NO141422B - Apparat for tufting. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat for tufting,

med en anordning for tufting av trådbiter til en grunn-

vev et antall utmålingsanordninger som hver om-

fatter en roterbar trådfremføringsandordning med en bremse-andordning og er innrettet til å fremføre forutbestemte lengder av tråd fra ett av et antall trådforråd og å

føre den utmålte tråd til en av et antall kanaler som fører til et felles utløp, kanaler for pneumatisk fremføring av tråd til tufteanordningen, en kappeanordning for kapping av tråden før tufting, og et antall tilbaktrekkingsanord-ninger for å fjerne tråd fra utløpet.

US-patent 3.554.147 angir et annet system der trådbiter med forskjellige farger for hver tuftesyklus kan velges samtidig. Det anvendes en samleanordning der enkeltkanaler fører tråd eller garn inn i et felles føringsrør ved siden av tuftestedet. Hvert tufteelement har et tilsvarende enkelt,

felles føringsrør for fremføring av tråden eller garnet før tufting. Det er anordnet midler for å kappe tråden eller garnet i biter før, under eller etter inntreding i tufte-elementet og før eller under selve tuftingen. Etter som det anvendes et felles føringsrør, og etter som, i en ut-

førelse, kappingen finner sted på siden av tufteelementene, etter at en utvalgt kordel er ført inn i det felles førings-rør, er det anordnet et system for å trekke den gjen-værende kordel tilbake ut av føringsrøret etter at en bit er kappet av.

Videre angir US patentskrift 3.824.939 et tufteapparat som har et frem og tilbake bevegelig itredningsrør med et enkelt, felles føringsrør for hver tuftenål, idet tråd eller garn føres inn i nåløyet hvoretter itredningsrøret trekkes tilbake. Systemet for fremføring av tråd eller garn har pneumatiske anordninger.

US-PS 3595185 viser et apparat der utmålingen skjer ved hjelp av ruller, men apparatet omfatter ikke noen tilbaketrekkingsanordning.

US-PS 3263631 angår et apparat uten flere trådforråd, og uten flere kanaler som fører til et felles utløp. Det således kjente apparat er således ikke innrettet til valg mellom tråder av forskjellig farge eller andre egenskaper, men nuliggjør derimot tufting av en tråd i løkker som kan varieres med hensyn til den lengde løkkene rager ut fra grunnveven.

US-PS 2878763 angår et konvensjonelt tufteapparat som heller ikke oppviser flere kanaler som fører til et felles utløp. Derved foreligger heller ikke behov for noen tilbaketrekkingsanordning.

NO-PS 135832 viser et apparat som med hensyn til trådfrem-føring og utmåling tilsvarer apparatet vist i det ovenfor omtalte US-PS 3554147.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til et apparat som angitt innledningsvis, og som oppviser en hensiktsmessig mekanisme for å muliggjøre valg mellom tråder av forskjellig farge eller med hensyn til andre

egenskaper, for tufting av utvalgte tråder i grunnveven.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er dette oppnådd med et apparat som angitt innledningsvis, og som kjennetegnes ved at det omfatter en utvelgingsinnretning med flere bevegelige armer for aktivering av de forskjellige utmålingsanordninger ved frigjøring av bremseanordninger,

samt aktivering av de tilhørende tilbaketrekkingsanordninger, idet hver arm har to stillinger, en stilling der den aktiverer en utmålingsanordning og frigjør bremseanordningen,

og en stilling der den aktiverer den tilhørende tilbaketrekkingsanordning.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av utførelseseksempler vist på de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser en skjematisk fremstilling av en første ut-førelse av et tufteapparat ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er en perspektivskisse av en mekanisme for utmåling, fremføring og tilbaketrekking av tråd.

Fig. 3 viser et pneumatisk system for trådfremføring.

Fig. 4-8 illustrerer en del stadier ved bruk av et tufteapparat som vist i fig. 1-3. Fig. 9 viser skjematisk en annen utførelse av et tufteapparat ifølge oppfinnelsen, og omfatter to av en serie på fem føringsmekanismer, det valgte antall er imidlertid ingen begrensning m.h.t. oppfinnelsens omfang. Fig. 10 er en perspektivskisse av en utmålings-, frem-førings- og tilbaketrekkingsmekanisme som inngår i den ut-førelsesform av tufteapparatet som er vist i fig. 9. Fig. 11 er en perspektivskisse av endestykket vist i fig. 9. Fig. 12 - 16 illustrerer en del stadier ved bruk av et tufteapparat som vist i fig. 9-11.

Som vist i figurene, finnes det for hvert tuftested i apparatet fem tråder, som kan ha hver sin farge eller annen variabel. Antallet er fritt valgt, og utgjør ingen begrensning av oppfinnelsens omfang.

Som vist i fig. 1, omfatter tufteapparatet en styreanordning for trådutvelging 11, en utmålingsanordning 12, en pneumatisk fremføringsanordning 13, et tuftested 14 og en tilbaketrekkingsanordning 15. Styresignaler for aktivering av hver styreanordning for trådutvelging 11 kan fås fra forskjellige typer utlesingsanordninger. For å frembringe et ønsket mønster på grunnveven, kan informasjon lagret på bånd,

ruller eller andre midler omdannes til elektriske eller andre typer signaler som, til rett tid i tuftesyklusen, over-føres til styreanordningen for trådutvelging 11. Styreanordningen kan være en solenoid 80, vist på flere av figurene, eller den kan være av en hvilken som helst passende elektrisk, termisk, pneumatisk, hydraulisk eller annen type.

