NO126591B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anslagstenner for prosjektilet i ammunisjonen som skytes ut av et løp, særlig øvel-sesammunisjon for mortere, og som i sin funksjon beror på treghetsprinsippet.

Ved en kjent anslagstenner av denne type for øvelses-ammunisjon med underkaliber for bombekastere er det i en, i lengde-retningen seg utstrekkende sentral utsparing i prosjektilet etter hverandre anordnet en tennfast tennstift og en med tennsats ladet, aksielt forskyvbar tennhylse. Mellom disse to deler befinner det seg en trykkfjær. Ved anslag for prosjektilet forskyver tennhylsen seg under innvirkning av massetregheten mot innvirkningen av fjær-kraften i retning mot tennstiften og blir derved tent. En vesentlig ulempe derved er at tenneren ikke er håndteringssikker hverken i eller utenfor løpet. Vanskeligheter opptrer også ved disse tennere på grunn av at de ved lav utgangshastighet Vo ikke blir armert og at de bare har en betinget transportsikkerhet.

Ved en annen kjent anslagstenner hvor slaglegemets sikringsinnretning frigjøres ved hjelp av treghetsvirkningen til sperre-kuler, er riktignok transportsikkerheten og håndteringssikkerheten i og utenfor løpet tilstede, imidlertid er det ved disse anslagstennere under ugunstige forhold fare for at sperrekulene som er anordnet mellom tennhodet og slaglegemet ikke som forutbestemt når frem til deres fremre lagring, hvorved så tenneren forblir sperret og at det dermed oppstår blindgjengere.

For å unngå disse ulemper, er det tilveiebragt en anslagstenner, hos hvilken det i en, i lengderetning seg utstrekkende, fortrinnsvis sentral utsparing i prosjektilet etter hverandre er anordnet en tennstift og en med tennsats ladet tennhylse, tennkapsel eller lignende, som samarbeider med hverandre etter treghetsprinsippet, hvorav den del som ligger i den fremre ende av prosjektilet er fast, og den andre del er aksielt forskyvbar fortrinnsvis mot kraften til en fjær som er anordnet mellom de to deler, og hvor den forskyvbare del blir holdt i sin bakre endestilling ved hjelp av et, i en til utsparingen tilsluttet, radiell prosjektilboring, forskyvbart anordnet og i utsparingens lystverrsnitt innragende sperreledd, og at sperreleddet på sin side blir holdt fast ved hjelp av et, i hvert fall til avfyringsøyeblikket om sperreleddet gripende og dette mekanisk låsende sikrignselement, hvilken anslagstenner er kjennetegnet ved at den mekaniske sikringsinnretning er dannet av veggen til patronhylsen, henholdsvis en i prosjektilets lengderetning seg utstrekkende ved hjelp av bunnstykket låstsikringsstift, og at etter den ved avfyring tilveiebragte adskillelse av prosjektilet fra patronhylsen, henholdsvis fra bunnstykket, sperreleddet under gjennomgang gjennom løpet holdes i sin låste stilling av løpets vegg, henholdsvis de under trykk stående drivgasser.

Sperreleddet kan herved være utformet som en stift. Fordelaktig blir denne i sperre-stilling holdt fast mot en fjærkraft slik at den etter frigjøring av den mekaniske låsing henholdsvis ved utgangen av prosjektilet fra løpet på sikker måte blir beveget ut av sperrestilling og frigir veien for den forskyvbare del, det være tennstiften eller også tennhylsen.

Ved utformingen av sperreleddet som stift, kan den fremre enden av patronen henholdsvis kardushylsen være anordnet som sikringselement. Derved er det gunstig, hvis sperreleddet på utsiden av prosjektilet blir holdt i direkte forbindelse med det bakenfor liggende trykkrom da herved etter tenning av drivladningen trykket fra kruttgassene som utvikles ikke bare driver prosjektilet fremover i løpet, men også holder sperreleddet i sin sperrestilling i et mer eller mindre langt tidsrom. Dette tidsrom kan på enkel måte bli tilmålt slik at prosjektilet derved akkurat når den fremre ende av løpet. Særlige fordeler har en slik ekstra pneumatisk låsing av sperreleddet ved ikke-rotasjonsstabiliserte prosjektiler, hos hvilke det mellom prosjektilhodet og løp er en mer eller mindre stor klaring, og det er fare for at sperreleddet for tidlig beveger seg ut av sperrestilling, etter at prosjektilet er kommet ut av patronhylsen.

