NO141019B - Sperrebukk. - Google Patents

Abstract

Sperrebukk.

Description

Varmefølsomt termografisk papirark som er beskyttet mot rivning og tilsmussing ved hjelp av varme-forseglbart, beskyttende dekke.

Foreliggende oppfinnelse vedrører var-mefølsomt termografisk papirark som er

beskyttet mot rivning og tilsmussing ved

hjelp av varmeforseglbart, påklebet, beskyttende bøyelig gjennomsiktig rivfast

film.

Oppfinnelsen er spesielt anvendelig for

å frembringe sterke beskyttende dekksjikt

1 form av en film av smuss-motstandsdyktig og rivetast, gjennomsiktig materiale

som skal beskytte varmefølsomt termografisk papir av den type som f. eks. er omtalt i US-patentene 2 663 654, 2 663 655,

2 633 656 og 2 663 657. Disse termografiske

kopieringsark er spesielt tilpasset for å

gjennomgå en fargeforandring når de utsettes for varme og er blitt benyttet i ut-strakt grad for kopiering av originaldoku-menter f.eks. maskinskrevne brev ifølge den

metode som er beskrevet i US-patentene 2 740 895 og 2 740 896, og US-patent 2 891 165.

Grunnet den store varmefølsomhet

disse termografiske kopieringspapir oppviser, vil det ikke kunne ventes at gjennomsiktige beskyttende filmsjikt skal kunne

festes eller lamineres til disse ved hjelp av

et termoplastisk bindemiddel hvor det benyttes varme for å aktivere bindemidlet,

uten at det varmefølsomme kopieringspapir undergår en fargeforandring. Foreliggende oppfinnelse gir imidlertid løsnin-gen på dette problem. Videre frembringer

oppfinnelsen en varmeklebende, gjennom-

siktig beskyttelsesfilm og en fremgangsmåte for å laminere en slik film til underliggende papirark av et varmefølsomt termografisk kopieringspapir.

Det beskyttende filmsjikt ifølge oppfinnelsen er fast forbundet med det underliggende grunnskikt av papir slik at det motstår delaminering ved temperaturer som er like høye eller til og med litt høyere enn de som opprinnelig ble anvendt for aktivering av det termoplastiske bindemiddel. Laminatene er bøyelige og kan be-handles som alminnelige papirark, og som en ytterligere fordel hindrer det beskyttende gjennomsiktige filmsjikt at papiret blir revet i stykker og/eller tilsmusset uten at det dekker over noen merker eller tegn på dette. For det tilfelle at det underliggende papir er et originaldokument med merker som skal preserveres uten noen en-dringer tjener den beskyttende film, som er fast forbundet til det underliggende dokument, det ekstra formål at det blir ugjør-lig å forandre dette ved å benytte blyant, penn eller et annet skriveredskap. Når det underliggende basispapir er et varmeføl-somt termografisk papir slik som angitt ovenfor, kan selvsagt merker overføres til dette i henhold til den metode som er beskrevet i de ovenfor angitte patenter, eller merker som allerede er påført, kan viskes ut ved å sette i gang en varmeutløst fargeforandring over hele det varmefølsomme papirark. Dette er stundom en fordel når det jer ønskelig med .en autoriser.t foran-dring uten at en skal behøve å sette opp et fullstendig nytt dokument.

Den varmeforseglbare, rivfaste gjennomsiktige film i henhold til oppfinnelsen er karakterisert ved at den beskyttende film er permanent og gjennomsiktig lami-' nert til det varmefølsomme termografiske' papirarket ved hjelp .av .et .ikke-gummiak-' tig, termoplastisk bindemiddel som er ikke-: klebrig opp til 50° C, men som raskt blir klebrig ved en temperatur mellom 50 og' 85° C.

Såv<y>idt vites,er det ingen .hittil som han benyttet et slikt ,gj ennpmskitig, -riyefast fbe-skyttelsessjikt av varmeklebende fjim med slike egenskaper at det ved egnet behand-ling vil gi jevnt og glatt laminerte ,qg 7fast forbundne beskyttelses-overtrekk -på over-flaten av termografisk papir f. eks. ved' hjelp av strålingsenergi eller ved .hjelp av en passende metode. Den gjennomsiktige! beskyttelsesfilm ifølge oppfinnelsen kan imidlertid hensiktsmessig lamineres til var-: mefølsomme termografiske kopieringspapir ved anvendelse av strålingsenergi som pri-. mær varmekilde uten at det varmefølsom-me papir .undergår noen -fargeforandring å løpet av lamineringsprosessen.

