NO150053B - Anordning til styring av en tippeinnretning paa et kjoeretoey - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en anordning til styring

av en tippeinnretning på et kjøretøy ved hjelp av en ventilanordning mellom en første ledning som fører til en hydraulisk pumpe,

en annen ledning som fører til en hydraulisk beholder og en tredje ledning som fører til en hydraulisk løftesylinder eller donkraftsylinder som betjener tippeinnretningen, og hvor ventilanordningen omfatter en mellom den første ledning og den andre ledning i stengeretningen på den andre ledning under forspenning beliggende første ventil som skal åpnes mot forspenningen fra et innstillingsledd, og en annen ventil beliggende mellom den første ledning og den tredje ledning og som er under forspenning i stengeretningen på den første ledning og skal åpnes mot forspenningen fra innstillingsleddet.

Til styring av tippforløpet ved tippkjøretøy benyttes vanligvis håndbetjente tippeventiler som inneholder en sperreventil og en overtrykksventil. En pumpe transporterer et hydraulisk fluidum i retning mot en hydraulisk løftesylinder. Når sperreventilen er åpnet, renner det hydrauliske fluidum direkte tilbake til en oljebeholder. Når sperreventilen derimot er stengt, føres det hydrauliske fluidum inn i løftesylinderen, slik at tippekjøretøy-ets topp eller øvre del vil løftes. Betjeningen av sperreventilen skjer vanligvis ved hjelp av et håndratt, ved hvis hjelp en gjengespindel dreies som bærer sperreventilens ventillegeme. Nedsenkning av tippekjøretøyets overdel skjer ved at man stanser

og åpner sperreventilen. Ved hensiktsmessig innstilling av sperreventilen kan senkingen etter valg utføres langsommere eller ras-kere .

Moderne lastebiler er for størstedelen utstyrt med et tippbart førerhus, slik at adkomsten til motoren for vedlikehold og reparasjon blir lettere. Denne konstruksjon fører imidlertid ned seg at det er stadig mer nødvendig å utstyre de utenfor fører-huset beliggende styre- eller kobleorganer med en fjernbetjening eller fjernstyring, slik at ti<p>pingen av førerhuset ikke forhindres av mekaniske koblingsstenger o.l. Forøvrig er det ønskelig å kunne stanse alle tippebevegelser av tippebroen i en hvilken som helst stilling. Med stående kjøretøy har dette hittil bare kunnet gjøres ved utkobling og dermed også frakobling av pumpen, mens med roterende eller løpende pumpe kan operasjonen bare utfø-res på en utilfredsstillende måte ved stadig korreksjon med håndrattet.

Pneumatiske tippeventiler er tidligere kjent, hvor dog den raske eller langsomme nedsenking skjer ved hjelp av ad-skilte betjeningsinnretninger. En ventil av den innledningsvis nevnte art er f.eks. omtalt i hollandsk patentskrift 68 504.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en anordning til styring av en tippeinnretning på et kjøretøy ved hjelp av en ventilanordning og av den art som angitt innledningsvis, og som tillater at tippeinnretningen kan senkes raskt eller langsomt

avhengig av belastningen, og også kan holdes stille i en hvilken som helst stilling når dette er påkrevet. Anordningen ifølge oppfinnelsen utmerker seg i det vesentlige ved at en tredje ventil som i åpen stilling har mindre gjennomstrømningstverrsnitt enn den andre ventil, er anordnet mellom den første ledning og den tredje ledning og som er under en forspenning i stengeretningen på den første ledning og skal åpnes mot forspenningen fra innstillingsleddet.

Anordningen ifølge oppfinnelsen tillater på en enkel måte å styre pålitelig på den ene side løfting eller tipping og på den andre side nedsenking ved hjelp av bare to trykkluftled-ninger, og hvor det samtidig oppnås den fordel at senkehastighe-ten automatisk akselereres ved liten belastning på tippeinnretningen eller mot senkeoperasjonens slutt når trykket i løftesylin-deren er redusert som følge av den tiltagende virksomme flate.

