NO137972B - Skivebremse, s{rlig for motorkj¦ret¦yer - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en skivebremse, særlig

for motorkjøretøyer, med en trykkmiddelpådragbar og en mekanisk betjeningsanordning på en bremsesadel eller bremsebøyle som griper om bremseskiven, samtidig som der i en felles sylinder som er fast forbundet med bremsesadelen, er anordnet to stempler som av trykket i den .trykkmiddelpådragbare betjeningsanordning kan forskyves fra hverandre i motsatte retninger, idet det første stempel virker direkte på et bremsebelegg og det annet stempel kan komme til anlegg mot bremsebøylen i motsatt retning og den mekaniske betjeningsanordning virker på et dreibart trykkorgan som virker på det første stempel via et trykkstykke som tilhører en etterstillingsinnretning og støtter seg mot bremsebøylen i virkeretningen for det første stempel.

Fra DT-OS 1.941.080 er der allerede kjent en bremsesylinder som har kombinert mekanisk betjeningsanordning, og som hvis den anordnes på bremsesadelen i en skivebremse for å betjene denne, utgjør en skivebremse av den ovenfor nevnte art. Trykkorganet

er her utformet som en gjengespindel med en sylindrisk ansats som avtettet og forskyvbart er ført gjennom bunnen av bremse-sylinderen, og som er skrudd inn i en etterstillingsmutter som kan sammenkobles med bremsestempelet. Gjengespindelen danner sammen med stillmutteren en. automatisk slag-etterstillingsanordning hvis beregnede slag er gitt av klaringer i den mellom disse to deler ikke selvklemmende skrueforbihdelse. For tilbakestilling av slag-etterstillingsanordningen ved beleggutskifting

.er gjengespindelen^vilkårlig dreibar etter løsning av en sperre. Ved samtidig pådrag av bremsestempelet av et trykkmiddel

og betjening av den mekaniske betjeningsanordning i en slik skivebremse fås den mangel at den kraft som utøves av bremsestempelet på grunn av dennes trykkmiddelpådragning, og den kraft som utøves av den mekaniske betjeningsanordning, adderes for pressing av bremsebelegget mot bremseskiven. Skivebremsen utsettes herved for en meget stor tilspenningskraft som langt overskrider den nødvendige størrelse av den maksimale bremse-virkning, som allerede må nås ved betjening av bare en av de to betjeningsanordninger. Alle deler av skivebremsen, men særlig bremsesadelen eller bremsebøylen må herunder konstrueres for å

ta opp den store tilspenningskraft som skyldes addisjon, og skivebremsen er tilsvarende tung og krever høye fremstillings-kostnader. Dessuten krever den kraftig konstruerte bremsebøyle et tilsvarende stort byggevolum som det ofte bare med vanskelighet er mulig å finne plass- for. Særlig når skivebremsen anordnes i felgen på et motorkjøretøy, begrenses den mulige diameter av bremseskiven på grunn av den i radialretningen nødvendige tykkelse av bremsebøylen. Bremseskiven kan altså bare utføres liten, og ydelsesevnen av skivebremsen begrenses som følge herav vesentlig.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å utforme en skivebremse med de innledningsvis angitte trekk, som søker en grunnleggende fordelaktig konstruksjon, slik at en addisjon av de betjeningskrefter som utøves av den trykkmiddelpådragbare og av den mekaniske betjeningsanordning, utelukkes. I denne forbindelse skal samtidig sikres at skivebremsen etter behov skal kunne utrustes med en enkel slag-etterstillingsanordning som er virksom såvel for den hydrauliske som for den mekaniske betjeningsanordning, og som muliggjør en enkel tilbakestilling ved beleggutskiftning.

Denne oppgave løses i henhold til oppfinnelsen ved at trykkorganet har form av et rørstykke som kan forskyves aksialt i sylinderen og kobles sammen med det annet stempel i løsgjørings-retningen for bremsebøylen, og at det annet stempel er dannet av en første sylinderbunn som er tettende aksialforskyvbar og kan løsgjøres fra anlegget mot bremsebøylen, og som trykkstykket som virker på det første som bremsestempel utformede stempel ligger an mot.