Varmefølsomt termografisk papirark som er beskyttet mot r-iyning .og .tilsmussing ved -hjelp av ;e,t (beskyttende dekke som for-an angitt, fremstilles særlig fordelaktig ved at et -ikkerklebende laminat '.bestående av papirunderlågsarket dekket av ,den .beskyte tende film som er utstyrt med .et ikke^ klebrig yarme.-forseglbart toelegg som kan aktiveres mellom 50 .og 85° .C, i varmeleden=-de forbindelse med .et strålingsenergi-ab^ s.orberingsmiddel, utsettes for intens strå^ lingsenerg-i som ,er tilstrekkelig til å utr vikle en så -høy temperatur i .det varme.-forseglbar.e sjikt at dette aktiveres til klebende tilstand.

Selv om gjennomsiktige varmekleben.T

.de filmer éller folier er vel kjent, så har de som inntil nå har vært tilgjengelige enten blitt .deformert i vesentlig grad ved forsøk på å yar-melaminere disse til varmefølsomr me termografiske papir, eller papirene er blitt misfarget eller en har oppnådd dårlig bindeyirkning. Celluloseaeetat dekket med et yarmeklebende gummlrvoks-bindemidr-del er et kjent kommersielt produkt, men forsøk på å lime denne film til grafiske originaler eller termografisk papir ved anr vendel.se av en yarmestrålingskilde resulter rer- i dårlig forbindelse mellom film og papir, Reformering og krølling av acetatr-filmen .eller av det underliggende papirark. Filmer bestående av polyester dekket med et sjikt av varmeklebende polyetylen er også kjent, men disse.ikommersielt itil-gjengelige filmer har likeledes vært umu-lige å anvende, da man enten oppnår dårlig bindevirkning eller fullstendig ødeleggelse :av,det varmefølsomme termografiske papir. ;Så vidt man kjenner til, har det altså ikke .hittil vært tilgjengelig noen gjennomsiktig, varmeklebende -beskyttelsesfilm som har gitt brukbare laminater med varmefølsomt -"termografisk papir med en lamineringsme-tode som anvender en varmestrålingskilde som er i avstand fra og uten berøring med det .arkmateriale som skal lamineres. ,De .beskyttende y.a-rmeforseglbgiEe filmer if ølge oppf innelsen er _så uvanlig .tynne og uten masse at de av praktiske hensyn er forsynt med .kasserbare bøyelige bære-eller adskillelsessjikt som blant annet skal jgi filmen økt masse så vel som å gjøre det le.ttere ;å [fjerne ven enkel .belagt film fra en .stabel ay disse. Den foretrukne beskyttelsesfilm er i virkeligheten så tynn at den •hurtig sammenfoldes av luftstrømninger når en løfter filmen alene fra et bord og holder en av dens endekanter mellom to fingre. Til tross for dette så ligger filmen likevel flatt -på ©runnsjiktet når -den skal lamineres til ,dette -og 'lamineringen -.utføres ved hjelp av strålingsenergi samt et meget lett trykk, som .oppnås for eksempel ved å føre filmen og .underlage^ sammen -med en absorpsjonskomponent mellom et belte og

en føringsvalse. Det oppstår ingen skrukking eller .deformering av filmen -under denne prosess, dekkfilmen 'ligger ikke bare

flatt, men er også stabil -.dimensjonalt. Den kan lett håndteres slik at det .oppnås for-bedrete laminater med beskyttelsesfilmen fast forankret som en del av -dette.

Videre er den med 'bindemiddel forsyn-te dekkf ilm ikke klebende ved temperaturer

opp tell 5,0° C og kunne således, -når en ser bort fra ihåndteringsvanskelighetene, benyttes uten adskillelsessjikt. I tillegg til denne ikke klebende egenskap blir filmen hurtig akfiyert til høyklebende tilstand ved temperaturer fra ,5.0° C^85° £?•

Oppfinnelsen skal nå beskrives i forbindelse med ,de medfølgende tegninger, hy.o-r: fig, 1 er et skjematisk forstørret tverr-snitt av et laminat fremstillet ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et skjematisk forstørret tverr-snitt av de vesentlige trekk av en stablings-met<p>de for den varmeklebende, gjennomsiktige beskyttelsesfilm. Fig. 3 er et skjematisk riss i form av et materialgangskjema og viser fremstillingen av den gjennomsiktige film, og

fig. 4 er' ét skjematisk snitt som viser apparatets' vesentlige deler og matriingef åv måtefiålbårierie i forbindelse med låmi-nerlngsmetoderi ifølge oppfinnelsen.

