NO141781B - Fremgangsmaate og apparat for automatisk bakteriologisk rengjoering og desinfisering av gjenstander - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer fremgangsmåte og apparat for automatisk bakteriologisk rengjoring og desinfisering av gjenstander som angitt i ingressen av hhv. patentkrav 1 og 5.

Mere spesielt refererer oppfinnelsen seg til en fremgangsmåte

av denne type, hvor det tilveiebringes sekvensiell behandling av gjenstandene i et antall efter hverandre anordnede kamre, idet gjenstandene mates gjennom kamrene og under oppholdet i disse utsettes for forskjellige behandlingsoperasjoner i en arbeidssyklus ved hjelp av væske som tilfores de enkelte kamre.

Apparatet ifolge oppfinnelsen er av den type, som omfatter en rekke kamre, midler for transport av gjenstandene til, gjennom og fra disse kamre, tanker for oppbevaring av behandlingsvæske individuelt for hvert kammer, midler for tilforsel av denne behandlingsvæske til hvert kammer samt midler i hvert kammer for fordeling av væsken over de deri mottatte gjenstander.

Man har i den senere tid funnet at de vogner som anvendes på sykehus eller lignende for transport av mat fra et sentralkjok-ken til pasienter i forskjellige avdelinger av sykehuset, utgjor en kilde til spredning av bakterier og kan være årsaken til den såkalte sykehussyken. Samme problem foreligger med hensyn til de vogner som anvendes for transport av skittentoy, hvilke kan være alvorlig forurenset med bakterier, fra sykehus til sentrale vaskerier.

Hittil er de vogner som anvendes for foran-angitte formål blitt rengjort ved fremgangsmåter som på ingen måte fyller de krav til bakteriologisk rengjoring som stilles når det gjelder sykehus, og ofte er vognene bare blitt skyllet manuelt med vann.

Da de for transport av mat anvendte vogner kan gå frem og til-

bake fire ganger pr. dag mellom kjokkenet og de forskjellige avdelinger av sykehuset, er det innlysende at bakterier som ansam-

les på vognene hurtig kan spres over et sykehus i dets helhet.

Et tidligere kjent apparat for slik rengjoring og desinfisering omfatter et kammer, i hvilket vognene efter hverandre utsettes for forskjellige behandlingsoperasjoner. Forst skylles vognen og derefter besproytes den med vann som inneholder et rengjor-ingsmiddel, eventuelt i kombinasjon med mekanisk bearbeidelse. Efterat rengjøringsmiddel som befinner seg på vognen er blitt

skyllet bort, torkes vognen. Denne type apparat er tilgjenge-

lig både med åpne systemer, dvs. væske som sproytes over vognen får renne bort til et avlop, og lukkede systemer, dvs. væske som sproytes over vognen samles opp for å anvendes senere.

Anvendelsen av åpne systemer er blitt foretrukket, da eventu-

elle bakterier som er ansamlet i vannet, som anvendes i de forskjellige behandlingsoperasjoner, folger med vannet til avlopet. Disse systemer er imidlertid meget vann- og energikrevende, da oppvarmet vann anvendes i flere behandlingsoperasjoner og får avgå til avlopet. Ved anvendelse av lukkede systemer forbrukes derimot vesentlig mindre mengde vann og energi, men en stor ulempe er at bakterier som skylles av fra vognene ansamles i det vann som anvendes i de forskjellige behandlingsoperasjoner, hvorved rengjoringsvirkningen blir dårligere jo lengre apparatet har vært i drift. Dette tidligere kjente apparat medforer dess-

uten den ulempe at bare én vogn ad gangen kan rengjores, hvorfor rengjøringen er tidskrevende.

Et annet tidligere kjent apparat, som har storre kapasitet enn

det foran beskrevne apparat, omfatter en passasje i hvilken de vogner som skal rengjores fremfores kontinuerlig og under sin bevegelse underkastes forskjellige rengjoringsoperasjoner: forskylling, besproytning med vann som inneholder et rengjørings-middel, skylling og torking. Også dette apparat foreligger enten med lukkede eller åpne systemer og har derfor samme ulem-

per som det foran beskrevne apparat. I et apparat av denne type er dessuten anvendelsen av åpne systemer ikke helt pålitelig sett ut fra bakteriologisk synspunkt, da vognen er i bevegelse under .

de forskjellige behandlingsoperasjoner, hvorved bakterier kan kastes eller flyte med den ved behandlingen anvendte væske fra en ende av vognen til en annen i vognens bevegelsesretning og således kan unngå rengjbringsvirkning.

Foremålet med oppfinnelsen er forst og fremst å tilveiebringe fremgangsmåte og apparat for bakteriologisk rengjoring og desinfisering av gjenstander på en effektiv og okonomisk måte og med ytterst liten mulighet til at behandlingsvæske overfores fra ett kammer til et annet eller at bakterier kraftig tilvokser i den anvendte behandlingsvæske under rengjbringen, slik at risikoen for at bakterier spres under rengjoringen av gjenstandene i kamrene blir minimal.

I denne hensikt er ifolge oppfinnelsen tilveiebragt en fremgangsmåte av det innledningsvis nevnte slag, som har fått de karakteristiske trekk ifolge krav 1-4, samt et apparat for utøvelse av denne fremgangsmåte, som har fått de karakteristiske trekk ifolge krav 5 og 6.

