NO142943B - Anordning ved silbunn. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning ved silbunn au et stivt, rammelignende bæregitter, over hvis mellomrom er påsatt gummielastiske mangekantede silelementer som under dannelse av en gjennomgående silflate støter til hverandre og med langs kantene på undersiden anordnede fremspring er stukket gjennom huller i gitterstavene, idet fremspringene på tilstøtende silelementer kompletterer hverandre til tverrsnittsformen av hullene i gitterstavene.

I DT-OS 24 37 809 er beskrevet en silbunn av denne art, hvor imidlertid de på undersiden anordnede fremspring er utformet som inngripende trykknapper. Befestigelsen av silelementene på bæregitteret foregår i dette tilfelle ved hjelp av en sneppforbindelse og dertil må man holde de respektive til-støtende silelement.er mot hverandre før påsetning på bæregitteret for at de på begge sider foreliggende fremspring på kjent måte skal kompletteres til respektive en inngrepsknapp som deretter kan stikkes gjennom hullene i gitterstavene. Av dette fremkommer den vanskelighet at man bare vanskelig kan sette de enkelte silelementer etter hverandre på bæregitteret, fordi de adhesjons- og kohesjonskrefter som opptrer ved skjøteflåtene for de respektive til en trykknapp kompletterende fremspring påvirker en relativ bevegelse mellom de ved siden av hverandre liggende fremspring. Endelig opptrer i skjøteflatene for til-støtende fremspring på silelementene på grunn av sneppvirknin-gen et særlig høyt flatetrykk. Av disse grunner er ved de kjente silbunner den senere utskiftning av enkelte silelementer gjort meget vanskelig. Man kan riktignok anordne slisser i de soppformede fremspring på silelementene for å kunne trykke dem sammen for det formål å fare dem tilbake gjennom hullene i gitterstavene, og dermed blir samtidig inngrepsvirkningen igjen påvirket. Derfor anordner man som regel i dette tilfelle av-skjæring av de soppformede fremspring på de silelementer som skal skiftes ut, på undersiden av bæregitteret for deretter å kunne løfte ut det angjeldende silelement på oversiden av bæregitteret. Skader på det silelement eller de silelementer som skal skiftes ut, kan neppe utelukkes, hvorved en ny an-vendelse av de utskiftede silelementer ofte ikke lenger er mulig. Den kjente silbunn egner seg derfor ikke for en gjen-tatt utskifting av silelementene, hvor de utskiftede - silelementer påny kan settes inn på samme eller andre steder på bæregitteret .

Ellers er det prinsipielt kjent å anordne gummielastiske silelementer i silbunner, hvilke er festet på et stivt bæregitter. Dertil har gitterstavene i bæregitteret huller gjennom hvilke de i silelementene innleirede festeskruer stikkes og på undersiden fikseres ved hjelp av muttere ("Aufbereitungstechnik", 8/1967, side 646 o.f. og "Aufbereitungstechnik" 11/1970, side 383 o.f.). Ved slike silbunner foregår utskif-tingen av de enkelte silelementer ennå mer omstendelig fordi man til anbringelse eller løsning av festeskruene trenger spesielle verktøy og dessuten festeskruene blir sterkt ødelagt under drift av silbunnene.

Ved silbunner med gummielastiske silelementer er det også allerede kjent å anordne soppformede ansatser langs deres kanter, hvilke på samme måte som trykknapper griper løsbart inn i forbindelsessteg anordnet mellom silelementene (DT-AS 1 814 839). 1 dette tilfelle ligger de ankerlignende ansatser parallelle med silelementenes plan, hvorfor deres fremspring i sidere.tning må utjevnes ved hjelp av forbindelsesstegene.

Til grunn for oppfinnelsen ligger derfor den oppgave

ved en silbunn av don tii å begynne med nevnte art til av-vikelse fra sne pp forbinrie1 sene å utforme de på undersiden anordnede fremspring på si i c 1 c-:ment ene som inns t ikke 1 ement er med sperreinnretninger r- o m nnsrin ;? s senar ;-i t .

Denne oppgava Isse? if:ilne oppfinnelsen fur en silbunn av angjeldende type ved at de på undersiden anordnede fremspring er utformet som i lengderetningen njennomskårno rørsektorer som i hullene i gitterstavene respektive kompletteres til et. helt rør med et gjennomgående hull. idet der i. disse g jennomqSenda huller er satt inn festestifter seni sprenger ut rørsektorene under gitterstavene.