For å lette oversikten er mange ele-menter og', deler på tegningene gitt kofte beskrivende benevnelser slik at' oppfinnelsen i det vesentlige' kan utledes av tegningene uten referanse til' beskrivelsen. Men" det skål presiseres at' denne forståelse av oppfinnelsen ved et' blikk på tegningene ikke' kan tas som en erstatning for den fullstendige beskrivelse.

Laminatet" på' fig". 1 f: eks. kåri" innbe-fatte" ekstra" lag" eller" sjikt, og" fortrinnsvis vil omfatte et ekstra, nesten umerkelig sjikt, én grunning<*>mellom filmen"og bihde-midlet. Denne' grunning kan" være' ét delvis diskontinuerlig" belegg og" tjener' det formål å forbedre deri' permanente biridevifknirig av biri"démiddelsjiktét' til den gjennomsiktige film.

Basisarket av varmefølsomt<*> termografisk'papir' på'fig.' 1 omfatter" fléré låg, hvor bare' noen utgjøres av' cellulose, rriehs" de andre er" annet organisk eller' uorganisk materiale'; Dette' tilfredsstiller" også beteg-riélséri"<<<p>a<p>'if>'-år<k:> Manke ark- eller" plåte-måtérlåler" som" ef" kjent som lysøfrif ihtligé tilfredsstiller' også déririe påpirbétegnélsé bå'd'e føf 'o'g'et'te'r''eksp"bnerihgeri. Ét" karak-teristisk' kjeririetfegri' er" åt grunn- eller" basisarket ér<*> åVen* slik beskaffenhet<*> åt' det kari rlves<*>så<*>lett at dette blir"ét'problem når det- ef i 'brUk'ellér' ri'år"dét' blir* benyttet ofte", f.' eks', reri^ofdrebb^fbr^sélgéré: Hvor d'é'våf"me'f'øls'omme"p'åp'ir"som skal beskyttes, kan laminering, åv* et' gjérinbm-siktig*be'skytt'elsé"sark' elléf' -sj ikt" utfØres før p'åpir'ét<;> eksponéfes' for "å" utføre varmeut-løsing- av fafgéfbråirdrihgén, forutsatt at bindemidilelsjiktet' og' andre" deléf av'deri g'jerinomsiktigébé'skyttelsésfilrii' ikké" inne-holder'- hoen' kjéfriikåliéf' soiri kåri' réagéré iri^d^ét vårmefølsomme ark og"riØyt'r"alise"ré dets' vårmef ølsbmirie" egenskapet: Som' vist' p'fi' fig: 2' og av matevålseii 40 p"å~ fig": 4; ef den'gjennomsiktige" våfriief01-sbmirié' vafmékléberidé beskyttelsésf ilfh' 20 (dvs:. dferi' gjeririorirsiktigé" film" soiri ér' bé-lågFirietféftbihderiilddél) f bftf iirnsvislévéft f bfbrukef rie' med' ét skille- eller"' ét" åfme-ririgsark*" 15 i'ikké" kléberidé og adskilibaf f bf b*iri'd"elséJ rti ed' sårrirfte. Ét hensiktsmessig åniiefifigsårk er"et med' tykkélsé' og" egenskaper' som" et<f> duplisérifigs-gjénbbfrislågs-papirv (onibh skiri typifig" papéf), selv om tykkere" ark' også' kåri' gjøre god tjeneste. Utéri-årfriéririgsårk^ilié^det^fa et praktisk synspunkt' væ"fé" megéf våiiskélig å" skille enkle belagte- filmafk" ffå'restéri"av"'stab"e- len. Fordi det ef påkrevet å tilsette' et stoff som absorberer varmestråling i forbindelse med lamineringen er det stundom ønskelig å anvende skille- eller armeringark som i seg selv har noen evne til å absorbere varmestråling. Tynt kraftpapir eller gråpapir kan tjene dette formål effektivt, men kuli-stoff impregnerte papirark eller ark som' er farget eller tonet med infrarødt absorberende stoffer er også brukbare.