Fortrinnsvis omfatter arbeidssyklusen forskylling, rengjoring, av-skylling og torking, idet en forutbestemt mengde av de væsker som anvendes for rengjoringen og avskyllingen'samles opp og avskilles for anvendelse i forskyllingsoperasjonen under en efterfblgende arbeidssyklus.

Det er også å foretrekke at temperaturen på den væske som anvendes for rengjoringsoperasjonen, holdes på en lavere verdi enn temperaturen på den væske som anvendes for avskyllingsopera-sjonen og hoyere enn temperaturen på den væske som anvendes for forskyllingsoperasjonen, og at den nytilforte væske, som er-statter.den oppsamlede og fraskilte væske, tilfores, under.varmer utveksling med den væske, som anvendes j i det minste én av be-handlingsoperas jonene i en arbeidssyklus.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det efterfblgende under henvisning til tegningene, som viser utfbrelser av oppfinnelsen.

Fig. 1 er et sideriss, delvis et lengdesnitt tatt efter linjen

I-l i fig. 3, av en foretrukket utforelse av et apparat for automatisk rengjoring av gjenstander, f.eks. vogner, ved utovelse av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen.

Fig. 2 er et horisontalsnitt tatt efter linjen II-II i fig. 3

av apparatet i fig. 1.

Fig. 3 er et enderiss av apparatet, sett fra innldpsenden, idet rommet under kamrene er vist i tverrsnitt efter linjen III-III

i fig. 2.

Fig. 4 viser en del av et tverrsnitt i storre målestokk, sett ovenifra, av styreskinner for bevegelige vegger for kamrene. Fig. 5 er et sideriss, delvis et lengdesnitt, av en andre utforelse av apparatet ifolge oppfinnelsen.

Fig. 6 er et snitt efter linjen IV-IV i fig. 5.

Fig. 7 er et snitt efter linjen VII-VII i fig. 5.

Fig. 8 er en del av et sideriss i storre målestokk, som viser en anordning for sammenkobling av en vogn med en transportkjede, samt

fig. 9 er et flytskjema, som viser en arbeidssyklus.

Fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen for automatisk rengjoring og desinfisering av gjenstander skal beskrives i det efterfblgende under henvisning til den utforelse av et foretrukket apparat for håndtering av vogner ved utovelse av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen, som er vist i fig. 1-4, men selv om oppfinnelsen nu beskrives med hensyn til rengjoringen og desinfiseringen av slike vogner som anvendes på sykehus og lignende for transport av f.eks. mat mellom et sentralkjbkken og forskjellige sykehus-avdelinger, fremgår det klart av beskrivelsen at oppfinnelsens prinsipper kan anvendes hvor som helst rengjoring av flere stort identiske.gjenstander fordres.

Som det fremgår av fig. 1 omfatter det der viste apparat fire parallellepipediske kamre K1-K4, som er anordnet i en lineær rekke efter hverandre og i gjennomgående forbindelse med hverandre. Apparatet er konstruert for håndtering av vogner av den type som vises ved 10 i fig. 1 og som omfatter en kasselignende konstruksjon, som er åpen i den ene side og består av ovre og nedre vegger 10a resp. 10b, endevegger 10c og lod samt en bakre vegg lOe, hvorved veggene begrenser et hulrom 10f, som er tilgjengelig gjennom vognens åpne side. Vognen loper på hjul 10g.

Vognene mates gjennom apparatet fra dettes innlopsende (til

hbyre, sett i fig. 1) til dets utlopsende (til venstre, sett i fig. 1), som markert ved hjelp av en pil i fig. 1, idet vog-

nene passerer efter hverandre gjennom kamrene, som er anordnet som et forskyllingskammer Kl, et rengjbringskammer K2, et av-skyllings- og desinfiseringskammer K3 og et tbrkekammer K4.

Hvert kammer er tilpasset efter vognenes bredde, lengde og hbyde.

Kamrene K1-K4 er anordnet med de nedre partier på hbyde med et omgivende gulv og omfatter sidevegger og bunner, som er innbyr-

des forbundet i apparatets lengderetning, samt individuelle tak. Terskler er anordnet mellom bunnene, som hver skråner mot et individuelt avlbp.

Vegger 11, 21, 31, 41 og 51 for kamrene K1-K4, hvilke forlbper

i rett vinkel på vognenes tilsiktede bevegelsesretning, omfatter hver to innbyrdes adskilte og med hverandre forbundne veggele-menter 12, 13, som kan forskyves opp og ned. Veggelementene er hver for seg styrt i styreskinner 14, 24, 34, 44 og 54, som er anordnet vertikalt på innsiden av apparatets langsgående sider og strekker seg i en bue opp over kamrenes tak.

De til hvert kammer horende doble vegger er svingbart -forbundet

i de ovre ender med armpar 15, 25, 35, 45 og 55, som er sving-

bart forbundet med kamrenes tak. Mellom hvert armpar og en ramme 80 på kamrenes tak er det anordnet en pnevmatisk kraft-sylinder 16, 26, 36, 46 og 56 for forskyvning av det tilhbrende par vegger opp og ned. Armene er forbundet med hverandre i det minste ved apparatets ene side ved hjelp av et ledd 81 for å

sikre samtidig bevegelse, når veggene trekkes opp til de ovre stillinger og skyves ned til de nedre stillinger.

