NO127353B

NO127353B -

Info

Publication number: NO127353B
Application number: NO00152092A
Authority: NO
Inventors: Jane Luc
Original assignee: Jane Luc
Priority date: 1963-02-22
Filing date: 1964-02-20
Publication date: 1973-06-12
Also published as: DE1571045C3; GB1080442A; US3418196A; FR2128169B2; DE1571045B2; DE1571045A1; FR1584952A; CH528989A; FR2128169A2; CH460598A; SE338850B

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av en laminert eller sveiset lagstruktur, særlig laminater.

Nærværende oppfinnelse vedrorer forbedringer i klebefremgangs-måter og muliggjdr sikker klebning til ovårflater som normalt gir vanskeligheter.

Mange materialer frembyr store vanskeligheter når man

onsker å laminere dem, sveise dem, eller trykke på eller på annen måte dekorere dem. Mest fremtredende blant disse er

polyetylen og polypropylen.

Laminering eller sveising av plastmaterialer omfatter vanligvis bruken av spesielle klebemidler eller anvendelse av varme som smelter eller mykner plasten og derved medforer for-ringning av utseendet.

U.Sopatent nr. 2 679 969 beskrivar en metode for laminering

av plastfilmer hvor filmene anbringes oppå hverandre. På

denne måte kan man laminere f.eks. polyvinylidenklorid med polystyren. Patentet beskriver at det er noen indre bindings-krefter i materialene som gjor dette mulig. Polyetylen kan imidlertid ikke lamineres ved denne metode, og det oppnås ikke sammenheftende binding, da materialene kan skilles fra hverandre.

For polyetylen og andre vanskelig klebbaré plastmaterialer

er det blitt utviklet spesielle behandlingsmetoder som forandrer overflateegenskapene, slik at de lettere lar seg klebe (se f.eks. norsk patent nr. 104 042. Dette er ikke metoder for binding i seg selv, men metoder for å forbedre materialenes klebningsegenskaper overfor et senere påfort klebemiddel, med hvilket de kan bindes til et annet materiale.

Nærværende oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte for å forandre material-lags overflateegenskaper, hvorved de bringes til å klebe sammen. Behandlingen er utelukkende fysikalsk, og forandrer ikke de kjemiske egenskaper, og den kan være så svak at den har liten eller ingen virkning på glansen.

Oppfinnelsen vedrorer således en fremgangsmåte for frem-

stilling av en laminert eller sveiset lagstruktur (assembly)

av på hverandre anbragte lag av fast materiale omfattende i det minste et lag av en termoplast, og fremgangsmåten erkarakterisert vedat lagstrukturen i den ikke-laminerte og ikke-sveisede tilstand utsettes for friksjonsbehandling mot i det minste deler av en av dens ytre overflater ved anvendelse av tilstrekkelig trykk til å sikre at komponentene i sammensetningen kommer i kontakt med hverandre, idet den lineære hastighet for friksjonsbevegelsen relativt til overflaten er minst 50 cm/sek.

I praksis foretas friksjonsbehandlingen ved anordninger som hurtig-roterende borster, hjul, valser eller bevegelige bånd. Hjulene kan f.eks. være av filt, hårdgummi eller silikon. Graden av overflatemodifikasjonen kan varieres ved å variere hastigheten for friksjonsanordningen, trykket den utover mot filmen, arket eller lignende, og spenningen under hvilken den siste holdes. Når f.eks. små hjul med ca. 2,5 cm diameter anvendes for forsegling langs en linje, kan hjulhastigheten være fra noen hundre til 30.000 omdreininger pr. minutt eller mere. På lignende måte kan trykket med hvilket friksjonen utfores, varieres fra en meget svak kontakt - ved forsegling av en omvikling rundt en skjor pakke - til et trykk på flere kg. Forsegling (sveising) eller laminering av tynn film kan utfores under det svakeste trykk som overhodet gir kontakt. Generelt sagt er hastighet og trykk uavhengige av hverandre. En ytterligere variabel er den basis mot hvilken forseglingen eller lamineringen utfores. En polytetrafluoretylenbasis for eksempel krever vanligvis andre betingelser for hastighet og trykk enn de som kreves ved en metallbasis.