Armeringsarket er også et nyttig hjel-pemiddel' for å fremstille den varmeklebende beskyttesesfilm. Det danner en bærer som befrir filmen fra deformerende strekk-spenninger når den bindemiddelbelagte filmstruktuf skal frémstuTes.- Som vist på fig. 3 blir den gjennomsiktige fiim 10' som skål belegges méd et varmeklebende bindemiddel matet fra en valse over førings-valser 11 og. derfrå ført mellom belegnings-valser 12 og 13" som er anbragt over et biri-démiddelbad som opphetes i karet eller trauet 14'. Bélegriingsvalsene roterer som vist på tegningen og presses tett sammen slik at' de i noen grad også trekker filmen mellom seg. Bindemiddel blir samtidig- tatt frå karet" av valsen 12, som roterer i karet, og et-meget tynt sjikt av bindemiddel blir påført' filmen 10. Mens dette finner sted blir et årmeringsark eller' en bærer i' form av et' papirark 15 med samriie bredde som filmen trukket fra en matevålse og etter å" lia passert' føringsvalser 16 anbragt i ikke klebende forbindelse med filmen 10'på'bak-siden av denne. Selv'om'fig. 3 viser fore-ningen av papiret 15'- tii filmen etter be-legriirigtriririet, skal i denne forbindelse presiseres at'dannelsen av det løse låminat kan foretas før klebemiddél blir tilført den gjennomsiktige fiim: Det løse laminat trekkes gjerinom apparåtet etter en bane'som fast-legges av føringsvalser 17 og kjøletromler oni roterer over bindemiddelbelegget-og- ar-rrieringsarket eller -baneri fritar den g jen-norrisiktige fiim for-det vésentlige-av trekk-speriningen. Etter at den med-bindemiddel belagte'side av filmen er avkjølt, kfr-, den følgende beskrivelse," blir det løse laminat viklet* opp på hensiktsmessig måte direkte på eri trorhmel slik at den dariner- en hensiktsmessig-rull slik soiri'Vist i detalj på-fig-. 4! Deri kraft som benyttes for å vikle opp rullen benyttes også hensiktsmessig for å trekke laminatet gjennom apparatet slik som er vist på fig. 3. Materialet kan-vikles av fra den belagte oppbevaringrullen og kuttes opp til'standar dark for-oppstabling

slik som vist på-fig. 2, eller selve-rullen kan

også benyttes direkte som materiell- for automatisk laminering- av gjennomsiktig filiri til1 trykte dokumenter, termografiske

papir og lignende som vist på fig. 4. Av det som er sagt ovenfor er det innlysende at bære- eller armeringsark av ikke strekk-bart materiale er viktig å benytte, spesielt i de tilfelle hvor den gjennomsiktige film selv er av en slik karakter at den vil bli strukket når den føres gjennom deler av apparatet.

[ De foretrukne varmeklebende, gjennomsiktige beskyttelsesfilmer ifølge oppfinnelsen er slike som består av et polyester, eller tilsvarende, filmunderlag (backing) med en tykkelse på opp til 0,0254 mm. Film med en tykkelse ned til 0,00762 mm ja til og med helt ned til 0,00508 mm er brukbare, og film med en tykkelse opp til 0,0508 mm eller 0,0762 mm vil gi brukbare resul-tater, men ikke uten tap av noe av den bøyelighet som er ønsket for de belagte papirer. Film med en tykkelse opptil ca. 0,0254 mm gir liten endring i fleksibiliteten eller bøyeligheten av sluttproduktet og gir samtidig den nødvendige rivefasthet og smussmotstandsevne som er påkrevet. De tynnere filmer er også fordelaktige fordi de har liten masse eller vekt som tillater en hurtigere gjennomført lamineringsprosess, da varme tapes i selve filmen.

Når et termografisk belegg skal påføres en gjennomsiktig film ved hjelp av en varmesmeltingsmetode er det av vesentlig betydning at den benyttede film ikke smelter ved påføringen. Polyesterfilm slik som polyetylenterephtalat (under varemerkebetegnelsen Mylar) tilfredsstiller dette krav og har i tillegg flere andre fordelaktige egenskaper. Den misfarges ikke og blir ikke sprø under lagring og kan således gi, beskyttelse for så lang tid som er påkrevet. Den er motstandsdyktig mot rivning og krølling, motstandsdyktig overfor olje og fett så vel som overfor de fleste av de van-ligste organiske oppløsningsmidler som for eksempel aceton, kullstofftetraklorid og heptan. Den er også motstandsdyktig mot nedbrytning under påvirkning av vann og er meget holdbar i laminatene ifølge oppfinnelsen når disse gjennomgår flere be-handlingstrinn hvor de påføres hudfett, fuktighet og andre forurensinger. Til og med syreoppløsninger som for eksempel svovelsyre og alkalier som natriumhydrok-syd forårsaker stort sett ingen påviselig nedbrytning forutsatt at filmen blir av-tørret forholdsvis kort tid etter foruren-singen.

