NO143105B - Matte og ripefaste, amorfe til krystallinske filmer eller folier og fremgangsmaate til deres fremstilling - Google Patents

Description

Hydraulisk kontrollert luftsylinderkonstruksjon.

Denne oppfinnelse vedrører fluidumdrevne manøvreringsorganer og mere spesielt en hydraulisk kontrollert luftsylinderkonstruksjon.

Fluidumdrevne lineære manøvrerings-organer er av to generelle typer, nemlig den hvori det anvendte fluidum kan presses sammen (luft) og den hvori det anvendte fluidum ikke er sammenpressbart (hydraulisk). Hver type har fordeler og mangler.

Luftsylindre er omfattende benyttet fordi de og deres kontrolleringer er enkle og billige og de kan hensiktsmessig forbindes med en trykkluftkilde som vanligvis er tilgjengelig i gruver og industrielle anlegg. Bevegelsen eller gangen av en luftsylinder's stempel er imidlertid i høy grad avhengig av belastningen og hastigheten kan ikke reguleres, heller ikke kan stemp-

let stoppes nøyaktig under dets slag. Dessuten, hvis der gjøres forsøk på å regulere hastigheten av en luftsylinder's stempel ved å innsnevre dens kanaler vil enhver midlertidig tvang som pålegges ved lasten under slaget resultere i en trykkoppbyg-ning som kan «slippe løs» eksplosivt på en ødeleggende og farlig måte.

Hvor der kreves nøyaktig innstilling og kontroll er vanligvis et hydraulisk manøv-reringsorgan foretrukket. Dette innebærer imidlertid anordningen av et komplett system innbefattende motor, pumpe, sikker-hetsventil, en lekkasjefri rørledning for en sluttet strøm, filter, reguleringsventiler og et reservoar. Spørsmål om krafttilførsel, vedlikehold av motor og pumpe, lednings-tapning og -lekkasje gjør systemet langt mere komplisert og meget kostbarere å installere og vedlikeholde enn et tilsvarende luftdrevet manøvreringsorgan.

Et formål med foreliggende oppfinnelse

er å skaffe en bedret luftsylinderkonstruksjon som er gjenstand for praktisk talt nøyaktig hastighets- og innstillingskontroll samtidig som den har de egenskaper å være billig å fabrikere, sammentrengt i størrelse,

lett å installere og billig å vedlikeholde.

Ved en utførelse av oppfinnelsen kan stemplets hastighet innstilles på forhånd uavhengig for hver bevegelsesretning. Således kan f. eks. stempelstangen innstilles til å forlenges med 0,6 m/sek. og til å trek-

kes tilbake med 3 m/sek. Dessuten vil variasjoner i belastningen ikke forårsake at disse grenser blir overskredet.

Ved en annen utførelse er retningen, slagets hastighet og låst stilling underlagt nøyaktig kontroll. Denne kontroll kan være fjernstyrt og enten manuell eller del av et automatisk system. Den kan være elektrisk, mekanisk eller pnevmatisk. Sist-nevnte er meget enkel og krever forbindel-

sen av bare en liten, dobbelt luftledning mellom sylinderen og kontrollen, pluss en tilførselsledning for hovedluft til sylinderen.

En videre utførelsesform muliggjør at

en ikkelineær gang kan innstilles i sylinde-

ren slik at stangen vil følge selvstendige kurver for hastighetslengde under forlengelse og tilbaketrekning. Således kan f. eks. stangen under forlengelse akselerere, re-

tardere og derpå igjen akselerere, mens den under tilbaketrekning simpelthen kan bringes til å akselerere og derpå retardere for å avdempe enden av slaget. Som et annet eksempel kan den ikke-lineære bevegelse eller gang anordnes til å åpne et spjeld eller en dør på en slik måte at dø-rens periferihastighet er konstant mellom enden av akselerasjon og retardasjon.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene hvor fig. 1 er et sideriss i snitt av en utførelsesform for en luftsylinderkonstruksjon ifølge oppfinnelsen, fig. 2 er et enderiss av den i fig. 1 viste konstruksjon, fig. 3 er en del av et sideriss i snitt av en annen utførelsesform, fig. 4 er et lignende riss av en videre ut-førelsesform, fig. 5 er et lignende riss av et støtteben ifølge oppfinnelsen, fig. 6 er en del av et sideriss av en annen utførelses-form for oppfinnelsen, fig. 7 er et sideriss i snitt av en endret utførelsesform av en støttebenkonstruksjon fig. 8 er et lignende riss av en endret utførelsesform for en støt-tebenkonstruksjon, fig. 9 er et forstørret snitt av en ventilmontering benyttet i konstruksjonen ifølge fig. 8, fig. 10 er et snitt av en endret utførelsesform av ventilmon-teringen ifølge fig. 9 og fig. 11 er et sideriss i snitt av en videre endret form for en luftstøttekonstruksjon.

I fig. 1 og 2 er 1 en sylindermantel som har et endelokk 2 for gjennomføring av en stang ved den ene ende og et blindendelokk 3 ved en annen ende, hvilke elementer er festet sammen ved strekkstenger 4. Et luftstempel 5 er montert bevegelig frem og tilbake i mantelen 1 og er anordnet til å påvirke en utvendig last ved hjelp av en rørformet luftstempelstang 6 som er avsluttet ved stangenden 7 og et med denne forbundet øye eller gaffel 8. Det vil bemerkes at disse elementer svarer til elementene av en normal luftsylinder.

Trykkluft tilføres eller blåses ut gjennom luftkanaler 9 i lokket 2 og 10 i lokket 3 ved hjelp av en standard fire veis luftregu-leringsventil (ikke vist) for å forlenge eller trekke tilbake stempelstangen 6 fra sylinderen 1.

Stemplet 5 er festet til den indre ende av stangen 6 ved hjelp av en forankrings-ring 11 hvortil stemplet er festet ved bolter 14, idet ringen 11 er festet på stangen ved en fjærende stoppring 15.

Den rørformede stempelstang 6 er anordnet til å danne en hydraulisk sylinder som glir frem og tilbake på et hydraulisk stempel 16 som holdes stasjonært i forhold til hovedsylinderen 1 ved en rørformet hydraulisk stempelstang 17 festet til lokket 3 ved en bolt 18.

Et oljereservoar 19 er anordnet mellom lokket 3 og et lokk 20 for et flytende oljereservoar gjennom hvilket stempelstangen 17 strekker seg. Et bøyelig rør 21 tilveiebringer en forbindelse for overføring av luft fra kanalen 10 til det indre av sylinderen 1 gjennom luftkanalen 22 i lokket 20.

Et indre oljeoverføringsrør 23 holdes konsentrisk i den hydrauliske stempelstang 17 ved hjelp av en innpresset bøssing 24 og enden 25 av den hydrauliske stang som er loddet til røret 23. Den hydrauliske stempelstang 17 innbefatter således en sentral oljepassasje 26 som forbinder et forreste oljekammer 27 i stempelstangen 6 med en oljeoverføringskanal 28 i det hydrauliske stempel 17, sammen med konsentrisk ringformet passasje 29 som forbinder et bakre oljekammer 30 mellom stempelstengene 6 og 17 over en kanal 31 i den forreste ende av stempelstangen 17 med en oljeoverfø-ringskanal 32 i den bakre ende av stempelstangen 17.

Blindendelokket 3 inneholder oljepas-sasjer 33 og 34 som forbinder oljereservoaret 19 med de respektive oljekanaler 28 og 32 tversover den med pakningsring utstyrte forbindelse 35 av stempelstangen 17 og lokket 3.

En nålventil 36 i passasjen 34 innskrenker oljestrømmen til reservoaret 19 fra det bakre oljekammer 30 i overensstemmelse med dens innstilling mens en tilbakeslagsventil 37 som også er anordnet i passasjen 34 tillater olje å strømme fritt fra reservoaret 19 til det bakre oljekammer 30 ved omføring av nålventilen 36. På lignende måte innskrenker en tilbaketrekningsnålventil 38 strømmen av olje til reservoaret 19 fra det forreste oljekammer 27 i overensstemmelse med dens innstilling, mens en tilbakeslagsventil 39 tillater olje å strømme fritt i den motsatte retning.

Forutsettes at luftstempelstangen står i helt tilbake- eller inntrukket stilling er virkningen av den beskrevne luftsylinder som følger: Trykkluft tilføres gjennom kanalen 10, mens kanalen 9 samtidig forbindes med atmosfæren. Luftstemplet 5 vil da påføres en kraft som søker å føre det mot endelokket 2. Det hydrauliske stempel 16 presser på oljen i det bakre kammer 30, og da oljen er virtuelt usammenpressbar, kan luftstemplet bare beveges med en hastighet som er bestemt ved hastigheten av denne oljes overføring til reservoaret 19. Denne over-føringshastighet reguleres ved innstilling av nålventilen 36.

Når luftstemplet 5 beveges fremad øker det forreste oljekammer 27 i volum og olje suges fra reservoaret 19 gjennom tilbakeslagsventilen 39 for å tilføre behovet. For-lengelseshastigheten reguleres således bare ved innstilling av forlengelsesnålventilen 36.

Det må bemerkes at den samlede oljemengde som inneholdes i det forreste og bakre kammer av den hyrauliske sylinder øker når luftstempelstangen forlenges, på grunn av tilbaketrekningen av den hydrauliske stempelstang 17. Det flytende oljereservoarlokk føres derfor henimot endelokket 3 under forlengelsesslaget da mere olje føres inn i det forreste oljekammer enn det returneres fra det bakre oljekammer.

Det er også tydelig at lufttrykket som påføres ved forlengelsesslaget også påføres oljesystemet gjennom oljereservoarlokket. På grunn av de uballanserte trykkarealer på de foreste og bakre sider av det hydrauliske stempel, påhjelper en gjenværende ubalansert kraft forlengelsslaget.

En overdreven overbelastning kan selvfølgelig forsinke manøvreringsorganet, eller enndog stoppe det helt, men når over-belastningen fjernes gjenopptar stemplet ganske enkelt sin regulerte hastighet ulikt den normale luftsylinder, som hurtig kan løsrive seg. Så lenge trykkluft tilføres gjennom kanalen 10 vil luftstemplet bevege seg til sin fulle bevegelsesgrense med den på forhånd innstilte hastighet.

Hvis nu kanalen 10 åpnes til atmosfæren og trykkluft tilføres kanal 9 vil luftstemplet trekkes tilbake og trykke mot oljen i det forreste oljekammer 27. Under tilbaketrekningsslaget begrenses hastigheten ved oljestrømmen gjennom tilbaketrekningsnålventilen 38 til reservoaret 19. Samtidig strømmer en mindre mengde olje fritt inn i det bakre oljekammer 30 fra reservoaret 19 gjennom tilbakeslagsventilen 37, idet den omgår innskrekningen ved nålventilen 36. Det økende volum av reservoarolje bevirker at reservoardekslet glir for å møte luftstemplet når det trekkes tilbake.