For sammensveising langs en smal linje kan friksjonen påfores ved hjelp av en wire eller tråd, og svakt eller sterkt trykk påfores ved:hjelp av et roterende hjul med forsenkninger eller en anordning med forsenkning. Filmen som skal forsegles ledes inn i forsenkningen mellom wiren eller tråden og hjulet eller . anordningen.

Dat er tidligere kjent at ikke-ledende folier, også plast-folier, kan opplades elektrisk ved gnidning. Fra DAS nr. 1 104 679 er det også kjent ved fremstillingen av laminater å bruke en potensial-differens som er fremskaffet på en slik måte.

Ikke i noe tilfelle er der en virkelig klebende binding som dannes, og disse folier kan lett skilles fra hverandre.

Man skulle anta at den ifolge oppfinnelsen oppnådde effekt også skyldtes utviklingen av en elektrostatisk ladning på materialoverflaten, men hvor en slik ladning utvikles, kan dens effekt bare være sekundær, da forbedret adhesjon kan oppnås ved å gni materialene under vann, altså under betingelser hvor enhver ladning som utvikles straks forsvinner. Dessuten, i det minste når det gjelder folier og filmer, er effekten en volumeffekt, da siden motsatt den som gnis, også utvikler klebende egenskaper.

Denne mulighet til å oppnå forbedret adhesjon av en overflate ved å gni den motsatte overflate, er av betraktelig verdi ved den praktiske anvendelse av oppfinnelsen, f.eks. ved laminering av to filmer eller ved forsegling av to lag film.

Naturen av materialet som anvendes for gnidningen er av

stor betydning. Ved polypropylenfilm som skal påfores trykkfarge på akrylbasis, vil gnidning med bomull bevirke adhesjon og fuktning i de gnidde områder. Gnidning med nylongarn har den motsatte effekt, idet de gnidde områder viser nedsatt fuktningsevne overfor trykkfargen, mens de omgivende arealer, i stedet for å beholde sin normale fra-stotning, i noen grad fuktes. Polyvinylklorid blir derimot fuktbart med trykkfargen når det gnis med bomull eller nylon eller i virkeligheten med de fleste andre materialer.

Et enkelt forsok vil vise hvorvidt et gitt gnidningsmateriale vil gi trykksverte-affinitet til en gitt overflate. En annen prove er å bestemme kontaktvinkelen for vann med den gnidde overflate. Dette er den prove som vanligvis utfores for å prove fuktningsevnen for behandlede polyetylenoverflater. Hvis en dråpe vann gir en kontaktvinkél på 80°, betraktes overflaten vanligvis tilstrekkelig fukbbar til å oppta vandige trykkfarger. Ved nærværende oppfinnelse kan proven ikke bare brukes til å bestemme egnetheten av et gitt gnidningsmateriale, men også til å bestemme den beste varighet og hastighet for gnidningen. Avsettes kontaktvinklene som funksjon av gnidnings-hastighetene ved en konstant varighet og av gnidningsperiodene ved konstant hastighet, kan man herav bestemme optimal hastighet og varighet.

Man kan oke den overflateaktivitet som fremkalles ved gnidningen, ved å utfore gnidningen mens filmen, arket eller lignende er i fast kontakt med en stiv overflate, fortrinnsvis en med hoy densitet, f.eks. et metall.

Som angitt foran kan de forbedrede adhesjonsegenskaper oppnås ved direkte friksjonsbehandling av overflaten, eller ved å utfore gnidningsbehandlingen gjennom et mellomliggende lag, slik som ikke belagt regenerert cellulosefilm (cellofan) eller polytetrafluoretylenfilm. Filmen nedenfor har da mindre tendens til klebning til dette mellomlag enn til det materiale man onsker at det skal klebe seg til. Danne fremgangsmåte er ofte fordelaktig, da den samtidig tjener til å beskytte overflaten som behandles.