Hovedkravene til den gjennomsiktige film er at den blir værende bøyelig eller fleksibel, at den ikke nedbrytes eller blir sprø slik at den lett kan rive i stykker eller ødelegges etter kort tids innvirkning av sol-lys eller lignende. Materialet bør også ha en meget lav absorbering av strålingsenergi eller overhodet ikke absorbere slik energi. I stedet for polyetylenterephtalatfilm kan selvsagt benyttes film av celluosederivater for eksempel celluloetriacetat, når det ikke stilles alt for strenge krav til holdbarhet uten nedbrytning. Orientert polypropylen-film kan benyttes. Til og med gjennomsiktig polyvinylkloridfilm kan tilfredsstillende anvendes når de termoplastiske egenskaper og den ekstra strekkbarhet som er forbundet med polyvinylklorid kompenseres for ved å benytte ikke strekkbare bære- eller armeringsark og bindemidler som aktiveres ved meget lave temperaturer, fortrinnsvis under varmedeformasjonspunktet for polyvinylkloridfilm. Når det benyttes beskyttelsesfilm med varmedef ormas jonspunkt i nærheten av aktiveringstemperaturen for bindemiddelbelegget er det påkrevet å være ekstra påpasselig for å unngå deformasjon eller skrukking under lamineringen, følge-lig er det absolutt foretrukket å anvende filmer med deformasjonspunkt over 90° C. Polyetylenterephtalat film typer, eller gjennomsiktig film av fluorert etylen (for eksempel film fremstilt med varemerkebetegnelsen «Teflon» og med varemerkebetegnel-se «Kel-F») som er hensiktsmessig grunnet

(forrimet) blir benyttet når man skal oppnå maksimal styrke, varmestabilitet, mot-stand mot nedbrytning og lang levetid.

Den gjennomsiktige beskyttelsesfilm ifølge oppfinnelsen motstår at materialer

kleber seg til den, men kleber likevel selv fast til et underliggende substrat ved liming som en del av luttlaminatet.

Det termoplastiske bindemiddel blir hurtig klebende innenfor et begrenset, forholdsvis lavt temperaturområde, men blir likevel værende ikke-klebende ved temperaturer opp til 50° C. Aktiveringen bør finne sted ved et vel definert temperaturpunkt eller innenfor et lite temperaturområde hvis videste grenser er fra 50° C til 85° C, fortrinnsvis 50°—70° C for at den beskrevne lamineringsprosessen skal kunne utføres hurtig og effektivt og man samtidig skal oppnå et fast forbundet laminat med en gang dette forlater lamineringsapparatet.

En lang rekke forskjellige typer bindemidler kan benytte for å oppnå dette. Foretrukne bindemiddeltyper er imidlertid slike som består av blandinger av voksaktige eller krystallinske organiske materialer med vel definert smeltepunkt sammen med en eller flere plastiserte ikke-gummiaktige, filmdannende termoplast harpikser. Bindemidlet påføres i form av et meget tynt belegg. Påføringsmengden på fra 675 g på 120 m<2> og Opp til 135 og på 120 m<2> er foretrukket, og en kan ikke anvende over 2250 g på 120 m<2> t og oppnå tilfredsstillende resultat. Større I belegningsmengder resulterer i lamine-ringsvanskeligheter som rynker eller skruk-ker og bindemiddelutflytning ved kantene og medfører videre bruk av unødvendig store ] materialmengder. Større belegningsmengder resulterer også i øket vekt eller masse som må oppvarmes og som forårsaker dår-ligere tegnskarphet under varmekopiering når varmekopieringen utføres etter laminering av beskyttelsesfilmen til et underliggende termografisk papir.

Bindemiddelkomponentene er optisk 1 forenlige med hverandre idet de, etter var-meaktivering til klebende eller stikkende tilstand og forening med et papir ifølge den : omhandlede lamineringsprosess, danner en masse som er gjennomsiktig under de for-hold hvor den skal benyttes. Men bindemid-delskiktet kan under andre synsforhold enn de som er benyttet her være ikke-gjennomsiktig og til og med opakt.

Plastiseringsmidler i væskeform i bindemiddelsjiktet er hensiktsmessig for å gi det laminerte produkt ifølge oppfinnelsen tilstrekkelig bøyelighet, spesielt i de tilfeller hvor det anvendes polymere harpiksmate-rialer med høyt smeltepunkt som er sterke men med noe sprø karakter. Disse tjener også, sammen med den voksaktige eller krystallinske komponent, til å forandre bindemidlets endelige karakter slik at det har høy klebeevne innenfor det lave be-grensede temperaturområde på fra 50°— 80° C, selv om den ikke gummiaktige poly-meriserte harpiks alene ved denne temperatur ikke en gang er myknet. Når det er valgt en krystallinsk komponent som smelter under 85° C og fortrinnsvis under 70° C, grunnet dens høye plastiseringsvirkning på en spesielt polymerisert harpiks, (for eksempel når det blir benyttet difenyl-phta-lat) eller når harpiksen er spesielt avpas-set til å omfatte en plastiseringskomponent inne i sin molekylstruktur og i virkeligheten blir internt plastifisert, kan det væskefor-mete plastiseringsmiddel reduseres vesentlig eller til og med sløyfes. Men når det blir benyttet krystallinske plastiseringsmidler med høyt smeltepunkt kan det med fordel tilsettes et plastiseringsmiddel i væskeform for å holde nede rekrystallisasjon av det krystallinske plastiseringsmiddel.