Da det under visse omstendigheter kan forekomme at anslagstennere blir benyttet for ammunisjon, hvor det ikke benyttes en patronhylse i vanlig forstand, men at det bare er tilstede et bunn-stykke, i hvilke tilfelle selvfølgelig heller ikke den fremre hylse-ende kan tjene som sikringselement, er det videre hensiktsmessig som sikringselement å benytte en aksielt forskyvbar stift, som er anordnet i en aksielt fra prosjektilbunnen utgående blindboring. Derved er det mulig med forskjellige anordninger og utforminger. F.eks. kan anordningen være slik at sikringsstiften i sperrestilling blir holdt fast ved hjelp av en ved prosjektilbunnen anordnet mellomskive, men som faller ut direkte ved utgangen fra røret og dermed også frigir sikringsstiften henholdsvis muliggjør at den blir tilbake i forhold til prosjektilet, slik at også sperreleddet kommer ut av sin sperre-stilling og derved anslagstenneren kan komme til virkning. Fordelaktig blir da også her igjen sikringsstiften holdt i sperrestilling mot kraften fra en fjær, hvorved en sikker utstøtning av sikringsstiften i riktig tidspunkt er sikret.

For å sikre at anslagstenneren er funksjonsberedt ikke altfor lenge etter utgangen av prosjektilet fra løpet, blir det fore-slått å utstyre mellomskiven med en bremseinnretning. Denne bremseinnretning som f.eks. kan være utformet som to stempler med bremse-flater og derimellom anordnete fjærer, bevirker kort etter utgangen av prosjektilet fra røret en avbremsing av mellomskiven og motsvarende en utkobling av sikringsstiften og derigjennom av sperreleddet.

Oppfinnelsen er nærmere forklart ved hjelp av eksemplet på utførelsen som er fremstilt på tegningen, som viser: fig. 1 anslagstenneren med sperreledd utformet som.en stift,

fig. 2 en variant til dette i et utsnitt,

fig. 3 anslagstenneren med kulesikring,

fig. 3a og 3b enkelthet til dette,

fig. 4 en variant av utførelsesformen i fig. 3, og fig. 5a og 5b utformingen av mellomskiven på fig. 3 med en bremseinnretning.

Ifølge fig. 1 er det i den sentrale aksiale boringen 2

1 prosjektilet 12 anordnet den med tennsats ladede tennhylse 1 foran den med røksats ladede hylse 3- Ved den fremre endesiden av boringen 2 er tennstiften 6 fast anordnet med sin spiss ragende inn i boringen. Mellom den fremre endeflaten til boringen 2 og tennhylsen 1 befinner det seg en avstandsfjær f.

I området mellom tennhylsen 1 og tennstiften 6 er sperrestiften 4 lagret aksielt forskyvbar i den radielle boringen 8 i prosjektilet 12, og den blir holdt i sperrestilling mot kraften til ut-støtningsfjæren 8a ved hjelp av den overgripende fremre ende på kardushylsen 5 i hvilken sperrestilling den med sitt skaft rager inn i lys-tverrsnittet på boringen 2 og sperrer henholdsvis låser tennhylsen mot en foroverbevegeIse. På den måten oppnås tennerens transportsikkerhet .

De drivgasser som utvikler seg etter tenning av prosjektilets drivladning 9, trer etter utstansing av drivladningshylseveg-gen i området ved utstrømningsåpningene 10 gjennom disse over i trykkrommet 11. På grunn av det gasstrykk som bygges opp i trykkrommet 11 blir prosjektilet 12 satt i bevegelse, hvorved tennhylsen 1 på grunn av prosjektillegemets akselerasjon henholdsvis på grunn av sin egen treghet blir trykket bakover mot røksatshyIsen 3. Da prosjektilet 12 og veggen til kardushylsen 5 ikke er gasstett avtettet mot trykkrommet 11, kan gasstrykket også utvirke seg på sperrestiften 4, hvorved den trykker sperrestiften med sitt hode 4b mot anslaget 4a. Da det ved i^ke-rotasjonsstabiliserte prosjektiler henholdsvis granater er en mer eller mindre stor klaring mellom prosjektilhodet og utskytnings-løp, at gassene altså kan komme forbi på utsiden av prosjektilet mellom dette og løpets vegg, forblir dette trykk fra kruttgassene på sperrestiften 4 også opprettholdt under prosjektilets gjennomgang gjennom løpet. Lengden for denne fastholdelsesstrekningen er derved på den ene side avhengig av løpets lengde og på den annen side av drivladningstypen. I de fleste tilfelle motsvarer den lengden på utskytningsløpet, hvorved den krevede sikkerhet i løpet er gitt av seg selv. Men også i tilfelle hvor fastholdelsesstrekningen er mindre enn løpets lengde, kan den krevede sikkerhet i løpet oppnås på enkel måte, på den måte at sperrestiften Vs lengde er slik tilmålt at den enda sperrer fremoverbevegelsen for tennhylsen 1 når den ved ettergivende henholdsvis manglende gasstrykk under virkning-en av utstøtningsfjæren 8a med sitt hode blir presset mot løpets vegg. I disse tilfelle er det fordelaktig for å skåne løpet at man frem-stiller sperrestiften av et ikke altfor hårdt materiale.