Ifølge oppfinnelsen oppnås der på denne måte en enkel konstruksjon som krever små utgifter samtidig som der unngås en addisjon av betjeningskreftene fra den mekaniske og trykkmiddelpådragbare betjeningsanordning ved samtidig betjening av disse.

Skivebremsen kan etter behov ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen hensiktsmessig utformes slik at trykkstykket som i og for seg er kjent, er utformet som en automatisk slag-etterstillingsanordning med en gjengespindel som ligger an mot sylinderbunnen, og en stillmutter som kan kobles sammen med bremsestempelet og kan skrus inn på gjengespindelen.

En skivebremse- av den ovenfor angitte art arbeider full-stendig driftsikkert når den anvendes i et motorkjøretøy sammen med et av de i dag vanlige motorkjøretøy-bremseanlegg. Som mekanisk betjeningsanordning oppviser disse bremseanlegg en fjæropplagringssylinder som via et mekanisk stangsystem er koblet sammen med;den mekaniske betjeningsanordning for skivebremser. Hvis ved en slik anordning den mekaniske betjeningsanordning under en kraftig betjening av den trykkmiddelpådragbare betjeningsanordning blir betjent med noe mindre kraft, så overtar den mekaniske betjeningsanordning overføringen av bremsekraften først etter løsgjøring av den trykkmiddelpådragbare betjeningsanordning. Fjærlageropplagringssylinderen i bremseanlegget er herunder uten nevneverdig kraftreduksjon i stand til å tilveiebringe det i denne sammenheng opptredende bremseslag av den mekaniske betjeningsanordning. Hvis skivebremsen med de nevnte trekk imidlertid skulle anvendes med et rent mekanisk betjenings-stangsystem uten fjæropplagringssylinder til betjening av den mekaniske betjeningsanordning, så er det ifølge en videreutvikling av oppfinnelsen hensiktsmessig at gjengespindelen har en støter som rager forskyvbart og avtettet gjennom sylinderbunnen og samvirker med rørstykket, og som har en lengde som rager et stykke utenfor bredden av sylinderbunnen som i det minste tilnærmet svarer til slag-etterstillingsanordningens nominelle slag, men høyst er lik bremsestempelets slag ved maksimal bremsing. Herved sikres det ved betjening av den mekaniske betjeningsanordning at gjengespindelen i et hvert tilfelle, uavhengig av en samtidig betjening av den trykkmiddelpådragbare betjeningsanordning, forskyves et stykke svarende til bremsestempelets anleggs- eller bremseslag og også etter en eventuell fjerning av trykkmiddelpådraget av bremsestempelet kan holde dette i sin bremsestilling.

Oppfinnelsen er forklart under•henvisning til tegningen. Fig. 1 er et snitt gjennom en skivebremse utformet i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 er et snitt gjennom en endret detalj av skivebremsen.

På fig. 1 er der strekpunktert antydet en bremseskive 1 som rundt kanten gripes av en i snitt vist bremsesadel 2 som på kjent, ikke vist måte holdes bevegelig vinkelrett på bremseskiven 1. Mellom de på hver sin side av bremseskiven 1 liggende flens-partier 3 og 4 av bremsesadelen 2 og bremseskiven 1 er der innlagt bremsebelegg 5 og 6. Det ene flensparti 4 er utformet med to sylindere 7 og 8 som er anordnet forskutt i forhold til hverandre i omkretsretningen av bremseskiven 1, og som inneholder hvert sitt bremsestempel, henholdsvis 9 og 10, som har forskyvbar og tettende føring i sylinderen slik at de lett avrundede endeflater 11 av de to bremsestempler 9 og 10 kan trykke mot den side av bremsebelegget som vender bort fra bremseskiven 1. Beskyttelses-ringer 12 forhindrer en inntrengning av avslitte partikler eller andre fremmedlegemer til sylinderglideflåtene for bremsestemplene 9 og 10. En boring 14 resp. 15 i hver av de to bremsestempler 9 og 10 er avtrappet for dannelse av en koblingsflate 13 i form av som en avkortet kjegleflate. To gjengespindler 16 og 17 med ikke selvspefrende gjenger rager inn i hver sin boring og tjener som trykkstykke. På hver gjengespindel 16 og J.7 er der påskrudd en etterstillingsmutter 18 resp. 19 som på sin mot bremseskiven 1 vendende endeflate oppviser en koblingsflate 20 som samvirker med koblingsflaten 13.