Det skal presiseres at den voksaktige eller krystallinske komponent som sådan ikke behøver å smelte ved temperaturer under 70° C ja til og med under 85° C for å gjøre nytte i bindemiddelkomposisjonen. Den kan smelte ved temperaturer så høye som ca. 90° C og enda høyere, og allikevel blir klebrig ved temperaturer under 85° C. Men krystallinske tilsetninger som for eksempel difenylphtalat (smeltepunkt ca. 68° C), eller voksaktige materialer som pa-raffiner som smelter ved enda lavere temperaturer, helt ned til ca. 50° C, er anven-delige og brukbare. Voks med smeltepunkt over 85° C bør fortrinnsvis tilsettes et plastiseringsmiddel som har væskeform ved romtemperatur eller et plastiseringsmiddel som smelter i det minste under 85° C. Eu-tektiske blandinger er mulig, men det skal ikke stoles fullt ut på at en ren eutektisk blanding har de nødvendige klebende egenskaper.

Den foretrukne filmdannende polymere harpiks har ganske omfangsrike mole-kyler som tilsynelatende forbedrer binde-styrken i det ferdige laminat. Som typiske harpikser kan nevnes polyvinylbutyral, po-lyvinylacetat og etylcellulose. De har ka-rakteristiske smeltepunkt eller væskekon-denserings-temperaturer godt over 70° C, eller tilmed over 85° C.

Spesielle optiske tilsetninger med spesielle adhesjonsegenskaper kan også være innbefattet i bindemidlet. Anvendelsen av klorert terfenylharpik for å forbedre for-ankringen til det grunnede polyetylenun-derlaget er illustrerende for dette. Dette tjener også fordelaktig til å senke myk-ningspunktet av polyvinylbutyralharpiksen og utgjør en ekstra klebetilsetning så vel som et forsterkningsmiddel, men de små forbedringer som oppnås med bindemidlet i denne henseende er ikke vesentlige.

Som et spesielt eksempel på en varmeklebende, gjennomsiktig film tilpasset for laminering ifølge oppfinnelsen tjener følg-ende : En 0,01524 mm tykk biaksialt orientert polyetylenterephtalatfilm («Mylar») føres sammen med et bæreark av tynt kraftpapir av dupliserings-gj ennomslagspapirtypen gjennom det apparat som er vist på fig. 3. Mylarfilmen er på forhånd på den ene side blitt belagt med et fast forankret binde-middelsjikt 1—5 mikron tykt som for eksempel kan være et sjikt av en kopolymer av vinylidenklorid, en akrylester og itacon-syre (itaconic acid), eller polyisocyanat eller polyisothiocyanat og en hvilken som helst av de vanlig kjente metoder og materialer kan benyttes for grunning. Den grunnede film blir selvfølgelig slik plassert i belegningsinnretningen at den grunnede side blir påført grunnemiddel fra karet 14.

På den grunnede filmoverflate blir lagt et vannuløselig bindemiddel bestående av følgende vektdeler: 4 deler polyvinylbytu-ralharpiks (fremstilles kommersielt av j Shawinigan Products'Corp: under varemerket' «Butvar B-76^1»)-, 6 delerarylfosfåt som' er i væskeform-ved romtemperatur, spesielt 2-bifenyl-difénylfbsfat som- plastiseringsmiddel' f orharpiksen, 6delerav et syntetisk vok-slignende' stoff'med- skarpt smeltepunkt på- ca^ 85"- G som fremstilles-ved' hydroge-nerihg'av ricinusolje ■ som har som hoved-bestanddel- 12-hydroksystearinsyreglyce-rhr med' mindre1 mengder av blandede gly-cerinef av denne-syre og andre stearinsyrer (fremstilles' kommersielt" under varemerket «Cåstbfwax*)-, og to deler gulaktig; gjennomsiktig klorinert' 60'%' av vekt terfenyl-harpiks med mykningspunkt ved ca. 100°— 105° G (ASTM' E> — 28)'; (fremstilles kommersielt av Monsanto- Chemical Co: med varemerkebetegnelsen «Aroclor 5460»). Disse- komponentene blir preliminært blandet ved omrøring eller lignende ved-130° C slik at' de-blir blandet til en frittflytende-jevn masse; bg' den vannuløselige- bindemiddel-blanding blir oppbevart for belegning i form av en varmesmelte ved 130° G i trauet. Det påføres et belegg på-ca. 900'g pr. 120 m2.