Etter utgangen fra løpet blir ved hjelp av trykkfjæren

8a sperrestiften 4 i begge tilfelle støtt fullstendig ut av den radi-ale boring 8, slik at tennhylsen 1 dermed blir frigjort for sin frem-overbevegelse. Da denne utstøtningsprosess imidlertid krever en viss tid, vil alt etter den utgangshastighet som prosjektilet får, utstøt-ningsprosessen først være avsluttet i en mer eller mindre stor avstand fra løpets munning, slik at dermed også den ønskede og krevede sikkerhet foran løpet for tenneren er sikret. Da tennhylsen 1 under prosjektilets gjennomgang gjennom løpet praktisk talt hele tiden er mekanisk låst og dermed på en sikker måte en uønsket tenning er forhindret, kan kraften til avstandsfjæren 7 bli holdt forholdsvis liten. Tilsvarende vil ved prosjektilets treff i målet tennhylsen 1 i løpet av en forholdsvis kort tid og veistrekning treffe på faste tennstift-er 6. Det betyr at tenningen også ved myk jordbunn vil skje hurtig og at tilsvarende den innebygde signal-ladning på fordelaktig måte enda over jordbunnen kan tre ut bakover av prosjektilet, slik at den, slik_det er ønsket.ved slik ammunisjon, også er synlig i stor avstand.

Utsnittet på fig. 2 tilsvarer i det vesentlige fig. 1. Forskjellen er at prosjektilet her i det området som følger etter sperrestiften 4 bakover, har fått en mindre diameter, slik at området i hvilket sperrestiften er anordnet, står i direkte forbindelse med det bakenforliggende trykkrom 11. På tilsvarende måte kari trykket fra kruttgassene virke enda hurtigere og spesielt jevnere på hodet 4b til sperrestiften 4.

Ved anslagstenneren på fig. 3 er den med tennsats ladede tennhylse 1 fast anbragt og i motsetning dertil tennstiften 6 løst anbragt i en kardushylse, som i bunnstykket 13 har anordnet tenn-hetten 14 og derpåfølgende drivladningen 15. Mellom bunnen til prosjektilet 12 og drivladningen 15 er det i bunnstykket 13 anordnet en mellcmskive 16, mot hvilken sikringsstiften som er anordnet i den aksiale prosjektilboring 17» avstøtter seg, og derved ved hjelp av sperrekulen 19 holder tennstiften 6 i sin bakre sperrestilling.

Ved utskytning blir på grunn av drivgassenes trykk prosjektilet 12 samt delene til anslagstenneren og mellomskiven 16 drevet fremover, hvorved inntil utgangen av det ikke viste løp, den på fig. 3 viste anordning av delene forblir opprettholdt, slik at sikringsstiften 18 blir holdt i sperrestilling ved hjelp av skiven 16

og motsvarende også kulen 19, henholdvsiv tennstiften 6. Ved utgangen av løpet forsvinner gasstrykket slagaktig, hvorved mellomskiven 16 faller fra. Den dermed frigjorte sikringsstift 18 blir tilbake på grunn av den vesentlig større treghetsmasse til prosjektilet 12 og frigir nå veien for kulen 19 frem til den radielle prosjektilbor-

ing 8. Dermed får imidlertid også tennstiften 1 fullstendig aksiell bevegelsesfrihet, slik at denne ved prosjektilets anslag i målet kan gli frem i boringen 2, og når den treffer på tennhylsen 1, henholdsvis den i denne anordnede tennsats kan utløse tenningen.

Til forbedring og sikrere utforming av sikringsstiften l8's utstøtning, kan denne stift ifølge fig. 3a være utformet med et kraveformet endeparti l8a. I den trinnformede boring 17 er det på stiften 18 anordnet en utstøtningsfjær 20, som etter bortfallet av mellomskiven 16 sørger for utkastet av stiften 18.

En videre forbedring av anslagstenneren på fig. 3 frem-går av utformingen på fig. yo. Ved hjelp av utvidelsen av den radi-ale prosjektilboringen 8, blir det forhindret at sperrekulen 19 som en gang er kommet ut av sin stilling igjen kan komme tilbake til sin sperrestilling, og dermed på uønsket måte på ny kan sperre tennstiften 6.

