NO140965B - Kosmetisk haarbehandlingsmiddel. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår kosmetiske midler

til å stimulere og fornye hårveksten.

Når det gjelder håravfall, er det blitt fremsatt en rekke hypoteser som man her dog ikke skal gå nærmere inn på. Årsakene til håravfall kan være av så forskjellig natur, og når det gjelder håravfall som er en følge av primære organiske sykdomstilstander eller forgiftninger, så kommer midlene ifølge oppfinnelsen ikke i betraktning som behandlingsmiddei.

De midler som hittil er blitt anbefalt til fremme av hårveksten, har som kjent ikke kunnet oppfylle de forventninger man hadde stillet til dem.

Det ble nå overraskende funnet et middel som ved hårvekst-forstyrrelser av forskjellig opprinnelse - også ved den så hyppig forekommende "måne" hos menn - fører til stimulering eller for-bedring av hårveksten.

Det ble nemlig fastslått at polyoksyalkylenderivater av en høyere fettsyreester av en polyalkohol, særlig polyoksyetylen-•sorbitanmonostearat, polyoksyetylen-1,4-sorbitan-tristearat, polyoksyetylen-1,3,4,6-dianhydro-sorbitol-monostearat, eller blandinger av tilsvarende mono-, di- eller tristearater, men også andre stoffer med lignende fysikalske og biologiske egenskaper f.eks. de tilsvarende oleater, palmitater, myristater og laurater, oppløst, emulgert eller suspendert, ved høyere konsentrasjoner, fremmer hårveksten eller tilveiebringer forutsetningene for at hårveksten kan bedres. Som polyoksyetylenderivater kan man bruke de som er på markedet, og hvor det dreier seg om ikke-enhetlige stoffer, som blandinger av forskjellige polyoksyetylerings-produkter. Man kan også bruke andre alkoholderivater enn sorbitol-derivater, f.eks. derivater av mannitol, erytritol, pentaerytritol eller isosorbitol. Fettsyreesteren er en ester av en fettsyre med 13 til 17 C-atomer.

De polyoksyalkylenderivater som anvendes i midlet ifølge oppfinnelsen, er alle karakterisert ved at de er ikke-ionogene, overflateaktive og derfor samtidig vann- og fettoppløselige og oppviser en hydrofil/lipofil-likevekt angitt ved en HLB-verdi på mellom 12 og 17.

Som oppløsningsmidler kommer særlig alkoholer så som etanol, propanol eller isopropanol, vandige alkoholløsninger, men også dimetylsulfoksyd eller homologe så sorti tetrametylensulfon,

i betraktning.

Særlig gunstig er oppløsninger f.eks. av polyoksy-sorbitanmonostearat i dimetylsulfoksyd i et volumforhold mellom mengden av dimetylsulfoksyd og det virksomme stoff på 1,0:1,0 til 1,5:1,0, særlig 1,1:1,0. Den biologiske virkning av denne løsning forsterkes ytterligere av en synergisk effekt.

Innholdet av polyoksyalkylenderivatet av en høyere fettsyreester av polyalkoholen utgjør 50-85 vekt%. Når det gjelder polyoksysorbitan-monostearat (f.eks. "Tween 60"), har en 70%ig oppløsning av det virksomme stoff i 80%ig etanol vist seg mest virkningsfull.

I disse preparatformer kan eventuelt ytterligere tilsats-stoffer innarbeides.

Til regulering av pH fra 4,0 til 6,7 anvendes en svak syre som ikke hydrolyserer den anvendte fettsyreester. Slike syrer har ved 25°C en dissosiasjonskonstant på 6,3*10 til 1,3-10 <5>, f.eks. de følgende syrer: Melkesyre, sitronsyre, nikotinsyre, p-aminobenzoesyre eller vin-syre. Bruker man nikotinsyre, får man samtidig en utvidelse av blodkapillarene i underhuden.

Meget fordelaktig virker en tilsetning av urinstoff, fordi urinstoff bevirker en oppsvelling av det umodne keratin og fremmer epiteldannelsen. Andelen av urinstoff i oppløsningen er 1-20 vekt%, fortrinnsvis 5-10 vekt%. Således har et preparat inneholdende 65-7o vekt% polyoksyalkylenderivat av en høyere fettsyreester av en polyalkohol og 25-30% av en 50%ig vandig etanol-oppløsning og 5% urinstoff vist seg å være meget virksomt, og pH kan reguleres ved tilsetning av f.eks. nikotinsyre.

Istedenfor urinstoff k?.n også andre stoffer med lignende virkninger på mangelfullt modnende keratin, så som allantoin eller guanidin-hydroklorid anvendes.

