NO140501B - Findelte ekspanderbare styrenpolymerer og fremgangsmaate til fremstilling derav - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår findelte ekspanderbare styrenpolymerer som utmerker seg ved en kombinasjon av gunstige egenskaper, og som er særlig godt egnet til fremstilling av skumstofflegemer med optimale varmeledningsverdier, samt en fremgangsmåte til fremstilling av slike polymerer.

Fremgangsmåter til fremstilling av ekspanderbare styrenpolymerer og forarbeidelsen av disse er kjent. Videre er det kjent at fincellede polystyrenskumstoffer med celletall på 10-25 celler/mm oppviser kort minimumsoppholdstid i formen. Litteraturen beskriver flere veier å gå som fører til oppnåelse

av slike fincellede polystyrenskumstoffer. For oppnåelse av findelte oppskumbare polystyrenperler anbefales således ifølge BRD-utlegningsskrift 1 520 790 at polymeriseringen av styren skal utføres i nærvær av esemidler og polyetylen eller polypropylen med en gjennomsnittlig molekylvekt under 4 000. I henhold til fransk patent nr. 1 530 701 blir det i polymeriseringsblandingen anvendt bromerte forbindelser.

Til grunn for oppfinnelsen lå den oppgave å skaffe findelte ekspanderbare styrenpolymerer som lar seg forarbeide til skumstofflegemer med særlig gunstige varmeledningsverdier.

Oppfinnelsen angår således findelte, ekspanderbare styrenpolymerisater til fremstilling av skumstofflegemer, hvor polymerisatpartiklene som kimdannende middel inneholder 0,0001—

0,2 vekt%, beregnet på styrenpolymerisatet, av organiske forbindelser med minst tre alifatisk eller cykloalifatisk bundne bromatomer pr. molekyl, samt esemiddel, fortrinnsvis i en mengde på 3-15 vekt% beregnet på polymerisatet,karakterisert vedat det kimdannende middel er til stede bare i en tynn randsone av partikkelen.

Videre omfatter oppfinnelsen en .fremgangsmåte til frem stilling av findelte, ekspanderbare styrenpolymerisater til bruk ved fremstilling av skumstofflegemer, hvor polymerisatpartiklene som kimdannende middel inneholder 0,0001-0,2 vekt%, beregnet på styrenpolymerisatet, av organiske forbindelser med minst tre alifatisk eller cykloalifatisk bundne bromatomer pr. molekyl,

samt esemiddel, fortrinnsvis i en mengde på 3-15 vekt% beregnet på polymerisatet, og fremgangsmåten erkarakterisert vedat man lar organiske bromforbindelser med minst tre alifatisk eller cykloalifatisk bundne bromatomer i molekylet innvirke på ekspanderbare polystyrenpartikler over mykningspunktet, hvorunder den tid som står til rådighet for diffusjonen av bromforbindelsen inn i polymerisatpartikkelen, beregnes slik at bare en tynn randsone vil inneholde bromforbindelsen.

En foretrukken utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er presisert i krav 3 og går kort sagt ut på at bromforbindelsen (det kimdannende middel) innføres i partikkelrandsonen under fremstillingen av de ekspanderbare polystyrenpartikler ved suspensjonspolymerisering. Denne suspensjonspolymerisering utføres ved en temperatur over det ekspanderbare styrenpolymerisats mykningspunkt, i nærvær av esemiddel, og bromforbindelsen inndoseres en kort tid før, ved eller etter av-slutningen av polymeriseringssyklusen. Som nærmere forklart nedenfor kan man imidlertid gå frem på andre måter når det gjelder å oppnå den ønskede innføring eller inndiffundering av det kimdannende middel i polymerpartikkel-randsonen.

