NO138717B - Fremgangsmaate til fra blikkemner aa fremstille beslag med stansede festefliker for tre- eller plastdeler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til fra blikkemner å fremstille beslag med stansede festefliker innrettet til å trenge inn i og festne i tre- eller plastdeler. Oppfinnelsen er særlig tenkt anvendt i forbindelse med beslag til å forbinde tredeler til oppbevarings- og transportbeholdere, nærmere bestemt kant- og/eller hengselbeslag som anvendes i forbindelse med fremstilling av slike beholdere, f.eks. i form av sammenleggbare kasser oppbygget av tredeler, i første rekke kryssfinerplater, i

Der er kjent beslag av den ovennevnte art. Således er det fra norsk patentskrift 54 673 kjent å forsyne kantbeslag med festefliker til å trenge inn i veggene av en beholder. Tysk patentskrift 109 135 viser hjørnekantbeslag med festefliker bestemt til å trenge inn i to trevegger som står loddrett på hverandre, og skaffe en hjørneforblndelse som holder veggene sammen. Lignende beslag er likeledes kjent fra US patentskrift 2 311 961 og britisk patentskrift 182 872. Felles for de kjente beslag er at festeflikene har av-smalnende eller spiss form for lettere å trenge inn i treet.

Imidlertid har det vist seg at festefliker av spiss eller trekantet form har forholdsvis dårlig evne til varig å festne og forankres i treet. Dette er særlig tilfellet hvor det dreier seg om myke treslag. Således er det vanskelig å oppnå godt feste 1 slike myke treslag som gran og furu som for tiden finner stadig større anvendelse til fremstilling av kryssfinér.

Oppfinnelsen tar sikte på å rydde de ovennevnte ulemper av veien ved fremstilling av et beslag med en ny form for festefliker som festner meget godt i såvel myke sam harde treslag. Dette oppnås ved en fremgangsmåte som først og fremst er karakterisert ved at

et parti av blikkemnet på kjent måte tøyes og slites av for derved å gl en festeflik med et ekstremt skarpt eggparti som er særlig egnet til å trenge inn i vedkommende tre- eller plastdel.

Å tilveiebringe stansede fremspring i blikkemner under

tøyning av det materiale som skal danne fremspringene, er i og for seg tidligere kjent fra norsk patentskrift 106 987 og US patentskrift 2 583 682. I begge disse tilfeller er der imidlertid for det første ikke tale om å skaffe fremspring som kan tjene som fliker bestemt til å trenge inn og festne i tre- eller plastdeler, og for det annet heller ikke å tøye godset i fremspringene på en slik måte at der ytterst på disse dannes eggpartier av den form som realiseres med den foreliggende oppfinnelse. Isteden blir fremspringene tøyet på en så ufullkommen måte at de ved sine frie ender vil bli avsluttet med stumpe kantflater istedenfor med skarpe eggpartier som i det foreliggende tilfelle.

I det følgende vil der under henvisning til tegningen bli nærmere beskrevet en rekke utførelsesformer, som anføres eksempelvis.

Fig. 1 viser perspektivisk fra undersiden et blikkbeslag i

form av et hengselbeslag, fremstilt i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 2 viser det samme beslag perspektivisk fra oversiden.

Fig. 3 viser perspektivisk fra undersiden et hengselbeslag

i en annen utførelsesform.

Fig. 4 viser det samme beslag perspektivisk fra oversiden.

Fig. 5 viser perspektivisk et parti av en transport- og opp-bevaringsbeholder i form av en sammenleggbar kasse forsynt med beslag i samsvar med fig. 1-4. Fig. 6 viser perspektivisk den samme kasse i ferd med å felles sammen. Fig. 7 viser i sterkt forstørret tverrsnitt festefliker på et beslag fremstilt i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 8 viser i forenklet form en stanse til bruk ved frem-gangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Fig. 9 og fig. 10 viser hver sin av delene av stansen på fig.

8, sett fra linjene henholdsvis IX-IX of X-X, og

fig. 11 viser perspektivisk en utførelsesform for beslaget

med egger som skråner i forhold til blikkets plan og til flikenes lengderetning.