I sammenskruingsgjengene mellom gjengespindlene 16 og 17 og stillmutterene 18 og 19 er der en aksial klaring s som svarer til det beregnede forskyvningsslag av bremsestemplene 9 og 10 ved maksimal bremsing.

Hver stillmutter 18, 19 støtter seg slik mot bremsestemplene 9 og 10 via et aksial-dreielager 21, en fjær 22 og en støttering 23 at de er belastet i retning for forskyvning mot bremseskiven 1 og koblingsflåtene 13 og 20 ligger an mot hverandre under kraften fra fjærene 22.

Gjengespindlene 16, 17 og stillmutterene 18 og 19 danner hver sin automatiske slag-etterstillingsanordning. Gjengespindlene 16 og 17 støtter seg med de sider som vender bort fra bremsestemplene 9 og 10, mot sylinderbunner 24 og 25. Ansatsen 26 og

27 på gjengespindlene 16 og 17 rager gjennom sylinderbunnene 24

og 25, idet ansatsene 26 og 27 er avtettende og dreibart opp-

lagret i sylinderbunnene 24 og 25. Ved sine fritt utragende ender er endeflatene av ansatsen 26 og 27 utført med spor 28 og 29 som egner seg for inngrep med en skrutrekker.

Sylinderbunnene 24 og 25 er ved hjelp av tetningsringer tettende opplagret i sylindrene 7 og 8. I den forskyvbart lagrede sylinderbunn 24 er der radialt innskrudd en skrue 31 som med sin radialt indre,, kjegleformede, ende rager inn i en forsenkning 32 i ansatsen 26 og holder denne dreiefast. Med sin radialt ytre skaftende er skruen forskyvbart ført i en langsgående slisse 33 i sylinderen 7. Ved den ende som vender bort fra bremseskiven, er sylinderen 7 forsynt med en rørformet forlengelsesdel 35 som ved hjelp av en tverrkile 34 er sikret mot dreining og forskyvning,

og som i det parti som rager utenfor sylinderen 7, er forsynt med innvendige gjenger 36. En rørdel 37 som tjener som trykkorgan,

og som har utvendige gjenger, er skrudd slik-inn i gjengen 36 at den kan trykke mot sylinderbunnen 24 med sin endeflate. Mellom denne endeflate og sylinderbunnen 24 er der innsatt en plastskive 45 med gode glideegenskaper til reduksjon av friksjonen. Ved sin frie ende bærer den som trykkorgan tjenende rørdel 37 en flens 38, som en betjeningshendel 3 9 strekker seg tilnærmet radialt ut fra. Betjeningshendelen 39 skal på ikke vist måte forbindes med et betjeningsorgan i kjøretøy-bremsen, fortrinnsvis en fjæropplagringssylinder . En mellom forlengelsesdelen 35 og flensen 28 innsatt tetningsring 40 forhindrer inntrengning av fremmedlegemer i skrueforbindelsen mellom rørdelen 37 og forlengelsesdelen 35.

