NO139350B

NO139350B - Analogifremgangsmaate til fremstilling av nye terapeutisk aktive beta-d-anhydrofuranose-derivater

Info

Publication number: NO139350B
Application number: NO2177/73A
Authority: NO
Inventors: Gerhard Bascheng; Jaroslav Stanek; Alberto Rossi; Alex Sele
Original assignee: Ciba Geigy Ag
Priority date: 1972-05-30
Filing date: 1973-05-25
Publication date: 1978-11-13
Also published as: HU167569B; AR208063A1; NO139350C; AU473635B2; ATA2475A; ES440595A1; AR204612A1; FR2186259B1; FI61704B; IL42354A; IE37678L; AU5617573A; DD106371A5; CS203065B2; IL42354A0; DE2324623A1; FR2186259A1; AT358065B; AR208176A1; AT357171B

Description

Oppfinnelsen vedrorer analogifremgangsmåter til frem-

stilling av nye terapeutisk aktive p-D-anhydrofuranose-derivat-

er med den generelle formel I

hvori

R2 betyr hydrogen, lavere alkyl, aminolaverealkyl,

laverealkylkarbamoyl, fenylkarbamoyl, p-toluen-

sulfonyl, laverealkylsulfonyl, nikotinoyl, salicyloyl,acetylsalicyloyl,laverealkanoyl,benzoyl,naf-

tonyl eller fenyllaverealkyl,

R^ betyr laverealkyl, fenyllaverealkyl eller benzoyl

og -A-0 betyr -CHoOR^-CH^- eller - CE^ O-, hvori R^

har den med hensyn til R-^ angitte betydning og dessuten kan være hydrogen, en med halogen sub-

stituert fenyllaverealkylgruppe, salicyloyl eller acetylsalicyloyl, og i forbindelser med CHOR5—

CH20- som rest - A-0- en av restene R2, R-^ og

R^ er forskjellig fra metyl når de andre to av

disse rester er metyl.

Lavere rester er i det fblgende særlig slike med

inntil 7 C-atomer, fremfor alt med inntil 4 C-atomer.

Laverealkyl R2, R-j og/eller R^ er særlig etyl, iso-

propyl, rettkjedet eller forgrenet, i vilkårlig stilling bundet

butyl, pentyl, heksyl eller heptylog fremfor alt metyl eller n-propyl.

Amino i aminolaverealkyl R2 er særlig fri amino, laverealkylamino eller dilavereålkylamino, såsom 2-metyl-amino-etyl, 2-dimetyl-aminoetyl, 2-etylamino-etyl og særlig 2-dietyl-amino-etyl.

Halogen er f.eks. brom og særlig klor.

Lavere alkanoyl er spesielt acetyl eller propionyl. De nye forbindelser har verdifulle farmakologiske egenskaper. Således har anhydrofuranose-derivater ifb'lge opp finnelsen særlig en fibrinolytisk og trombolytisk virkning, som kan påvises ved forsbk på dyr f.eks. ved oral inngivelse av ca. 10 inntil ca. 200 mg/kg, særlig ved ca. 10 til ca. 100 mg/kg på rotter. Den fibrionlytiske og trombolytiske virksomhet viser seg ved et forsok i samsvar med publikasjon-er av M. Rtiegg, D. Riesterer og R. Jaques, Pharmacology 4, 242-254 (1970) som en forkortelse av euglobulinkoagulerings-lysetiden.

Særlig egner seg forbindelser Ic med formelen I, hvor -A-0- er en rest -CHOR-CBj-0-, R2 er laverealkanoyl med 2 - 4 C-atomer, benzoyl, salicyloyl,acetylsalicyloyl,naftoyl eller nicdtinoyl, og R^ er laverealkyl med 2 eller 3 C-atomer, benzyl eller benzoyl, og R^ har betydningen av R^, eller kan også være hydrogen.

De nye anhydrofuranose-derivater kan fremstilles ved hjelp av i og for seg kjente metoder.

Således kan de nye anhydrofuranose-derivater fremstilles derved at en forbindelse med formelen IV

hvor A, R2 og R^ har de ovenfor nevnte betydninger og restene X-|_ og X2 er en fri reaksjonsdyktig forestret eller foretret hydroksygruppe,behandles med en syre eller en base.

Reaksjonsdyktig forestret hydroksy X2 er særlig en gjennom én sterk anorganisk eller organisk syre, såsom svovelsyre, halogenhydrogensyre, en organisk sulfonsyre, som en aromatisk eller alifatisk sulfonsyre, f.eks. benzensulfon-...syre, 4-brombenzensulfonsyre, 4-toluensulfonsyre, metansulfonsyre eller etansulfonsyre, eller en laverealkankarboksylsyre, såsom propionsyre eller forst og fremst eddiksyre, eller en arylkarboksylsyre, såsom benzosyre eller halogenbenzo-syre, f.eks. klorbenzosyre forestret hydroksylgruppe. Således betyr X2 særlig benzoyloksy, propoksy eller forst og fremst acetoksy. Reaksjonsdyktig eterifisert hydroksy er særlig en alifatisk eterifisert hydroksygruppe, såsom cyklo-alkyloksy, f.eks. cykloheksyloksy, aryllaverealkoksy, såsom ben2yloksy, eller fremfor alt alkoksy, såsom laverealkoksy, f.eks. metoksy eller etoksy.

Behandlingen av en forbindelse med formelen IV

med syre eller base skjer særlig med en Lewis-syre, en sterk anorganisk syre eller en anorganisk eller organisk base.

Lewis-syrer er elektronakseptorer, f.eks. slike i hvilke et atom har et mindre antall elektroner enn en fullstendig oktett, såsom bor-trilaverealkyl, f.eks. bor-tri-metyl, eller særlig bor-trihalogenider, f.eks. bortrifluorid, bortriklorid eller bortribromid. Egnede Lewis-syrer er imid-lertid fremfor alt metallhalogenider i hvilke sentralatomet kan oppta mere enn åtte ytterelektroner, såsom titantetra-halogenider, niobpentahalogenider eller tantalpentahalogenid-er og fortrinnsvis tinndihalogenider, sinkdihalogenider og særlig tinntetrahalogenider, f.eks. tinndiklorid, sinkdiklorid og forst og fremst tinntetraklorid.

Egnede sterke anorganiske syrer er f.eks. halogen-hydrogensyrer, særlig fluorhydrogensyrer.