I det tyske offentliggjørelsesskrift 1 694 591 er det beskrevet partikler av oppskumbare polystyrenharpikser som er belagt med et lipofilt, overflateaktivt middel, f.eks. en sorbi-tanester. Disse overflateaktive midler gjør for-oppskummede partikler mer frittløpende; dessuten angis de å bevirke en forkortelse av skumstofflegemenes avkjølingstid. For oppnåelse av en nevneverdig forkortelse må imidlertid forholdsvis store mengder av sorbitanesteren påføres på de oppskumbare polystyrenpartikler; da disse estere ikke virker som kimdannende midler,

har de ingen betydning for cellestrukturen i skumpartiklenes randsone.

I dansk patent 118 210 er det beskrevet findelte esemiddelholdige polystyren-formmasser som inneholder organiske bromforbindelser i homogen fordeling. De kan fremstilles ved polymerisering av styren.i vandig suspensjon i nærvær av bromforbindelsene. For å sikre oppnåelse av den tilsiktede homogene fordeling påsees det at bromforbindelsene ikke tilsettes på et altfor sent tidspunkt i polymerisasjonscyklusen. Bromforbindelsene virker ensartet kimdannende gjennom hele polystyrenpartikkelen, slik at skumpartikler som fremstilles derav, oppviser en ensartet fin cellestruktur. Dette medfører riktignok en sterk forkortelse av minimumsoppholdstiden i formen, men de erholdte skumstofflegemer viser en uensartet romvektsfordeling og et for mange anvendelsesformål for høyt varmeledningstall.

Det samme gjelder de esemiddelholdige formmasser som

er beskrevet i det tyske utlegningsskrift 1 282 935, og som be-står av styrenpolymerisater som innpolymerisert inneholder brom-holdige komonomerer.

De findelte styrenpolymerisater ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved at de inneholder en bromforbindelse som kimdannende middel i en tynn randsone. Skumpartikler fremstilt derav oppviser en fincellet randsone, mens skumstrukturen i det indre er grov. Denne spesielle cellestruktur gir skumstoff-formlegemer som fremstilles av nevnte partikler ved sammen-sveising, følgende fordelaktige egenskaper: 1. De kan tas ut av formen etter meget kort minimumsoppholdstid i formen,

2. de oppviser et lavt varmeledningstall, og

3. de har en ensartet romvekt gjennom hele formlegemet.

De ekspanderbare polystyrenpartikler som tilveiebringes ifølge oppfinnelsen, har etter oppskummingen vanligvis et celletall på 5-7 celler/mm i den enkelte partikkels indre,

mens den tynne randsone oppviser et langt høyere celletall.

Det har overraskende vist seg at formlegemer som fremstilles av de ekspanderbare polystyrener ifølge oppfinnelsen,

kan tas ut av formen etter en meget kort minimumsoppholdstid i denne. Skumstrukturen i den enkelte partikkels indre er grov, hvilket medfører en gunstig, dvs. liten, varmeledningsevne, og bare en smal randsone, som i forhold til perletverrsnittets totalflate er uten praktisk betydning, viser en fincellet skum-struktur.

Videre oppnår man med de ekspanderbare styrenpolymerer ifølge oppfinnelsen formlegemer hvor romvekten av små volum-elementer er praktisk talt den samme over hele formlegemet.

Dette er av meget stor betydning ved fremstilling av skumstoff-plater ut fra blokker, hvor visse minimumsromvekter må garan-teres .

Styrenpolymerisater i oppfinnelsens mening er polystyren og sampolymerisater av styren som innpolymerisert inneholder minst 50 vekt% styren. Som sampolymeriseringskomponenter anvendes eksempelvis a-metylstyren, kjernehalogenerte styrener, kjernealkylerte styrener, akrylnitril, metakrylnitril, estere av akryl- og metakrylsyre og alkoholer med 1-8 karbonatomer, N-- vinylkarbazol, maleinsyreanhydrid eller små mengder, av forbindelser som inneholder 2 polymeriserbare dobbeltbindinger, såsom butadien, divinylbenzen, butandioldiakrylat etc. Styrenpolymerisatene inneholder i homogen fordeling et eller flere esemidler (drivmidler). Egnede esemidler er eksempelvis under normal-betingelser gassformige eller væskeformige hydrokarboner eller halogenhydrokarboner som ikke oppløser styrenpolymerisatet og hvis kokepunkter ligger under polymerisatets mykningspunkt. Egnede esemidler er f.eks. propan, butan, pentan, cyklopentan, heksan, cykloheksan, diklordifluormetan og trifluorklormetan. Esemidlet foreligger i alminnelighet i styrenpolymerisatene i mengder mellom 3 og 15 vekt%, beregnet på polymerisatet.