Når veggene er i de nedre stillinger, er kamrene således adskilt fra hverandre og fra omgivelsene ved hjelp av doble vegger, hvorved sikres at væske som anvendes i et kammer under apparatets drift ikke kan komme inn i andre kamre. Derved oppnås at forurensninger, omfattende eventuelle bakterier, ikke kan overfores f.eks. ved skvetting fra ett kammer til et tilgrensende kammer. De mellom kamrene anordnede terskler - en slik terskel er vist ved 88 i fig. 4 - er således konstruert at de rager opp mellom veggelementene, når de doble vegger er i de nedre stillinger,

og dermed bidrar til en tilfredsstillende tetning mellom kamre som ligger inntil hverandre.

Styreskinnene 14, som fortrinnsvis er fremstilt av tetrafluor-eten, gir tilfredsstillende væsketetning mot de bevegelige vegger. Disse vegger kan.være utfort som en sammenhengende boye-lig plate av plast eller metall eller de kan også være sammen-satt av flere leddbart forbundne segmenter eller lignende, som tilsammen danner en væsketett vegg.

På apparatets gulv er anordnet et transportbåndsystem, som strekker seg gjennom kamrene og omfatter en seksjon for hvert kammer, idet disse seksjoner er betegnet 501, 502, 503 og 504. Det vil fremgå at transportorseksjonene 501 og 504 i innlops-enden resp. utlopsenden rager ut fra det tilordnede kammer, mens transportorseksjonene 502 og 503 har en lengde som er begrenset til de tilordnede kamres lengde. Individuelle transportører i kamrene medforer den fordel i sammenligning med bare én transportør, som strekker seg kontinuerlig gjennom flere kamre fra apparatets ene ende til dets andre ende, at forurensninger ikke overfores fra et kammer til et annet ved hjelp av transportan-ordningen. Drivanordninger er ikke vist men finnes selvsagt for drift av transportorseksjonene synkront og med intervall i én og samme retning for mating av efter hverandre fblgende vogner, slike som vognen 10, trinnvis gjennom apparatet, idet transportorsysternet og vognene er anordnet for innbyrdes inngrep, slik at vognene kan kobles til de individuelle transportører for å drives i avhengighet av disses bevegelse. Vognene loper med sine hjul på skinner 52, som er anordnet på kamrenes bunner.

I kamrene K1-K3 er der spyleanordninger S1-S3, som er identiske med hverandre, for besproytning av vognene med trykkvann eller annen væske for egnet behandling av vognene.

En foretrukket utforelse av en slik spyleanordning Sl er tyde-lig vist i fig. 1 og 3 i forskyllingskammeret Kl. Et tilfor-selsror 73 for væske er koblet til spyleror 74 og 75, som er anordnet nedentil og oventil i kammeret og forloper i vognenes tilsiktede bevegelsesretning, dvs. i apparatets lengderetning, og til sproyteorganer 76, 77 ved kammerets sidevegger, idet det ene av disse organer utgjores av et horisontalt anordnet sproy-teror, som forloper i vognenes bevegelsesretning og er dreibart frem og tilbake omkring sin akse over en forutbestemt bue, mens spyleorganet 77, som er anordnet ved sideveggen rett overfor spyleroret 76, utgjores av en plan eller flat ramme, som er svingbart montert på sideveggen for å svinge over en forutbestemt bue omkring en horisontal roraksel 78, som er anordnet som væsketilforselsledning. Rammen omfatter foruten den horison-tale roraksel 78 også to parallelle ytre spyleror 59, som er anordnet i endene av akselen, og to indre spyleror 61, som er parallelle med hverandre og med rorene 59 og som er anordnet mellom rorene 59. Rorene 61 er kortere enn rorene 59 for å innfores i hulrommet 10f for en vogn 10 for å stryke over hul-rommets innvendige flater ved rammens frem- og tilbakegående bevegelse over en forutbestemt bue, mens rorene 59 stryker over fremsiden lOc resp. baksiden lOd på vognen. Forbindelsen mellom spyleanordningen og vognen er markert i fig. 1 og 3, hvor vognens kontur er vist med strekprikkede linjer 10'. Spyleanordningen kan selvsagt være konstruert på annen måte hvis dette er å foretrekke for rengjoring av andre gjenstander enn vogner av den beskrevne type med et hulrom, som er tilgjengelig gjennom en sideåpning.

Spylerorene 59 og 61 har munnstykker, som er jevnt fordelt over rorenes lengde, for sproyting av trykkvæske jevnt over de respektive sider på vognen, når rorene stryker over disse sider. Munn-stykkenes antall og stilling kan være avpasset på en slik måte at hver del av flatene på disse sider kan overhelles med væske. De ytre spyleror 59 i rammen har tre munnstykker rettet mot midten av kammeret, mens de indre spyleror 61 har munnstykker i rett vinkel i forhold til spylerbrene og i forhold til hverandre samt et munnstykke i den ytre ende av hvert ror, hvilket er rettet i rorets forlengelse.

Spylerbrene 74 og 75 nedentil og oventil i kammeret er fortrinnsvis stasjonære men kan også være dreibare eller svingbare, hvis dette er nbdvendig av bakteriologiske grunner.

Under kamrenes bunner er der et rom, som har tanker for forskjellige væsker, idet disse væsker oppvarmes individuelt til på forhånd bestemte temperaturer og likeledes individuelt holdes på disse temperaturer ved hjelp av separate varmtvannsslbyfer. Videre er der midler for regulering av væskestrommen samt andre reguleringsanordninger som kan fordres for apparatets drift.

Fig. 2 viser en foretrukket disposisjon av rommet under kamrenes bunner.