Den spesielle fordel ved silbunnen ifølge oppfinnelsen ligger i at silelementene først ag fremst kan anbringes på bæregitteret i temmelig løs anordning, idet også en innstil-ling av de enkelte silelementer er mulig. I motsetning til kjente utførelser med inngrepselementer er en stramming eller oppspenning av silelementene ved påføringen på bæregitteret ikke beregnet. Deretter foregår først fikseringen av silelementene ved innsetningen av festestiftene. Til å fjerne silelementene fra bæregitteret må bare festestiftene igjen fjernes, hvormed man igjen oppnår å løse forbindelsen av de forskjellige angjeldende silelementer med bæregitteret og lett kan skifte ut disse silelementer. Også anbringelsen av festestiftene er meget enkel, man kan lett trykke dem inn for hånden og for å løse silelementene kan man enten slå dem ut nedover fra bæregitteret eller med et vanlig verktøy trekke dem ut fra oversiden av silelementene.

I en fordelaktig utformning av oppfinnelsen kan rørsek-torene være anordnet på langsidene og/eller i hjørnene av silelementene. Da har de rørsektorer som anordnes på silelementenes langsider, form av halve rør, hvorav respektive to over-for hverandre liggende på tilstøtende silelementer anordnede halve rør kompletterer hverandre til et helt rør. Derimot er de i hjørnene av silelementene sittende rørsektorer likeledes gjennomskåret parallelt med sin lengdeakse, idet snittflatene strekker seg i radial retning, men her har rørsektorene form av fjerdedels rør, tredjedels rør eller sjettedels rør, alt etter hvor mange hjørner av silelementene som er tilstøtende for med sine rørsektorer å kompletteres til et helt rør. Den hjørnesidige forbindelse av silelementene med bæregitteret med-fører også den ytterligere viktige fordel at gitterstavene i bæregitteret ikke må understøtte silelementene langs hele deres omkrets.

Ytterligere fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av underkravene og av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til tegningene hvor der er vist utførelseseksempler, idet fig. 1 viser et riss av en silbunn ifølge oppfinnelsen med påsatte og delvis gjennombrutte silelementer, fig. 2 er et planriss av et enkelt silelement i silbunnen ifølge oppfinnelsen på fig. 1, fig. 3 er et perspek t i v r i s s av et hjørne av silelementet på fig. 2 med adskilt vist festestift, fig. 4 er et snitt gjennom to tilstøtende silelementer i den nye silbunn i området for deres på hjørnesiden kompletterende rørsektorer, fig. 5 er et snitt gjennom tilstøtende silelementer ifølge fig. 4 med innsatt festestift, fig. 6 er et snitt av tilstøtende silelementer ifølge fig. 4 .med innsatt festestift i en annen utførelse, fig. 7 er en ytterligere utførelse av en silbunn ifølge oppfinnelsen i perspektivriss og fig. 8 er et perspektivriss av en pakningslist for den nye silbunn, fig. 9 viser et planriss av en ytterligere silbunn ifølge oppfinnelsen med påsatte silelementer, fig. 10 er et planriss av en annen silbunn ifølge oppfinnelsen med påsatte silelementer, fig. 11 er et perspektivisk delriss av et eneste silelement for silbunnen ifølge oppfinnelsen ifølge fig. 9 eller 10, fig. 12 er et del-snitt gjennom en silbunn ifølge oppfinnelsen, fig. 13 til 16 viser utførelser av festestiftene for en silbunn ifølge oppfinnelsen og fig. 17 er en kantlist for en silbunn ifølge oppfinnelsen .

På fig. 1 er skjematisk vist en silbunn ifølge oppfinnelsen, hvilken setter seg sammen av et bæregitter 1 med gitterstaver 2 og på samme anordnede silelementer 4. Gitterstavene 2 forløper ved denne utførelse kryssende og i deres krysningspunkter befinner seg huller 3 til feste av silelementene 4 som skal beskrives nærmere senere. Gitterstavene 2 kan f .eks. også være anordnet parallelle, slik dette skal forklares nærmere i forbindelse med fig. 7.

På kjent måte har silelementene 4 silåpninger 5 som fordeler seg over flere silsoner '6. Silsonene 6 er avgrenset fra hverandre ved hjelp av mellomliggende steg 7 idet antallet og anordningen av disse steg 7 kan være vilkårlige alt etter det anvendte materiale for silelementene 4. Omkring silsonene 6 har silelementene 4 kantsteg 8, hvormed silelementene 4 med undersiden ligger an mot gitterstavene 2. Hvert av silelementene 4 dekker tilnærmet den halve bredde av gitterstavene 2, slik at de tilstøtende silelementer 4 med sine sideflater 9 (fig. 2) ligger an mot hverandre.

