NO139027B - Urarmbaand for ur med forskjellig stoerrelse - Google Patents

Description

Agrikulturell kjemikalieblanding.

Denne oppfinnelse angår forbedrin-ger ved kjemiske, agrikulturelle preparater.

I oppfinnernes U.S. patent nr. 2 907 691

er det beskrevet et agrlkulturpreparat som er uoppløselig eller lite oppløselig i vann,

og som også inneholder en forbindelse som omfatter et salt av trimetylamin eller av trietylamin og en langkjedet, mettet alifatisk karbonsyre eller en umettet alifatisk karbonsyre som inneholder minst to dob-beltbindinger. Disse forbindelser virker både som fordelingsmiddel og som klebemiddel.

Oppfinnerne har funnet at hvis det ønskes å spre agrikulturkjemikalier ut fra et høyt nivå, f. eks. ved hjelp av et fly, kan det ved i preparatet å inkorporere en flyk-

tig base og en lang-kjedet mettet alifatisk syre skaffes smådråper av disse preparater, hvis fordampning forsinkes tilstrekkelig til at de kommer ned til jordoverflaten i flytende tilstand. Blandingen av den flyktige base og av syren virker også som fordelingsmiddel og som klebemiddel.

For at fordampningen skal kunne re-guleres på tilfredsstillende måte, er det nødvendig at fettsyrene i overveiende grad er mettet. Umettede syrer, som f. eks. olje-syre eller linolsyre, har ikke noen nyttig virkning, og hvis de er til stede som for-urensninger i en mengde på over ca. 20 pst. av de mettede syrer, nedsetter de de sistnevntes syrers virkning. Virkningen minskes også ved inkorporering av mange av de vel kjente typer av overflateaktive forbindelser og hvis det er nødvendig at tilsatte overflateaktive stoffer er til stede for å regulere utflokning, sedimentering osv., foretrekkes det å benytte forbindelser hos hvilke den hydrofile egenskap skriver seg fra kondensert alkylenoksyd.

Det er videre blitt funnet at produkter

av den art i hvilke det inneholdes lavere aminer, som f. eks. trimetylamin eller trietylamin, har uheldig virksomme trekk når de anvendes. Amiinstearatet er ikke til ste-

de i form av en sann og bevegelig oppløs-ning, men snarere i form av et overordent-

lig findelt, krystallinsk materiale, som gir en unormal viskositet eller gel-type i produktet. Produktenes oppførsel er i denne henseende meget avhengig av den måte på hvilken de er blitt fremstillet. De er gelatinøse hvis de fremstilles varmt og får avkjøles i rolig tilstand, og er mer beve-gelige hvis de utsettes for kraftig omrø-ring i kold tilstand. Ennvidere bygger produktet opp meget stabilt skum hvis det omrøres på en slik måte at luft inkorporeres i det.

Oppfinnerne har funnet at alkylaminer

og cykloaminer som inneholder 7—16 karbonatomer, med stearinsyre og andre fettsyrer danner vandige oppløsninger som har langt mindre tilbøyelighet til å bygge opp et stabilt skum. Ennvidere vil noen, men ikke alle av disse aminer danne vandige oppløsninger med stearinsyre som nok kan ha et tåket utseende, men som i ny-fremstilt tilstand ved vanlig temperatur er

tilstrekkelig mobile til at de lett kan for-deles som dusj.

Dessuten kan de høyere amin-fett-syresalter eller blandinger derav, da de som regel er flytende og hverken er lett antennbare eller lett flyktige, bringes på mar-kedet i denne form, mens de lavere aminer, som f. eks. trimetylamin og trietylamin, er meget flyktige og lett antennbare og volder store vanskeligheter i bruk.

Ved utspredning av agrikulturelle kjemikalier, spesielt fra fly, er det ønskelig at volumet av utdusjet materiale skal hol-des minst mulig. I mange tilfelle kan et lite volum ikke overholdes fordi dusjens smådråper fordamper så hurtig at kje-mikaliet når jordoverflaten i tørr form, men i for grov form til å henge seg fast på platene i form av forstøvet væske. Den foreliggende oppfinnelse skaffer et preparat som fordi det fordamper tilstrekkelig sent, er i stand til å bli dusjet ut i små volumforhold, f. eks. 4,5—9 liter pr. 4050 ms.

Oppfinnelsen går følgelig ut på et preparat som består av et agrikulturelt kje-misk stoff som også inneholder et amin med 7—16 karbonatomer, samt en lang-kjedet, mettet alifatisk karbonsyre eller et salt av disse.