Innstillingsleddet kan omfatte en trykkluftboks som er delt ved en membran i to adskilt med trykkluft påvirkbare kammere, samt en ventilbetjeningsstift som er festet til membranen.

Det nevnte ledd innvirker fortrinnsvis på den første ventils ventillegeme som er under forspenning fra en første fjær, hvor ventillegemet på den ene side innvirker direkte på et ventillegeme av den andre ventil og på den andre side gjennom en i ventillegemet av den andre ventil forskyvbart bevegelig stift på den tredje ventils ventillegeme som samvirker som tredje ventil med den andre ventils ventillegeme og som står under forspenning fra en annen fjær.

Ventilbetjeningsstiften kan være forspent fjærende i begge retninger, slik at den holder den første ventils ventillegeme i en åpen stilling når trykkluftboksen er trykkløs og i hvilken stilling den andre ventil og den tredje ventil er lukket.

Anordningen kan fordelaktig være utstyr med en fjær som omgir ventilbetjeningsstiften og støtter seg ved begge ender på fjærtallerkener som er anordnet aksialt forskyvbare mellom to skuldere av ventilbetjeningsstiften og anordningen kan omfatte kammere med anslagsflater til begrensning av bevegelsen av ventiltallerkene i ventilbetjeningsstiftens aksialretning, hvilke anslag er anordnet fast på anordningshuset.

Den tredje ventils ventillegeme kan være forspent ved hjelp av en mot anordningshuset fast støttet fjær mot den andre ventils ventillegeme. Membranen, trykkluftboksen, ventilbetjeningsstiften og de tre ventiler er fortrinnsvis anordnet slik i forhold til hverandre at ved påvirkning av trykkluftboksens kammer som vender mot den første ventil,frigjør ventilbetjeningsstiften den første ventils ventillegeme for anlegg på dennes sete, og ved trykkløs tilstand av trykkluftboksen kan den første ventils ventillegeme løftes til sin første åpningsstilling ved hjelp av ventilbetjeningsstiften, og ved påvirkning av det andre kammer med trykkluft kan den første ventils ventillegeme ytterligere løf-tes til en annen åpningsstilling, hvor den er forskjøvet til anlegg mot den andre ventils ventillegeme og gjennom stiften løfter den tredje ventils ventillegeme fra dennes sete.

Utførelsen er fortrinnsvis slik at ved avtagende trykk i den hydrauliske løftesylinder ved påvirkning av det andre kammer av trykkboksen kan den første ventils ventillegeme være forskyvbart ved ventilbetjeningsstiften til en tredje åpningsstilling, hvor ventillegemet åpner den andre ventil.

I en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen er det parallelt med den første ventil anordnet en forbiføringsledning som på oppstrømssiden av ventilen munner ut i et kammer som ringformet omgir ventilbetjeningsstiften og som er tettet ved et ringformet stempel i retning mot ventillegemet, hvor stemplets ringflate er større enn den virksomme flate av den første ventils ventilsete.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av ek-sempler og under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser skjematisk en tippelastebil med hydraulisk betjent tippeplattform og med den hydrauliske krets innteg-net, fig. 2 viser et snitt gjennom en vanlig tippe- eller styreventil, fig. 3 viser i snitt en utførelse av styreventilen ifølge oppfinnelsen i en første arbeidsstilling (hvilestilling), fig. 4 viser styreventilen ifølge fig. 3 i en annen arbeidsstilling (løfting), fig. 5 viser styreventilen ifølge fig. 3 i en tredje arbeidsstilling (langsom senking), og fig. 6 viser den samme styreventil i en fjerde arbeidsstilling (rask senking).

På fig. 1 er det skjematisk vist en lastevogn 1 med en tippbar overbygning eller tippeplattform 2. Mellom lastevog-nens 1 understell og tippeplattformen 2 er det anordnet en fler-delt hydraulisk sylinder eller flere hydrauliske sylindere 3, ved hjelp av hvilke sylindere tippeplattformen 2 tippes. Tippeplatt-formens tippeakse er betegnet med 4 og forløper på tvers av laste-vognens lengderetning.

