NO138674B - Immunologisk-diagnostisk reagens. - Google Patents

Abstract

Immunologisk-diagnostisk reagens.

Description

Nærværende oppfinnelse vedrorer et vannløselig immunologisk-diagnostisk reagens, til undersøkelse av nærvær av antistoffer eller antigener i kroppsvæsken.

Diagnose av patologiske tilstander eller andre helsetilstander

når det gjelder mennesker såvel som dyr foretas ofte ved anvendelse av immunologiske metoder. Disse metoder anvendes for å bestemme nærvær av antistoffer eller antigener i kroppsvæsken til det levende vesen. Et antigen er et fremmed stoff som, når det tilfores pasienten, bevirker produk-sjon av visse loselige stoffer som betegnes som antistoffer. Ethvert fremmed stoff, f.eks. protein, som ikke normalt er nær-

værende hos vedkommende vesen, kan forårsake dannelsen av antistoffer når det tilfores individet under passende betingelser.

Antistoffene reagerer efter at de er dannet med antigenet og vil således i tilfelle av mikrobielle eller virus-angrep beskytte mot infeksjoner.

Immunologiske testings-fremgangsmåter er basert på antigen-antistoff-reaksjonen, som vanligvis gir seg tilkjenne ved ulbselighet eller agglutinering.

Vanligvis vil nærvær av et antigen eller eX antistoff bekreftes eller diagnostiseres ved å bringe det tilsvarende antistoff eller antigen i kontakt med en kroppsvæske fra individet, vanligvis urin, blodserum eller spesielt behandlet blod-ekstrakt, selv om andre kroppsvæsker også kan anvendes.

Nærvær av anti stoffet eller antigenet i individet kan fast-slås hvis det dannes et uloselig antigen-anti stoff-kompleks.

På grunn av at enkelte komplekser dannes meget sakte og har meget liten partikkelstorrelse, så er det nodvendig å anvende bærestoffer for å muliggjbre en synlig påvisning. Blant anvendte bærestoffer er saue- og menneske-erythrocyter, bakterieceller, bentonitt, latex-partikler, f.eks. polystyren, anioniske fenolharpikser og finfordelt diazotert aminocellulose.

Kjente bærestoffer som fysikalsk binder serologiske bestemmelsesmaterialer er begrenset med hensyn til anvendbarhet og nytte ved immunologisk-diagnostiske fremgangsmåter da de lider av et antall ulemper. Blant viktige ulemper er ofte mangel på sen-sibilitet og i mange tilfeller dårlig stabilitet. Disse mangler skyldes primært det faktum at når latex-partiklene er fysikalsk overtrukket med det serologisk-reaktive materialet, så eksisterer det en likevekt mellom det frie og det bundne materialet. Dette resulterer i konkurransedyktig inhibering mellom den frie og den latex-bundne antistoffet eller antigenet når det gjelder det tilsvarende antigen eller det tilsvarende antistoff. Dessuten kan mange negativt ladede proteiner ikke fysikalsk overtrekke inerte latex-partikler uten lytisk eller enzymatisk nedbryting. Denne behandling kan resul-tere i tilpasningsforandringer av strukturen som kan være skadelig for den spesielle reaksjonen. Små peptider lar seg ikke bruke selv under disse betingelser for fysikalsk belegging av inerte polymerer, hvilket begrenser anvendbarheten av denne fremgangsmåten når det gjelder mange immunologisk-diagnostiske tester.

