NO138084B - Fremgangsmaate og anordning til forinnstilling av en eller flere regulerbare fargetilfoerselsanordninger, som inngaar i en trykkerimaskin - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til forinnstilling av én eller flere regulerbare fargetilførsels-anordninger, som inngår i en trykkerimaskin, avhengig av beregnet fargeforbruk for et forutbestemt trykk, og hvor fargetilførsels-anordningen innstilles avhengig av avlest svertningsgrad (svart flate i forhold til hele flaten) for en negativfilm som svarer til trykket.

Oppfinnelsen vedrører også en anordning for utførelse av fremgangsmåten.

Det er tidligere kjent forskjellige fremgangsmåter for å vurdere svertningsgraden på en negativfilm som svarer til et trykk. Å kunne bestemme svertningsgraden entydig på en enkel måte er et fremtredende ønske innen trykkeriindustrien. I tryk-kerimaskinen foreligger det nemlig en fargetilførselsanordning som består av et antall tilførselsmekanismer som hver er regulerbar for å kunne tilføre nøyaktig den mengde trykkfarge som svarer til svertningsgraden.

Fra US-patentskrift 3.185.083 er det kjent å innstille en regulerbar fargetilførselsanordning som inngår i en trykkerimaskin, i avhengighet av beregnet fargeforbruk for et bestemt trykk etter bestemmelse av svertningsgraden ved avsøking av en negativfilm. Ved dreining av negativfilmen foran et avlesnings-hode avsøkes negativfilmen, og svertningsgraden kan avleses ved hjelp av filter, logaritmiske forsterkere, integreringskretser o.l. Avlesning av svertningsgraden på denne måte nødvendiggjør ikke bare meget komplisert avlesningsanordning, men dessuten er det nødvendig med kompliserte og kostbare elektriske kretser for å vurdere den avsøkte flate. Fremgangsmåten er dessuten tidkrevende i og med at negativfilmen først må anbringes om en valse og deretter dreies med forutbestemt dreiehastighet. Avlesningen av negativfilmen foregår ved hjelp av reflekser, og derved kan ikke hele negativfilmens svertningsgrad bestemmes på en gang, men bare et begrenset område. På grunn av denne avsøking kreves de kompliserte elektriske kretser.

Ved før trykkingen og på en dannet negativfilm å fastslå svertningsgraden på den del av trykket som svarer til en farge-tilførselsmekanisme, skulle det være mulig innen trykkingen på-begynnes å regulere tilførselsmekanismen til en bestemt verdi, noe som skulle gi som resultat en tilførsel av trykkfarge fra fargetilførselsmekanismen som direkte tilsvarer behovet for trykket. Det er et kjent forhold at for lite trykkfarge gir en gråaktig tone, papirets farge slår gjennom, mens for mye farge gir en flytningstendens samtidig som risikoen for gjennomslag til baksiden foreligger. Det er derfor et fremtredende ønske så hurtig som mulig å kunne regulere fargetilførselsmekanismen til riktig fargemengde for derved å nedbringe det antall trykk som ellers ville måtte til for under drift å frembringe den separate regulering av fargetilførselsmekanismene.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en fremgangsmåte og en anordning som på en enkel måte kan for-innstille den regulerbare fargetilførselsanordning som inngår i en trykkerimaskin. Denne innstilling kan foregå avhengig av beregnet fargeforbruk for et på forhånd bestemt trykk.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved det som er angitt i karakteristikken i krav 1.

Idet fargetilførselsanordningen vanligvis består av et antall separat regulerbare fargetilførselsmekanismer blir negativfilmen avlest i et antall deler som tilsvarer antallet farge-tilførselsmekanismer eller fargepumper, og at hver mekanisme da innstilles til en verdi som tilsvarer svertningsgraden for dens del i negativfilmen.

Det som først og fremst kan ansees å kjennetegne en for oppfinnelsen spesiell anordning er angitt i karakteristikken til det etterfølgende krav 2.