Silelementene 4 består av et gummielastisk materiale som har egnet seg som spesielt motstandsdyktig mot slitende styrte-gods. De kunststoffer som kommer på tale for dette formål,

kan lett støpes i former til silelementene 4. I .lettere' ut-førelse fremstilles de som sprøytegods i et stykke og forsynes med en avstivningsarmering, for at en tilstrekkelig formfast-het skal være sikret. Foruten å tjene til adskillelse av silgodset har silelementene 4 også den oppgave å danne en slite-beskyttende flate for bæregitteret 1. Silelementene kan derfor også være utformet som lukkede plater som man f.eks. har behov for på sterkt- utsatte pådragsteder i en silmaskin eller også på sideveggene i den tilhørende silkasse.

Da hensiktsmessig de silelementer 4 som anvendes på en silbunn, alle er like store, fyller man de langs kanten opp-tredende spalter på bæregitteret 1 hensiktsmessig ut med kant-lister 21.

Fig. 2 viser i større målestokk et silelement 4 slik det foretrekkes anvendt for en silbunn ifølge oppfinnelsen. I denne utførelse har silelementet 4 en kvadratisk grunnform som imidlertid ikke er noen forutsetning for utførelsen ifølge oppfinnelsen. Det er også mulig å utforme silelementene 4 rektangulært, trekantet eller med vilkårlig polygonform. Det som er avgjørende er at silelementene 4 enten i sine hjørner eller på sine langsider samt både i hjørnene og på langsidene har utformede rørsektorer IQ som på fig. 2 kan sees ved de i hjørnene antydede innbuktninger hhv. på fig. 11 ved på langsiden anordnede innbuktninger.

På det på fig. 3 gjengitte hjørne av silelementet 4 er den utformede rørsektor 10 særlig tydelig vist. I dette tilfelle skal med en slik rørsektor 10 forstås et rørstykke som er dannet ved hjelp av to lengdesnitt av et rør med radialt rettet snittflate. Ved utførelseseksemplet på fig. 3 har rør-sektoren 10 tilsvarende silelementets 4 kvadratiske grunnform utformningen av et fjerdedels rørstykke. Det er derved mulig at de fire rørsektorer 10 på fire tilstøtende silelementer 4 fullstendiggjør hverandre til et helt rør. Velger man f.eks. en likesidet sekskantet grunnform for silelementene 4, så støter respektive tre hjørner på tilstøtende silelementer sammen, slik at rørsektorene 10 må være utformet som tredjedels rørstykker for at de skal kunne kompletteres til et helt rør. Hvis rørsektorene 10 er anordnet på silelementenes sideflater 9, har de en halvrørform som skal beskrives nærmere i det følgende. I alle tilfelle er det fordelaktig hvis snittflatene for rørsektorene 10 på de enkelte silelementer 4 ligger i plan med deres sideflater 9. Rørsektorene 10 stikker på undersiden frem utenfor silelementene 4. Med de fremstikkende rørsektorer 10 blir silelementene 4 satt på bæregitteret 1, idet rørsektorene 10 griper ned gjennom hullene 3 i gitterstavene 2. Diameteren på hullene 3 er fordelaktig noe større enn diameteren av det hele rør, som er gjort fullstendig ved hjelp av rørsektorene 10, for at silelementene 4 først og fremst skal ligge i løs anordning på bæregitteret 1 og kunne forskyves ganske lite i forhold til hverandre. Dette letter betydelig en feilfri justering av silelementene 4. På fig. 4 er den svake klaring mellom de tilstørende silelementer 4 og deres rørsektorer 10 antydet i ikke oppspent tilstand.

Fig. 3 og 4 gjør det videre klart at de rørsektorer 10 på de tilstøtende silelementer 4 som kompletterer hverandre, omfatter en gjennomgangsboring 12 som i retning oppover går over i en videre boring 13. Boringen 13 som strekker seg opp til oversiden av silelementet 4, går nedover til ca. over halve tykkelsen av silelementet 4 og slutter seg med en avsats 14 til gjennomgangsbnr.ingen 12. Boringen 13 med avsatsen 14 og overdelen av gjennomgangsboringen 12 blir dannet ved hjelp av tilsvarende utsparinger i hjørnene av silelementene 4. Prinsipielt må boringen 13 ikke være sirkelrund, det kan her også dreie seg om kantede hull som eksempel. Det samme gjelder for rørsektorene 10 og hullene 3 i gitterstavene 2, som likeledes kan være kantet så lenge bare grunnformene for alle disse deler er avstemt etter hverandre. Det som er vesent-lig er at de rørsektorer 10 som blir komplettert i silelementenes 4 hjørner, passer inn gjennom hullene 3 i gitterstavene 2. Videre er det særlig fordelaktig hvis boringen 13 har en større innvendig bredde sammenlignet med den utvendige diameter av de kompletterte rørsektorer 10, for at silelementene 4 skal kunne stables plassparende. Ved legging på hverandre av silelementene passer nemlig da rørsektorene 10 i de tilsvarende hjørneavsnitt for boringen 13, slik at de stablede silelementer 4 kan ligge på hverandre med sine over- og under-sider hvis det også er sørget for at dybden av avsatsen 14 er noe større enn det rørsektorene 10 stikker frem over undersiden av silelementet 4.