Preparatene i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan utgjøres av vandige suspensjoner eller oppløsninger som inneholder det agrikulturelle kjemikalium og et amin og en langkjedet alifatisk karbonsyre, av angitt art, i en slik fortynning at preparatene kan dusjes ut over den grøde som skal behandles. Preparatene kan også være konsentrert for lagring og for-sendelse, f. eks. i form av mer eller mindre stive pastaer, som kan fortynnes for å dusjes ut på bruksstedet. Preparatene kan endog ha form av tørre pulvere, hvis det er mulig å fremstille slike uten at spalt-ning inntrer og forutsatt at amin-kar-bonsyreblandingen ikke danner en væske ved normal temperatur, eller ved at et egnet absorberende pulver behandles med væsken. Preparater i henhold til oppfinnelsen kan naturligvis i tillegg inneholde inerte fortynningsmidler og andre stoffer som er vanlige i dusjmidler, f. eks. suspen-derende midler, midler som hindrer fnokk-dannelse, og liknende.

På grunn av den lave viskositet hos vandige oppløsninger av blandinger av disse aminer og fettsyrer, f. eks. stearinsyre — når det gjelder vannuoppløselige agrikulturelle kjemikalier — er det som regel ikke brukbart å tilføre et flytende konsentrat, da de uoppløselige agrikulturelle kjemiske sedimenter under lagring og etter en lengere lagringsperiode bake med vanskelighet kan suspenderes igjen.

I slike tilfelle blir derfor amin-fett-syreblandingen fortrinsvis tilført som et særskilt, flytende konsentrat i en porsjon og det agrikulturelle kjemikalium, f. eks. i form av et fint pulver, i en annen porsjon, og disse porsjoner blandes sammen i vann, like før utdusjingen.

Det agrikulturelle kjemikalium kan være et mot sopp eller utøy virksomt middel, et plantevekst befordrende eller regu-lerende middel eller et annet stoff som nyt-tes for å styrke planter, og det kan være l oppløselig eller uoppløselig i vann. Men oppfinnelsen er særlig fordelaktig når det gjelder bruk av agrikulturelle kjemikalier som er praktisk talt uoppløselige i vann. I henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen består det agrikulturelle kjemikalium av et insekticid, f. eks. en kultur av Bacillus thuringiensis eller av beslektede stammer eller arter. Disse bakteriers ak-tivitet mot utøy økes sterkt når de anvendes i preparater i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Men oppfinnelsen er ikke begrenset til bruk av slike og kan inn-befatte fungicider som f. eks. kobberforbindelser, eksempelvis kuprooksyd eller kobberoksyklorid, nikkelfungicider, som f. eks. nikkelhydroksyd, organo-svovelfungi-cider som f. eks. tetrametyltiuramdisulfid, toverdige metallsalter som f. eks. sink- og mangansalter av etylen-bis-ditiokarbon-syre; andre insekticider som f. eks. DDT, BHC, «Sevin» (alfa-naftylester av N-me-tylkarbaminsyre), «Aldrin» (1:2:3:4:10:10-heksaklor-1:4: 4a: 5:8: 8a-heksahydro-1:4-endo-ekso-5:8-dimetan-naftalin) og dial-drin (1:2:3:4:10:10-heksaklor-6:7 epoksy-l:4:4a:5:6:7:8:8a-oktahydro-l: 4-endo-ekso 5:8-dimetanon-naftylen), bis-N:N:N'-N'-tetrametylfosfordiamidanhydrid,ogO,0-dimetyl-S-(N-metyl-karbamoylmetyl)fos-forditionat, eller herbicider som N-para-klorfenyl-N'N'-dimetylurinstoff, eller si-mazin (2-klor-4:6-bis-etylamino-tria-zin), eller blandinger av hvilke som helst av de ovennevnte eller med andre materialer.

De Bacillus thuringiensis eller beslektede raser eller arter som kan anvendes i henhold til oppfinnelsen, innbefatter Bacillus thuringiensis var. thuringiensis Bacillus thuringiensis var. sotto Bacillus thuringiensis var. alesti Bacillus entomocidus var. entomocidus Bacillus entomodidus var. subtoxicus.

Nomenklaturen for disse Bacillusarter er ikke ensartet; eksempelvis kalles Bacillus thuringiensis var. thuringiensis ofte Bacillus thuringiensis Berliner, og Bacillus thuringiensis var. sotto kalles ofte Bacillus sotto Ishiwata. Den basille som det foretrekkes å anvende i oppfinnelsen er Bacillus thuringiensis var. thuringiensis. Hensiktsmessig har kulturen i tørr tilstand et sporeinnhold på minst 10" sporer pr. gram.

