NO143571B - Glassplate for anvendelse som side- eller bakvindu for motoate rkjoeretoey og fremgangsmaate for fremstilling av saadan pl - Google Patents

Abstract

Glassplate for anvendelse som side-eller bakvindu for motorkjøretøy og fremgangsmåte for fremstilling av sådan plate.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår herding av glassplater og

særlig fremstilling av plane eller krumme plater av termisk herdet glass for anvendelse som side- eller bakvindu for motorkjøretøyer.

I de fleste land er det offentlige forskrifter som spesifiserer krav som gjelder for herdede glassplater som skal anvendes som side- eller bakvindu for motorkjøretøyer. '

Sådanne forskrifter spesifiserer vanligvis at herdede glassplater skal prøveknuses ved lokalt anslag mot spesifiserte steder på glassplaten, og to sådanne steder er angitt som henholdsvis det geometriske senter for glassplaten og et sted nær platens kant. Det fordres videre at det lokaliseres områder av den knuste glassplate hvor antallet glass-partikler henholdsvis er et minimum og et maksimum, og det fastlegges grenseverdier for minste og største tillatte partikkelantall i sådanne områder. Det minste tillatte partikkelantall bestemmer partiklenes maksimale størrelse ved glassplatens knusing, for således å begrense faren for å bli oppskåret av større glass-skår etter knusing av glassplaten ved en ulykke. Det maksimale tillatte partikkelantall bestemmer den minste tillatte partikkelstørrelse som fremkommer ved tilfeldig knusing av glassplaten, således at faren for inntak av fine glasspartikler begrenses. For nærværende er et motorkjøretøys side- og bakvinduer utført av glass med 4,0 til 6,0 mms tykkelse og som kan være gjenstand for jevn herding på sådan måte at de oppfyller de offentlige knusningsforskrifter.

Glassplater med tykkelse 4 mm og mer oppfyller det europeiske fellesmarkeds nedenfor angitte standardforskrifter hvis de utsettes for jevn herding slik at det oppnås en strekk-

spenning i omradet 55 til 59 MN/m 2 midt inne i glassplaten.

Med tanke på å redusere vekt er det imidlertid nå en tendens

til å anvende glass som er tynnere enn 4 mm som vindusruter for motorkjøretøyer, f.eks. glass av tykkelse i området 2,5

til 4 mm.

I de foreslåtte forskrifter som er under utredning i det europeiske fellesmarked (E.C.C.) kreves det at antallet glass-partikler innenfor et hvilket som helst kvadrat på

5 x 5 cm av det knuste glass, bortsett fra et 5 cm bredt bånd langs glassplatens sidekanter og et sirkelformet område med 7,5 cm radius rundt det punkt hvor knusningen utgår fra, skal være minst 50 og høyst 300. Den foreslåtte fellesmarkedstandard har også den fordring at den knuste glassplate ikke skal inneholde langstrakte nålformede glass-skår med spisse ender og av større lengde enn 6 cm. Britisk standard nr. BS 5282 med tittelen "ROAD VEHICLE SAFETY GLASS" inneholder mindre strenge bestemmelser enn den foreslåtte felles markedstandard, idet det for glass av tykkelse under 4 mm spesifiseres et minste partikkelantall på 40 innenfor et kvadrat på 5 x 5 cm, mens det største tillatte partikkelantall innenfor et sådant kvadrat er fastlagt til 400. Denne britiske standard tillater heller ikke nærvær av nålformede glasskår med større lengde enn 6 cm i det knuste prøveglass.

Det er funnet vanskelig å herde tynnere glassplater på sådan måte at de oppfyller de offisielle knusningsforskrifter, og denne vanskelighet er særlig åpenbar ved platestørrelser større enn omkring 100 x 500 mm, hvilket omtrent er størrelsen av det minste bakvindu som anvendes for kjøretøyer i vanlig pro-duksjon. Mange sidevinduer for kjøretøyer er også av denne størrelse eller større.

