NO139815B - Lastebomrigging for fartoey. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår lastebomrigging for fartøy, hvor lastebommen fastholdes dels av bæreliner fra en mast og dels av to gitau som er forbundet med en lastetalje via hver sin på lastebomnokken anordnet gitauskive, slik at de holdes spent av lasten som opptas av lastetaljen.

Ulempene ved denne enkle anordning av laste-bomriggen overfor andre lastebomrigger ligger,i at den utsvingte lastebom ikke blir fastholdt av gitauene i alle stillinger ved den bestemte utsvingning, dvs. at den kan være ustabil. Denne ustabile tilstand av lastebommen inntreffer bare ved liten last på kroken og også ved større laster med økende krangning av skipet. Lasttaljen vil derved løpe inn på skiven ved lastebomnokken, og hvis ikke lastebommen inntar en stabil stilling, vil den bare svinge videre utover.

Oppgaven for foreliggende oppfinnelse er å til-veiebringe en lastebomrigg med en gitauanordning av den foran an-gitte art med en utmerket stabilitet i enhver stilling og ved enhver for øvrig tillatelig krengning.

Løsningen på denne oppgave fremgår av hoved-kravets karakteriserende del.

Anordningen av tillegsstagene er valgt slik at betjeningen av lasteinnretningen ikke blir hindret, og den kre-ver heller ikke noen endring når svingestillingen for lastebommen blir endret. Tilleggsstagene er slik tilpasset at de er lett spent når lastebommen står i midtskipsstilling. Ved utsvingning av lastebommen forblir tilleggsstagene løse så lenge lastebommen befinner seg i det stabile område. Når den nærmer seg en ustabil stilling, tiltar spenningen i det lange gitau, og derved oppstår det en viss lengdeutjevning av gitauene via den vektarmlignende trepunktsplate på lasttaljen.

Ved overskridelse av det stabile område blir

lastebommen tvunget i en retning mot større utsvingning på

grunn av de på lastebommen virkende horisontale krefter hvis ikke gitauvinsjen blir betjent. Derved vil lasttaljen kunne løpe på gitauskivene ved lastebomnokken. Denne bevegelse vil tilleggsstaget kunne hindre via det lange gitau, slik at det forhøyer kraften i gitauet over den av lasten frembragte stør-relse .

Tilleggstagene er festet til gitauskivene og er lett spent ved midtskipsstående lastebom. Gitauskivene står derved i en liten vinkel til den resulterende kraft fra gitau-og lasttaljespenningen. Derved fås det en viss lengdeutligning mellom gitauene ved utsvingning av lastebommen på grunn av svingebevegelsen av gitausivene. Tilleggsstagene kan likevel også forbli løse. Denne anordning bevirker på den annen side en avdempet innvirkning fra tilleggsstagene, idet svingningen av gitauskivene virker som en pendelfjaer.

Særtrekk ved underkravene er hensiktsmessig videreutviklinger av lastebomanordningen ifølge hovedkravet. Disse anordninger er særlig fordelaktige for lastebommer med stor bæreevne, slik at anordningen også kan anvendes for lastebommer med gitauvinsjer med dobbelttrommel for de hittil an-vendte laststørrelser eller større laster.

Anordningen av en vekt i området der tilleggsstaget festes til gitauene, tjener utelukkende til å hindre at gitauene skal slenge løse.

Et utførelseseksempel skal i det følgende forkla-res nærmere ved hjelp av den skjematiske tegning, der:

Fig. 1 viser et oppriss,

Fig. 2 viser et grunnriss, og

Fig. 3 viser den spesielle utforming av et tilleggsstag for lastebomanordningen ifølge oppfinnelsen i midtskipsstilling.

Anordningen består av en lastebom 1 som ved den ene ende er avstøttet ved foten av en mast i et svingelager og som på den andre ende har et nokkbeslag. Beslagene består av en gitauplate 3 hvori gitauskivehusene 5, 6 med gitauskivene 7, 8 er opphengt på begge sider av lastebommen 1 og av en lastopp-hengningsplate 4 for den selvstendige lasttalje.

Over gitauskivene 7, 8 er gitaustagene 9, 10 ført som forlengelser av gitautaljene 11, 12. Den trekkende part 13 på gitautaljen 11 løper på trommelen på gitauvinsjen, og det samme gjør den trekkende part på gitautaljen 12. Disse par-ter kan bare trekkes eller slakkes samtidig og i motsatte ret-ninger .

Gitaustaget 9 og den øvre blokk 15 på gitautaljen 11 er fast forbundet med hverandre ved et punkt 17. Gitaustagene 9, 10 er ved den annen ende via en trepunktplate 22 forbundet med den øvre blokk 21 på lasttaljen 23. På trepunktplaten 22 griper gitaustagene 9 og 10 inn ved siden av hverandre, mens den mellomliggende blokk 21 griper inn noe lengre ned. 27 er en vekt på lasttaljelinen. Den trekkende part 29 på lasttaljen er ført over en skive ved lastebomnokken, men den kan også føres over et skivegatt.

I punktet 17 angriper tilleggsstaget 19, og dessuten angriper tilleggsstaget 20 på tilsvarende måte i punktet 18. Med den andre ende er tilleggsstagene 19, 20 koplet til husene 5, 6 på gitauskivene 7, 8. Når lastebommen 1 står midtskips, er begge tilleggsstagene 19, 20 lett spent, og det er da lett å innse at gitauskiven 7 er trukket litt ut i forhold til den resulterende kraftretning fra lasttaljen 23 og gitautaljen 11. Derved står trepunktplaten 22 slik at angrepspunktene for gitaustagene 9, 10 ligger i horisontalplanet.