Ifølge bestemmelsene skal de på bæregitteret 1 påsatte silelementer 4 ved hjelp av de i hullene 3 innførte rørsektorer 10 bare være forhåndsfiksert i retning av silplanet. Innfør-ingen av rørsektorene 10 i hullene 3 i gitterstavene 2 blir dessuten gjort lettere ved fasede kanter 15. De kompletterende rørsektorer 10 sitter uten noe trykk og uten spenning i hullene 3 i gitterstaven 2, derfor kan silelementene 4 uavhengig av hverandre settes på plass på gitterstavene 2. Videre kan klaringen mellom de enkelte silelementer 4 være så rikelig store dimensjonert, at friksjonen på sideflatene 9 av silelementene 4 ikke behøver regnes med. Den såkalte luft mellom de på bæregitteret 1 påsatte silelementer 4 er ennå så rikelig stor at silelementene 4 senere kan justeres inn. Først deretter foregår befestigelsen av silelementene 4 vinkelrett på silplanet ved hjelp av festestiftene 16 som trykkes inn ovenfra i foringen 13 hhv. gjennomgangshullene 12 i hjørnene av silelementene. For denne type befestigelse av silelementene 4 behøver man ikke engang noe verktøy.

En slik festestift er bl.a. vist på fig. 3 i en adskilt anordning. Den har ved den øvre del et hode 18 som i diameter er tilpasset boringen 13 for å sikre en mest mulig fuge-fri anleggskontakt. Hodets 18 høyde tilsvarer avstanden fra avsatsen 14 opp til oversiden av de respektive kompletterende silelementer 4. Den innførte festestift 16 avsluttes derfor i normale tilfeller med sitt hode 18 i plan med oversiden av de tilstøtende silelementer 4 (f.eks. fig. 5 og 6).

På hodet 18 kan festestiftene 16 ha et eller flere omkretsspor 33 som letter fjernelsen av festestiftene 16 oppover og ut av silelementene 4. Man kan da nemlig med en enkel skru-trekker løfte ut festestiftene 16 av silbunnen idet man tvinger skrutrekkerens klinge inn mellom boringen 13 og hodet 18 til den kommer i inngrep med et omkretsspor 33. Ved å vippe skruetrekkeren til siden kan man da trekke ut festestiften 16 til dybden av det respektive omkretsspor 33. Hvis på-krevet kan man med skrutrekkeren gripe videre inn i det neste dypereliggende omkretsspor 33 til man endelig for hånden kan fjerne festestiften 16.

I retning nedover har festestiftene 16 sammenlignet med hodet 18 en innsnevret hals 17, hvis diameter kan være tilpasset diameteren av gjennomgangshullene 12. Til denne hals 17 slutter seg med en radial avsats 34 videre nedover en spennvulst 19 som lenger nede går over i en forlengelse 36

med en konisk skråflate 35, til hvilken slutter seg en innsnevring 20 mot den nedre ende av festestiften 16.

Virkemåten for en slik festestift 16 er vist på fig. 6

i innsatt tilstand. Spennvulsten 19 på festestiften 16 har en noe større diameter enn gjennomgangsboringen 12 i området for rørsektorene 10. Derfor utvider spennvulsten 19 de i hullene 3 i gitterstavene 2 innsatte rørsektorer 10 radialt, hvorved der opptrer en elastisk deformering av materialet i silelementene 4 på dette sted. Tl ed en utover rettet deformering 31 vil de utvidede rørsektorer 10 klemme seg fast i gitterstavene 2 på undersiden av hullene 3, hvorved der er oppnådd en formfast låsing mellom gitterstavene 2 og rørsektorene 10. Prinsipielt kan festestiftene 16 også være slik utformet at de bare fikserer rørsektorene 10 ved klemmevirkning mot veg-gen i hullene 3 i gitterstavene 2. Både ved farmlåsing og også ved klemming tjener skråflaten 35 på undersiden, for-lengelsen 36 og innsnevringen 20 på festestiften 16 til lettere innføring i gjennomgangsboringen 12, som er dannet ved de innbyrdes kompletterende rørsektorer 10 i hjørnene av de tilstøtende silelementer 4.