Som følge av et hull 41 i rørdelen 37 er sporet 28 lett tilgjeng-elig med en skrutrekker. Den annen sylinderbunn 25 holdes i sylinderen 8 ved hjelp av en tverrkile 42. En lett fjernbar sikringsstift 43 som strekker seg gjennom sylinderen 8 og sylinderbunnen 25* står i inngrep med en uttagning i ansatsen 27 og holder denne fast mot dreining og forskyvning. ;Pådragsrommene mellom bremsestemplene 9 og 10 og sylinderbunnene 24 og 25 kan via en trykkmiddelkanal 44 pådras i felles- . skap fra en ikke vist, styrbar trykkmiddelkilde som tilhører et kjøretøy, bremseanlegg. ;Ved løst skivebremse inntar dennes deler de stillinger ;som er vist på fig. 1. Bremsebeleggene 5 og 6 kan herunder over en ikke vist tilbaketrekningsfjær være løftet et kort stykke bort fra bremseskiven 1. Bremsestemplene 9 og 10 befinner seg i sin høyre ifølge tegningen løse stilling som er bestemt ved anlegg av koblingsflåtene 13 og 20 mot hverandre og ved den høyre endestil-ling av stillmutterene 18 og 19 innenfor gjengeklaringen s i skrueforbindelsen med gjengespindlene 16 resp. 17. ;Til bremsing ved hjelp av den trykkmiddelpådragbare betjeningsanordning pådras de to bremsestempler 9 og 10 med trykkmiddel via trykkmiddelkanalen 44 og trykkes derved mot venstre på tegningen. De to bremsestempler 9 og 10 forskyver seg herunder mot venstre og trykker bremsebelegget 6 mot bremseskiven 1. ;Denne forskyvning av bremsestemplene 9 og 10 finner sted i forhold til sylindrene 7 og 8, som på grunn av pådragning av sylinderbunnene 24 og 25 trykkmiddelpådras sammen med bremsesadelen 2 og forskyves motsatt bremsestemplene 9 og 10 inntil også bremsebelegget 5 er kommet til anlegg mot bremseskiven 1 ved hjelp av flenspartiet 3. Kraftoverføringen ved sylinderbunnen 24 finner herunder sted gjennom dennes anlegg mot forlengelsesdelen 35 og tverrkilen 34 og ved sylinderbunnen 25 umiddelbart gjennom tverrkilen 42. ;Under kraften fra fjæren 22 følger stillmutterene 18 og 19 forskyvningen av bremsestemplene 9 og 10 mot venstre. Denne forskyvning kan finne sted inntil gjengeflankene i skrueforbindelsen mellom stillmutterene 18 og 19 og gjengespindlene 16 og 17 på de sider som vender mot bremseskiven 1, ligger an mot hverandre, altså etter et slag svarende til klaringen s i skrueforbindelsen. Under denne bevegelsen forblir koblingsflåtene 13 og 20 i inngrep, og stillmutterene 18 og 19 holdes derved dreifast av bremsestemplene 9 og 10. Bare hvis bremsebakkenes slag for anlegg mot bremseskiven 1 på grunn av tidligere slitasje er for stor, strekker klaringen s i skrueforbindelsen ikke til. Efter at denne klaring er oppbrukt, vil koblingsflåtene 13 og 20 ved videre bevegelse av bremsestemplene 9 og 10 løfte seg noe fra hverandre. Stillmutterene 18 og 19 frigjøres og følger under påvirkning fra fjærene 22 ved dreiende forskruning på gjengespindlene 16 og 17 bremsestemplene 9 og 10 inntil koblingsflåtene 13 og 20 igjen kommer til anlegg mot hverandre. ;Til løsning av den ovenfor beskrevne betjente skivebremse slippes trykkmiddelet igjen ut via trykkmiddelkanalen 44. Egen-spennihgen i bremsebeleggene 5, 6 og bremsesadelen 2 samt even-tuelt de allerede nevnte, ikke viste tilbaketrekningsfjærer medfører så at bremsebeleggene 5 og 6 beveges bort fra hinannen under tilbaketrykning av bremsestemplene 9 og 10 i forhold til sylindrene 7 og 8, samtidig som bremseskiven 1 igjen frigjøres. ;Ved tilbakebevegelsen av bremsestemplene 9 og 10 blir stillmutterene 18 og 19, som fastholdes mot omdreining av koblingsflåtene 13 og 20, ført unna av disse inntil skrueforbindelsen mellom stillmutterene 18 og 19 og spindlene 16 og 17 har anlegg med de gjengeflanker som vender bort fra bremseskiven 1, noe som finner sted etter et returslag som svarer til klaringen s. Returbevégelsen av stemplene 9 og 10 kan altså bare finne sted innen rammen av gjengeklaringen s, som således bestemmer løseslaget. ;Svinges betjeningshendelen 39 med utgangspunkt i løsgjort skivebremse, så skrur rørdelen 37 seg inn i forlengelsesstykket 35 og trykker med sin endeflate mot sylinderbunnen 24 via plast-skiven 45. Sylinderbunnen 24 forskyver seg svarende til den aksiale forskyvning av rørdelen 37 på grunn av føringen av skruen 31 i den langsgående slisse 33 uten dreining mot venstre på fig. ;1, samtidig som den fjerner seg fra forlengelsesdelen 35. Sylinderbunnen 24 fører med seg gjengespindelen 16 og via skrueforbindelsen som i denne retning allerede har anlegg med sine gjengeflanker, stillmutteren 18. Via koblingsflåtene 13 og 20 trykkes også bremsestempelet 9 mot venstre svarende til forskyvningen av sylinderbunnen i forhold til sylinderen 7, hvorved bremsebeleggene 5 og 6 trykkes mot bremseskiven 1 og en bremsing finner sted. ;Til løsgjøring av en slik ved hjelp av sin mekaniske