Ved utsvingning av lastebommen og krengning av skipet vil det oppstå forandring i stillingen for trepunktplaten 22 og for gitauskivene 7, 8. Ved en tilnæring mot en i seg selv ustabil stilling vil angrepspunktet for det lange gitau i trepunktplaten ligge over det korte, og skiven for det lange gitau vil være trukket sterkere opp, slik at spenningen i tilleggsstagene tiltar og hindrer at lastebommen blir ustabil.

Fig. 3 viser utformingen av et av tilleggsstagene 19, her som 31 og 32, for en enklere rigg, der gitauene er fast forbundet med gitauplaten 3 på lastebomnokken 33. Man legger merke til begge tilleggsstagene 31, 32 som er anordnet på den ene side av lastebommen, og staget 31 består av en stråltråd-line med liten elastisitet, mens staget 32 kan tenkes å være fremstilt av en nylonline. Dette tilleggsstag er med den ene ende via trepunktplaten 30 koplet til gitauplaten 3 på lastebomnokken 33 og med den andre ende til den øvre blokk 15 på gitautaljen 11. Ifølge tegningen oppstår det en lengdeutligning via nylonstaget 32 som i motsetning til den tidligere kjente utfø-reise ikke blir belastet med hele gitaukraften, men som bare opptar løskraften i det ubelastede gitau. Trekkraften i det belastede gitau blir overført via trådstaget 31 som løper paral-lelt med og i avstand fra nylonstaget 32. Denne utførelse har den fordel i forhold til den kjente nylonstropprigging med bare ett nylonstag i området for tilleggsstaget at nylonstaget 32 ikke er nødt til å oppta hele gitaukraften og derved kan ha en tilsvarende mindre diameter. Fjærkarakteristikken for det angjeldende tilleggsstag blir positivt forandret med hensyn til bommens stabilitet. Med nylonstroppriggingen blir forlengelsen proporsjonal med belastningen. Under spesielle omstendigheter kan den overstige den tillatte grense på grunn av dynamiske krefter. En pendling av lasten kan forårsake en proporsjonal svingning av bommen uavhengig av den øyeblikkelige stilling av bommen. Når trådstaget 31 på begge sider av lastebommen er lett spent, kan det ved midtskipsstående bom og ved utførelsen ifølge oppfinnelsen ikke oppstå noen nevneverdig pendling av bommen. Ved utsvinget lastebom kan en svingning av bommen forekomme innenfor de grenser som blir fastlagt av løsheten i det ubelastede trådstag 31. Forlengelsen av nylonstaget blir begrenset til den tillatte verdi på grunn av forholdet mellom lengden av trådstaget 31 og nylonstaget 32. Derved blir det ikke mulig å over-belaste nylonstaget 32. Denne sikkerhet at lasterommet vil bli fastholdt i den utsvingte stilling, er derved ikke uavhengig av nylonstaget 32. Selv når virkningen av nylonstaget på lastebommen faller bort, vil bommen fortsatt være under kontroll.

Claims (4)

1. Lastebomrigging for fartøy, hvor lastebommen (1) fastholdes dels av bæreliner fra en mast og dels av.to gitau (9, 11; 10, 12) som er forbundet med en lastetalje (23) via hver sin på lastebomnokken anordnet gitauskive (7, 8), slik at de holdes spent .av lasten som opptas av lastetaljen, karakterisert ved at hver gitauskive (7, 8) er innrettet til å kunne svinge langs en sirkelbue i et vertikalplan omkring et midtpunkt ved bomnokken, og at hvert gitau (9, 11; 10, 12) ved hjelp av en stagline (19, 20) som går ut fra et befestigelsessted (17, 18) på gitauet beliggende innenfor den tilhørende gitauskive (7, 8) sett langs lastebommen (1), er forbundet med et blokkhus (5, 6) for angjeldende gitauskive (7, 8), slik at gitauskiven (7, 8) for-

flyttes langs nevnte sirkelbue under påvirkning av varierende trekkspenning i staglinen (19, 20) og en innløping av lasttaljen (23) mot gitauskiven (7, 8) forhindres, idet begge de til gitauene (9, 11; 10, 12) tilhørende stagliner (19, 20) er slik avpasset at de begge er spent når lastebommen (1) befinner seg midtskips.

2. Lastebomrigging ifølge krav 1, karakterisert ved at hvert gitau består av en gitalje (11, 12) og en giline (9, 10) som strekker seg fra en linebøyle på gitaljens (11, 12) øvre blokk (15, 16) over den tilhørende gitauskive (7,'8) til lastetaljen (23), idet nevnte linebøyle på gitaljens (11, 12) øvre blokk (15, 16) også danner nevnte befestigelsessteder (17, 18) for den til angjeldende gitau til-hørende stagline (19, 20) .

3. Lastebomrigging ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at vekter, f.eks. kjettinger, er opphengt på eller innkoplet i gitauene (9, 11; 10, 12) ved nevnte befestigelsessteder (17, 18).

4. Lastebomrigging ifølge krav 2, karakterisert ved at begge gilinene (9, 10) er forbundet med lastetaljen (23) over en vektarmformet trepunktplate (22) til hvilken gilinen (9, 10) er festet i avstand fra hverandre og i et horisontalplan og lastetaljen (23) er festet i den underlig-gende luke.