Mens i det på fig. 3 og 6 viste eksempel har gjennomgangshullet 12 som er dannet ved hjelp av rørsektorene 10,

en gjennomgående lik bredde og fikseringen av rørsektorene 10 foregår utelukkende ved elastisk utvidelse, danner i eks-emplet på fig. 4 og 5 rørsektorene 10 en gjennomgangsboring

12 som i det minste i sitt nedre område innsnevres nedover. Festestiften 16 derimot har en nedover forlenget sylindrisk hals 17 som tvangsmessig må utvide det innsnevrede gjennomgangshull 12. Dette foregår ved utsprengning av rørsektorene 10 som nå igjen ved klemming eller ved formlåsing fikseres i hullene 3 i gitterstavene 2. Som eksempel har rørsektorene på fig. 4 en utvendig fortykning 37 med en over denne liggende innbuktning 39 som er skilt fra fortykningen 37 ved hjelp av en radial kant 38. Ved innbuktningen 39 sitter rør-sektorene 10 i silelementene 4 til å begynne med med løs klaring i hullene 3 i gitterstavene 2. Etter innsetning av den angjeldende festestift 16 ligger rørsektorene- 10 i området for sin innbuktning 39 inne i hullene 3 på gitterstavene 2, idet de radiale kanter 38 griper inn under underkantene av hullene 3. Derfor kan fortykningen 37 ved innsatt festestift 16 ikke tre ut oppover gjennom hullet 3, hvorved der er oppnådd en formlåsing som dessuten kan være kombinert med en klemming av rørsektorene 10 i området for deres innbuktninger 39. Hensiktsmessig er ved denne utførelse ansatsen 34 ved den nedre ende av halsen 17 på festestiften 16 forlagt såvidt meget nedover at den kan gripe inn under underkanten av rør-sektorene 10. Derved kan oppnås en låseeffekt fordi rør-sektorene 10 er tilstrekkelig elastiske.

Også de halvrørformede rørsektorer 10 utfyller med litt klaring respektive en halvdel av hullene 3 i gitterstavene 2 når silelementene 4 er lagt på bæregitterets gitterstaver 2. Da silelementene 4 blir lagt fugeløst inntil hverandre med sine sideflater 9 på bæregitteret 1, inntar de'halvrørformede rørsektorer 10 med sine gjennomgangshuller 12 og de halve huller 13 i tilstøtende silelementer 4 en speilbildeformet stilling til hverandre. De kompletterer hverandre derved til et sylindrisk helt rør med en sylindrisk gjennomgangsboring 12 og en tilsvarende boring 13 som rager gjennom det respektive hull 3 i gitterstaven 2 for bæregitteret 1. På samme måte som rørsektorene i hjørnene sitter de innbyrdes kompletterende halvrørformede rørsektorer 10 uten noe trykk og uten spenning i gitterstavenes 2 huller 3. Derfor kan også ved anordning av rørsektorene 10 på langsiden silelementene 4 uavhengig av hverandre settes på gitterstavene 2. En etter-følgende justering av de på bæregitteret 1 påsatte silelementer

4 ar derfor lett mulig. Først v/ed innføringen au festestiftene 16 i hullene 13 hhv. i gjennomgangshullene 12 fra oversiden -av silelementene 4 blir befestigelsen av disse elementer oppnådd loddrett på silplanet. Som eksempel er en ytterligere utførelse av en slik festestift vist på fig. 11 i adskilt anordning. Den har ved sin nedre ende i omkretsretningen på sin hals 17 en ringvulst 19, hvortil det mot den frie nedre ende av festestiften 16 slutter seg ennå en innsnevring 20. Funksjonsmåten for en slik festestift 16 vil forstås ut fra fig. 12. Festestiften 16 blir f. eks. for hånden trykket mwd sin 'ia li 17 gjennom hullene 12 for de tilstøtende silelementer 4. Derved må vulsten 19 på halsen 17 tvinges gjennom det med mindre diameter anordnede gjennomgangshull 12. Da de halvrørformede rørsektorer 10 såvel som samtlige silelementer 4 består av et gummielastisk materiale, kan veggene i gjennomgangshullene 12 gi tilsvarende etter. På den annen side kan i elastisk utførelse

også festestiftene 16 i seg selv være ettergivende. Den aksi-ale høyde av vulsten 19 på festestiften 16 er i dette tilfelle valgt slik at ved påsetning av hodet 18 på ansatsen 14 mellom gjennomgangshullet 12 og boringen 13 ligger vulsten 19 tilnærmet i høyde med underkanten av hullene 3 i gitterstavene 2. Derved blir de halve rør 10 umiddelbart ved utgangen fra hullene 3 i gitterstavene 2 utvidet, hvorved der fremkommer en utover hullenes 3 diameter radialt f rems tikkende deformering 31 av de halve rør 10. Ved hjelp av denne deformering 31 er

silelementene 4 ved inntrykkede festestifter 16 fiksert til gitterstavene 2 .