Det hydrauliske system til styring av løftesylinderen 3 omfatter foruten denne en pumpe 5 som tilføres hydraulisk fluidum, f.eks. olje, gjennom en ledning 7 fra en oljebeholder 6. På utløpssiden er pumpen 5 forbundet med en ledning 8 som forgrener seg i en ledning 9 og en ytterligere ledning 10. Ledningen 9 er forbundet med en tippeventil eller styreventil 11, som man gikk ut fra ved denne oppfinnelse. På fig. 1 er det vist en vanlig form av en slik styreventil som betjenes med et håndratt 12 fra førerhusets indre. Når styreventilen 11 er åpnet, føres det hydrauliske fluidum, i dette tilfelle olje, fra pumpen gjennom ledningene 8 og 9, styreventilen 11 og ytterligere ledninger 13 og 14 direkte tilbake til oljebéholderen 6. I et sådant tilfelle bygges det ikke opp noe vesentlig trykk i systemet, slik at løfte-sylinderen 3 som gjennom ledningene 8,10 og 15 også er forbundet med pumpens 5 utløpsside, ikke kjøres ut. Hvis styreventilen 11 imidlertid stenges for hånd, kan ikke trykkoljen unnvike gjennom ledningen 9 og strømmer gjennom ledningene 10 og 15 inn i løfte-sylinderen 3, slik at tippeoperasjonen påbegynnes. Forøvrig er det på vanlig måte anordnet en stoppeventil 16 som styres av løf-tesylinderens 3 stilling og som ved fullstendig utskjøvet løfte-sylinder 3 gjennom ledningene 17 og 18 tilveiebringer en forbindelse mellom ledningene 10 og 14 og dermed fører trykkolje fra pumpen tilbake til oljebeholderen 6, slik at løfteoperasjonen av-sluttes .

Fig. 2 viser noen detaljer ved den på fig. 1 antyde-de, vanlige styreventil 11. Ledningen 8,9 som går ut fra pumpen, går inn i en radial boring 19 i styreventilen 11. Boringen 19 er forbundet med en aksial boring 20 i styreventilens indre, som er utvidet til et kammer 21, som på sin side er i forbindelse med en ytterligere radial boring 22 som tjener som oljeutløpsledning. Trykkoljens innløp fra boringene 19,20 inn i kammeret 21 og dermed tilbakeføringen av trykkoljen til oljebeholderen styres av en ventilkule 23 som ved hjelp av en spindel 24 som betjenes med rattet 12, kan presses inntil et tilordnet sete. På denne måte kan gjennomløpet av trykkoljen fra pumpen til oljebeholderen styres ved hjelp av håndrattet 12.

Boringen 20 er dessuten forbundet med en overtrykksventil 25 som gjennom en ledning 26 er i forbindelse med boringen 22 og dermed med oljebeholderen, slik at oppbygning av altfor høyt trykk kan forhindres foran den som ventilkule 23 utformede sperreventil.

Denne kjente konstruksjon er ikke bare ufordelaktig ved at den arbeider rent mekanisk og f.eks. ikke kan fjernstyres fra det indre av et tippbart førerhus, men den tillater bare med betydelige vanskeligheter ved hjelp av håndrattet 12 valgvis å fastholde tippeplattformen i en løftet stilling eller å senke den langsomt eller fort. I hvert tilfelle krever denne konstruksjon adskillig ferdighet fra mannskapet idet håndrattet 12 må innstil-les nøyaktig etter det aktuelle gjennomløp i sperreventilen som altså er nødvendig for innstilling av de nevnte arbeidstilstander.

Fig. 3 viser en utførelse av styreventilen ifølge oppfinnelsen i ventilens første stilling som er hvilestillingen. Styreventilen 30 har et hus 31 som i sitt indre inneholder de en-kelte ventiler og gjennomløp samt en trykkluftboks 32 som ifølge utførelsen ifølge fig. 3 er anordnet ved den ene ende, i dette tilfelle nedre ende av huset 31 og ligger på samme felles lengde-akse som huset.