Det er vist en motor 16 som driver tufteapparatet via en transmisjon 17, som kan være en tannhjulsmekanisme eller annen mekanisme. Det er skjematisk vist en drivaksel 18

som "gjennomløper" hele apparatet, og som driver endel mekanismer som skal beskrives i det følgende.

Et gitt behov for bestemte farger i et gitt mønster frem-bringer bestemte farge-utvelgingssignaler, og for hvert signal som overføres til en styreanordning 11 for trådutvelging, utmåles en forutbestemt lengde tråd i utmålingsanordningen 12 og føres frem med hjelp fra den pneumatiske fremføringsanordning 13, slik at den utvalgte tråd føres inn i en felles kanal til tuftestedet 14, der tråden kappes og den avkappede bit tuftes inn i grunnveven L. Tilbaketrekkingsanordningen 15 trekker den sist brukte tråd ut av den felles kanal ved siden av tuftestedet etter kappingen, slik at det er klart for fargeutvelging av neste tråd ved hjelp av styresignaler.

Som vist i fig. 2, rager spolerørene 20 A-E fra spolene

og til en bindplate 22 som rørene er festet i. Trådene A-E forløper videre under bindplaten og gjennom en av de fem utmålingsanordninger 12, av hvilke en her skal beskrives mer i detalj.

Når en tråd nærmer seg utmålingsanordningen 12, kommer den i kontakt med en førearm 24 som retter inn tråden etter et trådføringshjul 26.

Trådføringshjulet 26 har på den ene side et spor 28 for tråden og rundt periferien et drivspor 230 hvis oppgave skal beskrives i det følgende. Føringshjulet 26 er roterbart lagret på kulelager eller annet lager, på en fastmontert aksel 34 som ligger på tvers (tilnærmet parallelt med nål-armen) i apparatet. Tråden er ført rundt trådføringshjulet 26 i sporet 28, som har friksjonsflate, til et sted der den

mottas av et spor 38 på styrehjulet 40, som er roterbart

lagret på en aksel 42. Når tråden forlater styrehjulet 40, går den gjennom tilbaketrekkingsanordningen 15, hvoretter tråden føres mot den pneumatiske fremføringSanordning 13.

Trådføringshjulet 26 roteres med drivkraft overført via et hjul 44 med en skråflate 46 som ligger an i drivsporet 30 på trådføringshjulet 26. Hjulet 44 er roterbart lagret på en aksel 48 som hviler i en bærearm 50.

Et drivhjul 52 befinner seg på motsatt side av hjulet 44

i forhold til føringshjulet 26. Drivhjulet 52 er lagret på en drivaksel 54 og har et drivspor 56 som er i konstant kontakt med skråflaten 46 på hjulet 44. I motsetning til dette, er forholdet mellom hjulet 44 og føringshjulet 26 slik at det sistnevnte bare er i kontakt med hjulet 44 når bærearmen 50 er forskjøvet som beskrevet i det følgende.

Drivakselen 54 roteres trinnvist en valgt vinkel med drift fra et palhjul 21 (se fig. 1).

Vist i fig. 2, under føringshjulet 26, hjulet 44 og drivhjulet 52, er en velgerarm 58 som bærearmen 50 er svingbart forbundet med ved en bolt 59. Til venstre for bærearmen 50 er et første styreelement 60 for velgerarmen 58, og til høyre for drivhjulet 52 er et andre styreelement 62, hvilke styreelementer utgjøres av bjelkeformede deler som ligger i apparatets tverretning og på sin underside har parallelle spor anordnet for å motta hver velgerarm 58 i rekken. En returfjær 64 for velgerarmen rager fra bærearmen 50 til styreelementet 62 og trekker bærearmen 50 og velgerarmen 58 til høyre. I underkant av trådføringshjulet 26 er en bremsearm 68 som ved å presses mot drivsporet 30 på trådføringshjulet 26 avbremser hjulet. En hengselbolt 70 rager gjennom bremsearmen 68 og fester armen svingbart i en ut-tagning i en bærebjelke 74 som ligger i apparatets tverretning. Et lettløpende lagerhjul 76 er anordnet under velgerarmen 58 og understøtter den venstre ende av velgerarmen. En fjær 78 under strekk forbinder bremsearmen 68 med bærearmen 50.

Av det som hittil er beskrevet vil det fremgå, som best vist i fig. 6, at når velgerarmen 58 glir mot venstre, skjer to ting som påvirker trådføringshjulet 26. Først, idet den skrådde ende 72 av velgerarmen presses mot bremsearmen 68, vil denne armen, som tidligere var i kontakt med trådføringshjulet 26, frigjøres fra dette. Deretter vil den endrede posisjon av bolten 59 medføre bevegelse av bærearmen 50, slik at hjulet 44 bringes i kontakt med trådfø-ringshjulet 26 og overfører drivmoment fra drivhjulet 52 til trådføringshjulet 26.