I offentlig tilgjengelig norsk patentansøkning nr. 77.0736 er det beskrevet og krevet patentbeskyttelse for en løsning av dette problem på grunnlag av den oppdagelse at glassplater av denne art anvendt som side- eller bakvindu for motorkjøretøyer og med en tykkelse fra 2,5 til 3,5 mm, samt særlig plater av tykkelse ca. 3 mm, kan herdes på en måte som oppfyller de offentlige knuseforskrifter foreslått for fellesmarkedet, ved bråkjøling av visse fordelte områder av glassplaten i en sådan maksimal kjølingstakt at de mellomliggende områder av platen samtidig bråkjøles i en minste kjølingstakt, idet den nevnte maksimale kjølingstakt samt omfanget og fordelingen av nevnte områder av glassplaten som bråkjøles i den maksimale kjølingstakt, reguleres slik at en midlere strekkspenning midt inne i platen ligger innenfor et område fra maksimalt 62 MN/m 2 for alle glasstykkelser fra 2,5 mm til 3,5 mm til ét minimum som varierer omvendt med glasstykkelsen fra en verdi pa 56,5 MN/m 2 for 2,5 mm tykt glass til en verdi pa 53 MN/m 2 for 3,5 mm tykt glass, samt således at det i glassplaten opprettes en fordeling av områder hvori de hovedspenninger som virker i glassplatens plan er forskjellige, idet hovedspenningsforskjellen i det minste i noen av nevnte områder er 8 til 25 MN/m 2, og hovedspenningene i innbyrdes tilstøtende flate områder hvor hovedspenningsforskjellen ligger innenfor dette spenningsområde, har forskjellige retninger og avstanden mellom midtpunktene i sådanne tilstøt-ende områder er 15 feil 30 mm.

Ved utførelse av fremgangsmåten i henhold til den ovenfor nevnte patentansøkning ble bråkjølingen utført ved å rette kjølende stråler mot glassplaten, idet en vertikal svinge-bevegelse eller en sirkulær omløpsbevegelse ble meddelt kjøle-strålene for å frembringe den påkrevede fordeling av områder bråkjølt i maksimal takt på glassplaten. Denne bråkjøling kan også utføres ved å rette stillestående kjølestråler mot glassplaten for å frembringe den påkrevede fordeling av områder bråkjølt i maksimal kjølingstakt på glassplaten.

Særlig sideruter for motorkjøretøyer er ofte av uregelmessig, ikke rektangulær form. Mange sidevinduer har f.eks. trapesform. Herding av sådanne glassplater ved hjelp av konvensjon-elle metoder, særlig når platene har en tykkelse i området 2,5 til 4 mm, har ofte frembragt et produkt som ikke tilfredsstiller de gjeldende forskrifter, da det ved knusing fremkommer nålformede glasskår i visse lokale områder av platen. Denne vanskelighet kan på grunn av rutens form oppstå selv

ved små sidevinduer.

Når vindusruten har trapesform, vil f.eks. det område av glassplaten som ligger nær den avsmalnende, spisse ende av platen, være særlig følsom for nåleskårdannelse når glassruten knuses fra et punkt nær platens geometriske midtpunkt.

Fra britisk patentskrift nr. 1.095.284 er det videre prinsip-pielt kjent å herde et strimmelformet flateområde av glassplaten på sådan måte at dette område får en strekkspenning midt inne i platen som er vesentlig forskjellig fra den midlere indre strekkspenning for platen som helhet.

På denne bakgrunn av kjent teknikk er det et hovedformål for foreliggende oppfinnelse å overvinne det ovenfor angitte problem ved modifisering av de spenninger som frembringes i glassplaten under herdeprosessen, på sådan måte at dannelse av nålformede glasskår ved knusing unngås.

Oppfinnelsen gjelder således en glassplate for anvendelse som side- eller bakvindu for motorkjøretøy og med en tykkelse fra 2,5 til 4,0 mm, idet platen er bråkjølt for å frmebringe en midlere strekkspenning midt inne i platen innenfor et område fra et maksimum pa 62 MN/m 2 for alle glasstykkelser i nevnte område til et minimum eom varierer omvendt med glasstykkelsen

2 2

fra 56,5 MN/m for 2,5 mm tykt glass til 44,0 MN/m for 4,0 mm tykt glass, og glassplaten har minst ett strimmelformet flateområde hvor strekkspenningen midt inne i platen er vesentlig forskjellig fra den midlere indre strekkspenning for platen som helhet.

Glassplatens særtrekk i henhold til oppfinnelsen ligger her-under i at strekkspenningene i nevnte strimmelformede område ligger 2-5 MN/m 2 høyere enn nevnte midlere strekkspenning for platen som helhet, og at en største og en minste hovedspenning som.virker vinkelrett på hverandre i glassplatens plan i nevnte flateområde, er av forskjellig størrelse med en innbyrdes forskjell pa 5 - 25 MN/m 2.

Foreliggende oppfinnelse har vist seg å ha særlig heldig virkning ved spesialherding av en glassplate av trapesform for anvendelse som siderute for et motorkjøretøy. Denne variant av oppfinnelsen gjelder således en glassplate med trapesform og har som særtrekk at nevnte strimmelformede område er anordnet nær den lengste parallelle side av platen, idet dette flateområde styrer en knusingsutbredelse i det konvergerende område av platen på sådan måte at nålformede glasskår unngås ved knusing av glassplaten.