I det norske patentskrift nr. 127.685 er det i beskrivelsen om-talt et testreagens som omfatter et proveallergen hvor det som bærer for allergenet er anvendt i vann uopploselige polymere. Som eksempel på det uopploselige polymermateriale er også nevnt polyaminstyren, men i samtlige utfbrelseseksempler i patentskriftet er det beskrevet et. testreagens, som er oppbygd på fornette-de dekstranpartikler som er kjemisk koblet til et allergen. De vannloselige dekstranpolymerisatmolekylene fornettes ved anvendelse av epiklorhydrin under dannelse av et tredimensjonalt polymergelnettverk. Dette tredimensjonale gelnettverket betegnes som "vannuloselig polymer",, skjont det åpenbart sveller ved å bringes i kontakt med vann. Dekstranpolymermolekylene inneholder hydroksyrester som substitueres under dannelse av p-nitrofenoksyhydroksypropyletergrupper, hvorved disse omsettes med natriumditionat under dannelse av p-amino-fenoksyhydroksy-propyletergrupper. Disse omsettes på sin side med fosgen under dannelse av p-isotiocyanatfenoksyhydroksypropyletergrupper som til slutt kobles med allergenet.

Mellom dette testreagenset og et testreagens som er basert på antigener eller antistoffer som er kjemisk koblet med latexpar-tikler under anvendelse av karbodiimider, består to hovedfor-skjeller, nemlig: 1) dekstranpartikler er lyofile kolloider og latexpartik-ler er lyofobe kolloider; 2) latexpartikkeltesten baserer seg på utflokking av det lyofobe kolloidet, mens dekstranpartikkeltesten ikke anvender denne utflokking.

I denne sammenheng vises også til at den i patentskriftet beskrevne metode anvender en strålingsaktiv markering av de reagerende arter, hvoretter folger en sentrifugering for ad-skillelse av de koblete dekstranpartikler, da en utflokking ikke er mulig.

Det er således behov for et bærestoff som er serologisk

inert, og som med et vidt spektrum av serologiske bestemmelsesmaterialer, vil danne en diagnostisk anvendbar reagens, hvilken er stabil, spesifikk, sensibel og som fremskaffer en lett iakttagbar visuell vurdering på minimum av tid.

I fransk patentskrift nr. 1 544 668 nevnes i eksempel 19 mulig-heten for en kjemisk binding mellom et protein og polytetra-fluoretylen-g-N-(2-aminoetyl)aminostyren i nærvær av et karbo-diimid. Denne polymer kan ikke anvendes til agglutinasjons-formål, da den ikke er en kolloid latexdispersjon av submikro-skopiske polymerkuler i vann. Den fremstilles ved å underkaste en blanding av polytetrafluoretylenpulver og styrenmonomer gammastråling fra kobolt-60. Produktet er sammensatt av poly-styrenkjeder knyttet til overflaten av polytetrafluoretylenpulver par tikl ene. De påheftede polystyrensidekjeder nitreres og reduseres deretter til amino. Etter isolering er dette produkt et pulver, hvis partikkelstorrelse avgjores av polytetrafluor-etylenpulverutgangsmaterialets partikkelstorrelse. Slike produkter er praktisk talt umulige å overfore til latexform. Den foreliggende oppfinnelse angår derimot et immunologisk reagens som er egnet til agglutinasjonstests, og som inneholder en latexpolymer, som er valgt blant lett tilgjelgelige latex-polymerer, og. hvortil det via en amidbinding er kondensert et immunologisk determinant materiale.

Denne oppfinnelsen vedrører et vannuløselig, immunologisk, diagnostisk reagens med en spesifikk vekt som tilsvarer ca. vannets spesifikke vekt, og som består av adskilte partikler av en serologisk inert latex-polymer, som er sammenkondensert via en amid-binding med et kjent serologisk bestemmelsesmateriale. Oppfinnelsen er karakterisert ved at den serologiske inerte latex-polymer har en partikkelstørrelse på 0,01 til 0,9 fim og er en karboksylert styren-butadien-kopolymer, karboksylert polystyren, karboksylert polystyren med amino-grupper, akrylsyrepolymer, metakrylsyrepolymer, akrylonitrilpolymer, akrylonitril-butadien-styren-kopolymer, polyvinylacetat-akrylat, polyvinylpyridin eller vinylklorid-akrylat-kopolymer.

