyre, N,N-dinonylaminoeddik-

syre og N,N-didodecylaminoeddiksyre.

Ytterligere en gruppe av amfolytiske overflateaktive midler,

som kan anvendes med fordel,er substituert imidazolinkarboksylat. De anvendes fremfor alt sammen med ikke-ioniske overflateaktive forbindelser da de i relativt små mengder har en kraftig forhoyende effekt på ikke-ioniske forbindelsers utfellingspunkt (grumsings-punkt). Gjennom dette reduseres risikoen for utfellning av ikke-ioniske overflateaktive forbindelser og tap av vaskeeffekt.

På talekommende imidazolinderivats strukturelle utseende er omstridd, men man pleier vanligvis å anskuelliggjore dem med den generelle formel der R er en rett eller forgrenet, mettet eller umettet alifatisk gruppe med 8-22 karbonatomer,

R^ er hydrogen eller en karboksylinnholdende alkylgruppe, R2 en karboksylinnholdende alkylgruppe eller en sulfon-syreinneholdende alkylgruppe og X~ er et negativt ladet

ion,

eller et salt derav.

Det bor videre gjores oppmerksom på at ubalanserte amfolytiske forbindelser også kan anvendes i blandingen ifølge oppfinnelsen, men de blir da å medregne blandt de anioniske eller kationiske overflateaktive forbindelser alt etter ladningsforholdet.

De anioniske overflateaktive forbindelser kan i prinsippet fritt velges blandt kjente anioniske overflateaktive forbindelser. Noen av prinsipielt viktigste forbindelsestypene, som står til disposisjon, er de av formlene: hvor R betegner en hydrofob gruppe med 8-22 karbonatomer, eller et salt derav med en alkalimetall-, jordalkalimetall, ammonium- eller aminforbindelse. Av de anioniske overflate-aktive forbindelser kan spesielt nevnes alkylarylsulfonat av den generelle formel

hvor R^, R2 og R., uavhengig av hverandre betegner en alkylgruppe med 1-18 karbonatomer eller hydrogen, hvorved

det totale antallet karbonatomer i alkylgruppene er 6-22, eller et salt derav med en alkalimetall-, jordalkalimetall-, ammonium- eller aminforbindelse.

Andre meget passende anioniske overflateaktive forbindelser er alkylsulfater, hvilke kan anskuelliggjores med den generelle formelen

R-OS03H

hvor R er en rett eller forgrenet, mettet eller umettet

alifatisk gruppe med lo - 22 karbonatomer,

eller et salt derav med en alkalimetall-, jordalkalimetall-, ammonium- eller aminforbindelse. Som spesifikt eksempel på alkylsulfater kan nevnes laurylsulfat, myristylsulfat, stearyl-sulfat og oleylsulfat.

Foretrukne anioniske overflateaktive forbindelser ifolge oppfinnelsen er etersulfater og eterfosfater av de generelle formlene

hvor R er en rett eller forgrenet, mettet eller umettet alifatisk gruppe med 8-22 karbonatomer, en mono-, di-eller trialkylsubstituert fenylgruppe med totalt 6-18 karbonatomer i alkylgruppene, eller en alkylcykloalkyl-med totalt 8-22 karbonatomer, (°cnH2n^ betegner en alkylenglykolkjede, hvori n betegner heltallene 2,3 og/eller 4, og p er et tall fra 1 - 10,

R^betegner hydrogen eller noen av de ovenfor definerte gruppene R, og R(0CnH2n)p, eller et salt derav med en alkalimetall-, jordalkalimetall-, ammonium- eller aminforbindelse. Ved å variere R og alkylen-glykolkjedens lengde samt de i alkylenglykolkjeden inngående alkylenoksydenhetene, kan den hydrofile-lipofile balansen anpasses etter hver spesifikke vaskemiddelsammensetning. I kombinasjon med ikke- og kationeaktive overflateforbindelser i mengder ifolge oppfinnelsen gir eterfosfåtene og etersulfåtene vaskemiddelkomposisjonene utmerkede skumdempende egenskaper. Eterfosfåtene har dessuten en fordelaktig korrosjonsinhiberende og solubiliserende evne.