Som vist i fig. 2, utgjøres styreanordningen 11 for trådutvelging av en solenoid 80, forbundet med en vinkelhévarm 82 ved en streng 84. En velgerkile 88 styres av bevegelsen til vinkelhevarmen 82 via en andre streng 86. Velgerkilen 88 er svingbart festet til en bærebjelke 90 ved hjelp av en bolt 92. Ved den bakre ende av velgerkilen 88 er en støtstang 94 lagret i en lagerblokk 96, som for sin del understøttes av en bjelke 98 som ligger i apparatets tverretning. Som vist i fig. 1, styres støtstangen 94 av en kam 19 på en aksel 18. Av fig. 2 fremgår at en returfjær 100 for velgerkilen trekker kilen i retning mot en stang 102 i underkant av bjelken 98.

Som vist i fig. 2, er en låsearm 104 under velgerarmen 58 glidbart lagret i et av sporene i en styreskinne 106. En låseskive 108 mellom velgerarmen 58 og låsearmen 104 er innesperret mellom styreelementer 110. Velgerarmen 58 har et skår 112 i sin underkant og låsearmen 104 har et skår 114 i sin øvre kant. I disse skårene skal låseskiven 108 bli liggende til visse tider under bruk av apparatet. Dette er beskrevet annet sted i beskrivelsen. En arm 115 rager nedover fra låsearmen 104, for å utgjøre feste for en returfjær 116 som trekker låsearmen 104 mot stangen 102,

som fjæren 116 er festet til.

Fra styrehjulet 40 forløper tråden ned gjennom tilbaketrekkingsanordningen 15, som her skal beskrives. Tråden fra trådføringshjulet 40 går gjennom trådføringen 118, tilbake-trekkingsløkken 132 og trådføringen 130. En tilbaketrek-kingsarm 120 er svingbart lagret, ved hjelp av en bolt 122, til den fremre ende av låsearmen 104. En aksel 124 ligger i apparatets tverretning og rager gjennom tilbaketrekkingsarmen 120, og utgjør en dreietapp. En streng 126 går fra den nedre ende av tilbaketrekkingsarmen 120, gjennom bærekonstruksjonen 128 i tilbakeføringssystemet og mellom den øvre trådføring 118 og den nedre trådføring 130, og ender i tilbaketrekkingsløkken 132.

Det vil fremgå at når solenoiden 80 blir aktivert, og vinkelhevarmen heves, vil velgerkilen 88 beveges mot velgerarmen 58 og skyve denne mot venstre. Dette bevirker frigjøring av bremsearmen 68 og forskyvning av hjulet 44, slik som tidligere beskrevet. Velgerkilen 88 styrer også man-øvreringen av låsearmen 104 og tilbaketrekkingsprosessen. Dette blir nærmere beskrevet med henvisning til fig. 4-8, som viser de forskjellige mekanismer i en del stadier.

Hver av trådene A-E (fig. 1), som føres frem av en av utmålingsanordningene 12 som står på rekke i apparatet og av en av tilbaketrekkingsanordningen 15, som beskrevet ovenfor, fortsetter nedover til en rørbindplate 134 (fig. 4). Mens bare en tråd er vist, vil det forstås at fem tråder for hver tuftestilling går inn i bindplaten, idet trådene igjen er tilnærmet innbyrdes parallelle. Under rørbindplaten 134 går rørene 13 6 (ett rør for hver tråd) inn i en undre plate 138 (fig. 3), der rørene igjen blir liggende innbyrdes parallelt, fordelt langs en sirkel. Fra denne fordeling som vist i fig. 3, går trådene inn i en blokk 140, der de påvirkes av den primære pneumatiske fremføringsanordning 146. Som vist i fig. 3 og 4, går hver tråd inn i en egen innføringskonus 141 med et gassrom 142 fra hvilket gass strømmer inn i et felles rør (samlekonus) 143 via kanaler 144. Tråden fortsetter fra samlekonusen 143 inn i en trådførings-fjærvikling og gassutslippanordning 150. Alle disse deler inngår i den primære pneumatiske fremførings-anordning 14 6. Etter utløpsenden til utslippanordningen 150 er en sekundær pneumatisk fremføringsanordning som har et gassrom 152 fra hvilket gass strømmer gjennom en kanal 156 og inn i en kanal 158 som går gjennom et forskyvbart endestykke 160. Både det primære og det sekundære pneumatiske system kan forsynes med gass fra en kompressor 152, vist skjematisk i fig. 1, via ventiler som styres av en kam 153. Disse ventiler dirigerer gasstrøm i riktig tid til riktig sted i apparatet under bruk.

En kappeanordning 162 styres av en kam 163 (fig. 1) og er

rettet inn langs et mothold 164 under det forskyvbare endestykke 160, hvilket er aksialt forskyvbart for å blottlegge tråden for kapping. Som vist i fig. 3, mottas trådenden av

et nålpar 166 med øyer 168 som ligger på linje, etter utløpet av kanalen 158. Nålene 166 sitter på en nålbarre 170 som holdes av foten 172 på en støtstang 174. En kam 176 (se fig. 1) gir disse deler en frem- og tilbake-gående bevegelse.