Disse bakterier er virksomme som syk-domsfremkallere hos larver, og benyttes til å hindre larveangrep på planter.

De bakteriekulturer som inkorporeres i preparater i henhold til oppfinnelsen, er på forhånd fremstilte kulturer som er fått ved vanlige fremstillingsmetoder, og er fortrinsvis i tørr tilstand.

Den mettede alifatiske karbonsyre er en syre som er fast ved vanlig temperatur, og som inneholder minst 13, eksempelvis 14—22 karbonatomer i sin kjede, f. eks. myristinsyre, palmitinsyre, arakinsyre, behensyre eller stearinsyre. Fortrinsvis anvendes stearinsyre. Om det ønskes, kan man også benytte blandinger av disse syrer, resp. vanlige tekniske produkter som inneholder disse.

■ De høymolekylære aminer utgjøres av aminer som inneholder 7—16 karbonatomer i sitt molekyl. Aminet inneholder ikke over 16 kullstoffatomer, da aminer som har høyere molekylvekt enn slike har tilbøyelighet til å danne tofase-blandinger med fettsyrer og vann. De aminer som benyttes i henhold til oppfinnelsen, kan hensiktsmessig inneholde et tertiært amin som f. eks. tri-n-propyl, tri-iso-propyl, metyldipropyl, metyldiallyl, metyldibutyl, metyldiamyl, dimetyloctyl, dimetyl-cykloheksyl, dimetyldecyl, tri-n-butyl, tri-amyl, benzyldimetyl, benzyldietyl, (m-me-metylbenzyl)-dietylaminer eller sekundære aminer som f. eks. metyloctyl, etyl-amyl, metylcykloheksyl, metylbenzyl, me-tyldecylaminer eller primære aminer som f. eks. oktyl- og decylaminer. Hvis det ønskes, kan det anvendes blandinger av hvilke som helst av disse aminer eller blandinger av dem med andre aminer.

Det ble funet å være særlig fordelaktig å benytte aminer med 9—12 karbonatomer. I henhold til en foretrukken utførelses-form av oppfinnelsen er aminet metyldibutylamin eller tripropylamin.

Hvis amin-fettsyren skal anvendes i forbindelse med fungicide, lite oppløselige kobberforbindelser, f. eks. kobberoksyklorid, er det å foretrekke å ikke benytte primære alkylaminer, da disse danner opplø-selige kobberkomplekser; denne tilbøyelig-het er også til stede, omenn i langt mindre grad, hos sekundære aminer. I slike tilfelle foretrekkes det derfor å benytte tertiære alkylaminer.

De høyere aminer og fettsyrene danner oppløsninger når de blandes sammen. Eksempelvis daner stearinsyre en homogen flytende blanding med metyldibutylamin, selv når komponentene er til stede i støkio-metriske mengdeforhold. Aminet kan anvendes i mengdeforhold som ligger langt over, i eller under støkiometrisk proporsjon. Det foretrekkes å anvende aminet i 5—100 pst. overskudd over den støkiometriske ekvivalent.

Oppløsningen av aminet og den lang-kjedede alifatiske syre kan inkorporeres i det agrikulturelle preparat i meget forskjellige mengder, f. eks. fra 1—50 vektpst. av det agrikulturelle kjemikalium. Normalt foretrekkes det å inkorporere ca. 5 —20 vektpst. Omenn oppløsningen av aminet og fettsyren kan være flytende ved romtemperatur, benyttes den normalt i tilstrekkelig små mengder til at den kan inkorporeres i et fuktbart pulver, i hvilket det agrikulturelle kjemikalium er et fast stoff. Noen av de agrikulturelle kjemikalier er imidlertid ikke i stand til å absor-bere meget flytende materiale uten at de mister sin evne til å strømme fritt, og i slike tilfelle er det, for å oppnå et tilfredsstillende spredbart, fuktbart pulver, hensiktsmessig å inkorporere et biologisk inert materiale, som velges på grun av at det har gode absorpsjonsegenskaper, f. eks. sili-kagel, sepiolit eller spesielt absorberende leirearter.