En foreslått utførelsesform som oppviser de for foreliggende oppfinnelse spesielle trekk vil bli nærmere illustrert under hen-visning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser i horisontalriss og i ytterst forenklet form grunnprinsippene for en fargetilførselsanordning i en trykkerimaskin. Fig. 2 viser i perspektivriss en eksperimentmodell hvor svertningsgraden for negativfilmen kan fastslås. Fig. 3 viser i forenklet form et snitt gjennom anordningen ifølge fig. 2.

Fig. 4 viser et snitt gjennom fig. 3.

Fig. 5 viser et elektrisk koplingsskjema for vurdering av svertningsgraden. Fig. 6 viser et koplingsskjema av en modifisert utfør-elsesform for vurdering av svertningsgraden.

I fig. 1 vises det således i horisontalriss og meget sterkt forenklet en formsylinder 1 i en trykkerimaskin. Til formsylind-eren overføres det trykkfarge, og dette foregår gjennom en i figuren ikke nærmere angitt, men tidligere kjent fargetilførsels-anordning som består av et antall separat regulerbare fargetil-førselsmekanismer i form av fargepumper. Det er vanlig at hver av disse separat regulerbare fargetilførselsmekanismer er utstyrt med en egen pumpeanordning hvorigjennom den utgående trykkfarge-strøm er regulerbar på enkel måte. Dersom det antas at hver regulerbar fargetilførselsmekanisme kan reguleres mellom 0 og 10 på en skala som er avpasset for formålet, innebærer dette at når mekanismen er innstilt på 10 på skalaen, så leverer denne mekanisme gjennom fargepumpen tilstrekkelig mye farge til å gjøre hele den del av trykkflaten som hører til mekanismen, helt svart, mens dersom mekanismen er innstilt på 0 på skalaen leveres ingen farge, og den tilhørende del av trykkflaten blir hvit. I fig. 1 er bare trykkflåtene 2, 3 og 4 illustrert for bedre å forstå at en fargetilførselsmekanisme S3, som er en av åtte med henvisningstall Sl - S8 betegnete fargetilførselsmekanismer, skal være innstilt på en verdi som overstiger verdien for mekanismen Sl. Verdien for mekanismen Sl skal på sin side overstige verdien for mekanismen S2. Det antas således at trykket 4 behøver større fargeforbruk enn trykket 2, og trykket 3 er av slik beskaffenhet at bare en ytterst liten andel trykkfarge behøves. Hvor mye mer trykkfarge trykket 4 behøver i forhold til trykket 2 eller trykket 3, bestemmes av svertningsgraden, og for dette formål benyttes en negativfilm av trykket. Ved å fastslå svertningsgraden for respektive trykk, f.eks. det trykk som er plassert i forbindelse med fargetilførselsmekanismen S3, dvs. trykket 4, oppnås en verdi eller et forhold mellom de svarte partier i trykket 4 og hele trykkflaten. Man bør her være oppmerksom på at negativfilmen har en slik beskaffenhet at de svarte deler i trykket blir på negativfilmen klarere eller lyse, og de hvite deler i trykket blir mørke eller svarte, noe som betyr at "svertningsgraden" her stilles i forhold til de lyse partier. Dersom svertningsgraden for trykket antas å være 1,0, betyr dette at negativfilmen blir helt klar eller lys, og at fargetilførselsmekanismen S3 skal være helt åpen og innstilles på verdien 10 på skalaen. Dersom derimot svertningsgraden for trykket er lik 0, innebærer dette at negativfilmen er mørk eller svart og at trykket 4 blir hvitt, noe som på sin side innebærer at fargetilførselsmekanismen S3 skal være helt stengt og innstilles på 0 på skalaen. Det van-ligste er imidlertid at svertningsgraden mellom de angitte ytterligheter varierer, og i det tilfelle at svertningsgraden vurderes til 0,2 skal fargetilførselsmekanismen reguleres til verdien 2 på skalaen.