Når det område som har en tendens til dannelse av sådanne glasskår er forholdsvis smalt, kan et enkelt strimmelformet område være tilstrekkelig. Bredden av dette strimmelformede område må imidlertid være slik at glasset innenfor dette flateområde fremdeles oppfyller knusingsforskriftene med hensyn til største og minste partikkelantall samt fravær av nålformede glasskår, i henhold til de ovenfor beskrevede standardforskrifter .

Ved fremstilling av trapesformede glassplater av 3 mm tykkelse for anvendelse som sidevinduer for motorkjøretøyer, er det funnet at det strimmelformede område fortrinnsvis bør være mindre enn 50 mm bredt.

Når det er nødvendig å frembringe det påkrevede modifiserte spenningsmønster i områder av større bredde enn et enkelt strimmelformet område med største praktiske breddeutstrekning, opprettes flere innbyrdes parallelle strimmelformede områder med høyere spenning i glasset. I denne utførelse av oppfinnelsen omfatter vedkommende glassplate flere strimmelformede områder, idet avstanden mellom midtpunktet i hvert sådant område og midtpunktet for et inntilliggende område av svakere herdet glass i henhold til oppfinnelsen ligger i området 15 til 50 mm, således at avstanden mellom midtpunktene for strimmelformede naboområder av sterkere herdet glass ligger i området 30 til 100 mm.

I det ekstreme tilfelle hvor det er funnet nødvendig å regulere største og minste partikkelantall samt dannelsen av nålformede glasskår over hele glassplatens utstrekning,

vil det være anordnet et antall strimmelformede områder fordelt over hele glassplaten..

Foreliggende oppfinnelse gjelder også en fremgangsmåte for fremstilling av en ovenfor angitt spesialherdet glassplate og som omfatter fremføring av glassplaten mellom jevnt fordelte strømmer av bråkjølingsgass for å frembringe nevnte midlere strekkspenning midt inne i glassplaten, mens frem-gangsmåtens særtrekk i henhold til oppfinnelsen består i at

i tillegg minst en ytterligere, lokalt virkende gasstråle rettes mot den fremførte glassplate for å frembringe ekstra lokal bråkjøling og høyere indre strekkspenning i minst ett strimmelformet flateområde innenfor de ^evnfordelte gass-strømmer

Oppfinnelsens fremgangsmåte kan finne anvendelse for herding av en glassplate såvel ved horisontal fremføring.på en rulle-transportør som på en bærende gasspute. I disse utførelser gjelder oppfinnelsen særlig en fremgangsmåte for herding av.

en glassplate av trapesform som fremføres horisontalt mellom strømmer av bråkjølingsgass, idet platens parallelle sider i henhold til oppfinnelsen er .orientert i fremføringsretningen, og gasstråler rettes mot minst en sideflate av den fremførte glassplate nær platens lengste parallelle side, for derved å frembringe nevnte strimmelformede område nær denne side.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet ved hjelp av utførel-seseksempler og under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 viser en trapesformet glassplate for anvendelse som siderute for et motorkjøretøy og fremstilt med et strimmelformet område med høyere spenning tvers over platen; Fig. 2 viser en rektahgelformet glassplate som er herdet således at det dannes flere strimmelformede områder med høyere spenning ved hjelp av oppfinnelsens fremgangsmåte; Fig. 3 viser forstørret endel av glassplaten i fig. 2; Fig. 4 viser i snitt et oppriss av en bråkjølingsstasjon for fremstilling av herdede glassplater som angitt i fig. 2^og 3; Fig. 5 viser den øvre del av bråkjølingsstasjonen sett neden-fra mot linjen V-V i fig. 4; Fig. 6 viser mer detaljert en del av bråkjølingsstasjonen i fig. 4 og 5, og Fig. 7 viser skjematisk herding av en glassplate ved hjelp av oppfinnelsens fremgangsmåte, mens platen understøttes av en rulletransportør. Fig. 1 viser en 3 mm tykk glassplate for anvendelse som sidevindu for et motorkjøretøy. Platen har trapesform med to parallelle side 1 og 2. Platens trapesform er ytterligere avgrenset av en side 3 i rett vinkel med de parallelle sider 1 og 2 samt en skråside 4 mellom den kortere parallellside 1 og den lengre parallellside 2.

Ved et spesielt utførelseseksempel er lengden av den kortere parallellside 1 480 mm, mens lengden av den lengre parallellside 2 er 860 mm og siden 3 er 380 mm lang.