En pigget rull 177 som utgjør føring for grunnveven L er vist i fig. 3. Alternativt kan grunnveven tilføres fra en forrådsrull 178 via et støtteorgan (se fig. 1). Det er vist U-formede tufter T (fig. 3) som er ført inn i grunnveven etter metoder som angitt i det nevnte US-patent 3.554.147 og US Re-patent 27.165. En lederull 182 (fig. 1) fører det tuftede produkt til den piggede oppsamlingsrull 184 som drives av palhjulmekanismen 186.

Som vist i fig. 7, forskyves endestykket 160 til venstre når tråden er ført inn i nåløyene. Deretter senkes kniven 162 mot motholdet 164 og kapper tråden i en forutbestemt lengde, hvoretter, som vist i fig. 8, nålene 166 senkes og fører trådbiten inn i grunnveven slik at den får U-form. Det vil forstås at når tråden er kappet og trådbiten tuftet,

kan vedkommende tråd trekkes tilbkae (se fig. 8) ved hjelp av tilbaketrekkingsanordningen 15, slik at den felles

kanal 158 blir fri. En annen tråd kan deretter føres frem, som forberedelse til innføring av neste trådbit i grunnveven.

Etter denne beskrivelse av apparatets virkemåte og mekanikk, skal her beskrives en del stadier ved bruk av apparatet, med henvisning til fig. 4-8. Med hensyn til fig. 4, over-føres det til styreanordningen for trådutvelging (solenoiden 80) et signal som gir beskjed om at tråd med en bestemt farge skal tuftes. Solenoiden 80 har samband med den ut-målingsanoruningen 12 som styrer den angjeldende tråd. Fra solenoiden 80 overføres bevegelsen gjennom strengene 84 og 86 og den mellomliggende vinkelhevarm til velgerkilen 88, som heves til aktiv stilling under strekking av

returfjæren 100 og føres til venstre mot velgerarmen 58.

På dette tidspunkt står drivhjulet 52 stille, og det er

ikke kontakt mellom hjulet 44 og trådføringshjulet 26.

Det presiseres at fjæren 64 opprettholder kontinuerlig kontakt mellom hjulet 44 og drivhjulet 52, og at bremsearmen 68 på nevnte tidspunkt ligger an mot trådføringshjulet 26 slik at dette hindres i å bevege seg. På

dette tidspunkt blir også tråden i kanalen 158, som ble brukt i den forutgående tufting, trukket tilbkae til en ventestilling av tilbaketrekkingsanordningen 15 for nevnte tråd (ikke vist i fig. 4). Denne tilbaketrekking blir beskrevet i det følgende. Tråden fra den nå utvalgte ut-mål ingsanoruiiing 12 vist i fig. 4 er på dette tidspunkt i ventestilling i den primære pneumatiske fremføringskanal.

Etter at velgerkilen 88 har kommet til anlegg mot velgerarmen 58; skyves armen mot venstre under overvinnelse av kraften fra returfjæren 64. Den skrå ende 72 på velgerarmen 58 kommer til anlegg med bremsearmen 68 og fører den bort fra kontakt med drivsporet 30 på trådføringshjulet 26. Under denne bevegelsen oppstår kontakt mellom hjulet

46 og trådføringshjulet 26. Tuftenålene 166 fortsetter

sin bevegelse nedover og fullfører innføringen av den forrige tuft.

Med henvisning til fig. 5, inntreffer da følgende forand-ringer. Velgerkilen 88 har nådd endepunktet for sin . bevegelse mot venstre, og velgerarmen 58 er skjøvet til sin ytterste venstre stilling, slik at låseskiven 108 blir liggende ved skåret 112 i underkant av armen 58. Kraften fra returfjæren 116 presser låseskiven 108 opp i skåret 112, og tvinger låsearmen 104 til å bevege seg lengst mulig til høyre. Mens dette skjer, dreier tilbaketrekkings-

armen 120 til nøytral stilling, og strengen 126 beveges mot venstre slik at tråden som har vært holdt av løkken 13 2

blir fri. Når dette har skjedd, vil gasstrømmen i det primære pneumatiske system skyve tråden inn i den felles .

kanal 143, fra hvilken den føres av det sekundære pneumatiske system inn i itredingskanalen 158 i det forskyvbare endestykke 160. Imens har enden til velger-

armen 58 skjøvet bremsearmen 68 helt ut av kontak med trådføringshjulet 26, og hjulet 44 er presset mot drivsporet 30 på trådføringshjulet 26.

På dette tidspunkt har nålene 166 nådd sin nederste stilling, og grunnveven L settes i bevegelse for å motta neste tuft. Kniven 162 er fremdeles i nedre stilling.

Etter at delene har kommet i de- stillinger som er vist i

fig. 5, begynner velgerkilen 88 og bærebjelken 90 å bevege seg mot høyre. Fremdeles beveger hverken trådføringshjulet 26 eller drivhjulet 52 seg.