En tank Tl for væske som skal anvendes for en innledende skylling av vognene - forskylling - strekker seg langs en del av

apparatets side og er ved en pumpe Pl forbundet med ledningen 73 i spyleanordningen Sl som er anordnet i forskyllingskammeret Kl. Væsken i tanken Tl inneholder et rengjbringsmiddel og holdes ved en temperatur på ca. 35°C. Temperaturen på den væske som skal anvendes for forskyllingen av vognene velges fortrinnsvis til ca. 35 C for med sikkerhet å ligge under det temperaturområde på 40 - 60°C, ved hvilket proteiner koagulerer. Da vognene kan ■ ha matrester og annet avfallsmateriale sittende igjen, er det å foretrekke at eventuelle proteiner i dette avfallsmateriale ikke bringes til å koagulere, da koagulerte proteiner kan ned-sette rengjbringsvirkningen under forskyllingen. Tanken Tl har også et overlbp 18, som er forbundet med avlbpssysternet.

En tank T2 som er plassert delvis innenfor tanken Tl, er ved

en pumpe P2 forbundet med en ledning 73 til spyleanordningen S2 i rengjbringskammeret K2. Tanken T2 er beregnet på væske

med rengjbringsmiddel, idet denne væske ved hjelp av pumpen P2 kan tilfores spyleanordningen i kammeret K2 og kan sproytes jevnt over en vogn i dette kammer. Temperaturen på væsken i tanken T2 holdes ved en hensiktsmessig verdi i området 40 - 60°C.

Rengjøringsmiddelet tilfores væsken i tanken T2 ved hjelp av en separat doseringsanordning 62 og kan omfatte en eller annen hensiktsmessig detergent i kombinasjon med et overflatespennings-nedsettende middel (fuktemiddel), hvorved avrenningen av den væske som er blitt sproytet på en vogn, lettes.

En tredje tank T3, som er plassert delvis innenfor tanken Tl symmetrisk med tanken T2, er på apparatets ene side forbundet med ledningen 73 til spyleanordningen S3 i rengjorings- og des-infiseringskammeret K3 ved en pumpe P3. Væsken i tanken T3 holdes ved en temperatur på ca. 85°C. Når apparatet er i drift, pumpes denne væske ved hjelp av pumpen P3 til spyleanordningen S3 i kammeret K3 for rengjoring og desinfisering av en deri plassert vogn. Temperaturen på 85°C for væsken i tanken T3 er ikke kritisk? denne verdi er blitt valgt, da vasking med væske ved denne temperatur gir god desinfiseringsvirkning. Eventuelt kan væsken ha hoyere temperatur, hvis dette fordres, og av og til kan lavere temperatur være tilstrekkelig for å sikre nod-vendig desinfisering.

I motsetning til kamrene K1-K3 er kammeret K4 forsynt med anordning S4 for jevn fordeling av varmluft fra et aggregat (ikke vist) over en i dette kammer plassert vogn for torking av vognen. En slik fordelingsanordning S4 kan være konstruert på i prinsippet samme måte som de spyleanordninger, som er anordnet i kamrene K1-K3. Munnstykkene bor imidlertid være av en konstruksjon, som er egnet for luft. Torkeanordningen omfatter filter (ikke vist) for fjernelse av fast materiale og bakterier fra den varmluft som tilfores kammeret K4.

Videre er bunnen i torkekammeret K4 anordnet for oppsamling av vann som renner av vognen, og for oppsamling av kondensat, idet den oppsamlede væske gjennom et avlop 82 og en ledning 83 tilfores tanken Tl.

Et avlop 84 i kammeret Kl er ved en ledning 85 forbundet dels med tanken Tl og dels med avløpssystemet. Solenoidventiler M12 og M13 er anordnet i ledningen 85 for regulering av forbindelsen fra avlopet 84 til avløpssystemet resp. tanken Tl.

Et avlop 86 i kammeret K2 er forbundet med tankene Tl og T2

ved en ventil V2.

Et avlop 87 i kammeret K3 er forbundet med tankene Tl og T3

ved en ventil V3.

I utforelsen ifolge fig. 1-4 er tankene T1-T3 plassert under kamrenes K2 og K3 bunner, hvorved avlopene 86 og 87 fra disse kamre gir direkte forbindelse med tankene T2, Tl resp. T3, Tl gjennom ventilen V2 resp. ventilen V3. I den viste utforelse omfatter disse ventiler svingbare plater, som reguleres ved hjelp av en flottor F2 resp. F3, idet disse flottorer er plassert i tanken Tl. Ventilene er normalt i en slik stilling at de opprettholder forbindelse mellom avlopet i kammeret K2 og tanken T2 resp. mellom avlopet i kammeret K3 og tanken T3.

Flottørene F2 og F3 er individuelt innstillbare, slik at de akti-verer sine tilhorende ventiler V2 og V3 uavhengig av hverandre ved forskjellige væskenivåer i tanken Tl. Videre er flottorene F2 og F3 anordnet for å stille om tilhorende ventil V2 resp.

V3, når væskenivået har steget til et forutbestemt begynnelses-nivå i tanken Tl, slik at forbindelsen mellom avlopet 86 i kammeret K2 og tanken T2 åpnes, mens forbindelsen fra dette avlop til tanken Tl stenges, og slik at forbindelsen mellom avlopet 87 i kammeret I<3 og tanken T3 åpnes, mens forbindelsen fra dette avlop til tanken Tl stenges.