Egnede anorganiske baser er særlig alkalihydroksyd-er eller jordalkalihydroksyder, eller tilsvarende karbonater eller bikarbonater, såsom natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd eller særlig bariumhydroksyd eller natriumbikarbonat. Egnede organiske baser er særlig alkalialkoholatet, såsom alkali-laverealkanolater, f.eks. natriumetylat, kalium-tertiær-butylat eller forst og fremst natriummetylat, samt nitrogenbaser, såsom spesielt sterisk hindrede nitrogenbaser, f.eks. tertiære aminer eller kvaternære ammoniumsalter av tertiære aminer, såsom trilaverealkylaminer, f.eks. trietylamin eller spesielt trimetylamin, eller trilaverealkylammoniumhalogenider, f.eks. trietylammoniiombromid eller særlig trimetylammoniumbromid, eller også aromatiske riitrogenheterocykler, såsom kinolin eller pyridin.

Dersom det gjelder forbindelser med formelen IV, hvor en av restene X-, og X2 er hydroksy og den andre er halogen, kan man fordelaktig behandle med syre eller base. Er X-^ hydroksy, og X2 halogen, så er de egnede syrer f.eks., fluor-hydrogensyre eller særlig Lewis-syrer, og egnede baser er f.eks. sterisk hindrede organiske nitrogenbaser. Er X^ halogen og X2 hydroksy, så er egnede syrer f.eks. fluorhydrogen-syre og særlig Lewis-syrer, og egnede baser er f.eks.anorganiske eller organiske baser.

Behandlingen kan gjennomføres på i og for seg kjent måte vinder kjoling, f.eks. ved -10°C til +10°C eller ved romtemperatur, altså ved ca. +20°C. For å akselerere reaksjonen kan det også lett oppvarmes, f.eks. til ca. 40°C. Behandlingen foretas fordelaktig i et opplosningsmiddel, hensiktsmessig i halogenerte hydrokarboner, såsom i halogenlaverealkaner,

•f.eks. metylenklorid, kloroform eller særlig dikloretan eller også i aromatiske forbindelser såsom toluen eller xylen, fortrinnsvis under utelukkelse av vann. De nye anhydrofurano-derivater kan dessuten erholdes derved at en forbindelse med formelen VI

hvor A ér en rest -CH0H-CH2-0- eller -CH2~0, minst én av restene R2, R^ og R^ betyr hydrogen og de andre har ovennevnte betydning, omsettes med en reaksjonsdyktig ester eller eter av en til ovennevnte rester R2, R-^ og R^ svarende alkohol resp. syre.

Således kan man omsette en forbindelse med formelen

VI med en reaksjonsdyktig ester av en alkanol, eller arylalkanol. Herved er en reaksjonsdyktig ester av en alkanol, eller arylalkanol spesielt en ester med en sterk anorganisk eller organisk syre såsom fremfor alt med en halogenhydrogensyre, f.eks. klorhydrogensyre, bromhydrogensyre eller jodhydrogen-syre, éller svovelsyre, eller med en organisk sulfonsyre, såsom med en aromatisk eller alifatisk sulfonsyre, f.eks. benzensulfonsyre, 4-brom-benzensulfonsyre, 4-toluensulfonsyre, laverealkansulfonsyre, f.eks. metansulfonsyre eller etansulfonsyre. Således anvender man fordelaktig for omsetning med forbindelsen med formelen VI et alkylklorid, alkylbromid, alkyljodid, én benzensulfonyloksyalkan, 4-brombenzensulfonyl-oksyalkan, 4-toluensulfonyloksyalkan, metansulfonyloksyalkan eller etansulfonyloksyalkan henholdsvis et tilsvarende derivat av en arylalkanol. Fordelaktig arbeider man i nærvær, av et basisk middel, såsom et alkalimetallhydroksyd, f.eks. natrium- eller kaliumhydroksyd, et alkalimetallkarbonat, såsom natriumkarbonat eller kaliumkarbonat, et alkalimetallhydrogen-karbonat, såsom natriumhydrogenkarbonat eller kaliumhydrogen-karbonat, eller i nærvær av solvoksyd.

Ennvidere kan en forbindelse med formelen VI, hvor minst én hydroksygruppe er overfb'rt i en reaks jonsdyktig forestret hydroksygruppe, særlig i et halogenatom, såsom brom eller jod, omsettes med en alkanol, eller arylalkanol eller et metallsalt, såsom et natriumsalt derav.

Ennvidere kan i en forbindelse med formelen VI, hvor minst én hydroksygruppe er overfort i en reaksjonsdyktig forestret hydroksygruppe, særlig i et halogenatom, såsom brom eller jod, innfbres en acylrest R2, R-^ og/eller R^ henholdsvis Rg. I en forbindelse med formelen VI med fri hydroksygrup-per kan særlig i henhold til i og for seg kjente acylerings-prosesser innfbres en acylrest R2, R^ og/eller R^ henholdsvis Rg, f.eks. ved å omsette en forbindelse med formelen VI med en til acylresten svarende syre eller fortrinnsvis et tilsvarende derivat derav.

Et fortrinnsvis anvendt syrederivat, særlig et derivat av en karboksylsyre er f.eks. et halogenid, såsom klorid, eller et anhydrid, inkludert et blandet ahhydrid, såsom an-hydridet med en karboksylsyre-laverealkylhalvester (som man f.eks. kan erholde ved omsetning av et egnet salt, f.eks. et ammoniumsalt av syren med en halogenmaursyrelaverealkylester,

f.eks. klormaursyreetylester), eller med en egnet, eventuelt substituert laverealkankarboksylsyre, f.eks. trikloreddik-eller pivalinsyre, ennvidere en aktivert ester av en slik syre, f.eks. en ester med en N-hydroksyamino-^ eller N-hydrok-syimino-forbindelse, såsom N-hydroksy-succinimid, eller med en elektron tiltrekkende grupper, f.eks. nitro-, acyl-, såsom laverealkanoyl-, f.eks. acetyl-, eller aroyl-, f.eks. ben-zoylgrupper, eller eventuelt funksjonelt omvandlede karbok-sylgrupper, såsom karbolaverealkoksy-, f.eks. karbometoksy-eller karboetoksygrupper, karbamoyl-, såsom N,N-dimetyl-karbamoyl-, f.eks. N,N-dimetyl-karbamoylgrupper eller cyanogrupper inneholdende laverealkanol, særlig metanol eller fenol, f.eks.

cyanmetanol eller 4-nitrofenol.