Fig. 1 og 2 viser et blikkbeslag i form av et hengselbeslag, generelt betegnet med 1 og omfattende to innbyrdes leddforbundne langstrakte blikk 2. I hvert av disse blikk 2 er der i samsvar med oppfinnelsen utstanset festefliker 3 med egger 4 som strekker seg hovedsakelig på tvers eller i rett vinkel til flikenes lengde- eller inntrengningsretning.

Festeflikene er utstanset slik at der ved hvert stansehull 5 fremkommer to festefliker 3a og 3b med roten ved hver sin ende av det i dette tilfelle langstrakte stansehull. Som antydet på fig. 1

er de to fliker 3a og 3b stort sett like lange, idet de dannes omtrent av hver sin halvpart av det blikkmateriale som er stanset ut ved hullet 5.

Det fremgår videre av fig. 1 at lengderetningene av stanse— hullene 5 og dermed også flikenes plan eller stegpartier ligger på skrå i forhold til lengderetningen av beslagblikkene 2. Nærmere bestemt er stansehullene i dette tilfelle slik skråttstilt at innbyrdes parallelle stansehull i en første gruppe skråner i en første retning i forhold til beslagets lengderetning, mens en annen gruppe av innbyrdes parallelle stansehull nær den første er skråttstilt i en annen retning som krysser den første retning. Dermed får festeflikene forskjellige inntrengningsretninger i forhold til fiberretningen hos den tredel, f .eks. kryssfinerplate, som flikene skal trenge inn i..

Det skal påpekes at det hengselbeslag som er vist på fig. 1 og 2, er av den type hvor leddaksen ligger omtrent i samme plan som delblikkene 2 og disse kan svinges 180° i forhold til hverandre mellom en stilling hvor de flukter, og en stilling med oversidene, altså

de sider som er frie for festefliker, mot hverandre.

På fig. 3 og 4 ses en alternativ utførelse av et hengselbeslag, hvor delblikkene 2 er forbundet med den felles henglingsaksel via flenser 6 som rager ut i rett vinkel til delblikkenes plan mot samme hold sam festeflikene 3. Ved denne utførelse er delblikkene 2 bestemt til å svinges med undersidene vendende mot hverandre, noe som er mulig ved at de tredeler som skal forbindes med delblikkene, får plass i et rom hvis tykkelse eller høyde er bestemt ved flensene 6. Beslaget på fig. 3 og 4 er i sin helhet betegnet med 7.

Der henvises nå til fig. 5 og 6, som viser anvendelsen av begge beslag 1 og 7 i forbindelse med en transport- og oppbevarings-beholder i form av en sammenleggbar kasse 8, nærmere bestemt vegg-komponenten av en slik kasse. Som det fremgår av figurene, er beslaget 1 anbragt mellom to normalt fluktende veggstykker 9, mens beslagene

7 er anbragt mellom veggstykkene 9 og 10, som danner en vinkel på

90° med hverandre når kassen er utfelt. Hvorledes kassedelene felles sammen, og hvorledes hengslene 1 og 7 da virker, er antydet på flg. 6.

På fig. 7 ses i forstørret målestokk de to festefliker 3a og 3b i henhold til oppfinnelsen innslått eller -drevet i en tredel, f.eks. et veggstykke 9 av den sammenleggbare kasse 8 på fig. 5 og 6. Som det fremgår av fig. 7, er de to festefliker eller rettere sagt stegpartier 11 anordnet med en viss skråning mot hverandre. Nærmere bestemt er flikene utført slik at de skråner en vinkel på 91-100°

mot planet for blikket 2, så flikene seg imellom danner en vinkel på 2-20°.

Som det fremgår av fig. 1-4, er steg- eller hovedpartiene 11 av flikene 3 ifølge oppfinnelsen hovedsakelig jevnbrede over hele sin lengde. Stegpartiet kan med fordel ha hvelvet form i tverrsnitt loddrett på flikens lengderetning, som likeledes antydet på fig. 1-4. Flikens bredde bør være minst 50% og hensiktsmessig ca. 67% av flikens lengde, som i sin tur vanligvis er avhengig av tykkelsen av den tredel flikene skal festes i. Blikket 2 og dermed også det utstansede stegparti 11 kan ha en tykkelse av 10-20%, hensiktsmessig omkring 15%, av flikens bredde, eller omvendt.