betjeningsanordning betjent skivebremse svinges betjeningshendelen 39 tilbake, og rørdelen 37 dreies således igjen mot høyre på fig. 1. Alle deler i skivebremsen kommer da tilbake til sine utgangsstillinger. ;De fleste bremsinger med skivebremser finner erfaringsmessig sted ved betjening av den trykkmiddelpådragbare betjeningsanordning, altså ved trykkmiddelpådragning av bremsesylindrene 9 og 10. Herunder blir en altfor stor løseklaring justert ved hvert bremsingsforløp ved hjelp av tilsvarende skruebevegelse av stillmutterene 18 og 19. Bremseslaget kan altså ikke nå utillatelig store verdier. ;Det er en fordel med anordningen ifølge oppfinnelsen at ;denne etterstilling også er virksom for den mekaniske- betjeningsanordning, slik at der heller ikke ved denne kan finne sted noen utillatelig stor bremseslag, selv ikke når der mellom to på hinannen følgende mekaniske bremsebetjenlnger er utført mange bremsinger ved hjelp av den trykkmiddelpådragbare betjeningsanordning med tilsvarende stor slitasje på de to bremsebelegg 5 og 6. ;Hvis der ved en skivebremse som allerede er bet.jent ved ;hjelp av trykkmiddelpådrag i trykkmiddelkanalen 44 fra den trykkmiddelpådragbare betjeningsanordning, i tillegg bevirkes en betjening av den mekaniske betjeningsanordning ved svingning av betjeningshendelen 39, så opptrer ingen addisjon av de krefter som utøves av de to betjeningsanordninger, da bare den til enhver tid sterkere betjening virker på bremsestempelet 9. ;Rørdelen 37 formår herunder å trykke sylinderbunnen 24 mot venstre på fig. 1 bare når dennes trykkmiddelpådrag er mindre enn den kraft som utøves av rørdelen 37. Bare den andel av kraften fra den mekaniske betjeningsanordning som overstiger dette trykkmiddelpådrag av sylinderbunnen 24, når via gjengespindelen 16 og stillmutteren 18 samt koblingsflåtene 13 og 20 til bremsestempelet 9, slik at dette altså tilsammen utsettes for en forskyvnings-kraft mot venstre som nøyaktig svarer til betjeningskraften fra den mekaniske betjeningsanordning. Hvis betjeningen av den mekaniske betjeningsanordning, med hensyn på sylinderbunnen 24 er svakere enn dennes trykkmiddelpådrag, forblir sylinderbunnen 24 i den på fig. 1 viste hvilestilling, og den mekaniske betjeningsanordning utøver ingen innflytelse på bremsingen. ;Som følge av utelukkelsen av en addisjon av betjeningskreftene fra den mekaniske og den trykkmiddelpådragbare betjeningsanordning ved samtidig betjening av disse kan alle deler i skivebremsen, særlig bremsesadelen 2, dimisjoneres svarende til den mekaniske belastning ved betjening av bare en av de to betjenings-organer. De enkelte deler kan derved utformes forholdsvis svake. Spesielt må der for bremsesadelen 2 i det område hvor den griper rundt kanten av bremseskiven 1, ikke anordnes noe i radial retningen bredt parti, og ved gitt maksimal radius av skivebremsen kan bremseskiven 1 få en forholdsmessig stor diameter med gunstig ;angrepsradius for bremsebeleggene 5 og 6. ;For tilbakestilling av skivebremsens slag-etterstillingsanordning, noe som for eksempel er nødvendig ved utskiftning av utslitte bremsebelgg 5 og 6 med nye bremsebelegg, fjernes sikkerhetsstiften 43, og skruen 31 skrues delvis ut. Ansatsene 26 og 27 kan da dreies ved hjelp av en skrutrekker som er ført inn i spor-ene 28 resp. 29. Denne dreining skjer slik at stillmutterene 18 og 19 skrues i retning mot sylinderbunnene 24 og 25. Via fjærene blir i dette tilfelle bremsestemplene 9 og 10 ført med. Til avslutning av -tilbakestillingen må sikkerhetsstiften 43 på ny settes inn og skruen 31 skrues helt inn igjen til den viste stilling. ;Hvis bremseanlegget som skivebremsen tilhører, ikke oppviser noen fjæropplagringssylinder for den mekaniske betjeningsanordning, men bare et f.eks. manuelt betjenbart mekanisk stangsystem, er det hensiktsmessig å utforme skivebremsen som vist på fig. 2. På denne figur er henvisningstallene for de i forhold til fig. 1 endrede, til hverandre svarende deler komplettert med en apostrof. ;Ifølge fig. 2 rager ansatsen 26' utenfor sylinderbunnen 24 i retning mot rørdelen 37' et stykke som tilnærmet svarer til skivebremsens bremseslag, men er mindre enn bremsestempelets slag ved maksimal bremsing, og som altså i slag-etterstillingsanordningen på fig. 1 er mindre enn det beregnede slag s. Hullet 41' har en mindre diameter enn ansatsen 26', slik at den forholdsvis kort utformede rørdel 37' med sitt radialt indre endeflateområde ligger an mot ansatsen 26'.. Alle øvrige deler tilsvarer den i skivebremsen på fig. 1. ;Ved betjening av den mekaniske betjeningsanordning trykker rørdelen 37' uavhengig av en eventuell samtidig betjening av den trykkmiddelpådragbare betjeningsanordning i alle tilfelle ansatsen 26<*> og dermed gjengespindelen 16 mot venstre.