Passende kationtensider er slike som oppviser mykgjorende effekt. Disse forbindelser, som vanligvis utgjores av nitrogen-innholdende forbindelser med minst én lang hydrofob kjede, bor dessuten være opploslige eller dispergerbare i vann.

Foretrukne kationiske overflateaktive forbindelser er kvartære ammoniumsforbindelser, som oppviser minst én, fortrinnsvis to hydrofobe grupper inneholdende 6-22 karbonatomer. Eksempler på slike forbindelser er de av den generelle formelen

hvori R^ eller R2 uavhengig av hverandre betegner en rett eller forgrenet,mettet eller umettet alifatisk gruppe med 6-22 karbonatomer eller en mono-, di- eller trialkylsubstituert fenylgruppe med totalt 6-18 karbonatomer i alkylgruppene, eller en alkylcykloalkylgruppe med totalt 8 - 22 karbonatomer, X betegner hydrogen eller en metyl- eller etylgruppe R^ og R4 betegner uavhengig av hverandre en metyl- eller etylgruppe, og n^ og n^ er uavhengig av hverandre et tall fra o - 5. Forbindelser som omfattes av denne formel er beskrevet og anskuelliggjort i det belgiske patentskriftet 791.118. Andre passende kvartære ammoniumforbindelser er de av den generelle formelen

hvori og R^ har samme betydning som angitt ovenfor og X betegner et halogen, CH3S04, eller 1/2 SO^.

Foruten de angitte ikke-ioniske, anioniske og kationiske overflateaktive midler kan vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen inneholde andre komponenter, som er vanlige i vaskemiddelkomposisjoner, slik som korrosjonsinhibitorer, kompleksdannere, noytrale stotsalter, buffertsubstanser, smuss-suspenderende middel, polære oppløsningsmidler, optiske blekemidler, fargebestanddeler og pigmenter, parfymer, skum-nedsettende middel, stabiliseringsmidler, beskyttelseskolloider og biocide midler.

Organiske og uorganiske kompleksdannere tilsettes for å

forbedre evnen til å ta bort smuss, spesielt når vaskegodset er kraftig tilsmusset. Mengden av kompleksdannere ligger vanligvis innen området o-5o vekt-% av komposisjonen, fortrinnsvis innen intervallet lo-3o vekt-%. Alkalimetallpolyfosfater er spesielt egnede for anvendelse ved fremstilling av s. k. storvask-middel og for å forbedre vaskemidlets egenskaper i hardt vann. Slike polyfosfater omfatter natriumdifosfat, kaliumdifosfat, pentanatriumtrifosfat, natriumtrifosfat, pentakaliumtrifosfat, tetranatrium- og tetrakaliumdifosfat, natriumtetrafosfat, natriumheksametafosfat og pentaammoniumtrifosfat. På grunn av sine buffrende egenskaper anvendes alkalimetallsilikater, alkalimetallborater og alkalimetallkarbonater alene eller i blanding med polyfosfater. Eksempler på dette er natriummeta-silikat, boraks og natriumkarbonat.

Verdifulle organiske kompleksdannere er bl.a. alkalimetall-, ammonium- og organiske aminsalter av polyaminokarboksylsyrer, f.eks. mono-, di-, tri- og tetranatriumsalter av etylendiamin-tetraeddiksyre, mono-, di- og trinatriumsalter av nitrilotri-eddiksyre, og natriumsalter av N-hydroksyetyletylendiamintrieddik-syre, N-hydroksyetyliminodieddiksyre og dietylentriaminpenta-eddiksyre, salter av oksykarboksylsyrer, såsom sitronsyre, oksy-dieddiksyre og glukonsyre, og salter av umettede polykarboksyl-syrer, såsom polymaleinsyre, polyitakonsyre, 1,2,3,4-tetra-karbokycyklopentan og polyakrylsyre. I likhet med de uorganiske kompleksdannerene kjennetegnes disse forbindelser av at de har evne til å danne kompleksforbindelser med hardhetsdannende metallioner i vannholdige oppløsninger. De er derfor spesielt verdifulle når vaskemiddelblandingene anvendes i vann av normal eller hoy hardhet. Mengden av disse organiske byggersalter er vanligvis fra 5 - 4o%, fortrinnsvis fra lo - 3o% av blandingens vekt.