Når dusj væsken fremstilles ved at man i vann rører sammen oppløsningen av amin, langkjedet alifatisk syre og det agrikulturelle kjemikalium, behøves det ikke noen annen overflateaktiv forbindelse, men bruk av slike ytterligere forbindelser er til-latelig, forutsatt at de ikke innvirker uheldig på reguleringen av fordampningen. Slike ytterligere materialer kan utgjøres av overflateaktive forbindelser i hvilke den hydrofile egenskap skriver seg fra kondensert alkylenoksyd, og kan f. eks. være av alkylenoksydblokkpolymertype eller av alkylenoksyd-komplekstype. Blant overflateaktive stoffer av alkylenoksyd-blokkpoly-mertype kan nevnes propylenoksyd eller blokkpolymere av etylenoksyd og propylenoksyd (for eksempel det i handelen under varemerkebetegnelsen «Pluro-nic L61» erholdbare materiale). Blant overflateaktive midler av alkylenoksyd-komplekstype som kan anvendes, kan det nevnes kondensasjonsprodukter av etylenoksyd med forskjellige hydrofobe hydroksyforbindelser, som inneholder ca. 5—30 etylenoksydenheter pr. hydrofob enhet. Den hydrofobe enhet kan f. eks. utgjøres av en alkylfenol som oktylkresol eller nonylfenol (eksempelvis handelsproduktet «Lissapol N») eller en fettalkohol, som f. eks. dodecylalkohol (eksempelvis handelsproduktet «Sersol LA20» eller ce-tyl-alkohol eller oleylalkohol (f. eks. handelsproduktet «thylan-O.E.»), eller esteren av en flerverdig alkohol, f. eks. sorbitol, og en fettsyre. Disse overflateaktive stoffer bør ikke anvendes i mengder over den som kreves for å holde preparatet i egnet tilstand for behandling og lagring, og bruk av overskudd kan medføre en retarderende innvirkning på preparatets fordampning. Det har vist seg fordelaktig å anvende de overflateaktive stoffer, hvis hydrofile egenskap er utledet fra kondensert alkylenoksyd, i mengder på under 30 pst., f. eks. 1— 3 pst. av vekten av saltet eller blandingen av den flyktige base og alifatisk syre, fortrinsvis en mengde av 5—20 pst. av vekten av saltet eller blandingen av den flyktige base og den alifatiske syre.

De overflateaktive stoffer av den angitte art sikrer at det fås en stabil og fluid suspensjon men minsker samtidig ikke den retarderende innflytelse på fordampning av saltet av en flyktig base og en langkjedet, mettet, alifatisk karbonsyre. Overflateaktive stoffer av andre typer kan ha uheldig innvirkning på retar-deringen av preparatets fordampning.

Saltene eller blandingene av amin og fettsyrer kan være faste, men er som regel flytende ved temperaturer på over ca. 20—30° C; ved lavere temperatur har de ofte halvfast eller voksaktig konsistens, og kan være vanskelige å fordele 1 vann etter lagring. Disse ulemper kan overvin-nes ved at det til saltet eller blandingen settes et oppløsningsmiddel, i tilstrekkelig mengde til at hele preparatet danner en homogen væske ved den laveste temperatur ved hvilken den skal lagres eller anvendes.

Mange organiske væsker har noen virkning med hensyn til å nedsette den tempe-

ratur ved hvilken aminsaltene eller -kompleksene begyner å stivne, og er også tilstrekkelig oppløselige i vann til at det ikke dannes en utskilt, flytende fase, når preparatet fortynnes med vann, for å dusjes ut. Blant slike organiske væsker er lavere alkoholer, glykoler, glykoletere, ketoner, estere, glyserin, dioksan osv., men spesielt effektiv, bedømt ut fra senkningen av stiv-netemperaturen hos aminsalt eller -kom-pleks når en gitt mengde organisk væske tilsettes, er de alifatiske alkoholer som inneholder 3,4 eller 5 karbonatomer, spesielt med forgrenede kjeder, når de blandes med en passende mengde vann. Hvis vann ikke er til stede, danner de alifatiske alkoholer ikke gode oppløsningsmidler for aminsaltene eller -kompleksene.

I henhold til et videre trek komfatter den foreliggende oppfinnelse et nytt preparat, som omfatter et salt eller en blanding av et amin og en fettsyre, som definert for-an, sammen med minst en alifatisk alkohol med 3, 4 eller 5 kullstoffatomer, samt vann.

Den alifatiske alkohol kan være isopropylalkohol, normal butylalkohol, sekundær butylalkohol, sekundær amylalkohol

(pentanol-2) eller blandinger av hvilke

som helst av disse eller med andre alkoholer. Men det foretrekkes at alkoholen inneholder en forbindelse med forgrenet kjede, og fortrinsvis er alkoholen tertiær butylalkohol, isobutylalkohol, tertiær amylalkohol, isomylalkohol, eller en blanding av disse.