Den nødvendige tetning er vist skjematisk som paknings- og O-ringstetninger, men det vil forståes at den tetning som virkelig brukes i praksis avhenger av de fore-kommende trykk. Det er klart at det med-førte hydrauliske trykk vil være større enn hovedlufttrykket i forhold til de pffektive arealer av stempelflatene og dette må tas i betraktning ved utformningen.

Utførelsesformen som er vist i fig. 3 gjør den nøyaktige kontroll av retningen, vandringshastigheten og låst stilling mulig ved på avstand anordnede pnevmatiske anordninger. I denne utførelse er arrange-mentet av hovedsylinderen nøyaktig det samme som i fig. 1, bortsett fra blindendelokket, og behøver derfor ikke beskrives påny.

Et hydraulisk kontrollhus 40 og et styrekontrollhus 41 er montert ved baksiden av blindendelokket 42 med tettende pakninger, som vist, idet det hele er festet til sylinderen 1 ved egnede strekkfisker.

Den rørformede hydrauliske stempelstang 17 er festet til lokket 42 ved en bolt 43. Olje overføres tversorver den pakkede forbindelse 44 fra det forreste og bakre oljekammer 27 og 30 og passerer gjennom de respektive kanaler 45 og 46 i lokket 42. På lignende måte som i den første utførel-sesform kan olje strømme fritt utad fra oljereservoaret 19 fra kanalene 45 og 46 gjennom tilbakeslagsventilene 47 og 48 når det kreves, men olje som drives tilbake fra det forreste oljekammer 27 må passere gjennom en tilbaketrekningsnålventil 49 i lokket 42 via kammeret 50 i huset 40 og olje som drives tilbake til reservoaret 19 fra det bakre oljekammer 30 må passere gjennom en forlengelsesnålventil 51 i lokket 42 via et kammer 52 i huset 40.

Nålventilen 42 er forbundet med et stempel 53 som kontrollerer tilbaketrekningen og er montert i sylinderen 54 i huset 40 ved en stamme 55. Stemplet 53 vandrer frem og tilbake i sylinderen 54 under virkningen av en luftbalanseringsfjær 56 i sylinderen på stammesiden og mot en mindre oljebalanseringsfjær 57 pluss regulert lufttrykk fra en kanal 58 begge på motstående side av stemplet. Et lufthull 59 forbinder stemplets stammeside med atmosfæren.

På lignende måte er forlengelsesnål-vehtilen 51 forbundet med et forlengeles-kontrollstempel 60 montert i sylinderen 61 i huset 40 ved en stamme 62. Stemplet 60 glir i sylinderen 61 under innflytelse av en luft/oljebalansefjær 63 på baksiden og regulert lufttrykk kommer inn kanalen 64 på stemplets stammeside. Et lufthull 65 forbinder stemplets bakside med atmosfæren.

Styrekontrollhuset 41 inneholder et luftstyringskontrollstempel 66 som glir i en sylinder 67 under virkningen av regulert lufttilgang gjennom en kanal 68 på dets ene side, og en motvirkende luftbalanseringsfjær 69 anbragt på dets annen side.

Den side av .sylinderen som inneholder

kanalen 68 er tettet ved en kappe 70, og den

motsatte side av sylinderen er forbundet med atmosfæren gjennom et lufthull 71.

Styreventilen 72 har en stamme 73 som er montert frem og tilbake bevegelig i en sylinder 74 som står aksialt i linje med sylinderen 67 hvorved stammen 73 strekker seg inn i sylinderen 67 på den side av stemplet 66 som inneholder fjæren 69. Sty-re ventilen 72 har et hode 75 (hovedsakelig konisk som vist) og et mellomliggende redusert diameterparti 76 som danner et kammer 77. Styreventilhodet 75 samvirker med et sete 78 gjennom hvilket kammeret 77 står i forbindelse (i ventilens åpne stilling) med et sylinderparti 79. En fjær 80 mellom hodet 75 og en plugg 81 som stenger sylinderpartiet 79 driver ventilen i sten-gestilling.

Styreventilen 72 virker som en tre-veisventil som tillater at trykkluft tilføres gjennom en kanal 82 som fører til sylinderpartiet 79 for å gå inn i en fireveis ventil-kontrollkanal 83 som fører fra kammeret 77 når styreventilen er løftet fra setet 78. I en slik løftet stilling stenges en utstrøm-ningskanal 84 som fører fra kammeret 77 ved en O-ring 85. Når det ikke finnes en oppadgående kraft på styreventilen 72 bringer lufttrykket assistert av fjæren 80 den til å synke hurtig mot setet 78 og åpner derved kontrollkanalen 83 til atmosfæren gjennom kanalen 84.

En standard fireveis luftstyrt kontrollert luftventil (ikke vist) er forbundet med kontrollkanalen 83 og kanalene 9 og 10 i hovedluftsylinderen på en slik måte at når kanalen 83 har atmosfæretrykk (styringen stengt) tilføres trykkluft til kanalen 9, og kanalen 10 forbindes med atmosfæren (tilbaketrekningsslag). Når styreventilen 72 åpner og kontrollkanalen 83 settes under trykk tilfører fireveis ventilen trykkluft til kanalen 10 og åpner kanalen 9 mot atmosfæren (forlengelsesslag).

En hovedregulert luftkanal 86 tjener til å tilføre luft fra en standard lufttrykks-regulator av avlastningstypen (ikke vist) til kanalene 58, 64 og 68.

Driften av den beskrevne anordning er som følger; idet det antas at lufttrykk-regulatoren av avlastningstypen, som virker som en pnevmatisk fjernkontroll, er innstilt jpå virkelig atmosfæretrykk.

Styrestemplet 66 står i sin laveste stilling på grunn av fjæren 69, styreventilen 72 er stengt og lufttrykk i hovedstemplet gjennom kanalen 9 søker å trekke hovedstempelstangen 6 tilbake, tilbaketrekningsnålventilen 49 står helt åpen på grunn av kraften som utøves på stemplet 53 av fjæren 56, oljetrykk mot stammen 55 balan-seres av fjæren 57 og forlengelsesnålventilen 51 holdes stengt ved stemplet 60 under virkning av fjæren 63. Med andre ord et lavt lufttrykk for regulatorkontroll vil resultere i regulert tilbaketrekning av luft-sylinderen med maksimal hastighet.

Hvis nu det regulerte lufttrykk økes stenges tilbaketrekningsnålventilen 49 gradvis, forlengelsesnålventilen 51 forblir stengt og styrestemplet 66 stiger gradvis henimot styreventilens 72 stamme. Derved sakkes tilbaketrekningshastigheten og det er arrangert slik at ved 40 % av fullt regulert lufttrykk vil fjæren 56 presses sammen i slik grad at nåleventilen 49 vil stenge fullstendig. Da ingen olje nu kan strømme fastlåses hovedluftstemplet 5 i en hvilken som helst stilling det befinner seg når begge oljeventiler stenger.

Rekkefølgen av hendelser når det regulerte lufttrykk økes videre er at styrestemplet fortsetter sin stilling mot fjæren 69 inntil det møter styreventilens 72 stamme. En liten økning av det regulerte lufttrykk må nu tilveiebringes for å overvinne lufttrykket og virkningen av fjæren 80 på toppen av ventilen 72 som da vil smette til åpen stilling. Når den gjør dette dreies fireveisventilen for hovedluftkontrollen tilbake og setter kanalen 10 under trykk og hovedluftsylinderens kanal 9 i forbindelse med atmosfæren (forlengelse). Hovedluftsylinderen vil imidlertid ennu ikke beveges da forlengelsesnålventilen 51 holdes stengt av fjæren 63 ved dette trykk. Det er arrangert slik at styreventilen vil skifte når det regulerte lufttrykk når omkring 50 % av sitt totale trykkområde.

Når det regulerte lufttrykk når 60 % av det fulle områdeverdi vil fjæren 63 be-bynne å presses sammen og tillater forlengelsesnålventilen 51 å begynne åpningen. Hovedluftstempelstangen 6 vil da forlenges meget sagte fra sin låste stilling. Ved å øke det regulerte lufttrykk til dets fulle verdi åpnes forlengelsesnålventilen 51 i dens største utstrekning og gir den største hastighet for luftstempelforlengelse.

I korthet, den pnevmatiske kontroll tilveiebringer en liten lukket sone rundt midten av det regulerte trykkområde innen hvilken hovedluftkontrollen skiftes til å tilveiebringe enten forlengelses- eller til-baketrekningspotensial. Utenfor denne dødsone tilveiebringes en økning eller senkning av regulert trykk som varierer hastig-hetene av forlengelsen eller tilbaketrekningen av hovedluftstemplets stang 6.

Det må bemerkes at mens luftstyre-kontrollen er vist i et særskilt hus 41, for å forenkle illustrasjonen, er det i praksis helt gjørlig å arrangere hele samlingen av hydrauliske- og luftstyrekontroller, sammen med den fireveis hovedventil i ett hus. En hovedluftforbindelse tjener da til å mate både styrekontrollen og fireveisventilen, og et utløp kan anordnes for tilførsel til den på avstand plaserte trykkregulatorkontroll.

Ennskjønt den pnevmatiske kontroll er blitt fullstendig beskrevet er det innlysende at andre arrangementer kan tilveiebringes for å utføre den nødvendige operasjon med å skifte hovedluften fra forlengelse til tilbaketrekning mens begge hydrauliske nåle-ventiler er stengt og derpå regulere drifts-hastigheten ved regulering av den rette nåleventil. Således kan f. eks. en enkel direkte virkende vektarm være montert på luftsylinderen for manuell manøvrering og som gir varierende hastigheter, av forlengelse og tilbaketrekning på hver sin side av en «låst» midtstilling. Det skal nevnes at når hovedluften er innstilt for en viss retning, f. eks. tilbaketrekning, har bare den tilsvarende nålevendtil noen kontroll over hastigheten og enten forlengelsesnålventilen er åpen eller stengt har ingen betydning, da den riktige tilbakeslagsventil tjener som en omkobler som tillater olje å strømme fritt fra reservoaret til det oljekammer som forstørres. Et fjernkontrollert elektromekanisk system kan lett utformes til å utføre de samme funksjoner.

Fig. 4 illustrerer en tredje utførelse som tillater at en ikke-lineær bevegelse kan innledes i luftsylinderen slik at stangen vil følge uavhengige hastighet/distan-sekurver under forlengelse og tilbaketrekning. Også i dette tilfelle er hovedsylinder-arrangementet det samme som det i fig. 1 viste bortsett fra blindendelokket.

Et kontrollhus 87 og et kontrollhuslokk 88 er montert ved baksiden av et blindendelokk 89 med pakningstetning og ved hjelp av egnede strekkfisker, som vist.