Om nbdvendig, kan man arbeide i nærvær av et egnet kondensasjonsmiddel og/eller katalysator. En syre kan f.eks. anvendes i nærvær av et dehydratiserende kondensasjonsmiddel, såsom et karbodiimid, f.eks. dicykloheksylkarbodiimid, eventuelt sammen med en katalysator, såsom et kobbersalt, f.eks. : kobber-I eller kobber-II-klorid, eller en p-alkinylamin-.eller laverealkoksyacetyl-forbindelse, et syrehalogenid, f.eks. i nærvær av et basisk, syrebindende kondensasjonsmiddel såsom pyridin eller trilaverealkylamin, f.eks. trietylamin, og et anhydrid, f.eks. i nærvær av et egnet karbodiimid, og eventuelt en katalysator, såsom sinkklorid.

Anvender man en forbindelse med formelen VI i hvil-ken minst én hydroksygruppe foreligger som en reaksjonsdyktig forestret hydroksygruppe, så kan man innfbre en acylrest R2,

R, og/eller R^ henholdsvis Rg ved omsetning med et salt av en til acylresten svarende syre. Egnede salter er f.eks. alkali-metallsalter, såsom natriumsalter eller kaliumsalter, eller også sblvsalter.

De nye anhydrofuranose-derivater i hvilke R2 eller R^ er hydrogen kan også erholdes ved at en forbindelse i formelen VII hvor A og R^ har den ovenfor angitte betydning, reduseres.

Reduksjonen kan gjennomføres på vanlig måte, særlig med et hydrid-reduksjonsmiddel, såsom et metallhydrid, fremfor alt et komplekst metallhydrid, f.eks. natriumborhydrid.

I det erholdte forbindelser kan man i rammen av sluttprodukter på vanlig måte forandre, innfore eller avspal-te substituentene eller man kan på vanlig måte overfb're de erholdte forbindelser i andre sluttprodukter.

Således kan man i de erholdte forbindelser som inne-holder minst én fri hydroksygruppe overfore denne gruppe i en fra hydrogen forskjellig rest R2, R^ henholdsvis Rg, på den ovenfor beskrevne måte.

I en erholdt forbindelse med en hydrogenolytisk spaltbar gruppe, i fbrste rekke en gjennom en eventuelt substituert benzylrest eterifisert hydroksygruppe kan en slik gruppe overfores i en hydroksygruppe ved hjelp av kjente metoder, f.eks. ved behandling med nascerende eller katalytisk aktivert hydrogen, såsom med hydrogen i nærvær av en edel-metall-, f.eks. palladiumkatalysator.

I en erholdt forbindelse med en acylrest R2, R-^ og/eller R^ kan en acyloksygruppe overfores i en hydroksygruppe, f.eks. ved hydrolyse eller ved alkoholyse, fortrinnsvis i nærvær av et skånsomt basisk middel, såsom et alkali-metallhydr ogenkarbonat. En forestret hydroksygruppe kan også overfores i en annen forestret hydroksygruppe.

I en erholdt forbindelse med en acylrest R2, R^ og/ eller R^ kan denne rest på kjent måte overfores i en alkyl-rest, eller arylalkylrest. Denne overforing i en tilsvarende eterifisert hydroksygruppe gjennomfbres fortrinnsvis ved behandling av utgangsmaterialet med en tilsvarende, eventuelt reaksjonsdyktig forestret, f.eks. en ovenfor angitt alkohol. Herved gjennomfbres reaksjonen av acyloksygrupper av utgangs-; materialet fortrinnsvis i nærvær av en syre, særlig en mineral-syre, såsom halogenhydrogensyre, f.eks. klorhydrogensyre, eller spesielt ved omsetningen med en reaksjonsdyktig forestret alkohol, foretas den -i nærvær av et egnet syrebindende middel, f.eks. sblv-, bly- eller kvikksblvsalt eller et tilsvarende oksyd eller en tertiær base, idet man også kan anvende metall-derivater av alkoholen, såsom de tilsvarende alkalimetall-, f.eks. natrium- eller kalium- eller jordalkalimetall-, f.eks. magnesium- eller sblvforbinderlser. Istedenfor en syre kan man også anvende en sur ionebytterharpiks. Denne reaksjon gjennomfbres fortrinnsvis i nærvær av et opplbsningsmiddel, idet en alkoholisk reagens likeledes kan anvendes som opplbsningsmiddel.

På grunn av det nære forhold mellom de nye forbindelser i fri form og i form av deres salter skal man i alt som er nevnt foran og i det fblgende forstå med fri forbindelser eller salter også eventuelt de tilsvarende salter henholdsvis fri forbindelser.

De ovenfor beskrevne prosesser gjennomfbres ved hjelp av i og for seg kjente metoder, i fravær eller fortrinnsvis i nærvær av fortynnings- eller opplbsningsmidler, under forhbyet trykk og/eller i en ihertgass- såsom nitrogenatmos-f ære.

Herved skal man under hensyntagen av alle substi-tuenter som befinner seg i molekylet, hvis nbdvendig, særlig i nærvær av lett hydrolyserbare O-acylreter, anvende særlig skånsomme reaksjonsbetingelser, såsom korte reaksjonstider, an-vendelse av milde, sure eller basiske midler i lav konsentra-sjon, stbkiometriske mengdeforhold, valg av egnede katalysa-torer, opplbsningsmidler, temperatur- og/eller trykkbetingel-ser.

Oppfinnelsen angår også de utfbrelsesformer av fremgangsmåten ved hvilke man danner et utgangsstoff under reak-sjonsbetingelsene eller anvender det i form av et reaksjonsdyktig derivat eller salt. Herved går man fortrinnsvis ut fra slike utgangsstoffer som ved fremgangsmåten forer til de ovenfor som særlig verdifulle beskrevne forbindelser.

Utgangsstoffene er kjent, eller de kan fremstilles

ved hjelp av kjente metoder.

De fblgende eksempler skal illustrere oppfinnelsen. Temperaturene er angitt i grader celsius.

Eksempel 1

Til 34,8 g (0,0652 mol) 1,2-di-0-acetyl-3,5,6^tri-O-benzyl-D-glukofuranose i 150 ml absolutt toluen tilsetter man dråpevis ved 10°C under omrbring en opplbsning av 4,7 g (2,14 ml, 0,0181 mol) tinntetraklorid i 20 ml absolutt dikloretan. Etter 3 timers omrbring ved ca. 20 C opptrer i tynn-sjiktkromatogrammet (kiselgel, cykloheksan: eddikester = 2:1) bare spor av l,2-di-0-acyl-3,5,6-tri-0-benzyl-oc-D-glukofuranose. Man heller opplbsningen under sterk omrbring i en mettet natriumhydrogenkarbonat-opplbsning, fortynner med eter og filtrerer med et filtreringshjelpemiddel fra utfelt bunnfall.