Polymerisatet kan dessuten inneholde tilsatsstoffer såsom mykningsmidler, stabilisatorer, fargestoffer, fyllstoffer eller flammebeskyttende midler. Videre kan de ekspanderbare polystyrener ifølge oppfinnelsen på kjent måte gis et overflate-lag av eksempelvis slike stoffer som virker flammehemmende, hindrer klumpdannelser under for-oppskummingen, motvirker statisk oppladning og/eller midler som ytterligere forkorter minimumsoppholdstiden i formen.

De ekspanderbare polystyrener fremstilles i henhold til i og for seg kjent teknikk. De kan ha perleform eller hvilken som helst annen ønsket form, og partiklene har fordelaktig et tverrmål på 0,1-6 mm, spesielt 0,3-3 mm.

Den ifølge oppfinnelsen foreskrevne inhomogene fordeling av det kimdannende middel innenfor den enkelte partikkel kan oppnås ved at man lar det kimdannende middel diffundere inn i partikkelen utenfra, idet man imidlertid begrenser den tid som står til rådighet for diffusjonen, slik at bare en tynn randsone vil inneholde midlet. Alt etter fremstillingsmåten for det ekspanderbare polystyren kan man herunder gå fram på forskjellige måter. Blir det ekspanderbare polystyren eksempelvis fremstilt ved den i og for seg kjente suspensjonspolymerisering,

så inndoseres kimdanningsmidlet i suspensjonen på et bestemt tidspunkt. Tidspunktet for doseringen avhenger av de valgte polymeriseringsbetingelser. Hvis polymeriseringen foregår ved temperaturer over det ekspanderbare polystyrenets mykningspunkt,

så ligger tidspunktet like før, ved eller like etter polymeriseringssyklusens avslutning. Viktig i <ienne sammenheng er den hastighet som reaksjonsbeholderen avkjøles med etter polymeriseringssyklusens avslutning. Jo lavere polymerisasjonstemperaturen ligger, desto lengre foran polymeriseringssyklusens avslutning kan doseringstidspunktet ligge. I alminnelighet vil doseringen skje 0-120 minutter før polymeriseringssyklusens avslutning. Doseringen skjer hensiktsmessig i form av en løsning av kimdanningsmidlet i et stoff eller en blanding av forskjellige stoffer som er egnet som esemiddel for ekspanderbart polystyren, fortrinnsvis i det eller de stoffer som kommer til anvendelse som esemiddel for det aktuelle produkt. Hvis kimdanningsmidlet er oppløselig i vann, kan det doseres som vandig løsning, henholdsvis alkoholisk løsning ifall midlet er oppløselig i alkohol. Også andre organiske væsker som er blandbare med vann og ikke oppløselige i polystyren, kan anvendes som løsningsmiddel for det kimdannende middel.

Hvis det allerede foreligger ferdig ekspanderbart polystyren og den fincellede partikkelrandsone skal tilveiebringes i dette, så kan dette eksempelvis oppnås på følgende måte: Man suspenderer det ekspanderbare polystyren i en trykkreaktor under anvendelse av et i og for seg kjent organisk eller uorganisk dispergeringsmiddel i et inert suspensjonsmedium, normalt vann, og varmer suspensjonen opp til en temperatur over det ekspanderbare polystyrenets mykningspunkt. Kimdanningsmidlet blir så inndosert på samme måte som beskrevet for fremstillingsmåten ved suspensjonspolymerisering. Suspensjonen gis der-

etter henstand en viss tid ved en temperatur over det ekspanderbare polystyrenets mykningspunkt, hvoretter den kjøles. Tids-behovet for diffusjonen av kimdanningsmidlet inn i partikkelens randsone avhenger av den valgte temperatur. Det vil i alminnelighet ligge mellom 15 og 120 minutter.