En bedre utbredelseseffekt innenfor de subkutane elementer oppnås eksempelvis ved tilsetning av benzyl-, metyl-, etyl-, heksyl-, tetrahydrofuryl- eller S-butoksyetylnikotinat. Skulle en tilsetning av et ytterligere spredningsmiddel ønskes, kan man herfor bruke mucopolysakkarider eller niacin. For frem-skyndelse av keratineringsprosessen kan dessuten følgende, i kosmetika vanlig anvendte stoffer tilsettes: a) Forskjellige uorganiske eller organiske salter som f.eks. basisk magnesiumcitrat, magnesiumglycerinfosfater, magnesiumlaktat, kalsium-magnesiumklorid, sinkoleat eller lignende andre sinksalter, kalsiumklorid, hvor konsentrasjonen av ionene er omtrent følgende: kalsium 0,22-0,28 mmol/100 ml, magnesium 0,075-0,91 mmol/100 ml og sink 0,018-0,1 mmol/100.ml. b) Forskjellige aminosyrer, som i og for seg er vanlige i kosmetiske preparater, som f.eks. 1(+)-arginin, 1-(-)-histidin,

1(-)-fenylalanin, 1(+)-isoleucin, l(-)-leucin, l(+)-lysin, 1(-)-treonin, 1(-)-tryptofan, l(+)-valin, 1(+)-cystein, homocystein eller (d)-glutation. Aminosyrene bør være til stede i de samme innbyrdes forhold i hvilke de foreligger i blodplasmaet og/eller i den intercellulare væske. Således bør forholdet histidin:lysin:arginin være ca. 1:4:12.

Man kan med fordel anvende saltene, eksempelvis acetatene eller hydrokloridene, av disse aminosyrer.

De ovenfor nevnte aminosyrer anvendes fortrinnsvis

i en mengde på 1-5 mg/100 ml. Av fenylalanin er det tilstrekkelig med en mengde på 0,01-0,03 mg/100 ml, av metionin og glutation anvendes litt større mengder, f.eks. 100-120 mg/100 ml metionin og 200-1000 mg/100 ml glutation.

I mange tilfeller er det nødvendig å tilsette et anti-oksydasjonsmiddel, dog er det også i disse tilfeller tilstrekkelig om aminosyreoppløsningen tilsettes et overskudd av glutation i forhold til cystein og metionin.

Da polyoksyalkylenderivatene av høyere fettsyreestere

av polyalkoholer i seg selv innvirker på cellens energihusholdning, er det i almindelighet ikke nødvendig å tilsette andre stoffer som energigivere. I særlige tilfelle er det imidlertid ønskelig å tilsette andre energigivende stoffer, og i disse tilfelle kan man med fordel tilsette stoffer som glukose, fruktose, pyruviater, også adenosintrifosfat, adenosindifosfat eller adenosinmonofosfat kan brukes herfor, særlig fordelaktig er anvendelsen av d-fruktose. De energigivende stoffer anvendes

vanligvis i mengder på 1-5 mmol/liter.

Midlene ifølge oppfinnelsen kan, om det ønskes, også til-blandes stoffer som har innflytelse på pigmentdannelsen. I denne forbindelse kan nevnes p-aminobenzoesyre eller tyrosin.

Det kan forekomme at man ønsker å anvende tilsetningsstoffer som av en eller annen grunn ikke er godt forenlige, f.eks.

visse metallsalter og aminosyrer, og man kan da gå frem på den måte at produktet deles i to delprodukter, slik at de kjemisk ikke forenlige komponenter holdes adskilt i delproduktene. Eksempelvis kan produktet ifølge eksempel 2 og produktet ifølge eksempel 4 påføres vekselsvis.

Preparatene ifølge oppfinnelsen kan om det ønskes

parfymeres med vanlige luktestoffer.

Ved bruk av midlene ifølge oppfinnelsen blir en bestemt mengde av produktet påført på huden og innmassert med et lett trykk. Behandlingen foretas to ganger pr. dag og strekker seg vanligvis over 6-8 uker. Oppvarmning av påføringsstedet, f.eks. med en varmepute i noen timer øker virkningen.

Kliniske forsøk har vist at midlet ifølge oppfinnelsen

har følgende egenskaper:

a) Produktet har vist seg ikke å være giftig selv efter lang tids bruk. b) Det ble fastslått at det ikke medfører hoen særlige bivirkninger. c) Det ble funnet at midlet ved anvendelse på huden trakk gjennom cellene i en intakt epidermis og helt inn til kanalene i

hudens hjelpeorganer.

d) Det ble funnet at epidermis-stedenes mellomrom mellom hårfolliklene i stor grad åpnet seg, hvorved de enkelte celler

ble fjernet fra hverandre. De videre cellemellomrom ble fylt med vevsvæske og midlet, slik at de enkelte cellers ernæring derved ble forbedret og midlet kunne gjøre seg gjeldende optimalt.