Polyvinylbutyralriarpiksen begynner å mykne- ved en temperatur - på ca. 200° G (kallandfing). Dette - materiale synes å få myk-ningspunktet sitt fullstendig: skjult eller modifisert av de andre bestanddeler av bindemidlet slik- at hele blandingen får- en heller-'sk'arp 'klebeaktiverihg'ved ca. 60° C.

Etter at bindemidlet er påført blir'det avkjølt- og produktet viklet opp til: ruller slik-som'tidligere omtalt.

Det resulterende produkt kan hensiktsmessig-benyttes for laminering-i hen-holdtil den metode som er illustrert påfig: 4'. Ytterligere- detaljer ved egnede lamine-ringsapparater er omhandlet i US patent 2""85ri65' Under lamineringen blir beskyt-tel&esfilmen matet fra en rull og sammen med' bære- eller skilléarket som absorberer strålingsenergi samt et varmefølsomt termografisk" kopieringspapir som for eksempel'dét~som-er omtalt i US-patent 2 663 654 (fårgeforandring ved ca. 80° C) ledet mellom, en føringsvalse 41 og et føringsbelte 42 som slipper gjénnom- strålingsenergi", forbi en intens Jstfålingsenergikilde-i en reflektor 44- som' vist på fig. 4.- Matningshastigheten er avhengig av omgivelsenes" temperatur" i umiddelbar nærhet av laminatet. Det er mulig å oppnå>høy- laminefihgshastighet.

Følgende - spesielle betingelser er fun-net' gunstige- for lamineringen: Strålings-energikilden 43 er en inffarødutstrålende rørformet', kvartslåmpe som funksjonerer med'en f årgetemperatur på 2800° K ved'det indre-fokus" av en - elliptisk- ref lektor og--er

jplasert i' en avstand' på frå' 2-5'—5' cm fra"

•laminatet som' skal varrheklebés-' (se'- US'

(patent nr: 2'891 1*65)'. Den' Omgivende" tem-jperatur' av beltet og føringsVålséri<1> i' aridfe1 lområder enn" der" hvor laminatet passerer, jer" ffa1 26°<:>—32° C: En bévegélsesHastighet |for laminatet gjennom* apparatet på' ca<J>. 7'6S icm pr: sek. har'gitt full aktivering''av-det i varmeklebende' bindemiddel- på- deli- gjennomsiktige' beskyttelsesfilm' og fast' fbran-k-rihg av detaktiverte-bindemiddel' til lami-natets' varmefølsomme' termografiske' kopieringspapir uten at det oppstar"fargefbr-andring i dette. Slike lamineriirgshåstig-heter' ved' hj elp • av eri' varmeklefbingsmetode liar så' vidt marr vet ikke' tidligere- vært

mulig: Eh' uridersøkelSe-av de første*lamiri'e--ringer" som- foretas vil- hurtig- gi- svar'på'- om det er påkrevet'med1 en-litt laverelafnmåt-hastighet for" å få bedre'forankring' aVbe-skyttelsesfilmen til* det underliggende- på'-pir, eller om'det er' nødvendig'med: høyere hastighet for' å' unngå misfårgihg' åV- det varmefølsomme papir: Det ef' nødvendig"' å unngå ekstremitetene'men de beste" resul-tater når det gjelder glått, ryftkeffnårriirte-ring' oppnås-' ved' temperaturer som'- ligger nær opp' til men- noe1 under fåfgefbran-dfingstemperaturen'fbr-detvarmefØlsOmrrie papirark, selv' når' bindemidlet på!- filmen er av en type som" aktiveres-ved'lavere temperatur: Eri lamineringstempefatur på' frå 82°—88° C, men under fargeforairdrings-témperaturerr gir følgelig' de'beste* resulta-ter selv når aktivéringsterriperatureri for dét' termoplåstiske-beiegg^på^dén gjénrioih-siktige beskyttelsesfilriv liggef'så' lavt som 60° C det vil si filmen blir klebrig ved 60°'a Fordi det i låriiinatstfukturen kan' råde ven liten temperaturforskjell mellom det" klebende sjikt og dét térmografiske1- papirs indfe erdet mulig-at temperaturen ihne'i bindemiddelsjiktet ligger litt over den som forårsaker' fårgeforandring i ■ det underliggende' termografiske papir; men' eri' slik temperaturforskjell- er' så' liten - at den er neglisjerbar: Det" er innlysesride at larriineringshas-tigheten"ifølge'-det' foregående kan justeres oppover hvis- omgivelsenes' temperatur sti-ger; Men etter'eri driftsperiode vil forhold-ene stabiliseres slik at'det etter hvert bare blir' riødvendig med'1 få eller" ingen vidére justeringer: Kontinuerlig låminering_av beskyttelsesfilm til' enkeltvis- matede 'varme-følsomme-papir (eller kontinuerlige baner av papiret) blirsålédés utført raskt-og^heri-siktsmessig hvorved' laminat'-produktet'får øket rivef asthet og' større"' motstandsevne overfor tilsmussing "og" lignende' ødéleggfel-serv