Av det som er anført ovenfor fremgår betydningen av så hurtig som mulig å kunne separat innstille hver fargetilførsels-mekanisme Sl - S8 til en verdi som er gitt av trykkets utform-ing, for at derved hele trykket umiddelbart skal oppnå en til-fredsstillende jevn svertningsgrad. Det er åpenbart at fargetil-førselsmekanismens innstilling i visse tilfeller også er avhengig av papirets overflate og fargetype, men det kan innføres kompensasjon for disse variable som en korrekturfaktor. Ved flerfargetrykk er det også mulig med hjelp av en korrekturfaktor å kompensere for papirets tone.

Den anordning som vil bli anvendt for å vurdere svertningsgraden hos det ferdige trykk vil bli nærmere forklart under hen-visning til fig. 2 som viser en eksperimentmodell i perspektivriss. Eksperimentmodellen består av en kasse 20 med sider 21, 22, 23 og 24 og dessuten et lokk 25. Kassen 20 er ved sin nedre del utstyrt med en inn- og uttrekkbar plate 2 6 hvor det anbringes et antall lysstoffrør 26a, som i figuren bare er vist skjematisk, og som er orientert parallelt med sidene 21 og 23. Over lysstoffrørene er det i kassen 20 plassert en matt plate, som ikke er vist i fig. 2, men i fig. 3 og 4. Over den matte plate 27 er de indre deler av kassens vegger 21, 22, 23 og 24 bekledd med speil, hvor speilet for siden 21 er gitt henvisningstallet 21', speilet for siden 22 er gitt henvisningstallet 22' osv. Speil-enes øverste kant befinner seg i samme plan og danner en utsparing for å bære en gjennomskinnelig glassplate 26. Denne glassplate er vist i fig. 2 og er plassert i forbindelsesflaten mellom kassen 20 og lokket 25.

Fastholdingen av speilene 21'-24' mot kassens vegger foregår ved hjelp av lister som er plassert i kassens fire hjørner, hvor bare ett hjørne er vist i forbindelse med fig. 2. Listen er gitt henvisningsbetegnelsen 22a og er utstyrt med en utsparing 22a' for speilet 22', og en utsparing 22b' for speilet 23'. Speilene kan oppe i kassen 20 tas ut for rengjøring idet listen 22a ikke samvirker med speilene ved klemvirkning.

Til kassen 20 hører det også et lokk 25 hvis ene kantflate via et hengsel 25a samvirker med veggen 24. Lokket 25 har et antall skillevegger 25b. Skilleveggene avdeler et antall rom i lokket hvor bare 3 av disse er tildelt henvisningstall, nemlig 25c, 25d og 25e. Den spesielle konstruksjon for rommene 25c,

25d og 25e vil bli nærmere beskrevet nedenfor, men det skal allerede nå forklares at når en negativfilm 29 er plassert på

den i fig. 2 delvis viste glassplate 26, stenges lokket 25 via hengslene 25a, og derved vil skilleveggen 25b avdele spalter i negativfilmen. Avstanden mellom skillevegger 25b som ligger inntil hverandre skal være avpasset slik at rommet 2 5c vurderer den del 2 av hele trykket som er tildelt fargetilførselsmekanismen Sl, rommet 25d vurderer den del 3 av hele trykket som er tildelt fargetilførselsmekanismen S2 osv.