Glassplaten herdes på en måte som vil bli beskrevet i det følgende, således at den får et strimmelformet område 5 av den art som .er angitt ved stiplede linjer i fig. 1 og har høyere indre strekkspenning enn de innvendige strekkspenninger i resten av glassplaten. Bredden av området 5 parallelt med siden 3 av platen kan være 38 til 50 mm. Området 5 befinner seg nær den lengre side 2 av platens parallelle sider og ligger i en avstand fra 50 til 75 mm fra denne side 2.

Glassplaten herdes ved anvendelse av bråkjølende gass-

strømmer på en måte som vil bli beskrevet under henvisning til fig. 4 til 6, for å frembringe indre strekkspenninger på

57 MN/m 2 i størstedelen av glassplaten samt strekkspenninger

i området 59 til 62 MN/m 2 midt inne i glassplaten innenfor det strimmelformede område 5, hvilket vil si at de indre strekkspenninger i området 5 ligger 2 til 5 MN/m 2høyere enn de indre strekkspenninger i resten av glassplaten.

Innenfor det strimmelformede område 5 er de hovedspenninger

som virker i glassplatens plan av forskjellig størrelse, idet den største hovedspenning har en retning på tvers av strimmelen 5 slik som angitt med pilen A, og forskjellen mellom hovedspenningene, hvilket vil si forskjellen mellom største og minste hovedspenning, ligger i omradet 12 til 16 MN/m 2.

Området 5 strekker seg over to soner av glassplaten, som

angitt ved bokstavene X og Y, hvor det har vist seg at glassplater uten nevnte område 5 har hatt en særlig sterk tendens til dannelse av nålformede glasskår når platen knuses.

.Opprettelse av en strimmel av sterkere herdet glass med en indre strekkspenning som er 2 til 5 MN/m 2 større enn den indre strekkspenning i resten av glassplaten, samtidig som for-

skjellen mellom hovedspenningene.er 12 til 16 MN/m 2, sikrer at det ikke vil forekomme nålformede glasskår i dette spesielle glassområde når det knuses,.særlig ikke i området X hvor glasset smalner av mot den lengre parallelle side.

Rent generelt skal den midlere strekkspenning midt inne i glassplaten ligge i et område fra et maksimum på 62 MN/m<2>

for alle glasstykkelser fra 2,5 til 4 mm, til et minimum som varierer omvendt med platetykkelsen fra 56,5 MN/m 2 for 2,5 mm

2

tykt glass til 44,0 MN/m for 4 mm tykt glass.

I henhold til oppfinnelsen skal strekkspenningen midt inne

i glassplaten innenfor det strimmelformede område ligge 2 til

5 MN/m 2høyere enn den midlere indre strekkspenning i platen som helhet, samtidig som forskjellen mellom hovedspenningen i nevnte omrade ligger i omradet 5 til 2 5 MN/m 2.

I visse tilfeller er det ønskelig at de modifiserte herde-spenninger dekker områder av større bredde enn et enkelt strimmelformet område med maksimal praktisk hensiktsmessig bredde, og flere strimmelformede områder med høyere herde-spenning frembringes da i glassplaten. I det ekstreme tilfelle hvor dannelse av nålformede glasskår og nevnte største og minste partikkelantall ved knusing må motvirkes over hele glassplatens utstrekning, kan det anordnes innbyrdes parallelle, strimmelformede områder over hele glassplaten, slik som vist'

i fig. 2 og 3. Fig. 2 viser dannelse av sådanne parallelle områder, angitt ved 7, på en rektangulær glassplate, men et sådant herdemønster kan også frembringes på en hvilken som helst glassplate for anvendelse aom side- eller bakrute for et motorkjøretøy, og som har uregelmessig,ikke rektangulær form.

Det prøveglass som er vist i fig. 2 og 3, er en 4 mm tykk rektanguær glassplate med ytre dimensjoner 450 og 600 mm.

Ni parallelle strimmelformede områder 7 med høyere indre strekkspenning er opprettet i denne glassplate. Hver av disse strimmelformede områder er 25 mm bredt, og områdene 7

er innbyrdes adskilt av avsnitt 8 av svakere herdet glass og med 25 mm bredde.

Som vist i fig. 3, er avstanden a mellom midten av hver av områdene 7 og midten av et inntilliggende område 8 av svakere herdet glass da også 25 mm, men denne avstand a kan generelt ligge i området 15 til 50 mm.

Skjønt avstanden b mellom midten av naboområder 7 således er

50 mm i den foreliggende utførelse, kan denne avstand b i praksis ved andre utførelser ligge hvor som helst i området 30 til 100 mm. I de sterkere herdede områder 7 har den største hovedstrekkspenning en retning på tvers av det strimmelf ormede område, slik som angitt ved pilen A. I de svakere herdede områder 8 har imidlertid den største hovedstrekkspenning en retning langs vedkommende område, slik som angitt ved pilen B.