Således kan i overensstemmelse med den nevnte prosess to filmer av polyetylen, polypropylen eller av en vinylidenklorid-plast legges oppå hverandre, dekkes med en film eller et ark av cellofan og gnis gjennom cellofanet og derved bindes til hverandre.

I noen tilfeller får det slik fremstilte laminat en hdyere glans enn det hadde for behandlingen, muligvis ved at "porene" i overflaten fylles. Varme er ikke nodvendig for å oppnå adhesj ons-effekten, men i noen tilfeller er det en fordel å forvarme eller for-kjole lagstrukturen på en eller annen måte.

Hvis det er onsket, kan filmen eller en av filmene som undergår laminering, samtidig monsterpreges eller dekoreres, f.eks. ved å anbringe et preget materiale under eller over den, slik at

en dekorativ finish som tilsvarer det pregede materiale, overfores til filmen. En pregningseffekt av denne art kan strekke seg gjennom hele lagstrukturen, eller den kan hindres i dette ved hjelp av en forholdsvis stiv film mellom den film eller de filmer som skal motta pregningen, og den eller de som skal forbli plane. Ved å anvende en sterkt preget underlagsplate kan man oppnå at sammenklebningen bare finner sted på de punkter eller områder som tilsvarer de opphoyede steder på den pregede overflate.

Videre kan lamineringsprosessen ha den virkning at polyetylen, som normalt er uklart, blir transparent. Denne virkning kan være særlig tiltrekkende når gnidningen utfores lokalt, ifolge et spesielt monster, f.eks. på en preget overflate. En av filmene kan på forhånd overtrekkes eller trykkes og derpå utsettes for prosessen i kontakt med en klar film. I noen tilfeller lamineres de to filmer sammen, og i andre lamineres eller overfores bare et tynt lag av den overtrukne eller trykkede film eller bare trykkbildet eller selve overtrekket til den klare film. Videre kan en av filmene være erstattet med papir, kartong eller tekstilmateriale.

Dat er tydelig at behandlingene i overensstemmelse med oppfinnelsen har en sterk virkning, ikke bare på overflateegenskapene for materialet, men også, da den forbedrede adhesjon utstrekker seg til den annen side av en behandlet film og gjennom den til filmer som er anbragt i side mot side, på volumegenskapene. Det er mulig at friksjonsbehandlingen forårsaker en re-orientering av molekylene ikke bare i overflaten men også i det indre. At en slik volumeffekt eksisterer, kan illustreres ved gnidningsbehandling av en film av polyetylen som normalt er meget uklar eller endog opak. Som et resultat av behandlingen avtar opasiteten inntil filmen til slutt er transparent.

Blant de materialer som kan behandles i overensstemmelse med nærværende oppfinnelse, er polyetylen, polypropylen og andre polyolefiner, polystyren, polyvinylklorid, polymerer og kopolymerer av vinylidenklorid og de hydrofobe akrylharpikser slik som polyakrylonitri1 og polymetylmetakrylat. Andre aktuelle materialer er polyesterfilm (polyetylentereftalat), polyamider, polyuretaner, celluloseacetat, papir (inklusive kartong), regenerert cellulosefilm og glassfiber. Slike materialer kan være overtrukket med egnede blandinger.

Lagstrukturene kan fremstilles av to eller flere filmer eller ark, eventuelt oppskummede sådanne, av forannevnte materialer, og de individuelle lag kan bestå av samme eller forskjellige polymerer, eller annet basismateriale. Oppfinnelsen er særlig egnet for laminering av papir eller tynn kartong til plastfilmer eller skumplastfiImer, f.eks. av polyolefiner. Dette er som for nevnt materialer som normalt kleber bare med storste vanskelighet og ved hjelp av spesielle klebemidler. Ved laminering av polyolefinfilmer eller lignende filmer til papir, tynn kartong eller andre materialer, som ikke kan smeltes, kan slike plastmaterialer ekstruderes direkte på det materialet de skal lamineres til, og nærværende oppfinnelse anvendes da, fortrinnsvis i en kontinuerlig fortsettelse, på en slik lagstruktur. Ytterligere kan plastovertrekket samtidig monsterpreges, f.eks. ved å presses mot et ikke vedheftende tekstil-stoff eller annet monstret materiale.