Det amorfe, uorganiserte keratin inneholdende cellerester ble smuldret, oppløst og væskeformig, og det samme skjer med det patologiske keratin som holdes tilbake i hårfolliklene.

e) Som resultat av behandlingen blir det dannet nye hår-follikler, idet behandlingen innleder en celledelingsprosess i

alle hudceller som fremdeles har evnen til celledeling og differensiering. Den gradvis tilbakevendende hårvekststadium-veksling, som er karakteristisk for hårfolliklene, blir igjen

livligere. Som resultat av behandlingen oppnås en varig nydannelse av celler ved nydannelse.

f) Under innflytelsen av dette middel vil de celler som oppstår i epidermis, ikke venne seg til dets virkning eller bli

resistente mot denne virkning.

g) Ultrastrukturen til kim- og dattercellene forblir intakt. Biologiske forsøk har vist at hovedkomponenten i

preparatet, eventuelt understøttet av tilsetningsstoffer, utøver en virkning på vevsmediene, idet den virker løsende på celle-mediet og forårsaker en øket gjennomtrengelighet, dog uten å

skade de ømfintlige organeller i vevet.

Den kjensgjerning at polyoksyalkylenderivater av en høyere fettsyreester av en polyalkohol bringer visse strukturelle cellemembrankomponenter, særlig kolesterol over i væskeform,

altså frembringer en delvis cytolyse, hvorved cytoplasmamaterialet trenger inn i cellens spalterom og således utløser mekanismen, for den mitotiske virksomet (celledeling), kan bevises derved at ved tilsetningen av kolesterol til midlet ifølge oppfinnelsen taper dette enhver virksomhet.

De følgende eksempler vil ytterligere belyse oppfinnelsen.

Eksempel 1

Til 52,2 g dimetylsulfoksyd, som oppvarmes til 65°C tilsettes under omrøring 47,4 g "Tween 60", som på forhånd smeltes ved samme temperatur. Efter ytterligere omrøring og avkjøling til romtemperatur tilsettes og oppløses 0,4 g parfymeolje.

Eksempel 2

Blanding A:

22 g "Tween 20", 22 g "Tween 60" og 22 g "Tween 80" smeltes ved 65°C.

Blanding B:

I 20 g etanol (95%ig) oppløses 0,1 g parfymeolje.

Blanding C:

I 8,86 8 g vann oppløses ved 70°C, 5 g urinstoff,

0,01 g melkesyre, 0,002 g magnesiumglycerofosfat og 0,02 g sink-laktat.

Sammenblanding:

Under omrøring blir blanding B og derefter blanding C innrørt i blanding A som på forhånd oppvarmes til 40°C, hvorefter

samblandingen kjøles til romtemperatur.

Eksempel 3

60 g "Tween 60" og 20 g etanol (95%ig) og 0,2 g parfymeolje og 0,2 g nikotinsyre-Ø-metoksyetylester blandes og oppløses ved 40°C under omrøring. Derefter blir en vandig oppløsning bestående av 0,1 g d-fruktose, 2 g eggehvitehydrolysat (25% tørr-stoff), 7 g urinstoff og 0,01 g sitronsyre i 10,49 g vann tilsatt under omrøring og avkjølt til romtemperatur.

Eksempel 4

65 g "Tween 60" og 20 g isopropanol oppvarmes til 40°C og oppløses under omrøring. Derefter blir en vandig oppløsning bestående av 5 g guanidinhydroklorid, 0,6 g av en aminosyre-blanding med nedenstående sammensetning, 0,1 g d-fruktose og 0,1 g nikotinsyre i 9,2 g vann tilsatt under omrøring og avkjølt til romtemperatur.

Sammensetning av aminosyreblandingen

Eksempel 5

Til 60 g "Cremophor EL" tilsettes under omrøring 20 g etanol (95%ig) og 0,1 g parfymeolje. Derefter tilsettes ved 40°C en vandig oppløsning bestående av 5 g urinstoff, 0,01 g melkesyre, 0,1 g d-fruktose i 14,79 g vann under omrøring, hvorefter blandingen avkjøles til romtemperatur.

De ovenfor anvendte handelsbetegnelser betyr::

"Tween 60" = polyoksyetylensorbitanmonostearat,

"Cremophor EL" = ricinusoljefettsyreglycerinester, oksyetylert "Tween 20" = polyoksyetylensorbitanmonolaurat,

"Tween 80" = polyoksyetylensorbitanmonooleat.

Claims (2)

1. Kosmetisk hårvekstmiddel som inneholder hjelpe- og/eller bærestoffer, karakterisert ved at det har en pH-verdi fra 4,0 til 6,7 og inneholder 50 til 85 vekt% av et polyoksyalkylenderivat av en fettsyreester samt en syre med en dissosiasjonskonstant fra 6,3*10 6 til 1,3*10 <5> oppløst, emulgert eller suspendert i en alkanol, vandig alkanol eller i dimetylsulfoksyd eller homologe så som tetrametylsulfon, idet polyoksy-alkylenderi våtet av fettsyreesteren har en HLB-verdi mellom 12 og 17, og fettsyreesteren er en ester av en fettsyre med 13 til 17 C-atomer og en polyalkohol.

2. Kosmetisk hårvekstmiddel som angitt i krav 1, karakterisert ved at det inneholder 70% av et polyoksyalkylensorbitan-monostearat oppløst i 80% etanol.