Det er funnet at mange serologiske bestemmelsesmaterialer, f.eks. polysakkarider, intakte proteinmolekyler og peptider, hvilke tidligere ikke tilfredsstillende har kunnet fysikalsk bli festet til polymere latex-bsrestoffer, kan bindes kovalens-aktig under dannelse av en amidbinding til en viss gruppe av serologisk inerte, latexpolymere bærestoffer ved kjemiske metoder.

Uttrykket "serologiske bestemmelsesmaterialer", og som her brukes, refererer seg til de materialer som kan bestemmes

i menneske- og dyre-kroppsvæsker ved anvendelse av immunologiske metoder.

Mengden av serologisk bestemmelsesmateriale som er bundet til de serologiske inerte latex-polymere bærestoffene er vanligvis fra O.Ol vekts-% til 15.0 vekts-%. Imidlertid blir hvert enkelt serologisk bestemmelsesmateriale anvendt i en mengde som tilsvarer den som har vist seg å være mest vellykket ved diagnostisk test, og hvert materiale blir derfor kombinert med hærestoffet i et forhold som egner seg for de spesielle krav. Denne oppfinnelse omfatter derfor anvendelsen av en mengde serologisk bestemmelsesmateriale i kombinasjon med et serologisk inert latex-polymer-bærestoff som er tilstrekkelig for å fremskaffe et diagnostisk effektivt reagens.

I denne beskrivelse vil uttrykkene "serologisk inerte latex-polymerer" eller "serologisk inerte latex-polymer-bærestoff-partikler" omfatte latexpolymerer som er vannuloselige, og som har en partikkelstorrelse i området fra 0..01 mikron til

0.9 mikron og en spesifikk vekt i nærheten av vannets.

På denne måte vil den spesifikke vekten til partiklene efter kobling med.det serologiske bestemmelsesmaterialet være ca. 1,0, og det blir muliggjort å holde partiklene permanent i vandig suspensjon. Partiklene må være inerte med hensyn til de inimunologe-diagnostiske testene, og partiklene må også ha tilstrekkelig overflate-ladnings-tetthet, slik at de når de kobles til serologisk bestemmelsesmateriale , vil de fra-stbtende kreftene være tilstrekkelig til å hindre aggregat-dannelse, og partiklene må ha aktive grupper som er i stand til å danne en amidbinding med et serologisk bestemmelsesmateriale ved kondensasjon av en primær eller sekundær amingruppe og en karboksylgruppe. Fblgelig kan de polymere bærestoffene enten ha karboksylgrupper, amingrupper eller grupper som er overfbrbare i disse, eller en vilkårlig kombinasjon av disse gruppene. Typiske egnede grupper på polymere bærestoffer er de som inneholder et aktivt hydrogen, f .eks. -C00H., -C0NH2, en nitrilgruppe, en sekundær amingruppe, en primær amingruppe eller en hvilken som helst kombinasjon av disse.

Den kjemiske reaksjonen som danner amid-bindingen utfores

i nærvær av et vannløselig karbodiimid-kondensasjonsmiddel. Graden av kobling med det serologiske bestemmelsesmaterialet ved hjelp av karbodiimider avhenger av densiteten av de reaktive gruppene i polymeren. Densiteten av de reaktive gruppene er ikke kritisk når det gjelder gjennomfbrbarheten av denne oppfinnelse så lenge som en

tilstrekkelig mengde reaktive grupper er nærværende for å gi kobling av en tilstrekkelig mengde serologiskt bestemmelses-

materiale for anvendelse ved diagnostiske tester.

Typiske og egnede bærestoff-partikler er de som leveres kom-

mersielt som en vandig latex-suspensjon, vanligvis i kon-

sentrasjoner på 40%. til 60% faste stoffer. Mange

typer av latex-polymerer kan anvendes ifolge nærværende opp-

finnelse forutsatt at de tilfredsstiller ovennevnte krav.

