NO141740B - Grunnlag i vaeskeform eller halvflytende, til bruk ved topisk paafoering av legemidler eller kosmetika paa levende animalsk vev - Google Patents

Description

Anslagstenner for rotasjonsfrie projektiler.

Oppfinnelsen angår en anslagstenner

for rotasjonsfrie projektiler med hodenåle-

bolt som i sikringsstilling med sitt anslags-

hode er trukket tilbake i tennerspissen og ved hjelp av en fremskyvningsfjær skyves frem i usikret stilling.

Fremskyvningsfjæren må i sikret stil-

ling av nålebolten da være spent. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved hjelp av et låseorgan som med to fjærende haker smetter inn i et ringspor i den bakre ende av nåleboltskaftet og som med sin halvsirkelformet bøyede ende griper fjærende om hodet av en låsebolt som sikrer en parallell tidssikringslåsebolt, hvilket låseorgans annen ende er forankret i tennerlegemet.

For ved sammenbygning av tenneren

å sikre innsmetting av de fjærende haker på låseorganet i det ringformede spor i nåleboltskaftet, går tennålen på nålebolten med en anleggskonus over i nåleboltskaf-

tet. Denne konus tvinger begge de fjærende haker på låseorganet fra hverandre forfra ved innsetning av nålebolten. Låseorganet danner da en pålitelig transportsikring.

Det ville imidlertid være mulig at et ualminnelig støt under transporten kunne forårsake brudd i låseorganet f. eks. som følge av materialfeil eller i tidssikringen,

slik at denne utløses uønsket og nålebol-

ten da skyves frem til usikret stilling. Hvis et projektil med en slik feilaktig tenner lades, ville nålebolten ved avskyvning gå tilbake ved hjelp av treghetsstøtet mot

fremskyvningsfjæren og eventuelt påvirke tennperlen. For å forhindre dette er der anordnet nok en sikring.

For å oppnå denne sikring, består ho-denålbolten ifølge oppfinnelsen av et kunststoffskaft i hvilket tennålen er fes-

tet i den bakre ende og hvis forreste ende ender i et hulrom i hvilket der i forkant er presset inn anslagshode og på tvers er lagt inn en bølgeformet sikringsfjær. Sik-ringsfjæren er fortrinnsvis forsynt med et øye i hver ende som gjennom utfreste, tversgående slisser i hulrommets sidevegg ligger an mot og holdes spent mot inner-veggen av den midtre tennhodeboring. Ved fremskyvning av nålebolten vider fjæren seg med hvert øye ut i den utenforliggende tennhodeboring og hindrer en tilbakefø-

ring av nålebolten. For å gjøre en slik ten-nerfeil lett synlig utenfra er anslagshodets kappe forsynt med farve og tennerspis-

sens dekkappe resp. anslagsmembranen er gjennomsiktig.

Ved kjente anslagstennere av den for-annevnte art er begge låseboltene som sik-

rer tidsløpeverket, på kjent måte innbyr-

des låst ved hjelp av en sperrekule hvis åpne kanal fortil er dekket av en dekkplate som har en fjærende arm som belaster sperrebolten for innstillingsdreiebolten.

Som ytterligere forenkling har denne dekkplate en ytterligere oppgave, nemlig fastholdelse av tidssikrings-sperrebolten i sin forreste og bakerst stilling.

Ifølge oppfinnelsen har denne dekk-

plate sideveis en fjærende arm som i sikringsstilling ligger an mot hodet av tidssikrings-sperrebolten og som ved tilbaketrekning av bolten fjærer foran dennes forende og holder den fast. Når låsebolten ved avskytning går tilbake, glir dens hode forbi den fjærende arm og smetter ved frigjøring av armen foran bolthodets for-side. Låsebolten sperres ved at den sam-mentrykte og derved spente sperrefjær igjen skyves inn i sin sperrestilling.

Noen utførelseseksempler på oppfinnelsen skal forklares nærmere under hen-visning til tegningen. Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en tenner i planet A—B på fig. 2. Fig. 2 viser et tverrsnitt av fig. 1 i planet C—D på fig. 1 begge i sikret stilling. Fig. 3 viser et lengdesnitt langs planet E—F i fig. 2. Fig. 4 viser et lengdesnitt langs planet E—F på fig. 2. Fig. 5 viser et tverrsnitt i likhet med fig. 2 med frigjort nålebolt. Fig. 6 viser et lengdesnitt gjennom en annen utførelse av et tennerhode. Fig. 7 viser et tverrsnitt i planet G— H på fig. 6. Fig. 8 og 9 viser de samme snitt i usikret tilstand av tenneren.