Man vasker den organiske fase med vann, tbrker over natriumsulfat, filtrerer og damper inn filtratet under minsket trykk. Den resterende sirup ekstraheres to ganger med petroleter og residuet tbrkes ved 0,1 torr. Man konsentrerer petroleter-' ekstrakten under minsket trykk til en fast sirup som man likeledes ekstraherer to ganger med heksan. Man erholder således 2-0-acetyl-l,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-p-D-glukofuranose i form av en seig sirup som f.eks. under forsåpning kan ytterligere renses. Det sirupaktige stoff har en optisk dreining /"a7p°= -20,6° (kloroform).

Eksempel 2

22,6 g sirupaktig 2-0-acetyl-l,6-anhydro-3,5-di-0-benzy.l-(3-D-glukofuranose omrbres i en opplbsning av 0,5 g kaliumkarbonat i 400 ml metanol, 15 timer ved ca. 20°C. Reaksjonsblandingen inndampes, residuet opptas med eter og eteropplbsningen vaskes med vann. Etter tbrking, filtrering og inndamping av eterfasen erholder man en sirup som krystalliserer under behandlingen med eter. To gangers omkrystalli-sering fra eter ved -15°C eller fra eter:cykloheksan =1:1

gir l,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-p-D-glukofuranose i form av krystaller med smeltepunkt 112 - 113° og Z"a/^° = -8-7° (kloroform). Kromatografi av moderluten med kiselgel i cykloheksan: eddikester = 1:1 gir ytterligere l,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-p-D-glukofuranose i krystallinsk form.

Eksempél 3 I, 6 g l,-6-anhydro-3,5-di-O-benzylr-p-D-glukofuranosé i 70 ml metanol blir hydrert ved normalt trykk med -300 mg 5%--ig-palladiumkull. Etter 10 timer er utgangsmaterialet vidt-gående forsvunnet, tynnsjiktkromatografi(kiselgel, kloroform: aceton =9:1). Det frafUtreres fra katalysatoren, inndampes til torr tilstand og residuet kromatograferes på 40 g kiselgel i kloroform:aceton = 9:1. Man erholder l,6-anhydro-3-0-benzyl-p-D-glukofuranose i form av fargelose krystaller med smeltepunkt 102 - 10'3°C og /"' aj^ = +23,1° (vann).

Eksempel 4

Til en opplbsning av 6 g l,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-p-D-glukofuranose i 15 ml pyridin drypper man ved ca. 25°C en opplbsning av 3,72 g nikotinsyreklorid i 10 ml pyridin. Etter 1 time ved ca. 25°C fordeler aan reaksjonsblandingen mellom vann og eter, vasker eterfasen méd natriumhydrogenkarbonat-opplosning og vann inntil pH = 7, torker med natriumsulfat og erholder etter inndamping i vakuum og omkry-stallisering fra kloroform/petroleter fargelose krystaller med smeltepunkt 98 - 100°C og l~ a7^ ° = +13,6° (CHC13) og.fra moderluten ytterligere l,6-anhydro-3,4-di-0-benzyl-2-0-nikotinoyl-p-D-glukofuranose.

Eksempel 5

Til 7 g l,6-anhydro-3,5-di-benzyl-p-D-glukofuranose i 30 ml absolutt dimetylsulfoksyd tilsetter man 2,7 g.kalium-, hydroksydpulver og drypper dertil 5,2 g (4,7 ml) benzylklorid. Etter avslutningen av reaksjonen lar man den stå 1,5 timer ved ca. 25°C. Reaksjonsopplbsningen inndampes i vakuum, opptas med eter og vann og eterfasen vaskes nbytralt. Etter torking og inndamping erholder man en olje som kromatograferes over 200. g kiselgel i kloroform. Man erholder etter tbrking ved 0,01 torr en fargelbs olje som langsomt krystalliserer, smeltepunkt 50 - 55°C, l~ a7^ ° = +8,3 (CHCT3), nemlig 1,6-anhydro-2,3,5-tri-O-benzyl-p-p-glukofuranose.

Eksempel 6

II, 4 g l,6-ahhydro-3,5-di-0-benzyl-.2-okso-p-D-gluko-furahose i 140 ml metanol tilsetter man under iskjpling til 1 g natriumborhydrid. Etter 1 time ved ca. 25°C damper man inn i vakuum opptar med eter og vasker eterfasen med vann nbytralt. Etter tbrking og inndamping av eterfasen erholder man krystaller som blir omkrystallisert fra eddikester-petroleter, smeltepunkt 117 - 119°C, Ctf^ = -38,6° (CHCl^)., og fra moder luten ytterligere 1,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-(3-D-mannof uranose.

Utgangsmaterialet kan erholdes som folger:

Man tilsetter ved ca.. 25° under omrbring 38 g 1,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-f3-D-glukof uranose i porsjoner til en opplbsning av 12 g tetraf osf ordekaoksyd (P^O^o') 1 '200'ml. absolutt dimetylsulfoksyd. Etter 20 timer ved ca. 25° drypper man reaksjonsopplbsningen til 25 g natriumhydrogenkarbonat i 500 ml vann, fortynner med 1 liter vann og behandler med eter. Eterfasen vaskes tre ganger med vann og 1 gang med koksaltopp-16'sning og tbrkes over magnesiumsulfat. Man erholder derav en gulaktig olje som direkte forarbeides vidére, nemlig 1,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-2-okso-p-D-glukofuranose.

Eksempel 7

Til en opplbsning av 7 g 1,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-p-D-glukofuranose og 1,42 g kaliumhydroksyd-pulver i 30 ml absolutt dimetylsulfoksyd drypper man 2,61 g (2,05 ml) di-metylsulf at. Etter 2 og 4 timer ved ca. 25° tilsetter man ytterligere 1,42 g kaliumhydroksyd og 2,05 ml dimetylsulfat og oppheter deretter 2 timer tii 60°C. Reaksjonsblandingen inndampes i vakuum, opptas med vann og eter, og eterfasen vaskes nbytralt med vann, tbrkes og inndampes. Man filtrerer , den erholdte olje over 100 g kiselgel i kloroform og erholder en fargelbs olje, ^~oc7p° = -3° (CHCl^), nemlig l,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-2-0-metyl-(3-D-glukof uranose.