Noytrale salter, såsom natriumsulfat og kaliumsulfat

dannes ved nøytralisering av sulfat- eller sulfonatestertensider og er vanligvis nærværende i blanding med slike tensider.

Ekstra tilsetninger av slik sulfater kan gjores for å bygge opp eller droye ut blandingene.

Smuss-suspenderende middel kan også tilsettes, spesielt for formulering av storvaskemidler. Passende smuss-suspenderende middel er natriumkarbcksymetylcellulose, natriumcellulosesulfat, lavalkyl- og hydroksyalkylcelluloseetre, såsom etylhydroksyetyl-cellulose, etylhydroksypropylcellulose, hydroksyetylcellulose, likesom polyvinylalkohol og polyvinylpyrrolidon. Smuss-suspenderende middel anvendes vanligvis i mengder fra ca. o,o5 - 5%, fortrinnsvis fra o,l - 2% regnet på mengden fast materiale.

Slik som tidligere angitt kan vaskemidlet ifolge oppfinnelsen foreligge i flytende form, som pasta eller i fast form. I det tilfellet vaskemidlet er en pasta eller flytende, må vannet eller et vannopploslig organisk opplosningsmiddel tilsettes, hvilket vanligvis utgjores av en alkohol, polyol eller alkyleterglykol med god flytbarhet eller av blandinger av disse opplosningsmidler. Eksempler på passende opplosningsmidler er etanol, n-propanol, isopropanol, etylenglykol, dietylenglykol og hoyere polyetylen-glykoler med en molvekt på lo8-4oo, propylenglykol, dipropylen-glykol og polypropylenglykoler med en molvekt på 136-4ooo, butylenglykol, heksylenglykol, etylenglykolmonoetyleter, dietylenglykolmonoetyleter og glycerol. Flytende vaskemidler med spesielt hoy stabilitet og god rengjoringsevne erholdes dersom den overflateaktive komponenten a) utgjores av en kombinasjon av en ikke-ionisk og en amfolytisk overflateaktiv forbindelse. Den totale mengden opplosningsmiddel ligger normalt innen intervallet lo-9o, fortrinnsvis 3o-7o vekt-% regnet på vaskemidlet.

Andre tilsetningsmidler er blekemiddel, såsom natriumperborat, natriumperkarbonat, natriumperdifosfat og kaliumpersulfat, korrosjonsinhibitorer, såsom natriumaluminat og natriumsinkat, og andre komponenter, slik som farge, hvitemidler og skumdempere.

EKSEMPEL 1

I en laboratorievaskemaskin av typen Ter-O-Tometer ble kunst-tilsmusset bomullstoff fra vfaschereiforschung, Krefeld, (rtFK) vasket ved 85°C i vann med 15°dH i 15 min. Som vaskemiddel ble noen av nedenstående vaskemiddelkomposisjoner betegnet med A,B, C,D,E og U^, av hvilke anskuelliggjor oppfinnelsen mens vaskemiddelblandingene A-E, av hvilke A utgjør et vanlig kommersielt vaskemiddel,er medtatt for sammenligning.

De ulike vaskemidlene ble tilsatt i en mengde på 7g/l vann-opplosning og uttrykt i vekt-% av torrvekten av deres sammensetning fblgende:Hvithetsforbedringen av forsøkstoffet måles gjennom refleksjons-måling i et Zeiss' Elrepho-fotometer og målingene omregnes til smussinnhold ifølge Kubelka-Munks formel

hvor R er refleksjonen i % av refleksjonen hos

magnesiumoksyd.