Den rørformede stempelstang 17 er festet til blindendelokket 89 ved en bolt 90 som fastholder det hydrauliske stempel. Olje overføres tversover den med pakning utstyrte forening 91 fra de forreste og bakre oljekamre 27 og 30, og passerer gjennom respektive oljeoverføringskanaler 92 og 93 i blindendelokket 89 og kontrollhuset 87. På lignende måte som til de tidligere beskrevne sylindre kan olje strømme fritt utad fra et kontrolloljereservoar 94 i huset 87 gjennom tilbakeslagsventilene 95 og 96 ved behov, men olje som drives tilbake fra det forreste oljekammer 27 må passere en tilbaketrekningskontrollventil 97 over et tilbaketrekningsventiloljekammer 98 og en sirkulær tilbaketrekningsventilåpning 99, og olje som drives tilbake til kontrolloljereservoaret 94 fra det bakre oljekammer 30 må passere en forlengelsen kontroller-ende ventil 100 over et ventiloljekammer 101 og en sirkulær forlengelsesventilåpning 102.

Tilbaketrekningsventilen 97 er ved den ene ende festet til et kontrollstempel 103 ved en mutter 104, mens den annen ende, med O-ring tetning 105, glir i en tilbake-trekningssylinder 106 med en stempelbevegelse. Den forreste ende av tilbaketrek-ningssylinderen 106 er forbundet med hovedluftkanalen 10 gjennom en kanal 107.

På lignende måte er ventillegemet 100 for en ventil festet ved den ene ende til kontrollstemplet 103 ved en mutter 108 mens den annen ende, som har en O-ring tetning 109, glir i en sylinder 110 med en stempelbevegelse. Den forreste ende av sylinderen 110 er også forbundet med hovedluftkanalen 10 ved kanalene 111 og 107.

Kontrollstemplet 103 som glir i en kontrollsylinder 112 med O-ring tetninger som vist, bærer en sentral tilbakeslagsventil 113, som vil åpne når den drives mot en slagbegrenser 114 som er skrudd inn i kontrollhuset 87. Når ventilen 113 er åpen tillates olje fra tilsetningsreservoaret 115 mellom stemplet 103 og lokket 88 å passere gjennom til kontrollreservoaret 94 inntil stemplet 103 føres tilbake tilstrekkelig til at ventilen 113 kan stenge. Olje for tilsetningsreservoaret 115 tilføres gjennom en olje-overføringskanal 116 fra hovedreservoaret 19 som er plasert som tidligere i hovedsylinderen og tettet ved det flytende reservoarlokk 20.

Virkningen av kontrollen er å bruke volumdifferansen mellom det forreste og bakre oljekammer 27 og 31 for å omgjøre hovedstemplets 5 bevegelse i en proporsjonal men meget mindre bevegelse av kontrollstemplet 103. Ventilene 100 og 97 for forlengelse og tilbaketrekning er direkte forbundet med stemplet 103 og har en kontur som viser varierende diametre langs deres slag, som vist. For hver stilling av hovedstemplet langs dets slag er det en tilsvarende stilling for kontrollstemplet, og på denne måte en bestemt innsnevrende verdi av kontrollåpningene 102 og 99. Ved å gi kontrollventilene passende kontur blir det mulig å innlede uavhengige hastighet-distanse-kurver for tilbaketrekning og forlengelse i bevegelsen av hovedluftstemplet 5.

Ved nærmere undersøkelse av virkningen skal det antas at hovedstempelstangen 6 befinner seg i sin helt tilbaketrukne stilling. Det store forreste oljekammer 27 inneholder da et minimalt oljevolum, det mindre bakre oljekammer 31 inneholder et maksimalt oljevolum, kontrolloljekamme-ret 94 er utvidet til å motta volumdifferansen mellom det bakre og forreste oljekammer, og kontrollstemplet 103 og de forbundne kontrollventiler befinner seg fullstendig ved den bakre grense for deres slag. Olje som er forskjøvet fra tilsetningsreservoaret 115 ved tilbakebevegelse av stemplet 103 har passert gjennom kanalen 116 til hovedoljereservoaret 19 og det flytende oljereservoarlokk 20 er således helt foran.

Hvis trykkluft nu tilføres kanalen 10, og kanalen 9 åpnes til (atmosfæren, vil hovedstempelstangen 6 forlenges som tidligere beskrevet, og driver olje fra det bakre oljekammer 31 gjennom åpningen 102, som kontrollerer forlengelsen, inn i kontrolloljereservoaret 94. Samtidig trekkes en større oljemengde fritt tilbake fra kontrollreservoaret 94 gjennom tilbakeslagsventilen 96 for å fylle det ekspanderende forreste oljekammer 27. Nettovirkningen er at stemplet 103 og de forbundne ventiler 97 og 100 for tilbaketrekning og forlengelse beveges fremad idet den øyeblikkelige hastighet av hovedstempelstangens 6 forlengelse bestemmes alene av størrelsen av den ringformede åpning som eksisterer mellom ventilen 100 og åpningen 102 i for-lengelsesventilen ved det foreliggende punkt av bevegelsen. Det flytende oljereservoarlokk 20 føres selvfølgelig henimot blindendelokket 89 som følge av overføringen av olje gjennom kanalen 116 til tilsetningsreservoaret 115.

Bevegelsen av luftstemplet 5 langs den hydrauliske stempelstang 17 resulterer i et litet oljetap gjennom tetningen hvilket, på tross av en ubetydelig mengde pr. slag, ikke desto mindre blir betydningsfullt i løpet av noen millioner operasjoner. Det kan lett merkes at et tap av olje gjennom denne tetning vil reflekteres i en gjenopp-rettende fremadgående bevegelse av kontrollstemplet 103 og kontroll ventilene 97 og 100, hvilke da ikke lengre vil ha slag «tilpasset» hovedluftstemplet. Følgelig vil bevegelseshastigheten ikke svare til den forutsatte eller innstilte hastighet ved en gitt distanse.

Virkningen av tilbakeslagsventilen 113 og slagbegrenseren 114 overvinner denne vanskelighet med oljetap. For å illustrere kan det antas at en oljemengde X er tapt under hver syklus av tilbaketrekning/forlengelse. Når nu hovedstemplet 6 strekker seg til sin grense etter en syklus, vil kontrollstemplet 103 gå til en grense som ligger lengre fremme enn ved det tidligere slag for å kompensere og bringer slagbegrenseren 114 til å åpne tilbakeslagsventilen 113. Lufttrykket som hersker i kanalen 10 og som overføres til de forreste ender av kontrollventilene 97 og 100 gjennom kanalene 105 og 111, vil da drive stemplet 103 for å forskyve en oljemengde X fra tilskudds-reservoaret 115 gjennom tilbakeslagsventilen 113 inn i kontrollreservoaret 94 da ventilen 113 igjen vil stenge.

På denne måte vil kontrollventilene alltid innstille til nøyaktig den samme stilling når hovedstemplet er fullt utstrukket. Hovedoljereservoaret 19 har tilstrekkelig kapasitet til å erstatte oljetap og tillate sylinderen å virke ved dens fastsatte inn-stillinger, uten tilsyn, for mange millioner sykluser, eller i virkeligheten i tetningenes hele levetid.

Virkningen av systemet på tilbaketrekningsslaget er temmelig lik det allerede beskrevne forlengelsesslag. Anta at hovedluftstemplet 6 er helt forlenget. Ved å til-føre trykk til kanalen 9 og forbinde kanalen 10 med atmosfæren vil hovedluftstemplet søke å bevege seg mot blindendelokket 89, sammentrykke oljen i det forreste oljekammer 27 og drive den gjennom tilbake-trekningsåpningen 99 inn i kontrollreservoaret 94. Samtidig trekkes en mindre oljemengde fra kontrollreservoaret 94 gjennom enveisventilen 95 for å fylle det ekspanderende bakre oljekammer 31. Dens netto virkning er at stemplet 103 og forbundne ventiler 97 og 100 for tilbaketrekning og forlengelse beveges bort fra blindendelokket 89. Den øyeblikkelige tilbaketrekningshas-tighet av hovedstempelstangen 6 bestemmes alene av størrelsen av den ringformede

åpning som består mellom tilbaketrekningsventilen 97 og åpningen 99 ved det

foreliggende punkt av bevegelsen. Lokket 20 av det flytende oljereservoar føres bort

fra blindendelokket 89 under tilbaketrekningsslaget på grunn av overføring av olje

gjennom kanalen 116 fra tilsetningsreservoaret 115.

Den beskrevne luftsylinder kan anven-des i mange faser av industriell virksom-het. Trykkluft er nesten ålment tilgjengelig i hele industrien, og det er også et fak-tum at det foreligger et stort og økende behov for enkle og nøyaktige kontrollmeka-nismer for å utfylle dette hensiktsmessige kraftmiddel. Når det dreier seg om lineære manøvreringsorganer, har mange særskilte, fullstendige og kostbare hydrauliske syste-mer måttet installeres i situasjoner hvor luftkraft er lett tilgjengelig ikke fordi en større kraft enn luftkraft er nødvendig men fordi den normale luf tkontrollanord-' ning er utilstrekkelig. Den beskrevne konstruksjon er formet til å innbefatte en kon-trollanordning som vil gjøre bruken av manøvreringsorganer av luftkrafttypen enklere og billigere for et langt større an-vendelsesområde enn tidligere har vært mulig. Således kan som eksempel nevnes gruve-industrien som et felt hvor luftsylinderen ifølge foreliggende oppfinnelse vil være spesielt anvendelig.

Et gruveanlegg består typisk av to særskilte deler — gruvearbeid eller utvin-ningsoperasjon, enten under dagen eller på overflaten, og mølle- eller oppredningsan-legget som vesentlig er en spesialisert kje-misk behandlingsoperasjon.

Trykkluftledninger er ført helt gjennom faktisk enhver gruve i verden til et-hvert arbeidssted. Bortsett fra haling eller trekking og undertiden også da er luft primus motor. Den brukes til å drive fjell-bormaskiner, ventilasjonsdører, fallrenneporter, vogn tippere, kjettingsluseventiler, lastelommekontroller og lignende. Enn-skjønt den er hensiktsmessig kan luftkraft være farlig og mange ulykker kan direkte eller indirekte hvert år tilskrives de ukon-trollerbare, eksplosive egenskaper ved rå luftkraft.

Ventilasjons- eller branndører brukes på mange steder i en gruve. De drives vanligvis ved dobbeltkontroller anbragt på motsatte sider av døren og fjernet omkring 30 m fra denne for å være hensiktsmessige for malmtogsbetjeningen. Et vesentlig differensialtrykk som bygges opp av ventilasjonsluften oppstår generelt mot døren. Hvis en luftsylinder brukes til å drive døren kreves en betydelig kraft for å bringe den til å begynne åpningen og nesten fullt lufttrykk bygges opp i sylinderen før noen bevegelse inntrer. Såsnart døren åpner tilstrekkelig til at ventilasjonsluft-trykket mot den kan frigjøres slynges døren åpen voldsomt ved trykket som er bygget opp i sylinderen og det er klart at inn-snevring av luftkanalene til sylinderen ikke vil hjelpe merkbart på dette.