Mellom et innløp 33 som er forbundet med en ikke vist pumpe og et utløp 34 som er i forbindelse med en ikke vist oljebeholder, befinner seg i overensstemmelse med den kjente løsning fra fig. 2 en sperreventil 35 som omfatter et ventillegeme 36 i form av en ventilkule og et ventilsete 37. Ventillegemet 36 er anordnet på den mot pumpen vendende side av sperreventilen 35, slik at legemet i sperreventilens stengte stilling presses av trykket fra den tilførte trykkolje mot setet 37.

Åpningen av sperreventilen 35 skjer ved at ventillegemet 36 ved hjelp.av en ventilspindel 38 løftes fra setet 37. Ventilspindelen 38 er aksialt forskyvbar i huset 31 og er ved sin rett overfor ventillegemet 36 beliggende ende fast forbundet* med en membran 39 som deler trykkluftboksen 32 i et første kammer 40

og et andre kammer 41. Den ikke i detalj viste befestigelse av ventilspindelen 38 til membranen 39 er foretatt med to plater 43, 44 som er anbragt på hver sin side av membranen og som ligger mellom en skulder 42 på ventilspindelen og en flens 45 ved dennes ende.

Trykkluftboksens 32 kammere 40,41 er gjennom kanaler 46,47 forbundet med en ikke vist trykkluftkilde som er styrbar slik at eb av kamrene etter valg pådras eller påvirkes med trykkluft eller at begge kammere holdes trykkløse. Ved påvirkning av bare et av kamrene 40,41 med trykkluft forskyves ventilspindelen 38 aksialt slik at den ved en passende stilling av ventillegemet 36 av sperreventilen løftes fra setet 37 og åpner sperreventilen.

Ventilspindelen 38 er innspent fjærende i den på fig.

3 viste stilling og ventillegemet 36 er da adskilt så meget fra sitt sete 37 at trykket i den fra pumpen leverte trykkolje kan oppheves fullstendig gjennom sperreventilen 35 og til oljebeholderen. Med dette for øye er det anordnet en fjær 48 hvis kraft er avpas-set slik at den holder ventilspindelen 38 i den nevnte hvilestilling, så lenge intet trykk innvirker på membranen 39. Fjæren 4 8 er utført som skruetrykkfjær og er plassert i et sylindrisk kammer 49 i husets 31 indre tilstøtende trykkluftboksen 32. Fjæren 48 støtter seg ved sine to ender mot fjærtallerkener 50,51 som er anordnet aksialt forskyvbare på et parti 52 av ventilspindelen 38 med nedsatt diameter og deres aksialforskyvning til begge sider er begrenset av ventilspindelens 38 skuldre som avgrenser dette avsnitt 52. Forøvrig er f jasrtallerkenes 50,51 aksialbevegelse begrenset av kammerets 49 endevegger. Fjæren 48 søker å presse de to fjærtallerkener 50 og 51 mot de to endevegger, slik at ventilspindelens 38 avsnitt 52 og dermed ventilspindelen 38 i sin helhet inntar den nevnte på fig. 3 viste hvilestilling.

På høyde med husets 31 innløp 33 og rett overfor samme finnes et utløp 53 som er i forbindelse med en ikke vist overtrykksventil.

Mens innløpet 33 gjennom sperreventilen 35 kan settes i forbindelse med utløpet 34 og dermed med oljebeholderen,

kan innløpet 33 på sin side gjennom en senkeventil 54 settes i forbindelse med et utløp 55 ved husets 31 øvre ende (ifølge fig. 3) som er i forbindelse med den ikke viste hydrauliske sylinder. Senkeventilen 54 omfatter to ventillegemer, nemlig et større, ringformet ventillegeme 56 og et mindre, kuleformet ventillegeme 57. Det største ventillegeme 56 ligger an mot et ringformet sete i husets 31 indre. Setet 58 er utført plant og den mot setet til-liggende side av ventillegemet 56 danner kontinuerlig, takaktig fremspring utover, slik at et sikkert anlegg er oppnådd.