De største spenninger i innbyrdes inntilliggende områder

har derfor forskjellig retning, og avstanden mellom de punkter i de inntilliggende områder 7 og 8 hvor de største hovedstrekkspenninger, som har forskjellig retning, er størst, ligger i området 15 til 50 mm. Den midlere indre strekkspenning i glassplaten er tatt som middelverdien langs en hvilken som helst linje som strekker seg parallelt med platens kortere sider, fra den ene til den annen av de lengre sider. Verdier for midlere strekkspenning midt inne i platen samt hovedspenningsforskjellen er angitt som eksempel i følgende tabell for fire plater av den art som er vist i fig. 2 og 3.

Det herdemønster som er angitt i fig. 2, sikrer at ingen nålformede glasskår dannes i glassplaten når den knuses, særlig ut fra sitt midtpunkt ved punktanslag, hvilket fullstendig tilfredsstiller forskriftene for det europeiske fellesmarked og de eksisterende britiske standardforskrifter. Største og minste partikkejantali som kreves i disse standardforskrifter tilfredsstilles også av en sådan glassplate når den knuses.

Det apparat som er vist i fig. 4 til 6, anvendes for herding av glassplater. Sådanne flate plater som er utskåret til ønsket form for anvendelse som side- eller bakvindu for et motorkjøretøy, anbringes i rekkefølge på asbestdekkede ruller og fremføres på disse ruller gjennom en første del av en varmeovn, hvoretter de transporteres gjennom resten av ovnens lengdeutstrekning understøttet ved hjelp av en anordning som frembringer en gasspute som underlag for glassplatene mens de oppvarmes. Denne gassputeanordning omfatter en basisplate 13, som er en plan plate av varmebestandig rustfritt stål, og som utgjør taket av et utløpskammer angitt ved 14. Denne plate 13 er utstyrt med jevnt fordelte åpninger for gjennomløp av varm gass fra innløpsåpningene 15. Hver av åpningene 15 for føring av varm gass gjennom basisplaten 13, dannes av det indre av et tilførselsrør 16 som er innpasset i et hull i basisplaten. De øvre ender av rørene 16 ligger i plan med oversiden av basisplaten 13, mens rørene 16 strekker seg nedover fra basisplaten og er ved sine nedre ender anbragt i hull i et gulv 17 for utløpskammeret 14. Varm gass tilføres gjennom kanaler

18 til forrådskammere 19. Som vist i fig. 4, danner gulvet 17

i utløpskammeret 14 taket av et av forrådska-mrene 19.

Basisplaten 13 er også utført med jevnt fordelte utløpsåpninger 20 i forbindelse med utløpskammeret 14. Åpninger (ikke vist)

i veggene av utløpskammere 14 tillater utslipp av gass til atmosfæren eller for oppsamling og resirkulering.

Oversiden av basisplaten 13 er en nøyaktig bearbeidet plan flate utformet for å motta i intim kontakt undersiden av en rekke bevegelige blokker 21, som er fremstilt av varmebestandig rustfritt stål med undersiden bearbeidet så plan at blokkene kan bringes til å gli inn i apparatet fra den ene siden i gasstett anlegg mot oversiden av basisplaten 13. Hver av blokkene 21 har gassinnløpsåpninger 22 i forbindelse med innløps-åpningene 15 samt gassutløpsåpninger 23 i forbindelse med utløpsåpningene 20. Varm gass som tilføres gjennom kanaler 18 til forrådskamrene 19, fortsetter oppover gjennom rørene 16 og åpningene 22 inn i en blokk 21 og slippes ut for eks-pansjon på oversiden av blokken for å danne en bærende gasspute under de fremførte glassplater, hvorav en er angitt ved 10.

Gass føres således gjennom åpningene 22 kontinuerlig inn

i den bærende gasspute for hver glassplate, samtidig som gass avgis fra gassputen gjennom utløpsåpningene 23 inn til utløpskammeret 14 og slippes ut derfra gjennom nevnte ikke viste åpninger for utslipp av gass.

Oversidene av blokkene 21 er skråstilt, således at de danner en liten vinkel med horisontalplanet, f.eks. 5°, Så snart hver glassplate. 10 befinner seg fullstendig og jevnt understøt-tet av den bærende gasspute, vil den således ha en tendens til å gli nedover i den nevnte skråretning inntil den kommer i kontakt.med roterende kantskiver (ikke vist) som er montert langs blokkene 21 på vertikale spindler, som på kjent måte rager opp fra drivmotorer på utsiden av varmeovnen, idet motorene driver skivene med regulert hastighet som tilsvarer fremføringshastigheten for glassplatene 10 på rullene frem til den bærende gasspute.