Oppfinnelsen kan også anvendes på laminering eller sammensveising av syntetiske tekstilstoffer, f.eks. av nylon, polyester eller polyakrylnitril, til filmer, ark eller skum eller til andre tekstiler (stoffer) som kan være fremstilt av naturlige eller syntetiske fibre. En særlig anvendelse av stoff-til-stoff eller stoff-til-film laminatene er for halvstive kraver eller halvstive stoffer for skredderibransjen. Her er det nå vanlig å lage en lagstruktur som består av en vevnad eller film, fremstilt av et opplbselig eller smeltbart materiale, med en overlagt vevnad av bomull eller andre naturlige fibre, og derpå laminere ved hjelp av opplosningsmidler eller varme. Hverken opplosningsmidler eller varme er nodvendig ifolge nærværende oppfinnelse.

Innlegg, slik som metall, wire, tråder, metalliske eller

andre partikler, kan være innlagt i materialoverflåtene eller kan innesluttes i laminatene eller sveisesommene som fremstilles etter oppfinnelsen. Slike innlegg kan være rent dekorative ellar også nyttige. Anvendes metall- eller sot-partikler, kan et elektrisk ledende lag dannes, og innlegges en tynn metallwire eller en sterk tråd i en sveisesom, får man et hendig middel til å åpne forseglingen. Ved å laminere en rekke wirer eller tråder til et plastbånd, kan en kraftig rivremse anordnes for anvendelse ved tunge forpakninger.

Når et roterende verktoy anvendes for å forsegle eller sveise sammen to eller flere materiallag, er det en enkel sak å for-årsake en samtidig skjæring av lagene innenfor eller inntil sveisesommen. Når kanten av en poleringsskive brukes til å frembringe friksjonen, kan man for eksempel ved en svak skrå-stilling av verktoyet oppnå samtidig sveising og oppdeling. Eventuelt kan verktoyet utstyres med en skjærekniv på den ene side av friksjonsoverflaten for å skjære inntil sveisesommen eller kniven kan befinne seg innenfor friksjonsoverflaten slik at det sveises på begge sider av snittet.

Ett av lagene som skal lamineres, kan være i form av et smeltet ekstrudert materiale eller en nettopp dannet, opplosningsstopt film. Polyetylen er meget vanskelig å laminere til papir eller lignende, selv om det sistnevnte på forhånd er overtrukket med

klebemiddel. I overensstemmelse med nærværende oppfinnelse kan imidlertid den varme smeltede film dekkes med papiret (eller

lignende), og papiret (eller lignende) dekkes med et lag av polytetrafluoretylen og/eller cellofan, og det hele utsettes for en friksjonsbehandling.

De folgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. I alle tilfeller hvor bestanddelene av en lagstruktur angis, begynner listen med bunnlaget, og angir materialene i deres rekkefolge i strukturen..

EKSEMPEL 1

En film av regenerert cellulose anbringes over to filmer av polyetylen. En motordreven filtpoleringsanordning som roterer med 25.000 omdreininger pr. minutt trekkes over cellofanet som forblir upåvirket av behandlingen. De underliggende poly-etylenfilmer forsegles eller lamineres sammen. Gnidxiings-behandlingen kan lokaliseres langs bestemte linjer eller områder slik at det fremkommer et monster, eller jevnt over hele overflaten. Med en Dremel poleringsmaskin med en passeringshastighet over cellofanet på ca. 3 meter pr. minutt oppnås meget gode resultater, men storre hastigheter kan brukes hvis motorhastigheten okes. Trykket kan være ganske lett med tynne filmer, men en svak okning av trykket er onskelig når tykkere filmer eller ark lamineres eller forsegles og det riktige trykk kan også avhenge av molekylvekten av polyetylenet.