Egnede latexpolymerer er karboksylerte styren-butadiener, karboksylerte polystyrener, karboksylerte polystyrener med aminogrupper, akrylsyrepolymerer, metakrylsyrepolymerer, akrylonit-rilpolymerer, akrylonitrilbutadienstyrener, polyvinylacetatakrylater, polyvinylpyridiner, vinylkloridakrylater. Noen kommersielt tilgjengelige latexer som egner seg for bruk ifolge nærværende oppfinnelse er: "Amsco Res 4150", "Amsco Res 3011" (American Mineral Spirits Co.)$ "Dow Latex 815", "Dow Latex 816",

"Dow Latex 620", "Dow Latex 859" (The Dow Chemical Co.)5

"Hycar 1512", "Hycar 1877X8", "Hycar 2600x120" (Goodrich Chemical co.)"Gelva 900", "Lytron 612", "Lytron 624" (Monsanto)5 "Rhoplex LC40 3216", "Amberlite Ultrafine" (Rohm and Haas).

De serologiske "bestemmelsesmaterialene

er kovalent koblet til enkeltpartikler av bærestoffet

ved at man som kondensasjonsmiddel anvender vannloselige mono-karbodiimider med den generelle formel,

hvor R betyr cykloalkyl med fra 5-6 karbonatomer i ringen; alkyl med fra 2-12 karbonatomer, f.eks. etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, sek.-butyl, iso-butyl, tert.-butyl, amyl, heksyl, heptyl, oktyl, nonyl, decyl, undecyl og dodecyl; monoarylsubstituerte lavere alkylradikaler, f.eks. benzyl- a- og (3-fenyletyl; monoarylradikaler, f.eks. fenyl; morfolino;

piperidyl; morfolinyl-substituerte lavere-alkylradikaler f.eks. etylmorfolinyl5 piperidylsubstituerte lavere-alkylradikaler, f.eks. etylpiperidyl; di-laverealkyl-amino; lavere alkylradikaler5 pyridyl-substituerte

lavere alkylradikaler, f. eks. 0-, (3- og y-metyl-eller etyl-pyridyl5 syreaddisjonssalter; og kvaternære aminer derav.

Karbodiimidene kan fremstilles ifolge den vanlige metoden

til E. Schmidt, F. Hitzler og E. Lahde, Ber. 71, 1933 (1938) av de tilsvarende tiourea ved oksydasjon med ikvikksølvoksyd i aceton. Tioureaene kan fremstilles av det tilsvarende amid ved reaksjon med karbondisulfid i tilfelle man onsker symme-. triske tiourea . De usymmetriske tioureaene kan fremstilles ved hjelp av et amin med et isotiocyanat. Karbodiimider kan også fremstilles av de tilsvarende urea .

Som oven angitt er de vannloselige karbodiimidene mest egnet.

Hvis karbodiimidet innehar en ende-aminogruppe, så kan det gjores vannloselig ved dannelse av et syreaddisjonssalt med en hydrohalogensyre, f.eks. HCl, HBr eller HI, svovelsyre, sulfonsyrer, salpetersyre, fosforsyre og fosfonsyrer.; de tertiære aminogruppene kan også gjores vannloselige ved kvaternærisering med et egnet kvater-næriseringsmiddel, f.eks. metyltosylat, metylbromid, metyl-jodid, benzylbromid, etyljodid, etylbromid, benzyljodid, etyltosylat, metylsulfat, etylsulfat o.l.

Alle de foregående er eksempler på forbindelser som egner seg som kondensasjonsmidler ved utforelse av nærværende oppfinnelse.

Dét serologiske bestemmelsesmaterialet og bærestoffet får reagere i vandig medium, og fortrinnsvis ved romtemperatur (20°C til 25°C)..

Temperaturer fra (5°C til 4 0°C egner seg imidlertid

også for reaksjonen. For å sikre en kjemisk kobling av det serologiske bestemmelsesmaterialet til bærestoffet anvendes

det en tilstrekkelig mengde kondensasjonsmiddel som sikrer at alle tilgjengelige amidbindinger dannes. En passende mengde er vanligvis 0.05 til 2.0 vekts-% vannløselig karbo-

diimid, basert på partiklenes vekt, og vanligvis anvendes ca.