Som et ekstra hj elpemiddel for å unngå

rynker i laminatet kan et papirark med

glatt overflate mates gjennom apparatet

beliggende på undersiden av armerings-eller bærearket. En passende glatt overflate er den som fremkommer ved belegning av papir med en glatt silicontilsetning

av vel kjent type.

Det spesifike termoplastiske bindemiddel på en beskyttelsesfilm, som skal lamineres til et varmefølsomt papir, må bli akti-vert til klebende tilstand ved en temperatur som ikke er høyere enn fargeforandrings-temperaturen for det underliggende var-mefølsomme ark, med andre ord at temperaturer over ca. 85° C vanligvis er uhen-siktsmessige fordi mange varmefølsomme

papir begynner å undergå fargeforandring

ved ca. 85° C

Hvis det er ønskelig kan lamineringsapparatet modifiseres for eksempel ved å

benytte et belte som i seg selv absorberer

tilstrekkelig strålingsenering til at det blir

oppvarmet av kilden 43 og således oppviser

en varmekonsentrasjon i det område hvor

laminatet er i berøring med beltet. En slik

modifikasjon kan gjøre det. unødvendig å

føre et absorberende bære- eller armeringsark gjennom apparatet. Absorbsjons-midlet som benyttes er svært tynt pålagt

slik at det har liten masse for konserver-ing av energi. Som en ytterligere modifikasjon vil strålingsadsorptivitet kunne bygges

inn i selve laminatmaterialene (for eksempel bindemidlet eller det underliggende papirark) og muliggjøre varmeklebing slik som

angitt i det foregående.

Hvis det er ønskelig kan beskyttelsesfilmen påføres begge sider av papirarket.

Dette tjener ikke bare til å beskytte dokumenter mot smuss, og istykker-rivning, men

gjør dokumentet mer tiltrekkende. Det for-sterker også papir som er slitt, er revet, har

hull, folder eller andre svake punkt.

Claims (4)

1. Varmefølsomt termografisk papirark

som er beskyttet mot rivning og tilsmussing ved hjelp av varme-forseglbart, påklebet, beskyttende bøyelig gjennomsiktig rivfast film, karakterisert ved at den be skyttende film er permanent og gjennomsiktig laminert til pairarket ved hjelp av et ikke-gummiaktig, termoplastisk bindemiddel som er ikke-klebrig opp til 50° C, men som raskt blir klebrig ved en temperatur mellom 50 og 85° C.

2. Beskyttet papirark ifølge påstand 1, karakterisert ved at den beskyttende film er polyethylenterefthalat.

3. Fremgangsmåte til fremstilling av varmefølsomt termografisk papirark som er beskyttet mot rivning og tilsmussing ved hjelp av et beskyttende dekke som angitt i en av påstandene 1 og 2, karakterisert ved at et ikke-sammen-klebet laminat bestående av papirunderlagsarket dekket av den beskyttende film som er utstyrt med et ikke-klebrig, varme-forseglbart belegg som kan aktiveres mellom 50 og 85° C, i varmeledende forbindelse med et strålingsenergi-absorberingsmiddel, utsettes for intens strålingsenergi som er tilstrekkelig til å utvikle en så høy temperatur i det varmeforseglbare sjikt at dette aktiveres til klebende tilstand.

4. Varme-forseglbar beskyttelsesfilm som er egnet til bruk ved fremgangsmåten ifølge påstand 3, karakterisert ved at den består av et tynt, sterkt og bøyelig, gjennomsiktig filmunderlag som har et ikke-delaminerende sjikt av ikke-gummiaktig bindemiddel, et fast forankret til én side av nevnte filmunderlag, og nevnte bindemiddel er normalt ikke-klebende og ikke-blokkerende ved temperaturer opp til 50° C, men blir hurtig klebende og fester seg til papiroverflater ved temperaturer mellom 50 og 85° C, og bindemiddelet omfatter en polyvinylbutyralharpiks, et væskeformet organisk plastiseringsmiddel som er for-likelig med nevnte harpiks, samt hydrert ricinusoljevoks.