En annen utførelse av festestiften 16 er vist på fig. 13. Ovenfra er det i hodet 18 på festestiften 16 innarbeidet

en ringformet spalte 25 som strekker seg nedover nesten til hodets 18 underkant. Diameteren av den ringformede spalte 25 tilsvarer tilnærmet diameteren av halsen 17 på festestiften 16. Derved deler hodet 18 seg i en indre kjerne som utgjør

en forlengelse av halsen 17 oppover, og i on ytre hylse som bare er forbundet med hodets 18 indre kjerne over et smalt bruddanvisningssteg 26 ved den nedre ende av den ringformede spalte 25. Trykker man på en slik utformet festestift 16

i innsatt tilstand ovenfra og nedover mot den indre kjerne av hodet 18, vil bruddanvisningssteget 26 bli skåret av og denne indre kjerne kan sammen med halsen 17 drives ut nedover fra de kompletterende halvrør 10. Ved denne utførelse behøver man derfor ikke igjen å tvinge vulsten 19 på halsen 17 på festestiften 16 gjennom hele gjennomgangshullet 12 i de halv-rørformede rørsektorer 10.

En annen utførelsesform av festestiften 16 er vist på fig. 16. Denne festestift 16 har samme virkemåte som den som er beskrevet under henvisning til fig. 3. Festestiften 16 har bare i dette tilfelle på sitt hode 18 et eneste tilnærmet på midten forløpende omkretsspor 33 for å kunne vippe den innbyggede festestift 16 ut av den angjeldende silbunn.

Fig. 14 viser en festestift 16, på hvis hode 18 der foreligger også en avviser 29. Ved innsatt festestift 16 ligger avviseren 29 an mot oversiden av silelementet 4 slik det er vist på fig. 9. I stedet for den viste prismatiske ut-førelsesform kan avviseren 29 også ha en halvkuleform. Ennå en annen utførelsesform av festestiften 16 er vist på fig. 15. Her er festestiftens 16 hals 17 utformet som sprenghylse, hvori et sprengelement kan drives inn ovenfra. Ved det viste eksempel på fig. 15 dreier det seg i dette tilfelJ<p> om en sprengskrue 27 som er skrudd inn i en konisk boring 28 etter innsetningen av festestiften 16. Sprengskruen 27 har en sylindrisk kjerne og den utvider derfor den koniske boring 28 i festestiftens 16 elastiske hals 17. Derved blir imidlertid også de halve rør 10 på undersiden av de angjeldende gitterstaver 2 utvidet radialt, hvorved silelementene 4 er fiksert på bæregitteret 1. For å ta av silelementene 4 be-høver man bare igjen skru ut sprengskruen 27 fra halsen 17

på festestiften 16. For at hodet på sprengskruen 27 ikke skal rage forstyrrende opp over oversiden av silelementene 4 er ved denne utførelsesform festestiftens 16 hode 18, over hvilken hodet av sprengskruen 27 fremdeles rager opp, forsenket anordnet i boringen 13. I retning oppover er boringen 13 lukket ved hjelp av en hette 32 som hensiktsmessig består av det samme materiale som silelementene 4. Hetten 32 er slik utformet at dens ytterside er avsluttet i plan med

silelementenes 4 overside.

Prinsipielt kan alle de beskrevne utførelser av festestiften 16 anvendes både ved anordning av rørsektorene 10 i hjørnene og ved anordning på langsidene i form av de beskrevne halve rør 10.

Da silelementene 4 respektive alltid bare strekker seg til midten av de respektive gitterstaver 2 i horisontal retning, må det for de ytterst liggende gitterstaver 2 i bæregitteret 1 også anordnes en kantlist 21 som vist på fig. 17.

En slik kantlist 21 kan også anvendes til utjevning av åpninger slik de f.eks. kunne opptre mellom hele silbunnen og sil-kassens sidevegg. For slike formål må kantlisten 21 være utformet tilsvarende bredere. Kantlisten 21 har på samme måte som silelementene 4 på sin innerside enten bare i de dervær-ende hjørner eller langs hele innersiden rørsektorer 10 som kompletterer hverandre på den ovenfor beskrevne måte med de tilsvarende rørsektorer 10 på tilstøtende silelementer 4. Befestigelsen av de ytterst liggende silelementer 4 sammen med kantlistene 21 foregår på samme måte ved hjelp av festestifter 16 som fikseringen av tilstøtende silelementer på de innenfor-liggende gitterstaver 2.

De enkelte silelementer 4 kan alt etter utformning av bæregitteret 1 i silgodsets befordringsretning som er antydet på fig. 9 og 10 med pilene A ligge etter hverandre i flukt.

