NO140903B - Anordning ved neddykkbar, hydraulisk drevet og med vertikal akse roterende pumpe - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved fremstilling av gjennombrutt vare eller nettingvare av termoplast.

Denne oppfinnelse vedrører en for-bedret fremgangsmåte ved fremstilling av gjennombrutt vare eller nettingvare av termoplastfilm, hvor filmen først strekkes 1 lengderetningen for orientering av materialets molekyler, og derpå strekkes i tverr-retningen for å bringe filmen til å revne, slik at det dannes et stort antall spalter.

Det er kjent at termoplastfilmer kan

splittes opp til fibre ved først å kaldstrekkes i lengderetningen, slik at molekylkjedene orienteres, og derpå utsettes for påkjen-ninger på tvers av orienteringsretningen. Det er også tidligere kjent en fremgangsmåte, til fremstilling av uvevet stoff som går ut på at en orientert plastfilm bare delvis oppsplittes.

Ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse er det blitt mulig å tilveiebringe en gjennombrutt vare med meget regulær, nettlignende struktur. Videre er det blitt mulig — på en enkel måte — å be-stemme nettstrukturens mønster på forhånd.

Dette har man ifølge oppfinnelsen opp-nådd ved at i det minste en av filmens overflater preges med små, kompakte for-høyninger — fortrinnsvis av sekskantform

— som med konstante mellomrom er anordnet i langsgående og tverrgående rekker, idet forhøyningene dekker en så stor del av filmflaten at spaltens lengde blir begrenset til mellomrommene mellom to og to forhøyninger i de langsgående rekker. På denne måte dannes en nettinglig nende vare som etter strekkingen i tverr - retningen har forhøyninger som er anordnet på nettingmaterialets kryssesteder, og som stikker noe frem fra varens overflate. Man vil forstå at en film som er preget med et bestemt mønster, etter strekking vil omdannes til en nettinglignende vare som også har et ganske bestemt mønster som henger nøye sammen med pregnings-mønsteret. Denne fordel kan ikke oppnås ved de ovenfor nevnte kjente fremgangs-måter som resulterer i produkter med mere eller mindre tilfeldig forløpende fibre. Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksempler under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 viser skjematisk en materialstrimmel, fremstilt i forhold til oppfinnelsen, og illustrerer fremstillingens forskjellige trinn. Fig. 2 viser i meget forstørret målestokk en folie av termoplast, hvis øvre overflate er utformet med parallelle rekker med innbyrdes like fremspring i form av sekskanter, anordnet som forklart, og hvor foliens nedre overflate er plan. Fig. 3 viser et snitt langs linjen III— III på fig. 2, hvor tykkelsen er vist over-drevent stor, fig. 4 svarer til fig. 3, men viser materialet etter at det har passert første fremstillingstrinn, fig. 5 er et lignende riss som fig. 2 og 4, men viser materialet etter neste fremstillingstrinn, fig. 6 viser et tverrsnitt langs linjen VI—VI på fig. 5 omtrent i samme målestokk som fig.

3, og fig. 7 og 8 viser andre sekskantede former av forhøyninger.

På fig. 9 er skjematisk vist et sideriss av et apparat til utførelse av fremstillingens første trinn, og fig. 10 er et grunnriss av en del av apparatet ifølge fig. 9. Fig. 11 viser skjematisk et sideriss av et apparat for utførelse av fremstillingens annet trinn, og" fig. 12 et grunnriss som svarer til fig. 11. Fig. 1 viser en materialstrimmel tii bruk ved en kontinuerlig fremstillingspro-sess i henhold til oppfinnelsen og illustrerer de forskjellige fremstillingstrinn. Strimmelen beveges under fremstillingen av varen i den med pilen 18 viste retning. Materialpartiet som først går inn i pro-sessen, er forsynt med fremspring 19. Materialet utsettes først for strekkings-prosess i lengderetningen, som vist med pilene 20. Deretter vil materialet føres over til den annen anordning hvor det utsettes for strekking i tverretningen som antydet med pilene 22. Denne operasjon ligner en egaliseringsoperasj on (stenteringopera-sjon) som benyttes ved behandling av visse tekstilarter. Etter at materialet har passert de,tte operasjonssted, dannes nett eller duk 23 som kan rulles opp på en samlerulle.

Av bestemte grunner, som det skal forklares nedenfor, er hvert fremspring ut-ført som en regulær sekskant, hvor alle sekskanter er like, og hvor rekkene med sekskantene er anordnet slik at to plane flater på hver av tilstøtende sekskanter i en rekke strekker seg på tvers til materialets lengderetning.