Den foran beskrevne og på tegningene viste utforelse er en spesielt hensiktsmessig og billig konstruksjon for fordeling av væske, som samles opp på bunnene i kamrene K2 og K3, til tank-

ene T1-T3. Andre og mere praktiske konstruksjoner kan selv-

sagt anvendes, f.eks. solenoidventiler for det tilfelle at tankene er plassert i fjerne rom.

Tankene T2 og T3 har en tilforselsledning 23 for tilforsel av påfyllingsvæske, som er fri for forurensninger, i den hensikt å kompensere for fraskilt væske. Denne tilforselsledning danner en slbyfe 22 i tanken Tl for forvarming av den til tankene T2 og T3 tilforte væske ved utnyttelse av den overskuddsvarmeenergi, som er blitt tilfort væsken i tanken Tl ved væske med hoyere . temperatur fra kamrene K2 og K3, når ventilene V2 og V3 er om-stilt for å forbinde avlopene i kamrene K2 og K3 med tanken Tl. Derved fås også kjoling av væsken i tanken Tl til en forutbestemt temperatur.

Tilfbrselen av påfyllingsvæske til tankene T2 og T3 reguleres ved hjelp av nivåavsbkere 43, 44, som er anordnet i de respektive tanker for ved et forutbestemt nivå å aktivere solenoidventiler M43 og M44 i de grener av ledningen 23, som går til hver sin av tankene T2 og T3.

Doseringsanordningen 62 er anordnet for fra beholdere 62a og

62b med detergent resp. fuktemiddel å tilfore nytt rengjbringsmiddel til tanken T2 i proporsjon til den væske som avskilles fra denne, slik at en konstant konsentrasjon rengjbringsmiddel opprettholdes i tanken T2.

Når apparatet er i drift, settes vognene 10 i inngrep med tran-sportorseks jonen 501, og den ene efter den andre overfores til forskyllingskammeret Kl for en fbrste behandlingsoperasjon i en arbeidssyklus. Kamrene K1-K4 arbeider individuelt ifolge tilhorende program, som påbegynner og avslutter operasjonene i kamrene. Når en vogn 10 innfores i kammeret Kl, er alle vegger 11, 21, 31, 41 og 51 mellom kamrene selvfblgelig loftet opp til de ovre stillinger for å tillate at vogner i kamrene K1-K3 samtidig mates ett trinn til venstre inn i et efterfblgende kammer og den i kammeret K4 plasserte vogn avgis fra apparatet. Under gjennomfbring av selve operasjonene er imidlertid samtlige vegger i de nedre stillinger.

Apparatet settes igang når temperaturen på vannet i de tre tanker har nådd de forutbestemte verdier. Efter tre innledende arbeidssykluser bringes en fjerde vogn i inngrep med transpor-torseks jonen 501, som transporterer vognen ett trinn fremover, dvs. til en stilling hvor vognen er plassert i forskyllingskammeret Kl, mens de to vogner foran denne samtidig hver fremfores ett trinn til venstre inn i det efterfblgende kammer og den forreste vogn avgis fra apparatet. Kamrenes K1-K4 doble vegger fores derpå til de nedre stillinger, og derefter arbeider hvert kammer K1-K4 under den fortsatte arbeidssyklus i overensstemmelse med det program som horer til det aktuelle kammer.

Forst startes pumpen Pl og leverer væske fra tanken Tl til kammerets Kl spyleanordning Sl, ved hjelp av hvilken væsken sproytes over den i kammeret plasserte vogn. Denne væske fjerner fast og flytende materiale fra vognen og avgår til avlopet 84, hvor fast materiale kan fraskilles på en sil.

Samtidig med at pumpen Pl startes, settes torkeanordningen S4

i kammeret K4 i drift og går derpå under hele arbeidssyklusen.

Når nivået i tanken Tl har sunket under den forutbestemte verdi, som er tilordnet de respektive flottorer F2, F3, stiller den aktuelle flottor om den tilhorende ventil V2 resp. V3 og pumpen P2 resp. P3 startes. Når den ene av pumpene P2 og P3 startes, stanses pumpen Pl eller bringes til å gå på tomgang. Ved denne omstilling av ventilene V2 og V3 opprettes forbindelse fra avlopene 86 og 87 i de respektive kamre K2 og K3 til tanken Tl. Derved vil den rengjoringsvæske som i kammeret K2 sproytes

over den der plasserte vogn, stromme ned i tanken Tl fra avlopet i kammeret K2 efter å ha virket på vognen, og den væske, som i kammeret K3 sproytes over den der plasserte vogn, vil stromme ned i tanken Tl fra kammerets K3 avlop efter å ha virket på vognen i dette kammer. Når nivået i tanken Tl har steget til det forutbestemte opprinnelige nivå, bevirker flottorene F2 og F3 omstilling av ventilene V2 og V3 til en slik stilling at forbindelse vil fås mellom avlopet 86 i kammeret K2 og tanken T2 resp. mellom avlopet 87 i kammeret K3 og tanken T3 under den resterende del av arbeidssyklusen i apparatet, hvorved den væske fra tanken T2 resp. tanken T3, som sproytes over vognen i kammeret K2 resp. K3, tilbakesirkuleres til tanken T2 resp. tanken T3.

De tidsintervaller, under hvilke væske tilfores tanken Tl fra kamrene K2 og K3, har en forutbestemt varighet, avhengig av pumpenes P2 og P3 kapasitet, men begrenses endelig av at flottorene F2 og F3 aktiveres på forutbestemte nivåer. Den væske som i kammeret K2 sproytes over den der plasserte vogn under det forutbestemte tidsintervall, fjerner nesten alle forurensninger som er igjen fra forskyllingen fra vognen. Da denne væske avgår, til tanken Tl, er det en minimal mengde forurensninger, som ved slutten av det forutbestemte tidsintervall av fortsatt sproyting ved hjelp av rengjbringsvæske fra tanken T2 tilbakesirkuleres til denne tank og ansamles i væsken.