En lignende anordning og utforming til den som er vist på fig. 3, er vist på fig. 4, imidlertid er det her gitt avkall på

en kardushylse med hulsylindret skaft og bunnstykket 13 og prosjektilet 12 er forbundet med hverandre ved hjelp av mellomskiven 16. Mens mellomskiven for dannelsen av forbindelsen mellom mellomskiven 16 og bunnstykket er utformet med en ansats 21 med bare en kraveformet fremstående ringvulst 22, har mellomskiven for dannelse av forbindelsen med prosjektilet 12 tre ringvulster 24 på ansatsen 23. Sikringsstiften 18 er her ført gjennom skiven l6's boring 25 og av-stytter seg på bunnstykket 13» Den f.eks. av termoplastisk kunst-stoff fremstilte tildekningsskive 29 tjener til beskyttelse av anslagstenneren mot ytre innvirkning.

Etter tenning av drivladningen 15 ved hjelp av tenn-hetten 14, blir på grunn av trykket fra de kruttgasser som utvikler seg ringvulsten 22 til ansatsen 21 revet over, hvorved bunnstykket 13 og prosjektilet 12 blir adskilt fra hverandre. Videre blir prosjektilet 12 og mellomskiven 16 drevet gjennom løpet på grunn av drivgassenes trykk, hvorved også sikringsstiften 18 blir holdt i sin sperrestilling. Etter utgangen fra løpet forblir mellomskiven 13 riktignok forbundet med prosjektilet, men til tross for dette kan sikringsstiften 18 på grunn av sin mindre masse i forhold til prosjektilet gli tilbake og tre ut gjennom boringen 25. Derved blir sperrekulen 19 og som et resultat av dette også tennstiften 6 fri, slik at denne ved anslag for prosjektilet 12 i målet kan treffe på tennhylsen 1 og tenne dens tennsats.

For etter utgangen fra løpet å oppnå henholdsvis å sikre en hurtigst mulig og sikker adskillelse av mellomskiven 16 på fig. 3

fra prosjektilet, er mellomskiven 16 ifølge fig. 5a og fig. 5b utstyrt med en bremseinnretning. Denne består av de to stempler 27,

som er utstyrt med bremsevinger 26, hvorved det mellom stemplene er anordnet en fjær 28. Frem til prosjektilet 12's og mellomskiven l6's utgang fra løpet er bremsevingene 26 på grunn av kardushylsen 5, henholdsvis det ikke viste løp, holdt i innskjøvet stilling, blir da

imidlertid frigitt, hvorved de under innvirkning av fjæren 28 inntar den på fig.5b viste bremsende stilling.

Claims (7)

1. Anslagstenner for prosjektiler i ammunisjon som skytes

ut av et løp, særlig øveisesammunisjon for mortere, hos hvilke det i en, i lengderetning seg utstrekkende, fortrinnsvis sentral utsparing i prosjektilet etter hverandre er anordnet en tennstift og en med tennsats ladet tennhylse, tennkapsel eller lignende, som samarbeider innbyrdes etter treghetsprinsippet, hvorav den ene del er fast og den andre del er aksialt forskyvbar, fortrinnsvis mot kraften fra en mel lom de to deler anordnet fjær, hvorved den forskyvbare delen er holdt i sin bakre endestilling ved hjelp av et i en til den aksiale utsparing tilsluttet radial prosjektilboring forskyvbart anordnet og i utsparingens lystverrsnitt innragende sperreledd, som på sin side igjen er fastholdt av en utvendig overgripende og låsende mekanisk sikringsinnretning,. karakterisert ved at den mekaniske sikringsinnretning er dannet av veggen til patronhylsen (5) henholdsvis en i prosjektilets lengderetning seg utstrekkende ved hjelp av bunnstykket (13) låst sikringsstift (18) og at etter den ved avfyringen tilveiebragte adskillelse av prosjektilet (12) fra patronhylsen (5) henholdsvis fra bunnstykket (13) sperreleddet (4 henholdsvis 19) under gjennomgang gjennom løpet holdes i sin låste stilling av løpets vegg henholdsvis de under trykk stående drivgasser.

2. Anslagstenner ifølge krav 1, karakterisert ved at sperreleddet på utsiden av prosjektilet (12) blir holdt i direkte forbindelse med det bakenfor liggende trykkrom (11).

3- Anslagstenner ifølge krav 1, karakterisert ved at sikringsstiften (18) er anordnet i en fra prosjektilbunnen utgående aksiell blindboring (17)-

4. Anslagstenner ifølge krav 35karakterisert ved at sikringsstiften tl8) blir holdt i sperrestilling mot kraften fra en fjær-(20).

5. Anslagstenner ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at sikringsstiften (18) blir holdt i sperrestilling ved hjelp av en ved prosjektilbunnen anordnet mellomskive (16).

6. Anslagstenner ifølge krav 5, karakterisert ved at mellomskiven (16) er utstyrt med en etter utgangen fra løpet automatisk virkende bremseinnretning.

7. Anslagstenner ifølge krav 6, karakterisert ved at bremseinnretningen er utformet som to stempler (27) med brem-seflater (26) og en mellom stemplene anordnet fjær (28).