I fig. 6 er solenoiden 80 passiv, og fjæren 100 gjør at velgerkilen 88 svinger ned og blir liggende an mot låsearmen 104. Nålene 166 er ført opp gjennom grunnveven L til sin øvre stilling, kniven 162 er ført opp og det forskyvbare endestykke 160 er ført til anlegg mot den venstre nål 166, med kanalen 158 på linje med nåløyene 168.

Drivhjulet 52 har begynt å rotere, og bevegelsen overføres til trådføringshjulet 26 via hjulet 44. Tråd trekkes således fra spolen og føres videre i utmålt lengde av trådføringsh julet 26 gjennom røret 136 til kanalen 158 ved hjelp av det primære og det sekundære pneumatiske frem-førings system.

Som vist i fig. 7, fortsetter trådfremføringen til drivhjulet 52 opphører å rotere. Da er tråden ført helt gjennom nåløyene 168. Nålene 166 senkes deretter, og presser tråden mot grunnveven L. Det forskyvbare endestykke 160 og delene som inngår i det pneumatiske fremføringssystem beveger seg mot venstre og frilegger passasje for kniven 162. Deretter senkes kniven 162 og kapper en bit av tråden ved å føres mot motholdet 164.

I løpet av nevnte tidsrom har velgerkilen 88 gått klar av enden til låsearmen 104, og er trukket helt ned til passiv stilling av returfjæren 100. Dette skjer samtidig med at velgerkilen 88 og bærebjelken 90 når slutten av sin bevegelse mot høyre.

Som vist i fig. 8, som er den siste figur som illustrerer trinnvise stadier, fortsetter nålene 166 bevegelsen nedover, og fører tuften inn i grunnveven L. Velgerkilen 88 føres til sin ytterste venstre stilling, idet den skyver låsearmen 104 til venstre, slik at tilbaketrekkingsarmen 120 føres til full tilbaketrekkingsstilling. Derved føres strengen 126 mot høyre, hvorved tråden trekkes ut av den felles kanal 158, som vist i fig. 4 ved tråden i røret 126. Kanalen 158 er derved klar til å motta en ny tråd.

Når låsearmen 104 har kommet maksimalt mot venstre, er skåret 114 rett ut for låseskiven 108. Kraften som over-føres til velgerarmen 58 fra returfjæren 64 presser låseskiven 108 ned i skåret 114 i låsearmen 104. Denne bevegelse av låseskiven 108 frigjør velgerarmen 58, slik at den kan føres til høyre ved hjelp av returfjæren 64. Denne bevegelsen frigjør bremsearmen 68 slik at den, trukket av fjæren 78, går tilbake til kontakt med trådf øringshjulet *. Dessuten frigjøres hjulet 44 fra trådføringshjulet 26. En fullstendig syklus er derved fullført, idet delene er tilbake i stillinger omtrent som vist i fig. 4.

Foruten den apparatutførelse som er vist i fig. 1-8, kan anvendes en utførelsesform som er vist i fig. 9-16. I disse figurer er brukt et nytt sett tallhenvisninger, av hvilke noen er de samme som brukt hittil.

Som vist i fig. 9 og 10, fører spolerør 200 (200A-200E i fig. 10) tråd fra spoler eller andre forråd (ikke vist).

Trådføringene blir holdt i stilling av en bindplate 202.

De enkelte tråder er merket A, B, C, D og E, og utgjør her fem tråder som er innbyrdes forskjellige m.h.t. farge eller andre særpreg. Antall rør med tråder med forskjellig særpreg er vilkårlig valgt, og er selvsagt ikke begrenset til fem. I den viste utførelse, som i ut-førelsen vist i fig. 1-8, kan for hver nålenhet velges hvilken som helst av de fem trådene for hver tuft som skal føres inn i grunnveven L. Utmålingssystemet virker på samme måte som det som tidligere er beskrevet, men med en del vesentlige forskjeller. For oversiktens skyld er det i fig. 9 vist to anordninger for utvelging, utmåling, fremføring og tilbaketrekking av tråd. Den øvre enhet er i aktiv stilling, den nedre i ventestilling.

Med henvisning til fig. 9 og 10, føres hver tråd over en styrerull 211 til en styretrinse 204 som kan rotere på en aksel 206, og til et føringshjul 208. Det fremgår av fig. 10 at trådføringshjulet 208 omfatter en ytre drivflate 212, et kulelager 214 og en lagerskive 216 som kan gli sideveis på en skinne 218 og er fjærbelastet ved fjæren 220.

En drivtrommel 224 er lagret ved siden av føringshjulet

208 på en drivaksel 226, og har et friksjonsbelegg 228 som kan bringes i kontakt med drivflaten 212 på føringshjulet 208.

En velgerarm 230 befinner seg under trådføringshjulet 208 og drivtrommelen 224, og har en utsparing 232 som er i inngrep med den ene ende av bremsearmen 234. Bremsearmen 234 er svingbart festet på en bolt 236 på en bjelke 238.

Velgerarmen 230 har en returfjær 240 hvis ene ende er festet til en styring 24 2, og trekker velgerarmen 230 mot høyre. En festebrakett 244 er festet til velgerarmen 230, og på armens øvre flate er ét skår 246. Låsearmen 248 ligger ved denne utførelse over velgerarmen 230. I sin undre flate har den et skår 250 som en låseskive 252 kan føres inn i.