EKSEMPEL 2

Eksempel 1 gjentas, idet det nedre lag av polyetylen erstattes med kartong eller tekstilmateriale. En motorhastighet på 27.000 omdreininger pr. minutt brukes, og passeringshastigheten reduseres til 150 cm pr. minutt mens noe hoyere trykk anvendes.

EKSEMPEL 3

Eksempel 1 gjentas, idet polyetylenfilmen erstattes med tynn vinylidenkloridfilm (Såran wrap). Den samme art behandling kan anvendes ved laminering av forholdsvis tykke polyvinylklorid-fiImer, f.eks. 0,2 mm tykke.

EKSEMPEL 4

Regenerert cellulose, utstyrt med et cellulosenitrat-belegg, legges med belegget ned oppå en celluloseacetatfilm og behandles med poleringsmaskinen, som roterer med 27.000 omdreininger pr. minutt og trekkes over enheten med ca. 150 cm pr. minutt. De to lag lamineres sammen.

EKSEMPEL 5

En lagstruktur fremstilles slik:

a) en metallplate som bærer et kryssmonster i relieff, eller en plan metallplate med en pålagt tynn metallgrill,

b) et lag farget polyetylenfilm

c) to lag ikke farget polyetylenfilm

d) et lag regenerert cellulosefilm.

Et filtpoleringshode som roterer med 27.000 omdreininger pr.

minutt, fores over topplaget (d) med en hastighet på 150 cm pr. minutt og under noe trykk, og derved lamineres de tre polyetylenfiImer sammen og opptrer som en eneste farget film som bærer en pregning tilsvarende relieffmonsteret på underlagsplaten. De deler av laminatet som har hvilt mot underlags-platens oppstikkende deler, er markert mere transparente enn resten.

EKSEMPEL 6

En lagstruktur sammensettes som folger:

a) en metallplate

b) et farget ark celluloseacetat

c) to filmer av stopt polypropylen

d) en film av regenerert cellulose.

Friksjon fremskaffes fra et filt- eller gummipoleringshode som

roterer med 27.000 omdreininger pr. minutt og fores over enheten med 150 cm pr. minutt under svakt trykk. Et tynt skikt av det fargede celluloseacetat fester seg til de to polypropylen-filmer som lamineres.

EKSEMPEL 7

En lagstruktur sammensettes av:

a) en eller annen myk underlagsplate dekket av en film av regenerert cellulose

b) to lag av orientert polypropylen

c) en trykket film av regenerert cellulose med trykksverte-siden vendt mot polypropylenfiImen

Propylenfilmene lamineres, og trykkbildet overfores til laminatet ved hjelp av den friksjon som utoves mot overflaten av topplaget.

EKSEMPEL 8

Lagstrukturen sammensettes av:

a) en underlagsplate

b) en film av regenerert cellulose, hvis underlagsplaten ikke er av metall

c) to filmer av polyetylen

d) en film av regenerert cellulose

e) to filmer av polyetylen

f) en film av regenerert cellulose

g) to filmer av polyetylen

h) en film av regenerert cellulose.

Et filthjul som roterer med en hastighet på ca. 27.000

omdreininger pr. minutt fores over overflaten i en rett linje med en lineær hastighet på 150 cm pr. minutt og under et trykk på o 100-200 g/cm 2. Alle tre par polyetylenfilm forsegles separat.

EKSEMPEL 9

Enheten sammensettes av:

a) en underlagsflate

b) en film av regenerert cellulose, hvis overflaten ikke er av metall og hvis laminering til den ikke er onskelig

c) to filmer av stopt polypropylen

d) to filmer av polyetylen

e) to filmer av orientert polypropylen

f) en film av regenerert cellulose.

Et filthjul fores over overflaten under betingelsene som er

angitt i eksempel 8 ovenfor. Forsegling opptrer mellom like filmer, men ikke mellom ulike filmer.

EKSEMPEL 10

I den folgende lagstruktur oppnådde man adhesjon mellom

ulike filmer:

a) en underlagsplate

b) en orientert polypropylenfilm

c) to lag av polyetylenfilm

d) en orientert polypropylenfilm

e) en film av regenerert cellulose.