I lengderetningene er sekskantene anordnet med en viss deling, slik at mellomrom 25 er dannet mellom tilstøtende sekskanter 24 i hver rekke. De langsgående rekker som ligger ved siden av den net-topp nevnte rekke, har en slik deling at mellomrommene 26 mellom sekskantene i disse rekker og naborekkene er like store som mellomrommene 25, selv om disse mellomrom strekker seg på skrå i forhold til strimmelens lengde.

Mellomrommenes 25 og 26 dybde mellom sekskantene er omtrent halvparten av strimmelens tykkelse, slik at strimmelen har fremspring 24 mellom fordypningene eller mellomrommene og smale bærepar-tier 27 nedenfor mellomrommene 25 og 26 (fig. 3).

I et bestemt tilfelle er strimmelens totale tykkelse 0,076 mm, og sekskantenes deling er 24 sekskanter på 1 cm lengde, og mellomrommene 25 og 26 bredde er 0,038 mm.

Det skal legges merke til at hver fire

mot hinannen støtende sekskanter har sine symmetripunkter i hjørnepunktene 29, 30, 31 og 32 av en rombe, når rekkene med sekskantene er anordnet som forklart ovenfor. Når den første strekkoperasjon finner sted, dvs. når materialet utsettes for strekk i lengderetningen, som antydet med piler 28 på fig. 2, hvorved materialet gis permanent forlengelse, vil hver rombe for-andres, slik at hjørnepunktene 29 og 31 kommer nærmere sammen, mens punktene 30 og 32 kommer lengre fra hverandre.

Dette er vist for en rombes vedkommende på fig. 4.

Når materialet befinner seg i denne tilstand, er de tynne materialpartier 27 under mellomrommene 25 som strekker seg i materialets tverretning, strukket til permanent forlengelse, mens de tynne materialpartier 27 under mellomrommene 26, som mellom tilstøtende forhøyningsrekker forløper på skrå i forhold til material-strimmelens lengderetning, bare er strukket i mindre grad, f. eks. omtrent halvparten.

Når strimmelmaterialet, som befinner seg i den på fig. 4 viste form, deretter utsettes for den annen strekkoperasjon som foregår på tvers av strimmelens lengderetning, vil det fullstendig strukkede, tynne materiale nedenfor mellomrommene 25 sprekke, slik at en sprekk dannes i hvert mellomrom mellom mot hinannen støtende sekskanters plane flater som strekker seg i strimmelens tverretning. Noen av disse sprekker eller revner er antydet med strekede linjer 33 på fig. 4. Det svakere strukkede materiale i det tynne parti 27 under mellomrommene 26 vil imidlertid ikke sprekke, men vil forbli for-bundet med sekskantenes på skrå forløp-ende flater, slik at strekkoperasjonen i tverretningen, som vist med pilene 34 på fig. 4, når fullført, vil resultere i at materialet vil få den form som vist på fig. 5. Romben 29, 30, 31, 32 er da strukket påny og får den form som er vist på fig. 5. På fig. 5 er sekskantene vist som sirkler, fordi sekskantene mister en del av sin form under de to strekkoper as joner, og små fremspring vil da også kunne synes på strimmelens underside.

På fig. 4 til høyre er noen av sprekkene 33 vist som åpninger 35, mens det ikke

sprukkede materiale under mellomrommene 26 er vist som seksjoner 36. Når materialet er blitt strukket til den på fig. 5 viste tilstand, vil disse seksjoner 36 utgjøre de fire forbindelsesbånd som finnes mellom alle fremspring.

I stedet for regulære sekskanter kan det brukes andre sekskantformer, f. eks. slike som er symmetriske om to akser. Skal det imidlertid oppnås et symmetrisk rombeaktig mønster, er det best å gå ut fra regulær sekskantform og å anordne sekskantene i ved siden av hverandre liggende langsgående rekker forskutt på halv deling i forhold til hverandre. I andre tilfelle kan det være ønskelig å bruke en annen form enn sekskant, f.eks. sirkelformede fremspring, muligens med sekskantede omkretsflate-partier på bestemte steder, eller fremspring med ellipseform med plane partier på hen-siktsmessig valgte steder.

Den første strekkoperasjon kan utføres

som vist på fig. 9 og 10, hvor en rulle 44 med materialet som er forsynt med sekskantede fremspring på sin ene overflate, presses mot en avtagningsrulle 45 slik at materialstrimmelen fra rullen 45 passerer to klemruller 47, 48, hvorav den ene 47 er av gummi og den annen 48, som kan være hul og oppvarmet, er utført av metall.