Ventillegemet 56 har en aksial åpning 59 som tjener som sete for det andre, kuleformede ventillegeme 57 på den mot utløpet 55 vendende side. I forlengelsen av åpningen 59 er det på den mot sperreventilen 35 vendende side anordnet en ansats 6 0 som når gjennom åpningen 59 i en sidevis forlengelse. I ansatsen 60 beveger seg aksialt forskyvbart en annen ventilspindel 61 som samtidig forskyves langs midtaksen av åpningen 59 og kan komme i inngrep med det kuleformede, minste ventillegeme 57. Det sistnevn-te legeme støttes av en fjær 62 som støtter seg mot huset 31 på siden av utløpet 55 og som spenner mot det største ventillegeme 56. På lignende måte er sperreventilens 35 ventillegeme 36 støt-tet mot huset 31 av en fjær 63 som presses mot sitt sete 37.

Som det fremgår av fig. 4, er ventillegemet 36 av sperreventilen 35 i hvilestillingen ifølge fig. 3 i anlegg med ventilspindelen 61 og ved ytterligere løfting ved hjelp av ventilspindelen 38 ville det først skyve ventilspindelen 61 og dermed ventillegemet 57 og så over ansatsen 60 forskyve ventillegemet 56 oppover (ifølge fig. 3). Disse detaljer skal omtales nærmere i forbindelse med de følgende figurer.

Selv om fjæren 48 holder ventilspindelen 38 og dermed ventillegemet 36 i en stabil på fig. 3 vist stilling, i hvilken stilling sperreventilen 35 er åpen, er det nødvendig å benytte en ytterligere innretning som ytterligere stabiliserer hydraulisk denne stilling. Til dette formål er det anordnet en forbiførings-ledning 6 4 som går forbi sperreventilen 35. Ledningen forløper fra sperreventilens oppstrømsside til sperreventilens nedstrøms-side og munner der ut i et kammer 65 i huset 31 som omgir et midtre område av ventilspindelen 38. Mens dette kammer 65 på den mot trykkluftboksen 32 vendende side er tettet av en tetning 66 som omgir ventilspindelen 38, er kammeret 65 på den andre side avgrenset med et fast på ventilspindelen 38 anbragt stempel 67

som på kammerets 65 side også bærer en tetning 68. På denne måte overføres det på oppstrømssiden av sperreventilen 35 rådende trykk til kammeret 65. Stemplets 67 ringflate f2 er dimensjonert større enn sirkelflaten fl til sperreventilens 35 sete 37.

På denne måte utøves et trykk på stemplet 6 7 og dermed på ventilspindelen 38 og ventillegemet 36 i retning for åpning av sperreventilen 35.

Fig. 4 viser de samme deler som fig.3, men i en annen arbeidsstilling. I dette tilfelle er det mot sperreventilen 35 vendende kammer 40 av trykkluftboksen 32 påvirket med trykkluft, mens det andre kammer 41 er trykkløst, hvilket er antydet med pi-lene nederst til venstre på fig. 4. Derved trekkes ventilspindelen 38 nedover ifølge fig. 4, mens den med fjærtallerkenen 50 tar med seg fjæren 48 og presser den sammen fordi den andre fjærtal-lerken 51 ikke kan vike unna. På denne måte frigjør ventilspindelen 38 sperreventilens 35 ventillegeme 36, slik at dette av fjæren 6 3 presses mot sitt sete 37. På denne måte oppstues det av pumpen gjennom innløpet 33 tilførte trykkfluidum foran sperreventilen 35, og ved hjelp av dette opphøyede trykk løftes det største ventillegeme 56 av senkeventilen 54 fra sitt sete 58, slik at fluidumet, dvs. trykkoljen, gjennom utløpet 55 kan strømme i retning av den ikke viste hydrauliske sylinder og skyve den ut. Dermed innledes tippeoperasjonen. Stillingen på fig. 4 svarer også til operasjonen "løfte". Sperreventilens 35 ventillegeme 36 presses mot sitt sete ikke bare av fjæren 63, men også av trykkoljens trykk foran sperreventilen.