På samme måte vil den væske fra tanken T3, som i kammeret K3 sproytes over den deri plasserte vogn under det innledende forutbestemte tidsintervall av arbeidssyklusen, skylle av nesten all væske som er igjen på vognen fra foregående behandlingsoperasjoner sammen med eventuelt gjenværende forurensninger. Denne væske tilfores tanken Tl, hvorved minimal mengde forurensninger ansamles i den væske som tilbakesirkuleres til tanken T3 under den fortsatte desinfiseringsbehandling i kammeret K3.

Når pumpene P2 og P3 settes i drift, frakobles pumpen Pl eller tilveiebringer alternativt en solenoidventil Mil, anordnet i tilfbrselsledningen 73 fra pumpen Pl til sprbyteanordningen Sl i kammeret Kl, avbryting av tilfbrselen av væske fra tanken Tl til kammeret Kl, hvorved pumpen Pl sirkulerer væsken i tanken Tl i tomgang i en shuntledning 19. Hvis det ansees hensiktsmessig kan pumpen Pl imidlertid drives under den resterende del av arbeidssyklusen, idet solenoidventilen M12, som er anordnet i forbindelsen mellom avlopet 84 fra kammeret Kl og avløpssy-stemet, er stengt, mens en solenoidventil M13 i forbindelsen mellom avlopet 84 og tanken Tl derimot er åpen, hvorved væsken i tanken Tl kan tilbakesirkuleres fra kammeret Kl til tanken Tl. Når de programmer som horer til de forskjellige kamre, er gjen-nomgått, dvs. når vognene i de forskjellige kamre er blitt ut-satt for tilfredsstillende tbrking, desinfeksjon, rengjoring ved besprbytning med rengjbringsvæske samt forskylling, stoppes pumpene P2 og P3 likesom pumpen Pl, hvis den fortsatt er i gang, avstenges tbrkeanordningen og omstilles samtlige ventiler for forberedelse av en ny arbeidssyklus.

For resymé av den foretrukne fremgangsmåte ifolge oppfinnelsen skal det henvises til flytskjemaet i fig. 9.

Under et innledende trinn tilfores væske til kammeret Kl fra tanken Tl og avgår til avlbpssysternet, som markert med de helt opptrukne strbmningslinjer.

Under et efterfolgende trinn tilfores væske til kamrene K2 og

K3 fra tanken T2 resp. T3 og avledes til tanken Tl, som markert med de strekede stromningslinjer.

Under det siste trinn sirkuleres væske fra tankene T2 og T3 til kamrene K2 og K3 og tilbakeføres derifra til tanken T2 resp. T3, som markert med de strekprikkede stromningslinjer.

Ny væske tilfores tankene T2 og T3 under varmeutveksling med væsken i tanken Tl, som markert med de strekede stromningslinjer.

Apparatet i dets helhet reguleres ved hjelp av et programverk,

i hvilket alle de funksjoner og reguleringer som er nodven-dige for drift av apparatet, er innprogrammert.

Apparatet ifolge oppfinnelsen er forsynt med midler som over-våker kritiske prosesser og stanser apparatet når feil oppstår, samt indikerer hvor feilen er på en indikeringstavle. Således overvåkes bl.a. temperaturene i tankene T1-T3 samt solenoidven-tilenes og de bevegelige veggers stillinger. Hvis f.eks. en vegg ikke er blitt forskjovet til sin nedre stilling i begynnelsen av en arbeidssyklus, indikeres dette på indikeringstavlen og apparatet stanses, hvorved den oppståtte feil kan rettes. Folgelig fås fullstendig kontroll av at vognene virkelig er rengjort på tilfredsstillende måte ved hjelp av apparatet.

Det behandlings- eller arbeidsmedium (væske), som foran er nevnt i beskrivelsen av fremgangsmåten og apparatet ifolge oppfinnelsen, omfatter alle slags væsker selv om vann er den væske som for nærværende foretrekkes.

Fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen muliggjor å spare store mengder vann og energi for oppvarming av vannet under automatisk rengjoring og desinfisering av gjenstander, da bare en del av den under hver arbeidssyklus anvendte vannmengde avgår til av-løpssystemet under forskyllingen. Likevel oppnås ved fremgangsmåten og apparatet ifolge oppfinnelsen en slik rengjoring og desinfisering av behandlede gjenstander som fyller renhetskrav-ene og de bakteriologiske krav med hensyn ti] gjenstander som skal anvendes på sykehus.

Det ligger innenfor oppfinnelsens ramme å samle opp den mengde væske, som går til avlopet fra kammeret Kl, idet denne væske kan renses på hensiktsmessig måte for igjen å anvendes i apparatet.

Videre kan væsken i kammeret K3 ha tilsetning av desinfeksjons-middel eller et ytterligere kammer, i hvilket desinfeksjonsmid-del i gass- eller væskeform sproytes over vognen, kan være anordnet mellom kamrene K3 og K4.