Den flyktige base som anvendes i henhold til oppfinnelsen, kan være et pri-mært, sekundært eller tertiært amin som inneholder 7—16 karbonatomer. Som eksempler kan nevnes metyldipropyl-, tri-propyl-, metyldibutyl-, dimetyloktyl-, di-metylcykloheksyl-, dimetyl-decyl-, metyl-oktyl-, metylcykloheksyl- og oktylaminer.

De følgende eksempler belyser oppfinnelsen:

Eksempel 1.

0,35 vektdeler stearinsyre ble under oppvarmning løst opp i 0,35 vektdeler (100 pst. overskudd) av metyldibutylamin. Til det flytende produkt ble det tilsatt 8 vekt-deler vann sammen med 3,5 vekt-deler findelt kobberoksyklorid. Ved omrøring ble det erholdt en tilfredsstillende fluid suspensjon (ca. 4,51) som ikke gelatinerte ved henstand og som ikke skummet i uønsket grad. Denne suspensjon ble dusjet ut gjennom et TEE 8001-munnstykke, ved et trykk av 5,6 kg/cm2. Etter at dusjen hadde

falt ca. 6 m ned gjennom en atmosfære av 32° C og en relativ fuktighet av 40 pst. ble det på pæretreblader erholdt en avsetning som, etter 1 times ytterligere tør-king, ikke ble vasket bort ved å tilføres kunstig regn av 127 mm trykk. Denne suspensjon er egnet til å anvendes i en mengde av 4,5 liter pr. 4000 m^.

Bare for sammenliknings skyld ble en suspensjon av kobberoksyklorid av den samme konsentrasjon, men som inneholdt 0,1 pst. oktyl-fenolpolyetylenoksyd-fuktemiddel i stedet for amin-fettsyreblandin-gen dusjet ut under ellers like forhold. Etter ca. 6 m fall ankom dusjen som et ikke vedhengende støv. Det samlet seg noen få store dråper, men disse ble lett vasket bort ved tilføring av kunstig regn.

Eksempel 2.

Det ble på samme måte dusjet ut et preparat som var lik det ovennevnte, men i hvilket det var blitt anvendt 0,175 vekt-deler metyldibutylamin (støkiometrisk ekvivalent til stearinsyre). Den på pæretreblader erholdte avsetning besto av atskillig mer kompakte smådråper, som imidlertid ble hengende fast etter behandling med kraftig kunstig regn.

Eksempel 3.

Preparatet var som i eks. 1, med den forskjell at det i stedet for metyldibutylamin inneholdt 0,2 vektdeler dimetylok-tylamin, (10 pst. overskudd over den stø-kiometriske ekvivalent til stearinsyre). Ved forsøk i fravær av kobberoksyklorid, men i den samme mengde vann, ga dette preparat en melkeaktig oppløsning, som bare hadde liten tilbøyelighet til å skumme og var mindre viskos enn når metyldibutylamin ble anvendt. Når preparatet ble dusjet ut sammen med kobberoksyklorid, fikk man på målet (bladene) en tilfredsstillende avsetning som etter tørking ikke ble vasket bort av kunstig regn.

Eksempel 4.

Preparatet var som i eksempel 1 med den forskjell at det inneholdt 1,94 vekt-deler kobberoksyklorid og 0,49 vektdeler sink-dietyl-ditåokarbamat, i stedet for 3,5-vektdeler kobberoksyklorid alene. Opp-fangning og tilbakeholdning på pæretreblader var også i dette tilfelle tilfredsstillende.

Eksempel 5.

0,45 kg palmitinsyre ble under oppvarmning løst opp i 0,45 kg tripropylamin, og til oppløsningen ble det tilsatt 9 kg finmalt sink-etylen-bis-ditiokarbamat og 58,5 1 vann. Blandingen ble rørt om og dannet en tilfredsstillende fluid suspensjon, som ikke gelatinerte noe vesentlig ved henstand, eller skummet for sterkt, og suspensjonen ble forstøvet gjenom et TEE 8001 munnstykke ved 5,6 kg/cm^ trykk. Etter et fall på ca. 6 m i en atmosfære av 32° C og 40 pst. relativ fuktighet erholdtes det på pæretreblader en avsetning, som etter 1 times ytterligere tørking ikke ble vasket bort av et kunstig hegn som hadde 127 mm trykk. Denne suspensjonen egner seg til å brukes i en mengde av 4,5—9 liter pr. 4000 m2.