Ifall det ekspanderbare polystyren fremstilles etter allerede kjente fremgangsmåter ved såkalt etterimpregnering

(dvs. impregnering av allerede ferdige pblystyrenpartikler med esemiddel) vil innføringen av kimdannende middel i partikkelrandsonen arte seg særlig fordelaktig. Midlet blir da ganske enkelt inndosert i reaksjonsbeholderen på et bestemt tidspunkt før impregneringsoperasjonens avslutning, og impregnerings-syklusen fullføres på for øvrig vanlig måte. Doseringen av kimdanningsmidlet skjer herunder på samme måte som for fremstillingsmåten ved suspensjonspolymerisering. Doseringstidspunktets tids-avstand fra impregneringssyklusens slutt retter seg igjen etter den valgte temperatur og vil i alminnelighet ligge mellom 15 og 120 minutter.

Kimdanningsmidler som anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er forbindelser som inneholder tre eller / flere alifatisk eller cykloalifatisk bundne bromatomer, som f. eks. bromoform, bromal, tetråbrometan, tetrabrometylen, tribrom-etylen, tribrometan, tetrabrombutan, [l-klor-2,2,2-tribrom]-etyl-2,3-dibrompropionat, heksabrometan, bromert paraffinolje med et innhold av brom på 30%, 1-[1,2-dibrometyl]-3,4-dibrom-cykloheksan, 1,2,5,6-tetrabrom-cyklooktan, fenyl-tribrommetan, p-bis-[tribrommetyl]-benzen, 2,2,2-tribrometanol, bis-[2,2,2-tribrometyl]-eter, 1,1,1-tribromaceton, tribromeddiksyre, mono-bromal-urinstoff, etc.

Det har vist seg at minimumsoppholdstiden i formen

for formlegemer av ekspanderbart polystyren fremstilt ifølge oppfinnelsen er sterkt nedsatt sammenlignet med formlegemer som er fremstilt av et produkt som bortsett fra innføringen av kimdannende middel i partikkelrandsonen, er produsert ved den samme fremgangsmåte. Minimumsoppholdstiden i formen er for formlegemer som fremstilles under anvendelse av de findelte ekspanderbare styrenpolymerisater ifølge oppfinnelsen, nedsatt ca. 60-99%, normalt 75-95%. Nedsettelsesgraden avhenger selv-sagt av den mengde kimdanningsmiddel som anvendes.

Minimumsoppholdstiden i formen (MTF) bestemmes etter

følgende metode: De på forhånd oppskummede styrenpolymerisat-partikler blir ved tilførsel av vanndamp sammensveiset i en form til et formlegeme i hvis midtpunkt det er anordnet en trykksonde.

Man måler tiden fra kjølingens begynnelse.til det tidspunkt ved hvilket trykket i det indre av formlegemet er sunket til 1,05 bar.

Det har erfaringsmessig vist seg at formlegemet ved dette trykk

kan fjernes uten fare.

Formlegemer som fremstilles av findelte ekspanderbare styrenpolymerisater, oppviser normalt ikke den samme romvekt i hvert volumelement, men de viser en tetthetsfordeling hvor det i formlegemets randsoner foreligger langt høyere romvekter enn i soner som befinner seg mer i det indre av formlegemet. Dette kan føre til at romvekten i randsonen er dobbelt så høy som i det indre. Ved fremstilling av plater ut fra skumstoffblokker fører dette til plater med forskjellige romvekter, hvilket er uønsket av kvalitetsgrunner.

Det har nå vist seg at det av de findelte ekspanderbare styrenpolymerisater som fremstilles i følge oppfinnelsen, kan lages formlegemer som over hele sitt volum praktisk talt ikke oppviser romvektsforskjeller.