Som konklusjon innebærer fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen at det under en arbeidssyklus tilveiebringes overforing av et medi-um, som virker på gjenstandene under en innledende periode, fra et senere behandlingstrinn i serien av forskjellige behandlingstrinn til et tidligere behandlingstrinn og at de gjenstander, som behandles, uten å nedkjoles oppvarmes suksessivt under efter hverandre folgende arbeidssykluser, hvorved det oppnås optimal utnyttelse av den under utovelse av fremgangsmåten tilforte var-meenergi. Videre kan den storre varmekvantitet i vannet i tankene T3 og T2 tas vare på, når dette vann samles opp i tanken Tl, ved forvarming av ny væske som tilfores tankene T2 og T3.

De forskjellige behandlingsoperasjoner utfores i lukkede kamre, hvorved spredning av forurensninger og eventuelt forekommende bakterier ved skvetting unngås.

I den i fig. 5-8 viste utforelse er kamre K1-K4 anordnet i et skap av stålplate, hvilket omfatter kontinuerlige sidevegger 100 og individuelle bunner 111,112, 113 og 114. Hver bunn hel-ler mot et~sentralt avlop resp. 121', 122,123 og 124. Mellom kamrene og X endene av rekken av kamre er der terskler 131, 132, 133, 134 og 135. Kamrene har individuelle tak 141, 142, 143 og 144 og er forsynt med vertikalt bevegelige vegger 151, 152, 153, 154 og 155 på den måte som tidligere er beskrevet under henvisning til fig. 1-4. Disse vegger kan være, konstruert og styrt som tidligere beskrevet. Styreskinner er vist ved 14, fig. 7. En modifisert drivanordning for de bevegelige vegger er imidlertid vist i fig. 5 og 7. Drivanordningen for kammeret K3 i fig. 5 omfatter en trommel 115, som er roterbart montert på en eller annen hensiktsmessig måte på kammerets K3 tak og ved hjelp av en kjede- eller remtransmisjon 116 er forbundet med en elektrisk motor 117. Den tilhorende vegg 154 er forbundet med trommelen og den loftes og senkes ved dreining av trommelen, idet veggen rulles på trommelen resp. rulles av trommelen under slik bevegelse. Drivanordningene for de ovrige kamre er identiske

med den beskrevne.

For transport av vogner 10 (fig. 1) gjennom apparatet har hvert kammer en bunntransportor 161, 162, 163 og 164, foruten at der er en inngangstransportor 165, og samtlige av disse transportører er forbundet med en elektrisk drivmotor resp. 171, 172,

173, 174 og 175. Inngangstransportøren stiger suksessivt fra det gulv 113 som bærer apparatet, til bunnens 111 nivå i kammeret Kl. Hellende utgangsskinner 166 er anordnet i kammerets K4 utgang.

Hver transportør består av to endelose kjeder, som kan være

styrt og drevet på en hensiktsmessig måte og som er anordnet på en innbyrdes avstand, som svarer til vognenes hjulavstand. Som vist i fig. 8, omfatter hver transportorkjede L-formede ledd 125, som er leddbart forbundet med hverandre ved 126 og har den ene gren 127 ragende opp fra kjeden. Som det fremgår av fig. 8, kan vognen 10 rulles inn på transportorkjeden for å bringes i inngrep med denne ved hjulene, som opptas mellom inn-

til hverandre beliggende grener 127. Leddenes lengde er avpasset efter vognens hjulbasis, slik at begge hjulpar kan være i inngrep med de to kjeder mellom inntil hverandre beliggende grener på den måte som er vist i fig. 8 med hensyn til ett enkelt hjul. I dette tilfelle loper hjulene ikke på skinner men holdes stasjonært på transportorene. Det må imidlertid finnes egnede stotter for de deler av transportorkjedene (den ovre del) som bærer vognene under disses bevegelse gjennom apparatet.

Spyleanordninger Sl, S2, S3 og S4 er anordnet i kamrene og er

kun vist skjematisk i fig. 5-7. Slike anordninger kan være av samme konstruksjon som beskrevet under henvisning til fig. 1-4 eller av en hvilken som helst annen egnet konstruksjon.

Kamrene er innelukket med en mantel 136 av platemateriale, som befinner seg på avstand fra kamrenes sidevegger og tak for å

danne en omgivende passasje 137. Denne passasje er lukket i

endene av endevegger 138 og er forbundet med omgivelsene ved sjalusiåpninger 139. En vifte er anordnet, som antydet ved 140,

for å suge luft gjennom passasjen mellom mantelen og kamrene i den hensikt å holde en lav ytre temperatur på apparatet. Vindu 145 er anordnet for å muliggjore at operatoren kontrollerer apparatets funksjon i dets forskjellige kamre. På mantelen 136

er videre anordnet en regulerings- og indikeringstavle 141.

Tanker Tl, T2 og T3, som er plassert på et lavere gulvnivå 119,

er forbundet med sine tilhorende pumper Pl, P2 og P3. Pumpene er forbundet med elektriske drivmotorer 181, 182 og 183 og er koblet til sine resp. spyleanordninger ved hjelp av ledninger 191, 192 og 193, tilsvarende ledningen 73 i utforelsen ifolge fig. 1-4. Avlopet 121 er forbundet med tanken Tl, mens avlopene 122, 123 og 124 er forbundet med en felles avlopsledning 196,

som kommuniserer med tanken Tl. Dessuten er avlopene 122 og 123

ved hjelp av separate ledninger 197 og 198 forbundet med tanken T2 resp. T3. Ventiler V2 og V3 er anordnet for regulering av forbindelsen mellom avlopene 122 og 123 og tankene T1-T3 på den måte som er beskrevet under henvisning til fig. 1-4, og der er også nbdvendige elementer, f.eks. flottorer og ytterligere ventiler, programverk, doseringsanordning m.v., for drift av appa-

ratet i fig. 5-8 i overensstemmelse med den foran i forbindelse med fig. 1-4 beskrevne fremgangsmåte. I fig. 7 er en ledning for påfyllingsvann markert ved 23 og sloyfen i tanken Tl for forvarming av dette vann ved 22.