Dørene må gjøres solide og tunge for å motstå den voldsomme virkning og dette øker på sin side tregheten, resulterer i store omkostninger, omfattende vedlikehold og større fare for å skade personalet som til-feldigvis kommer i veien. En hydraulisk kontrollert luftsylinder vil være spesielt egnet for drift av slike dører.

Som et annet eksempel, luftsylindre eller «skyvestøtter» med langt slag er helt alminnelig anvendt for å understøtte og innstille fjellbor-maskiner og tilføre den betydelige kraft som kreves for effektiv steinsmuldring ved støtbormaskinen. Under drifting eller ved tverr-orter bores huller horisontalt i et ferdig mønster i stussen for ladning og sprengning. Det horisontale trykk og den oppad støttende kraft tilføres ved en luftstøtte eller -ben hvis stempel er festet til maskinen og kan svinge i et verti-kalplan, mens selve sylinderen heller bakover og nedad til en pigglignende ende som drives ned i driftens gulv.

Bortsett fra vanskeligheten med den begynnende oppretning av hullene grunnet manglende nøyaktig kontroll, er det en stadig fare for at borstålet brytes straks hullet er opprettet og sterkt trykk påføres. Borstål er utsatt for konstant bøyning og banking og eventuell utmatning og går hurtig istykker. Frigjort for tvang eksplo-derer luftstøtten under fullt ledningstrykk, trekker boroperatøren mot stussen og spid-des eventuelt på det avbrukne bortstål, hvis hans reaksjon ikke er hurtig nok til å fri-gjøre igrepet på maskinen.

I fig. 5 er vist et luftben eller -støtte som er bestemt for sikker, kontrollerbar drift og øket levetid.

En luftsylindermantel 117 er lukket i den ene ende ved en blindedekappe 118 hvori en utvendig grunnpigg 119 er inn-skrudd. En kappe eller lokk 120 er skrudd inn i den annen ende og danner lagret gjennom hvilket en rørformet luftstempelstang 121 forlenger seg og trekker seg tilbake, tettet ved O-ringer som vist og som innbefatter en stangendeavstryker 122 av støpt gummi.

Et standard støtbormaskinfeste 123 er skrudd inn i den ytre ende av den rørform-ede luftstempelstang 121 og innbefatter en luftinnløps- og utløpsåpning 124 sammen med trykk- og avlastningsventiler og svi-velforbindelse til støtbormaskin (ikke vist). Et luftstempel 125 har presspasning på den indre ende av stempelstangen 121 og glir i sylindermantelen 117 på O-ringtetninger som vist.

En rørformet hydraulisk stempelstang 126 er skrudd inn i blindendekappen 118 og

låst ved en mutter 127. Luftstemplet 125 har som vist en sentral boring for å tillate glidningsbevegelse langs den hydrauliske stempelstang 126, og O-ringer 128 skaffer tettning og avstrykningsvirkning. Den annen ende av stempelstangen 126 ender ved

et hydraulisk stempelsete 129. Et hydraulisk stempel 130 holdes i kontakt med setet 129 ved en svak stempelfjær 131 som virker mot en innstilt krave 132 festet på stempelstangen 126.

Et luftoverføringsrør 133 kan gli fritt i den rørformede hydrauliske stempelstang 126 og gjennom en sentral boring i det hydrauliske stempelsete 129 utstyrt med O-ringtetning 134. Overføringsrøret 133 er loddet til et flytende oljereservoarlokk 135 som kan gli i den rørformede luftstempelstang 121 på O-ringtetning som vist. Det beskrevne arrangement tilveiebringer et bakre oljekammer 136 i stempelstangen 121 mellom stemplene 125 og 130 og et forreste oljekammer 137 mellom stemplet 130 og lokket 135. En lufteventil 138 er anordnet som en luftventil når det bakre kammer 136 og det forreste kammer 137 fylles med olje. En tettet luftpassasje er således tilveiebragt fra den utvendige tilførsel via åpningen 124 inn i et luftinnløpskammer 139 i stempelstangen 121, derfra gjennom overføringsrøret 133 inn i den rørformede hydrauliske stempelstang 126 og tilslutt ut av en åpning 140 i blindendekappen 118 inn i hovedlufttrykkammeret 141 i hovedsylinderen 117 mellom kappen 118 og stemplet 125.

En kontrollert luftpassasje er anordnet i stemplet 125 fra hovedlufttrykkammeret 141 til det forreste luftkammer 142 i hovedsylinderen foran stemplet 125. Denne luftpasasje er utstyrt med et skyttelven-tilarrangement i stemplet 125 og omfatter en utløpsskyttelventil 143 glidbart montert i en ventilforing 144 som er festet i et hull 145 boret i stemplets 125 trykkammerside. En kanal 146 skaffer forbindelse fra hullet 145 til kammeret 142. En fjær 147 driver ventilen 143 i en retning mot en fasthold-ende sneppring 148 i foringen 144 ved dennes trykkammerende, og det vil være klart at når trykkammeret 141 frigjøres for trykk vil ventilen 143 holdes i denne stilling ved fjæren 147. I denne bakoverstilling kan luft passere gjennom de i ventilen formede overføringskanalene 149 over et overfør-ingskammer 150 formet i hullet 145 inn i overføringskanalen 146.

Bevegelse av ventilen 143 i den annen retning begrenses ved et ventilsete 151 anordnet i hullet 145. Det vil være klart at ventilen 143 kan drives ved lufttrykk mot setet 151 og derved brytes forbindelsen mellom hovedtrykkammeret 141 og det forreste luftkammer 142.

En avlastningskanal 152 er anordnet i stangendelokket 120 for å forbinde det forreste luftkammer 142 med en lavtrykks av-lastningsventil 153. Et håndtak 154 er anordnet for å flytte og plassere luftstøtten.

Virkningen av den beskrevne luftstøtte eller -ben er som følger: Anta først at støtten er i sin helt tilbaketrukne stilling da luftstemplet 125 står tett inntil blindendekappen 118, skyttel - ventilen 143 holdes mot stoppringen 148 av fjæren 147, bakre oljekammer 136 har sitt maksimale volum, forreste oljekammer 137 har sitt minste volum med det hydrauliske stempelsete 129 plasert nær ved det flytende oljereservoarlokk 135, luftinnløpskam-meret 139 har sitt minimale volum og lav-trykksavlastningsventilen 153 er stengt.

Hvis nu trykkluft tilføres ved innløpet 124 overføres den gjennom overføringsrøret 133 og åpningen 140 i den hydrauliske stempelstang 126 inn i lufttrykkammeret 141. Åpningen 140 er betydelig større enn skyttelsesventilens overføringskanaler 149 og dessuten avlastes det forreste luftkammer 142 ved noen få kilos overtrykk ved ventilen 153, følgelig stenges skyttelventilen 143 mot setet 151 når trykkforskjellen på motstående sider av skyttelventilen når en viss verdi bestemt av fjæren 147.

Lufttrykket mot enden av stemplet 125 fører det bort fra blindendelokket 118 og forlenger luftstempelstangen 121 fra sylinderen. Hastigheten av bevegelsen begrenses imidlertid ved hastigheten med hvilken trykkoljen i det bakre oljekammer 136 kan lekke forbi den kontrollerte klaring som er anordnet mellom stemplet 130 og dets boring i stempelstangen 121. Det vil fremgå at et tettet stempel med en innvendig lekasjeåpning vil være et alternativt arrangement.

Når stempelstangen 121 forlenges og den hydrauliske stempelstang 126 trekkes tilbake fra det bakre oljekammer 136 frem-kommer en netto bevegelse av reservoarlokket 135 bort fra bormaskinfestet 123 for å utjevne volumforskjellen mellom stempelstangen 126 og luftoverføringsrøret 133. Under dette forlengelsesslag drives luft ut av forreste luftkammer 142 gjennom av-lastningsventilen 153.

Det er viktig å forstå at det er meget uønsket i en atmosfære av stenstøv, å tillate utvendig luft å bli suget inn hvor som helst i sylinderen under tilbaketrekningsslaget, ennskjønt dette er vanlig praksis. En kontrollert luftlekkasje gjennom luftstemplet kan brukes i et forsøk på å overvinne denne ulempe, men dette er ødsling med luftkraft. Kombinasjonen av en skyt-telventil og en lavtrykksavlastningsventil i det beskrevne arrangement eliminerer praktisk talt støvforurensning og lufttap.

Virkningen av tilbaketrekningen skal nu beskrives med åpningen 124 åpen mot atmosfæren gjennom en utvendig ventil (ikke vist) som står under kontroll av bor-maskinoperatøren. Når trykket i hovedsy-linderkammeret 141 faller til et visst trykk bestemt ved fjæren 147, åpner skyttelventilen 143 og tillater luften å strømme ut gjennom kanalen 146 inn i forreste luftkammer 142 såvel som gjennom åpningen 140. På denne måte oppstår ingen mot-stand mot normal tilbaketrekning av luftstemplet ved tyngden ved noen vakuum-virkning i forreste luftkammer 142, og ingen luft suges inn utenfra. Samtidig vil ekspansjonen av det bakre oljekammer 136 bak det hydrauliske stempel 130 løfte dette fra setet 129 mot den svake fjær 131 slik at olje tillates å strømme fritt fra det forreste oljekammer 137 etter behov, og gir i virkeligheten ingen sammenpresningskraft på det hydrauliske stempel 130.

Det flytende endelokk 135 reagerer for tilbaketrekningsslaget ved å bevege seg mot bormaskinfestet 123, som en følge av at den hydrauliske stempelstang beveger seg inn i det bakre oljekammer og erstatter virkningen av luftoverføringsrøret 133 med mindre diameter.

Den sikkert regulerte maskimale hastighet av forlengelsen av denne hydraulisk kontrollerte luftstøtte eller -ben er av hovedsakelig betydning sett fra hensynet til sikkerhet og hensiktsmessighet. En ekstra fordel erholdes imidlertid av den fullstendige tetning som tilveiebringes i den beskrevne konstruksjon. Mekanismen er fullstendig isolert fra luft som er for-urenset av vann og støv og fri for slipende partikler, derfor varer pakningene i hele deres forutsatte levetid. Denne er mange ganger stører enn levetiden av pakninger som arbeider i de degraderende forhold som er tilstede i de tidligere benyttede bor-maskinstøtteben av lufttypen.

Dessuten er i dette hydraulisk kontrollerte luftben eller -støtte den høyfrekvente vibrasjon, som forårsakes av den perkusive natur av bormaskinen, praktisk talt olje-démpet blir opptatt ved svivelforbindelsen istedet for ved bevegelse av luftstemplet. Denne høyfrekvensbevegelse av stemplet i den av støv forurensede sylinder av en standard luftstøtte eller -ben er årsaken til den store hastighet ved hvilken de anvendte lærpakninger slites. Denne siltasje foregår så hurtig at det er alminnelig praksis å utstyre gruvearbeideren med ekstra-pakninger som han selv må skifte inn under skiftet med ikke små omkostninger i tapt arbeidstid.