I fig. 3 illustreres mer i prinsipp den spesielle anordning ifølge oppfinnelsen for vurdering av svertningsgraden for trykket. Således fremgår det av fig. 3 at en glassplate 26, som tjener som anbringelsesplate for negativfilmen, er anordnet over den matte plate 2.7 som et antall lysstoffrør 26a er anordnet under." Mot glassplatens 26 øvre flate anbringes negativfilmen 29 som vanligvis og i dette utførelseseksempel løper over et antall skillevegger 25b. Dette innebærer at to skillevegger 25b som er plassert inntil hverandre, avdeler en andel 29a av negativfilmen 29 og vurderer der det ferdige trykks svertningsgrad. Tilsvarende gjelder for de øvrige andeler, f.eks. 29b. I delen 29a er en lys flate gitt henvisningstallet 29a', mens flaten for øvrig skal ansees for å være svart. Det samme gjelder delen 2 9b hvor henvisningstallet 29b' betegner en lys flate. Dette foregår ved hjelp av et antall fotoceller 30 som er plassert i avstand fra negativfilmen 29. Igjen bør man være oppmerksom på at på negativfilmen er de for trykket bestemte lyse partier mørke og motsatt, noe som innebærer at en høy svertningsgrad for trykket forårsaker store lyse partier i negativfilmen og en sterk innvirkning av lys på fotocellene^. Utgående strøm eller spenning fra fotocellene blir således avhengig av svertningsgraden slik at en sterk strøm tilsvarer en høy svertningsgrad hos det ferdige trykk. Av fig. 4 fremgår det at avstanden mellom to fotoceller som ligger inntil hverandre i et og samme rom 25c bør omtrent tilsvare avstanden mellom tilstøtende skillevegger 25b. Det forutsettes at lokket 25 får en slik langsgående utstrekning at den er tilstrekkelig til at hver rekke av fotoceller 30 kan angi hele sin del av negativfilmens svertningsgrad. På kortsidene for rommene 2 5c, 25d og 25e og mellom skilleveggene 25b er det anbrakt speil 25c', 25d' og 25e' for å gi fotocellene i slutten av hver rekke samme følsomhet som fotoceller på midten av rekken. Over den matte plate 27 og i kassen 20 finnes det også speil henholdsvis 27a og 27a'. Speilene er innført for å eliminere minsket lysutbytte i kantflatene. Det er også mulig å plassere forskjellige speil, f.eks. speil 28a i fig. 4, mellom lysstoffrørene 26a for derved å ytterligere fordele lysstrømmen fra lyskilden.

Ved dette arrangement og ved hjelp av et i figuren ikke vist omkoplingsorgan kan således den første del.29a av negativfilmen 2 9 vurderes med hensyn til svertningsgraden, og denne verdi innstilles f>& f argetilf ørselsmekanismen Sl. Ved å dreie omkoplingsorganet kan tilsvarende svertningsgrad oppnås for den inntilværende 29b, og denne svertningsgrad blir bestemmende for innstillingen av fargetilførselsmekanismen S2 osv.

Av fig. 3 og 4 fremgår det at svertningsgraden for de respektive deler i negativfilmen blir bestemt av utgangssignalene fra antallet fotoceller 3 0 som er plassert på den ene side av negativfilmen 29. Fotocellene 30 er utsatt for lyspåvirkning fra lyskilden 26a som er plassert på den annen side av negativfilmen 29. For å kunne oppnå en effektiv avskjerming fra inntilværende deler er det mulig å la skilleveggen 25b eller avskjer-mingsveggen ved den del som vender mot negativfilmen 29, være utstyrt med en i figuren ikke nærmere angitt, myk tetningslist.

I fig. 3 vises det at lyskilden 26a slutter like under delen 25c, noe som i visse tilfeller kan medføre ufordelaktig lysfor-deling og lysintensitet i denne del. Denne ulempe skulle da kunne elimineres ved at lyskilden 26a forlenges et stykke til venstre i fig. 3, eller at delen 25c ikke benyttes for vurdering av svertningsgraden, men først delen 25d.

Av fig. 4 fremgår det skjematisk at fotoceller 3 0 som er plassert i en rekke alle kan være fast forbundet med en bærer 3 0a som er forskyvbart anordnet i en ramme 3 0b. Derved kan bæreren 3 0a innreguleres og plasseres midt mellom avskjermingsveggene 2 5b. Det er også mulig å la avskjermingsveggene være forskyvbare på i og for .seg kjent måte. Ved å gjøre bæreren forskyvbar og avskjermingsveggene forskyvbare er det mulig å anpasse anordningen til et vilkårlig antall fargetilførselsmekanismer.