P4 betegner en vifte for tilforsel av luft til kammeret K4, og

i forbindelse med denne vifte er der apparatur av hensiktsmessig type for oppvarming og filtrering av luften. En ledning 200 forbinder viften P4 med en anordning S4 i kammeret K4 for for-

deling av luften. Tanken 199 inneholder detergent og fukte-

middel.

Det i fig. 5-8 viste apparat representerer den for nærværende foretrukne utforelse av apparatet ifolge oppfinnelsen for utov-

else av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen, hvilken i sin foretrukne form er beskrevet under henvisning til fig. 1-4.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for automatisk bakteriologisk rengjøring og desinfisering av gjenstander, ved hvilken gjenstandene mates gjennom en rekke kamre og under opphold i kamrene behandles med væske, som tilføres de enkelte kamrene, karakterisert ved at gjenstandene mates trinnvis til det ene kammeret etter det andre og under behandlingen i et kammer holdes innelukket i dette, adskilt fra øvrige kamre og fra omgivelsen, at væske tilføres hvert kammer individuelt fra et tilhørende væskeforråd, mens kammeret er lukket, idet væsken sprøytes over den i kammeret innelukkede gjenstand for deretter å avledes fra kammeret, at temperaturen på den væske som tilføres de enkelte kamrene blir høyere og høyere fra kammerrekkens inngangsende mot dens utgangsende, at den første delen av den væske, som anvendes til behandlingen av en gjenstand i et kammer med høyere væske-temperatur enn foregående kammer eller kamre, fraskilles i forutbestemt mengde for å anvendes i i det minste et kammer med lavere væske-temperatur, hvoretter resten av væsken sirkuleres mellom det nevnte kammeret med høyere væske-temperatur og dets tilhørende væskeforråd, at uoppvarmet væske bringes i varmeveksling med væsken i væskeforrådet for det kammer, som er blitt tilført den fraskilte væsken, for deretter å tilføres det væskeforråd, fra hvilket væske er blitt fraskilt, som erstatning for den fraskilte væsken og at væske, hvilken er blitt anvendt i det kammer, hvilket er blitt til-ført fraskilt væske, fjernes fra sirkulasjonssystemet.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at utskillelsen av væske i forutbestemt mengde fra det nevnte kammeret nærmere slutten av kammerrekken reguleres i avhengighet av den væskemengde som finnes tilgjengelig i væskeforrådet for det nevnte kammeret nærmere begynnelsen av kammerrekken.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, eller 2, karakterisert ved at behandlingen av gjenstandene innbefatter forskylling, rengjøring og etterskylling, regnet fra kammerrekkens inngangsende til dens utgangsende, og at den nevnte forutbestemte mengden av væske fraskilles fra den væske som anvendes til rengjø-ringen og etterskyllingen, for deretter å anvendes til forskyllingen.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at temperaturen på den væske som anvendes til forskyllingen holdes ved ca. 35°C og at temperaturen på den væske som anvendes til etterskyllingen holdes ved ca. 85°C.

5. Apparat for automatisk bakteriologisk rengjøring og desinifise-ring av gjenstander ved utøvelse av fremgangsmåten ifølge et av kravene 1-4, innbefattende en rekke kamre, midler for transport av gjenstander til, gjennom og fra disse kamre, tanker for oppbevaring av behandlingsvæske individuelt for hvert kammer, midler for tilførsel og bortledning av denne behandlingsvæske til respektive fra hvert kammer samt midler i hvert kammer for fordeling av væske over de deri opptatte gjenstander, karakterisert ved at hvert kammer (Kl - K4) har dører eller luker i gjenstandenes transportbane for væsketett åpning og lukking mot omgivelsen og tilgrensende kamre og at apparatet innbefatter en trans-portanordning (50) med intermittent bevegelse for forflyting av gjenstandene trinnvis mellom kamrene, midler (V2, V3) for regulert overføring av en forutbestemt væskemengde fra i det minste ett kammer (K2, K3) nærmere slutten av rekken til tanken (Tl) for et kammer (Kl) nærmere begynnelsen av rekken og for sirkulering av væske mellom det førstnevnte kammeret (K2, K3) og dets tilhørende tank (T2; T3), midler (23) for tilførsel av ny væske til tanken for det nevnte kammeret (K2;K3) nærmere slutten av rekken og midler (22) for kjøling av væsken i tanken (Tl) for det nevnte kammeret (Kl) nærmere begynnelsen av rekken ved hjelp av den tilførte nye væsken.

6. Apparat som angitt i krav 5, karakterisert ved at det for åpning og lukking av hvert kammer (Kl - K4) er anordnet bøyelige vegger (11, 21, 31, 41, 51) i endene av kammeret og at disse vegger er forskyvbart styrt for vertikal-bevegelse i vertikale, tettende styringer (14, 24, 34, 44, 54) ved motsatte sider av kammeret samt er forbundet med anordninger (15, 16, 25, 26, 35, 36, 45, 46, 55, 56) ovenpå kammeret for forskyvning av de bøyelige veggene opp og ned i styringene mellom åpen og stengt stilling.