1 vekts-%.

Reaksjonsblandingens pH er viktig da den ikke skal være slik at den kan denaturere noen protein-reaktanter. Vanligvis egner seg et pH på 5 - 7,5. Dette pH holdes ved å bruke passende konvensjonelle uorganiske buffer-systemer, såsom fosfatbuffere e.l.

Reaksjonen fullfores på 5 minutter til 24 timeri Vanligvis

er 4 til 5 timer tilstrekkelig.

De resulterende produkter er et vannuloselig materiale som

er suspendert i et vandig medium som er buffret til et pH på ■5.0 til 8.5, og som avhenger av det spesielle anvendte systemet og stabilitetskravene til det serologiske bestemmel-sesmatariLaet. Den spesifikke vekten til produktet er omtrent den samme som vannets spesifikke vekt, og dette resulterer i at produktets suspensjon er stabil. Produktene kan isoleres, f.eks. ved sentrifuger ing, og er et hvitt, r: noe tiksotropt viskost pg leirlignende materiale. Kjemiskt er produktet et monosjikt av serologiskt bestemmelsesmateriale, som er kondensert til enkeltpartikler av serologisk inert bærestoff ved hjelp av en amid-binding. Det serologiske bestemmelsesstoffet i produktet er fortrinnsvis en aktiv enhet, og, hvis forurensninger forekommer, vil de ikke forstyrre det spesifikke ved reaksjonen.

Som eksempler på spesielle produkter innen rammen av nærværende oppfinnelse er human-chorion-gonadotrOpin bundet via en amid-binding til et karboksylert butadien-styren-kopolymer som inneholder en monomer-mengde på 45% butadien, 55% styren, og som har en tetthet av karboksylgrupper som tilsvarer 1% til 5%, vanligvis ca. 3 vekts-%; humanalbumin-bundet via en amid-binding til et karboksylert butadienstyren-kopolymer som inneholder en monomermengde på 45% butadien, 55% styren og med en tetthet av karboksylgrupper som tilsvarer 1 til 5,

vanligvis ca. 3 vekts-%.

Når produktet en gang er dannet, så kan det anvendes i spesielle diagnostiske tester, hvorved man anvender immunologiske prinsipper. Produktet kan anvendes i passende konsentrasjon avhengig av den spesielle test, hvorved egnede konsentrasjoner er fra 1.0 til 2.5 vekts-%, hvorved 1.3

vekts-% er foretrukket. Således kan f.eks. produktet som er dannet når humanchorion-gonadotropin kobles til bærestoff-partikkelen, anvendes som et diagnostisk reagens for bestemmelse av om en kvinne er gravid. Dette kan f.eks. anvendes ved å plassere en dråpe av proveurinen på et rent glass, blande en dråpe av antihuman-chorion-gonadotropinserum, og derefter tilsette en dråpe av HGG—bærestoffproduktet i vandig suspensjon. Innen to minutter kan resultater av proven iakttas med en noyaktighet på 90 - 98%.

Fordelene ved en slik prove er dens enkelhet, hurtighet, spesifikitet, noyaktighet og mangelen på uriktige positive resultater. Grunnen til dette er at man iTcke har forstyrrelse av andre proteiner forårsaket av ikke-spesifikk besjiktning.

Et annet eksempel er at produktet som er dannet når gamma-globulin kobles til bærestoff-partikkelen, kan anvendes som et diagnostisk reagens for å bestemme hvorvidt en pasient har rheumatoid arthritis. Dette kan utfores ved f.eks. å plassere det buffrede test-serum på et objektglass og blande med en dråpe av gamma-globulin-bære-reagens i en vandig suspensjon. Innen ett minutt kan resultatene iakttas, og forsøksresultatene er ca. 80% noyaktige.