Fotocellene 3 0 for de respektive deler er innkoplet slik at de skal avgi en informasjon som tilsvarer total lyspåvirkning. Idet det er hensiktsmessig å la informasjonen for en helt hvit flate eller lys flate tildeles en første verdi, fortrinnsvis 1, og ved helt svart flate eller mørk flate tildeles en andre verdi, fortrinnsvis 0, for negativfilmen er det nød-vendig dels å la fotocellene 30 få arbeide innenfor et lineært område, dels å tilkople fotocellene til én reguleringskrets hvor de ovenfor angitte forhold kan innstilles.

Det antas at fotocellene 3 0 som er anordnet i en rekke er fast anordnet til bæreren 3 0a, og at samtlige fotoceller mellom to inntil hverandre anordnete avskjermingsvegger 2 5b er paral-lellkoplet med hverandre og har da utgående ledninger a og b i fig. 5. Til disse ledninger a og b er det koplet en motstand Ri som spenningen måles over, fortrinnsvis ved hjelp av et digitalvoltmeter med tre sifre. Her fås en verdi på svertningsgraden. Ved hjelp av en regulerbar motstand R2 innstilles det ovenfor angitte forhold slik at en fullt lys negativfilm gir et utslag på digitalvoltmeteret på 999, mens derimot en helt svart flate for negativfilmen 29a gir en verdi 0"på digitalvoltmeteret. Ved hjelp av en ytterligere motstand R3, som også er variabel, kan kompensering foregå automatisk med hensyn til kompenseringsfaktorer. Det forutsettes selvfølgelig at digitalvoltmeteret er så følsomt at det avgir verdier når fotocellen arbeider innenfor sitt lineære område.

I fig. 6 vises det et annet arrangement der fotocellene tillates å arbeide innenfor et meget lavt spenningsområde. Dette arrangement kan spesielt benyttes når man ønsker å minske antall fotoceller 3 0 på bæreren 3 0a ved å øke avstanden mellom negativfilmen 29 og fotocellene 30, men å bibeholde en ønsket grad av konstanthet ved målinger over hele negativfilmens av-snitt. I dette tilfelle benyttes det en operasjonsforsterker 61 hvis to innganger er koplet til ledningene a og b. Ved hjelp av en tilbakekoplingsmotstand R4 sikres det at den utgående spenning vil variere mellom 0 og 10 volt til digitalvoltmeteret 62.

Det er klart at instrumentet ikke nødvendigvis behøver .være et digitalvoltmeter 62, men kan selvfølgelig være et viserinstrument eller et informasjonsopptegnende instrument.

Det er også mulig å la fotocellenes informasjon fra hver del

29a og 29b av negativfilmen mates til et informasjonsopptegnende ' instrument ved hjelp av en omkopler.

Idet det ligger innenfor mulighetenes ramme å få et pro-porsjonalt styresignal som .informasjon fra fotocellene, er det selvfølgelig mulig å la dette styresignal direkte eller via en omkoplingsanordning påvirke innstillingen av de respektive, separat regulerbare fargetilførselsmekanismer.

Den ytterligere, parallellkoplete variable motstand R2 (alternativt R3) som også kan anvendes i den i fig. 6 viste kopling, er innrettet til å regulere utgangssignalet via mot-standen Ri til samme verdi for samtlige deler av negativfilmen under likeverdige lysbetingelser. For dette formål innføres det en negativfilm som referanse, hvor svarte og lyse deler har et forhold som er bestemt på forhånd.

Idet fotocellenes 3 0 informasjonsavgivelse er sterkt avhengig av lyskildens 26a lysintensitet, kan det være hensiktsmessig å dividere informasjonen med en faktor som er avhengig

av lyskildens lysavgivelse. For dette formål er det i fig 3 og 4 antydet fotoceller 3 2 som således gir en verdi på lyskildens lysavgivelse. Ved for lav lysavgivelse skal således informasjonen fra fotocellene 30 økes, mens ved altfor sterk lyskilde skal informasjonen fra fotocellene 30 minskes. Selve divisjonen kan f.eks. utføres i digitalinstrumentet 62 ved at det summerte signal fra fotocellene 32, etter hensiktsmessig forsterkning, tilføres digitalinstrumentets analog/digitalomformer som referanse .