Fblgende resultat erholdes:

Vaskeresultatet for vaskemidlet ifolge oppfinnelsen viser at det er fullt mulig å oppnå en god vaskeeffekt, også om forholdet mellom anion- og kationtensider er mindre enn 1.

Mykgj.6ringseffekten av foreliggende vaskemiddel ble testet

ved at hvit bomullsfrotteevev i håndklæstore biter ble vasket i en firekilos sylindermaskin med kolortvaskeprogram med en maksimumtemperatur på 6o°C. Det ble anvendt vaskemiddel dosert i en mengde på 7 g/l og vannets hardhet var 15°dH. Etter vask og tørking av frotteeveven ble mykheten bedomt subjektivt av et antall personer uavhengig av hverandre. Forsøkspersonene rangordnet vevbitene og den ble ansett å være mykest fikk 6 poenéf og den som var hardest 1 poeng. Poengsifrene i nedenstående tabell utgjor middelverdien av disse bedommelser.

Vev behandlet med vaskemidlet ifolge oppfinnelsen ble av alle bedømmere ansett som mykest. Av de erholdte resultater fremgår at vaskemiddel komponert ifolge oppfinnelsen oppviser både en en meg god mykgjorende effekt og rengjorende effekt.

EKSEMPEL 2

I en serie vaskeforsok ble de 7 nedenstående vaskemiddelkomposisjoner testet, betegnet A, U^, U^, U^,F,G og H, av hvilke

U2' U3°^ U4 anskuelliggj6r oppfinnelsen. Forst ble rengjorings-effekten undersøkt ifolge samme metoden som beskrevet i eksempel 1, men med den forskjellen at vaskemidlet ble tilsatt en mengde på 4 g/l vaHkeopplosning. Mykgjoringseffekten hos de ulike vaskemidler ble bestemt ved å vaske bomullsfrottee ved 6o°C i en firekilos sylindermaskin. Vaskemiddelkonsentrasjonen var 4 g/l og vannhardheten var 5°dH. Bomullsfrotteebitene som var håndklæstore ble hengetorket ved ca. 3o°C, hvoretter et antall forsøkspersoner uavhengig av hverandre fikk rangordne lappene etter sin subjektive oppfatning av toyets folelse. Mykheten ble

rangordnet i en skala 1-7, der 1 er hardest og 7 er mykest. Fblgende resultater ble erholdt:

Vaskeeffekten for vaskemidlene U^, og U"4 ifolge oppfinnelsen er like med eller bare ubetydelig under effekten hos det kommersielle vaskemidlet A, mens derimot mykeffekten er klart bedre for vaskemidler ifolge oppfinnelsen.

EKSEMPEL 3

I den hensikt å finne ut i hvilken utstrekning vaskemidler ifolge foreliggende oppfinnelse formår å fjerne fettsmuss,

ble fblgende vaskeforsbk utfort. Polyester/bomullsvev ble gjennomtrukket med petroleumeteroppløsning av isotopmerket oljesyretriglycerid og når petroleumeteren ble avdunstet ble lappenes aktivitet bestemt. Deretter ble de vasket ved 60°

i en Terg-O-Tometer i 15 min. i vann av 5°dH, skylles og tør-kes, hvoretter aktiviteten ble bestemt på nytt. De i vaske-forsøket anvendte vaskemidlene A, U2 og tilsettes i en mengde på 7 gram/liter. Følgende resultat oppnås hvor. vaskevirkningen angis som prosent borttatt fett.

Av resultatene fremgår at midlene ifolge oppfinnelsen har en vesentlig storre evne til å vaske bort fett enn det kommersielle vaskemiddelet.