Glassplatene plasseres på transportørrullene ende mot ende således at en rekke plane glassplater 1 føres inn i varmeovnen drevet av transportørrullene, hvorpå platene føres over blokkene 21 understøttet av de bærende gassputer som frembringes i nærvær av glassplatene på oversiden av blokkene. Glassplatene oppvarmes ytterligere ved hjelp av de varme gasser i bære-putene samt ved strålevarme fra varmeelementer montert i tak-konstruksjonen over fremføringsbanen for glassplatene.

Kantskivene sørger for å opprettholde korrekt stilling av glassplatene i varmeovnen og frembringer også drivkraft for platenes bevegelse fremover. Noen av skivene kan også være frittløpende og gjøre tjeneste som roterende føringsskiver.

Bare den konstruktive utførelse av den siste seksjon av varmeovnen er vist i fig. 4, og ved det tidspunkt en glassplate 10 når utløpsenden av ovnen, vil glasset befinne seg ved en tempe-ratur av størrelsesorden 630 til 670°C for soda/kalk/kisel-glass, idet dette temperaturområde er vel egnet som utgangs-temperatur for termisk herding av glass ved at glasset utsettes for bråkjølende gass-strømmer, vanligvis luftstrømmer med omgivelsestemperatur.

Fremføringen av varme glassplater -10 fortsetter til en brå-kjølingsstasjon, som er vist i fig. 4-6. I bråkjølings-stasjonen understøttes glassplatene av en gassbærer frembragt på oversiden av et leie av samme utførelse som den beskrevne" gasspute i varmeovnen, bortsett fra at leiet i bråkjølings-stasjonen utgjøres av kjøleluft ved omgivelsestemperatur. Hver glassplate som føres inn i bråkjølingsstasjonen fra varmeovnen medfører at det dannes en gasspute mellom platen og oversiden av kjøleleiet, som således både gir den påkrevede under-støttelse for platen og en utstrakt strøm av kjøleluft mot platens underside. Føringen av glassplaten inn i bråkjølings-stasjonen finner sted ved hjelp av roterende skiver, sem ikke er vist. I bråkjølingsstasjonen opprettes også en omfattende strøm av bråkjølingsgass mot oversiden av glassplaten, således at denne gass-strøm får en hovedsakelig tilsvarende kjøle-virkning på glassets overside som kjølevirkningen av den bærende gasspute mot glassets underside. Gass-strømmen på oversiden frembringes av en øvre gasstilførsel og utløps-' utstyr av tilsvarende konstruksjon som det tidligere beskrevne utstyr for tilførsel av gass og utslipp av gass fra det bærende gassunderiag.

Som vist i fig. 4, omfatter den øvre del av bråkjølingsstasjonen en plate 28 av varmebestandig material på asbestbasis, og som er forsynt med gasstilførselsåpninger 29 og gassutløpsåpninger 30. Disse åpninger er også vist i fig. 5. Platen 28 er festet

til en gjennomhullet basisplate 31 for et gassutløpskammer 32. De innbyrdes tilstøtende flater av platene 28 og 31 er bearbeidet så plane at de danner gasstett anlegg. Taket av utløps-kammeret 32 utgjøres av en plate 33, som også danner bunn i et plenumkammer 34 som tilføres kjøleluft ved omgivelsestemperatur. Denne kjøleluft passerer gjennom åpningene i platen 33 og føres nedover gjennom rør 35 som strekker seg gjennom utløps-kammeret 32, og hvis nedre ender er festet i basisplaten 31 for utløpskammeret og står i forbindelse med gasstilførsels-

åpningene 29 i platen 28. Gassutløpsåpningene 30 i platen 28 befinner seg på linje med utløpsåpningene i platen 31, således at gass kan unnslippe fra oversiden av glassplaten til utløpskammeret 32, hvis vegger er forsynt med huller således at utløpsgassen kan oppsamles og resirkuleres.

Den varme glassplate utsettes for omfattende og dekkende kjølegass-strømmer i bråkjølingsstasjonen når den innføres i stasjonen, og under platens fremføring utsettes den også for en eller flere lokale gass-strømmer, som er anordnet for å frembringe i glasset det sterkere herdede strimmelformede område 7 i fig. 1 eller de parallelle strimmelområder 7 i fig. 2 og 3. Apparatet i fig. 4 - 6 er særlig egnet for å frembringe parallelle strimmelområder, men kan også innstilles slik at det bare dannes et eneste område 7, slik som det vil bli beskrevet i det følgende.