Den nye anslagstenner består på van-lig måte av et tennerhode 10 som forfra er skrudd inn i et tennerskaft 11. Innstil-lingsskruen 13 bestemmer tenningsarten nemlig med og uten forsinkelse. De tilsvarende tennperler sitter på en tenn-perlebærerotor 14 som ved hjelp av en tor-sjonsfjær 15 kan dreies slik at den ønskede innstilte tennperle befinner seg bak nålebolten 16 slik at tenneren er usikret. For at dette først skal inntre når projektilet har tilbakelagt tidssikringsstrekningen, er anordnet et bremseverk hvis utformning her ikke er av videre interesse og som på fig. 2 er antydet med ganghjul 17 og et anker 18. Transportsikringen for dette bremseverk består i fastholdelse av anke-ret ved hjelp av en låsebolt 19 som holdes ved hjelp av en fremskyvningsfjær i sin forreste stilling. En ytterligere låsebolt 21 ved siden av låsebolten 19 og som også er belastet med fremskyvningsfjær er ved tilsvarende tilpassing av de to fremskyv-ningsfjærer virkningsmessig koplet foran den første nevnte låsebolt 19, og begge er innbyrdes på kjent måte sperret ved hjelp av en sperrekule 22 som ligger i en foran åpen, akseparallell blindboring som fortil er dekket av en dekkplate 23 som forhind-rer at sperrekulen 22 kan falle ut.

Den aksiale tenn-nålebolt 16 omfatter et nåleboltskaft på hvis forende sitter et anslagshode 24 og på hvis bakre ende sitter en tennål 25. Anslagshodet 24 som baktil har en flens 26 er lagret i en boring 27 i tennerspissen 10 som fortil er lukket av en ringformet skive 28. Denne skive danner anslag for flensen 26 på anslagshodet 24 ved dens fremskyvning. I boring 27 i tennerspissen 10 munner ut en boring

29 med mindre diameter gjennom hvis

bunn nåleboltskaftet 16 strekker seg. I denne boring 29 ligger en fremskyvningsfjær 30 som baktil hviler på bunnen av boringen 29 og fortil trykker mot baksiden av anslagshodet 24.

Med den bakre ende av tennålen 25 rager nålebolten i hvilestilling inn i en blindboring 31 i forsiden av tennperle-bærerotoren 14. Denne er derved ekstra sikret mot dreining. I denne stilling er fremskyvningsfjæren 30 spent. For at den ikke skal kunne forskyve nålebolten 16 til beredsskapsstilling, er anordnet et av

stålblikk utstanset, fjærende låseorgan 32

som griper inn i et ringspor 33 mellom skaftet 16 på nålebolten og nålen 25.

Dette fjærende låseorgan 32 har som det fremgår av fig. 2 og 5 omtrent på midten av sin lengde to mot tenneraksen rettede, fjærende hakearmer 34, 35 som griper inn i ringsporet 33 på nålebolten 16. Den ene ende av låseorganet 32 er forsynt med en halvsirkelformet krok 36, som griper fjærende om hodet på låsebolten 21 som ved hjelp av sin fremskyvningsfjær holdes i den forreste stilling. Låseorganet 32 har i den annen ende en platefor-met utvidet fot 37. Denne har to huller for opptak av stifter og mellom disse et hull for festeskruen 38. Denne griper med sine gjenger i den plateformede løpeverksbro 39 i hvilken også stiftene sitter. Som nevnt er de to haker 34, 35 fjærende slik at de kan smette inn i ringsporet bak nåleboltskaftet 16.

Tennålen 25 går med en anleggskonus 40 over i skaftet for å lette montasjen.

Når nemlig nålebolten 16 sette inn i tenneren forfra, trykker overgangskonusen 40 de fjærende haker 34, 35 fra hverandre slik at de med sikkerhet smetter inn i sporet 33. Etter innsetning av nålebolten blir anslagsringskiven 28 festet ved om-bøyning og på tennerspissen anbringes en gjennomsiktig dekkappe 41 som med en bakre vulstkant 42 smetter inn i et ringspor utenpå tenneren.