Oppfinnelsen kan gjennomgå modifikasjoner innenfor rammen av de etterfølgende krav. Som eksempel på slike modifikasjoner kan nevnes at lysrørene 26a med fordel kan være noe lengre og rage utenfor lokket 25 for derved å eliminere lysavvikelser i forbindelse med lysrørenes 26a endesoner. Avstanden mellom skilleveggene 25b og avstandene mellom negativfilmen 29 og fotocellen 3 0 bør være avpasset slik at fotocellen på den ene side får en tilstrekkelig lyspåvirkning og på den annen side ikke på-virkes forskjellig fra forskjellige delavsnitt i negativfilmen. Det vil si at dersom fotocellen 3 0 er plassert meget nær negativfilmen 29 blir feilangivelsene større enn om fotocellen 30 er plassert lenger borte. Imidlertid er det en praktisk tilpasning av avstanden mellom negativfilmen 29 og fotocellen 30.

Når det gjelder fotocellene 30 er det et kjent forhold at disse oppviser innbyrdes forskjellig følsomhet, men denne føl-somhet kan justeres hver for seg, f.eks. ved å dekke samtlige fotoceller unntatt én og under målingen av signalene fra denne fotocelle dekke større eller mindre deler av dennes flate.

Det er også viktig for oppfinnelsens utøvelse at negativfilmen 29 legges inn i apparatet på nøyaktig måte i forhold til skilleveggene 25b, og dette kan selvfølgelig foregå ved å anordne stoppeanordninger på glassplaten 26, to på langsiden og en på kortsiden. Det er også mulig å anbringe en linjal med tapper på platen for å anpasse til registreringshull i negativfilmen.

Videre er det klart at oppfinnelsen kan gjennomgå slike modifikasjoner at lokket byttes ut med et eneste rom med skillevegger 25b som ligger inntil hverandre, idet denne delen således forflyttes langs negativfilmen for å vurdere svertningsgraden for de forskjellige fargetilførselsmekanismer.

Idet den oppnådde verdi nå instrumentet 62 i mange tilfeller skal være den verdi som skal innstilles på fargetilfør-selsmekanismens Sl - S8 skala, kan det slik som beskrevet i forbindelse med fig. 5 være hensiktsmessig å innføre en korrigert svertningsgrad. Når det skal utføres fargetrykk, har man kunnet konstantere at en korrekturfaktor bør innføres, og denne korrek-turf aktor kan som eksempel nevnes 1,2 for gul farge, 0,8 for -rød farge, 0,75 for blå farge samt 0,6 for svart farge. Instrumentet kan da med fordel utstyres med kompensasjonsknapper for disse farger, slik at den vurderte, korrigerte svertningsgrad direkte kan innjusteres på påvirkningsmekanismen. Selvfølgelig er det her også mulig å innføre vurderingsmuligheter for hver del ved hjelp av knapper for spaltene i negativfilmen.

Selv om oppfinnelsens utøvelse er beskrevet i forbindelse med dels en matt plate, dels en glassplate, er det åpenbart at oppfinnelsens utøvelse også kan foregå når den matte plate flyt-tes opp i utførelseseksemplet og likevel får virke som støtte-skive for negativfilmen.

Claims (17)

1. Fremgangsmåte til forinnstilling av én eller flere reguler- .bare fargetilførselsanordninger, som inngår i en trykkerimaskin, avhengig av beregnet fargeforbruk for et forutbestemt trykk (2), og hvor fargetilførselsanordningen innstilles avhengig av avlest svertningsgrad (svart flate i forhold til hele flaten) for en negativfilm (29) som svarer til trykket (2), karakterisert ved at svertningsgraden avleses ved gjennomlysning i én operasjon for hele trykket eller den del av trykket som en tilhørende fargetilførselsanordning (51) er bestemt til å forsyne med farge.