Fig. 8-10 anskueliggjør en stanse i henhold til oppfinnelsen. Stansen har et stempel 1Z og en dyne 13. Stempelet 12 har to par klippekanter 14, 15 og 16, 17 som skråner i forhold til dets lengderetning så der mellom kantene i hvert par fremkommer en rygg 18. Bredden av stempelet 12 er hovedsakelig lik bredden av hullet 19 i dynen 13, så kantene 14-17 når stempelet 12 beveger seg ned i hullet 19, passerer de skjærende kanter 20 og 21 av dynen med trang pasning. Dette betyr at det blikkmateriale som befinner seg mellom klippe-kantene 14-15, 16-17 og skjærekantene 20, 21, blir avklippet ved skjærvirkning når stempelet føreB ned i dynen. Derimot samvirker ryggen 18 på stansen 12 ikke med noen skjærende kanter hos dynen, men vil presse det underliggende blikkmateriale ned så dette i en første fase blir tøyet og dermed blir tynnere i området for frontpartiet for så ved tilstrekkelig nedpresning av stempelet å briste langs en linje bestemt ved mønelinjen for kammen eller frontpartiet 18. Ved stansning i blikket fås der således to festefliker hvis sidekanter dannes ved skjærvirkning, takket være samvirkningen mellom klippe-kantene 14, 15 på stempelet og skjærkantene 20 og 21 på dynen, og hvis eggpartier 4 fås ved tøyning og etterfølgende avslitning ved hjelp av det nevnte frontparti 18. I det viste eksempel er frontpartiet 18 utformet med en relativt skarp kant, men det er også mulig å utføre dette parti mer eller mindre markant avrundet.

De ved tøyning og avslitning fremkomne eggpartier 14 av festeflikene 3 blir ekstremt skarpe og fremstår for det blotte øye nesten som skarpslepne. På grunn av eggpartienes skarphet kan festeflikene særlig lett trenge inn i hvilket som helst plast- eller tremateriale. Fig. 11 viser en utførelse hvor festeflikene har kanter som skråner i forhold til flikenes lengderetning og til blikkets plan.

Fordelene ved oppfinnelsen er åpenbare i og med at der på en særlig enkel måte tilveiebringes skarpe festefliker som lett trenger inn i treet selv om de har stort areal og dermed gir godt feste. Herunder medvirker den gjensidige skråning av flikene til å gi et klolignende sikkert grep i treet.

En forklaring på den tekniske effekt som medfører de for-bausende skarpe egger hos festeflikene ifølge oppfinnelsen, er at godsets strekkgrense eller flytegrense blir overskredet ved avslitning.

Når det gjelder mulige avvikelser fra de viste og beskrevne utførelsesformer, kan spesielt nevnes at det er mulig å stanse

festefliker på en slik måte at der ved hvert stansehull dannes bare en flik istedenfor to. Videre kan flikenes dimensjoner og plassering i forhold til vedkommende blikkbeslag varieres på mange forskjellige måter.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til fra blikkemner å fremstille beslag med stansede festefliker egnet til å trenge inn i og festne i tre-eller plastdeler, særlig tredeler, til oppbevarings- og transportbeholdere, karakterisert ved at et parti av blikkemnet på kjent måte tøyes og slites av for derved å gi en festeflik (3) med et ekstremt skarpt eggparti (4) som er særlig egnet til å trenge inn i vedkommende tre- eller plastdel.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der i blikkemnet utstanses et stansehull (5) med to festefliker (3a, 3b) som bringes til å skråne,hensiktsmessig i en vinkel på 2 - 20° i forhold til hverandre eller i en vinkel på 91 - 100° mot blikkemnets plan.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at festeflikene (3) utformes skråttstilt ± forhold til beslagets (2) lengderetning.