For sammenliknings skyld ble det fremstilt en suspensjon av sink-etylen-bis-ditiokarbamat ved å tilsette 9 kg finmalt sink-etylen-bis-ditiokarbamat og 0,9 kg dodecylalkohol-polyetylenoksyd-fuktemiddel, og produktet ble dusjet ut under de samme betingelser. Etter 6 m fall ankom det meste av dusjen i form av et ikke vedhengende støv.

Eksempel 6.

0,45 kg arakinsyre ble under oppvarmning løst opp i 0,36 kg metylacyldiamin og til oppløsningen ble det satt 13,5 kg findelt alfa-naftylester av N-metylkarbamin-syre og 135 liter vann. Blandingen ble om-rørt og dannet en tilstrekkelig fluid suspensjon, som ikke gelerte noe vesentlig ved henstand og ikke skummet for sterkt. Ved dusjing på den i eks. 5 angitte måte dannet den en avsetning som hang fast selv etter behandling med et kraftig, kunstig regn.

Eksempel 7.

0,45 kg stearinsyre ble under oppvarmning løst opp i 0,34 kg tripropylamin og til oppløsningen ble det satt 1,35 kg finmalt DDT og 18 liter vann. Blandingen ble om-rørt og dannet en tilfredsstillende fluid suspensjon, som ikke gelatinerte noe vesentlig ved henstand og heller ikke skummet for sterkt. Ved utdusjing på den i eks.

5 angitte måte dannet den en avsetning

som hang fast selv etter behandling med et kraftig, kunstig regn.

Eksempel 8.

0,45 kg stearinsyre ble løst opp i 0,36 kg benzyldimetylamin, og til oppløsningen ble det satt 1,8 kg 0,0-dimetyl-S-(N-metyl-kar-bametyl)fosforditioat og 180 liter vann. Blandingen ble omrørt og dannet en tilfredsstillende fluid suspensjon, som ikke gelatinerte noe vesentlig ved henstand og heller ikke skummet for sterkt. Ved utdusjing på den i eks. 5 angitte måte dannet den en avsetning som hang fast selv etter behandling med et kraftig, kunstig regn.

Eksempel 9.

0,45 kg av en 50-50-blanding av stearinsyre og palmitinsyre ble løst opp i 0,45 kg av en 50-50-blanding av tripropylamin og tributylamin, og til oppløsningen ble det satt en finmalt blanding av 2,7 kg svovel og 5,4 kg kobberoksyklorid og 22,5 1 vann. Blandingen ble omrørt og dannet en tilfredsstillende oppløsning som ikke gelatinerte noe vesentlig ved henstand eller skummet for sterkt, og når den ble dusjet ut på den i eks. 5 angitte måte ankom dusjen på plantene i form av små dråper. For sammenlikning ble det forsøkt en analog blanding, der som fuktemiddel inneholdt oktylfenolpropylenoksyd i stedet for blanding av amin og fettsyre, og ved utdusjing under de samme forhold ankom denne til plantene for den største del i form av støv.

Eksempel 10.

0,45 kg stearinsyre ble under oppvarmning løst opp i 0,34 kg oktylamin, og til oppløsningen ble det satt 6,75 kg finmalt 2-klor-4,6-bis-etylamino-triazin og 22,5 1 vann. Blandingen ble omrørt og dannet en tilfredsstillende fluid suspensjon, som ikke gelatinerte noe vesentlig ved henstand og heller ikke skummet for sterkt. Ved utdusjing på den i eks. 5 angitte måte dannet den en avsetning som hang fast selv etter behandling med et kraftig, kunstig regn.

Eksempel 11.

0,2 kg stearinsyre ble under oppvarmning løst opp i 0,135 kg metylcykloheksyl-amin og til oppløsningen ble satt 4,5 liter vann sammen med 1,6 kg findelt kobberoksyklorid. Blandingen ble omrørt og dannet en tilfredsstillende fluid suspensjon, som ikke gelatinerte noe vesentlig ved henstand og heller ikke skummet for sterkt. Ved utdusjing på den i eks. 5 angitte måte dannet

den avsetning som hang fast selv etter behandling med et kraftig kunstig regn.

Eksempel 12.

0,16 kg stearinsyre ble under oppvarmning løst opp i 0,16 kg metyldibutylamin. Det flytende produkt ble satt til 4,5 1 vann sammen med 0,45 kg «Sevin». Blandingen ble omrørt og dannet en tilfredsstillende fluid suspensjon, som ikke gelatinerte noe vesentlig ved henstand og heller ikke skummet for sterkt. Ved utdusjing på den i eks. 5 angitte måte dannet den en avsetning som hang fast selv etter behandling med et kraftig, kunstig regn.

Eksempel 13.