Et filthjul roteres med ca. 27.000 omdreininger pr. minutt og

trekkes tvers over overflaten av lagstrukturen med en hastighet på ca. 2,5 cm pr. sekund. Fast adhesjon bemerkes særlig mellom den nedre orienterte polypropylenfilm og polyetylenet, som også forsegles til seg selv.

I alle disse eksempler kan en reduksjon i hjultrykket kompen-seres ved å oke hastigheten på filthjulet. Ved en hastighet på 27.000 omdreininger pr. minutt er lite eller intet trykk nddvendig, og poleringsanordningen fores helt lost over overflaten.

EKSEMPEL 11

En lagstruktur lages som folger:

a) et underlagsmateriale slik som et polyesterark.

b) en film av stopt polypropylen

c) en glassfibervevnad

d) en film av stopt polypropylen

e) et ark kalkérlerret (polyesterimpregnert).

Et poleringshode av filt (Dremel), som roterer med 25.000 omdreininger pr. minutt, fores med ca. 75 cm pr. minutt og under noe trykk (ca. 70 g/cm 2) over kalkérlerretet. Det vevede fiberglass lamineres mellom de to filmer av stopt polypropylen.

EKSEMPEL 12

En lagstruktur lages som folger:

a) et stykke finér

b) en film polyetylen

c) et ark papir

d) en film orientert polypropylen

e) en film regenerert cellulose.

Filtpoleringsanordningen som roterer med 25.000 omdreininger

pr. minutt fores flere ganger over enheten med en lineær hastighet på 50 cm pr. minutt og under et trykk på ca.

100-200 g/cm<2>.

EKSEMPEL 13

En lagstruktur lages som folger:

a) et ark polytetrafluoretylen

b) et ark papir

c) et lag krympbar orientert polypropylenfilm

d) et vevet stoff av polypropylengarn eller -monofilamenter

e) et annet lag krympbar orientert polypropylenfilm

f) en film regenerert cellulose.

Poleringshodet fores over enheten som beskrevet i eksempel 2.^ C'"~__

og papiret, polypropylenstoffet og de orienterte polypropylen" filmer lamineres sammen.

EKSEMPEL 14

Et messingtrådinnlaqq i polyetylen

En lagstruktur lages som folger:

a) et underlagsark av polytetrafluoretylen

b) tre ark sterk polyetylenfilm

c) et messingwireinnlegg

d) tre ark sterk polyetylenfilm

e) en film regenerert cellulose.

Poleringshodet, med en hastighet på ca. 25.000 omdreininger

pr. minutt, fores flere ganger over lagstrukturen som beskrevet i eksempel 2, inntil plastarkene er sveiset sammen, og wiren innleiret mellom disse.

EKSEMPEL 15

Sammenbinding av tekstiler

En lagstruktur lages som folger:

a) et ark polytetrafluoretylen som underlagsmateriale

b) et nylonstoff

c) et nylonstoff

d) en film regenerert cellulose.

Et poleringshode av hård filt som roterer med 27.000 omdreininger

pr. minutt, beveges over enheten med ca. 150 cm pr. minutt og under svakt trykk, hvorved de to tekstilmaterialer sveises sammen. Fremgangsmåten kan anvendes også for å laminere uensartede tekstiler, f.eks. for å danne laminater av naturlige og syntetiske tekstilstoffer.

EKSEMPEL 16

Laminering av skumpolystyren til papir.

En lagstruktur lages som folger:

a) en metallplate

b) et ark dekorativt polystyrenskum

c) et tynt ark papir

d) en film regenerert cellulose.

Et mykt filthode anbringes på Dremel poleringsanordningen som

bringes til å rotere med 20.000 omdreininger pr. minutt.

Hodet fores med stor hastighet (300 cm pr. minutt), men med

lavt trykk over enheten. Papiret lamineres til polystyren-skummet uten noen merkbare forandringer i skumsammensetningen.