Eksempel 8

Man lar en opplbsning av 7 g l,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-p-D-glukofuranose, 9,65 g (10 ml) metylisocyanat og 0,5. ml trietylamin i 110 ml benzen stå 15 timer ved ca. 25°C, damper inn til torr tilstand og tbrker den erholdte sirup ved 0,01 torr. Man erholder en seig fargelbs sirup, (_ — oc7D 20

16,9° (CHClj), nemlig 1,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-2-(N-metyl- '■ karbamoyl)-(3-D-glukof uranose.

Eksempel 9

En opplbsning av .7 g 1,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-p-D-glukofuranose, 8,15 g (7,45 ml) fenylisocyanat og 10 dråper trietylamin i 100 ml benzen opphetes i 4 timer under tilbake-lbp. Man damper inn til torr tilstand og kromatograferer det sirupaktige residuum over 350 g kiselgel i kloroform:aceton = 50:1 og erholder en seig sirup, /~a7p° = -27,1° (CHCl^), nemlig 1,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-2-0-(N-fenyl-karbamoyl)-p-D-glukofuranose.

Eksempel 10

Til 5 g 1,6-anhydro-3,5-di-O-benzyl-p-D-glukofuranose i 30 ml pyridin tilsetter man 2,3 g (1,91 ml) benzoylklorid i 10 ml kloroform og lar stå 15 timer ved ca. 25°C. Man tilsetter vann, inndamper sirupen i vakuum, opptar med eter og rister eterfasen med 1-N saltsyre, 5%-ig natriumbikarbonat-opplbsning og vann, tbrker og inndamper. Man erholder krystaller som omkrystalliseres fra eter/petroleter, smeltepunkt 81 - 83°C, l~ a7^ ° = + 7,3° (CHCl^), nemlig 1,6-anhydro-2-O-benzoyl-3,5-di-0-benzyl-p-D-glukofuranose.

Eksempel 11

Til en kjblt opplbsning av 5 g l,6-anhydro-3,5-di-O-benzyl-p-D-glukofuranose i 50 ml pyridin tilsetter man 6,2 g tosylklorid i 20 ml kloroform. Etter 5 timer ved 60°C og 15 timer ved ca. 25°C tilsetter man vann, inndamper sirupen i vakuum, opptar med eter og rister med 1-N saltsyre, 5%- lg natriumbikarbonat-opplbsning og vann. Etter tbrking og inndamping leverer eterfasen krystaller som omkrystalliseres fra metanol, smeltepunkt 92 - 92,5°C, ' aj* 0 <=> -40,6° (CHCl^), nemlig 1,6Tanhydro-3, 5-di-0-benzyl-2-0-(p-toluensulf onyl)-f3-D-glukofuranose.

Eksempel 12

Til en kjblt opplbsning av 5 g 1,6-anhydro-3,5-di-O-benzyl-p-D-glukofuranose i 50 ml pyridin tilsetter man 3,68 g (2,44 ml) mesylklorid i 20 ml kloroform og lar stå 15 timer ved ca. 25°C. Man arbeider som beskrevet i eksempel 11 og erholder krystaller som omkrystalliseres fra metanol, smeltepunkt 142 - 144°C, faj^ = -22,4° (CHCl^), nemlig 1,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-2,0-metylsulf onyl-(3-D-glukof uranose.

Eksempel 13

Til en opplbsning av 22 g 1,2-di-0-acetyl-3-0-metyl-5,6-di-O-benzyl-D glukofuranose i 100 ml metylenklorid tilsetter man dråpevis ved ca. 25°C i 5 minutter under utelukkelse av fuktighet og i en nitrogenatmosfære, 3,5 g tinntetraklorid i 20 ml metylenklorid. Etter 4 timers omrbring ved 20°C heller man reaksjonsblandingen i 300 ml mettet natriumhydrogenkarbonat-opplbsning og ekstraherer med eter. Eteropplbsningen vaskes nbytralt med vann, torkes over natriumsulfat, filtreres og dampes inn. Etter avgassing av residuet i hbyt vakuum ved 60°C erholder man 2,0-acetyl-l,6-anhydro-5-0-benzyl-3-0-metyl-(3-D-glukofuranose som gulaktig olje med R^ = 0,23 (tynnsjiktkromatografi på kiselgel) cykloheksan/eddikester (2:1). IR 1750 cm"<1> (karbonylbånd).

Eksempel 14

En opplbsning av 10 g 2,0-acetyl-l,6-anhydro-5-0-benzyl-3-0-metyl-p-D-glukofuranose i 200 ml torr metanol omrbres med 0,3 g kaliumkarbonat under utelukkelse av fuktighet 16 timer ved ca. 25°C. Deretter avdestilleres metanol under minsket trykk og residuet opptas i eter. Eteropplbsningen vaskes nbytralt med vann, tbrkes over natriumsulfat, filtreres og dampes inn. Residuet renses ved eluering med metylenklorid/metanol (15:1) sbylekromatografisk på kiselgel. Den således erholdte og i hbyt vakuum avgassede 1,6-anhydro-5-O-benzyl-3-0-metyl-(3-D-glukof uranose erholdes som gulaktig olje med R^ = 0,45 (tynnsjiktkromatografi på kiselgel) i systemet metylenklorid/metanol (15:1) og /~a7p° <=><->8° - 1°

(kloroform, c = 1,234)..

Eksempel 15

En opplbsning av 26,7 g 1,2-di-0-acetyl-3-0-n-propyl-5,6-di-O-benzyl-D-glukofuranose i 100 ml metylenklorid blir behandlet som beskrevet i eksempel 13 med en opplbsning av 3,9 g tinntetraklorid i 20 ml metylenklorid og opparbeidet. Det erholdes således 2-0-acetyl-l,6-anhydro-5-0-benzyl-3-0-n-propyl-p-D-glukofuranose som gulaktig olje med Rf = 0,30 (tynnsjiktkromatografi på kiselgel) cykloheksan/eddikester (2:1), IR 1750 cm"<1> (karbonylbånd).

Eksempel 16

En opplbsning av 25 g 2-0-acetyl-l,6-anhydro-5-0-benzyl-3-0-propyl-(3-D-glukofuranose i 500 ml metanol blir behandlet med 0,8 g kaliumkarbonat som beskrevet 1 eksempel 14, opparbeidet og renset. Den således erholdte og i hbyt vakuum avgassede 1,6-anhydro-5-0-benzyl-3-0-n-propyl-p-D-glukofuranose erholdes som gulaktig olje med R^ = 0,45 (tynnsjiktkromatografi på kiselgel) i systemet metylenklorid/metanol (15:1)

og Z~a7D° = -4° + 1° (kloroform, c = 0,705).