Ved rektangulær eller kvadratisk utformning av silelementene

4, slik de vanligvis foretrekkes, kan det langs kantstegene 8 av silelementene 4 som ligger i befordringsretningen, dannes dødsoner, på hvilke silgodset løper i lengderetningen uten å passere de aktive silsoner 6. For å unngå denne ulempe er de på fig. 8 og 14 allerede viste og beskrevne avvisere 29 hhv. oppstuingslister 41 anordnet på festestiftene 16. 1 motsetning til de kjente avvisere eller oppstuingslister som er fast anordnet på silelementene og ugså kunne komplettere hverandre parvis langs silelementenes kantsoner, har dn på festestiftene 15 anordnede avvisere 29 hhv. uppstuingslistor 41 i f alge oppfinnelsen den fordel at de i nedslitt tilstand ganske enkelt kan skiftes ut ved utveksling sammen med festestiftene 16. Vod de kjente, på silelementene fast anordnede avvisere eiler opp-

stuingslister må al1 tid hele silelementet skiftes ut når avviserne hhv. cippstu.i ngslistene er nedslitt.

Som det fremgår av fig. 9, blir de med avviserne 29 forsynte festestifter 16 satt slik inn i de halvrørformede rørsektorer 10 at en spiss av avviseren 29 peker mot befordringsretningen. Bare ved kanten av silbunnen er avviserne 29 slik dreiet at de vender en skrå motløpskant mot det ankom-mende silgods, ved hjelp av hvilken silgodset avledes innover mot silbunnens indre.

De på oversiden anordnede avvisere 29 på festestiftene 16 er ved den viste utførelse utformet trekantet. Prinsipielt kan avviserne 29 ha en vilkårlig utformning så lenge det bare er sikret at silgodset innenfra trenges ut på de aktive silsoner 6. Ved trekantet utførelse av avviserne 29 består ved ujevn belastning gjennom silgodset den mulighet at avviserne 29 og dermed også de med dem fortrinnsvis i ett stykke for-bundne festestifter 16 kan dreie seg. Man kan imøtegå slik dreining av festestiftene 16 ved hjelp av en tilsvarende form av avviserne 29. Derfor kan avviserne 29 også være utformet runde eller sylinderformet. Som allerede nevnt er det også mulig med en halvkuleform på avviserne 29.

Fig. 10 viser en anordning av silelementene 4 som gjør slike avvisere 29 overflødige. I befordringsretningen A er nemlig silelementene 4 ikke anordnet i flukt etter hverandre, men tvert imot er silelementene 4 i tilstøtende rekker for-skutt i forhold til hverandre på tvers av befordringsretningen. For at ved rektangulær eller kvadratisk grunnform av bæregitteret 1 og silelementene 4 de langs kanten liggende åpninger i de forskutte rekker av silelementene 4 skal bli lukket, er utjevningselementer 24 anordnet som enten er bredere eller smalere enn silelementene 4. Ved utførelseseksemplet er ut-jevningselementene 24 halvparten så brede som silelementene 4. Hvis man på respektive en sideflate 9 av silelementene 4 anordner et like antall halve rør 10, kan man på utjevnings-elementenes 24 smale sider anordne det halve antall av halve rør 10. Ved tilsvarende anordning av gitterstavene 2 i bæregitteret 1 kan da de i en rektangulær eller kvadratisk grunnform på forhånd bestemte silelementer 4 være anordnet på tvers av befordringsretningen respektive overlappende hverandre med en halvdel.

Claims (26)

1. Anordning ved silbunn av et stivt, rammelignende bæregitter, over hvis mellomrom er påsatt gummielastiske mangekantede silelementer som under dannelse av en gjennomgående silflate støter til hverandre og med langs kantene på undersiden anordnede fremspring er stukket gjennom huller i gitterstavene, idet fremspringene på tilstøtende silelementer kompletterer hverandre til tverrsnittsformen av hullene i gitterstavene, karakterisert ved at de på undersiden anordnede .fremspring er utformet som i lengderetningen gjen-nomskårne rørsektorer (10) som i hullene (3) i gitterstavene (2) respektive kompletteres til et helt rør med et gjennomgående hull (12), idet der i disse gjennomgående huller (12) er satt inn festestifter (16) som sprenger ut rørsektorene (10) under gitterstavene (2).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at rørsektorene (10) på silelementene (4) er fastklemt i hullene (3) i gitterstavene (2) ved hjelp av de innsatte festestifter (16).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at de ved hjelp av festestiftene (16) utsprengte rørsektorer (10) under formlåsing er fiksert i gitterstavenes (2) huller (3).

4. Anordning ifølge et av kravene 1 - 3, karakterisert ved at festestiftene (16) er av elastisk materiale.

5. Anordning ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at rørsektorene (10) er utformet i ett stykke på silelement» r. q (4).

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at silelementene (4) består av silsoner (5) og kantsteg (8) av forskjellig materiale, idet rørsektorene (10) er utformet i ett stykke på kantstegene

7. Anordning ifølge krau 6, karakterisert ved at kantstegene (8) på silelementene (4) er forsterket ved hjelp av en armering (30).