For utførelse av den første strekkingsoperasjon føres materialet 46 fra klem-rullene 47, 48 til et annet par med klemruller 49, 50, hvorav rullen 49 er av gummi og rullen 50 av metall.

Rullen 50 drives fra en motor 51 og

driver selv rullen 49. Rullen 49 driver over en kjede 52 rullen 48. Utvekslingsforholdet mellom rullen 49 og 48 er 3 : 1, slik at rullens 49 lineære hastighet er tre ganger rullens 48. Følgen blir at materialbanen 46 strekkes i sonen mellom de to klemrulle-par.

Den annen strekkingsoperasjon kan ut-føres som vist på fig. 11 til 16. Ifølge fig. 11 og 12 er to horisontale spindler 53 og 54 anordnet i passende lagre over hinannen. På spindelen 53 er anordnet to kileremskiver 55 og 56 og på spindelen 54 er anordnet to lignende kileremskiver 57 og 58. Kileremskivene 55 og 56 ligger rett under de korre-sponderende skiver 57, 58.

I avstand fra og parallelt med spind-lene 53, 54 er på lignende måte anordnet to ytterligere horisontale spindler 59, 60, hvor den første spindel bærer kileremskiver 61 og 62, og den annen spindel kileremskiver 63 og 64.

En kilerem 64 med avflatet topp er

ført rundt skivene 58 og 64, og en annen lignende kilerem 66 er ført rundt kileremskivene 56 og 61, slik at kileremmens 65 nedre parti og kileremmens 66 øvre parti føres i kontakt med hverandre som vist på fig, 12. Tilsvarende er de to kileremmer som forbinder kileremskivene 57, 63 og 55, 61, ført slik at kileremmenes øvre, hen-holdsvis nedre partier berører hverandre.

Ifølge det på fig. 12 viste grunnriss

divergerer kileremparene mot høyre, og avstanden mellom kileremmenes like partier til venstre på fig. 11 og 12 er slik at materialbanen 46, etter sin første strekking, kan med sine kanter føres mellom de to kileremmer ved apparatets overside og de to kileremmer som ligger på undersiden. Banekantene gripes fast og vil strekkes i tverretningen, som vist med pilen 67, når spindelen 61, som drives fra en motor over et tannhjul 67, settes i gang. Derved dannes et nett 68.

De kilerempartier ved maskinens frem-re og bakre side som er i berøring med hverandre og som fører banen frem idet de griper i banens kanter, holdes i klem-inngrep ved hjelp av de øvre klemruller 69 og nedre klemruller 70. Dette er vist skjematisk på fig. 11.

Ved forsøk ble brukt en folie av en lineær polyetylen som ble fremstilt ved ekstrudering fra en flat dyse med en bredde på 0,38 mm, og som ble trukket til en tykkelse på omtrent 0,076 mm (vekt 67 g pr. m-') før den ble forsynt med et pregnings-mønster i form av sekskantede forhøynin-ger.

Pregningen utføres ved hjelp av en pregningsrulle i en bråkjøling- og avtagn-ingsenhet, hvor det varme ekstruderte materiale presses mellom pregningsrullen og kjølerullen i en avstand på noen cm fra dysens utløp. Pregningsrullen er forsynt med et rombeaktig mønster av sekskanter som forklart i forbindelse med fig. 2. Ifølge eksemplet har den pregede bane omtrent 615 sekskanter pr. cm<2>.

På denne måte har man fremstilt av en preget film med 30 cm bredde en nettingvare med omtrent 35 cm bredde med firkantede masker, hvis dimensjoner er avhengig av strekking i lengderetningen. Det skal nevnes at omtrent 240 romber eller kvadrater pr. cm<2> kan oppnåes, hvis den pregede film strekkes 100 pst. i lengderetningen (nettovekt 28 g pr. m<2>) og ca 160 romber eller kvadrater kan fås pr. cm<2>, hvis den pregede film strekkes 200 pst. i lengderetningen.

For å fremstille et nett med meget små hull må anordningen ved utførelsen av fremgangsmåten være slik at bare mindre strekk i lengderetningen er nødvendig for å frembringe permanent forlengelse. Som følge derav blir slissene mellom tilstøtende forhøyninger meget korte, og de åpninger som da vil dannes, også meget korte, slik at bare små hull vil formes i nettingstruk-turen. Forhøyningenes deling kan i dette tilfelle være f. eks. 25 forhøyninger pr. cm lengde.