Reagensmaterialene, som kan anvendes ved de immunologiske test-fremgangsmåtene, kan lett pakkes for kommersielt formål, f.eks. i et diagnostisk reagensutstyr som inneholder to se-parate beholdere, en med det passende antiserumet og den andre inneholdende en vandig suspensjon, hvorved det serologiske bestemmelsesmaterialet er bundet til det serologiske inerte bærestoffet via en amid-binding. Konsentrasjonen til den vandige suspensjonen av det serologiske bestemmelsesmaterialet som er bundet til det serologiske inerte bærestoffet via en amidbinding, kan foreligge i vanlig konsentrasjon. Imidlertid er konsentrasjoner fra 1.0 til 2.5 vekts-% foretrukket.

Folgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

EKSEMPEL 1

(a) 377.000 I.U. human-chorion-gonadotropin-pulver (HCG) opploses i 65 ml steril saltlosning og oppvarmes i 1 time ved 80 c, hvorefter man kjoler til romtemperatur.. 60 ml av den kjolte HCG-losningen helles hurtig til en reaksjonsflaske som inneholder 300 ml karboksylert styrenbutadien-latex (Dow No. 815) med et pH på 9.3, en spesifikk vekt på 1.030 og en vis-kositet på 100 cp. hvorved en Brookfield Nr. 1 ble anvendt ved et omdreiningstall på 20 omdr./min. Konsentrasjonen til latexen ble justert til 78-82 mg/ml. Så snart HCG er dispergert jevnt i latexen tilsettes 1.8 g l-cykloheksyl-3-[2-morfolinyl-(4)-etyl]-karbodiimid meto-p-toluensulfonat opplost i 180 ml vann. Reaktantene blandes i 2 timer ved romtemperatur, hvorefter man sentrifugerer 25.000 x g ved 10°C.

Det som flyter ovenpå helles av, og de resulterende latex-pellets males i ca. 400 ml vann ca. 10 minutter og sentrifugeres i ca. 1.5. timer -ved 25.000 x g ved 10 C. Den ovenpå flytende delen kasseres, og pelletene resuspenderes i 400 ml buffer ved pH 8.2, og som inneholder 0.1 M tris-HCl, 0.85 % NaCl og 0.1 M t-amino-n-kapronsyre. Den buffrete blandingen males og sentrifugeres i 1 1/2 time ved 25.000 x g ved 10°C. Den ovenpå flytende delen helles av og latex-pelletene gjenvinnes. Pelletenesgjennomsnittlige partikkelstorrelse er ca. 0.20 - 0.25 u, innholdet av HCG er 0.75 vekts-% og deres spesifikke vekt er 1.01.

Produktet egner seg for pakking i diagnostisk reagenstest-utrustning med 2.beholdere, en som inneholder den buffrede HCG-bære-reagenset, og den andre inneholdende anti-HCG-serum-reagenset. Egnede konsentrasjoner og mengder av reagensene i beholderne i en utrusningsenhet er 2.2 ml HCG-bære-reagens med en konsentrasjon på 13.5 mg/ml i en buffer ved pH 8.2 bestående av tris-HCl, NaCl og £-amino-n-kapronsyre og 0.01% "Thimersal". Anti-HCG-serumet er utspedd tLl 1:60 i en buffer-losning ved pH 7.9-8.2, og som inneholder 0.1 M tris, 0.85% NaCl, 0.1 M £-amino-n-kapronsyre, 1% "Bovine albumin" og

0.1% NaN2-

Anti-HCG-serumet har man fått fra kaniner ved hjelp av kjente metoder. Således blir kaninene immunisert med HCG, hvorefter antiserumet oppsamles, testes på renhet hvorefter det lagres for bruk.