I den øvre kant av låsearmen 248 er en oppragende arm

254 til hvilken er festet en returfjær 256 som strekker seg til føringen 258.

Til venstre for låsearmen er vist en velgerkile 260, av liknende type som beskrevet i forbindelse med det første utførelseseksempel, som er i inngrep med låsearmen 248 i aktiv stilling, vist i den øvre enhet i fig. 9 og 10. Velgerkilen 260 er svingbart lagret på en bolt 262 og har en returfjær 264 som er festet til en stoppeplate 266. Ved velgerkilen 260 er bærebjelken 268, som er manøvrerbar på samme måte som bærebjelken i det første utførelses-eksempel.

Som nevnt i forbindelse med det første eksempel, kan flere typer anordninger anvendes for styring av trådutvelging, og som beskrevet i det første eksempel, er her også vist en solenoid, 270. Solenoiden 270 har en senterstang 274 som er hengselforbundet med en hevarm 272 hvis ene ende er lagret på et stag 271. En vippearm 276 har en stasjonær opplagring på en fot 278, via en bolt 280. En streng 281 går fra hevarmen 272 til vippearmen 276, og en annen streng 282 går fra vippearmen 276 til velgerkilen 260.

Etter at tråden forlater trådføringshjulet 208, mottas den av en spole-liknende føring 286 og går derfra inn i det pneumatiske føringsrør 288. Føringen 286 er fast montert på velgerarmen 230, og utgjør en tilbaketrekkingsanordning med samme formål som den som er beskrevet i det første ut-førelseseksempel. Som det i det følgende vil bli beskrevet mer utførlig, styrer velgerkilen 260 den frem- og tilbake-gående bevegelsen til velgerarmen 230 som gjør at bremsen 234 beveges mot og bort fra føringshjulet 208 og samtidig bevirker at tilbaketrekkingsanordningen 286 beveger seg til venstre og høyre. Bevegelse mot venstre bevirker tilbaketrekking av den tråd som ligger i føringen 286.

Som vist i fig. 10, omfatter det primære pneumatiske frem-føringssystem en hoveddel 290 med en gasskanal 292. Inn-løpsrøret 288 har en gasstetning rundt ytterflaten, ved 296, slik at røret kan beveges frem og tilbake. Røret 288 rager inn i en rørformet gasskappe 298 som har bypass-riller langs ytterflaten. I hver rille 300 er en ventilåpning 301 der et ventiliegeme 302 ligger tettende an fra inn-siden ved enden av innløpsrøret 288. Lengst til høyre i hoveddelen 290 har luftkappen 298 et munnstykke 303 som går over i et føringsrør 304 som ved platen 306 møter liknende rør fra de fire andre enhetene (se fig. 11). Rørene 304 (bare ett rør er vist i fig. 10) fører deretter til en av samlekonusene 308 vist i fig. 11, og som utgjør deler av føringsenheten 310.

Som vist i fig. 11 og 12, inneholder føringsenheten 310

det sekundære pneumatiske fremføringssystem som ender i den felles kanal 316.

Sekundære gassrom 311 (fig. 11) i føringsenheten 310 leder gass til innløpet 314 av den felles kanal 316. En kniv 318 befinner seg over det forskyvbare endestykke 320 på førings-enheten 310, og føres mot motholdet 312 for å kappe tråden når føringsenheten 310 og dens endestykke 320 forskyves til venstre, som beskrevet for det første utførelseseksempel. Nåler 3 22 med øyer 323 sitter på nålbarren 3 24, som er montert på en fot 326 (fig. 11) på en støtstang 328

(fig. 11), som i det første eksempel.

Mens det sekundære pneumatiske fremføringssystem (i enheten 310, fig. 12) i dette utførelseseksempel kan være styrt av ventiler med kamstyring 153, som vist i fig. 1, er det primære pneumatiske system (i hoveddelen 290 og røret 288, fig. 12) ventilstyrt ved hjelp av det frem- og tilbakegå-ende føringsrør 288, som følger bevegelsen til velgerarmen 230 som det er festet til. Røret styres således av kammen 19 vist i fig. 1 når enheten påvirkes ved aktivering av solenoiden 270 i fig. 12, som tilsvarer solenoiden 80 i fig. 1.

Fig. 12-16 viser trinnvis virkemåten til dette andre ut-førelseseksempel av oppfinnelsen. Som vist i fig. 12,

er solenoiden 27 0 aktivert og påvirker den spesielle tråd som styres av den viste fremføringsanordning..Bevegelsen til solenoidens senterstang 274 overføres til velgerkilen 260 via den mellomliggende mekanisme 272 - 282, slik at velgerkilen 260 svinges opp, idet fjæren 264 strekkes.

Under den første del av solenoid-senterstangens bevegelse står drivtrommelen i ro, og er ikke i kontakt med føringshjulet 208. Bremsearmen 234 er i kontakt med føringshjulet 208 og holder dette i ro. Det primære pneumatiske system er avstengt, idet ventilflaten 302 på innløpsrøret 288 dekker åpningen 301 i kappen 298.