På mange steder i en gruve brukes luftsylindre til å manøvrere fallrenneporter eller kjeder som kontrollerer malmstrøm-men gjennom åpninger og det er en utpre-get fordel for dette øyemed å ha en anordning som kan gjøre mer enn bare å åpne voldsomt eller stenge voldsomt.

Sjaktlastelommer, f. eks. fylles i en viss

høyde før malmen tippes i heisekaret og

det er viktig at denne høyde ikke over-skrides på grunn av mulig spill i sjakten og overbelastning av heisen, heller ikke skal

den bli for lett lastet hvis den opptimale helseeffekt skal oppnåes.

Denne lasting utføres normalt ved en operatør som kontrollerer en toveis luftsylinder for å åpne og stenge porten for hovedpassas jen for malm. Det er klart at ved bare to stabile stillinger av den tilgjengelige luftsylinder (porten åpen/porten stengt) komplisert ved varierende renne-egenskaper hos malmen, er finhet av kontrollen meget vanskelig og effektiv lasting avhenger ganske meget av operatørens er-faring, bedømmelse, dyktighet og årvåken-het og reaksjon. Bruken av en fjernstyret sylinder f. eks. som vist i fig. 2, tillater nøy-aktig låst stilling, og variabel hastighet for portens åpning og stengning vil vesentlig bedre vanskelighetene og bedre utførelsen ved dette viktige punkt i gruven. Den vil også egne seg for fullstendig automatisk lastekontroll for heisekaret.

En videre modifikasjon er vist i fig. 6 hvori den låste stilling av manøvrerings-anordningen er utsatt for kontroll ved en fjerntliggende signalkilde. I dette tilfelle er det for hver ventil for hvert kontrollsignal en tilsvarende låst og stabil stilling av stemplet, og en forandring i signalet vil bringe stemplet til å bevege seg til den forlangte nye stilling med en regulert hastighet.

Et fluidumkontrollhus 155 og et til-setningsreservoarlokk 156 er montert ved den bakre side av et blindendelokk 157 med paknings- eller O-ringstetninger, som vist, hvilken montering er festet til sylindermantelen 1 ved passende anordnede trekk-stenger, ikke vist.

Den rørformede hydrauliske stempelstang 17 er festet til lokket 157 ved bolten 18. Olje føres tversover pakningsforbindel-sen 35 fra det forreste og bakre oljekammer

27 og 30, og føres gjennom passende olje-overføringskanaler 158 og 159 i blindendelokket 157 og kontrollhuset 156. På lignende måte kan til de allerede beskrevne sylindre olje strømme fritt utad fra et kontrollreser-voar 160 i huset 155 gjennom tilbakeslagsventilene 161 og 162 etter behov, men olje som drives tilbake fra det forreste oljekammer 27 må passere en tilbaketrekningskontrollventil 163 over ett tilbaketreknings-oljekammer 164 og en sirkulær tilbaketrekningsventilåpning 165, og olje som drives tilbake til kontrolloljereservoaret 160 fra det bakre oljekammer 30 må passere en forlengelsesventil 166 over et forlengelses-ventiloljekammer 167 og en sirkulær forlengelsesventilåpning 168.

Tilbaketrekningsventilen 163 er forbundet med et tilbaketrekningskontroll-stempel 169 ved en stamme 170 med O-ringstetninger som vist. Stemplet 169 glir i en sylinder 171, og lukker ventilen 163 når trykkluft tilføres et ventilkammer 172 gjennom en oljekontrolluftkanal 173 fra en normalt åpen, solenoiddrevet, treveis luftventil 174. Et lufthull 175 åpner stemplets 169 stammeside til atmosfæren.

På lignende måte er ventilen 166 forbundet med et styrestempel 176 ved en stamme 177 med anordningen av O-tetninger som vist. Stemplet 176 glir i en sylinder 178, stenger ventilen 166 når trykkluft til-føres et ventilkammer 179 gjennom olje-kontroll luftkanal 173 ved en fordypning 180 for en festebolt for stemplet. Både forlengelses- og tilbaketrekningsventilene lukker således samtidig nårsomhelst oljekon-troll luftventilen 174 avenergiseres.

Et hovedkontrollstempel 181 som glir i en kontrollsylinder 182 med O-ringtetning som vist, bærer en regulerende tilbakeslagsventil 183 som vil åpne når den drives mot en slagbegrenser 184 som er skrudd inn i huset 155. Når den er åpen tillater ventilen 183 at olje fra et tilsetningsreservoar 185 får passere gjennom en kanal 186 inn i kontrollreservoaret 160 inntil stemplet 181, under virkningen av en fjær 187, føres tilbake tilstrekkelig til å tillate ventilen 183 igjen å stenge. Olje fra tilsetningsreservoaret 185 tilføres gjennom en oljeover-føringskanal 188 fra hovedoljereservoaret 19 plasert som før i hovedsylinderen og tettet ved det flytende reservoarlokk 20.

En rørformet forlengelse 189, avsluttet ved et gjenget endelokk 190, er gjenget på kontrollstemplet 181 og glir frem og tilbake gjennom O-ring-tetning 191 i tilsetnings-reservoarelokket 156. Et bryterstempel 192 glir i en kort sylinderboring 193 formet i den bakre ende av den rørformede forlengelse 189 med O-ring tetninger som vist. Stemplets 192 hule stamme 194 blir gjennom en O-ring tetning i endelokket 190 og tjener til å drive en bryter 195, som omfatter en kontrollvektarm 196 dreibar ved 197 til en arm 198 som er festet til lokket 190 og påvirkes i en retning av en fjær 199.

En luftbalansefjær 200 presses sammen mellom den forreste side av stemplet 192 og en med lufthull utstyrt fjærholder 201. Stillingen av denne innstilles ved en fjærstoppestang 202, gjenget og låst på en stangbæredel 203 som er fast forbundet med tilsetningsreservoarets lokk 156.

Et tettet luftkammer 204 i stemplets

192 stammeside står i forbindelse med en kontrolluftkanal 205 på reservoarlokket 157 gjennom et bøyelig rør 206 og en kanal 207 på endelokket 190. En på avstand regulert trykkluftkilde 208 er forbundet med kon-trolluftkanalen 205 og leverer et pnevmatisk kontrollsignal som innstiller hovedluftstempelstangen 6, som senere skal beskrives.

Bryterfjæren 199 holder bryterkon-trollvektarmen 196 i kontakt med stempel-stammen 194. Bevegelsen av stammen 194, forsterket ved vektarmspåvirkningen av bryteren 195, overføres til en felles kraft-kontakt 209 som bæres av brytervektarmen 196. Motstående isolerte kontakter 210 og 211 er fast plasert ved en kontaktbæredel 212 fastskrudd på endelokket 190, på en slik måte at hovedkraftkontakten 209 danner kontakt enten med 210 eller 211 på hver side av en nøytral «alle solenoider avenergisert» stilling.

Elektriske forbindelser er som angitt tatt ut fra kontaktene på vanlig måte og et deksel 213 holder støv ute fra den bakre ende.

Kontakten 210 er forbundet med en solenoide 214 for en treveis normalt åpen luftventil 215 som når den er energisert åpner hovedsylinderkanalen 10 til atmosfæren. Kontakten 211 er forbundet med en solenoide 216 for en treveis normalt åpen luftventil 217 som når den energiseres åpner hovedsylinderkanalen til atmosfæren. En solenoide 218 for olj ekontrollventilen 174 står i serie med solenoidenes 214 og 216

parallellarrangement og energiseres derfor

når enten 214 eller 216 energiseres. Hoved-kraftilførslen 219 er vist skjematisk.

Som skjematisk angitt har ventilen 174 en ledning 220 til kanalen 173, en tilførsels-ledning 221 for trykkluft og en ledning 222 som fører til atmosfæren, ventilen 217 har en ledning 223 til kanalen 9, en tilførsels-ledning 224 for trykkluft og en ledning 225 til atmosfæren, og ventilen 215 har en ledning 226 til kanalen 10, en trykklufttil-førselsledning 227 og en ledning 228 til atmosfæren.

Kort angitt er virkningen av kontrollen å bruke volumdifferansen mellom forreste og bakre oljekammere 27 og 30 for å omgjøre hovedstemplets 5 bevegelse i en proporsjonal men meget mindre bevegelse av kontrollstemplet 181. En kontinuerlig sammenligning gjøres mellom stillingen av kontrollstemplet 181 og amplituden av et på avstand kontrollert stillingssignal, slik at der på denne måte frembringes et feil-signal som aktiverer kontrollmidler for å stryke ut feilen og stille luftstempelstangen i overensstemmelse med kravene fra kontrollsignalet.

Undersøkes virkningen mere detaljert under antagelse av at en lavverdi av kontroll-lufttrykket har bragt hovedstempelstangen 6 til å innta en stabil låst stilling ved grensen for sitt tilbaketrekningsslag. Det store forreste oljekammer 27 inneholder da et minimalt olje volum, det mindre bakre oljereservoar 160 har utvidet seg for å motta volumforskj ellen mellom forreste og bakre oljekammer, kontrollstemplet 181 og den rørformede forlengelse 189 står ved sine helt bakre grenser av deres slag, kraften av fjæren 200 mot brytestemplet 192 befinner seg ved et minimum og avbalan-seres ved regulert lufttrykk fra kontrollen 208, stemplet 192 og den forbundne bryter 195 står i midtstilling, alle solenoider er avenergisert og tillater fullt lufttrykk på begge sider av hovedluftstemplet 5 og på begge oljeventiler 163 og 166, hvorved disse holdes stengt.

Hvis det nu ønskes å utvide hovedluftstempelstangen 6 til en spesifisert stilling, innstilles en riktig økning av det regulerte trykk ved utløpet av kontrollen 208. Det økede trykk mot brytestemplet 182 overvinner fjæren 200 og fører stemplet den meget lille avstand til dets forreste grense for bevegelse, stenger kontaktene 209 og 211 og energiserer solenoidene 216 og 218. Solenoiden 216 driver luftventilen 217, åpner kanalen 9 til atmosfæren og tillater ledningstrykk gjennom kanalen 10 å drive luftstemplet 5 fremad. Solenoidet 218 driver luftventilen 174, åpner kanalen 173 til atmosfæren og tillater oljekontrollventilene 163 og 166 å åpne.

Hovedstempelstangen 6 vil nu forlenges og drive olje fra det bakre oljekammer 30 gjennom forlengelseskontrollåpningen 168 inn i kontrollreservoaret 160. Samtidig strømmer en større oljemengde fritt tilbake fra kontrollreservoaret 160 gjennom tilbakeslagsventilen 162 for å fylle det ekspanderende forreste oljekammer 27. Nettovirkningen herav er at stemplet 181 og forbundne deler beveges fremad, og lokket 20 for det flytende oljereservoar beveges mot blindendelokket 157 som følge av overføringen av olje gjennom kanalen 188 til tilsetningsreservoaret 185. Som før begrenses hastigheten av stempelstangens 6 forlengelse ved oljekontrollåpningen 168.