Er den trykkmiddelpådragbare betjeningsanordning upåvirket, så ligger stillmutterene 18 med sine høyre gjengeflanker an mot gjengespindelen 16 og blir derfor ved forskyvning av gjengespindelen 16 straks tatt med mot venstre. Under bremseforløpet nærmer rørdelen 37' seg sylinderbunnen 24, som forblir i ro, inntil den ved tilsvarende bremsing nettopp kommer til anlegg mot bunnen 24. Ved betjening av den mekaniske betjeningsanordning alene foregår de øvrige forløp som beskrevet i forbindelse med fig. 1.

Dersom der ved utførelsen ifølge fig. 2 i tillegg til den allerede betjente trykkmiddelpådragbare betjeningsanordning også utføres en betjening av den mekaniske betjeningsanordning, så befinner ved begynnelsen av innskruningsoperasjonen av rørdelen 37 og herunder forskyvningen av gjengespindelen 16, de høyre gjengeflanker på fig. 1 på stillmutteren 18 seg ikke i anlegg med gjengeflankene på gjengespindelen 16. Ved forskyvning av gjengespindelen 16 kommer altså de høyre gjengeflanker til å begynne med nærmere hverandre, og stillmutteren 18 forblir upåvirket inntil disse gjengeflanker kommer til anlegg mot hverandre. Ved tilsvarende betjening kommer rørdelen 37 til anlegg mot sylinderbunnen 24. Trykkmiddelpådraget av sylinderbunnen 24 virker da motsatt den mekaniske betjeningsanordning, og bare en eventuell andel av betjeningskraften på den mekaniske betjeningsanordning som overskrider trykkmiddelpådraget av sylinderbunnen 24, kan under forskyvning av sylinderbunnen 24 mot venstre og videre forskyvning av gjengespindelen 16 via stillmutteren 18 overføres til bremsestempelet 9 som forsterkning av strammekraften på skivebremsen.

Hvis der ved en slik betjening av de to betjeningsanordninger først finner sted en løsning av den trykkmiddelpådragbare betjeningsanordning, befinner den mekaniske betjeningsanordning som følge av den i alle tilfelle utførte, forskyvning av gjengespindelen 16 seg i bremsestilling og klarer derfor, uten nå å måtte utføre en slagbevegelse, å holde skivebremsen i dennes betjente stilling.