EKSEMPEL 4

I en firekilos sylindermaskin vaskes kunstig til smusset bomullsvev fra "Waschereiforschung, Krefeld, (WFK)", samt kunstig tilsmusset polyester bomullsvev (65/35) fra "Testfabrecs, Inc." med kulortvaskprogrammet hvorved maksimaltemperaturen var 60°C, og hårdheten av vannet 5°dH. Dessuten vaskedes samtidig hånd-klestore biter av en hvit bomullsfrotté, hvis mykhet ble bedomt etter torklng og vasking. Som vaskemiddel ble anvendt enten en vaskemiddelkomposisjon U 5 ifolge oppfinnelsen eller en vaskemiddelblanding I ifølge det tyske offentliggjørings-skriftet 1.954.292. Vaskemiddelets sammensetning i vektdeler, samt de ved vaskingen oppnådde resultater, fremgår av nedenstående tabell.

Ved den subjektive bedømmelsen av bomullsfrotteveven fant man at begge midlene gir omtrent samme mykhet. Mykheten er, sammen-lignet med vask som ble vasket med vaskemiddelet A i eksempel 1, betydelig hoyere. Slutningen ble således at vaskemiddelet ifolge det tyske offentliggjorelseskriftet 1.954.292 åpen-bart har en god myknende virkning, men at den har en meget dårlig renseeffekt i sammenligning med vaskemiddelkomposisjonen ifolge oppfinnelsen.

EKSEMPEL 5

En vaskeserie ble utfort under samme forsøksbetingelser som i eksempel 4. Utover de der angivne kunstig tilsmussete vev-typer ble anvendt kunstig tilskittnet nylonvev fra Testfabrics Inc., samt bomullsvev tilskitnet med proteinhaltig skitt

EMPA 116 fra Eidgenossische Materialprufungsanstalt, (EMPA) , St Gallen. Vaskemidlene som blir dosert i en mengde av 5 gram/liter var det kommersielle vaskemiddelet A fra eksempel 1, vaskemiddelet U,- fra eksempel 4, et vaskemiddel Ug med samme sammensetning som U^, men med den forskjellen at man erstattet de 9 vektdeler fettalkoholpolyglykoleter med 4 vektdeler fettalkoholpolyglykoleter (oppnås fra C12_14-fettalkohol + 8 mol EO) , samt 4 vektdeler av en amfolytt av betaintypen med formelen der n får verdiene 10 og 16 og p verdien i 0 respektive 4, og et vaskemiddel U^ som er identisk med vaskemiddelet U,-, men med den skillnad at de 9 vektdeler fettalkoholpolyglykoleter blir utbyttet med 10 vektdeler fettalkoholpolyglykoleter av samme type som finnes i vaskemiddelet U^. De oppnådde resultatene fremgår av nedenstående tabell.

Mykheten er bedomt etter anordning hvor den provelappen som ble bedomt som mykest, har fått verdien 4 og den hårdeste verdien 1. De angitte sifre angir gjennomsnittsverdien. Sammenlig-nes vaskemiddelet U& med vaskemiddelet U7 finner man at tilsetning av den. amfolytiske overflateaktive forbindelsen oker såvel vaskeevnen som den myknende effekten.

EKSEMPEL 6

En vaskeserie ble utfort under anvendelse av samme vaskemeto-dikk som beskrevet i eksempel 4. Som vask ble det anvendt delvis kunstig tilsmusset bomullsvev fra Waschereiforschung, Krefeld (WFK), delvis ren, hvit bomullsfrotte. De anvendte vaskemidlene Ug, Ug/ U^Q og U^ ble dosert i en mengde på

5 gram/liter og de hadde alle samme vektforholdet mellom den anioniske og den kationiske komponenten som vaskemiddelet U^. Tilsatte typer av kation og anionaktive forbindelser, mengdene av disse angitt i vektdeler og de ved vaskeforsokene oppnådde resultatene fremgår av nedenstående tabell.

Samtlige prover ble funnet å være betraktelig mykere enn frot-tévev, som ble vasket med det i eksempel 1 anvendte kommersielle vaskemiddelet A. Vaskeevnen er god. i samtlige tilfeller.