Man kan som vist på fig. 3 utelate dekkappen 41 og lukke tennerspissfordyp-ningen 27 med et gjennomsiktig membran 43 som holdes på plass ved ombøyning av tennerkanten.

For å kontrollere at tenneren før avskytning befinner seg i sikret tilstand og derfor ikke betyr fare for fortidlig tenning, kan man også benytte optiske kontroll-hjelpemidler. Man kan f. eks. gi mantel-flaten av anslagslegemet 24 rød farve mens frontflaten er hvit. Når anslagshodet 24 består av sprøytet kunststoff kan dette lett la seg gjøre.

Når man gjennom den gjennomsiktige dekkappe 41 ser rødt på hodet, er det et tegn på at tenneren av en eller annen grunn er usikret slik at det består fare for fortidlig tenning. Et projektil med slik tenner kan ikke avfyres.

Ved utførelse ifølge fig. 3 farves fortrinnsvis den indre vegg av fordypnin-gen. Gjennom den gjennomsiktige anslags-membran 43 er denne farve ikke lenger synlig når det tallerkenformede flate anslagshode 24 har inntatt usikret stilling, og således markeres at projektilet ikke må avfyres.

Som allerede nevnt ovenfor er tenneren usikret når nålebolten ved hjelp av sin fremskyvningsfjær er skjøvet frem slik at anslagshodet rager ut av tennerspissen. Dette skjer etter avskytningen og eventuelt etter utløpet av tidssikringstiden. Nå er det mulig, selv om det er høyst sjelden, at denne tidssikring uønsket kan utløses ved et ualminnelig støt under transport slik at nålebolten uønsket kan skyves frem i sin usikrede stilling. Det er da mulig at nålebolten i utskytningsøyeblikket som føl-ge av treghet kan gå tilbake mot fremskyvningsfjæren og påvirke tennperlen. Av den grunn er en ytterligere sikring anordnet som fremgår av figurene 6 til 9.

Hodenålebolten består her av tre de-ler, nemlig tennålen 25, nåleboltskaftet 44 og anslagshodet 45. Skaftet 44 består f. eks. av rødt kunststoff i hvis bakre ende nålen 25 er festet. Skaftet utvider seg forover til et hullegeme 46 i hvis forreste ende er innpresset anslagshodet 47 som f .eks. består av hvitt kunststoff. Nålebolten sitter i en trinnsvis forover utvidet aksial boring i tennerhodet i hvis bakerste og trangeste del 48 ligger en fremskyvningsfjær 30. Den forreste viste del 49 av boringen opptar anslagshodet 47 mens den midtre del av boringen styrer hullegemet 46 i forenden av skaftet 44.

I sikret stilling holdes nålebolten mot

den spente fremskyvningsfjær 30 ved hjelp av tidssikringen.

Det kan forekomme at ved ualminne-lige sterke støt under transporten kan en del av tidssikringen briste slik at nålebolten uønsket frigis og skyves frem i usikret stilling. Hvis dette oversees ved ladning, kan der skje en fortidlig tenning da treg-hetstrykket slynger nålebolten tilbake slik at den kan påvirke tennperlen.

For å hindre dette er der anordnet en sikringsfjær 50 (fig. 7). Denne fjær er ut-formet som en bølgeformet sprengfjær som er satt inn i hulrommet 46 foran i nåleboltskaftet 44 og rager med sine ender 51, 52 som hver er forsynt med et øye, gjennom hver sin i hulrommets 46 sidevegg utfreste tverrgående slisser 53, 54. Endene 51, 52, ligger an mot den indre vegg av den midterste boring og holder fjæren 50 sammentrykket.

Hvis nålebolten uønsket skyves frem vil fjærens 50 ender tre ut av den midterste boring og ut i en videre boring 49 i tennerhodet 10. Her spriker endene fra hverandre slik at de griper over skulderen mellom den forreste videste del 49 og den tilgrensende midtre del av boringen.

Hvis et projektil med en tenner hvis nålebolt er skjøvet frem til usikret stilling fyres av, hindres at nålebolten på grunn av tregheten føres bakover fordi endene 51 og 52 av fjæren 50 rager ut sideveis og kommer til anlegg på den nevnte skulder. Nålen 25 kan derfor ikke nå tennperlen og påvirke denne.