Når kontrollstemplet 181 beveges fremad sammenpresses igjen fjæren 200 mot fjærholderen 201. Når denne tiltagende fjærkaft og motkraften som opprettes ved det regulerte lufttrykk nærmer seg balanse flyter brytestemplet 192 til sin midtstilling og forbundne bryter 195 adskiller kontaktene 209 og 211 avenergiserer alle solenoider, oljeventilene 163 og 166 stenger og låser hovedluftstempelstangen 6 i den nye stilling, og luft tilføres kanalen 9 og setter begge sider av luftstemplet 5 under trykk ferdig for positiv bevegelse i overensstemmelse med neste styring.

Virkningen av begrenseren 184 og tilbakeslagsventilen 183 er som beskrevet tidligere i forbindelse med fig. 4. De kompen-serer for langtids oljetap ved å innstille stemplet 181 i nøyaktig den samme stilling når som helst hovedstemplet når en forut-bestemt forlengelsesgrense.

Virkningen av systemet når det er behov for å trekke hovedluftstemplet tilbake er vesentlig det motsatte av den allerede beskrevne forlengelsesbevegelse. En riktig senkning av det regulerte trykk innstilles ved effekten av kontrollen 208. Det senkede trykk mot brytestemplet 192 tillater fjæren 200 å føre stemplet til dets bakre bevegelsesgrense, for å lukke kontaktene 210 og 209 og energisere solenoidene 214 og 218. Solenoiden 214 påvirker luftventilen 215, setter kanalen 10 i forbindelse med atmosfæren og tillater ledningsstrykket gjennom kanalen 9 å drive hovedluftstemplet 5 tilbake. Solenoiden 218 påvirker luftventilen 174, setter kanalen 173 i forbindelse med atmosfæren og tillater oljekontrollventilene 163 og 166 å åpne.

Hovedstempelstangen 6 vil nu trekkes tilbake, drive olje fra det forreste oljekammer 27 gjennom kontrollåpningen 165 inn i kontrollreservoaret 160. Samtidig suges en mindre mengde olje fra kontrollreservoaret 160 gjennom tilbakeslagsventilen 161 for å fylle det ekspanderende bakre oljekammer 30. Nettovirkningen er at stemplet 181 og forbundne deler føres bakover, og det flytende oljereservoarlokk 20 føres fremad som følge av overføringen av olje gjennom kanalen 188 fra tilsetningsreservoaret 185. Som før begrenses hastigheten av stempelstangens 6 tilbaketrekning ved oljekontrollåpningen 165.

Når kontrollstemplet 181 føres bakover henimot lokket 213 frigjøres fjærens 200

spenning. Når den avtagende fjærkraft og motkraften som opprettes ved regulert lufttrykk nærmer seg balanse, flyter brytestemplet 192 til sin midtstilling, avenergiserer alle solenoider og låser hovedluftstemplet 6 i den forlangte stilling som tidligere beskrevet.

Ennskjønt det omhandlede eksempel bruker en kombinert pnevmatisk-elektrisk kontroll er det klart at en helt pnevmatisk kontroll lett kan utformes. Den forsterkede bevegelse av brytestemplet 192 omkring balansepunktet vil i dette tilfelle drive styringen av hovedluftventilene direkte.

En helt elektrisk kontroll vil være like lett å utforme. Et omfattende typeområde av inngangs- og utgangstransduktorer med forbundne kontroller er tilgjengelige og vil muliggjøre analog informasjon angående et forløp til å frembringe den nødvendige kontinuerlig variable lineære bevegelse av denne sylinder.

Dette system kan brukes i mekaniske eller elektriske tilbakekoblingskretsløp. Således kan f. eks. sjalusier eller spjeld for store gruve ventilasjons vifter reguleres ved denne anordning. Temperaturene av vifte-luften må ikke falle under en viss grense uavhengig av variasjoner i temperaturen av ytterluften ned til under null. Det mest økonomiske bruk av heter- og viftekapasi-tet under alle forhold kan bare oppnåes ved å regulere sjalusiene eller spjeldet over-ensstemmende med vifteluftstemperatu-ren.

Som et annet eksempel kan kontinuerlig proporsjonering av materialene utføres ved å tilbakeføre meddelelse fra en belte - vektmåler til å regulere porter som drives ved denne sylindertype.

Store ventiler og mekanismer av for-skjellige typer som krever en proporsjonal lineær bevegelse manøvrert på avstand kan tilpasses denne kontrolltype.

Fig. 7 viser konstruksjonen av et luftben eller -støtte som tillater hurtig tilbaketrekning av hovedstempelstangen hvis nødvendig. Hovedluftsylinderens mantel 229 er ved den ene ende utstyrt med et blindendelokk 230 og den annen ende med en stangendekappe 231. Denne innbefatter en hylse 232 med en foring 233 og tetning 234 gjennom hvilken en rørformet luftstempelstang 235 strekker seg. Et luftstempel 236 er montert på enden av stangen 235 og glir i mantelen 229 på en tetningsring 237.

En rørformet hydraulisk stempelstang 238 har en ende festet til blindendelokket 230 og en hydraulisk stempelsetedel 239 festet til sin annen ende. Et luftoverfør-ingsrør 240 kan gli fritt i stempelstangen 238 og gjennom delen 239 som er utstyrt med en tetningsring 241. Overføringsrøret 240 er festet til et flytende oljereservoarlokk 242 som kan gli i luftstempelstangen 235 på en tetningsring 243.

Et hydraulisk stempel 244 er glidbart montert på stempelstangen 238 og tilveiebringer i forbindelse med stempelsetedelen 239 kontrollert forbindelse mellom et bakre

oljekammer 245 og et forreste oljekammer 246 i stempelstangen 235. Stemplet 244 har

en stengt stilling hvori det står i anlegg

mot ventilsetedelen 239 og en åpen stilling avgrenset ved en stoppring 247 på stempelstangen 238 hvori forbindelse er tilveié-bragt mellom kamrene 245 og 246 gjennom kanalene 248 og en ringformet passasje 249 i stemplet 244.

Det vil være klart at der i mantelen 229 ved stemplet 236 er tilveiebragt et hovedluftkammer 250 bakenfor dette og et forreste luftkammer 251 foran samme. Forbindelse mellom luftinnløpskammeret 252 foran lokket 242 og hovedluftkammeret 250 er tilveiebragt gjennom et overføringsrør 240, den hule stempelstang 238 og kanalene 253 i stangen 238.

Kontrollert forbindelse mellom kamrene 250 og 251 er tilveiebragt ved en ringformet innvendig luftoverføringspassasje 254 som omslutter stempelstangen 238 i det bakre endeparti av stemplet 236, en ringformet utvendig fordypning 255 i stemplet 236 som grenser til den forreste ende av samme og danner en ringformet passasje 256, og et antall radielt forløpende kanaler 257 som forbinder disse passasjer 254 og 256 gjennom en boring 258 i stemplet 236. En sylindrisk ventil 259 er glidbart montert i en boring 258 og på stempelstangen 238 og er utstyrt med tetningsringer 260, 261. Boringen 258 ender i en ringformet skulder 262 ved pasasjen 254, hvilken skulder danner et ventilsete til samvirkning med ventilen 259 for å avgrense dennes stengte stilling og hvori kanalene 257 er lukket.

Det vil bemerkes at ventilen 259 kontrollerer passasjen mellom hovedluftkammeret 250 og forreste luftkammer 251 i overensstemmelse med trykkforskjellen mellom det bakre oljekammer 245 og hovedluftkammeret 250.

Trykkluften som er tilført luftstempelstangen 235 gjennom den alminnelig anordnede kontrollventil (ikke vist) over-fører trykk nesten øyeblikkelig til den hydrauliske væske gjennom det flytende reservoarlokk 242. Tilsvarende oppbygging eller redusering av trykket i hovedluftkammeret 250 kommer etter det kontrollerte trykk på grunn av den innskrenkende egenskap av luftoverføringsrøret 240 og kapasiteten av hovedluftkammeret 250.

Når således matningstrykk påsettes lukkes ventilen 259 mot setet 262 og trykket bygges da opp i hovedluftkammeret 250 og forlenger luftstøtten eller -benet. Straks ventilen 259 er stengt blir dens endeflate-areal som utsettes for lufttrykket i den ringformede overføringspassasje 254 mindre enn arealet som utsettes for det hydrauliske trykk i kammeret 245 og ventilen blir overbalansert. Kontrollufttrykket på det hydrauliske fluidum må bli redusert under trykket i hovedluftkammeret 25 før ventilen 259 igjen vil åpne, og igjen med-virker innsnevringen av overføringsrøret 240 og kapasiteten av kammeret 250 til en hurtig oppnåelse av dette nødvendige åpningsdifferensial.

Straks ventilen 259 åpnes som følge av en skarp reduksjon i kontrolltrykket kan luft i kammeret 250 fritt strømme ut gjennom kanalene 257 inn i forreste luftkammer 251 som kan forbindes direkte med atmosfæren som vist ved 263, eller holdes på et svakt overtrykk ved lavtrykksavlast-ningsventiler f. eks. som vist ved 153 i fig. 5. Denne hurtige reduksjon av hovedkam-merets 250 trykk tillater hurtig tilbaketrekning av stempelstangen 235 hvis nød-vendig, eller bare hurtig trykkavlastning til et mellomliggende kontrolltrykk da det vil bemerkes at ventilen 259 vil stenge når som helst trykket i kammeret 251 har falt til det innstilte kontrolltrykk.

Det vil bemerkes at lufttrykket i inn-løpskammeret 252 overføres nesten øyeblikkelig til den hydrauliske væske og at dette trykk faktisk er uavhengig av trykk/ strøm-forholdene i selve anordningens luftkammere. Ved å bruke dette hydrauliske trykk til å drive den avlastende over-føringsventil 259 med høy strømnings-karakteristikk i luftstemplet, kan tilbaketrekning utføres med hastighet og letthet.

I fig. 7 er også vist en bedret befestig-else for blindendelokket. Det er vanlig praksis å feste blindendelokket til sylindermantelen ved skruegjenger. Dette er ikke helt tilfredsstillende da sylindermantelen vanligvis må være av lettmetall, såsom alu-miniumlegering, og alle slag av boret over-føres gjennom gjengeforbindelsen til grunnpiggen. Løsning av lokket og ødeleggelse av gjengene med derav følgende kas-sering av verdifulle rør er et alminnelig uhell.