2. Anordning til forinnstilling av én eller flere regulerbare fargetilførselsanordninger, som inngår i en trykkerimaskin, avhengig av beregnet fargeforbruk for et forutbestemt trykk, og hvor fargetilførselsanordningen blir innstilt avhengig av avlest svertningsgrad (svart flate i forhold til hele flaten) for en negativfilm (29). som svarer til trykket (2), for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at den er innrettet til ved gjennomlysning i én operasjon å bestemme svertningsgraden for hele trykket eller den del av trykket som en tilhørende fargetilførselsanordning (51) er innrettet til å forsyne med farge.

3. Anordning i samsvar med krav 2, hvor fargetilførselsanord-ningen består av et antall separat regulerbare fargetilførsels-mekanismer (S1-S8), karakterisert ved at negativfilmen (29) blir avlest i et antall deler som tilsvarer antallet mekanismer, og at hver mekanisme (Sl) er innstilt på en verdi som tilsvarer svertningsgraden for denne del (29a) av negativfilmen.

4. Anordning i samsvar med krav 2, hvor hver fargetilførsels-mekanisme har sin fargepumpe, karakterisert ved at antallet spalter i trykket tilsvarer antallet fargepumper.

5. Anordning i samsvar med krav 2, karakterisert ved a-t svertningsgraden for de respektive deler (29a) i negativfilmen er bestemt av utgangssignalet fra et antall fotoceller (30) som er plassert på den ene side av negativfilmen (29) og som er utsatt for lyspåvirkning fra en lyskilde (26a) som er plassert på negativfilmens (29) annen side.

6. Anordning i samsvar med krav 5, karakterisert ved at fotocellene (30) er plassert i avstand fra negativfilmen (29), og at de tilhørende deler (29a) er avskjermet fra tilstøtende del ved hjelp av avskjermingsvegger (25b).

7. Anordning i samsvar med krav 6, karakterisert ved at fotocellene (30) er plassert.på en bærer (30a) som er forskyvbart anordnet i en ramme med avskjermingsveggene (25b) likeledes forskyvbart anordnet.

8. Anordning i samsvar med krav 5, karakterisert ved at det mellom avskjermingsveggene og i forbindelse med kortsidene finnes refleksanordninger (25c<1>,25d').

9. Anordning i samsvar med krav 5, karakterisert ved at negativfilmen (29) er innrettet til å danne anlegg mot en gjennomskinnelig plate (26) under hvilken det finnes en matt plate (27) som er anbrakt over lyskildene (26a).

10. Anordning i samsvar med krav 5, karakterisert ved at negativfilmen er innrettet til å hvile på den matte plate (27).

11. Anordning i samsvar med krav 5, karakterisert ved at fotocellene (30) danner en rekke som er orientert i midten av den respektive del (29a) av negativfilmen.

12. Anordning i samsvar med krav 11, karakterisert ved at avstanden mellom respektive fotoceller (30) stemmer overens eller stort sett stemmer overens med en refleksanord-nings (25c) bredde.

13. Anordning i samsvar med krav 5, karakterisert ved at fotocellene (30) for de respektive refleksanordninger (25c) er innkoplet for å avgi en informasjon som tilsvarer den totale lyspåvirkning.

14. Anordning i samsvar med krav 13, karakterisert ved at fotocellene (30) er innrettet til å arbeide i et lineært område.

15. Anordning i samsvar med krav 5, karakterisert ved at lyskilden (26a) består av et antall lys-stoffrør som er orientert slik at de bidrar med lys til hver refleksanordning (25c,25d,25e).

16. Anordning i samsvar med krav 5, karakterisert ved at en lysindikasjon for hver annen lyskilde blir sammenliknet med lysindikasjonen for like mange andre lyskilder, og at forskjeller i de sammenliknete lysindika-sjoner aktiverer en alarmkrets.

17. Anordning i samsvar med krav 5, karakterisert ved at fotocellene består av én eller flere foto-celleplater som dekker hele refleksanordningen ( 25c,25d,25e) .