For å undersøke romvektsfordelingen blir det fra en skumstoffblokk med størrelse 100 x 100 x 50 cm skåret ut fra midtstykket mellom de store sideflater en kvader med størrelse 15 x 15 x 50 cm, som deles i ti deler på 15 x 15 x 5 cm. Hver av disse ti delene underkastes romvektsbestemmeIser, slik at man får romvektsforde lingen fra midten av den ene store sideflate til midten av den andre store sideflate av blokken. Som kjennetegnende størrelser ved de således erholdte romvektsfordelingskurver be-

nyttes de følgende to størrelser: romvektsoverskuddet (RVO) og romvektsdifferansen (RVD), som defineres slik:

Romvektsoverskudd (RVO) j%j =

Romvektsgjennomsnitt for 10 deler - den letteste

delens romvekt

x 100;

den letteste delens romvekt

Romvektsdifferanse (RVD) =

Den tyngste delens romvekt - den letteste

delens romvekt

Romvektsgjennomsnittet for de 10 deler

Romvektsoverskuddet i prosent angir hvor mange prosent platefremstilleren må øke innveiet mengde henholdsvis litervekten av det foroppskummede findelte ekspanderbare styrenpolymerisat når han for den letteste plate vil garantere en viss minimal romvekt. Romvektsdifferansen er et mål for differansen mellom den tyngste og den letteste plate, beregnet på den gjennomsnittlige romvekt.

I de følgende eksempler er de angitte deler vektdeler.

Eksempel 1

I en trykkbeholder av korrosjonsfast stål forsynt med røreverk ble en blanding av 150 deler drikkevann, 0,1 del natrium-pyrofosfat, 100 deler styren, 0,45 del benzoylperoksyd, 0,15 del tert.-butylperbenzoat og 7 deler pentan oppvarmet til 90°C under omrøring. Etter 2 timer ved 90°C ble 4 deler av tiprosents vandig løsning av polyvinylpyrrolidon tilsatt. Etter 6 timer ved 90°C ble blandingen holdt ved 100°C i 2 timer og ved 120°C

i 2 timer.

45 minutter før syklus-slutt ble 0,01 del tetrabrometan oppløst i 1 del pentan tildosert. Etter avslutning av polymeriseringssyklusen ble blandingen avkjølt. Det erholdte perlepoly-merisat ble skilt fra den vandige fase, vasket, tørret og siktet.

Perlefraksjonen mellom 1,0 og 2,3 mm diameter ble foroppskummet i en kontinuerlig røre-foroppskummer av Rauscher-typen med strømmende vanndamp til en litervekt på 15 g, mellomlagret i 24 timer og deretter sammensveiset i en blokkform av Rauscher-typen ved tilsetning av vanndamp med et trykk på 1,8 bar, idet blokken ble dannet i løpet av 20 sekunder. Den målte minimums-oppholds tid i formen var 8 minutter, romvektsoverskuddet 6,3% og

romvektsdifferansen 0,15. De foroppskummede perler hadde følgende

. cellestruktur: Randsone ca. 0,7 mm bred, gjennomsnittlig 18 celler/- mm, den Indre sone gjennomsnittlig 6 celler/mm.

Sammenligninqseksempel.

Går man fram som beskrevet i eksempel 1 ovenfor, men sløyfer doseringen av tetrabrometan, så får man et produkt som ved fremstilling av en blokk under de samme betingelser som i eksempel 1, viser følgende resultater: Minimumsoppholdstid i formen (MTF): 105 minutter;

Romvektsoverskudd (RVO): 31%;

Romvektsdifferans (RVD): 0,65.

De foroppskummede perler viser ingen randsone, men en

over hele perletverrsnittet enhetlig cellestruktur på 5 celler/mm.

Eksempel 2

Man går fram som beskrevet i eksempel 1, idet man dog forandrer doseringstidene for løsningen av samme mengde tetrabrometan i pentan. De herved erholdte resultater er gjengitt i tabell 1.