Støkiometriske mengder av de neden-for angitte aminer og stearinsyre ble anvendt, og stearinsyren ble under oppvarmning løst opp i aminet, og den resulterende oppløsning fikk kjølne. Produktet dannet da en voksaktig fast eller krystallinsk mas-se. Deretter ble aminstearatets smelte-punkt målt, og resultatene var som føl-ger:

Eksempel 14.

Et stort antall aminstearater, som er angitt i den følgende tabell, ble fremstilt på den i eks. 13 angitte måte. I hvert tilfelle ble det fremstilt en 1 vekt-pst.'s opp-løsning av aminstearat i vann, og 50 ml av denne oppløsning ble anbrakt i en 100 ml kolbe og rystet i 1 minutt. Skummets høyde ble målt øyeblikkelig og deretter med intervaller på 10, 30, 60 og 120 minut-ter. Skumhøyden i cm er angitt i den nedenstående tabell.

For sammenlikning ble salter av aminer med opp til 6 kullstoffatomer under-søkt på nøyaktig samme måte, og resultatene er angitt i den nederste del av den nedenstående tabell.

Eksempel 15.

Det ble fremstilt to preparater, nem-lig følgende:

Preparat A:

Preparat B:

I begge tilfelle ble preparatet rørt ut i ca. 20 liter vann, og 16 kg kobberoksyklorid ble tilsatt under videre omrøring, og det ble fylt opp med vann til et samlet volum av 67 liter.

Deretter ble hvert av preparatene A og B anbrakt i spredetanken i et helikop-ter, fra hvilken de kunne dusjes ut gjennom T 8002-munn-stykker med et trykk av 5,5 kg/cm^, i en mengde av 4,54 1 pr. hektar, over en potetåker. Begge dusjene ga på potetbladene et tett belegg, som ikke ble vasket bort av rinnende vann.

For sammenlikning ble det fremstilt følgende preparater:

Preparat C:

Preparat D:

Begge preparatene C og D ble dusjet ut nøyaktig på samme måte som preparatene A og B, og det viste seg at med preparatene C og D fikk man bare et svakt belegg på bladene, og dette belegg ble lett vasket bort av rinnende vann.

Eksempel 16.

2 vektdeler stearinsyre ble løst opp i 1,3 vektdeler metyldibutylamin under oppvarmning. Det flytende produkt ble blan-det med 1,6 vektdeler tertiær butylalkohol og 3,9 vektdeler vann. Den resulterende oppløsning var fluid og homogen ved temperaturer ned til —2° C. Når 80 vektdeler vann ble tilsatt, var oppløsningen frem-deles klar, og ved innrøring av 35 vekt-deler kobberoksyklorid i denne fortynnede oppløsning fikk man en tilfredsstillende fluid suspensjon.

Det kombinerte flytende produkt av bare stearinsyre og metyldibutylaminet begynte å avsette et fast stoff når det ble avkjølt til 19° C, og var fullstendig stivnet ved 10° C. Det faste produkt ble bare med vanskelighet løst opp i vann av 15° C.

Eksempel 17.

Et preparat av den samme type som i eks. 1 som inneholdt 2 vektdeler stearin-

syre, 1,3 vektdeler metyldibutylamin, 1,7 vektdeler isopropylalkohol og 3,3 vektdeler vann. Den resulterende oppløsning forble fluid og homogen ved temperaturer ned til 5° C, og kunne lett fortynnes med vann.

Eksempel 18.

Det ble fremstilt en oppløsning av 2 vektdeler stearinsyre, 1,3 vektdeler metyldibutylamin, 1,7 vektdeler isoamylalkohol og 1 vektdel vann. Oppløsningen var fluid og homogen ved temperaturer ned til 0° C, og kunne lett fortynnes med vann.

For sammenlikning ble det fremstilt analoge oppløsninger som imidlertid i stedet for isoamylalkohol inneholdt 1,7 vekt-deler av det i første kolonne i den nedenstående tabell angitte oppløsningsmiddel. Oppløsningens stivnetemperatur er angitt i tabellens kolonne 2. Det sees at i alle tilfelle inntraff stivning ved temperaturer på over 9° C, som kan opptre under lag-ringsforhold.

Eksempel 19.

Det ble fremstilt en oppløsning av 2 vektdeler stearinsyre, 1,3 vektdeler tripropylamin, 2 vektdeler isobutylalkohol og 4 vektdeler vann. Denne oppløsning var fluid og homogen ved temperaturer ned til 0° C, og kunne lett fortynnes med vann. Det kombinerte produkt av stearinsyre og tripropylamin alene begynte å avsette fast stoff når det ble avkjølt til 21°C, og oppløste seg bare med vanskelighet i vann av 15° C.