EKSEMPEL 7

Den antistatiske virkningen ble provet ved at provelapper av polyamidvev ble vasket med sammensetningene A og U^ i en firekilos sylindermaskin med kulortvaskprogrammet, hvorved maksimaltemperaturen var 60°C. Deretter ble prbvelappene torket og kondisjonert ved 65% relativ fuktighet, og polyamidvevets elektriske ledningsevne ble målt i en Rotschild Statisk Voltmeter, hvor tiden for utladning av halvparten av den opp-rinnelige spenningen (100 volt) mellom elektrodene måles i sek-under .

Dessuten ble en test gjennomfort med vaskemiddelblandingene

A og U,-, hvor vaskelapper av polyamidvev ble underkastet

samme vaskeprosess som ovenfor, men med den forskjell at det til det siste skyllevannet sattes en losning av ditalgfett-dialkylmetylammoniumklorid (DTDMAK) i en mengde som tilsvarer 1 gram aktiv substans/kilo torr tekstilvekt. Disse forsokene betegnes med A + DTDMAK respektive + DTDMAK. Fblgende resultater ble oppnådd

I samtlige forsbk var vaskemiddeleffekten god og omtrent like-verdig. Det fremgår av resultatet at vaskemiddelkomposisjonen Ug gir bedre antistatisk virkning på polyamidfibre enn et konvensjonelt vaskemiddel, selv om man i det sistnevnte til-felle under den siste skyllingen tilsetter et kationisk myk-ningsmiddel. Tilsetning av det kationiske mykningsmiddelet til det siste skyllevannet medfbrer forbausende nok en mar-kant tilbakegang av den antistatiske effekten av vaskemiddelkomposisjonen U^ ifolge oppfinnelsen.

Claims (4)

1. Vaskemiddel med myknende og/eller antistatisk virkning, karakterisert ved at den overflateaktive del inneholder: (a) fra 30-90 vekt-% av en overflateaktiv forbindelse med ikke-ionisk natur eller en blanding av forbindelser med ikke-ionisk og amfolytisk (amfotær) natur (b) fra 10-70 vekt-% av minst en anionisk overflateaktiv forbindelse med den generelle formel: hvor R er en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet alifatisk gruppe med 8 til 22 karbonatomer, (i) en mono, di-eller trialkylsubstituert fenylgruppe med tilsammen 6 til 18 karbonatomer i alkylgruppene, eller (en) alkylcykloalkyl med tilsammen 8 til 2 2 karbonatomer, (OCnH2n)p betyr en alkylenglykolkjede hvori n er heltallene 2, 3 og/eller 4 og p et tall fra 1 til 10, R^ betyr et hydrogenatom eller en av de ovenfor under R angitte grupper eller R(OC H„ ) eller et salt derav med et n Zn p alkalimetall, jordalkalimetall, ammoniumion eller en aminforbindelse og minst en kationisk overflateaktiv forbindelse, hvor ekvivalentforholdet mellom den anioniske og den kationiske del er 0,60 til 0,98, fortrinnsvis 0,70 til 0,95.

2. Vaskemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at ekvivalentforholdet mellom den anioniske og den kationiske del er 0,7 5 til 0,90.

3. Vaskemiddel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved komponentene (a) inneholder minst en ikke-ionisk overflateaktiv forbindelse og minst en amfolytisk overflateaktiv forbindelse i et vektforhold mellom den ikke-ioniske del og den amfolytiske del fra 1:5 til 5:1.

4. Vaskemiddel ifølge kraven 1 til 3, karakterisert ved at den kationiske overflateaktiveforbind-else er en kvartærnær ammoniumforbindelse med den generelle formel: hvori og R2 uavhengige av hverandre betyr en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet alifatisk gruppe med 6 til 22 karbonatomer eller en mono-, di- eller trialkylsubstituert fenylgruppe, som inneholder tilsammen 6 til 18 karbonatomer i alkylgruppene, eller en alkylcykloalkylgruppe, som inneholder tilsammen 8 til 22 karbonatomer, X betyr et hydrogenatom eller en metyl eller etylgruppe, R^ og R^ uavhengige av hverandre betyr en metyl- eller etylgruppe og n^ og n2 uavhengige av hverandre betyr tall fra 0 til 5.