EKSEMPEL 17

Laminering av skumpolyuretan til polyester

En lagstruktur lages som folger:

a) en metallplate

b) et lag polyuretanskum

c) en polyesterfilm

d) en film regenerert cellulose

Et hårdt filtholde som roterer med 25.000 omdreininger pr.

minutt, fores under svakt trykk over enheten med en lineær hastighet på 75 cm pr. minutt. Polyesterfilmen sveises til skummet.

EKSEMPEL 18

To lag biaksialt orientert isotaktisk polypropylenfilm legges oppå hverandre og gnis av et motordrevet poleringshjul

(silikon-overflate og hastighet 25.000 omdreininger pr. minutt)

som trekkes over .dem i svak kontakt med en hastighet på ciS;"" pr. sekund mens de er understottet på en aluminiumplate. De to filmer forsegles eller sveises sammen over det hele gnidde r: i område. I motsetning til vanlig varmeforseglingsprosess er det liten eller ingen tendens hos filmene til å danne rynker .^r, .. eller folder i forseglingssonen.

EKSEMPEL 19

Polypropylenfilm, som anvendt i eksempel 18, anbringes på et stoff vevet av polypropylenfiber. Et filtpoleringshjul trekkes over enheten som beskrevet i eksempel 18 og forårsaker sammensveising av filmen og stoffet.

EKSEMPEL 20

To lag biaksialt orientert isotaktisk polypropylenfilm legges oppå hverandre og gnis av et motordrevet silikonpoleringshjul som fores over dem mens de er understøttet på en aluminiumplate. De to filmer forsegles eller sveises sammen over hele det gnidde område. I motsetning til vanlig varmeforseglingsprosess sr det liten eller ingen tendens til dannelse av rynker.

EKSEMPEL 21

Laminering av uovertrukket cellofan til polyesterskum.

Enheten sammensettes av:

a) en metallplate

b) polyesterskum

c) uovertrukken cellofanfilm.

Et mykt filthjul som roterer med ca. 30.000 omdreininger pr.

minutt fores over cellofanet og forårsaker at det hefter til polyesterskummet.

Hvis et stort område skal lamineres, erstattes filthjulet av en hurtig roterende filttrukket valse.

EKSEMPEL 22

Laminering av uovertrukket cellofan til " Såran"- folie

Enheten sammensettes av:

a) et tykt ark polytetrafluoretylen

b) en folie av vinylklorid/vinylidenklorid-kopolymer

c) en film av uovertrukket cellofan

d) en film av uovertrukket cellofan

Et mykt filthjul som roterer med ca. 30.000 omdreininger pr. minutt påforer friksjon til den ovre cellofanfilm og laminerer den nedre film til "Såran"-folien.

Den samme enhet kan brukes for å oppnå noe adhesjon mellom en nylonfilm eller polyesterfilm og cellofan, men oket trykk og hastighet er nodvendig.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en laminert eller sveiset lagstruktur (assembly) av på hverandre anbragte lag av fast materiale omfattende i det minste et lag av en termoplast,karakterisert vedat lagstrukturen i den ikke-laminerte og ikke-sveisede tilstand utsettes for friksjonsbehandling mot i det minste deler av en av dens ytre overflater ved anvendelse av tilstrekkelig trykk til å sikre at komponentene i sammensetningen kommer i kontakt med hverandre, idet den lineære hastighet for friksjonsbevegelsen relativt til overflaten er minst 50 cm/sek.

2.Fremgangsmåte etter krav 1,karakterisertved at friksjonsbehandlingen utfores på lagstrukturen gjennom et lag av et materiale som er motstandsdyktig mot vedhefting.

3. Fremgangsmåte etter krav 2,karakterisertved at det mot vedhefting motstandsdyktige materiale er fremstilt av uovertrukket regenerert cellulose.

4. Fremgangsmåte etter krav 1,karakterisert vedat lagstrukturen under friksjonsbehandlingen holdes i trykk-kontakt med en sterkt preget bakgrunn, hvorved forsegling finner sted ved punkter som tilsvarer toppene i den pregede bakgrunn.