Ved føring gjennom bråkjølingsstasjonen, slik som vist i fig. 4-6, vil oversiden av glassplaten 10 bli utsatt for gass-stråler i innbyrdes avstand og anordnet i flere rekker på tvers av glassets fremføringsretning, idet rekkene er plassert i innbyrdes avstand i fremføringsretningen. Fordelingen av gasstilførselsåpninger og bæregassåpninger i platene 21 og 28 er noe forskjøvet fra rekke til rekke i glassets frem-føringsretning, slik som antydet i fig. 5. De rektangulære soner av gass-stråler som er anordnet på linje i glassets fremføringsretning, utgjøres av gasstilførselsmunnstykker 37 som er anordnet i rekker og forbundet med kanaler 38 anbragt i utløpskammeret 32. Munnstykkene 37 strekker seg nedover i spesielle, utvidete gassutløpsåpninger 30 i platen 38.

Den ene ende av hver av nevnte kanaler 38 er forbundet med en lufttilførselsmanifold 39 plassert på utsiden av utløpskammeret ved siden av bråkjølingsstasjonen.

I den viste utførelse er det anordnet fire rekker av munnstykker 37 i innbyrdes avstand med samme mellomrom som gass-utløpsåpningene 30 i glassplatens fremføringsretning. Den kjøleluft som avgis fra innløpsåpningene 29, er i fig. 4 antydet ved piler 40, mens de lokale gass-stråler som rettes mot oversiden av glasset er antydet ved piler 41. Anordningen av kanalene 38 med de tilhørende munnstykker 37 er angitt mer detaljert i fig. 6. Lufttilførselen til manifolden 39 kobles på når glassplaten passerer under munnstykkene 37, idet manifolden 39 gjennom en trykkregulator er forbundet med en solenoiddrevet spoleventil av vanlig utførelse.

I et drifteksempel er trykket i den trykkluftkilde som kobles til manifolden 39 lik 690 kPa. Boringsdiameteren i hver av munnstykkene 37 er 4,8 mm og mellomrommet mellom munnstykkene er 50 mm. Avstanden fra ytterendene av munnstykkene til oversiden av det glass som bæres på gassputer i bråkjølingsstasjonen, er 6 til 12 mm. Mens glasset fremføres gjennom bråkjølings-stasjonen vil gass-strømmene ut fra åpningene 22 og 29 frembringe de svakere herdede områder 8, mens de parallelle strimmelformede områder 7 av sterkt herdet glass frembringes ved en ytterligere kjølevirkning av gass-strålene 41 på oversiden av glasset. Virkningen av gass-strålene langs hver linje i glassets fremføringsretning er kummulativ, og den ferdige glassplate som avgis fra bråkjølingsstasjonen,vil da få det tilsiktede spenningsmønster som er beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 2 og 3.

For visse anvendelser kan en eneste rekke gass-stråler frembragt ved en munnstykke-rekke 37 i forbindelse med en enkel gasstilførsel 39 være tilstrekkelig.

Ved fremstilling av et eneste strimmelformet område 7 av sterkere herdet glass, slik som vist i den trapesformede glassplate i fig. 1, vil platen være orientert med sine parallelle sider i fremføringsretningen, mens et munnstykke 37, eller en rekke "sådanne munnstykker på linje, er anordnet i glassets frem-føringsretning for å frembringe dette eneste område 7, enten ved hjelp av en sterk bråkjølingsvirkning fra det eneste munnstykke eller ved den kummulative virkning av munnstykkene på linje, når platen passerer gjennom bråkjølingsstasjonen. Nevnte enkelte munnstykke 37 eller rekken av munnstykker er anbragt i sådan avstand fra de drivskiver som befinner seg i inn-

grep med platens lengre parallelle side 2, at den ønskede avstand av området 7 fra siden 2 sikres.

Fig. 7 viser herding av en glassplate som fremføres på en rulletransportør som omfatter en rekke horisontale ruller 57.

Denne transportør bærer glassplaten gjennom en varmeovn antydet ved 56 til en bråkjølingsstasjon hvor rullene fører glassplaten mellom en øvre og en nedre blåsekasse 58 og 59. Blåse-kassen 58 er utstyrt med en rekke blåsemunnstykker 60 som er rettet nedover mot rulletransportøren, således at de fører divergerende kjølegass-strømmer som fordeles jevnt over oversiden av glassplaten 10. Rekkene av munnstykker 60 danner en liten vinkel med fremføringsretningenfor glassplaten, på samme måte som tilførsels- og utløps-åpningene i fig. 5. På lignende måte er den nedre blåsekasse 59 utstyrt med utstikk-ende blåsemunnstykker 61, som' er rettet gjennom mellomrommene mellom rullene 57 og også danner rekker som forløper i en liten vinkel med glassets fremføringsretning.