Som vist omfatter blindendelokket 230 en endedel 264 med en inndreiet ringformet skulder 265 som kan ligge an mot enden av mantelen 229, og en sammen-trykningsplugg 266 som ved skruegj enger er montert i en holder eller boring 267 i delen 264 og har glidende pasning i sylindermantelen 229. Pluggen 266 har en ytre ringformet fordypning 268 og i denne er plasert en sammentrykningsring eller

-krave 269, som er glidbar på pluggen i mantelen 229 men hindres i bevegelse bak-

over ved en holdering 270 montert i mantelen. Et antall tetningsringer 271, f. eks. vanlige O-ringer, er i fordypningen 268 innskutt mellom ringen eller kraven 269 og en skulder 272 som avgrenser fordypnin-gens ende.

Ringene 271 tilveiebringer en trykktetning og resulterer i en vibrasjonssikker låseskivevirkning ved å vedlikeholde spenning på gjengene over et antall omdreinin-ger av den endelige tiltrekning av lokk-delen 264. Skulderen 265 står under konstant trykk mot sylindermantelens ende-flate og vibrasjon overføres uten slitasje, løsning eller slag.

Videre utførelser av oppfinnelsen skal nu beskrives med spesiell henvisning til luftstøtter eller -ben som innbefatter kraft-dreven tilbaketrekningsanordning.

Når det bores horisontalt med en kom-binasjon av en luftstøtte eller -ben og en bormaskin er det nødvendig for operatøren regelmessig å rykke luftbenet frem når borstålet mates inn i fjellet, for å vedlikeholde de riktige vinkel- og kraftkomponen-ter for optimal boring. Når der brukes luftben som ikke kan trekkes tilbake må matningstrykket slåes av og luftbenet trekkes opp og stilles manuelt hver gang en bevegelse gjøres.

De tilbaketrekkbare luftben som nu er i bruk er vanligvis av den «omsnudde» type dvs. sylinderen er forbundet med bormaskinen og stempelstangens ende presses mot svillen. Denne orientering forenkler plaseringen av den vanlige fireveis ventil for forlengelse/tilbaketrekning, som må være ved luftbensylinderens blindende for å lette «rørlegning» til de forreste og bakre luftkamre, og må også hensiktsmessig være

innen rekkevidde av operatørens hånd på

bormaskinen. Denne omsnudde orientering har imidlertid en ulempe derved at høyden av håndtaket på sylinderen forandres når luftbenet forlenges, og mens krafttilbake-trekningen reduserer den nødvendige løft-ing må allikevel benet styres og plaseres manuelt. På høye gangspaltehull kan håndtaket være i brysthøyde, hvilket ikke er en hensiktsmessig høyde for løfting.

To versjoner av et på riktig måte oppad tilbaketrekkbart luftben innbefattende hydraulisk dempning og en enkelt ventil-kontroll for forlengelse/ tilbaketrekning og trykkregulering skal nu beskrives.

I fig. 8 og 9 er 273 en hovedluftsylinder-mantel lukket i den ene ende ved et blindendelokk 274 hvori en grunnpigg kan skrues inn. På dens annen ende er skrudd en kappe 275 som understøtter et lager 276 gjennom hvilket en rørformet luftstempelstang 277 forlenges og trekkes tilbake. Som vist innbefatter lagret en utskiftbar foring 278, en stangendeavstryker 279 og en tettende O-ring 280.

Det vil forståes at et standard feste for en bergbormaskin vil bli skrudd på den ytre ende 281 av stempelstangen 277 for å forbinde luftbenet med bormaskin og for å skaffe en luftpassasje inn i stempelstangen 277 fra trykkontrollventilen (ikke vist).

Et luftstempel 282 har tett gjengepas-ning på den indre ende av stempelstangen 277 og glir i sylindermantelen 273 på O-ring tetningen 283 som vist.

En ende av en rørformet hydraulisk stempelstang 284 er skrudd inn i en holder 285 som bæres av et ventillegeme 286 festet til blindendelokket 274. Luftstemplet 282 har en sentral boring 287 for å gli langs stempelstangen 284, en som hydraulisk tetning tjenende O-ring 288 er anordnet som vist. En for et hydraulisk stempel av-passet setedel 289 er montert på den annen ende av stempelstangen 284. Et hydraulisk stempel 290, glidbart på stempelstangen 284 har en begrenset vandring mellom en stoppring 291 på stangen 284 og setet 289, og skaffer kontrollert forbindelse mellom bakre oljekammer 292 og forreste oljekammer 293 i stempelstangen 277. Når stemplet 290 står i anlegg mot setet 289 (som under luftbenets forlengelse) er det kontrollert oljeoverføring mellom kamrene 292 og 293 gjennom en ringformet passasje 294 i stemplet 290, en kanal 295 i stemplet 290 som fører fra kammeret 292 til passasjen 294, og selvrensende spor 296 på stemplets 290 tetningsside. Når stemplet 290 føres av setet 289, strømmer olje i den motsatte retning i uinnskrenkede gjennomgangspassa-sjer 294 og kanalen 295 (som en tilbaketrekning av luftbenet).

Et luftoverføringsrør 297 kan gli fritt i den rørformede hydrauliske stempelstang 284 og gjennom en sentral boring 298 i stempelsetet -289 som er utstyrt med en tetningsring 299. Et flytende oljereservoarlokk 300 er festet på den forreste ende av overføringsrøret 297, og er glidbart i luftstempelstangen 277 på en tetningsring 301.

Ventillegemet 286 inneholder en trykk-følsom fireveis ventilkonstruksjon som nu skal beskrives under henvisning til fig. 9.

Som vist stoppes den med tetning 302 utstyrte holder 285 for den hydrauliske stempelstang i delen 286 ved hjelp av en ring 303. I delen 286 er også montert en ventilforing 305 mellom holderen 285 og en stoppring 304, og mellom denne og en annen stoppring 306 er montert to fjærhus 307 som inneholder en fjær 308, idet husene

307 normalt er adskilt fra hverandre under virkningen av fjæren 308.

En skyttelventildel 309 er montert i foringen 305 og ventildelen 309 har et trykk fordelingskammer 310 med en kanal 311 som fører til dens forside ved holderen 285 og står i forbindelse med det indre av stempelstangen 284 gjennom åpningen 312 i holderen 285. Kanalen 311 er normalt stengt ved en tilbakeslagsventil 313 under virkning av en fjær 314. Kammeret 310 har en liten åpning 311a som forbikobler ventilen 313.

En forlengelseskanal 315 forbinder kammeret 310 med et omkretsspor 316 i delen 309 og en tilbaketrekningskanal 317 forbinder kammeret 310 med et omkretsspor 318.

Delen 309 inneholder også en utstrøm-ningspassasje 319 som er åpen bakover og har en kanal 320 forbundet med et utløps-omkretsspor 321 i delen 309. Ringene 322 skaffer trykktetning mellom omkretsspor - ene, som vist.

Foringen 305 har et antall radielt for-løpende kanaler 323 som fører innad fra et forlengelsesomkretsspor 324 på denne som står i forbindelse med sporet 321. Foringen 305 har også et antall radielt forløp-ende forlengelseskanaler 325 som fører innad fra et tilbaketrekningsomkretsspor 326 som står i forbindelse med sporet 318. Foringssporet 324 står i forbindelse med forlengelseskanalene 327 i ventillegemet 286 og foringssporet 326 med tilbaketrek-ningskanalene 328 i samme.

Et omkretsspor 329 i ventillegemet 286 skaffer en passasje fra tilbaketreknings-kanalene 328 til et utvendig overførings-rør 330 som står i forbindelse med det forreste luftkammer 331 gjennom et ringfor-metspor 332 i stemplet 282. Forlengelseskanalene 327, adskilt ved en tetningsring 333 fra tilbaketrekningssporet 329, fører direkte inn i hovedluftkammeret 334 over et omkretsspor 335 i legemet 286.

Foringen 305 er fortrinnsvis fremstilt av en plastkomposisjon, f. eks. «Teflon». Omkretssporene 324 og 326 i samme er tettet ved O-ringer 336. Fare for ødeleggelse eller ekstruksjon av O-ringene kan unngås ved å gjøre diameteren av ringene større enn av kanalene 323 og 325.

Utløpspasasjen 319 står i forbindelse med atmosfæren gjennom åpninger 337 i f jærhusene 307, et rom 388 mellom ventillegemet 286 og blindendelokket 274 og kanalene 339 i dette.

De på tegningen viste deler befinner seg i deres normale eller «tilbaketrukne» stilling.

Når det under drift ønskes å forlenge luftbenet, føres trykkluft gjennom luft-overføringsrøret 297 og stempelstangen 284 til den forreste ende av ventildelen 309 og når lufttrykket overvinner kraften som utøves av fjæren 308 vil ventildelen føres bakover til dens tilbaketrukne stilling. I denne stilling tilføres trykkluft til hoved-luftkammeret 334 gjennom elementene 311, 315, 316, 323, 327 og 335 mens forreste luftkammer 331 forbindes med atmosfæren gjennom elementene 332, 330, 329, 325 og 321, til kanalene 339.

Hvis det er nødvendig å redusere trykket av forlengelsen kan dette gjøres ved sakte avlastning av kontrolltrykket og fri-gjøring gjennom omføringen 311a.

Hvis på den annen side en hurtig avlastning av trykket er nødvendig for å føre ventilen 309 til tilbaketrekningsstilling kan den standard, manuelle kontrollventil stenges hurtig. Tilbakestrømningsventilen 313 tillater da hurtig utstrømning av trykket 1 den hydrauliske stempelstang 284, ventilen 309 omstilles til «tilbaketrekning» - stilling og den store kapasitet av hoved-luftkammeret 334 tømmes hurtig gjennom elementene 323, 321, 320 og 319 og derpå til kanalene 339. På denne måte muliggjør til-bakeslagsventilens omføringsarrangeme-ment en hurtig omstilling til tilbaketrek - ningsstiling, uten å måtte vente på at det store innhold av hovedluftkammeret 344 skal tappes ned til omkoblingstrykket. Det vil midlertid forståes at selvom tilbakeslagsventilen er ganske hensiktsmessig er den ikke av viktighet for den fundamentale operasjon.

Innstillingen av den beskrevne meka-nisme kan være slik at tilbaketreknings-kraft opptrer ved trykk mellom f. eks. 0 og 2 kg/cm<2>. Over f. eks. 2 kg/cm<2> forskyves ventildelen 309, tømmer forreste luftkammer 331 og setter hovedluftkammeret 334 under trykk for stangforlengelse ved et hvilket som helst trykk som er innstilt ved hjelp av den vanlige manuelle kontrollventil.

I fig. 10 er vist et ventilarrangement som muliggjør bruk av et større trykkområde både under forlengelses- og tilbake-trekningsoperasjonene.

Utførelsen ifølge fig. 10 er praktisk talt den samme som i fig. 8 og 9 men innbefatter anordningen av kulestoppere 340 montert i ventillegemet 286 og presset ved fjæ-rer 341 til inngrep med sideveggen av det forreste f jærhus 307. Dette har et omkretsspor 342 anordnet til å oppta de fjær virk-ede stoppere 340 når huset føres til «for-lengelsesstilling» av ventildelen 309.