Eksempel 17

En opplbsning av 52,5 g 1,2-di-0-acetyl-3-0-n-propyl-5,6-di-0-p-klorbenzyl-D-glukofuranose i 250 ml metylenklorid blir behandlet med en opplbsning av 6,8 g tinntetraklorid i 50 ml metylenklorid som beskrevet i eksempel 13 og opparbeidet. Det erholdes således 2,0-acetyl-l,6-anhydro-5-0-p-klor-benzyl-3-0-n-propyl-p-D-glukofuranose som gulaktig olje med Rf = 0,30 (tynnsjiktkromatografi på kiselgel) cykloheksan/ eddikester (2:1), IR 1750 cm"<1> (karbonylbånd).

Eksempel 18

En opplbsning av 28 g 2-0-acetyl-l,6-anhydro-5-0-p-klorbenzyl-3-0-n-propyl-|3-D-glukofuranose i 560 ml metanol blir behandlet med 0,9 g kaliumkarbonat som beskrevet i eksempel 14 og opparbeidet. Residuet blir ved eluering med metylenklorid/eddikester (85:15) renset sbylekromatografisk på silika-gel. Den således erholdte og i hbyt vakuum avgassede 1,6-anhydro-5-0-p-klorbenzyl-3-0-n-propyl-p-D-glukofuranose erholdes som klar, gulaktig olje med R^ = 0,2 (tynnsjiktkromatografi på kiselgel) i systemet metylenklorid/eddikester (85:15) og l~ a?^ = -10° 1° (kloroform, c = 1,026.

Eksempel 19

En opplbsning av 78 g l-0-acetyl-6-0-benzyl-2-0-metyl-3,5-di-O-n-propyl-D-giukofuranose i 400 ml 1,2-dikloretan blir behandlet som beskrevet i eksempel 13 med en opplbsning av 21,6 g tinntetraklorid i 100 ml 1,2-dikloretan og opparbeidet. Den erholdte olje blir ved eluering med metylenklorid og deretter metylenklorid/eddikester (85:15) renset sbylekroma-tograf isk på kiselgel. Den således erholdte og i hbyt vakuum avgassede 1,6-anhydro-2-0-metyl-3,5-di-O-n-propyl-p-D-glukofuranose har en Rf-verdi = 0,45 (tynnsjiktkromatografi på kiselgel) i systemet metylenklorid/eddikester (85:15) og en optisk dreining l~ a7^ = +15° 1 1° (kloroform, c = 1,121).

Eksempel 20

Man tilsetter under omrbring og utelukkelse av fuktighet 1,77 g kobber-II-sulfat (vannfritt) til en opplbsning av 17,7 g etyl-3,5-di-0-metyl-D-glukofuranosid i 1,8 liter 1,2-dikloretan og innforer i 2,5 timer tort klorhydrogen.

Etter at man lar stå ytterligere 2 timer utdrives hovedmeng-

den av klorhydrogen med en nitrogenstrbm, og oppløsningen nbytraliseres porsjonsvis med 300. g natriumhydrogenkarbonat.

Man frafUtrerer saltene, inndamper opplbsningsmidlet i vannstrålevakuum og erholder ved destillasjon i kulerbr 1,6-anhydro-3,5-di-O-metyl-p-D-glukofuranose, kokepunkt 140 - 150°C (utetemperatur) 0,05 torr, FU = 0,23 kiselgel tynnsjiktkromatografi i systemet metylenklorid/metanol (15:1) og /~oc7D =

+ 14° - 1° (c = 1,169 i kloroform).

Eksempel 21

En opplbsning av 2,0 g etyl-2-0-metyl-3,5-di-0-n-propyl-D-glukofuranosid i 200 ml 1,2-dikloretan blir behand-

let under omrbring og utelukkelse av fuktigheten med 0,2 g. vannfritt kobber-II-sulfat og mettet 2 timer med klorhydrogen. Reaksjonsblandingen blir ytterligere 3,5 timer omrbrt i et lukket apparat og deretter helt på isvann. Den organiske fase vaskes med en mettet natriumhydrogenkarbonatopplbsning og vann, tbrkes over magnesiumsulfat, filtreres og befris for opplbsningsmiddel. Råproduktet opplbses i litt eter, filtreres over nbytralt aluminiumoksyd og elueres med 100 ml eter. Etter avdamping av opplbsningsmidlet erholder man 1,6-anhydro-2-0-etyl-3,5-di-0-n-propyl-(3-D-glukofuranose som fargelbs olje, kokepunkt 90 - 100°C (utetemperatur) 0,04 torr, optisk dreining Z~a7^<Q> = +15° ± 1° (c = 1,121 i kloroform), Rf = 0,43 kiselgel tynnsjiktplater i systemet metylenklorid/eddikester (85:15). Eksempel 22

0,4 g l-0-acetyl-6-0-mesyl-2-0-metyl-3,5-di-0-n- - propyl-D-glukofuranose blir opplost i 1,0 ml absolutt metanol.

og behandlet med en opplbsning av 0,05 g natrium i 1,0 ml absolutt metanol. Denne blanding omrbres 24 timer ved romtemperatur, deretter fortynnes med l00 ml eter, og eteropplbsningen vaskes nbytralt med vann, tbrkes over magnesiumsulfat,

filtreres og inndampes til torr tilstand. Det oljeaktige residuum..opploses i 1,0 ml eter, filtreres over 2,0 g nbytralt aluminiumoksyd og elueres med eter. Det erholdes 1,6-anhydro-2- 0-metyl-3r5-di-0-n-propyl-p^D-glukofuranose som fargelbs olje, kokepunkt 90 - 100°C (utetemperatur) 0,04 torr, optisk dreining l~ a7^ ° +15° <1> 1° (c = 1,121 i kloroform), Rf

0,43 kiselgel tynnsjiktplater i systemet metylenklorid/eddikester (85:15).

Eksempel 23

Til en opplbsning av 58,6. g etyl-5-0-mesyl-2-0-metyl-3- 0-n-propyl-D-xylofuranosid i 750 ml aceton tilsetter man.