Eksempel 3

Man går fram som beskrevet i eksempel 1, idet man dog forandrer mengden av dosert tetrabrometan. Også her doseres en løsning av tetrabrometan i pentan. Tidspunktet for doseringen lå hver gang 30 minutter før syklus-slutt. De herved erholdte resultater er gjengitt i tabell 2.

Eksempel 4

Man går fram som beskrevet i eksempel 1, idet man dog istedenfor tetrabrometan anvender 0,005 del tetrabrombutan opp-

løst i en del pentan. Doseringen ble foretatt 45 minutter før syklus-slutt. Ved fremstillingen av en blokk av det således erholdte produkt ble følgende verdier målt: Minimumsoppholdstid i formen: 21 minutter;

Romvektsoverskudd: 9,5%;

Romvektsdifferanse: 0,37.

De foroppskummede perler viste en fincellet randsone

med en bredde på 0,5 mm. Det gjennomsnittlige celletall i randsonen var 13 celler/mm, det gjennomsnittlige celletall i partikkelens indre 6 celler/mm.

Eksempel 5

Man går fram som beskrevet i eksempel 1, idet man dog istedenfor tetrabrometan anvender 0,0025 del [l-klor-2,2,2-tribrom] - etyl-2,3-dibrompropionat oppløst i 1 del pentan 60 minutter før syklus-slutt. Ved fremstillingen av en blokk av det herved erholdte produkt ble følgende verdier målt: Minimumsoppholdstid i formen: 9 minutter;

Romvektsoverskudd: 5,7%;

Romvektsdifferanse: 0,19.

De foroppskummede perler viste en 0,4 mm bred, fincellet randsone med et gjennomsnittlig celletall på 19 celler/mm og en grovcellet indre sone med gjennomsnittlig 6 celler/mm.

Eksempel 6

I 150 deler drikkvann i hvilket 1,5 del findelt hydroksyl-apatitt ble utfelt ved langsom tilsetning av en løsning av kalsium- klorid til en løsning av natriumfosfat, suspenderes 100 deler av et ekstrudert granulat av ekspanderbart polystyren i en lukket trykkbeholder av rustfritt stål. Suspensjonen oppvarmes til 120°C under omrøring. Deretter tildoseres 0,01 del tetrabrometan opp-løst i 1 del pentan. Etter 45 minutter holdes temperaturen ved 120°C, hvoretter man avkjøler. Etter avkjølingen blir granulatet skilt fra den vandige fase, vasket og tørret.

Av granulatet ble det så dannet en blokk som beskrevet i eksempel 1. Resultatene var som følger: Minimumsoppholdstid i formen: 11 minutter;

Romvektsoverskudd: 7,3%;

Romvektsdifferanse: 0,19.

De foroppskummede partikler viste en randsone på 0,7 mm bredde med et gjennomsnittlig celletall på 15 celler/mm, mens den indre sone hadde et celletall på 6 celler/mm. Til sammenligning viste det samme ekspanderbare styrengranulat uten randsone de følgende resultater ved blokkfremstillingen: Minimumsoppholdstid i formen: 95 minutter;

Romvektsoverskudd: 26%;

Romvektsdifferanse: 0,57.

Celletallet i den foroppskummede partikkel var 4 celler/ mm; en randsone forelå ikke.

Sammenligningsforsøk

Forsøksrekke 1

a) Eksempel 6 ble gjentatt, idet ekspanderbart polystyren-granulat ble overtrukket med 0,01% tetrabrometan i vandig

suspensjon.

b) Til sammenligning ble et polystyren-granulat som ikke var overtrukket, undersøkt. c) Det samme polystyren-granulat som i forsøk a og b ble i henhold til eksempel 1 i tysk offentliggjørelsesskrift 1 694 591 overtrukket med 0,1% sorbitan-monopalmitat ("Span"

40) ved påtromling i en kuleblander.

Polystyren-partiklene ble foroppskummet, mellomlagret og sammensveiset til en blokk, som beskrevet i eksempel 1. De foroppskummede partiklers celletall, samt minimumsoppholdstiden i formen, romvektsoverskuddet og romvektsdifferansen for skum-stof f blokkene ble målt.