Tråd fra den viste utmålingsanordning befinner seg i førings-røret 304 i ventestilling, mens en annen tråd som tidligere var ført frem av en annen utmålingsanordning er i den felles kanal 316, i ferd med å bli trukket tilbake til ventestilling.

På dette tidspunkt blir bærebjelken 268 ført mot venstre

som beskrevet i det første eksempel, av kammen 19, slik at velgerkilen 260 føres mot venstre til anlegg mot låsearmen 248.

Som vist på den andre tegning som viser bruksstadier, fig. 13, vil den fortsatte bevegelse mot venstre av velgerkilen 260 medføre at låsearmen 248,skyves til en stilling der skåret 250 i underkant av armen 248 blir liggende rett overfor låseskiven 252.

Låseskiven 252 hindres i aksialbevegelse av et styreelement 255.

Låseskiven 252 presses opp i skåret 250, slik at velgerarmen 230 frigjøres for bevegelse mot høyre, trukket av returfjæren 24 0.

Denne bevegelsen til velgerarmen 230 gjør at bremsearmen

234, som rager inn i utsparingen 232, svinger mot høyre sammen med fremføringsrøret 288.

Når fremføringsrøret 288 beveger seg mot høyre, flyttes ventilflaten 302 fra stengt til åpen stilling til høyre for åpningen 301 i gasskappen 298. Gass kan nå strømme fra rommet 292 inn i kappen 298, gjennom hver åpning 301 og langs utsiden av kappen 298 i bypass-rillene 300, og videre forbi munnstykket 303 inn i røret 304, der gassen gir en drivkraft mot høyre til tråden i røret 304.

Samtidig med at velgerarmen 230 beveger seg mot høyre, trekker den med seg tilbaketrekkingsanordningen 286. Denne bevegelsen av tilbaketrekkingsanordningen 286 fra venstre mot høyre fører tråden fra den tilbaketrukne stilling vist i fig. 12, og vist med stiplede linjer i fig. 13.

Gasstrømmen gjennom rørene 288 og 304 i det primære frem-føringssystem skyver tråden, som er frigjort ved den høyre-rettede bevegelse av tilbaketrekkingsanordningen 286, mot høyre, slik at enden av den utvalgte tråd drives fra ventestilling (fig. 12) inn i samlekonusen 308 som, i sin tur, bevirker full fremskyving av tråden i den felles itredings-kanal 316, ved hjelp av gasstrøm gjennom innløpet 314 i det sekundære pneumatiske system.

Når bremsearmen 234 svinger mot høyre, kan trådføringshjulet 208 bevege seg mot høyre sammen med bremsearmen inntil drivflaten 212 kommer i kontakt med friksjonsflaten 228 på drivtrommelen 224. I dette øyeblikk frigjøres bremsen 234 helt fra drivhjulet 208.

Ved det sist beskrevne hendelsesforløp der bremsearmen

234, føringshjulet 208 og drivtrommelen er involvert,

sikres at føringshjulet 208 hele tiden er positivt styrt, dvs. at drivflaten 212 hele tiden er i kontakt med enten bremsearmen 234 eller friksjonsflaten 228 på drivtrommelen 224.

På samme tid begynner nålene 322 å bevege seg oppover fra helt senket stilling, og grunnveven L beveges et trinn mot høyre.

Kniven 318 beveger seg nå oppover, og føringsenheten 310 beveger seg til høyre mot itredingsstilling.

Som vist i fig. 14, som er neste illustrasjon av bruksstadium, er grunnveven L ført et trinn frem og står i ro, og nålene 322 har trengt gjennom grunnveven L fra undersiden og står i sin høyeste stilling. Føringsenheten 310 har nådd itredingsstilling, med sitt endestykke 320 ført inntil den venstre nål, slik at kanalen er på linje med nåløyene 323.

Bærebjelken 268 for velgerkilen er nå flyttet tilbake til høyre, og solenoiden 270 er passiv, slik at returfjæren 264 trekker velgerkilen 260 ned mot velgerarmen 230.

Drivtrommelen 224 starter nå en tilmålt dreiebevegelse og dreier føringshjulet 208 som, ved friksjonskontakt med tråden i sporet 210, trekker tråd fra spolen og avgir en utmålt lengde tråd rundt tilbaketrekkingsanordningen 286, gjennom røret 288, røret 304, føringsenheten 310 og til slutt gjennom nåløyene 323 i nålene 322.

I neste illustrasjon av bruksstadium, fig. 15, har bærebjelken 268 for velgerkilen nådd slutten av sin bevegelse mot høyre, slik at velgerkilen er ført bort fra velgerarmen 230. Føringsenheten 310 er forskjøvet til venstre og har gitt passasje for kniven 318 til å senkes og kappe tråden ved å føres mot motholdet 312. Like før kappingen har nålene 322 startet sin bevegelse nedover, og presser tråden mot grunnveven L.

Nålene 322 fortsetter nedover. Bærebjelken 268 for velgerkilen føres til venstre, og velgerkilen 260 går til anlegg mot velgerarmen 230 og skyver den mot venstre,

slik at tilbaketrekkingsanordningen 286 trekker tråden ut av itredingskanalen 316.

I og med at velgerarmen 230 beveges mot venstre føres

også innløpsrøret 288 i den primære pneumatiske anordning mot venstre, og bremsearmen 234 føres også mot venstre av utsparingen 23 2.