Ved riktig valg av fjær trykk og fri-gjøringskraft fra stopperne er et omfattende valg av overlappende forlengelses- og tilbaketrekningsområder tilgjengelig. Således kan kontrollventilen 309 innstilles til å forskyves til stilling «forlengelse» ved et trykk som er større enn f. eks. 4 kg/cm<2> og stopperne 340 kan benyttes til å holde den i denne stilling inntil trykket er redusert til f. eks. 0,7 kg/cm<2> da den vil vippes tilbake til stilling «tilbaketrekning». Når således en bestemt forlengelsesmåte engang er valgt kan et hvilket som helst trykk mellom 0,7 kg/cm<2> og fullt ledningstrykk brukes for forlengelse. På lignende måte kan når trykket først er redusert under 0,7 kg/cm<2> et hvilket som helst trykk mellom null og 4 kg/cm<2> velges for tilbaketrekning.

Kort sagt, ventilens tilbakeføringsfjær 308 bestemmer derfor kontrolltrykket som kreves for å omkoble ventilen til stilling

«forlengelse», mens forskjellen mellom

kraften av fjæren 308 og stoppernes 340 tilbakeholdningskraft bestemmer det om-koplingstrykk under hvilket ventilen vil smette tilbake til stilling «tilbaketrekning».

Fig. 11 viser en videre modifikasjon av en hydraulisk kontrollert luftstøtte eller

-ben med kraftdrevet tilbaketrekning. Den innbefatter en mantel 343 for en hoved-luftsylinder, en rørformet luftstempelstang

344 som strekker seg glidbart gjennom et

endelokk 345, et luftstempel 346 som er festet på den indre ende av stangen 344 og som i mantelen 343 danner et hovedluftkammer 347 og et forreste luftkammer 348,

og en rørformet hydraulisk stempelstang 349 med en ende festet til et blindendelokk 350 og et hydraulisk stempel 351 glidbart

montert på samme mellom en stoppring

352 og et stempelsete 353 festet til dens annen ende. Et luftoverføringsrør 354 som strekker seg inn i den hydrauliske stempelstang 349 og bærer et flytende oljereservoarlokk 355 tilveiebringer forbindelse mellom luftinnløpskammeret 356 og hovedluftkammeret 347 gjennom kanalen 357. Et bormaskinfeste 358 er forbundet med den forreste ende av luftstempelstangen 344.

Et tynnvegget rør 359 er konsentrisk montert inne i luftstempelstangen 344 i radielt adskilt stilling fra stangen 344 og fra den hydrauliske stempelstang 349. Den bakre ende av røret 359 strekker seg inn i luftstemplet 346 og er utstyrt med en pakning 360 for å tette det bakre oljekammer 361 mot en ringformet luftpassasje 362 dannet mellom røret og luftstempelstangen 344. Den forreste ende av røret 359 er mon-

tert på et nav 363 på festet 358 og fast-

holdes på dette ved en holdering 364.

Passasjen 362 forbinder det forreste luftkammer 348 gjennom kanalen 365 med en kanal 366 i maskinfestet 358 som kontrollerer tilbaketrekning. En kanal 367 i festet 358, som kontrollerer forlengelse,

står i forbindelse med luftinnløpskammeret 356 og hovedluftkammeret 347 gjennom overføringsrøret 354 og den hydrauliske stempelstang 349. Kanalene 366 og 367 vil være forbundet med alminnelige kontroll-ventilmekanismer.

Det vil bemerkes at de her fremstilte endrede luftben eller -støtter har vært be-

skrevet i forhold til den orientering av samme hvori luft tilføres gjennom stempelstangen og sylinderens blindende til un-derlaget. Det vil imidlertid være klart at den omvendte orientering av luftbenene kan anordnes ved å foreta mindre, innlys-

ende rearrangementer av sammes deler hvis slik orientering blir nødvendig eller foretrukket.

Claims (11)

1. Hydraulisk kontrollert luftsylinderkonstruksjon, omfattende en hoved-luft-

sylinder (1, 117, 229, 273, 343) med et luftstempel (5, 125, 236, 282, 346) som er anordnet bevegelig frem og tilbake i luft-sylinderen, en rørformet stempelstang (6, 121, 235, 277, 344) som befinner seg i sylinderen med en forende utenfor sylinderen og sin bakre ende festet til stemplet, hvor stempelstangen utfører forlengelses- og tilbaketrekningsslag som følge av lufttrykk som tilføres stemplet, og en hydraulisk anordning for kontroll og innstilling av hastigheten av slagene, omfattende et hydraulisk stempel (16, 130, 244, 290, 351) på en hydraulisk stempelstang (17, 126, 238, 284, 349) anordnet i luftstempelstangen (5, 135, 236, 282, 346), i hvilken luftstempelstang der finnes et forreste hydraulisk væskekammer (27, 137, 246, 293) på den ene side av det hydrauliske stempel og et bakre hydraulisk væskekammer (30, 136, 245, 292, 361) på den annen side av nevnte stempel, hvor disse kammeres kapasitet er avhengig av luft-stempelstangens bevegelse i forhold til det hydrauliske stempel, og en hydraulisk væskepassasje (29, 129, 249, 294) mellom det ene og det annet hydrauliske væskekammer, karakterisert ved at innretninger for kontroll av væs-kestrømmen gjennom pasasjen omfatter en skillevegg (20, 135, 242, 300, 355) som er forskyvbar i luft-sylinderen eller på luft- stempelstangen for aksial bevegelse i nevn te sylinder, hvilken skilleveggs ene side er utsatt for luft som kommuniserer med luft-kammerne og hvis annen side er utsatt for væsken som kommuniserer med væske-kammerene.

2. Konstruksjon i henhold til påstand 1, karakterisert ved et i luftsylinderen anordnet forråd (27, 136, 246, 292, 293, 361) for hydraulisk væske, hvilket forråd kommuniserer med de nevnte kammere og danner en del av væskepassasjen.

3. Konstruksjon i henhold til påstand 2, karakterisert ved at væskepassasjen innbefatter én passasje (33, 34, 45, 46, 92, 93) som fører fra hver av de nevnte kammere til væskeområdet, en ventil (38, 36, 49, 51, 97, 100) i hver av passasjene for kontroll av strømmen gjennom samme, og en énveisventil (39, 37, 47, 48, 161, 162) som fører fra forrådet til hvert av pasasjene.

4. Konstruksjon i henhold til påstand 2, karakterisert ved at den hydrauliske stempelstang er festet til sylinderens endedeksel (3, 42, 89, 118) og skilleveggen er forskyvbar på den hydrauliske stempelstang mellom luftstemplet og endedekslet, at væskeforrådet er begrenset av skilleveggen og endedekslet, at væskepassasjen omfatter et rør (23) som har en passasje (26) gjennom den hydrauliske stempelstang og kommuniserer med det forreste oljekammer, og som i det indre av den hydrauliske stempelstang danner en oljepassasje (29) som er konsentrisk med den førstnevnte oljepassasje, en anordning som danner forbindelsespassasje (32, 34) mellom den konsentriske oljepassasje og væskeforrådet, en anordning som danner en forbindelsespassasje (28, 33) mellom den førstnevnte oljepassasje og forrådet, og at den væskestrømkontrollerende anordning omfatter strømregulerende innretninger (36, 38) i hver av passasjene, samt en tilbakeslagsventil (37, 39) som fører fra forrådet til hver av .pasasjene.

5. Konstruksjon i henhold til påstand 3, karakterisert ved at styrean-ordningen omfatter et styrehus (40), et par stempler (53, 60) som er forbundet med passasjeventilenes ventillegemer (49, 51) og styrer disse og er bevegelige i huset, en styreventil (72) som er anordnet i huset i huset og regulerer luftpassasjene, et stempel (66) som påvirker styreventilen, og en luftpassasje (68) som kommuniserer med ventilstemplene og det stempel som påvirker styreventilen.

6. Konstruksjon i henhold til påstand 5, karakterisert ved en første fjær (63) som virker på det ene stempel (60) og søker å bevege dette i den ene ventils luk-keretning, og en annen fjær (56) som virker på det annet stempel (53) og søker å bevege dette i den annen ventils åpneretning, en i huset anordnet styreventil (72), et tredje stempel (66) som virker på styreventilen, og en lufttilførselskanal (86) med én gren (64) som kommuniserer med det førstnevnte stempels rom for å bevege dette stempel til lukkestilling, en annen gren (64) som kommuniserer med styreventilens stempelrom for å bevege dette tredje stempel i åpneretning.

7. Konstruksjon i henhold til påstand 3, karakterisert ved at hver av de nevnte passasjer har en åpning og at hver av ventilene (97, 100) er bevegelige for å innstille størrelsen av nevnte åpninger for regulering av strømmen gjennom dem, en styresylinder (94) med et deri frem og tilbake bevegelig styrestempel (103) som bærer de nevnte ventilers ventillegemer, og forbindelsesinnretninger som etablerer forbindelse mellom et av de nevnte kammere og styresylinderen på den ene side av styrestemplet og mellom det annet kammer og den annen side av styrestemplet.

8. Konstruksjon i henhold til påstand 7, karakterisert ved en passasje som i styrestemplet med en tilbakeslagsventil (113) kontrollerer væskestrømmen gjennom passasjen, samt en innretning (114) som påvirker nevnte tilbakeslagsventil periodisk.

9. Konstruksjon i henhold til påstand 1, karakterisert ved at væskepassasjen (129, 249, 294) er ført gjennom det hydrauliske stempel (130, 244, 290, 351) som er montert på den nevnte stempelstang og har en begrenset aksial bevegelse på denne.

10. Konstruksjon i henhold til påstand 9, karakterisert ved et hydraulisk stempelsete (129, 239, 289, 353) som er festet til den hydrauliske stempelstang som har en første stilling som representeres ved dets anlegg mot setet, og en annen stilling som representeres ved at det ikke har anlegg mot setet, og ved innretninger som danner en begrenset passasje fra et av kamrene til det annet gjennom det hydrauliske stempel og setet i stemplets første stilling, hvilke kammere kommuniserer i det vesentlige ubegrenset med hinannen i den nevnte annen stilling.

11. Konstruksjon i henhold til påstand 9, karakterisert ved at luftstemplet har et luftinntakskammer (139), at luft-sylinderen har et hoved-luftkammer på den ene side av luftstemplet og annet luftkammer på den annen side av luftstemplet, at skilleveggen danner en vegg i luft-inntakskammeret og adskiller dette fra det bakre hydrauliske væskekammer, at der er anordnet en luftpasasje (133) fra luft-inntakskammeret til hoved-luftkammeret, en luftpassasje (146) gjennom luftstemplet fra hoved-luftkammeret til det annet luftkammer, og en ventil (143) som i sin ene stilling stenger luftpassasjen og i sin annen stilling åpner denne passasje.