NårDøfteoperasjonen er avsluttet, må trykket i kammeret 40 oppheves, slik at membranen igjen kan innta sin nøytrale stilling ifølge fig. 3. I dette tilfelle forblir sperreventilen 35 åpen, mens senkeventilens 54 ventillegemer 56,57 går tilbake til sin stengte stilling som følge av trykket fra fjæren 62 og trykket i den hydrauliske sylinder og forblir i denne stengte stilling. Tippeplattformen holdes da fast i den løftede stilling. Når tippeplattformen skal nedsenkes på ny, påvirkes tilsvarende ifølge fig. 5 trykkluftboksens 32 andre kammer 41 med trykkluft, mens trykket i kammeret 40 oppheves, som vist med pilen på fig. 5 nede til venstre. Ventilspindelen 38 beveger seg da oppover ifølge fig. 5, idet den tas med av membranen 39 og fjærtallerkenen 51 sammenpresser fjæren 48 mot fjærtallerkenen 50 og dermed den tilsvarende endevegg av kammeret 49. Ventilspindelen 38 løf-ter sperreventilens 35 ventillegeme 36 til en annen, ytterligere åpnet åpningsstilling, hvor ventillegemet 36 tar med seg den andre ventilspindel 61 og løfter det minste, kuleformede ventillegeme 57 av senkeventilen 54 fra dettes sete. På denne måte vil ikke bare det av pumpen oppbyggede foran sperreventilen 35 ek-sisterende trykk oppheves ganske raskt, men trykkoljen vil til å begynne med føres bort med lite gjennomløp av den hydrauliske sylinder gjennom senkeventilen 54 i retning mot oljebeholderen. Når tippeplattformen bare er lite belastet eller når den hydrauliske løftesylinder inntar en i høy grad innkjørt stilling, slik at vir-keflaten i sylinderen er stor og det i sylinderen rådende trykk reduseres, avtar også den kraft som presser mot senkeventilens 54 største ventillegeme 56 og som presser denne mot setet. Da sperreventilens 35 ventillegeme 36 i den på fig. 5 viste stilling ligger an mot ventillegemets 56 ansats 60, søker anordningen med ventilspindelen 38, ventillegemet 36 og ansatsen 60 som følge av det i kammeret 41 rådende lufttrykk å løfte ventillegemet 56 fra dettes sete. Dette skjer ifølge fig. 6 når trykkoljens trykk har nådd en bestemt minimal verdi. I dette tilfelle løftes membranen 39 ytterligere av det i kammeret 41 rådende trykk og tar med seg ventilspindelen 38, ventillegemet 36 og endelig ventillegemet 56. I den på fig. 6 viste stilling kan trykkfluidumet fra den hydrauliske løftesylinder nedtappes raskt. Etter avslutnin-gen av senkeoperasjonen stilles de to kammere 40 og 41 på ny trykkløse, slik at hvilestillingen ifølge fig. 3 igjen er nådd.

Styreventilen ifølge oppfinnelsen kan modifiseres på forskjellige måter. Trykkluftboksen kan f.eks. erstattes med en dobbeltvirkende sylinder med et i denne i lengderetningen forskyvbart stempel.

Claims (10)

1. Anordning til styring av en tippeinnretning på et'kjøretøy ved hjelp av en ventilanordning mellom en første ledning som fører til en hydraulisk pumpe, en annen ledning som fører til en hydraulisk beholder og en tredje ledning som fører til en hydraulisk løftesylinder eller donkraftsylinder som betjener tippeinnretningen, og hvor ventilanordningen omfatter en mellom den første ledning og den andre ledning i stengeretningen på den andre ledning under forspenning beliggende første ventil som skal åpnes mot forspenningen fra et innstillingsledd, og en annen ventil beliggende mellom den første ledning og den tredje ledning og som er under forspenning i stengeretningen på den første ledning og skal åpnes mot forspenningen fra innstillingsleddet, karakterisert ved at en tredje ventil (56,57) som i åpen stilling har mindre gjennomstrømningstverrsnitt enn den andre ventil (56,58) er anordnet mellom den første ledning (33) og den tredje ledning (55) og som er under en forspénning (62) i stengeretningen på den første ledning (33) og skal åpnes mot forspenningen (62) fra innstillingsleddet (32,38) .