I den siste illustrasjon av bruksstadium, fig. 16, er bærebjelken 268, sammen med velgerarmen 230, ført lengst mulig mot venstre. Tråden er trukket helt tilbake til ventestilling av tilbaketrekkingsanordningen 286. Skåret 246

i velgerarmen ligger rett overfor låseskiven 252, og den kraft mot høyre som returfjæren 256 påvirker låsearmen 248 med presser låseskiven 252 inn i skåret 246/ slik at låsearmen frigjøres for bevegelse mot høyre, trukket av fjæren 256.

Utsparingen 232 i velgerarmen 230 har svinget bremsearmen 234 maksimalt mot venstre. Under denne bevegelsen har bremsearmen 234 først gått til anlegg mot drivflaten 212 på føringshjulet 208, og deretter presset hjulet 208 mot venstre,

slik at drivflaten 212 ble frigjort fra friksjonsflaten 228 på drivtrommelen 224.

Føringsrøret 288 er ført lengst mulig mot venstre, og ventilflaten 302 dekker åpningen 301 og stenger for gas-strømmen.. På dette tidspunkt skjer tuftingen, og nålene er kommet helt ned. Derved er en fullstendig syklus fullført, og de forskjellige mekanismer er ført tilbake til de stil-

linger som er vist i fig. 12, klare for en ny syklus.

Den tilbaketrekkingsmekanisme som er vist i utførelses-eksemplet vist i fig. 9-16 gir minsket tråddeformasjon ved tilbaketrekking og frigjøring, hvilket er en vesent-

lig forbedring i forhold til kjente anordninger.

Med hensyn til velgerkilen er det verd å merke seg at den

kun er en utløser, ved at den styrer energi fra apparatets drivmotor til drift av utmålingsanordningene, uten selv å frembringe denne energi. Dette gjør at styreanordningen for trådutvelging kan gjøres lettbygd og enkel i sin opp-bygning, og. driften av styreanordningen krever lite energi.

Det vil fremgå at motholdet 312, på grunn av sin form og plassering, også effektivt tjener som en støtte for grunnveven, og.forenkler uttrekking av nålene og reduserer mulig-heten for deformasjon av grunnveven.'

I det utførelseseksempel som er vist i fig. 9-16 skal en merke seg at de flater som brukes for bremsing og drift av føringshjulet ikke får noen relativbevegelse (glipp) under noen del av bevegelsen. Dette øker driftstiden og effekti-yiu^Len til utmålingssystemet og gir større nøyaktighet ved utmålingen.

Claims (5)

1. Apparat for tufting, med en anordning (166, 322) for tufting av trådbiter til en grunnvev (L), et antall ut-målincTsanordninger (12, 208) som hver omfatter en roterbar trådfremføringsanordning med en bremseanordning og er innrettet til å fremføre forutbestemte lengder av tråd fra ett av et antall trådforråd (C) og å føre den utmålte tråd til en av et antall kanaler (136, 304) som fører til et felles utløp (158, 316), kanaler (152) for pneumatisk fremføring av tråd til tufteanordningen (166, 322), en kappeanordning (162, 318) for kapping av tråden før tufting, og et antall til-

baketrekkingsanordninger (15, 286) for å fjerne tråd fra utløpet, karakterisert ved at det omfatter en utvelgingsinnretning med flere bevegelige armer (58, 230) for aktivering av de forskjellige utmålingsanordninger ved fri-gjøring av bremseanordningen, samt aktivering av de til-hørende tilbaketrekkingsanordninger (15, 286), idet hver arm (58, 230) har to stillinger, en stilling der den aktiverer en utmålingsanordning (12, 208) og frigjør bremseanordningen, og en stilling der den aktiverer den tilhørende tilbaketrekkingsanordning (15, 286)..

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver kanal (152) for fremføring av tråd er innrettet til å aktiveres samtidig med at den tilhørende bremseanordning (68, 2341 frigjøres.

3. Apparat som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at hver utmålingsanordning omfatter en drivanordning (52, 224). for den roterbare tråd-fremføringsanordning (26, 208) og at bremseanordningen (68, 234) kan bringes i kontakt med den dreibare fremførings-anordning (26, 208), idet enten drivanordningen (52, 224) eller bremseanordningen (68, 234) er i kontakt med den dreibare fremføringsanordning (26, 208)..

4. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at dreiebevegelsen for drivanordningen (52). overføres til den roterbare f remf ørings-anordning (26) via et forskyvbart mellomliggende element (44), ved at dette bringes i samtidig kontakt med drivanordningen (52) og den roterbare fremføringsanordning (26), idet det mellomliggende element (44) er i kontakt med drivanordningen (52) .

5. Apparat som.«angitt i krav 4, karakterisert ved at det mellomliggende element (44) er montert på en bærearm (50) og er bevegbart om en annen akse enn sin egen, og at bærearmen (50) er opp-lagret på en bevegelig enhet (58), slik at bærearmen (50) ved forskyvning av enheten (58). fører det mellomliggende element (44) til og fra samtidig kontakt med den roterbare fremføringsanordning (26) og drivanordningen (52).