Når projektilet kommer til anslag vil endene 51 og 52 som hviler mot skulderen

i tennerboringen deformeres slik at nålebolten uhindret kan påvirke tennperlen. Også i dette tilfelle kan man med forskjel-lige farver på anslagshodet 46 og 47 og nåleboltskaftet 44 gjennom dekkappen 41 kontrollere den riktige stilling av nålebolten.

Som ovenfor nevnt er der mellom de to låsebolter 19 og 21 lagt inn en sperrekule 22 i en fortil åpen akseparallell kanal som fortil er dekket av en dekkplate 23 som hindrer at kulen kan rulle ut. Samti-dig begrenser platen fremskyvning av låsebolten 19 som stopper tidssikringsverket. En videre forenkling av tenneren oppnås ved at dekkplaten anvendes for løsning av nok en oppgave. Den skal sørge for å holde fast en annen låsebolt 21 som virkningsmessig er koplet etter tidssikrings-låsebolten når den når sin usikrede stilling.

I den hensikt er dekkplaten 23 som ved hjelp av skruen 55 er festet til tennlege-met, trukket ut til en fjærende arm 56

som er så lang at den i sikret stilling av

tenneren med sin frie ende 57 sideveis ligger an på hodet 58 av låsebolten 21.

Når låsebolten 21 går tilbake, blir dens

hode 58 langs enden 57 av den fjærende

arm 56 frigitt slik at den kan fjære innover

og legge seg foran forsiden av boltens hode

58. Etter avslutningen av projektilaksele-rasjonen blir låsebolten 21 skjøvet frem

igjen av sin fremskyvningsfjær inntil den

med forsiden ligger an mot enden 57 av

den fjærende arm 56 og således holdes

fast.

Ved denne utforming sparer man den

vanlige arreteringsfjær for låsebolten.

Montasjen blir forenklet og likeledes kon-trollen. Mens der hertil for prøvning av

låseboltens nøyaktighet var nødvendig med

spesialverktøy for å oppheve arreterings-stillingen av fjæren, er nå arreteringsar-men lett synlig forfra og lett å komme til.

Claims (6)

1. Anslagstenner for rotasjonsfrie

projektiler med hodenålebolt som i sikringsstilling med sitt anslagshode er trukket tilbake i tennerspissen og ved hjelp av en fremskyvningsfjær skyves frem i usikret stilling, karakterisert ved - at fremskyvningsfjæren (30) holdes spent ved hjelp av et låseorgan (32) som med to fjærende haker (34, 35) smetter inn i et ringspor (33) i den bakre ende av nåleboltskaftet (16) og som med sin halvsirkelformet bøyede ende (36) griper fjærende om hodet (58) av en låsebolt (21) som sikrer en parallell tidssikrings-låsebolt (19), hvilket låseorgans (32) annen ende (37) er forankret i tennerlegemet.

2. Tenner ifølge påstand 1, karakterisert ved at tennålen (25) på nålebolten med en anleggskonus (40) går over i nåleboltskaftet (16).

3. Tenner ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved at hodenålebolten består av et kunststoffskaft (44) i hvilket tennålen (25) er festet i den bakre ende og hvis forreste ende ender i et hulrom (46) i hvilket der i forkant er presset inn anslagshodet (47) og på tvers er lagt inn en bølgeformet sikringsfjær (50).

4. Tenner ifølge påstandene 1—3, karakterisert ved at sikr ingsfj æren (50) med sine to med et øye forsynte ender (51, 52) som gjennom utfreste, tversgående slisser (53, 54) i hulrommets sidevegg, ligger an mot og holdes spent mot innervegg av den midtre tennhodeboring og hvis øyne (51, 52) ved fremskyvning av nålebolten vider seg ut i den utenforliggende tennhodeboring (49) og hindrer en tilbake-føring av nålebolten.

5. Tenner ifølge påstandene 1—4, hvor anslagshodets kappe (46) er forsynt med farve, karakterisert ved at tennerspissens (10) dekkappe (41) resp. anslagsmembranen (43) er gjennomsiktig.

6. Tenner ifølge påstandene 1—5, karakterisert ved at i tennerens sikringsstilling ligger der mot hodet (58) av låsebolten (21) sideveis an en fjærende arm (56) som danner en forlengelse av låseboltens sperrekulekanals dekkplate (23), og som ved tilbaketrekning av bolten (21) fjærer foran dennes forende og holder den fast.