500 ml vann og. 150 ml 1-N saltsyre og holder denne blanding 24 timer ved 50°C. Etter denne reaksjonstid er etylglykosidet fullstendig hydrolysert. Den varme opplbsning av 5-0^mesyl-2-0-metyl-3-0-n-propyl-D-xylofuranose behandles nå forsiktig med 30,0 g natriumhydrogenkarbonat, oppvarmes ytterligere 24 timer ved 50°C og befris i yannstrålevakuum for aceton. Residuet ekstraheres med eter, eterfasen vaskes nbytralt med vann, tbrkes over magnesiumsulfat, filtreres og inndampes til torr tilstand. Den således erholdte l,5-anhydro-2-0-metyl-3-0-n» propyl-(3-D-xylofuranose destilleres i hbyt vakuum, kokepunkt 45°C, 0,02 torr, Rf = 0,36 kiselgel tynnsjiktplater i systemet eter/petroleter (1:1), f' aj^ = -19° <±> 1° (c = 1,198 i kloroform).. -

Eksempel 24

En opplbsning av 79,6 g etyl-2-0-benzyl-5-0-mesyl-3-. O-n-propyl-D-xylofuranosid i 1400 ml aceton oppvarmes 19 timer til 60°C med 670 ml destillert vann og 210 ml 1-N saltsyre.

Det erholdes som mellomprodukt 2-0-benzyl-5-0-mesyl-3-0-n-propyl-D-xylofuranose med Rf = 0,57, kiselgel tynnsjiktplater i systemet metylenklorid/eddikester (85:15) som blir videre omsatt uten isolering.

Til denne saltsure opplbsning tilsettes forsiktig 46

g natriumhydrogenkarbonat og 50 ml av en mettet natriumhydrogenkarbonat opplbsning. Blandingen holdes 24 timer ved 60°C. Acetonet inndampes deretter i vannstrålevakuum og residuet ekstraheres med.eter. Eterfasen vaskes nbytralt med vann, tbrkes over magnesiumsulfat, filtreres og befris for eter. Residuet

kromatograferes over 1200 g kiselgel med eter:n-heksan (2:1)

og den erholdte l,5-anhydro-2-0-benzyl-3-0-n-propyl-P-D-xylofura--nose destilleres ved 110°C, 0,01 torr i kulerbr, /~a7p° = -7°

i 1° ( c.i= 1,290 i kloroform) og Rf = 0,28 kiselgel tynnsjiktplater i systemet eter/petroleter (1:1).

Eksempel 25

En opplbsning av 18,1 g l,5-anhydro-2-0-benzyl-3-0-n-propyl-p-D-xylofuranose i 180 ml etanol hydreres med 1,5 g 5%- i- g palladium på kull som katalysator ved normalt trykk og romtemperatur 12 timer under et hydrogenopptak av 1,58 liter (103%). Katalysatoren frafiltreres, det vaskes med etanol og filtratet inndampes til torr tilstand i vannstrålevakuum. Den således erholdte 1,5-anhydro-3-0-n-propyl-|3-D-xylo.furanose destilleres i et hbyvakuum-kulerbr, kokepunkt 105 - 130°C (badtemperatur) ,0,2 torr, optisk dreining /~oc7p° = -17° - 1°

(c = 1,225 i kloroform) og Rf = 0,1 på kiselgel/tynnsjikt-

plater i systemet eter/petroleter (1:2).

Eksempel 26

15 g l,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-(3-D-glukofuranose

i 60 ml pyridin og 14 g acetylsalicylsyreklorid i 40 ml kloroform blir omsatt 2 timer ved 50°C. Det behandles med isvann, opptas i kloroform og ristes suksessivt med 2-N-saltsyre,

5%- ig natriumbikarbonat-opplbsning og vann. Etter tbrking over natriumsulfat erholdes 1,6-anhydro-2-0-salicyloyl-3,5-di-O-benzyl-(3-D-glukof uranose som olje som kromatograf eres på kiselgel i cykloheksan/eddikester (7:3), C& Iq - = +7 , (kloroform, c = 1).

Eksempel 27

5 g l,6-anhydro-2-0-salicyloyl-3,5-di-0-benzyl-p-D-glukofuranose acetyleres ved 50°C i 30 ml pyridin med 10 ml acetanhydrid. Etter 15 timer tilsettes, ved ca. 25°C metanol,

det inndampes og opptas med kloroform. Etter risting av kloroform-fasen med 1-N saltsyre, natriumbikarbonat-opplbsning og vann erholder man 1,6-anhydro-2-0-acetylsalicyloyl-3,5-di-0-benzyl-(3-D-glukofuranose som sirup som krystalliserer fra eter, smeltepunkt 87 - 88°C, £~ a7^ ° -5,2° (kloroform, c 1,55).

Eksempel 28

Til 8 g 1,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-p-D-glukofuranose

i 40, ml absolutt dimetylsulfoksyd tilsetter man 1,23 g natri-umhydrid-dispersjon og etter avsluttet hydrogen-utvikling 4,5 g 2-dietylaminoetylklbrid i 25 ml dimetylsulfoksyd. Etter 2 timer ved 60°C konsentreres, opptas i eter og eterfasen vaskes med vann og koksaltopplbsning. Etter torking og inndamping erholdes 1,6-anhydro-2-0- (2-dietyl-aminoetyl) -3,5-di-X>-benzyl-p-D-glukofuranose som olje som kromatograferes på kiselgel i kloroform/aceton (8:2), l' a7^ ° = +2,6° (kloroform, c = 3,2).

Med klorhydrogen-etanol erholdes hydrokloridet, smeltepunkt 113 - 114°C, l~ a7^ ° = 0° (kloroform, c = 1,05). Eksempel 29 5 g l,6-anhydro-2-0-benzoyl-3,5-di-0-benzyI-p-D-glukofuranose hydreres i metanol med 5%-ig palladiumkull ved ca. 25 C. Etter 1 time er 1 molekvivalent hydrogen opptatt og hydreringen blir avbrutt. Det erholdes 1,6-anhydro-2-0-benzoyl-3-0-benzyl-(3-D-glukofuranose som krystaller med smeltepunkt 121 - 122°C.