EKSEMPEL 2

2 ml av en 6%'ig human albumin^suspensjon .fortynnes i .50 ml destillert vann og omrores i 10 minutter. 8 ml av karboksylert butadien-styren-kopolymer, 50% fast stoff (DOW 816) tilsettes efterfulgt av tilsetning av "37 ml 0.1 M fosfatbuffer ved pH

5.5, og blandingen omrores i 10 minutter. 160 ml 1%'ig vandig l-cykloheksyl-3-[2-morfolinyl-(4)-etyl]-karbodiimid-meto-p-toluensulfonat tilsettes. Reaksjonsblåndingen omrores over natten ved romtemperatur. Produktet utvinnes ved sentrifugering. Det er en hvit leirelignende masse, som består av partikler med en partikkelstorrelse på ca. 0.2 u, en spesifikk vekt på

1,01, og det inneholder 10 vekts-% humanalbumin.

Produktet er suspendert i saltldsning som er buffret med

0.1 M tris-HCl til et pH på 7.2 - 7.4, og losningen inneholder 0.1% karboksy-metylcellulose. Denne danner en melkehvit suspensjon, som egner seg for pakking i diagnostiske enhets-utrustninger.

Produktet blir pakket i en diagnostisk reagenstest-utrusiiings-enhet med to beholdere, en som innéholder en vandig buffret albumin-bære-suspensjon og 1.8 mg pr. ml, og en annen som inneholder godt fortynnet geite-antihuman-albumin-serum.

Hver beholder inneholder ca. 1 til 2 ml reagens.

EKSEMPEL 3

Denaturert gammaglobulin fremstilles ved å suspendere "Cohn Fraction II" i destillert vann til en 1%'ig losning. Suspensjonen får stå ved romtemperatur over natten, hvorefter den sentrifugeres ved 10.000 omdr. pr. minutt i 30 minutter. Den ovenpå flytende delen helles av, og man filtrerer gjennom Whatman Nr. 1 papir.

20 ml av en 1:10 vann-suspensjon av akrylonitril-latex (Hycar-Latex 1571) blandes med 20 ml denaturert 1%'ig gamma globulin, som er fremstilt som ovenfor angitt. 10 ml av en 1%'ig vandig l-cykloheksyl-3-[2-morfolinyl- (4)-etyl]-karbodiimid-meto-p-toluensulfonat blir derefter tilsatt. Reaksjonsblandingen oppvarmes på en 56°c varmt vannbad i 10 minutter. Den resulterende suspensjonen sentrifugeres 1 time ved 15.000 omdr. pr. minutt. Den ovenpå flytende delen helles av, og resten blir igjen

suspendert i 50 ml 0.1 M glycin-saltlosnings-buffer ved pH

8.2. Suspensjonen blir igjen sentrifugert, og resten,

som utgjores av partikler av et hvitt leirelignende materiale, og som inneholder 0.01 til 1% gamma-globulin og med en gjennom-snittlig partikkelstorrelse på ca. 0.09 u og en spesifikk vekt på 1.01, gjenvinnes.

Claims (2)

1. Vannuloselig immunologisk-diagnostisk reagens til

undersokelse av nærvær av antistoffer eller antigener i kroppsvæsker, hvilket reagens har en spesifikk vekt tilnærmet vannets og består av en vandig suspensjon som inneholder adskilte partikler av en serologisk inert latex-polymer som gjennom en amid-binding er kondensert med humant choriongonadotropin, humant serum-albumin eller denaturert gamma-globulin,karakterisert ved at den serologisk inerte latex-polymer har en partikkelstorrelse på 0,01 til 0,9 ^am og er en karboksylert styren-butadien-kopolymer, karboksylert poly- styren, karboksylert polystyren med amino-grupper, akrylsyre-polymer, metakrylsyrepolymer, akrylonitrilpolymer, akrylonitril-butadien-styren-kopolymer, polyvinylacetat-akrylat, polyvinylpyridin eller vinylklorid-akrylat-kopolymer.

2. Reagens ifolge krav 1, karakterisert ved at det serologiske bestemmelsesmaterialet er knyttet til den serologisk inerte latex-polymeren i en mengde på fra 0,01 til 15,O vekt-%.