Eksempel 20.

1,5 kg av en oppløsning av stearinsyre i en like stor vektsmengde metyldibutylamin, og 0,25 kg oktylkresol-polyetylenok-syd-kondensasjonsprodukt, som selges un-

der betegnelsen «Lissapol NX», ble løst opp i 45 liter vann, til hvilket det under omrø-ring ble tilsatt en intim blanding av 8,7 kg kobberoksyklorid og 2,8 kg teknisk man-gan-etylen-bis-dltiokarbamat (80 pst. ren-het).

Denne blanding ble i en mengde av 9 l/hektar dusjet ved et trykk av 5,5 kg/

cm^ gjennom TEE 8002-munn-stykker, og ga et belegg som hang sterkt fast til ba-nanblader og som bare ble delvis vasket bort av et kunstig regn som hadde et trykk av 309 mm.

Eksempel 21.

60 deler stearinsyre ble under oppvarmning løst opp i 40 deler metyldibutylamin.

Det ble fremstilt tre dusjeoppløsnin-ger ved at det til 18 vektdeler vann ble tilsatt 0,8 vektdeler av den ovennevnte amin-stearat-oppløsning og 0,5 resp. 1 resp. 2 vektdeler tørr Bacillus thuringiensis var. thuringiensis-kultur, som var tilsatt hjel-pekjemikalier, deriblant fukte- og klebe-midler og i handelen erholdbar «Thuricide», som har et sporeinnhold av 30 x 10*' sporer pr. gram. Ved omrøring fikk man i alle tre tilfelle en tilfredsstillende fluid suspensjon, på ca. 9 liter.

Disse suspensjoner ble dusjet ut gjennom TEE 8001 munnstykker ved et trykk av 3,5 kg/cm2 på 4—5 bladete kålspire-planter, som var blitt infisert med second instar Pieris brassicae-larver. Etter dusj-behandlingen ble halvparten av karplan-tene utsatt for et kunstig regn som svarte til et naturregnfall på 2,54 cm i 20 mi-nutter, og den annen halvdel av plantene ble ikke utsatt for regn. Hver dag, i ti dager, ble plantene i begge forsøks-rekker inspisert og larvene tellet, og de funne resultater er angitt i den nedenstående tabell. Resultatene er angitt som dødsprosent av larvene på plantene.

For sammenlikning ble det fremstilt konvensjonelle dusj oppløsninger ved at det i 9 1 dusj oppløsning ble dispergert 0,225 resp. 0,45 resp. 0,9 kg av handelsproduktet «Thuricide», uten noen aminstearat-oppløsning. Disse oppløsninger ble dusjet på infiserte kålplanter på samme måte som angitt ovenfor. Resultatene fremgår av den følgende tabell.

En fremtredende forskjell var den at de larver som overlevet etter 10 dagers behandling med amin/stearat-«Thuricide>>-preparatet i henhold til oppfinnelsen var forkrøplet og inaktive, mens de overle-vende larver etter behandlingen med vanlig «Thuricide»-preparat trivdes og vokste normalt. Etter 10 dagers forløp var de fleste av plantene som var blitt behandlet med det vanlige preparat og alle kontroll-plantene fullstendig oppspist.

De planter som var blitt behandlet med amin/stearat-Thuricide»-preparat i henhold til oppfinnelsen, ble pånytt infisert med larver av Pieris brassicae på den ellevte dag etter behandlingen, nye kon-trollplanter ble anbrakt for sammenlikning, og resultatene fremgår av den føl-gende tabell:

Claims (3)

1. Agrikulturell kjemikalieblanding omfattende et aktivt middel, karakterisert ved at den som fordelings- og klebemiddel inneholder et amin med 7—16 karbonatomer, fortrinsvis metyldibutylamin eller tripropylamin, og en mettet, alifatisk karbonsyre med minst 13 karbonatomer i kjeden, fortrinsvis stearinsyre, eller saltet av disse, idet aminet/ karbonsyren er til stede i en mengde som utgjør 1—50 vekts-pst. av det aktive middel.

2. Agrikulturell kjemikalieblanding ifølge påstand 1, karakterisert ved at det også inneholder en overflateaktiv forbindelse hvori den hydrofile egenskap skriver seg fra kondensert alkylenoksyd.

3. Agrikulturell kjemikalieblanding ifølge påstand 1 og/eller 2, karakterisert ved at den også inneholder alifatisk alkohol med 3, 4 eller 5 karbonatomer og vann.