Eksempel 30

En opplbsning av 26,0 g 2,5-di-0-acetyl-salicyloyl-3-0-benzyl-l,6-anhydro-(3-D-glukofuranose i 860 ml av en 1-N opplbsning av klorhydrogen i absolutt etanol lar man stå 20 timer ved romtemperatur, deretter befrir man ved minsket trykk for opplbsningsmiddel og klorhydrogen. Residuet opptas i eter og den erholdte opplbsning vaskes med mettet natriumbikarbonat-opplbsning og vann, tbrkes over natriumsulfat, filtreres og filtratet befris for opplbsningsmiddel. Den over 1200 g kiselgel med eter/petroleter (1:1) sbylekromatografisk rensede 2,5-di-0-salicyloyl-3-0-benzyl-l, 6-anhydrid-(3-D-glukofuranose erholdes som hvite krystaller med smeltepunkt 102 - 103,5°D og optisk dreining /~oc7p° = -3° - 1° (kloroform, c = 0,818). Eksempel 51

21,5 g 2,0-acetyl-l,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-p-D-allofuranose omrbres i en opplbsning av 0,8 g kaliumkarbonat i 500 ml metanol 15 timer ved ca. 20°C. Reaksjonsblandingen inndampes, residuet opptas med eter og eteropplbsningen vaskes med vann. Etter torking, filtrering og inndamping av eterfasen erholder man en sirup som renses ved eluering med metylenklorid/eddikester (3:1) sbylekromatografisk på kiselgel. Den

således erholdte l,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-f3-D-allof uranose erholdes som hvite krystaller med smeltepunkt 60 - 62°C, R- = 0,42 (tynnsjiktkromatografi på kiselgel) i systemet metylenklorid/eddikester (3:1) og /~a7p° = +17° <±> 1° (kloroform, c = 0,979).

Eksempel 32

På lignende måte som beskrevet i eksempel 10 erholder man fra 1,6-anhydro-3,5-di-O-benzyl-p-D-allofuranose og benzoylklorid, 1,6-anhydro-2-0-benzoyl-3,5-di-O-benzyl-p-D-allofuranose, sm.p. 128,5 - 129°C.

Eksempel 33

På lignende måte som beskrevet i eksempel 29 erholder man fra 1,6-anhydro-3,5-di-O-benzyl-p-D-allofuranose og fenylisocyanat, 1,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-2-0-(N-fenylkarbamoyl)-p-D-allofuranose, sm.p. 126 - 128°C.

Eksempel 54

Til 3 g l,6-anhydro-3-0-benzyl-|3-D-glukofuranose i

20 ml pyridin tilsettes 3 ml benzoylklorid og man lar reagere

2 dager ved 50°C. Deretter behandler man med litt vann, inndamper i vakuum størstedelen av pyridin og omrorer med is. Det erholdes 1,6-anhydr o-2,5-di-0-benzoyl-3-0-benzyl-|3-D-glukofuranose i form av krystaller som omkrystalliseres fra metanol, smeltepunkt 136 - 137°C, l~ a7^ = -9,1° (kloroform, c = 1,04).

Eksempel 55

På lignende måte som i eksempel 1 erholder man fra a,p-l-0-acetyl-2,3,5-tri-0-benzoyl-6-0-benzyl-D-allofuranose med tinntetraklorid: l,6-anhydro-2,3,5-tri-0-benzoyl-p-D-allofuranose, sm.p. I63 - 165°C.

Eksempel 36

På lignende måte som i eksempel 1 erholder man fra oe,p-l-0-acetyl-2,3,5-tri-0-benzoyl-6-0-benzyl-D-glukofuranose med tinntetraklorid: 1,6-anhydro-2,3,5-tri-0-benzoyl-p-D-glukofuranose, sm.p. 138 - 140°C.

Eksempel 37

På lignende måte som i eksempel 10 erholder man fra l,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-p-D-allofuranose og oc-naftoyl-klorid: 1,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-2-0- (oc-naf toyl) - (3-D-allo-

furanose, sm.p. 113 - 114°C.

Eksempel 38

På lignende måte som i eksempel 10 erholder man fra 1,6-anhydro-3,4-di-O-benzyl-p-D-glukofuranose og a-naftoyl-klorid: 1,6-anhydro-3,5-di-0-benzyl-2-0-(oc-naf toyl)-p-D-gluko- - furanose, olje, Z"oc7p° = +12,4° - 0,3° (c = 0,74 i kloroform), Rf = 0,66 (cykloheksan-eddikester 7:3, silikagelplater).

Eksempel 39

Til en opplbsning a<y> 12,6 g 3,0-benzyl-l,6-anhydro-P-D-glukofuranose i 100 ml metylenklorid og 15 ml pyridin tilsettes dråpevis under omrbring ved 40°C i lbpet av 15 timer en opplbsning av 21,8 g acetylsalicylsyreklorid i 100 ml metylenklorid. Etter tilsetning av 20 ml vann avdestillerer man under minsket trykk med iskald 2-N saltsyre, mettet natriumhydrogenkarbonat-opplbsning og med vann. Det etter torking, filtrering og inndamping erholdte residuum renses sbylekroma-tograf isk på 1200 g kiselgel med eter/petroleter (1:1). Det erholdes således 2,5-di-0-acetyl-salicyloyl-3-0-benzyl-l,6-anhydro-(3-D-glukofuranose som kan avacetyleres som beskrevet i eksempel 30.

Claims

Analogifremgangsmåte til fremstilling av nye terapeutisk aktive p-D-anhydro-furanose-derivater med formel' I

hvori R2 betyr hydrogen, laverealkyl, aminolaverealkyl, laverealkylkarbamoyl, fenylkarbamoyl, p-toluensulfonyl, laverealkylsulfonyl,nikotinoyl,salicyloyl,acetylsalicyloyl, laverealkanoyl, benzoyl, naftoyl, eller fenyllaverealkyl, R^ betyr laverealkyl, fenyllaverealkyl eller benzoyl og -A-0- betyr -CH20R^-CH20-eller -CH2-0-, hvori R^ har den med hensyn til R^ angitte betydning og dessuten kan være hydrogen, en med halogen substi tuert fenyllaverealkylgruppe, salicyloyl eller acetylsaliyloyl, og idet i forbindelser med CH0R^-CH20- som rest -A-0- er en av restene R2, R-^ og R^ forskjellig fra metyl når de andre to av disse rester er metyl, karakterisert ved at a) en forbindelse med formel IV hvori A, R2 og R^ har ovennevnte betydninger og én av restene X1 og X2 betyr fritt, reaksjonsdyktig forestret eller foretret hydroksy, behandles med syre eller baser eller b) en forbindelse med formel VI hvori A er en rest -CH0R^-CH2-0- eller -CH20,minst én av restene R2, R^ og R^ betyr hydrogen og de andre har ovennevnte betydninger omsettes med en reaksjonsdyktig ester eller eter av en til ovennevnte rester R2, R^ og R^ svarende alkohol resp. syre eller c) en forbindelse med formel VII hvori A og R^ har ovennenvte betydninger, reduseres, og hvis bnsket innfbres, modifiseres eller avspaltes sub-