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at innstillingsleddet (32,38) omfatter en trykkluftboks (32) som er delt ved en membran (39) i to adskilt med trykkluft påvirkbare kammere (40,41), samt en ventilbetjeningsstift (38) som er festet til membranen (39).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at leddet (32,38) innvirker på den første ventils (36,37) ventillegeme (36) som er under forspenning fra en første fjær (63), hvor ventillegemet på den ene side innvirker direkte på et ventillegeme (56) av den andre ventil (56,58) og på den andre side gjennom en i ventillegemet (56) av den andre ventil (56,58) forskyvbart bevegelig stift (61) på den den tredje ventils (56,57) ventillegeme (57) som samvirker som tredje ventil (56,57) med den andre ventils (56,58) ventillegeme (56) og som står under forspenning fra en annen fjær (62).

4. Anordning ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at ventilbetjeningsstiften (38) er forspent fjærende i begge retninger, slik at den holder den første ventils (36,37) ventillegeme (36) i en åpe'n stilling når trykkluf tboksen (32) er trykkløs og i hvilken stilling den andre ventil (56,58) og den tredje ventil (56,57) er lukket (fig. 3).

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at den omfatter en fjær (48) som omgir ventilbetjeningsstiften (38) og støtter seg ved begge ender på fjærtallerkener (50,51) som er anordnet aksialt forskyvbare mellom to skuldere av ventilbetjeningsstiften (38) og at anordningen omfatter kammere (49) med anslagsflater til begrensning av bevegelsen av ventiltallerkene (59,51) i ventilbetjeningsstiftens (38) aksialretning, hvilke anslag er anordnet fast på anordningshuset.

6. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at ventillegemet (57) av den tredje ventil (56, 57) er forspent ved hjelp av en mot anordningshuset fast støttet fjær (62) mot den andre ventils (56,58) ventillegeme (56).

7. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at membranen (39) , trykkluftboksen (32) , ventil-bet jeningsstif ten (38) og de tre ventiler (36,37;56,58;56,57) er anordnet slik i forhold til hverandre at ved påvirkning av trykkluf tboksens (32) kammer (40) som vender mot den første ventil (36,37) frigjør ventilbetjeningsstiften (38) den første ventils (36,37) ventillegeme (36) for anlegg på dennes sete (37) (fig.4), at ved trykkløs tilstand av trykkluftboksen (32) er den første ventils (36,37) ventillegeme (36) løftet til sin første åpningsstilling ved hjelp av ventilbetjeningsstiften (38) (fig. 3),og at ved påvirkning av det andre kammer (41) med trykkluft er den før-ste ventils (36,37) ventillegeme (36) ytterligere løftet til en annen åpningsstilling, hvor den er forskjøvet til anlegg mot den andre ventils (56,58) ventillegeme (56) og gjennom stiften (61) løfter den tredje ventils (56,57) ventillegeme (57) fra dennes sete (fig. 5).

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at ved avtagende trykk i den hydrauliske løftesylinder ved påvirkning av det andre kammer (41) av trykkluftboksen (32) er den førs-te ventils (36,37) ventillegeme (36) forskyvbart ved ventilbetjeningsstiften (38) til en tredje åpningsstilling og i hvilken stilling ventillegemet åpner den andre ventil (56,58) (fig. 6).

9. Anordning ifølge et av de foregående krav,karakterisert ved at ventillegemene(37,37) til den første ventil (36,37) og den tredje ventil (56,57) er kuler.

10. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det parallelt med den første ventil (36,37) er • anordnet en forbiføringsledning (64) som på oppstrømssiden av ventilen (36,37) munner ut i et kammer (65) som ringformet omgir ven-tilbet jeningsstif ten (38) og som er tettet ved et ringformet stempel (67) i retning mot ventillegemet (36), hvor stemplets (67) ringflate er større enn den virksomme flate av den første ventils (36,37) ventilsete (37).