8. Anordning, ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at gjennomgangshullene (10) på de innbyrdes kompletterende hjørner av silelementene (4) tilnærmet fra midten av og oppover går over i boringer (13) med større diameter og festestiftene (16) har et til boringene (13) tilpasset hode (18) og en til gjennomgangshullene (12) tilpasset hals (17).

9. Anordning ifølge krau 8, karakterisert ved at dybden av boringene (13) er tilnærmet like stor som den avstand rørsektorene (10) stikker frem over undersiden av silelementene (4 ).

10. Anordning, ifølge et av kravene 8-9, karakterisert ved at festestiftene (16) på sitt hode(l8)har et eller flere omkretsspor (33).

11. Anordning ifølge et av kravene 8 - 10, karakterisert ved at de innsatte festestifter (16) tilnærmet i høyde med underkanten av hullene (3) i gitterstavene (2) har en i omkretsretningen på halsen (17) omløpende vulst (19), hvis utvendige diameter er større enn den innvendige diameter av gjennomgangshullene (12) i de innbyrdes kompletterende rør-sektorer (10 ) .

12. Anordning ifølge et av kravene 8 - 10, karakterisert ved at de innsatte, innbyrdes kompletterende rør-sektorer (10) i høyde med gitterstavene (2) har en innsnevring (39) med i ikke utsprengt tilstand mindre diameter enn hullene (3) og deres gjennomgangshull (12) i retning nedover først er innsnevret og utvides av festestiften (16), hvorved rørsek-torene (10) med sin innsnevring (39) ligger an mot kantene av hullene (3).

13. Anordning ifølge krav 12, karakterisert ved at innsnevringene (39) på rørsektorene (10) i høyde med underkanten av gitterstavene (2) i området for hullene (3) har en radial avsats (38).

14. Anordning ifølge et av kravene 8 - 13, karakterisert ved at hodene (18) av festestiftene (16) avsluttes i plan med oversiden av silelementene (4).

15. Anordning i følge et av kravene 8 - 14, karakterisert ved at det ovenfra i hodene (18) av festestiftene (16) er innarbeidet en ringformet spalte (25) med tilnærmet samme diameter som halsen (17), hvilken rekker ned til et bruddanvisningssteg (26) ved halsen (17).

16. Anordning ifølge et av kravene 8 - 14, karakterisert ved at på hodene (18) på festestiftene (16) er det over oversiden av silelementene (4) satt på fremstikkende avvisere (29) .

17. Anordning ifølge krav 15, karakterisert ved' at avviserne (29) på festestiftene (16) er utformet trekantet eller sirkelrunde i tverrsnitt.

18. Anordning i følge et av kravene 8-14, karakterisert ved at hodene (18) på to eller flere av festestiftene (16) er innbyrdes forbundet over en over oversiden av silelementene (4) fremstikkende oppstuingslist (41).

19. Anordning ifølge et av kravene 8 - 14, karakterisert ved at halsen (17) av festestiftene (16) er utformet som sprenghylse, hvori det gjennom festestiftenes (16) hode (18) er drevet inn gjennomgående sprengelementer (27).

20. Anordning ifølge krav 19, karakterisert ved at hodet (18) av festestiftene (16) ligger forsenket i de innbyrdes kompletterende boringer (13) i silelementene (4), som er dekket ved hjelp av en hette (32 ) som er avsluttet i plan med silelementenes (4) oversider.

21. Anordning ifølge et av kravene 1 - 20, karakterisert ved at rørsektorene (10) er anordnet i hjørnene og/ eller på sideflatene av silelementene (4).

22. Anordning i Pølge krav 21, karakterisert ved at gitterstavene (2) er anordnet kryssende og hullene (3) for opptak av rørsektorene (10) ligger langs gitterstavene (2) og/eller i deres krysningspunkter.

23. Anordning ifølge krav 21, karakterisert ved at gitterstavene (2) er anordnet innbyrdes parallelle og langs gitterstavene (2) ligger flere av silelementene (4) etter hverandre, hvilke i tverretningen spenner fritt over gitter stavene (2) .

24. Anordning ifølge et av kravene 21-23, karakterisert ved at silelementene (4) er rektangulære eller kvadratiske og rørsektorene (10) har form av fjerdedels rør-stykker.

25. Anordning ifølge et av kravene 21 - 23, karakterisert ved at rørsektorene (10) er utformet som halve rør og i det minste er anordnet på mot hverandre liggende sideflater (9) av silelementene (4).

26. Anordning ifølge krav 25, karakterisert ved at de halvrørformede rørsektorer (10) har snittflater (11) som flukter med sideflatene (9) av silelementene (4).