Ved etterfølgende løsning av den mekaniske betjeningsanordning vender alle deler tilbake til sine utgangsstillinger, som allerede beskrevet i forbindelse med utførelsen ifølge fig. 1.

Ved hjelp av i sylinderen 7 anordnede diameter-avtrapninger er det mulig å gi bremsestempelet 9 og sylinderbunnen 24 for-skjellige trykkmiddelpådragsflater. Herved kan der oppnås en vilkårlig avstemning av betjeningskraften på skivebremsen ved betjening av den ene av de to betjeningsanordninger alene eller ved felles betjening av de to betjeningsanordninger, med for eksempel en delvis addisjon av de betjeningskrefter som utøves av de to betjeningsanordninger.

Claims (7)

1. Skivebremse, særlig for motorkjøretøyer, med en trykkmiddelpådragbar og en mekanisk betjeningsanordning på en bremsesadel eller bremsebøyle (2) som griper om bremseskiven, samtidig som der i en felles sylinder (7) som er fast forbundet med bremsesadelen, er anordnet to stempler (9, 24) som av trykket i den trykkmiddelpådragbare betjeningsanordning kan forskyves fra hverandre i motsatte retninger, idet det'første stempel (9) virker direkte på et bremsebelegg (6) og det annet stempel (24) kan komme til anslag mot bremsebøylen i motsatt retning og den mekaniske betjeningsanordning (39) virker på et dreibart trykkorgan (37) som virker på det første stempel (9) via et trykkstykke (16) som.tilhører en etterstillingsinnretning og støtter seg mot bremsebøylen i virkeretningen for det første stempel (9), karakterisert ved at trykkorganet har form av et rørstykke (37) som kan forskyves aksialt i sylinderen (7) og kobles sammen med det annet stempel (24) i løsgjøringsretningen for bremsebøylen, og at det annet stempel er dannet av en første sylinderbunn (24) som er tettende aksialforskyvbar og kan løs-gjøres fra anlegget mot bremsebøylen, og som trykkstykket (16) som virker på det første som bremsestempel utformede stempel (9), ligger an mot.

2. Skivebremse som angitt i krav 1, karakterisert ved at trykkstykket (16) som i og for seg er kjent er utformet som automatisk slag-etterstillingsanordning med en gjengespindel (16) som ligger an mot sylinderbunnen (24), og en stillmutter (18) som kan kobles sammen med det første stempel (9) og kan skrus inn på gjengespindelen (16).

3. Skivebremse som angitt i krav 2, karakterisert ved at gjengespindelen (16) holdes dreiesikkert via en lett løsbar dreiekobling.

4. Skivebremse som angitt i krav 3, karakterisert ved at der som dreiekobling er anordnet en skrue (31) som kan skrus radialt inn i sylinderbunnen (24), og hvis radialt indre ende står i inngrep med en på gjengespindelen (16) anordnet ansats (26) som strekker seg aksialt gjennom sylinderbunnen og er avtettet og dreibart opplagret i denne, samtidig som den radialt ytterste skaftende av skruen er ført i en aksialt forløpende avlang slisse (33) i sylinderen (7).

5. Skivebremse som angitt i krav 4, karakterisert ved at rørstykket (37) har et gjennomgående hull (41) som er anordnet koaksialt med ansatsen (26), og endeflaten av ansatsen (26) har en profilflate (spor 28) som egner seg for inngrep med et dreieverktøy som er ført gjennom hullet (41).

6. Skivebremse som angitt i krav 5, karakterisert ved..at. rørstykket* (37) som har utvendige gjenger, kan dreies vilkårlig og er skrudd inn i et forlengelsesstykke (35) som er stivt forbundet med sylinderen (7) og oppviser innvendige gjenger (36).

7. Skivebremse som angitt i krav 2, karakterisert ved at gjengespindelen (16) har en støter (26') som rager forskyvbart og avtettet gjennom sylinderbunnen (24) og samvirker med rørstykket (37'), og som har en lengde som rager et stykke utenfor bredden av sylinderbunnen som i det minste tilnærmet svarer til slag-etterstillingsanordningens nominelle slag (s), men høyst er lik bremsestempelets (9) slag ved maksimal bremsing.