Tabell 1 viser resultatene.

Forsøksrekke 2

a) Eksempel 1 ble gjentatt, idet styren ble polymerisert i vandig suspensjon og 0,01% tetrabrometan, oppløst i pentan, ble tilsatt 45 minutter før polymeriseringssyklusens avslutning. b) Forsøk 2a ble gjentatt, dog ble det nå tilsatt 0,01% tetrabrombutan, oppløst i styren. c) Forsøk 2a ble gjentatt med 0,01% heksabromcyklododekan, oppløst i styren. d) Forsøk 2a ble gjentatt med unntagelse av at tetrabrometanet ble tilsatt, i henhold til østerriksk patent 279 183, side

3, linjer 29-32, på et tidspunkt ved hvilket polymerpartik-lene ikke lengder oppdeles (particle identity point), det

vil si 15 minutter etter tilsetningen av beskyttelseskolloid.

e) Forsøk 2d ble gjentatt med tetrabrombutan.

f) Forsøk 2c ble gjentatt med unntagelse av at heksabromcyklo-dodekanet ble tilsatt ved "particle identity point" i henhold til tysk offentliggjørelsesskrift 1 256 888, spalte 3, linjer 55-62.

De ekspanderbare polystyrenpartikler ble opparbeidet som beskrevet i eksempel 1, foroppskummet til skumpartikler, mellomlagret og sammensveiset til blokker. Egenskapene ble bestemt som angitt i eksemplet. Dessuten ble skumstoff-formlege-menes varmeledningstall bestemt i henhold til DIN 52 612 ved 10°C under anvendelse av 30 mm tykke plater med et plateutstyr etter R. Poensgen. Det bemerkes i denne forbindelse at den øvre tillatte måleverdi for varmeledningstallet for isoleringsmate-rialer av skum-polystyren ifølge DIN 4108 er 0,0322 kcal/m.h.°C.

Resultatene er angitt i tabell 2.

Claims (3)

1. Findelte ekspanderbare styrenpolymerisater til fremstilling av skumstofflegemer, hvor polymerisatpartiklene som kimdannende middel inneholder 0,0001-0,2 vekt%, beregnet på styrenpolymerisatet, av organiske forbindelser med minst tre alifatisk eller cykloalifatisk bundne bromatomer pr. molekyl, samt esemiddel, fortrinnsvis i en mengde på 3-15 vekt% beregnet på polymerisatet,karakterisert vedat det kimdannende middel er til stede bare i en tynn randsone av partikkelen.

2. Fremgangsmåte til fremstilling av findelte, ekspanderbare styrenpolymerisater til bruk ved fremstilling av skumstofflegemer, hvor polymerisatpartiklene som kimdannende middel inneholder 0,0001-0,2 vekt%, beregnet på styrenpolymerisatet, av organiske forbindelser med minst tre alifatisk eller cyklo-alif atisk bundne bromatomer pr. molekyl, samt esemiddel, fortrinnsvis i en mengde på 3-15 vekt% beregnet på polymerisatet, som angitt i krav 1,karakterisert vedat man lar organiske bromforbindelser med minst tre alifatisk eller cykloalifatisk bundne bromatomer i molekylet innvirke på ekspanderbare polystyrenpartikler over mykningspunktet, hvorunder den tid som står til rådighet for diffusjonen av bromforbindelsen inn i polymerisatpartikkelen, begrenses slik at bare en tynn randsone vil inneholde bromforbindelsen.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2,karakterisert vedat innarbeidelsen av bromforbindelsen i partikkelen av det ekspanderbare polystyren skjer under dens fremstilling ved suspensjonspolymerisering, hvorunder tilsetningstidspunktet for bromforbindelsen velges slik at bare en begrenset tid står til rådighet for diffusjonen av bromforbindelsen, og bare en tynn randsone vil nås av det kimdannende middel.