Strømmene av bråkjølingsgass fra munnstykkene 60 og 61 supple-res av en eller flere lokale gass-strømninger fra et enkelt gasstilførselsmunnstykke 37 eller en rekke sådanne munnstykker 37 forbundet med en kanal 38 og montert mellom naborekker av øvre munnstykker 60. Vedkommende munnstykke eller munnstykker 37 retter en eller flere lokale gass-stråler etter behov mot oversiden av glasset, på samme måte som beskrevet under henvisning til fig. 4-6, således at den ferdige glassplate som avgis fra bråkjølingsstasjonen på rulletransportøren får ett eller flere tilsiktede strimmelformede områder av sterkere herdet glass. Alternativt eller i tillegg kan lokale gass-stråler også være rettet mot undersiden av glassplaten ved hjelp av gasstilførselsmunnstykker rettet oppover gjennom mellomrommene mellom rullene 57. Når lokale gass-stråler rettes både mot oversiden og undersiden av glassplatene er disse stråler anordnet for å virke på motstående områder av de to sideflater av glassplaten.

Claims (9)

1. Glassplate for anvendelse som side- eller bakvindu for motorkjøretøy og med en tykkelse fra 2,5 til 4,0 mm, idet platen er bråkjølt for å frembringe en midlere strekkspenning midt inne i platen innenfor et område fra et maksimum på 62 MN/m 2 for alle glasstykkelser i nevnte område til et minimum som varierer omvendt med glasstykkelsen fra 56,5 MN/m<2 >for 2,5 mm tykt glass til 44,0 MN/m^ for 4,0 mm tykt glass, og glassplaten har minst ett strimmelformet flateområde hvor strekkspenningen midt inne i platen er vesentlig forskjellig fra den midlere indre strekkspenning for platen som helhet, karakterisert ved at strekkspenningen i nevnte strimmelf ormede omrade ligger.. 2-5 MN/m 2 høyere enn nevnte midlere strekkspenning for platen som helhet, og at en største og.en minste hovedspenning som virker vinkelrett på hverandre i glassplatens plan i nevnte flateområde, er av forskjellig størrelse med en innbyrdes forskjell pa 5 - 25 MN/m 2.

2. Glassplate som angitt i krav 1, og med trapesform, karakterisert ved at nevnte strimmelformede område er anordnet nær platens lengste parallellside, således at dette område styrer forplantningen av en knusning i platens konvergerende område på sådan måte at nålformede glasskår unngås.

3. Glassplate som angitt i krav 2, med ca. 3 mm tykkelse og utført for anvendelse som sidevindu for et motorkjøretøy, karakterisert ved at bredden av det strimmelformede område i retning perpendikulært på platens parallelle sider er mindre enn 50 mm.

4. Glassplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at platen omfatter flere strimmelformede områder som forløper innbyrdes parallelt, med mellomliggende områder av svakere herdet glass, idet avstanden mellom hvert strimmeformet område og midten av et inntilliggende område av svakere herdet glass ligger i området 15 - 50 mm, således at avstanden mellom strimmelformede nabo-områder ligger i området 30 til 100 mm.

5. Glassplate som angitt i krav 4, karakterisert ved at de nevnte strimmelformede områder er fordelt over hele glassplaten.

6. Fremgangsmåte for fremstilling av en glassplate som angitt i krav 1, og som omfatter fremføring av glassplaten mellom •jevnt fordelte strømmer av bråkjølingsgass for å frembringe nevnte midlere strekkspenning midt inne i glassplaten, karak'terisert ved at i tillegg minst en ytterligere, lokalt virkende gasstråle rettes mot den frem-førte glassplate for å frembringe ekstra lokal bråkjøling og høyere indre strekkspenning i minst ett strimmelformet flateområde innenfor de jevnfordelte gasstrømmer.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at glassplaten fremføres horisontalt på en rulletransportør. .

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at glassplaten fremføres horisontalt på en bærende gasspute.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 6-8, idet glassplaten er trapesformet og' fremføres horisontalt mellom bråkjølende gasstrømmer * karakterisert ved at platen fremføres med sine parallelle sider orientert i fremføringsretningen, og gasstråler rettes mot minst en sideflate av den fremførte glassplate nær platens lengste parallelle side, for derved å frembringe nevnte strimmelformede område nær denne side.