Ved å bruke fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan også fremstilles en bane som kan kalles en porøs film. I denne hensikt kan forhøyningene være anbragt med en deling på opp til 120 for-høyninger pr. cm lengde, hvilket nå er mulig, idet det kan fremstilles pregninge-ruller med en slik deling.

Selv bare ved 60 forhøyninger pr. cm lengde vil det være omtrent 3200 meget små i innbyrdes avstand beliggende hull eller porer på hver cm<2> av filmen, som selvfølgelig vil ha en passende liten tykkelse, f. eks. 0,00625 mm.

Omvendt kan avstandene mellom for-høyningene utføres forholdsvis store, f. eks. 6 mm, slik at det fåes bare noen få for-høyninger pr. cm2, og filmens tykkelse kan bli tilsvarende større, f.eks. til 5 mm eller mer.

Plastmaterialet kan, om ønskelig, inne-holde passende mengder fyllstoff eller fargestoffer, dessuten stabiliseringsmidler og andre midler som gjør materialet mer

anvendelig til fremstilling av en maskevare. Det pregede materiale kan i visse tilfelle ha pregninger på begge sider, og da fortrinnsvis slik at de to siders forhøyninger ligger rett overfor hverandre. I andre tilfelle kan den ene side være forsynt med forhøyninger som forklart, mens den annen side kan ha et forhøyet mønster anordnet slik at det vil følge de linjer eller noen av linjene som faller sammen med det fremstilte nett, slik at nettet ytterligere for-sterkes.

Selv om avstanden mellom de tverrgående rekker av forhøyningene kan være jevn, kan i visse tilfelle avstanden varieres innenfor et visst område, f. eks. for dan-nelse av et mønster i den fremstilte vare. Tilsvarende kan avstanden mellom de langsgående rekker varieres innenfor visse grenser. Mønsterdannelser kan også fåes ved å behandle lokalt den i lengderetningen strukkede film før den utsettes for den annen strekkingsoperasjon.

I noen tilfelle kan strekkingen utføres ved at passende verktøy først presses ned mot foliens midte, muligens på et forholdsvis bløtt underlag, og deretter ved ytterligere nedsenkning gradvis strekkes i side-retningen slik at materialet utvides og nettet dannes.

En slik presse- eller stansevirkning kan brukes også til å utvide noen partier av materialet som på forhånd er strukket i lengderetningen, slik at det endelige pro-dukt omfatter utvidede og ikke utvidede partier. I slike tilfelle kan de utvidede partier eventuelt være utformet konkave eller konvekse.

Før materialet samles opp på en rulle, kan det eventuelt utsettes for en avspen-ningsbehandling. Denne kan bestå i at materialet oppvarmes i løpet av kort tid til en forholdsvis lav temperatur ( i forhold til smeltetemperaturen), slik at alle strekkspenninger i materialet oppheves. Dette vil være særlig fordelaktig i de tilfelle hvor tverrgående strekking bare kan gis noen partier av den i lengderetningen strukkede film, idet materialets areal og form derved vil «konserveres».

Hvis det termoplastiske materiale er i form av en ikke preget folie, f. eks. viklet på en rulle, kan fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen gå ut på at filmen føres til en oppvarmingssone for oppmykning før pregningen, hvoretter pregningen ville kunne finne sted ved en temperatur som er avhengig av materialets beskaffenhet.

Den pregede film kan eventuelt på-trykkes farger på en eller begge sider, og fargeområdene kan være anbragt slik at den ferdige vare får et bestemt mønster.

Den pregede film kan også være en laminert film, f. eks. av to tykkelser av samme termoplastiske materiale, men med forskjellige farger, som er bundet til hverandre og preget under ett, fortrinnsvis under anvendelse av varme.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av gjenombrutt vare eller nettingvare av termoplastfilm, hvor filmen først strekkes i lengderetningen for orientering av materialets molekyler, og derpå strekkes i tverr-retningen for å bringe filmen til å revne slik at det dannes et stort antall spalter, karakterisert ved at i det minste en av filmens overflater preges med små, kompakte forhøyninger (24) — fortrinnsvis av sekskantform — som med konstante mellomrom (25, 26) er anordnet i langsgående og tverrgående rekker, idet forhøy-ningene dekker en så stor del av filmflaten at spaltenes lengde blir begrenset til mellomrommene mellom to og to for-høyninger i de langsgående rekker.